Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bente Thorsen (FrP) [09:03:16]: (ordfører for saken): Jeg vil innlede med å takke komiteen for samarbeidet.

Komiteen er i stor grad enig i at denne lovendringssaken som vi behandler nå, imøtekommer intensjonen i St.meld. nr. 17 for 2007–2008 Staten og Den norske kirke.

Komiteen er også enig i at de foreslåtte endringene i gravferdsloven langt på vei vil bidra til å imøtekomme og legge til rette for viktige behov for å oppfylle trosfriheten og de ønsker og behov som tros- og livssynssamfunnene har i forbindelse med gravferd i et flerkulturelt samfunn.

Det foretas nødvendige endringer i kirkeloven som følge av endringene i gravferdsloven og andre endringer, som er begrunnet i andre forhold, som tilpassing til den nye organiseringen av prestetjenesten, som også innebærer at prestene ikke lenger er ansatt i det enkelte sokn, men i prostiet.

For å gi større mulighet til å innfri de pårørendes ønsker og ta menneskelige hensyn både når det gjelder tidlig begravelse, og når det gjelder de som trenger noe lengre tid for å gjennomføre denne, går komiteen inn for å utvide dagens frist for kremasjon og gravlegging til senest ti dager etter dødsfallet.

Det foreslås en harmonisering med barneloven, slik at dersom barnet har fylt tolv år, skal det høres når det gjelder endring av barnets kirkelige tilhørighet.

Politiattest kan utstedes for personer som skal ha visse typer oppgaver, men det vil etter forslaget ikke være en absolutt plikt for arbeidsgiver/oppdragsgiver å kreve politiattest fremlagt i alle slike tilfeller.

Tomtefesteinstruksen som ved høyesterettsdom av 12. mai 2010 ble kjent ugyldig, og som dermed er uten betydning, oppheves i saken.

I dag er vi med på en historisk endring i forhold til at håndskrevet kirkebokføring, gitt ved forordning av 20. mai 1645, foreslås å kunne bli utført elektronisk, noe som vil spare de lokale fellesrådene for mye tidsbruk.

Der partiene har ulike syn og ulike forslag i saken, regner jeg med at de vil ta opp dette selv.

Så vil jeg kommentere Fremskrittspartiets syn i saken. I saken foreslås det at politiattest kan utstedes til personer som skal ha visse typer oppgaver i kirkelig sammenheng. Fremskrittspartiet mener på lik linje med mange av høringsinstansene at det skal være et krav om politiattest.

For Fremskrittspartiet er det av stor betydning at alle mennesker blir møtt med den respekt og imøtekommenhet av den lokale gravferdsmyndighet som situasjonen krever, når de kanskje er i den mest sårbare og vonde situasjonen som kan tenkes. Å miste sine nærmeste passer egentlig aldri, uansett alder eller helsetilstand. Derfor er vi fornøyd med at endringene i loven ikke er for rigide, men utformet slik at de lokale gravferdsmyndigheter i samarbeid med andre livs- og trossamfunn fremdeles har mulighet for fleksibilitet i forhold til å være imøtekommende og gi likeverdige muligheter til verdig gravferd uavhengig av tradisjon og livssyn.

Samtidig mener vi at i de tilfeller der kommunen ikke har særskilte tilrettelagte graver, er det denne som skal dekke kostnaden direkte, ikke fellesrådet, som da kan få svekket sitt budsjett til annen kirkelig virksomhet.

I saken her vedtas det at kremasjon innføres som en normalordning, og sånn sett likestilles kremasjon med kistegravlegging. Samtidig opprettholdes den urimelige forskjellsbehandlingen at det må betales privat for dette. Fremskrittspartiet går inn for å fjerne lovfestingen av at det kan kreves avgift for kremasjon. Dermed blir det en reell valgmulighet og likebehandling mellom disse to gravferdsformene. Fremskrittspartiet vil heller ikke, som noen andre partier vil, gi mulighet for å åpne for at det kan tas betaling for begge gravferdsformer.

For Fremskrittspartiet er det viktig å konstatere at selv om det i lovverket ikke lenger skal hete kirkegård, er det opp til den lokale kirken selv å avgjøre hvilket navn de vil bruke.

Hensikten med denne saken er å tilpasse gravferdsloven til alle trossamfunn, men tross alt tilhører majoriteten av landets befolkning den kristne tro, og for mange er det viktig at gravlegging skjer i vigslet jord. Vigsling, som innebærer tekstlesing om døden og oppstandelsen og forbønn om vern av kirkegården og dem som hviler der, er som sagt av stor betydning. Derfor må det ikke reises tvil om at det kan gjennomføres en vigsling i tillegg til annen seremoni når en ny gravplass tas i bruk. Derfor foreslår Fremskrittspartiet at vigsling må stå i klartekst i loven.

Jeg konstaterer at flertallet ikke vil gi samme nasjonale verdighet til nordmenn som falt under krigen, som det gis til utenlandske krigsgraver. Dette kan medføre at det om noen få år kun vil være et fåtall norske krigsgraver igjen.

Dermed fremmer jeg de forslagene som Fremskrittspartiet alene eller sammen med andre har i saken.

Presidenten: Representanten Bente Thorsen har tatt opp de forslag hun selv omtalte.

Anna Ljunggren (A) [09:08:41]: Formålet med endringene i gravferdsloven er å legge bedre til rette for at alle norske borgeres behov i forbindelse med gravlegging ivaretas.

Dette er også en helt konkret oppfølging av kirkeforliket av 10. april 2008.

Jeg er oppvokst i en gjennomsnittlig nordnorsk familie og har lenge kun kjent til de kirkelige seremonielle tradisjonene ved bortgang. Gjennom å ha vært medlem i Stortingets kirkekomité i snart seks år har jeg blitt kjent med andre religioners ritualer ved både gleder og sorger. Dette er kunnskap som har betydning for å kunne behandle medmennesker med respekt. Politikken vi er med på å forme, må gjenspeile at vi lever i et samfunn med mange ulike religioner representert. Uansett hvilken gud du tror på, skal du bli møtt med respekt når du skal gravlegge en av dine aller nærmeste. Visste du, president, f.eks. at ortodokse kristne skal gravlegges slik at ansiktet vender mot øst? Jeg er glad for at komiteen – med stor grad av enighet – med de endringer i loven som vi i dag behandler, har tilpasset gravferden til det mangfoldige samfunnet som vi lever i.

La det være sagt: Den norske kirke står i en særstilling i Norge i dag. Over 80 pst. av befolkningen er medlemmer, og gjennom en århundrelang tradisjon har den beholdt sin særstilling – ennå en stund – som statskirke. Naturlig nok preges praksisen i ulike offentlige institusjoner av at det store flertallet i Norge er medlem i nettopp Den norske kirke.

Til tross for bred enighet i komiteen har det likevel vært noen diskusjonspunkter. Det første jeg vil trekke fram, er kostnader ved særskilt tilrettelagte graver. Flertallet mener at det mest praktiske og ubyråkratiske er at kostnaden ved særskilt tilrettelagt grav dekkes av Kirkelig fellesråd. Det skal understrekes at vi forventer at kommunene ivaretar sitt budsjettansvar og bevilger tilstrekkelige ressurser til at Kirkelig fellesråd kan ivareta dette ansvaret. Både muslimer og katolikker vil nok komme til å få behov for større gravlunder i tiden framover på grunn av økt tilflytting til Norge. For muslimer er det naturlig å bli begravd uten kiste, men innsvøpt i et klede. Dette er ikke et stort problem her til lands, fordi ifølge muslimsk overbevisning skal muslimer følge lovene i det landet de bor i.

Jeg vil også nevne askespredning. Etter at et flertall av proposisjonens høringsinstanser uttalte at regelverket for askespredning bør liberaliseres, ber flertallet departementet vurdere hvordan man på egnet måte kan imøtekomme dette ønsket. Hinduer har f.eks. et ønske om å spre asken i rennende vann, aller helst i elven Ganges, men for noen vil det være naturlig å spre asken i en elv i Norge.

Når det gjelder kremasjon som gravferdsform, støtter flertallet at det settes i gang en utredning som skal se på muligheten for å likestille kremasjon og kistebegravelse økonomisk. For hinduer er det også viktig at familien kan være til stede under kremeringen. Det rituelle idealet om at eldste sønn skal tenne kremeringsbålet, er ivaretatt gjennom en praksis der en av de pårørende gis tillatelse til å følge kisten til ovnen og trykke på startknappen, slik de bl.a. har løst det ved Bodin Seremonirom, som jeg har besøkt, som ligger i Bodø.

Det er gledelig at komiteen har kommet til enighet om at frist for gravlegging og kremasjon settes til ti virkedager etter dødsfallet. Med det mener jeg at vi imøtekommer den forskjell det er mellom de ulike trossamfunn med hensyn til når begravelser finner sted.

Enhver skal ha rett til å utøve sitt livssyn. Det er en del av de universelle menneskerettighetene, som bl.a. fastslår retten til tros- og livssynsfrihet samt retten til vern mot all usaklig forskjellsbehandling på grunn av religion og livssyn. Vi her i Norge har en samfunnsinnretning og en kultur som respekterer religionens plass i mange menneskers liv. Det er på sin plass å si at det i dag som hovedregel går greit når en muslim eller buddhist skal gravlegge en av sine kjære, men det er på grunn av stor velvilje og fleksibilitet fra både de troende og aktørene som bidrar i en gravlegging.

I den nye gravferdsloven som skal vedtas i dag, legges det til rette for at viktige behov for å oppfylle trosfriheten imøtekommes, samt at ønskene som tros- og livssynssamfunnene har i forbindelse med gravferd i et flerkulturelt samfunn med økt tros- og livssynsmessig mangfold, får tilslutning. Dette er jeg svært tilfreds med.

Svein Harberg (H) [09:13:46]: Først vil jeg si takk til saksordføreren for godt utført arbeid. Saksordføreren har virkelig lagt engasjement i å samle komiteen på viktige punkter, og det har vært bra i en sak som dette.

Som de andre talerne har vært inne på, er denne saken en oppfølging av kirkeforliket og på mange måter bare en naturlig følge av andre ting som skjer. Ellers må jeg si, som forrige taler, at det å sitte i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og behandle bl.a. dette utfordrer en, og det utfordrer en på en god måte. Oppvekst på Vestlandet i Vestlandske Indremisjon gjør at horisonten er betydelig utvidet når det gjelder hvordan disse tingene kan håndteres.

Det er en spennende ny tid vi går inn i når det nå legges til rette for likebehandling i forhold til religion og livssyn. Jeg er spent på hvordan dette blir når det skal følges opp, for jeg er ganske overbevist om at vi ikke har greid å fange opp alle nyanser i dette vi nå vedtar, men så lenge intensjonen er den samme, tror jeg det skal gå veldig bra.

Jeg har også lyst til å berømme dem som har vært på høring hos oss, som har vist stor fleksibilitet og stor raushet ved at de godtar overgangsordninger, og at en skal legge praktisk til rette for hvordan de forskjellige tingene skal være. Men det er klart at det å skaffe livssynsnøytrale rom og tilpasset gravplass – hva nå det kan innebære av utfordringer – blir det nok en del diskusjoner om framover, men vi skal greie å løse det.

Jeg er veldig glad for at det ble enighet om fristen for gravlegging og kremasjon, og at komiteen kunne samle seg om ti virkedager. Dette ivaretar i større grad et behov som mange etter hvert har sett, for familier bor mer spredt enn før, og tar det tid å samles. Det gir også en fleksibilitet for byråer, kirker og trossamfunn til å ta hensyn til både dem som trenger å få ting gjort raskt med tanke på religion, og livssyn, og dem som trenger litt lengre tid.

Så har jeg lyst til å understreke at det punktet som gjelder Kirkelig fellesråd versus kommunene, er bare en presisering, for uansett er det kommunen som finansierer det. Men det som er hele poenget med den merknaden, er å vise til at kommunene må ta ansvar for de økte kostnadene som kan komme når det gjelder å sørge for tilrettelagt gravplass, gjerne andre steder der det koster noe mer.

Det som det ikke ble enighet om i komiteen, var å gå inn i loven og likebehandle kremasjon og kistegravferd fullt ut. Det betyr nok ikke nødvendigvis at det er uenighet om det, men jeg oppfatter at noen vil ta dette i en senere sak, som det antydes i innstillingen, mens andre av oss vil ta det nå. Jeg la merke til at saksordføreren også nevnte at noen ville legge til rette for å avgiftsbelegge både kistegrav og urnegrav. Det er jo feil. De eneste som har foreslått endringer på det punktet, er Høyre – vi står fullt og helt bak § 6, der det står at man har rett til gratis grav, men det vi har åpnet for, er at kommunen selv skal bestemme om det er den ene eller andre type grav som skal være avgiftsfri, og hvordan man ellers vil påvirke det med hensyn til lokale forhold.

For øvrig er vårt forslag om endring i § 21, om avgifter, en oppdatering med tanke på det som er en virkelighet, for det tas jo avgifter for kistegrav og urnegrav i dag også, men da for de begravelser som ikke er hjemmehørende i kommunen. Det ville altså vært ivaretatt i vårt forslag til § 21.

Så har det vært litt fram og tilbake om hvilket navn som skal brukes. Her er det nok mye følelser og ulike tradisjoner i de forskjellige landsdelene. Nå har flertallet landet på «gravplass». Høyre har fremmet forslag om «gravlund». Det synes vi er et bedre ord og et ord som blir brukt veldig mange steder. Vi registrerer at det er det ikke enighet om. Vi er litt lei oss for det, for vi føler at mange har et mye bedre forhold til det navnet.

Til slutt tar jeg opp de forslagene som Høyre har fremmet alene eller sammen med andre i saken.

Presidenten: Representanten Svein Harberg har tatt opp de forslagene han omtalte.

Aksel Hagen (SV) [09:19:04]: Vi står nå midt oppe i en slags form for dekonstruksjon av statskirken, og det er et spennende, vanskelig og nødvendig arbeid. Et moderne samfunn preget av mangfold når det gjelder tro og livssyn, holder seg ikke med en egen statskirke eller en egen statsreligion. Men samtidig skal et moderne samfunn ha et offensivt og positivt forhold til tro og livssyn – det skal ikke abdisere i forhold til tro og livssyn, for tro og livssyn er viktige elementer for enkeltmennesker og dermed også for et samfunn.

Det som er viktig, og det er understreket av dem som har hatt ordet så langt, er at man har en likeverdig respekt for og gjerne også nysgjerrighet overfor ulike tros- og livssynssamfunn. Det er ikke bestandig debattene omkring det temaet er preget av det.

På mange måter tilhører tro og livssyn en viktig del av – skal vi kalle det – infrastrukturen i et samfunn. Det er noen systemer, noen ritualer, som må være på plass, og som vi er avhengige av gjennom hele livet. Dette poenget er svært viktig å ha med seg i det store endringsarbeidet som bl.a. kirkeforliket nå innebærer, og vi møter det nå på en tydelig måte i forbindelse med gravferd. For er det noe som må fungere effektivt, som må fungere godt, og som må fungere med verdighet og respekt, er det nettopp alle systemer rundt dette med begravelse, for det råker oss i en situasjon der vi er særlig sårbare. Vi trenger et fellesskap og noen systemer som fungerer godt når vi kommer opp i den situasjonen.

Jeg synes at det som er framlagt her i dag, på en veldig god måte tar inn over seg de endringer som samfunnet vårt nå står midt oppe i. Slik sett synes jeg på mange måter at vi består syretesten, og det går på at vi virkelig viser – prøver i hvert fall oppriktig å vise – at vi møter de ulike behov og forestillinger hvert enkelt livssyn og hver enkelt religion har omkring dette med begravelser. Vi er nok ikke helt i mål ideelt sett. Med utgangspunkt i SVs eget arbeids- og prinsipprogram kunne vi nok ha tenkt oss at vi hadde kommet noe lenger, bl.a. når det gjelder dette med lokal gravferdsmyndighet, at den var mer nøytral enn det forslaget vi kommer til å vedta her i dag. Men poenget framover – og det synes jeg Svein Harberg var inne på på en god måte – er at det nå utvikles god lokal praksis på dette området, og det er ingen grunn til å tro at det ikke vil skje. Det er så mange gode folk der ute som nettopp har vist at man viser respekt for ulike tros- og livssynssamfunn, og man vil i enda større grad skjerpe seg på dette området med de endringer som ligger i framlegget her i dag, og som ligger i hele denne diskusjonen omkring kirkeforliket. For det er jo nettopp ved i enda større grad å få på plass denne rausheten, denne imøtekommenheten, særlig i møtet mellom lokal gravferdsmyndighet og de ulike tros- og livssynssamfunn, at vi virkelig skal få dette til å fungere på den gode måten som vi alle er ute etter i denne saken.

En av de litt krevende oppgavene som det lokale Norge eller Kommune-Norge nå står overfor, er dette med livssynsnøytrale seremonirom. Og der tror jeg kanskje at vi ut fra høringsinstansene har overdrevet problemet litt, for det inntrykket jeg har, er at de fleste har en veldig raus tilnærming til hva slags type rom det skal være. Så i Kommune-Norge, der vi har mange gode samfunnshus, og der vi etter hvert får veldig mange gode kulturhus, burde det være mulig å løse dette på fleksible og gode måter, hvis vi nettopp legger til grunn denne rausheten som blir så viktig i denne forbindelse.

Da er jeg ferdig med innlegget mitt. Så er jeg spent på den videre debatten.

Jeg har også behov for å understreke at det har vært et interessant arbeid i komiteen, og at vi har hatt veldig mange gode høringsinstanser. Og som sagt er jeg særlig spent på den lokale praksisen som skal utvikle seg videre etter at vi har gjort våre vedtak i denne saken.

Johannes Rindal (Sp) [09:24:14]: Karl Ove Knausgård har skrevet om døden:

«Døden gjør livet meningsløst fordi alt vi noensinne har strevd for, opphører med den, og den gjør livet meningsfylt fordi dens nærvær gjør det lille vi har av det, umistelig, hvert øyeblikk kostbart.»

Stortinget behandler i dag endringer i gravferdsloven og kirkeloven. Endringene har sin kime i kirkeforliket og har som siktemål å tilpasse lovene til religiøse og livssynsmessige minoriteter. Mange av endringene framstår som logiske og naturlige, ja selvsagte, i et mangfoldig samfunn. Og de er en stadfesting av den gode praksisen som er etablert i mange kommuner i dag.

Når døden inntreffer, og sorg med den, blir respekt og verdighet for avdødes og pårørendes ønsker helt avgjørende. Derfor er Senterpartiet glad for at det i loven nå kommer på plass en faneparagraf som skal være styrende for de praktiske forhold rundt en gravferd. I det ligger også en myndighet til å kunne fravike gjeldende regelverk når hensynet til avdødes religion eller livssyn tilsier det.

Med denne revisjonen av gravferdsloven får vi langt på vei en livssynsnøytral lov. Det betyr ikke at Den norske kirkes tradisjoner og riter blir utvannet, det er snarere tvert imot slik at loven tydeliggjør det enkelte trossamfunns rettigheter. Derfor synes jeg opposisjonen tidvis problematiserer en del av lovendringene vel mye, og framstiller det som at her tar vi vel mye hensyn. Senterpartiet er trygg på at Kirken med den nye loven er godt ivaretatt, og at Kirken selv gjør de nødvendige presiseringene gjennom kirkelig forordning.

Lovforslaget likestiller kostnadsansvaret for særskilt tilrettelagt grav, også når gravlegging skjer i en annen kommune. Det er i dag slik at det er den enkelte kommune som har ansvar for å bevilge midler slik at Kirkelig fellesråd kan ivareta sin rolle som gravferdsforvalter på en god måte. Derfor er det etter Senterpartiets syn opplagt og ubyråkratisk at det er de kirkelige fellesrådene som gjør opp seg imellom dersom folk gravlegges i andre kommuner fordi det ikke finnes særskilt tilrettelagte graver i hjemkommunen. Dette er også noe mange kommuner samarbeider godt om å løse i dag, og det har paralleller til andre forvaltningsområder der kommunene samarbeider på tilsvarende måte.

En annen avgift som også er diskutert i denne saken, er avgiften for kremasjon. Det er lett å se paradokset i gjeldende lov: De som ønsker kremasjon, kan kreves for avgift når det samtidig er ønskelig å øke andelen som kremeres, og dette på sikt vil være rimeligere for kommunene. Senterpartiet imøteser derfor den varslede gjennomgangen av hele systemet for avgifter og brukerbetaling ved gravferd. Det må være en sammenheng mellom politiske mål og økonomiske incentiv, og jeg tillater meg å si at jeg i den forbindelse har sans for mine sentrumskameraters forslag om å la kommunene bestemme dette selv, og anser det som naturlig at det forslaget blir drøftet i et slikt videre arbeid.

Det er spesielt to begrep som har vært mye debattert i anledning lovendringen. Det gjelder hva slags ord som skal erstatte begrepet kirkegård, og det gjelder vigsling. Til det første er det å si at flertallets forslag om gravplass ikke får betydning utover å være et begrep som skal brukes i loven. Rundt om i det ganske land vil det være historiske og lokale variasjoner i begrepsbruken knyttet til egennavnet som bestemmes lokalt. Folk har et forhold til betegnelsen som brukes lokalt, og ikke til hva betegnelsen er i lovteksten.

La meg også understreke at retten til å vigsle gravplasser ikke blir innskrenket med den nye loven.

Komiteen har brukt mye tid på å diskutere fristen for kremasjon og gravlegging, og jeg vil gi honnør til saksordføreren for at komiteen her står samlet om ti virkedager. Senterpartiet mener at kompromisset på ti virkedager gir en god balanse mellom ulike hensyn og ikke minst er en frist som er mer tilpasset dagens situasjon. Faneparagrafen blir også her styrende; den skal være fleksibel for å imøtekomme de ulike behov og tradisjoner som finnes knyttet til den enkelte gravferd.

Norge har i dag et restriktivt regelverk når det gjelder askespredning. Samtidig ønsker stadig flere å spre asken, og det er grunn til å tro at denne trenden vil fortsette etter som kremasjon blir mer og mer vanlig. En presisering av dagens regelverk er nødvendig, og jeg imøteser departementets gjennomgang av hvordan vi kan liberalisere reglene rundt askespredning.

Med dagens vedtak stadfester vi viktige prinsipp og god praksis rundt livets slutt i et mangfoldig samfunn.

Dagrun Eriksen (KrF) [09:29:27]: I møte med døden er vi sårbare. Vi lever i dag i et samfunn som på mange måter gjemmer bort døden. I gamle dager hadde døden en mer sentral plass i menneskers daglige liv. Man hadde likvake, og man hadde en større åpenhet rundt døden enn vi har i dag.

Når vi skal begrave våre nære, er vi i en sårbar fase. Det å få en begravelse i samsvar med egen tro og eget livssyn er viktig for oss. For oss i Kristelig Folkeparti er det viktig at alle, uansett livssyn, skal få en verdig begravelse. Det var også viktig for oss i forhandlingene om stat–kirke. Vi vet hvor viktig det er for oss, og andre har krav på samme verdighet som vi ønsker selv. Minoriteter får gjennom disse endringene sikret en verdighet rundt sin begravelsesform. Det betyr ikke at vår kristne majoritet ikke lenger skal få begrave etter sitt behov. De kirkelige fellesrådene har fått delegert ansvar for gravferdsforvaltningen. Det er et offentlig ansvar å sørge for gravplasser og etablere ordninger som sikrer at gravferd og jordfesting skjer i faste, ordnede og verdige former.

Gjønnes-utvalget sa:

«Alle skal gravlegges med verdighet og respekt for personlig tro/livssyn.

Gravferd skal så langt som mulig skje i overensstemmelse med de regler den enkelte religion eller tradisjon krever. Dersom dette ikke lar seg oppfylle i den enkelte kommune, må man finne løsninger regionalt.»

Men det er viktig med god rådgivning om hva det er mulig å gjennomføre. Det bør ikke overlates til den enkelte gravferdsarbeider i møte med sørgende. Også den kristne del av befolkningen har fått et tilpasset regelverk om hva som er mulig, og det må i dialog med andre tros- og livssynssamfunn utarbeides gode regler som er verdige og gjennomførbare.

Den store innbyggerundersøkelsen gjennomført i januar 2010 viser at det er bred tilfredshet med de kirkelige tjenestene. Noen stikkord derfra er: høy score når det gjelder å behandle folk med respekt, ha evne til å være imøtekommende, lytte og forklare beslutninger. Det viser at den delegerte forvaltningen fellesrådene har fått, har de forvaltet med klokskap og med respekt for annerledestroende. Men gjennom det som regjeringspartiene i dag antagelig vil vedta, utnytter de den kloke håndteringen fellesrådene har vist. Nå skal hvert fellesråd få regningen hvis det ikke er lagt til rette for annerledestroende i egen hjemstedskommune. Det er en gåte for meg at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil legge opp til et system som kan føre til en unødvendig konflikt lokalt. Selv om man har den ytterste respekt for andre, er det ikke tvil om at når man sitter med de årlige budsjettene og ikke har råd til diakoner eller ungdomsarbeidere, men må ta regningen for flere muslimer som skal begraves, er det å strekke godviljen til et fellesråd langt, og det ligger kimer til konflikt. Fellesrådene har fått et ansvar delegert, men det er det offentliges ansvar – kommunens. I tillegg har de samme partiene skåret ned til beinet på de statlige bevilgningene til fellesrådene. Det er uklokt å legge opp til noe som kan føre til en konflikt mellom mennesker med forskjellig tro. Det er ikke riktig at det er fellesrådene som skal ta regningen for Mangfolds-Norge. Det gjør ikke saken bedre at det følges opp med et ønske fra de samme partiene om at de håper kommunen vil kompensere for dette.

Når det gjelder dagens frist på åtte dager for gravferd og bisettelse, har vi fått mange henvendelser om at i dag brukes dispensasjonsadgangen meget hyppig, spesielt ved kremasjon. Derfor er det med stor tilfredshet jeg ser at regjeringen har økt den tidsfristen, og at regjeringspartiene her på Stortinget går enda litt lenger og går inn for ti virkedager. Det vil være mye mer i samsvar med den praksis som er i dag. Men det er viktig å understreke at det skal tas menneskelige hensyn, og noen vil ha behov for en rask begravelse. Det skal de også få muligheten til.

Når det gjelder brukerbetaling og avgifter, støtter Kristelig Folkeparti at det nedsettes et utvalg. Men vi er allerede nå klare på at det bør gjøres en endring, nemlig at kommunen selv må få velge hvor den frie grav skal være – om det handler om kremasjon eller kistegravferd.

Derfor fremmer vi, sammen med Venstre, et forslag der vi ber regjeringen endre loven, sånn at man får en mulighet til avgift for kistebegravelse eller kremasjon.

Lovens navn og begrepsbruk er ikke det viktigste, men vi går inn for at det bør hete gravlund og ikke gravplass.

Presidenten: Representanten Dagrun Eriksen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Trine Skei Grande (V) [09:35:02]: Det temaet vi har oppe i dag – gravferdslovgivningen – kan det kanskje virke underlig å ha en lang debatt om. Men det er egentlig et ganske spennende politisk felt. Det er mange politiske avveininger som møtes, og det kreves en viss kreativitet for å finne de gode løsningene.

Dette er en oppfølging av kirkeforliket. Det er et felt det gjøres en veldig god jobb på rundt omkring i landet, og det er veldig få konflikter knyttet til dette feltet, som er sårt, spesielt og viktig for oss alle. Jeg må si at etter f.eks. å ha fulgt gravferdstjenesten i Oslo – som har mange religioner og mange ulike perspektiv – ser jeg veldig få konflikter knyttet til dette. Så det betyr at det er mange som gjør en god jobb rundt omkring i landet.

Jeg har lyst til å nevne noen temaer som har vært viktige for Venstre, og som vi kommer til å følge opp. Vi syns også begrepet «gravplass» er litt underlig, da det er det ordet de fleste av oss bruker om én enkelt grav. Vi hadde ønsket at vi kunne bruke begrepet «gravlund», som vi oppfatter som både nøytralt og samlende for det vi faktisk ønsker å bevise.

Så går man inn for å øke med enda en gruppe som får lov til å innhente politiattest. Derfor skal jeg bare gjenta det jeg pleier å gjenta når vi utvider med nok en gruppe – som vi gjør ukentlig i denne sal – at jeg er skeptisk til at overgrep blir stoppet ved politiattest. Jeg er livredd for at det skal bli en sovepute, og det fins vel knapt noen i dette landet som ikke kan avkreves politiattest for sin jobb – enten frivillig eller fast jobb. Jeg tror ikke det har ført til noen stor endring. Men jeg skjønner at Kirken har lyst til å ha det alle andre har. Det får de nå i dag. Men jeg har gjentatt Venstres skepsis mot å tro at dette er bra. Jeg syns også nå at vi kommer til et punkt der vi må spørre hvor mye politiressurser vi bruker på å utstede flere politiattester til hver enkelt borger, ut fra de forskjellige roller vi har i løpet av en dag.

Så er det avgiftspolitikken, som jo også er en del av dette. Venstre mener at avgiftspolitikk er noe man skal bruke for å få den endrede adferden som man ønsker. Adferden her handler om arealbruk i forhold til urnegrav og kistegrav. I noen kommuner kan det være ønskelig å ha flest mulig kistegraver. I andre kommuner, som f.eks. den kommunen som vi er i, med veldig lite areal, vil det være ønskelig for kommunen å stimulere til flest mulig urnegraver. Vi mener at folk skal få velge sjøl om det skal være urnegraver eller kistegraver, men vi mener også at kommunen skal få velge sjøl hvilken av de typene man ønsker å stimulere til gjennom avgiftspolitikken sin. Derfor ønsker vi, sammen med Kristelig Folkeparti, å flytte makten ned og gi kommunene muligheten til å avgiftsbelegge en av gravtypene for å stimulere til det handlingsmønsteret man ønsker i hver enkelt kommune.

Så til askespredning. Jeg mener at alle de høringsinstansene man leser, sier at dette burde man ha vært mer liberal på. Vi mener jo generelt at man skal være liberal i det meste, men dette er et felt der man med fordel kunne ha laget et mye rausere regelverk. Jeg er glad for at vi får støtte av Høyre på det, og jeg håper at regjeringa, som sier at den skal diskutere dette, tar med seg de signalene.

Til slutt: Jeg har lyst til å nevne det med verdige seremonirom. SV sa at dette ikke er et så stort problem. Det er det nok mange steder. Jeg har sjøl opplevd at folk må avholde sjølve seremonien på parkeringsplassen ved siden av kirken, fordi man ikke finner noe rom å ha en seremoni i. Jeg mener at kommunene bør stimulere til å ha gode seremonirom som både gir verdighet og er åpne for de ulike livssynene. Her mener jeg regjeringa burde ha strukket seg lenger for å få til løsninger. Det er viktig at kommuner som bygger f.eks. fine kulturbygg, tenker over om de har muligheten til å bruke noen av arealene til den type rom, og tar det med i planleggingen sin.

Statsråd Rigmor Aasrud [09:40:13]: De siste tiårene har samfunnet vært preget av et økende kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold. Det er noe av bakgrunnen for kirkeforlikets punkt om gravferdsforvaltning, der dagens lovgivning på området skal videreføres, samtidig som det gjøres tilpasninger som ivaretar minoritetene.

Hovedformålet med forslagene som nå behandles, er å legge bedre til rette for at gravferdsmyndighetene kan ivareta behov som tros- og livssynsmessige minoriteter har i forbindelse med gravlegging. Gravplassene våre skal være for alle.

Jeg er glad for at komiteen på vesentlige punkter står samlet om viktige tilpasninger. Det er viktig at vi er enige om retningen i slike spørsmål, som er følsomme for mange.

Den viktigste forutsetningen for at gravlegging skal kunne skje med respekt for avdødes religion og livssyn, er at det er tilstrekkelig kunnskap om ulike tros- og livssynssamfunns behov. De lokale gravferdsmyndighetene har gradvis fått mer kunnskap og har blitt stadig flinkere til å imøtekomme minoritetenes særlige behov. Jeg tror at de foreslåtte lovendringene vil understøtte og forsterke denne utviklingen.

Et sentralt spørsmål er hvordan en kan sikre særskilt tilrettelagte graver. Slik tilrettelegging bør som normalordning kunne skje i bostedskommunen til avdøde. Men kommunen kan, og bør noen steder, samarbeide om et tilbud.

Kostnadsansvaret for gravlegging i særskilt tilrettelagt grav skal likestilles med grav i egen kommune. Dette aktualiserer også andre spørsmål som handler om system for avgifter og brukerbetaling ved gravferd. Jeg merker meg at komiteen er positiv til at departementet vil vurdere å nedsette et utvalg for å utrede behovet for systemendringer. Spørsmålet om eventuell økonomisk likestilling av kremasjon og kistebegravelse hører etter min mening hjemme i den sammenhengen.

Et mindretall i komiteen fremmer også forslag om at loven skal legge det økonomiske ansvaret for særskilt tilrettelagt grav direkte til hjemkommunen. Det mener jeg ville bryte med ansvarsforholdet mellom kommune og Kirkelig fellesråd i gravferdsloven og være lite praktisk. Men også jeg forventer at kommunene bevilger tilstrekkelige ressurser til dette, uten at det går ut over andre oppgaver.

Jeg vil tydelig understreke at Den norske kirke fortsatt skal kunne vigsle nye gravplasser. En bestemmelse om innvielse av nye gravplasser bør likevel markere at tros- og livssynssamfunnene skal ha lik adgang til å gjennomføre en innvielsesseremoni.

Slike hensyn tilsier etter min mening at lovverket ikke bruker betegnelsen «kirkegård» på en gravplass som skal være felles for alle. Endringene i lovverket er ikke til hinder for at en lokalt bruker navn som «kirkegård». Det er argumenter for og imot både «gravlund» og «gravplass» som erstatningsord. Jeg tror det kan være regionale forskjeller i språkfølelsen på dette området, og jeg har særlig merket meg at biskopen og bispedømmet i Bjørgvin var særlig imot å bruke ordet «gravlund».

En utvidelse av dagens frist for kremasjon og gravlegging kan skje på flere måter. Jeg har ikke innvendinger mot at komiteen har samlet seg om en frist på ti virkedager. Noen vil ønske gravlegging så raskt som mulig, eller i løpet av de første dagene. Regelen vil ikke være til hinder for det.

I høringen er det kommet synspunkter om at regelverket for askespredning bør liberaliseres. Jeg merker meg at komiteens flertall ønsker at departementet på egnet måte skal vurdere hvordan dette kan imøtekommes.

Jeg er glad for at det nå også kommer på plass en ny hjemmel i kirkeloven for å kreve framlagt barneomsorgsattest, som er den tekniske betegnelsen, ved tilsetting eller engasjement av frivillige i kirken. Men jeg er også enig i at en politiattest ikke kan erstatte andre tiltak for å hindre overgrep.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bente Thorsen (FrP) [09:45:11]: I mitt hovedinnlegg var jeg inne på at vi i dag gjør et historisk vedtak. Det jeg da siktet til, var at det i saken heter at det bør legges til rette for at registrering av kirkelige handlinger i framtiden skal kunne skje elektronisk og eventuelt i tilknytning til det elektroniske medlemsregisteret, og at det foreslås endringer i kirkeloven § 37 i tråd med dette. Dette har vært et ønske fra Kirken i flere titalls år, og det antydes at elektronisk kirkebokføring samlet kan gi en besparelse på 15–20 mill. kr for de kirkelige fellesrådene. Spørsmålet er: Hvor snart ser ministeren for seg at den endringen kan gjøres gjeldende?

Statsråd Rigmor Aasrud [09:45:53]: Det vil i hovedsak være avhengig av at det finnes gode IT-løsninger som det enkelte fellesråd kan bruke, og det må hektes opp i en nasjonal løsning. Det jobbes det med. Det vil være et budsjettspørsmål for både Kirkerådet og for oss, så det må vi eventuelt komme tilbake til i de årlige budsjettproposisjoner når de tekniske forutsetningene er klare.

Dagrun Eriksen (KrF) [09:46:33]: I dag, ved behandlingen av proposisjonen, retter vi opp en sak hvor regjeringen var raus med personer i Kongeriket Norge, men lot Den norske kirke ta regningen, nemlig tomtefesteloven. I tillegg ønsker regjeringen i dag og regjeringspartiene her i Stortinget nok en gang å være litt raus på Kirkens vegne. Fellesrådene er nemlig de som skal ta regningen for Mangfolds-Norge. Det er en gåte for meg at man ønsker å legge opp til en interessekonflikt som kan skape en uro mellom tros- og livssynssamfunn på lokalt hold. Hvorfor ønsker statsråden og regjeringspartiene at det her skal legges opp til et betalingssystem som gjør at fellesrådene må stå i valget mellom det å ha råd til diakoner og ungdomsarbeidere og det å gravlegge annerledes troende i egen kommune?

Statsråd Rigmor Aasrud [09:47:28]: Jeg mener at forslaget vi har lagt fram her i dag, er i samsvar med det forliket som Stortinget inngikk i 2008 – det at det ikke skal gjøres endringer i dagens organisering og finansiering av Kirken. Det er noe av bakgrunnen for at jeg mener at det som er dagens forslag, er det naturlige forslaget. Jeg mener at dersom vi skulle innføre et enkeltfakturasystem, der kommunene måtte opprette et kontor, en ordning, for å betale direkte ut til andre fellesråd, ville det være en byråkratisk ordning. Jeg har tiltro til at kommunene, sammen med fellesrådene, finner gode ordninger for dette. Jeg har også forventninger om at man i de kommunene der fellesrådene finner at man kan bruke andre kommuners tilbud for å gravlegge, finner gode ordninger for hvordan man finansierer det, i de årlige budsjettdrøftingene som skal være mellom kommunene og fellesrådene.

Trine Skei Grande (V) [09:48:41]: Jeg merket meg at statsråden skal følge opp i forhold til askespredning. Jeg håper at hun da også merker seg det Høyre og Venstre skriver.

Men jeg har lyst til å spørre om avgiftsbelegging av ulike slags gravplasser. Vi ønsker å flytte den makten ned til kommunene, for at de skal få lov til å bestemme det som faktisk er mest praktisk med hensyn til deres utfordringer, f.eks. areal.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor går det ikke an å lage et slikt system? Nå legger vi fram et verbalforslag, som skal behandles senere. Vi kan jo håpe på enda bredere støtte når det skal endelig behandles i Stortinget. Men har ikke statsråden forståelse for at kommunene her har veldig ulike behov når det gjelder å stimulere til mye arealbruk eller å stimulere til lite arealbruk?

Statsråd Rigmor Aasrud [09:49:35]: Jo, jeg har forståelse for det. Som jeg sa i mitt svar til forrige replikant, har jeg vært veldig var på å utfordre det som jeg oppfatter er noe av det prinsipielle i forliket, at man ikke skal endre på finansierings- og organiseringsordninger. Dette grenser iallfall til noen av de spørsmålene jeg tror vi har drøftet ganske inngående i forliket.

Når vi sier at vi vil komme tilbake til dette, er det bl.a. basert på høringsuttalelsene til dette forslaget, der flere kommuner og flere fellesråd har kommet med uttalelser om dette spørsmålet. Disse spriker i ganske mange retninger. Så jeg tror det er behov for å få gått ordentlig gjennom komplekset. Jeg vil komme tilbake til det. Da ser jeg ikke bort fra at vi i det arbeidet vil drøfte om kommunene skal få større handlefrihet til å fastsette sine egne ordninger.

Bente Thorsen (FrP) [09:50:32]: Norske og utenlandske krigsgraver er en viktig del av vår historie. Derfor er det viktig at disse ivaretas og fredes etter samme lovverk. Utenlandske krigsgraver er fredet til evig tid, mens norske krigsgraver får en mer tilfeldig behandling.

Flertallet viser i en merknad i innstillingen til saken at etter gravferdsforskriftens § 27 kan kirkegårdsmyndigheten frede enkeltgraver med gravminner når det foreligger grunner til dette. De påpeker også at departementet har anbefalt at denne adgangen benyttes når norske krigsgraver ellers ville blitt slettet.

Det jeg lurer på, er om ministeren er trygg på at dette vil ivareta norske krigsgraver på en god måte. Det vi kan komme til å oppleve, er at når våre barn og unge går på en kirkegård og ser utenlandske krigsgraver, vil de kanskje spørre: Var det ingen norske som var med og forsvarte landet under krigen? Føler statsråden at dette er godt nok ivaretatt?

Statsråd Rigmor Aasrud [09:51:44]: Det gjør jeg. Det er i dag svært vanskelig å ha full oversikt over hvilke falne som er begravd, som er norske statsborgere, for mange av dem ligger i familiegraver. Men der det er særskilte minnesmerker, er jeg trygg på at de lokale vil sørge for at man får fredning av de krigsminnesmerkene som omhandler norske falne i krigen, på en god måte i framtiden. Men vi vil ikke klare å kunne ha en fullstendig oversikt over alle norske falne, fordi vi ikke har en sentral oversikt over det. Som jeg sa, er det veldig mange som ligger i egne familiegraver, der det ikke er gitt noen indikasjon på at dette var en fallen under krigen. Men der det er minnesmerker, har jeg god tro på at de lokale vil forvalte dette på en god måte, og sørge for at det også blir ivaretatt i framtiden på en tilsvarende måte som for de utenlandske krigsgravene.

Dagrun Eriksen (KrF) [09:52:49]: Det er ingenting i stat–kirke-forliket som sier at det er Den norske kirke som skal ta regningen for Mangfolds-Norge. Det er kommunens og det offentliges ansvar å legge til rette for at annerledes troende får en grav, der hvor det ikke er lagt til rette for det i egen hjemkommune. Argumentene som regjeringspartiene bruker i denne saken, er i all hovedsak praktiske – man synes det er upraktisk å gjennomføre det på en annen måte.

Men jeg har egentlig bare et helt enkelt spørsmål, og det er: Ser statsråden overhodet at dette kan være en kime til konflikt mellom forskjellige tros- og livssynssamfunn lokalt og fellesrådene?

Statsråd Rigmor Aasrud [09:53:32]: Vi har delegert gravferdsmyndigheten til Kirkelig fellesråd, og jeg har tiltro til at Kirkelig fellesråd – det har også flere her i salen gitt uttrykk for – også kommer til å forvalte ansvaret overfor andre tros- og livssynssamfunn på en god måte. Jeg har også tiltro til at kommunepolitikerne, i møte med Fellesrådet, vil hensynta de særskilte utfordringene som eventuelt vil dukke opp i den forbindelse, på en fornuftig måte i sitt arbeid med å legge gode budsjetter for fellesrådene.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tord Lien (FrP) [09:54:25]: Krigsgravene er viktige krigsminnesmerker, de er en viktig del av den norske krigserindringen.

Britiske, franske, polske, russiske og serbiske krigsgraver har konvensjonsbeskyttelse, og de vil i dag også få lovbeskyttelse. Det er bra. Det er bra fordi dette er nasjonale minnesmerker, dette er minnesmerker som nasjonen Norge har et ansvar for å ivareta i forhold til erindringen om en krig som vi deltok i, og som medførte fem års okkupasjon av Norge. Dette er viktig for å ivareta minnet om dem som sloss i Norge for Norge, men også viktig for å vise respekt for dem som falt på den andre siden. Jeg minner om at også tyske krigsgraver har beskyttelse, og det er det selvfølgelig bra at de har.

Vi er enige om at vi trenger en nasjonal lovgivning for å unngå at lemfeldig behandling på kommunalt og regionalt plan skal gjøre at disse gravene forsvinner, men jeg synes det er trist at regjeringen i dag velger å ikke gi den samme beskyttelsen til norske krigsgraver. De nærmeste fem–ti årene er for så vidt noen av gravene fortsatt beskyttet av andre paragrafer i gravferdsloven, men i tiårene som kommer, så vil denne beskyttelsen forsvinne, og disse gravene vil da også kunne forsvinne med mindre nasjonalstaten tar ansvar. Krigserindringer er ikke et ansvar for kommunene, det er et ansvar for staten. Jeg synes det er bra at tyske soldater som falt i Norge, nå også får lovbeskyttelse slik at gravene – minnene om deres innsats i Norge, riktignok mot Norge – blir ivaretatt. Jeg synes det er bra at polakker, franskmenn og briter som ga sitt liv for Norge på Narvikavsnittet, får en lovbeskyttelse, men jeg synes det er trist at stridende fra Finnmark, Trøndelag og Vestlandet som ga sitt liv på Narvikavsnittet, i dag ikke får den samme beskyttelsen som man gir til alle andre som sloss for Norge i 1940.

Dagrun Eriksen (KrF) [09:57:23]: Jeg registrerer ut fra statsrådens svar at man ønsker å strekke den kloke håndteringen som fellesrådene har, til det ytterste. Det synes jeg er synd. Jeg synes det er synd for Mangfolds-Norge, og jeg synes det er synd at vi legger opp til et system som kan skape en uro og en unødvendig konflikt lokalt.

Jeg kom litt ut å kjøre med hensyn til taletiden i mitt hovedinnlegg, men jeg hadde også behov for å si litt mer om lovens navn og begrepsbruk i loven som tas opp. Det viktigste her for Kristelig Folkeparti er at det skal være mulig å ha et lokalt navn som passer på stedet. Ligger gravområdet i umiddelbar tilknytning til kirken, så er det viktig, det kan være riktig, og det skal fortsatt være lov å kalle området for kirkegård.

Så i realiteten er det vi her endrer, kun navnet i loven og muligheten til å bruke andre begrep på nye områder. Kristelig Folkeparti mener at begrepet «gravlund» har en mer verdig form enn «gravplass» – både fordi det kan forstås som den enkelte grav når man snakker om en gravplass, og også fordi det kanskje assosieres mer med arkeologiske utgravinger enn med en kirkegård. Vi ønsker derfor å gå inn for «gravlund» som begrep i loven.

Når det gjelder politiattest, mener jeg det er riktig at også Den norske kirke får en mulighet til å kreve det for dem som jobber med barn og unge, på lik linje med andre. Men jeg er veldig enig med Venstre når det gjelder deres bekymringer for at dette blir en sovepute, og at vi ikke jobber mot overgrep på andre områder. For vi vet at dette ikke er noen garanti; det kan være en sikkerhet i utgangspunktet, men det må jobbes på helt andre områder.

Like viktig som det er for minoriteter å få gjennomført begravelser etter sin overbevisning, er det for majoriteten å få gjennomført begravelser etter sin. Derfor er vi med på det forslaget som presiserer at det fortsatt skal være anledning til å gjennomføre vigsling. Jeg registrerer at både regjeringspartiene og statsråden her har bekreftet at det fortsatt skal være tillatt, selv om en gjør endringer i loven, og det er Kristelig Folkeparti fornøyd med.

Jeg synes man i all hovedsak har kommet med en bra løsning: Man sikrer minoriteter, annerledes troende, slik at de får en verdig begravelse ut fra sin overbevisning og sitt livssyn. Men jeg synes fortsatt det er trist at regjeringspartiene ønsker å la fellesrådene ta regningen for det.

Truls Wickholm (A) [10:00:22]: Jeg synes det er trist at det kan synes som om representanten Eriksen ønsker å skape en konflikt mellom dem som gravlegges kirkelig, dem som er muslimer og dem som er ikke-troende eller annet. Når flertallet har valgt å gå inn for at Kirkelig fellesråd fortsatt skal ha oppgaven med forvaltningsansvaret på vegne av kommunen, må det være en forutsetning at de tar dette ansvaret, og at de handler på vegne av hele kommunens innbyggermasse. Da er det kommunens ansvar å sørge for at fellesrådene har tilstrekkelige ressurser tilgjengelig for at de skal kunne gjennomføre oppgavene sine.

Jeg synes det blir litt spesielt når det gang på gang fra denne talerstolen gjøres til en konflikt om man skal prioritere ungdomsarbeid, eller – som representanten Eriksen sa – gravlegge muslimer. Da bruker man denne talerstolen til å fremme en type konflikt som jeg synes er helt unødvendig, og man legger opp til at denne konflikten også videreføres i kommunene. Jeg tror det er de færreste som ville ha tenkt på, midt oppe i sorg og gravlegging, at de var i konflikt med Kirkelig fellesråds ungdomsarbeid, eller at de på annen måte skulle ødelegge for det arbeidet som Kirkelig fellesråd gjorde. Jeg håper heller ikke at Kirkelig fellesråd synes det er en stor belastning når de på vegne av kommunene har blitt gitt ansvaret for å gravlegge muslimer og andre på en verdig måte, og at det selvfølgelig også inngår å ta kostnadene knyttet til dette.

Jeg synes det er unødvendig å bruke denne talerstolen til å fremme den typen konflikt som representanten Eriksen gjør, og jeg håper at det ikke er noe som vedvarer.

Presidenten: Dagrun Eriksen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:02:48]: Det siste innlegget til representanten Wickholm viser at man ikke forstår hvordan man jobber med de årlige budsjettene i et fellesråd. Det er klart at når man sitter med budsjettene, må man sette ting opp mot hverandre, akkurat som vi her i Stortinget må gjøre når vi holder på med budsjetter. Det betyr at det her ligger en kime til konflikt. Hvis Wickholm tror at dette bare er en konflikt som skapes av Eriksen, viser og illustrerer det i all sin bredde at regjeringspartiene ikke har forstått rekkevidden av det forslaget de vedtar. Jeg skulle ønske at vi var rause med hverandre og klarte å finne ordninger som gjorde at man skapte minst mulig muligheter for å lage friksjon og konflikter lokalt. Det kunne regjeringspartiene gjort i denne saken, det har man valgt ikke å gjøre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.