Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Det blir videre foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arne Sortevik (FrP) [20:10:08]: (ordfører for saken): Saken gjelder et representantforslag fra representantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen og Arne Sortevik om å begrense bruken av salt på norske veier.

Det er avholdt åpen høring om saken. Der deltok Norges Automobil-Forbund, Stopp Veisaltingen og Norges Naturvernforbund. Fra deltakerne ble det pekt på en rekke ulemper knyttet til den omfattende saltbruken på norske veier.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen. De øvrige partiene vil selv redegjøre for sitt syn.

Fremskrittspartiet ønsker å redusere saltbruken på norske veier. I Fremskrittspartiets forslag er det gitt en rekke føringer for å få en bredest mulig vurdering knyttet til saltbruk. Fremskrittspartiet vil ha både trafikksikkerhet og miljømessige forhold vurdert. Konkret vil Fremskrittspartiet ha en halvering av saltbruken fra vintersesongen 2012/2013.

Subsidiært vil Fremskrittspartiet støtte forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Vi tolker det forslaget som en tilslutning fra Høyre og Kristelig Folkeparti til hovedønsket fra Fremskrittspartiet: å stoppe den sterkt økende saltbruken og snu utviklingen til langt mindre bruk av salt på norske veier.

Vi er også tilfreds med at regjeringspartiene ikke avviser forslaget, men vedlegger det protokollen. I denne saken kan vi altså håpe på at regjeringspartienes ører ikke er helt lukket – eller proppet med salt.

Det kan selvsagt være fordi Statens vegvesen i snart fire år har holdt på med sitt eget saltprosjekt, Salt SMART, men i det minste ser veietaten selv på saltbruken. Underveisresultater har ikke vært synlige, tvert imot har bruken av salt på norske veier gått opp i prosjektperioden 2007–2011.

Dette er ingen het politisk sak, men en sak som har et stort folkelig engasjement knyttet til trafikkulykker, saltskader på vei og kjøretøy og saltskader på natur og på vannkilder – langt mer enn bare salt strødd på glatt vei.

Fremskrittspartiet er kjent med prosjektet Salt SMART. Vi mener det er bra at etaten selv ser på dette. Men vi ønsker et bredere perspektiv – vi ønsker innspill fra kompetanse utenfor veietaten selv for å sikre at forestillinger, hypoteser, regnestykker og strategier om saltbruk i vintervedlikehold av norske veier blir utfordret. Det mener Fremskrittspartiet er nødvendig. Fremskrittspartiet registrerer også at bruk av salt på norske veier har økt sterkt i de fire årene dette prosjektet har pågått.

Det er flere grunner til at Fremskrittspartiet tar opp den sterkt økende bruken av salt på norske veier. Salting er en konsekvens av strategien om bar vei, som medfører at det brukes kjemisk brøyting i stedet for fysisk brøyting. Fremskrittspartiet mener økningen og omfanget av bruken er betenkelig. Vi mener det er nødvendig å tenke smart og handle smart, men uten salt.

Vi ser en helt annen utvikling i våre naboland Sverige og Finland. Det er to land det er naturlig å sammenligne seg med, som har redusert saltbruken for lengst, og som ser ut til å ha lyktes langt bedre enn Norge i arbeidet med å redusere dødsulykker og alvorlige ulykker i trafikken.

Fremskrittspartiet mener effekten av veisalting når det gjelder trafikksikkerhet, langt fra er så klar og dokumentert som det hevdes. Fremskrittspartiet mener dette bør etterprøves. Fremskrittspartiet ser at det faktiske er gode grunner for å hevde at salting av vei kan gi glattere vei og glattere dekk med redusert bremseeffekt.

Fremskrittspartiet mener følgeskadene på veien etter salting av vei er betydelige, både på veidekket og på veifundamentet og i særdeleshet på broer og i tunneler der saltet tærer på betong og armeringsjern. De siste som pekte på følgeskader på betong, var faktisk Huseiernes Landsforbund i sitt siste medlemsblad, som kom nylig.

I andre land er man langt mer tydelige på dette med følgeskader av salt. I USA slås det fast at følgeskaden er 15 ganger kostnadene ved salting.

Fremskrittspartiet har merket seg at lederen for Salt SMART-prosjektet mener at saltbruken kan halveres med vettig saltbruk. Det tyder på at dagens bruk er uvettig, i det minste uklok. Det tyder på mulighet for stor reduksjon i saltbruken. Det underbygger etter Fremskrittspartiets mening Fremskrittspartiets krav om at en kraftig reduksjon er mulig, og at den bør komme fort. Det underbygger påstanden om at den praksis som har utviklet seg gjennom mange år med stort og økende saltbruk, har vært uklok.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Susanne Bratli (A) [20:15:42]: Diskusjonen om veisalting er en stadig tilbakevendende diskusjon. Den kommer hver vinter, og vi registrerer at det er svært ulike oppfatninger om hvorvidt salting er riktig, både når det gjelder trafikksikkerhet og miljø.

Det som gir enda større ammunisjon til denne diskusjonen nå, er den enorme økningen vi har sett i saltbruken de senere årene. Det gjør at vi uansett må stoppe opp og stille spørsmål ved om det er riktig og viktig å bruke salt på veiene.

For Arbeiderpartiet er det to spørsmål som må besvares: Gir det bedre trafikksikkerhet å salte? Hvordan påvirker dette miljøet?

Fremskrittspartiet har allerede svarene, har vi registrert. Vi stiller fremdeles spørsmålene.

Statens vegvesen, som er vår faglige instans i denne sammenhengen, har så langt ment at salting gir bedre trafikksikkerhet, og at det ikke påvirker miljøet i unødvendig grad.

Ifølge brevet fra samferdselsministeren til komiteen er bruk av salt i dag det eneste reelle alternativet for å oppnå god framkommelighet og trafikksikkerhet på de mest trafikkerte veiene om vinteren, men det er viktig å innrette bruken av salt slik at skadene på miljøet begrenses.

Ifølge departementet finnes det ingen gode alternativer til salt for å kunne opprettholde god friksjon gjennom hele vinteren på høytrafikkerte veier.

Vi er også kjent med at Statens vegvesen i år vil avslutte det 4-årige FoU-programmet Salt SMART. Formålet med dette programmet er å finne ut hvordan man kan redusere bruken av salt samtidig som man opprettholder god framkommelighet og trafikksikkerhet gjennom vinteren.

Prosjektet skal allerede ha resultert i økt kompetanse om effekter og konsekvenser ved bruk av salt. Som følge av dette gjøres det hvert år justeringer av driftskontraktene og oppfølging av dem. Ifølge Samferdselsdepartementet vil sluttresultatene fra Salt SMART ligge til grunn for Statens vegvesens forslag til strategi for vinterdrift av norske veier i forslaget til Nasjonal transportplan 2014–2023, og regjeringen vil presentere dette for Stortinget i stortingsmeldingen om NTP vinteren 2013.

Når det gjelder virkningen på trafikksikkerheten ved bruk av salt, er det også delte meninger, men Trafikksikkerhetshåndboken angir en gjennomsnittlig virkning på 15 pst. reduksjon i antall personskadeulykker ved bruk av salt.

Vi fra vår side er godt fornøyd med at Statens vegvesen i løpet av året vil få gjennomført en uavhengig og oppdatert gjennomgang av nyere relevant forskning på saltets virkning på trafikksikkerheten, og ser fram til resultatene av dette.

Det er faglig uenighet om bruk av veisalt og effekten på trafikksikkerhet og miljø. Vi hadde en høring om representantforslaget hvor dette ble veldig tydelig. Arbeiderpartiet mener det haster med å få på plass en ny strategi for vintervedlikehold basert på ny kunnskap og forskning på effekter både på trafikksikkerhet og miljø, og derfor ber vi i merknadene om at dette arbeidet forseres. Vi trenger ikke vente til rulleringen av Nasjonal transportplan. Det bør være mulig å få det til raskere.

Det bekymrer oss også at det i komiteens høring om representantforslaget kom fram påstander om at entreprenører salter mer enn det som ligger i kontraktene, fordi dette er billigere enn mekanisk fjerning av snø og is. Derfor forutsetter vi at Statens vegvesen har kontrollrutiner som avdekker og retter opp i slike forhold. Det er helt uholdbart å bruke salt i stedet for mekanisk fjerning av snø og is bare for å spare penger, enten dette er en del av, eller ikke en del av, driftskontraktene.

Oppsummert: Det er faglig uenighet om hvorvidt bruken av veisalt er positivt for trafikksikkerhet og miljø. Vi mener det haster å få avklart dette, og ber om at arbeidet med dette forseres. Vi mener også at det er totalt uakseptabelt dersom det innebærer riktighet at entreprenører salter mer enn det som ligger i kontraktene fordi dette er billigere enn mekanisk fjerning av snø og is. Dette må i tilfelle rettes opp snarest.

Øyvind Halleraker (H) [20:19:50]: I Høyre mener vi at problemstillingen som tas opp i dette representantforslaget, fortjener en grundig belysning. Men vi registrerer også at det er ulike tilnærminger til bruk av veisalting og til dels motstridende faktaforståelse. Det har også sakens gang i komiteen vist. Vi mener at det er nødvendig med en grundig gjennomgang og omfattende kartlegging av de ulike sidene ved bruk av veisalting vinterstid. Derfor fremmer vi sammen med Kristelig Folkeparti også et forslag om dette i innstillingen, som jeg da tar opp.

Totalforbruket av veisalt i Norge har utvilsomt økt de senere år. Grunnen til dette håper vi å få belyst i en sånn gjennomgang, og som en følge av dette er det påvist forringelse av vannkvalitet i mange vannforekomster og drikkevannsbrønner langs det saltede veinettet. Det er også registrert til dels betydelige skader på vegetasjon og økosystemer nær saltede veier.

Så er det slik at god fremkommelighet og trafikksikkerhet for veitransport også er av stor samfunnsmessig betydning, og her ligger det jo da motstridende interesser. I Høyre har vi derfor med interesse merket oss at Statens vegvesen arbeider for å levere en god og forsvarlig vinterdrift, men med begrenset bruk av salt. Det er mange som er bekymret for den økte saltingen. Det kom fram på høringen både fra NAF, fra Naturvernforbundet og flere. Fra disse ble det pekt på en rekke ulemper knyttet til omfattende saltbruk. Men fordelene er jo, som sagt, også vesentlige, og derfor er det viktig med en gjennomgang av alle sider av denne saken. Jeg er ikke sikker på om de sidene som altså gir bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet, kom like godt fram på høringen. Men i Høyre slutter vi oss til at det er behov for å utvikle alternative metoder for å ivareta krav om opphør, hvis det skulle gå så langt, eller om redusert bruk av salt.

Høyre og komiteen er gjort kjent med at det gjennomføres et forskningsutviklingsprogram som er kalt Salt SMART. Vi ser fram til konklusjonene i dette programmet. Vi ser også fram til en skikkelig gjenomgang av konsekvensene av saltbruken, og håper at regjeringen vil følge ønsket vi har satt fram i vårt forslag, som jeg nettopp refererte til, og komme tilbake til Stortinget med saken, slik at vi kan få diskutert den i full bredde og med ny kunnskap. Jeg håper at statsråden kan komme inn på akkurat det i sitt innlegg.

Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har tatt opp det forslaget han refererte til.

Hallgeir H. Langeland (SV) [20:23:39]: I den føregåande debatten var det snakk om om me har ei sosialistisk regjering. No, under saltsaka, trur eg eg skal oppklara dette. For meg er det det same om du kallar denne regjeringa, via ein hersketeknikk, for kommunistisk, leninistisk, anarkistisk, miljøregjering, fagbevegelseregjering eller kva som helst – poenget er berre at regjeringa må fornya Noreg. Det gjer denne regjeringa. Me bruker det som er Framstegspartiets slagord, og så gjer me det. Det gjer dei òg i Oslo, det gjer dei òg på Os – dei fornyar Noreg. Kva gjer dei på Stortinget? Fornyar dei Noreg?

Ein markerer ei haldning til ei sak ein har ei meining om, men ein fornyar ikkje Noreg. Ein skrik ut om andre løysingar enn den som eit fleirtal vel fordi dei vil ha resultat, men det blir ikkje mykje fornying av Noreg.

Eg må anbefala Framstegspartiet å leggja opp ein annan strategi sånn at dei faktisk kan vera med og fornya Noreg, slik som den raud-grøne, kommunistiske regjeringa gjer!

Så er det slik, som òg saksordføraren seier, at me har faktisk lytta til forslaget, for for ein gongs skuld kjem det eit forslag som Framstegspartiet ikkje har tenkt skal bli stemt ned. Det er eit forslag som faktisk er eit konstruktivt innspel til ein debatt som er viktig, og som i utgangspunktet ikkje er ei kraftig eigenmarkering av ein politikk som dei likevel ikkje får realisert. Det er bra.

Eg synest saksordføraren har gjort ein god jobb. Riktignok har han skrive litt langt, har eg forstått av komiteen, men me har hatt høyring, me har fått kunnskap om noko me i alle fall ikkje hadde 100 pst. kunnskap om frå før, og me jobbar vidare med saka for å finna ut meir.

Med utgangspunkt i det som blei sagt i høyringa med Naturvernforbundet, tok eg kontakt med Miljøverndepartementet og forureiningsmyndigheitene om kvifor vegsalt ikkje kom inn under det. Då fekk eg til svar, dessverre etter at innstillinga var lagd fram, at ein jobbar med det. Saman med Vegdirektoratet held ein nettopp på med å sjå på den problemstillinga knytt opp mot Klima- og forurensningsdirektoratet, Klif, og Vegdirektoratet. Dei held på med eit mandat for å gå inn i den problemstillinga knytt opp mot miljø. Kanskje var det nettopp på grunn av høyringa at me fekk meir fart i dette.

Ei problemstilling som ikkje er teken opp, men som vi kjem tilbake til i neste sak om syklistar, er nettopp at Syklistenes Landsforening meiner at salting er svært dårlege greier for tohjulingar og firhjulingar, som barnevogner. Det blir veldig mykje tyngre å ta seg fram, det blir sleipt og vanskeleg, slik at fleire vel vekk sykkelen eller å gå tur med barnevogna fordi vegsaltet har gjort det så vanskeleg å koma fram. Det er òg ei problemstilling som regjeringspartia kjem til å sjå nærmare på.

Til slutt forundrar det meg litt at det punktet som saksordføraren òg på ein glimrande måte var inne på, gjeld dette med økonomien. Er det slik at entreprenørane rett og slett gjer dette fordi det blir billegare for dei å vedlikehalda? Den problemstillinga er lufta. Det er ikkje tvil om – eg ser Gullvåg òg er inne på det – at det må vera noko der. Då seier me, med utgangspunkt i forslaget frå Framstegspartiet, at det vil me sjå nærmare på. Me vil ha kontroll med det, men Framstegspartiet er ikkje med på den merknaden som seier at dette må me sjå nærmare på, om det er eit problem. Ein vil ikkje vera med på å sjå på om skattebetalaranes pengar blir brukte fornuftig i entreprenørbransjen.

Det synest eg er litt forunderleg, og det krev ei forklaring frå Framstegspartiet, som har teke opp eit prisverdig forslag, som regjeringspartia viser tydeleg at dei lyttar til. Dei lyttar til Framstegspartiet når dei kjem med forslag som det er noko i, og som ikkje er eigenmarkering på bompengar og slike ting som eg synest begynner å bli kjedeleg å debattere, fordi ein veit at i praktisk politikk der ein har makt, gjer ein dette for å få det til, og då vil ein gjerne vera med på å fornya Noreg. Eg håpar at Framstegspartiet no etter kvart kan bli med dei raud-grøne sosialistane og fornya Noreg.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [20:28:59]: Senterpartiet er glad for at denne debatten er reist. Det er ikke noen tvil om at det er et økende forbruk av vegsalt. Det viser vinteren tydelig.

Det er påvist forringelse av vannkvaliteten i flere vannforekomster og drikkevannsbrønner langs vegnettet som saltes. Det er også registrert skader på vegetasjon og økosystemer nær saltede veger. Vi har registrert fra debatten i Oslo at trær i byparker eller områder der det er salting, skades. Dette, sammenholdt med at det forekommer påstander om at entreprenører salter mer enn det som ligger i kontraktene, og at det er faglig uenighet om bruk av vegsalt og effekt på trafikksikkerhet og miljø, gjør at det er behov for å forsere arbeidet med ny strategi for vintervedlikehold for å vekte disse forholdene.

Resultatene av Salt SMART-prosjektet til Statens vegvesen vil, sammen med en uavhengig og oppdatert gjennomgang av nyere, relevant forskning på saltets virkning på trafikksikkerhet, danne grunnlaget for strategi for vinterdrift av norske veger i forslag til NTP 2014–2023.

Senterpartiet forutsetter at Statens vegvesen har kontrollrutiner som avdekker en eventuell salting utover det som ligger i kontraktene, og at det i så fall rettes opp, slik at det vi kan kalle for oversalting, ikke finner sted.

Videre ber vi om at arbeidet med en strategi for vintervedlikehold forseres på en slik måte at man kan opprettholde god framkommelighet og trafikksikkerhet om vinteren, men samtidig ivareta natur og vannkilder på en god måte.

Knut Arild Hareide (KrF) [20:31:20]: (leiar i komiteen): Eg har lyst til å bekrefte det som var saksordførarens kommentar til forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Det er nettopp det som ligg i vårt hovudønske med dette forslaget: å få snudd utviklinga, men òg få ein gjennomgang av dette.

Dette er ei problemstilling som eg synest det har vore spennande å følgje, og som eg synest det er heilt tydeleg at me treng å få ei nærare klargjering av. Det er fordi høyringa og dei innspela me har fått, har vore så veldig tydelege på at det finst ulike faglege tilnærmingar til det som går på vegsalt, og at det er veldig mostridande faktaforståing knytt til dette.

Derfor er det Kristeleg Folkepartis ønske å få ein grundig gjennomgang og ei kartlegging. Det meiner me sjølvsagt må vere basert på faktakunnskap. Eg skal ikkje trekkje denne debatten ut med å gå inn i mine vurderingar av dei ulike fakta- og fagtilnærmingane. Det som er Kristeleg Folkepartis ønske, er at me får ei sak tilbake. Me ønskjer å vere ryddige overfor regjeringa og gi ho moglegheit til å gjere det på eigna måte, for dette er ei sak som me meiner me må belyse nærare, ut frå to hovudargument. Det eine er trafikksikkerheit. Det er viktig at me har den vegsaltinga som er best når det gjeld trafikksikkerheit. Det andre hovudargumentet er sjølvsagt miljøperspektivet.

Borghild Tenden (V) [20:33:12]: Jeg vil først takke Fremskrittspartiet for dette representantforslaget. Trafikksikkerhet er, slik Venstre ser det, det viktigste samferdselspolitikere kan drive med.

Veisalting, som er tema her i dag, kan være et godt tiltak for å trygge trafikksikkerheten på enkelte veistrekninger, spesielt på hovedveier med stor trafikkbelastning, når det brukes under riktige vinterforhold.

Samtidig har det kommet ny forskning, som flere har vært inne på, som også viser at veisalting kan medføre ulykker, bl.a. fordi veisaltet brukes feil, korroderer bremser, forringer siktforholdene og medfører at bilister kjører fortere enn forholdene tilsier.

I debatten om veistandarden i de ulike fylkene i Stortinget 3. mai i år spurte jeg samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa om hun trodde at overdreven veisalting kan være en av årsakene til den dårlige veistandarden, slik enkelte forskere antyder. På dette svarte Meltveit Kleppa:

«Eg er einig med Borghild Tenden i at overdriven salting kan ha medført ulukker.»

I tillegg til dette kommer det fram, som også flere har sagt, flere og flere forskningsrapporter som antyder en sammenheng mellom veisalting og uheldige konsekvenser for vegetasjonen og vassdrag. I Akershus har vi et eksempel på dette – nærmere bestemt i Follo.

I 2007 sa daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete til Stortinget at vannforvaltningsplanene trolig ville få direkte konsekvenser for bruk av kjemikalier på norske veier. Likevel har veisaltbruken mer en doblet seg siden den gang.

Når nå ny forskning, bl.a. fra Sverige, antyder at trafikksikkerheten ikke nødvendigvis øker, men også kan reduseres ved feil og unødvendig bruk av veisalting, mener jeg det er viktig at regjeringen setter i gang tiltak for å redusere saltbruken. Det burde ikke være vanskelig, for det finnes mange andre gode alternativer for mindre veier, som f.eks. mekanisk brøyting og strøing av oppvarmet sand.

Jeg har også spurt samferdselsministeren om hun kan garantere at økonomiske hensyn ikke settes over miljøhensyn i veisaltbruken. Det kan virke som om det kan være økonomiske hensyn som er grunnen til veisaltbruken, og ikke nødvendigvis trafikksikkerheten, i noen tilfeller. Jeg har mottatt signaler om at enkelte private aktører har avtaler som belønner økt saltbruk fremfor andre alternativer. Bruk av salt er et billigere alternativ isolert sett, men iberegnet totalutgiftene til miljø-, bil- og betongskader tror jeg regnestykket vil fortone seg annerledes. For oss i Venstre er det et viktig prinsipp at forurenser skal betale kostnadene ved forurensning. Jeg tror at saltbruken hadde blitt kraftig redusert om miljøforringelsene skulle betales av forurenserne.

Med dette varsler jeg at Venstre støtter Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:36:22]: Vi saltar mykje på vegane våre. Saltforbruket vil variera frå år til år, ut frå klimavariasjonar og kva for ein vinterstrategi for drift som er gjennomførd. Tala for saltforbruk for vinteren 2010–2011 er ikkje heilt klåre enno, men førebelse tal frå Statens vegvesen fortel at det kan ha vorte brukt om lag 330 000 tonn salt i vinterdrifta vinteren som var. Saltbruken har auka sidan 2006. Det er ei utfordring som både eg og Statens vegvesen tek på alvor. Det blir gjort mykje for å kunna bruka mindre salt i framtidig vedlikehald.

Salt kan vera skadeleg for ferskvatn, jordsmonn og vegetasjon langs vegnettet. Ei undersøking for eit par år sidan viste at mange av innsjøane langs det mest trafikkerte vegnettet har stilleståande, oksygenfattig botnvatn som følgje av vegsalting. Statens vegvesen gjer no ei ny undersøking av tilhøva i ferskvatna langs vegnettet.

For vasskjelder er forskrifta for drikkevatn viktig. Statens vegvesen samarbeider med Mattilsynet og lokale vassverk for å kontrollera at vegsaltinga ikkje forureinar drikkevatn. Så langt Statens vegvesen kjenner til, er ingen vassverk i nærleiken av å vera over grenseverdien som er lovleg for innhald av klorid og natrium i drikkevatnet på grunn av vegsalting.

Trass i at saltinga har uheldige miljøeffektar som vi må motverka, er det likevel slik at salting er eit viktig verkemiddel i vintervedlikehaldet. Omsynet til trafikktryggleiken er viktig her. Vegane må vera frie for snø og is i eit slikt omfang at det er trygt å køyra på vinterføre. Sjølv om vi ynskjer å redusera saltbruken, særleg av omsyn til miljøet, er det ikkje til å koma frå at bruk av salt under dei rette tilhøva gjev betre veggrep og fjernar snø og is effektivt. Her understrekar eg under dei rette tilhøva; salt er ikkje noko universalmiddel. Det skal f.eks. ikkje brukast når det er kaldt.

Arbeidet med å minska bruken av salt skjer gjennom fleire prosessar. Det er mange miljø som forskar på desse spørsmåla, både i Noreg og internasjonalt. Lat meg særleg peika på Statens vegvesen sitt FoU-prosjekt Salt SMART. Målet for prosjektet er at Statens vegvesen sin innsats for å oppretthalda framkomst og trafikktryggleik om vinteren ikkje skal gje uakseptable skadar på miljøet.

Salt SMART har fokus på det strekningsvise saltforbruket, med ei spesiell merksemd på å redusera forbruket på strekningar som er særleg sårbare for naturskade. Arbeidet med Salt SMART har vore konsentrert om å forbetra kunnskapen ved å kartleggja problemområde, utvikla metodikk, dokumentera erfaringar i driftsfasar, osv. Ein må òg innhenta erfaringar frå andre land med tilsvarande klima som vårt, der ein har klart å redusera saltbruken.

Statens vegvesen seier at resultatet frå Salt SMART i tid skal liggja føre slik at vi kan bruka resultata i arbeidet med Nasjonal transportplan 2014–2023.

Sjølv om dette er eit prioritert arbeid, vil vi dessverre ikkje kunna endra saltpraksisen over natta. Årsaka til det er at nye krav må prøvast ut. Krava vil etter kvart bli innarbeidde i ytre miljøplanar, i handbøker og i konkurransegrunnlaget for nye anbod.

Eit viktig grep no er bl.a. å finna fram til nye mekaniske metodar for effektivt å fjerna snø og is frå vegane.

Statens vegvesen vil, som eg har skrive til komiteen, i løpet av året få gjennomført ein uavhengig og oppdatert gjennomgang av nyare og relevant forsking på saltet sin verknad på trafikktryggleiken. Det er eit viktig arbeid. Statens vegvesen prioriterer både det å få saltet sine verknader på det reine og samtidig det å få fram nye måtar som effektivt fjernar snø og is frå vegane. Eg tykkjer at det som har kome fram gjennom komiteen si høyring, ytterlegare understrekar kor viktig dette arbeidet er.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Sortevik (FrP) [20:41:40]: Kan statsråden bekrefte at saltbruken er knyttet til strategien om å ha bare veier? Det er det ene.

Det andre er et spørsmål knyttet til uttalelsen fra lederen av dette prosjektet som Vegvesenet selv har, Salt SMART. I alle fall ifølge media uttaler han at med vettig saltbruk kan man halvere saltmengden. Hva er statsrådens syn på en praksis som har utviklet seg gjennom mange år – også gjennom de siste fire årene som dette prosjektet har pågått – når konklusjonen fra den som er satt til å se på saltbruken, er at med vettig bruk kan man faktisk halvere forbruket?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:42:31]: Til det fyrste spørsmålet: Det er slik at omsynet til trafikktryggleik er det overordna viktige. Vegane skal vera frie for snø og is i et slikt omfang at det er trygt å køyra på vinterføre.

Så til utsegner frå Statens vegvesen. Eg synest det understrekar betydninga av nettopp dette prosjektet Salt SMART og det å setja i gang uavhengig forsking på dette området. Det som er eit dilemma, er sjølvsagt at det er ulikt syn her. Dersom det ikkje hadde vore det, hadde denne saka vore mykje enklare.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [20:43:45]: Det er jo slik at Sverige har halvert sin saltbruk. Finland har redusert enda mer, og man vet at det ikke brukes salt verken i USA eller i Canada. Disse landene er alle arktiske land som har vesentlige likheter med Norge. Det er også land som tenker trafikksikkerhet i vesentlig grad. Hvordan kan det ha seg at Norge har et så annerledes utgangspunkt for å behandle salt på sine veier enn hva man har i de andre landene som hører hjemme i det samme arktiske området?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:44:31]: Noko av forklaringa på ulik praksis frå land til land her er at vinterklimaet er forskjellig. Finland, f.eks., har eit meir stabilt vinterklima enn det vi har, og kan difor bruka ei anna form for vintervedlikehald.

Samtidig må eg berre seia at i løpet av høyringa, i løpet av komiteen si klargjering av denne saka, synest eg det har kome fram gode argument både for å sluttføra dette prosjektet, Salt SMART, og for å sjå nærare på den saka, for det er ingen av oss som ynskjer eit vintervedlikehald som går ut over miljøet og helsa. Det var jo det motsette som her var hensikta.

Øyvind Halleraker (H) [20:45:44]: For å nyansere siste replikk litt: Hele Norge har ikke arktisk klima. Det er litt av poenget mitt. I store deler av landet er det ikke noe alternativ å brøyte. Saken er at det er stadig skiftende temperaturer og innimellom regnbyger som gjør at vi får islag på veien, og til denne tid i alle fall har man ikke kommet opp med noe som løser det noe særlig bedre enn salt. Det handler om trafikksikkerhet, rett og slett. Det handler om å ha sikre veier for store og tunge vogntog, bl.a., at man ikke skal være redd for å møte dem rundt en sving på islagt vei.

Jeg har bare lyst til å gjenta det som ligger i forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Kommer statsråden tilbake til Stortinget med en bred tilnærming av dette ganske snart, slik at vi kan få en ny og god debatt om dette?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:46:50]: Det er jo sagt frå Statens vegvesen, som eg òg har meldt i brev til komiteen, at dei reknar med å ha resultata frå sitt prosjekt, Salt SMART, i tide til å leggja det fram som eitt av mange grunnlag i samband med utarbeidinga av den nye nasjonale transportplanen – altså vinteren 2013.

Når det gjeld den uavhengige gjennomgangen som Statens vegvesen har dette året, vil eg seia at så sant det er mogleg å få dette fram tidlegare til Stortinget, vil eg gjera mitt til at vi får ein brei debatt før Nasjonal transportplan i 2013. Då er det òg mykje anna som skal debatterast.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [20:48:16]: Dette forslaget er viktig. Selv om vi ikke får gjennomslag for det i dag, er jeg rimelig sikker på at vi kommer til å få rett i våre påstander.

Til tross for Salt SMART-prosjektet, som de andre viser til, er det slik at vi i dag pøser ut veisalt som vi aldri tidligere har gjort. 330 000 tonn blir pøst ut på veiene, uten at noen kan dokumentere god troverdighet med hensyn til trafikksikkerhetsgevinster. Sverige og Finland reduserer sin bruk av salt. Sverige og Finland har ikke noe verre trafikkskadebilde enn Norge – tvert imot. De har langt færre alvorlige ulykker enn oss, til tross for at de bruker langt mindre salt enn oss. I USA og Canada er veisalt kategorisert som gift, og ifølge deres forskning blir effekten i et vedlikeholdsperspektiv at salting av veiene medfører opp til 15 ganger dyrere drift og vedlikehold av veiene.

På en reise Fremskrittspartiets fraksjon gjorde i Polen, hvor vi studerte motorveier og hvordan de forholdt seg til salting, så vi at det var anrettet viadukter etter motorveiene – mil etter mil – som samlet opp veisaltet og førte det til store oppsamlingskummer. Og hvorfor? Jo, polakkene er selvfølgelig klar over at dette er en gift, og de ønsker ikke å spre denne giften ut i naturen. Har noen, noen gang, i det hele tatt tenkt tanken i Norge? Her pøser vi ut en gift. Bruken av salt har eksplodert under Salt SMART-prosjektet. Til og med våre egne drikkevannsreservoarer blir tilført denne giften. Å salte i så stor grad som det blir gjort i dag, kan best sammenlignes med å tisse i buksa. Det varmer en liten stund, men fysj, hvor kjedelig det blir etter noen tid.

Ja, Vegvesenet sparer penger der og da, men regningen over tid er jeg stygt redd for kan bli utrolig mye høyere enn de fleste er i stand til å drømme om. Vi vil bruke mer penger til vintervedlikehold uten salt – ingen tvil om det – men samfunnet vil som helhet tjene enormt på mindre bruk av salt. Vi vet at de største utslagene ved issprenging skjer i overgangen fra is til vann. Normalt vil våre veier oppleve denne prosessen noen få ganger i året uten salt, men med salt vil denne kjemiske prosessen som saltet frambringer, føre til at issprengingen pågår nær sagt sammenhengende i månedsvis. Det er vel ikke slik at våre veier er uten sprekker, revner og hull som gjør at ikke saltet trenger seg inn nær sagt over alt, ikke minst ned i selve veifundamentet? Hvilken effekt dette har for veier, vedlikehold og skader, henger i luften, men jeg kan umulig forestille meg at det er positivt.

Steinar Gullvåg (A) [20:51:47]: Jeg føler et visst behov for å understreke at det ikke er Statens vegvesen som salter veiene lenger. Det er entreprenørene, og det gjør de til alt overmål, for tallenes tale er ganske klar: Før konkurranseutsettingen av Statens vegvesens drift og vedlikeholdsoppgaver brukte vi år om annet ca. 100 000 tonn salt på norske veier. Denne vinteren er vi altså kommet opp i 330 000 tonn salt på veiene – altså en flerdobling av saltbruken. Årsaken er etter min oppfatning ganske klar. Entreprenørene salter heller enn å brøyte fordi det er billigere. Entreprenørene har kontrakter der billigste løsning er beste løsning, fordi det øker egen fortjeneste, selv om det utvilsomt bidrar til å øke statens utgifter både på kort og på lengre sikt – altså suboptimalisering av aller beste merke.

Resultatet ser vi nå. Aldri har vi hatt så dårlig asfaltdekke som etter denne vinteren, til tross for at vi bruker mer penger til drift og vedlikehold enn noen gang. Slik sett er dette en flik av en langt større og viktigere debatt. Jeg venter ikke at opposisjonspartiene skal erkjenne systemfeil som de selv har skapt, eller at de skal kunne se noen sammenheng i systemene. Men jo lenger vi venter med å angripe ondet ved roten, nemlig entreprenørenes melking av drifts- og vedlikeholdsmarkedet, jo større konsekvenser kommer det til å bli av dette.

Jeg synes ikke lenger vi skal finne oss i at stadig økende kostnader påløper, mens vedlikeholdet bare blir dårligere, samtidig som veistandarden reduseres. Jeg synes ikke det er noe mål i seg selv å fylle entreprenørenes rikholdige lommer med ytterligere midler. Det blir ikke mer penger på veien av det. Derfor er jeg glad for en gryende debatt i flere fylker, bl.a. i mitt eget, der man ikke bare ser på kontraktsforvaltningen, men også på om det kan være fornuftig å ta tilbake vedlikeholdsoppgavene på veiene.

Her er vi ved sakens kjerne. Vi trenger nå et helhetlig veivedlikehold sommer som vinter, som forlenger veiens levetid, ikke bryter dekkene og veilegemet ned. Vi må gjenvinne kompetansen i vedlikeholdet. Jeg ønsker meg kort og godt tilbake til den tida da vi hadde veiarbeidere som kunne noe om veien, som visste hvor det ble glatt tidlig, og som saltet der og ikke over alt. Jeg ønsker meg veiarbeidere som forstår at det må brøytes før det skal saltes, ikke omvendt. Den kompetansen erverver vi ikke gjennom selskaper som gjerne bruker utenlandsk, innleid arbeidskraft til utførelsen av oppgavene.

Arne Sortevik (FrP) [20:55:03]: Det var min intensjon at dette skulle bli det siste innlegget, men jeg er jo ikke sikker når jeg får gitt kommentarene til representanten Gullvåg, som også i denne saken tar feil, men som kommer med et ganske så ventet innlegg.

Jeg har faktisk snakket med en del mindre entreprenører som jobber ute praktisk og faktisk med veivedlikehold. Det er slik at de har fått oppdraget sitt fra andre – altså fra veieier – og de får oppfølging av oppdraget, gitt av veieier. Det de forteller, er at de har en klar melding om å pøse på med salt. Det er altså ikke den lille entreprenøren som gjør det selv, men det er signaler fra dem som har gitt dem oppdraget, og det er signaler fra dem som har oppfølgingen av oppdraget. Det er en ganske annen historie enn det representanten Gullvåg nå var oppe og fortalte.

Det bringer meg videre til en liten hilsen til representanten Langeland fra Sosialistisk Venstreparti. Det er jo slik at når sosialister snakker om fornyelse, så blir det ofte forandring, men uten forbedring, eller det blir bevaring. Noen ønsker seg til og med tilbake til fjern fortid, slik vi nå hørte fra representanten Gullvåg.

Når det er sagt, registrerer vi som har lagt frem forslaget, at det faktisk har fått en vennlig mottakelse. Det er vi jo ikke bortskjemt med i denne salen, for her har man som ryggrefleks at forslag fra Fremskrittspartiet knapt er verdt å lese. Men vi registrerer at forslaget faktisk har fått en vennlig mottakelse. Vi registrerer med tilfredshet at representanten Hareide har bekreftet min fortolkning, at man både fra Høyre og Kristelig Folkeparti er ute etter å snu utviklingen. Det er Fremskrittspartiet også.

Jeg har også med glede lyttet til innlegget fra samferdselsministeren, som bekrefter at dette ser man på med stort alvor og med stor tyngde, og at man er innstilt på kanskje å gjøre noe mer, og tidligere, enn det man opprinnelig varslet. Slik sett må vi jo si oss tilfreds med det. Jeg tror det viktigste er at vi får større fokus på bruken av salt.

Jeg har lyst til å avslutte med å si at det er en veldig klar kobling, etter Fremskrittspartiets syn, mellom denne barveistrategien og bruken av salt. Vi er kritiske til strategien som medfører feil bruk av verktøy, og vi håper at det blir en del av utredningen og vurderingen, og at man kanskje må endre den barveistrategien betydelig for å unngå de klare ulempene som saltbruken medfører, uten vel dokumenterte gevinster for trafikksikkerhet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.