Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Det blir videre foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [20:59:22]: (ordførar for saka): Eg får konstatera at det som Framstegspartiet kallar ei «sosialistisk regjering», faktisk no fekk skryt av Framstegspartiet for at ein var lyttande i forhold til forslaga deira. Så det er jo eit framskritt både for Framstegspartiet og for sosialismen.

Så kan me seia at no skal me òg over på den same profilen som den raud-grøne regjeringa hadde i den førre saka. Me lyttar altså til gode forslag. I denne saka dreier det seg om at Kristeleg Folkeparti ikkje nødvendigvis vil sykla mot stjernene, men iallfall få folk til å sykla meir. Der har me – ikkje minst har statsråden gjennom sitt svar til komiteen, men òg i samarbeid med dei raud-grøne politikarane her – prøvd å koma Kristeleg Folkepartis forslag i møte i stor grad. Me har òg sjølvsagt lytta til Syklistenes Landsforening og andre grupper som jobbar for å fremja meir bruk av sykkel.

Det er derfor med litt undring at Kristeleg Folkeparti vel å oppretthalda alle dei fem forslaga i dag. Dei er ikkje tekne opp enno, men iallfall er det det som er utgangspunktet.

Lat oss ta forslaga punkt for punkt. Det første er auka informasjonsarbeid. Det har me på mange måtar allereie vedteke i inneverande NTP, men så er det då tidspunktet for når ein kan koma i gang med dette. Som statsråden skriv, skal me ha ein oppstart på dette i 2012, ein skikkeleg kampanje for å imøtekoma Nasjonal transportplan sine krav, men òg det som Kristeleg Folkeparti repeterer i sitt forslag. Men me er no altså inne i ein kartleggingsfase, sånn at me på ein måte skal skapa det samspelet som skal til for at ein får den informasjonspakka som trengst for å gjera arbeidet betre.

Så tek òg Kristeleg Folkeparti opp eit forslag om ei belønningsordning. Når ein ser på talet på syklar rundt omkring, ligg Noreg på 4–5 pst., Sverige er oppe i 12 pst., og danskane er oppe i 17 pst. Og det er store forskjellar mellom byane. I min by er det 5 pst., i Bergen er det 3 pst., i Drammen er det 3 pst., mens ein i Kristiansand, f.eks., er oppe i 9 pst., og Trondheim har 8 pst. Dei har no lagt fram ei miljøpakke i raud-grøne Trondheim på 650–800 mill. kr, som skal få til betre gang- og sykkelvegar for å få fleire til å sykla. Det er veldig positivt. Fleire byar og kommunar kan gjera dette utan at me pålegg dei det frå Stortingets side. Men når det gjeld belønningsordning, skriv fleirtalet i si innstilling at sjølvsagt skal ein vurdera dette, då i samband med revisjonen av NTP i 2013. Så me kjem det forslaget i møte på ein positiv måte etter mi meining.

Så er forslagsstillarane inne på at ein må ha meir vekt på planlegging og utbygging. Der tek òg regjeringa grep. Der samarbeider Statens vegvesen med kommunar og fylkeskommunar. I 2013 skal alle tettstader med over 5 000 innbyggjarar ha ein sånn plan for utbygging. Då imøtekjem me det forslaget òg frå Kristeleg Folkeparti.

Så er det litt meir komplisert, men likevel kjem me òg Kristeleg Folkeparti i møte når det gjeld trafikkreglar. Der er det nemleg sånn at me ser på vikepliktsreglane. Det er no ute på høring. Me har sagt, og det skriv me òg i innstillinga, at me skal vurdera heile regelverket i samband med NTP, bl.a., og vurdera å ta inn prikkbelastingssystemet for bilførarar som oppfører seg dårleg eller kjører uvettig mot syklistane.

Så det einaste punktet som eg ser at me er tydelege på at me ikkje vil gjera noko med før ei vurdering i NTP 2012, er dette med krav om 1,5 meter avstand frå bil til sykkel.

Eg vil oppmoda Kristeleg Folkeparti, med utgangspunkt i den positive haldninga som regjeringa, statsråden og regjeringspartia har vist i forhold til Kristeleg Folkeparti sine forslag, om å vurdera å ikkje lata seg stemma ned på forslag som eigentleg er tekne vare på i innstillinga frå dei raud-grøne partia.

Så no har Kristeleg Folkeparti i denne saka fått føling med korleis det er å vera inne i regjeringsvarmen.

Dag Terje Andersen hadde her overtatt presidentplassen.

Gorm Kjernli (A) [21:05:01]: Jeg vil starte med å takke saksordføreren for en god jobb med et representantforslag som tar opp mange gode og viktige spørsmål når det gjelder framkommelighet for syklister. Arbeiderpartiet er grunnleggende positivt til forslagene. Noen av dem er allerede under arbeid, andre kan det være aktuelt å se nærmere på. Jeg vil komme inn på forslagene senere i innlegget, men først la meg si dette:

Sykkel trumfer alle andre transportmetoder når det gjelder å kutte utslippene, både av klimagasser og lokal forurensning. Sykkel trumfer alle andre transportmidler i et folkehelseperspektiv. Men la meg minne syklistene om at de ikke trumfer trafikkreglene, og at de også må følge dem. Men det gjelder også bilistene. Altfor mange bilister har en i beste fall uvøren, i verste fall direkte farlig holdning overfor syklistene.

Forslagsstillerne foreslår bl.a. å øke satsingen på informasjonsarbeid for bedre samspill mellom trafikantgruppene. Jeg er glad for at regjeringen allerede har varslet et sånt arbeid i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet. Statens vegvesen er i gang med å samle inn fakta og dokumentasjon. Holdningskampanjen skal starte opp i 2012. Jeg vil spesielt understreke at syklistenes meninger og erfaringer må bli tatt med i det arbeidet.

Vi har et mye større potensial for sykkelbruk i Norge enn det vi nå har klart å utnytte, som saksordføreren var inne på. Regjeringen har som mål å doble andelen syklister i inneværende NTP-periode. Forslagsstillerne ønsker en egen belønningsordning for sykkel, på linje med den man har for kollektivtrafikken. Jeg vil minne om at i dagens belønningsordning for bedre kollektivtrafikk er det også mulig å legge inn positive tiltak rettet mot gående og syklister. Som eksempel brukte Vest-Agder/Kristiansand – i en fireårsavtale om belønningsmidler – 10 mill. kr av de belønningsmidlene de fikk i 2010, til tiltak for gående og syklister.

Arbeiderpartiet er heller ikke avvisende til å se nærmere på en egen belønningsordning for sykkel, og mener det naturlige tidspunktet for eventuelt å ta opp en diskusjon vil være i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan. Men jeg må legge til: En belønningsordning for sykkel må, på linje med den for kollektivtrafikken, også inneholde et element av bilbegrensende tiltak. Som et aktuelt eksempel kan nevnes å fjerne gateparkering for å legge til rette for sykkelveier, som jeg vet at er trøblete for byrådet her i byen, men som kunne være et eksempel på et aktuelt tiltak.

Det er viktig å sikre at utbygging og planlegging av sykkelveier ikke taper i kampen mot bilene. Det er et mål at alle tettsteder/byer med over 5 000 innbyggere skal ha sammenhengende sykkelnett. Per i år har to tredjedeler av alle tettsteder og byer vedtatt planer for et hovedveinett for sykkel. Den siste tredjedelen følger med. Jeg har en formel som jeg ofte tenker på, og det er P=1/2 J – planlegging er halve jobben. Med planene i bunn kan man starte utbyggingen, men da må sykkelvei prioriteres, spesielt i bypakkene. Sykkel kan ikke bli en salderingspost for de større og tyngre investeringsprosjektene, og fylkeskommunene må bruke de pengene de får, og ikke sette dem på bok, som i Akershus, der den rød-grønne opposisjonen har foreslått å bruke mer på gang- og sykkelvei enn det blå-blå-gule styret i Akershus.

Jeg nevnte viktigheten av å overholde trafikkreglene for både bilister og syklister. I representantforslaget reises det spørsmål ved om regelverket er godt og tydelig nok. Mye tyder på at det ikke er det, og Samferdselsdepartementet har allerede et forslag til presisering av vikepliktsreglene til behandling. Forslaget fra Kristelig Folkeparti er således å slå inn en allerede åpen dør.

Jeg er også glad for at det store flertallet i komiteen, minus Fremskrittspartiet, er med på å be statsråden vurdere om hele regelverket for syklister bør gjennomgås, inkludert om prikkbelastningssystemet bør gjøres gjeldende overfor uvettig kjøring overfor eller for nær forbikjøring av syklister. Vi støtter ikke forslaget om 1,5 meters-regel nå, men det kan bli aktuelt å drøfte dette på nytt senere.

Sykkel løser ikke alle transportproblemer, men har et stort uutnyttet potensial i nærtransporten de fleste steder, og ikke minst i byområdene, der folk må kjøre mindre bil skal vi løse miljø- og framkommelighetsproblemene. Staten må bidra med midler og utbygging på de veiene vi har ansvaret for, men fylkene og kommunene må også gjøre jobben. Også de må tørre å gi syklene plass på bekostning av bilene, spesielt i de større byene.

Bård Hoksrud (FrP) [21:10:13]: Representanten de Ruiter sa før jeg gikk opp på talerstolen at det har vært mye diskusjon om firefelts vei i dag, så kanskje vi burde foreslått en firefelts motorvei for syklistene også. Men det har jeg ikke tenkt å gjøre.

Så registrerer jeg at representanten Gorm Kjernli, og for så vidt Hallgeir Langeland også, er opptatt av at bilistene er den store stygge ulven. Jeg opplever nok at dette kan deles veldig godt i to. Senest i dag morges var det interessant å oppleve en syklist i fri utfoldelse på veien, og det var definitivt ikke noen god opplevelse. Så det er nok sånn at det finnes dårlige bilister, og det finnes dårlige syklister. Som på de fleste områder finnes det både gode og dårlige. Noen er flinke til å følge trafikkreglene av både bilister og syklister, og noen er det ikke. Der tror jeg alle må ta sitt ansvar og ikke – sånn som jeg både opplever at enkelte aviser og andre i denne sal før meg har vært veldig opptatt av – skyte på bilistene.

Men til forslaget: Jeg oppfatter at det man legger opp til, og det forslagsstillerne ønsker, og som jeg er veldig enig i, er at flere skal bruke sykkel som transportmiddel. Ja, det er mange bra momenter i forslaget som Kristelig Folkeparti legger fram. Men hvis man skal ta hensyn til forslagsstillernes ønsker, trenges det også penger, og det trenges mye penger. Dessverre må jeg nok si at ikke dette i like stor grad er fulgt opp i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjetter så langt. Spørsmålet til representanten Hareide må bli hvor han har tenkt å ta pengene til alle disse gode, men svært dyre forslagene fra. Er det bilistene som skal tas og flås enda mer, eller skal det tas fra jernbane, eller er det kollektivtrafikken, eller skal det komme nye, friske penger? For hvis Kristelig Folkeparti skal gjennomføre at bilistene skal kjøre minst 1,5 meter på utsiden av syklisten – ja, med de utfordringene man har mange steder i dette landet, ikke minst på Vestlandet, gleder jeg meg til å se den traileren som skal kjøre forbi 1,5 meter på utsiden av syklisten når den treffer ham på en del av de dårlige vestlandsveiene. Det er ikke fysisk mulig. Eller for så vidt for å ta det i den byen vi er i nå, eller i en del andre byer, er det nesten håpløst å klare å få til at man skal kjøre 1,5 meter på utsiden av syklisten. Så jeg er veldig spent på hvordan representanten Hareide, og for så vidt alle de andre som er positive til dette, skal kunne klare å få til det på en kortsiktig måte når man vet hvor gnitne de er, og hvor vanskelig det er å få ut ekstra penger til infrastrukturtiltak.

Fremskrittspartiet vil sørge for at det blir bygd ut bedre sykkelstier og gangveier, men vi mener at det må være en del av den totale infrastrukturbyggingen, og viser derfor til våre forslag om en kraftig forsering av veibygging og trafikksikkerhet og utbygging av gang- og sykkelvei, som vi bl.a. har foreslått i storbypakken, som ligger i forslaget til Nasjonal transportplan, og som skal gjelde over en tiårsperiode. Dette vil bety en kraftig forbedring av syklistenes rammebetingelser i tiden fremover.

Til prikkbelastningssystemet: Det er sånn at Fremskrittspartiet mener, og har hele tiden ment, at dette er en dårlig løsning. Vi mener også at man har kunnet dokumentere med forskning at det ikke har hatt den effekten som man har ønsket. Derfor er vi også imot at man skal innføre et prikkbelastningssystem på dette området, når vi er imot det på de andre områdene. Vi har gitt klart uttrykk for at vi er imot at man skal vurdere prikkbelastningssystemet i forslaget fra Kristelig Folkeparti.

Men det er mange gode ønsker og mange gode intensjoner her. Jeg tror kanskje det å innføre belønningsordninger på alle mulige områder ikke er det enkleste. Vi har i dag Aksjon skolevei, hvor mye av pengene faktisk går nettopp til gang- og sykkelvei for å bedre situasjonen for unge, og jeg tror kanskje man heller burde vurdere å utvide og styrke den ordningen, for det er noe mange fylkespolitikere, mange lag og foreninger og andre organisasjoner lokalt ønsker at man skal styrke. Så kanskje det burde vært bedre enn å opprette en ny ordning for bare gang- og sykkelvei.

Øyvind Halleraker (H) [21:15:01]: Jeg og Høyre oppfatter ikke dette som et angrep på bilistene fra Kristelig Folkeparti, og det er heller ikke sånn å oppfatte fra vår del, som har gått inn på en del av disse forslagene og merknadene. Snarere tvert imot har vi stor sympati for det initiativet som er tatt, og for den debatten som Kristelig Folkeparti reiser i denne saken.

Høyre har lagt fram to viktige dokument for vår transportpolitikk framover. Det er Høyres transportplan, og det er vår kollektivplan for utviklingen i de store byene framover. I Høyres transportplan, som vi la fram for to år siden, beskriver vi en helhetlig og ny transportpolitikk som også omfatter syklister. Her tar vi til orde for en slik belønningsordning på 50 mill. kr til nettopp sykkeltiltak. Derfor støtter vi selvfølgelig også det forslaget som foreligger i dag.

Til dette med stimuleringsordninger, som noen er litt skeptiske til: Jeg syns vi skal se på erfaringer fra belønningsordningen på kollektivtransport med øyne som registrerer at det har vært en stor suksess egentlig. Nå er vi altså oppe i 431 mill. kr for inneværende år. Det ble lansert av Bondevik II-regjeringen, med et beløp som var, jeg hadde nær sagt, tiendeparten av dette da man startet opp. Så her har vi altså sett en stor suksess som har virket, og som vi også får tilbakemeldinger på fra dem som har benyttet seg av den. Så jeg tror faktisk på ordninger som dette, som skal være akkurat det lille ekstra som får byene til å iverksette tiltak.

Når det gjelder kollektivplanen for storbyene, vektlegger vi særlig sykkeltiltak, fordi vi ser at vi ikke greier den store utfordringen som kommer særlig i de store byområdene våre, uten å ta en del av det økte transport- og mobilitetsbehovet på sykkel og gange. Og derfor er det spesielt viktig å tilrettelegge for dette.

Mange andre land har tilrettelagt for utstrakt sykkelturisme. Man baserer sin reiseopplevelse på sykkel. Vi fra Høyre har lagt inn en liten merknad om det i innstillingen og regner det vel nærmest som en inkurie at ikke flere har støttet den, for den syns vi faktisk har ganske mye for seg. Vi får tilbakemelding fra mange som har vært på den type ferier i andre land. Man melder om flotte naturopplevelser som man kommer mye tettere på når man opplever dette i et noe saktere tempo enn med en bil, og man kommer på steder og veier som man vanligvis ikke reiser på. Det kan også gi et nytt tilskudd til turismen i Norge.

Nettopp av denne grunn og av de grunnene jeg har nevnt før, mener vi at sykkelløsninger må inngå som en naturlig del av all planlegging av ny infrastruktur. Vi får nærmest en vinn-vinn-vinn-situasjon: Det tjener folkehelsen, man får en større opplevelse langs veien, og det letter trykket både på veiløsninger og kollektivløsninger i de store byene i framtiden.

Så dette er en god sak. Det er stor enighet, og det er bra. Nå blir det interessant å se oppfølgingen fra regjeringen.

Langeland fikk det nærmest til å høres ut som om dette var hans forslag, og at det var irriterende å registrere at Kristelig Folkeparti ikke hadde trukket seg på sine forslag ennå siden han var enig i dem. Det syns jeg var en litt pussig holdning. Det er vel sånn at det heter demokrati, eller et annet fremmedord er kanskje dialektikk – altså ting svinger. Jeg får gjøre Langeland oppmerksom på at opposisjonens rolle er å presse regjeringen også i saker som regjeringen etter hvert er enig i.

Jeg tar opp de forslag som Høyre er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har tatt opp de forslag han refererte til.

Knut Arild Hareide (KrF) [21:20:20]: (leiar i komiteen): Eg har sjølv sete som miljøvernminister med Hallgeir Langeland i opposisjon, og eg veit godt at han kjenner til kva som er opposisjonens rolle.

Eg har lyst til å takke for dei gode orda frå alle, faktisk, som har teke ordet i denne saka, men eg vil gje ein spesiell honnør til saksordføraren, som eg opplever har gjort ein veldig, veldig god jobb her, som gjer at me har eit fleirtal for både ein betre og meir offensiv sykkelpolitikk. Det er eg veldig glad for, for eg trur at sykkel er veldig genialt med det livet me lever i dag, der me sit meir og meir i ro, der mange av oss har eit arbeid som gjer at me ikkje får bevega oss sånn som me fekk i tidlegare tider. Da er sykkel genialt for å kome seg både til og frå jobb. Og, ikkje minst, me har ei klimautfordring som blir større og større, og da er, som Gorm Kjernli sa, sykkel det mest miljøvenlege alternativet. Men det er eit lite paradoks: Medan sykkelinteressa i Noreg kanskje er større enn nokon gong, er det sånn at når Birkebeinerrittet har påmelding kl. 10 og me har sett møtet her i salen, er me når me er tilbake på kontoret, for seine til å få plass i Birkebeinerrittet, for da er det fullteikna.

Sykkelinteressa er større enn nokon gang, men talet på dei som syklar, går likevel ned. Frå 2005 til 2009 gjekk det ned frå 5 pst. til 4 pst. Og det er enda meir dramatisk når vi veit at det frå 1992 gjekk ned frå 7 pst. og til dei 4 pst. som vi hadde i 2009. Når me ser på talet for aldersgruppa 14–17 år, var det 15 pst. i 1992, og i dag er talet nede på 9 pst. Det er dramatiske tal, og det viser at det er behov for å kome med gode politiske tiltak.

Derfor er eg veldig glad for dei signala som kjem frå fleirtalet, særleg frå regjeringspartia. '

Når det gjeld belønningsordninga, er det å få ei eiga belønningsordning for sykkel er eit veldig godt tiltak. Eg har lyst til å bruke to grunngivingar for det. Det eine er at me har hatt ei belønningsordning for kollektivtrafikk som har vore veldig god. Eg trur at denne ordninga for sykkel kan vere like god. Så er det riktig, som det er sagt, at det er ein del byar som kan bli med på den belønningsordninga som er i dag, men det er dei største byane. Veldig mange av dei byane som kallar seg sykkelbyar, kan altså ikkje bli ein del av den belønningsordninga me har for kollektivtrafikken. Derfor er det å få ei eiga belønningsordning for sykkel svært bra, og kjem ho, vil eg gjerne kalle ho for Langeland-ordninga.

Eg har òg lagt merke til den positive viljen som me ser når det gjeld regelverket for syklistar. Det er behov for å sjå på tryggleiken knytt til syklistane. Offentleg statistikk over trafikkulykker med syklande involverte viser at to av tre ulykker skjer i samband med kryss. I perioden 2005–2008 blei det registrert 2 900 ulykker med syklande involverte. 1 809 av desse skjedde i kryss, heile 277 ulykker i avkjørsel, og 18 av dei 33 trafikkulykkene med drepne syklistar i perioden frå 2005 til 2008 skjedde altså i kryss.

Måla våre er altså at me skal få 8 pst. som syklar. I Nederland er talet oppe i 27 pst., i Danmark er det 17 pst., og i Sverige er det 10 pst. Derfor er det viktig at me sikrar at det blir tryggare å sykle, sikrare å sykle. Det er viktig. Derfor vil eg fremme forslaga som ligg i innstillinga på vegner av Kristeleg Folkeparti. Så opplever eg at ein har kome Kristeleg Folkeparti i møte på ein veldig god måte, og eg vil vurdere om nokre av forslaga skal bli oversendingsforslag. Men eg ventar med det til eg har hørt statsråden.

Presidenten: Representanten Knut Arild Hareide har tatt opp de tre forslagene han refererte til.

Borghild Tenden (V) [21:25:43]: Først takk til Kristelig Folkeparti for å ha tatt et riktig og viktig initiativ for syklistene. En liten tur over Skagerrak til vår nabo i sør, Danmark, forteller meg at disse forslagene hadde hatt godt av å bli vedtatt her i dag.

Jeg skal være kort, men vil varsle at Venstre vil støtte mindretallsforslagene, noe som neppe vil overraske noen. Venstre har allerede i sitt alternative statsbudsjett foreslått en belønningsordning for syklister, etter modell fra den belønningsordningen Venstres samferdselsminister Torild Skogsholm opprettet for storbyene. Vi har også foreslått en belønningsordning for syklister i vårt reviderte budsjett, som kommer opp på fredag.

Det er lokalvalg til høsten, og noe av den viktigste sykkelsatsingen foregår i kommunene. Et etterlengtet sykkelløft er et løft både for klima, byluft og helsebudsjett. Det henger også sammen med kommunenes ansvar når det gjelder forebyggende helsearbeid, som mange også fra regjeringspartiene snakket varmt om i første debatt her i dag, nemlig om Samhandlingsreformen. Det er derfor litt underlig at de samme partiene stemmer ned dette forslaget her i kveld.

Så gjentar representanten Gorm Kjernli usannheter om at Akershus fylkesting setter penger på bok istedenfor å satse på sykkel. Jeg har god dialog med flertallet i Akershus. De driver ansvarlig økonomisk politikk. De bruker pengene én gang, mens opposisjonen i Akershus bruker dem flere ganger og til forskjellige formål. Flertallet i fylkestinget la inn noen midler til buffer i budsjettet, men det var frie midler som følge av forvaltningsreformen. I forrige debatt ville representanten Kjernli bruke disse pengene på vei, nå vil ha bruke dem på sykkel. Representanten Kjernli må snart bestemme seg.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:27:55]: Eg begynte denne dagen i Sund kommune. Det galdt opning av ein ny fylkesveg, ein gang- og sykkelveg, Eide–Vorland, 3,2 km – regn og blåst, musikkorps, som alltid er på plass når noko skal feirast, mange glade folk.

Det var den sjuande parsellen med gang- og sykkelveg i Sund i løpet av dei ti åra dei hadde arbeidd med dette. Dei understreka kva lyft dei hadde fått då tiltakspakka kom og det var mogleg for alle som hadde planar, å rydda skuffane og setja i gang. Dei understreka korleis dei heile tida hadde hatt ein strategi om å ha planar klare i tilfelle dei skulle få til ei realisering i ein fart. Dei hadde i tillegg til planar om gang- og sykkelveg lagt til rette for vatn og for fiber. Dei hadde i det heile – i staden for det som mange kommunar gjer, grev opp og grev ned, grev opp og grev ned – sett mykje i samanheng og lagt til rette både for ein trygg skuleveg og for meir trivsel for folk som vil gå og sykle. Eit eksempel til etterfølging.

Så tykkjer eg det er fint å avslutta denne dagen med ein debatt om korleis vi kan få fleire til å sykla. Sykkel er helse, miljø og framkomst. Eg er veldig fornøgd med at vi for fyrste gong ser ein nedgang i bruken av bil i samband med arbeidsreiser i Austlandsområdet. Det er fleire som syklar, det er fleire som går, og det er fleire som reiser kollektivt enn før, men det er heilt openbert at skal vi få dette til meir systematisk, trengst det meir samanhengande sykkelvegnett. Difor er det no ein strategi der 27 byar med over 5 000 innbyggjarar er med nettopp for å få på plass eit samanhengande gang- og sykkelvegnett.

Regjeringa har 500 km gang- og sykkelveg som mål i nasjonal transportplanperioden. Vi har auka innsatsen med 150 pst. sidan den førre nasjonale transportplanen. Eg trur det er viktig å bidra i lokale dugnader der det er lokal vilje til kreative løysingar, slik som vi såg i Sund, og slik som vi ser i Lesja. Der er dei faktisk i ferd med å få på plass samanhengande gang- og sykkelveg langs E136 gjennom heile Lesja. Grunneigarane har gjeve vel 100 dekar med matjord. Det er utført mykje dugnad, og det er statlege, fylkeskommunale og kommunale midlar i tillegg. Det fortel noko om at lokal vilje gjev resultat. Det fortel òg innsatsen i Kristiansand og Trondheim om. Der er altså sykkeldelen det doble av gjennomsnittet.

Eg skal ikkje seia om det er belønningsordninga som har slått direkte inn, men det er i alle fall tilfelle at i den belønningsordninga som vi har i dag, er òg det å ha sykkelvegnett eit eige tema.

Til dei andre forslaga frå Kristeleg Folkeparti, slik dei er fremja i dag, har saksordføraren gått grundig igjennom dei, og eg har lite å føya til. Men sidan komiteens leiar ynskjer statsråden si utkvittering av dei, så lat meg seia at det kjem ein informasjonskampanje i 2012. Vi ser på ei eiga belønningsordning i neste NTP. Vi brukar i dag ordninga vi har, for å styrkja kollektivtransport, gang- og sykkelvegar. Omsynet til sykkeltrafikken skal takast i vare ved planlegging og utbygging av ny infrastruktur. Vi ser på klarare trafikkreglar. 1,5-metersregelen som ein her vil ha på plass, ynskjer eg å venta med.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Knut Arild Hareide (KrF) [21:33:19]: Da opplevde me nesten at statsråden lyste velsigninga over delar av forslaget i sitt sluttinnlegg.

Det eg har lyst til å stille statsråden spørsmål om, er den utviklinga me ser. Me ser at tala viser ein nedgang frå 7 pst. i 1992 til 4 pst. i dag, og når ein ser på aldersgruppa 14–17 år, har ein i den same perioden hatt ein nedgang frå 15 pst. til 9 pst. Det kan ha si årsak i meir dataspel og slikt. Me har hatt ei målsetjing i denne perioden om å gå i positiv retning, og så ser me at me har gått i negativ retning. Derfor er mitt spørsmål: Vil statsråden no lyfte dette området så sterkt at me greier å snu den negative utviklinga som me no ser?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:34:19]: Sykling er helse, miljø og framkomst. Difor er det avgjerande viktig at vi uavlateleg prioriterer det frå regjering og storting i alt vårt arbeid. Difor er det viktig med informasjonskampanjar, og difor er det viktig med tilrettelegging. Det som er avgjerande, er nettopp den lokale tilrettelegginga.

Så har eg stilt meg spørsmålet: Kva er det som skjuler seg bak desse tala? Det kan faktisk vera tilfellet at noko av dette kjem av at fleire går, og at fleire reiser kollektivt framfor å bruka bil. Men eg synest det er all grunn til både å vera uroleg og å forsterka innsatsen. Vi har sagt i nasjonal transportplansamanheng frå regjeringa at vi vil ha talet på skuleelevar mellom 6 og 15 år som syklar, opp frå 60 pst. til 80 pst. Vi er ikkje der i dag.

Øyvind Halleraker (H) [21:35:38]: Jeg opplever at når det gjelder de to forslagene som Høyre og Kristelig Folkeparti står sammen om, så kommer det veldig tydelige og sterke signaler fra regjeringen og regjeringspartiene. Det er veldig bra. Da er det litt fristende å snu speilet og spørre om det ikke kunne være en idé å stemme for to gode forslag som man er for, i stedet for å bruke tid på å henstille om at forslag, som man da altså er enig i, skal trekkes, slik at man får anledning til å fremme dem selv på et senere tidspunkt. Jeg tror at hvis statsråden gir det råd til sine medrepresentanter i de rød-grønne partiene, så ville vi få et stort flertall for de to forslagene. Kan statsråden tenke seg det?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:36:41]: Det må jo vera opp til Stortinget å gjera ei vurdering av korleis ein vil handtera dei ulike forslaga som er fremja.

Når eg stiller meg grunnleggjande positiv til dei initiativa som er føreslåtte i forslaga, og saksordføraren, frå SV, og dei andre raud-grøne partia strekar under det same, så er jo det fordi vi faktisk er godt fornøgde med å varsla at fleire av desse forslaga som er fremja, i stor grad allereie er under arbeid. Stortinget pleier ikkje å ha for vane å stemma for forslag som allereie er i godt arbeid.

Eg registrerer at her er brei semje om at sykkel er helse, miljø og framkost, og at vi må styrkja tilhøva.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Susanne Bratli (A) [21:38:02]: Sykkel er bra for miljøet, sykkel er bra for folkehelsa, og sykkel er bra for humøret også, hvis du spør meg. Men sykkel innebærer også, dessverre, stor risiko. Så tiltak for å øke sykkelandelen er viktig, men samtidig må man også gjøre det tryggere å sykle. Idet vi startet debatten her i dag, var jeg inne på nett og leste Trønder-Avisa. Hovedoppslaget der var:

«Syklist (12) kolliderte med bil. Fraktet til lege med moderate eller lettere skader.»

Heldigvis gikk det forholdsvis bra denne gangen – tross alt. Syklisten skulle krysse veien og kjørte inn i en saktegående bil.

Å være syklist er den vanskeligste rollen i trafikken. For «syklist» er ingen egen trafikantgruppe, man er enten kjørende eller gående i forhold til trafikkreglene. Dette skal vi altså lære ungene våre. Vi skal lære ungene våre at de er gående når de velger å sykle på fortauet, og at de er kjørende når de velger å sykle i veien. Dette er vanskelig. Sykler du i veien, er du kjørende. Hvis du skal gjennom et kryss, er det vanlige vikepliktsregler som gjelder, det samme som gjelder for biler. Hvis du sykler på fortauet, er du gående, da må du gå av sykkelen og gå over gangfeltet hvis bilistene skal ha vikeplikt for deg. Dette skal altså ungene lære seg. De skal huske på det. Jeg ser daglig voksne som ikke har lært seg dette – eller som ikke husker på det. Så sykkelregler er vanskelig. Derfor er det lurt å ha en gjennomgang.

Jeg testet meg selv i testen på vegvesen.no i dag – og jeg klarte ikke alle oppgavene som en syklist bør klare. Det tyder på at enten er det meg det er noe galt med, eller så er det reglene det er noe galt med – og jeg velger da selvfølgelig å tro det siste.

Derfor håper jeg at denne gjennomgangen som man nå har, ender opp i en forenkling av trafikkreglene, og at man vurderer om syklistene faktisk skal være en egen trafikantgruppe.

Når man nå diskuterer tiltak overfor syklister, ikke minst når det gjelder sikkerhet, overrasker det meg litt at ikke Kristelig Folkeparti i samme omgang diskuterer dette med sykkelhjelm. Bør vi ha sykkelhjelmpåbud? Det synes jeg er en reell og viktig diskusjon. Jeg mener grunnleggende sett at vi burde hatt det. Sykkelhjelm er for syklister det samme som bilbelte er for bilister. Dessuten finnes det hjelmer i mange varianter. Jeg har sett bilde av samferdselsministeren med fin hjelm, og jeg fikk sist uke en vakker hjelm, som ser ut som en hatt, i gave fra Trygg Trafikk i Nord-Trøndelag. Sånne ting må vi også diskutere.

Når det gjelder gang- og sykkelveier, vil jeg bare si følgende: Det aller, aller viktigste må jo være at vi får gang- og sykkelveier i en omkrets av skolene, først i en omkrets av 2 km, deretter i en omkrets av 4 km. Skal man se på en belønningsordning eller en gjeninnføring av Aksjon skolevei, ja så bør vi begynne der. Først skoleveien til ungene, den bør trygges.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [21:41:17]: Jeg har tidligere sittet seks år i bystyret, i planutvalget i Arendal, og vært med på å få anlagt gang- og sykkelstier mange steder i min kjære kommune. Stor er ofte skuffelsen når jeg sjelden eller aldri ser at syklistene bruker denne kostbare sykkelstien. De kjører alltid i bilveien – med noen få unntak. Da lurer jeg ofte på om de som sykler, egentlig vil ha sykkelsti og trygge sykkelveier, og om det er noen vits i å bekoste dette. Man skulle kanskje innføre en form for prikkbelastning av syklister som ikke bruker tilgjengelig, kostbar sykkelsti. Det finnes vel ikke noe som er mer irriterende – og ikke minst farlig – enn at en syklist hindrer trafikken, og det er en fullverdig sykkelsti ved siden av, som ingen bruker. Men konklusjonen min er, tross alt, at for barnas skyld er vi nødt til å bygge gang- og sykkelstier.

I Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 har vi lagt inn 100 mrd. kr til opprusting av transportnettet i de største byene. Dette inkluderer også midler til gang- og sykkelveier.

Kristelig Folkeparti krever at det skal være 1,5 m klaring ved forbikjøring av syklister, men det vil føre til at de aller fleste veiene i Norge ikke er tilfredsstillende, noe veiene allerede i utgangspunktet ikke er – altså tilfredsstillende. Ja, selv ikke når vi kun tar hensyn til bilistene.

Med de veiskuldrene vi har på våre veier i dag i Norge, ca. 10–30 cm på de fleste fylkesveier, blir det totalt umulig å tilfredsstille disse kravene om at det skal komme inn i trafikkreglene at det skal være 1,5 m klaring ved forbikjøring av syklister. Dersom kravet er der før veiene er utbedret, kommer man i trafikkfarlige situasjoner, for man må langt over i motgående kjørefelt hver gang man skal kjøre forbi en syklist, noe man allerede i dag gjør. Det er det som gjør at det er nifst å kjøre forbi en syklist. Slik som veisituasjonen er i dag, støtter vi statsrådens konklusjon om å vente med å sette i gang arbeidet med å innføre 1,5-metersregelen.

Det er i grunnen forunderlig at veiene ikke er bedre tilrettelagt for syklister i landet vårt, særlig når vi ser tilbake på at i 50 av de siste 66 årene har det vært sosialistiske regjeringer – uten at det har forbedret veinettet for syklistene i noen særlig grad.

Jeg hører at noen misliker å bli kalt sosialister, men slik jeg ser det, er de det. På Google kan man lese: Sosialister er vanligvis medlemmer av et sosialistisk parti. Sosialistisk ideologi har i stor grad vært arbeiderbevegelsen.

Irene Johansen (A) [21:44:23]: Forslaget fra Kristelig Folkepartis representanter om sikrere og bedre framkommelighet for syklister er en viktig sak både for miljø, framkommelighet og folkehelse, og en fin oppfølging av det arbeidet som vi gjorde i forbindelse med gjeldende transportplan, der vi la til grunn en nasjonal sykkelstrategi for å få opp sykkelandelen i Norge og bedre sikkerheten.

Sentrale mål i strategien er å bygge ut sammenhengende sykkelnett i byer og tettsteder og øke andelen som sykler fra dagens 4 pst. til 8 pst. over en tiårsperiode. Det er lagt til grunn at det skal bygges om lag 500 km nye gang- og sykkelanlegg i perioden.

I innstillingen fra transportkomiteen til Nasjonal transportplan 2010–2019 har flertallet, dvs. Arbeiderpartiet, SV, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vedtatt noe av det samme som ligger i forslaget fra Kristelig Folkeparti, bl.a.

• at det trengs en offensiv nasjonal innsats for bedre og flere sykkelveier der man etablerer sammenhengende sykkelveinett i byer og tettsteder der sykkeltrafikken får et eget nett som er atskilt fra biler og gående

• at det er en rekke uklarheter og oppfatninger om eksisterende regelverk som må ryddes opp i, eksempelvis sykling i kjørebanen, vikeplikt i kryss, fortaussykling osv.

• at det er nødvendig med intensivert statlig informasjonsarbeid og omfattende holdningskampanjer

• at ved planlegging og utbygging av nye infrastrukturanlegg og andre endringer i transportnettet må hensynet til sykkeltrafikanter ivaretas,

• at satsing på sykkel er tatt inn som et kriterium for å få tilskudd fra belønningsordningen for kollektivtrafikk i de største byene

Som vi ser av statsrådens svar til forslaget, er vi godt i gang med å følge opp den nasjonale sykkelstrategien to år inn i planperioden. Det er jeg glad for. Likevel – vi har fortsatt utfordringer, ikke minst når det gjelder holdningsskapende arbeid og en klargjøring av og opplæring i regelverk som gjelder for syklende og samspillet med andre trafikanter. Mopedister som får lov å kjøre i maks 40–45 km/t, må gjennom både teoretisk og praktisk opplæring før de får bevege seg ut i trafikken. Det må ikke syklister som sykler i samme fart. Opplæring i trafikkregler er grunnleggende viktig før man beveger seg ut i trafikken. Her mener jeg skolene i tillegg til foresatte har en rolle å spille når det gjelder å lære ungene dette, og kjøreskolene må ta mer ansvar for opplæring av bil- og motorsykkelførere når det gjelder samspill med syklister og andre medtrafikanter.

Utbygging av et sammenhengende sykkelveinett i byene er helt nødvendig for å øke andelen syklende, og jeg mener det på sikt, når atskilte sykkel- og gangveier er bygd ut, bør bli forbudt å sykle på fortau og i gågater. I tillegg bør vi skille mellom og tilrettelegge for transportsykling og tursykling. I dag må man mange steder sykle på fortau, i veibanen eller på sykkelstier som er bygd slik at man må krysse fortau og veier med høye kantsteiner. Det umuliggjør transportsykling. Dette er en utfordring som må inn i planene, for det er grunnleggende viktig for å få bygd ut flere sykkelstier at kommunene sørger for klare planer for sykkelstier slik at vi kan prioritere når pengene er der. Flere byer jobber systematisk med dette og har økt sykkelandelen de siste årene. Det er bra. Men potensialet er mye større. Derfor er det bra at vi har samme ambisjoner som forslagsstillerne i denne saken.

Gorm Kjernli (A) [21:47:54]: Representanten Tenden har visstnok sett seg lei på at jeg også følger med på hva som skjer i Akershus. Jeg beklager å måtte hefte nasjonalforsamlingen med et fylkes prioriteringer, men når representanten Tenden beskylder meg for å fare med usannheter, kan jeg ikke unngå å ta ordet en gang til. Hun beskylder meg for å bruke penger to ganger. Jeg har ikke brukt penger to ganger. Jeg har ikke sagt noe om fordelingen av disse pengene. Og hun har rett i at posisjonen i Akershus valgte å sette pengene i en buffer. Det ønsket ikke opposisjonen å gjøre. Det var det jeg sa.

Så har posisjonen i Akershus åpnet for forskuttering, at kommunene skal forskuttere gang- og sykkelvei for fylkeskommunen – altså at kommunene kan betale seg fram i køen. Det har det vært liten interesse for i kommunene. Fylkeskommunen, og opposisjonen der – Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti – skyver altså ansvaret over på kommunene.

Det de rød-grønne i Akershus i tillegg har foreslått, er et lånopptak på 100 mill. kr for å få unna den køen som er på gang- og sykkelveier i Akershus, for å sørge for trygge skoleveier – som for Oscar i Sørum, som i dag isteden må ta taxi noen få hundre meter fordi han har en farlig skolevei. 2 mill. kr, og Oscar hadde fått en trygg skolevei. Det stemte Venstre imot.

For posisjonen i Akershus er det de store investeringsprosjektene på vei som har fokus, og jeg registrerer at gang- og sykkelvei ikke blir prioritert der.

Knut Arild Hareide (KrF) [21:49:46]: Eg vil takke for ein god debatt.

Eg har lyst til å vise til representanten Susanne Bratli sitt innlegg, som viser kor viktig det er at me får ei forenkling av trafikkregelverket for nettopp syklistane. Syklistane er jo ei veldig ueinsarta gruppe. Det er tiåringen som syklar, det er trettiåringen i sykkeldrakt som syklar, og det er 75-åringen som har litt betre tid. Derfor er det viktig at me får sett på heilskapen i dette.

Eg òg er open for å vurdere det som går på eit eventuelt påbod av hjelm, men eg synest òg det er viktig, før det regelverket eventuelt kjem på plass, at me har ei høyring om det forslaget, og at dei gruppene som det er naturleg å spørje, får lov til å gi sitt syn på det.

Så tek representanten Godskesen opp kvifor det då er så mange som ikkje bruker gang- og sykkelvegar når dei er der. Og det er ei interessant problemstilling som eg synest det er viktig at Statens vegvesen ser på. For det er faktisk sånn at me har bygd mange gang- og sykkelvegar som ikkje blir opplevde som gode for syklistane. Det tek for lang tid, dei er ikkje eigna til å bruke. Vegdirektøren tok jo dette opp på den siste komitéreisa, der han sa at me må sjå på dette. Kva er gode gang- og sykkelvegar i framtida? Statsråden sa det sjølv: Det er noko med at det er samanhengande, som gjer at du kjem deg raskt frå A til B. Det er òg viktig for syklistane.

Så er det fleire som har teke opp dette med 1,5 meter. Eg har lyst til å seie at dette er den norma som Statens vegvesen bruker i dag. Og dette gjeld altså i samband med forbikøyring, dvs. at dersom vegen ikkje tillèt det, viss vogntoget køyrer forbi og det då berre er 20 cm mellom syklist og vogntog, ja då bør ikkje vogntoget køyre forbi. Det er jo det som er tanken. Det er sikkerheit som er grunnlaget for dette.

Så vil eg òg seie at det skjer mykje positivt. Det er blitt vist til byane, til Trondheim og Kristiansand. Der ser me at det kjem store vegpakkar samtidig som det er stor satsing på sykkel. Den delen som Trondheim kjem med, er betydeleg, og det vil gi eit lyft.

Så vil eg gjere forslag nr. 3 frå Kristeleg Folkeparti om til eit oversendingsforslag. Det som går på informasjonsarbeid og haldningskampanjar, opplever eg er følgt opp. Både forslaga nr. 4 og 5 er forslag som står på eigne bein. Derfor lèt eg dei stå, men gjer forslag nr. 3 om til eit oversendingsforslag.

Presidenten: Forslag nr. 3 vil dermed bli gjort om til et oversendelsesforslag.

Freddy de Ruiter (A) [21:53:07]: Som Aust-Agder-representant føler jeg meg nesten forpliktet til å ta ordet i denne debatten. Vi er selvfølgelig veldig stolte av de tradisjonene vi har. Vi er særlig stolte av verdensmesteren vår, som det er grunn til å gratulere i dag. Han vant fjerde etappe av Sveits rundt. Vi er selvfølgelig også stolte av Grimstad, som har kommet veldig langt, og som er en av sykkelbyene i front – dog ikke blant de største byene. Men jeg er veldig glad for fokuset – nå ser jeg at representanten Tenden febrilsk prøver å fortelle meg at de har Venstre-ordfører, men dette har han ikke gjort helt alene. Jeg er i alle fall veldig stolt av Grimstad.

Det er en annen Grimstad-syklist som er rimelig kjent. Han heter Dag Otto Lauritzen. Han har påpekt at norske bilister er blant de verste i verden når det gjelder å ta hensyn til syklister. Det er det verdt å legge vekt på. Er det noen som har erfaringsgrunnlag etter å ha syklet i veldig mange land, er det jo disse toppsyklistene.

Jeg er helt enig med representanten Bratli, som etterlyser fortgang i det som går på sykkelhjelm. Jeg ser egentlig ingen logikk i at det ikke skal være påbudt, ettersom mange syklister sykler akkurat like fort som en moped kjører. Men på moped må du ha hjelm, ikke på sykkel.

Det som også fikk meg til å ta ordet, er psykologien i det Fremskrittspartiet sier. Det er veldig, veldig interessant, for selv i denne debatten klarer Fremskrittspartiet å skape et motsetningsforhold, de klarer å skape et inntrykk av at det er synd på bilistene, selv i forhold til syklistene. De klarer å forsvare den irriterte bilisten. Ja, generelt spiller de på den irriterte bilisten. Det gir seg også uttrykk i politikken: høyere fart, nei til prikker, nei til gjennomsnittsmålinger. Tidligere var det også nei til utrykningspolitiet, og enkelte fremskrittspartirepresentanter vil ha sprit på bensinstasjonen. På denne måten blir det farligere for både de harde og de myke trafikantene. Så la oss håpe at en sånn politikk i hvert fall ikke får gjennomslag.

Så til representanten Godskesen når det gjelder gang- og sykkelsti. Nå er jeg relativt nybakt far, og det å gå på en smal sykkelsti med barnevogn når det kommer en syklist susende i 40–50–60 km/t, viser at mange gang- og sykkelstier ikke er egnet for den type transport. Så det er helt forståelig at folk som skal sykle fort, søker ut i veien. Derfor må vi ha egne sykkelveier. Ellers blir ikke dette trafikksikkert nok.

Hallgeir H. Langeland (SV) [21:56:12]: Eg har berre lyst til å takka for ein god debatt og konstruktivt samarbeid. Takk for skryt – eg skryter gjerne tilbake, for ein har hatt ein konstruktiv tone på denne fronten for å forsøka å komma fram til einigheit. At Kristeleg Folkeparti no gjer om eit av forslaga sine til oversendingsforslag, er òg eit uttrykk for det.

Så må eg kommentera Halleraker litt når det gjeld det at han foreslo at regjeringa skulle stemma for dei forslaga dei eigentleg er for. Noko av problemet ved det er bl.a. at det som går på belønningsordning, er knytt opp mot budsjett for 2012. Og Høgre og Kristeleg Folkeparti, som har vore i ei regjering som ikkje satsa så mykje på sykkel, veit at å foreslå det i dag, og få det inn i budsjettet for 2012, er for seint. Derfor kan ikkje regjeringspartia støtta den gode intensjonen til Halleraker.

Eg har òg lyst til å kommentera Halleraker sin inkuriepåstand i samband med turistnæringa. Det er for så vidt riktig, men noko av forklaringa er at Høgre kom med den merknaden seint og at han var knytt opp mot Høgres transportplan. Derfor gjekk me ikkje inn i han. Hadde Halleraker komme og snakka med meg og vist kva det eigentleg var, så trur eg det hadde gått i orden. Men eg merka ikkje nokon lobbyisme frå Høgre når det gjeld den problemstillinga.

Eg håpar at den debatten me har i dag, kan gje grunnlag for sterkare satsing på sykkel, som er viktig for helsa, for miljøet og for klimaet – alt det me har hatt oppe i debatten. Så vil eg takka Kristeleg Folkeparti for at dei fremma eit godt forslag, eit forslag som er godt motteke.

Bård Hoksrud (FrP) [21:58:25]: Man kan jo ikke dy seg etter å ha hørt representanten de Ruiter. Han prøver på mange måter å framstille det som om Fremskrittspartiet bare er opptatt av bilistene. Jeg tror faktisk ikke han hørte etter under innlegget mitt, og jeg tror heller ikke han har lest hva vi har skrevet i merknadene våre. Han prøver å dra det ned på en type nivå som at vi er for ditt, og vi er for datt – alkohol på bensinstasjoner. Det kunne vært artig, og vi kunne gjerne tatt den debatten, men jeg mener at den ikke hører hjemme i denne salen og i denne debatten. Men gjerne det: Når det passer i en alkoholdebatt, tar jeg gjerne debatt med representanten Freddy de Ruiter. At han er for regulering og alt mulig, får være hans greie, men dette er mye mer enn som så.

Jeg synes egentlig at dette har vært en veldig bra debatt. Og starten på de Ruiters innlegg var faktisk ganske god. Men så tok det helt av.

Jeg har veldig stor sans for en del av det som representanten Hareide har tatt opp i denne debatten. Jeg synes også statsråden har vært bra på en del av utfordringene som har kommet, og Fremskrittspartiet er enig i det. Men så er vi kanskje litt uenige – vi er ikke sikre på at om man bare lager en ny ordning, så klarer man å løse dette. Det trengs penger. Vi blir alltid beskyldt for at vi har for mye penger, vi bruker for mye penger. Vi vet hvor vanskelig det er å klare å dra ut noen hundre millioner kroner ekstra. Men hvis en skal gjøre alt det som jeg hører representanter fra regjeringspartiene sier at de er veldig opptatt av, så koster det penger – det koster mye penger.

Jeg synes det er viktig å få fram at ja, det finnes dårlige bilister, men det finnes jammen dårlige syklister også. Det var hele poenget mitt, og det var det som var poenget da jeg tok opp dette, og ikke at jeg skulle henge ut syklistene ved å si at det bare var syklistene som var de stygge, og at jeg skulle forsvare bilistene. Man behøver ikke å kjøre veldig mye rundt i denne byen før man både ser bilister som oppfører seg idiotisk i trafikken, og ser syklister som også definitivt oppfører seg idiotisk i trafikken.

Det er jo det dette handler om, og derfor er jeg enig i mye av det som statsråden har kommet med. Jeg synes statsråden hadde et veldig grundig svar til komiteen på spørsmålene som kom fra komiteen, og for så vidt på representantforslaget. Jeg er veldig glad for det, og jeg synes definitivt at det er en del ting man bør diskutere nærmere. Jeg har bare lyst til å vise til at i Telemark har man bl.a. et prosjekt hvor man også er aktivt ute i skolen for å få ungdom til å sykle mer, hvor de også aktivt lærer trafikkreglene på en god måte. Det er et kjempeviktig og kjempegodt prosjekt, og vi burde kanskje hatt flere av den type prosjekter, slik at flere unge ville begynne å sykle, og slik at de også kunne trafikkreglene og oppførte seg sånn som man skal i trafikken, enten man er bilist eller man er syklist.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.

Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 17 og 18 behandles under ett – og anser det som vedtatt.