Torgeir Micaelsen (A) [09:03:26]: (komiteens leder og ordfører for saken): Dette er jo ikke det mest lystelige av alt Stortinget diskuterer, men desto viktigere. Så jeg vil bare, på vegne av komiteen, si noen ord.

For å ta det første først: Statsregnskapet er regnskapet som avlegges årlig over statens inntekter og utgifter i foregående år. Regnskapet består av to deler, bevilgningsregnskap og kapitalregnskap.

Bevilgningsregnskapet omfatter de poster som bevilges over statsbudsjettet. Det gir grunnlag for kontroll med at Stortingets bevilgningsvedtak her i salen blir fulgt opp av statsadministrasjonen. Kapitalregnskapet gir en oversikt over statens fordringer, gjeld og kontantbeholdning.

Det er liten tvil om at statsregnskapet for 2010 er en omfattende framstilling, slik det er hvert år. Materialet er definitivt ikke lett tilgjengelig, og kan oppleves som ganske detaljert og teknisk. Det er likevel, heldigvis, en enstemmig komité som stiller seg bak innstillingen til meldingen. Jeg skal derfor bare komme med noen korte tilleggskommentarer.

Det oljekorrigerte underskuddet i statsregnskapet for 2010 ble 104,1 mrd. kr. Det er 5,3 mrd. kr lavere enn i nysaldert budsjett, vedtatt i desember 2010. Skatte- og avgiftsinntektene ble omtrent 4 mrd. kr høyere enn i nysaldert budsjett. Medregnet annen økning i inntektene ble de samlede inntektene 7,4 mrd. kr høyere, mens utgiftene ble 2,1 mrd. kr høyere enn i nysaldert budsjett.

Går vi videre til pengene vi har på bok, ser vi at den bokførte verdien av Statens pensjonsfond utland økte med nesten utrolige 439 mrd. kr, fra 2 642 mrd. kr ved utgangen av 2009 til nesten 3 081 mrd. kr ved utgangen av 2010. Overskuddet økte verdien av fondet med 252 mrd. kr, mens netto kursgevinst økte fondet med drøyt 166 mrd. kr. Tilført kapital ved avviklingen av Statens petroleumsforsikringsfond økte kapitalen i fondet med nesten 20 mrd. kr. Det er ganske ufattelige størrelser vi håndterer gjennom Statens pensjonsfond utland, som skal behandles i egen sak rett etter at vi er ferdig med statsregnskapet i salen.

Men det er ikke bare SPU som gjør det godt. Også SPN – altså innenlandsdelen av pensjonsfondet – har fått økte inntekter. Fra utgangen av 2009 til utgangen av 2010 økte kapitalen i Statens pensjonsfond Norge med nesten 18 mrd. kr, fra 117 mrd. til 135 mrd. kr. Endringen kommer av netto renteinntekter og utbytte på 4,4 mrd. kr og en samlet kursgevinst på aksje- og renteplasseringer på 13,4 mrd. kr.

Det var tallene. Det er store størrelser vi håndterer, og tallene viser oss vel først og fremst hvor fantastisk privilegerte vi er ved å være innbyggere i et land som har slike statsfinanser. Sammen med vårt samlede arbeid er det den store rikdommen fra olje og gass som har gjort oss i stand til å være i en helt annen stilling, og å ha en helt annen utvikling i velstanden enn mange andre land.

Når etterdønningene etter finanskrisen og konsekvensene av rekordhøy statsgjeld i mange land i tillegg fortsatt rammer disse landene svært hardt, er det bare å konstatere at vi nok en gang er i en situasjonen vi skal være glade for her hjemme, og vi skal være takknemlige for det. Takket være både oljepengene og det at vi er svært flinke til å stå på og arbeide – mange står på og gjør en fantastisk jobb hver dag, og mange er i jobb – får vi betydelige inntekter, som regnskapet her viser kommer fellesskapet til gode.

Men denne rikdommen krever også at vi tar ansvar, at vi forvalter verdiene godt, slik at også kommende generasjoner kan få glede av dem. En sånn formue kommer ikke – og forblir ikke stor – uten at det betyr noe hvordan vi ter oss, bl.a. her på Stortinget.

Det er derfor gledelig at det er et bredt flertall i Stortinget som ønsker å sette av et betydelig overskudd i regnskapet og overføre det til Statens pensjonsfond utland hvert år, også for det året vi nå behandler. Vi må sørge for at de ekstra ressursene vi får, bl.a. fra oljen, ikke blir faset inn i økonomien i en slik takt at økonomien går over styr. Vårt nå store fond er et resultat av politiske valg over ganske lang tid.

Men helt til slutt, tilbake til tallene. Jeg nevnte at skatte- og avgiftsinntektene ble omtrent 4 mrd. kr høyere enn i nysaldert budsjett. Dette tyder på at det går bedre – ja, faktisk godt – i Norge. Folk er i jobb, og selskapene drives godt. På grunn av finanskrisen var det ventet nedgang i skatteinntektene fra foretak, men også disse inntektene har økt i 2009. Skatteinngangen fra foretak har faktisk i uventet liten grad blitt påvirket av finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget. Det er bra for fellesskapets og statens inntekter, og det er også et resultat av en rekke politiske valg gjennom lang tid.

Velstand og inntekter kommer ikke av seg selv. Tallene fra statsregnskapet viser resultatene av en vellykket politikk.

Med dette legger jeg fram innstillingen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.