Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd ((Innst. 18 S (2011–2012)))

Interpellasjon fra representanten Trine Skei Grande til statsministeren:
«Et liberalt demokrati bygger på folkestyre, åpenhet, individuelle friheter og muligheten til å påvirke og kontrollere myndigheters maktutøvelse. Alle disse sidene kan og bør styrkes. I Norge har det så langt vært bred enighet om at terror ikke skal føre til mindre demokrati og åpenhet, men mer. Statsministeren uttalte 22. juli 2011 følgende: «Svaret på vold er enda mer demokrati, enda mer åpenhet, men aldri naivitet. Det skylder vi ofrene.» Venstre er helt enig i dette og mener Stortinget er en naturlig arena for å løfte fram en slik debatt.
Hva legger statsministeren i sine ord «enda mer demokrati, enda mer åpenhet»?»

Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger i statsbudsjettet for 2011 i forbindelse med angrepene mot regjeringskvartalet og på Utøya ((Innst. 21 S (2011–2012), jf. Prop. 154 S (2010–2011)))

Interpellasjon fra representanten Jan Arild Ellingsen til forsvarsministeren:
«Det pågår for tiden en debatt om anskaffelsesprosessen og prisen på våre nye jagerfly. Regjeringens forarbeid har ikke vært imponerende i det hele tatt. Den store utfordringen blir likevel å få klargjort hvordan investeringer i størrelsesorden på mer enn 140 mrd. kr over et 30 års løp vil innvirke på Forsvarets øvrige behov. I en tid da flere av Kystvaktens fartøy trenger å skiftes ut, er det vanskelig å se for seg at dette kan skje samtidig med jagerflykjøpet. Likeledes har man behov for å se på et fremtidig ubåtvåpen, også det med store kostnader. Debatten om nye redningshelikopter er ikke avsluttet selv om regjeringen har uttalt at det jobbes med saken.
Så det store spørsmålet blir hvordan regjeringen har tenkt å løse utfordringene i størrelsesorden 200 mrd. kr investerings- og driftsmessig, og videre når man tenker å legge frem en samlet melding om dette, med konsekvensutredninger, slik at Stortinget kan gi sitt syn?»

Interpellasjon fra representanten Arve Kambe til fiskeri- og kystministeren:
«Den nye losforskriften har vært gjeldende siden 1. januar 2011. Rederinæringen har flere ganger rapportert om forverrede vilkår for seilaser med farledsbevis til tross for mål om en forenklet prosess. Flere aktører hevder at vansker med å få utstedt farledsbevis og stadige endringer i reglene ikke har noe med sjøsikkerhet eller miljø å gjøre, men for å sikre arbeidsplasser til loser. Ordningen er også 100 pst. brukerbetalt, noe som kan resultere i feil ressursbruk. Lostjenesten er svært viktig for Norge, det er over ti år siden tjenesten ble evaluert. Dette er en periode hvor skipsførere og navigatører har både fått bedre utdanning, strengere krav og skipene flere tekniske hjelpemidler. Rederiforbundet mener at farledsbevis og los må likestilles og kritiserer saksbehandlingen knyttet til vilkårene for farledsbevis.
Vil statsråden legge til rette for økt bruk av farledsbevis i stedet for losplikt i forbindelse med varslet gjennomgang?»

Interpellasjon fra representanten Bent Høie til helse- og omsorgsministeren:
«De siste årene har mer enn 500 mennesker hvert år begått selvmord, og tusenvis av etterlatte rammes hardt. Dette er den vanligste dødsårsaken blant unge menn i Norge. Selvmord fører til flere dødsfall enn trafikkulykker. Ifølge Folkehelseinstituttet er det 4 000–6 000 innleggelser i sykehus hvert år på grunn av alvorlig selvskading eller selvmordsforsøk. Som samfunn har vi et stort ansvar for å bidra til å forebygge og redusere omfanget av selvskadning og selvmord. Handlingsplanen mot selvmord ble avsluttet i 2002, og det er iverksatt en rekke tiltak på bakgrunn av denne. Dette har imidlertid ikke ført til en reduksjon i antall selvmord og selvskading de siste ti årene, noe som tilsier behov for en forsterket innsats.
Vil statsråden utarbeide en ny handlingsplan for å forebygge selvskading og selvmord?»

Interpellasjon fra representanten Sonja Irene Sjøli til helse- og omsorgsministeren:
«Legemiddelindustrien har i mange år bidratt til en sentral del av norske legers faglige oppdatering og videreutdanning ved å sponse kongressreiser og konferanser i utlandet. Legemiddelindustrien har nå laget et internt regelverk for sine medlemmer som forbyr å sponse slike kongressreiser. Fra 1. januar må det enkelte helseforetak dekke kostnadene selv. Avisen Dagens Medisin arrangerte 1. september et seminar om kongressforbudet (ref. avisen nr. 14/15), og der uttalte fagdirektør Andersgaard i Helse Sør-Øst at vedtaket kan føre til færre ansatte gjennom nedbemanning, og at det ikke vil bli gitt friske midler til utdanningsformål. Seksjonsoverlege Risøe ved Oslo universitetssykehus påpekte at det er uklare grenser i lovverket om hva som er arbeidsgivers plikt og ansvar for etterutdanning. Dette er bekymringsfullt.
Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre legenes etter- og videreutdanning fra 2012?»