Arve Kambe (H) [12:28:31]: Sjøtransport er viktig for Høyre, og derfor har Høyre de siste månedene før Stortinget tok sommerferie, vært med på en rekke forslag for å bedre rammebetingelsene for sjøtransport. Rett før sommeren var det et ganske stort trykk på lostjenesten, noe jeg vil illustrere ved å starte med et sitat:

«Lostjenesten burde ha som formål å være et positivt bidrag til sjøtransporten. Dessverre anses systemet i mange tilfeller å være en hemsko for moderne, effektiv og rasjonell utnyttelse av sjøtransport og bidrar til å gi et dårligere og dyrere transporttilbud for norsk næringsliv som hovedbruker av sjøtransport i Norge.»

Sitatet er fra styreleder i Gruppe for Short Sea, Nils Magne Fjereide i Norges Rederiforbund, og det illustrerer egentlig en stor tillitskrise mellom Kystverket og lossystemet på den ene siden og næringslivet på den andre siden.

Jeg leverte inn interpellasjonen i juli 2011. I mellomtiden har det vært sommerferie, jeg har vært i pappaperm og er tilbake denne uken, og dermed har statsråden hatt god tid til å tenke igjennom et svar. Jeg registrerer dermed at hun for nøyaktig en uke siden – helt sikkert tilfeldig, siden hun skulle være med i en interpellasjonsdebatt om temaet i dag – sa at hun ønsker å sette ned et utvalg som skal avgi en NOU, nettopp for å få en helhetlig gjennomgang av lostjenesten. Det vil jeg gratulere statsråden med. Derfor ønsker jeg nå å vri noe av interpellasjonen, som var i ferd med å ha en kritisk innfallsvinkel til regjeringen, over til å spørre: Hvordan skal man bedre forholdene?

Hvis man ser på hva Høyre og Fremskrittspartiet har gjort, er det ikke så lenge siden statsråden var i denne salen og anbefalte Stortinget å stemme nei til følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer i lostjenesten med sikte på å redusere antall losinger og reduksjon av avgifter og gebyrer knyttet til pålagt lostjeneste. Stortinget peker spesielt på muligheten for å forbedre ordningen med farledsbevis. Stortinget legger til grunn at tiltak ikke øker risikonivået.»

– fremmet av Fremskrittspartiet og Høyre, stemt ned av de øvrige partiene. Jeg synes det er bra at statsråden i ettertid kommer tilbake til Stortinget. Hun ikke har gjort ennå, men hun har i hvert fall varslet Stortinget om at det kommer noe.

I dag er det slik at skip over 70 meter er pålagt kystlos. Sjøtransporten betaler over 500 mill. kr i året for dette, og tjenesten er fullt ut brukerbetalt. Losforskriften ble gjeldende fra 1. januar i år. Flere har rapportert om forverrede vilkår for seilas med farledsbevis, til tross for at målet skulle være at flere skal bruke farledsbevis og færre skal bruke los. Flere aktører hevder at det er vanskeligheter med å få utstedt bevisene, og at stadige endringer av reglene ikke har noe med sjøsikkerhet eller miljø å gjøre, men at det er en pågående kamp for å sikre arbeidsplasser. Så lenge ordningen er 100 pst. brukerbetalt, har man ingen kostnadskontroll på dette, for da har man et system som oppfordrer til økt bruk.

Formålet med min interpellasjon i dag er å få en debatt med statsråden for å få økt bruk av farledsbevis i stedet for losplikt, og samtidig få en god debatt om sjøtransport. Det er ingen tvil om at regjeringen rett og slett har gjort en dårlig jobb med det regelverket som nå gjelder. Det manglet ikke på advarsler på forhånd. Høringsuttalelsene ble slaktet av næringen, de ble forbedret av regjeringen, men det har blitt verre enn det skulle tilsi. Derfor tror jeg det er lurt at statsråden er litt i forkant.

Utfordringen nå er at regjeringen i praksis kan utsette næringen for et handlingsvakuum i to år. Dette skyldes at statsråden ønsker å sette ned et utvalg som skal granske dette, i form av en NOU, og statsråden har varslet i media et mandat i desember neste år. Det betyr ett år uten at det skjer noen ting når det gjelder vedtaksformene. Vi vet at NOU-en skal ut på høring, så skal det lages et eller annet til Stortinget, og da er vi faktisk med stor sannsynlighet tilbake til et nytt storting – og forhåpentligvis en ny regjering – før vi får ta stilling til dette. Det er noe av det som kanskje flere har kritisert fiskeri- og kystministeren for, at det blir mange utvalg, mange utredninger og lite handling. For problemene er jo ikke løst selv om man har satt ned et utvalg for en NOU. De eksisterer likevel, og da er man egentlig nødt til å ta tak i sakene med en gang.

Losplikten er regulert i selve forskriften. Her angis hvor mange fartøyer som er lospliktige, og hvilke farvann denne plikten gjelder for. Mange områder er likevel unntatt fra losplikt, og det er gitt strengere regler for fartøy som skal ha unntak. Farledsbevis er geografisk avgrenset og gjelder for ett eller flere skip. Fra nyttår ble som sagt den nye forskriften gjort gjeldende, og den har ikke fått den effekten som egentlig alle har håpet på.

Flere rederier sier at lokale lengdebegrensninger på skipene settes tilfeldig av det enkelte losdistrikt. Dermed får man lokale variasjoner som bidrar til en helt annen retning enn innføringen av farledsbeviser skulle tilsi.

Grunnen til at Høyre har hatt fokus på dette i denne interpellasjonen, andre interpellasjoner og stortingsforslag, handler om at dette er logistikken til norsk næringsliv. Høy navigasjonssikkerhet er selvfølgelig viktig. Lostjenesten er et virkemiddel for å opprettholde høy navigasjonssikkerhet sammen med en rekke andre tiltak. Endringer i lostjenesten, som vi tar til orde for, er altså ikke et spørsmål om nivået på sikkerheten til sjøs, men heller et spørsmål om hvordan vi kan ivareta sikkerheten på en forsvarlig og kostnadseffektiv måte, og samtidig fremme den politiske målsettingen, som også i statsbudsjettet viser en feil utvikling: at til tross for politiske mål om å få gods over fra vei til sjø er det altså vei som får den store økningen framover.

Hele losordningen må derfor vurderes opp mot den enorme utviklingen som i de senere år har skjedd innen navigasjonssikkerhet, som utdanning, trening, teknisk utvikling, sjøtrafikksentraler, forbedring av fyr og merkesystemer, som nå kommer. Brukerne av los- og sjøtrafikksentralen betaler i dag over 640 mill. kr for dette. Det er store kostnader som kunne vært innspart. I Sunnmørsposten kunne vi 1. juli i år lese at Kystverket og losvesenet ikke lenger kunne levere bekreftede bestillinger fra cruiseskip – bekreftede bestillinger gjort gjerne ett år i forveien – som medførte forsinkede ankomster, kanselleringer av anløp og økonomiske tap for rederier og næringsdrivende i reiselivsnæringen på land i Distrikts-Norge. European Cruise Service dokumenterer elleve tilfeller av ikke møtt los på tolv dager i juni, til tross for at lostjenesten er dimensjonert og organisert ut fra behov og forventet utvikling, og at den er 100 pst. brukerbetalt. Hvis man har for mye å gjøre, som er noe av begrunnelsen fra losene, og har en konflikt med arbeidsgiveren Kystverket, ville kanskje en stor økning i utstedelser av farledsbevisene bidratt til å løse problemet for alle parter. Det var hele hensikten, og da er det underlig at det er det motsatte som skjer.

Hagland Shipping i Haugesund sier at den nye losforskriften som har vært gjeldende, har fått en kraftig forverring i vilkårene for seilaser med farledsbevis. Kapteiner som tidligere har sluppet å ha los med seg om bord, får nå krav om det på seilaser som er svært kjente. Ordningen med «Spesielle vilkår og begrensninger» blir ansett som en bevegelig regel i Kystverket som endrer seg med ujevne mellomrom uten informasjon til skip, rederier, havner eller andre, men gjemt bort på nettsidene til Kystverket.

Det er derfor Høyre nå etterlyser politisk styring med denne prosessen, for tiden er overmoden for full gjennomgang av ordningen. Det er lenge siden sist, og mye har skjedd. Regjeringen starter nå med en NOU. Jeg mener likevel at fiskeriministeren er nødt til å se på hvordan Kystverket praktiserer dette, og hvordan lostjenesten praktiserer dette, for problemene som ble nevnt i sommer, gjelder for resten av året, uavhengig av om utvalget for NOU-en er satt ned.

Det Norske Veritas ble engasjert for å gjøre en gjennomgang av lossystemet for noen år siden. De la fram en rapport som viste et innsparingspotensial på ca. 100 mill. kr og en reduksjon i antall losinger på 25–30 pst., uten at det skulle gå ut over sikkerheten.

Vi vet også at det er andre måter å gjøre det på. Når det gjelder tilbringertjenesten, som Kystverket gjerne sørger for, finnes det alternative måter å gjøre det på. I Florø driver Redningsselskapet den tjenesten og har spart – etter ryktene – titalls millioner kroner for staten i redusert kostnad og redusert standby kostnad. Jeg tror at det er såpass mye som gjenstår her, så NOU-en er på sin plass, men tiltakene er egentlig ganske åpenbare og burde være kjent for statsråden.

Høyre ønsker en faglig kompetent og trygg lostjeneste og mener skip med navigatører uten tilstrekkelig farledskompetanse skal benytte los. Men flere navigatører med farledsbevis vil kunne frigjøre ressurser til dem som faktisk har behov.

Høyre har bedt om at regjeringen setter i gang arbeidet med en full gjennomgang av virkemidlene for sjøtransporten, og i tillegg har vi altså bedt om en full gjennomgang når det gjelder lostjenesten. Det er blitt nedstemt, og det er kun Høyre og Fremskrittspartiet som egentlig i praksis har stemt for dette.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:38:58]: Jeg vil først få takke interpellanten for å ta opp en viktig sak. Lostjenesten er et av våre viktigste sjøsikkerhetsrettede tiltak, som skal ivareta hensyn til liv, helse og miljø langs kysten. Lostjenesten setter også en del viktige rammebetingelser for skipsfartsnæringen, med en kostnadsramme på ca. 650 mill. kr i året som er hundre prosent finansiert av brukerne.

Vi har i de siste årene gjort mye for å løse de utfordringene som lostjenesten står overfor. Det har vært gjennomført en utredning om lostjenesten i tråd med hva som er skissert i Nasjonal transportplan 2010–2019. Som følge av denne gjennomgangen ble nye forskrifter om losplikt og losavgifter fastsatt med virkning fra 1. januar i år. Målsettingen med losgjennomgangen har vært å tilpasse lostjenesten til dagens trafikkbilde og navigasjonshjelpemidler. Endringene som nå er gjennomført, er anslått å medføre mellom 10 og 15 pst. reduksjon i losplikten.

Statistikken så langt i år viser at det har vært en vekst i den samlede lospliktige trafikken. I dette bildet med underliggende vekst har seilas med los økt marginalt med 1,6 pst., mens seilas med farledsbevis har økt med hele 11,3 pst. Man skal være forsiktig med å tolke statistikk, men dette resultatet tyder på at de nye reglene i stor grad har virket etter hensikten. Farledsbevisordningen gir fartøyene mulighet til å seile med farledsbevis fremfor å ta los. Ordingen innebærer også en betydelig innsparing for både Kystverket og skipsfarten hva gjelder ressursbruk.

Jeg er kjent med – som representanten Kambe peker på – at rederinæringen har gitt uttrykk for en del misnøye når det gjelder praktiseringen av den nye farledsbevisordningen. En del av denne misnøyen tror jeg kunne ha vært avverget dersom partene på et tidligere tidspunkt hadde vært i dialog med hverandre. Derfor er jeg glad for at Kystverket har berammet et arbeidsmøte med Norges Rederiforbund og Fraktefartøyenes Rederiforening om konsekvensene av de nye reglene i lospliktforskriften. Både dialogmøter med næringen og Kystverkets egne prosesser har ledet til en del grep for å imøtekomme den kritikk som er reist mot praktiseringen av den nye farledsbevisordningen. Kystverket har fjernet enkelte lokale begrensninger i farledsbevisordningen som ble innført i vår, og som var strengere enn de begrensninger som ble praktisert med det gamle systemet. Det er nok særlig disse lokale begrensningene som har forårsaket en god del av reaksjonene fra næringen.

I tillegg til å fjerne disse nye begrensningene har Kystverket også bedt en uavhengig tredjepart om å foreta en sjøsikkerhetsmessig risikovurdering av en rekke eksisterende lokale begrensninger. Dersom dette arbeidet resulterer i anbefalinger om å fjerne eller endre lokale begrensinger, vil næringen bli hørt før endringene trer i kraft. Arbeidet på dette området er, med andre ord, inne på rett spor og skjer i dialog med næringen.

Som jeg allerede har redegjort for, har vi oppnådd noen av målsettingene med den nye lospliktforskriften. Vi har også løst noen av de utfordringene som har oppstått underveis, og som nødvendigvis må komme når man innfører et nytt system. Imidlertid gjenstår det flere utfordringer som vi ennå ikke har fått løst så godt som vi ønsker. Men dette skal vi gripe tak i.

Lostjenesten har i de senere årene stått overfor en del utfordringer knyttet til den økonomiske situasjonen. Det har bl.a. medført avgiftsøkninger som til tider har ligget over den forventede prisutvikling i samfunnet for øvrig. Videre har det vært en del utfordringer knyttet til praktiseringen av den nye lospliktforskriften. Disse utfordringene har vi fått løst et stykke på vei, som jeg allerede har vært innom. Nå gjenstår det enkelte utfordringer som må ses på i en større sammenheng. Det knytter seg bl.a. til det samlede omfanget av lostjenesten og i hvilken grad farledsbevisordningen kan erstatte bruk av los om bord i fartøyet.

Jeg er opptatt av at regelverk ikke skal bli betraktet som om de er hugget i stein. Vi må være åpne for å se på endringsbehov når utviklingen tilsier dette. Det er nå mer enn ti år siden sist det ble foretatt en samlet gjennomgang av lostjenesten. Det var i forbindelse med St.meld. nr. 47 for 1998–1999 Om evaluering av losplikt- og losgebyrsystemet. Etter regjeringens vurdering er det, som jeg har vist til, flere forhold som tilsier at det nå bør foretas en ny gjennomgang av lostjenesten. Regjeringen har derfor besluttet å nedsette et offentlig utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av lostjenesten og regelverket knyttet til los. Utvalget skal utrede lostjenestens omfang og organisering. Videre skal utvalget se lostjenesten i sammenheng med andre ulykkesforebyggende tiltak. Bruken av farledsbevis skal vurderes nærmere. Lostjenesten skal også vurderes i forhold til den teknologiske utviklingen, både på land og på fartøyene.

Selv om lostjenesten har noen utfordringer, vil jeg understreke at lostjenesten er et viktig sjøsikkerhetsrettet tiltak. Det er den i dag, og det vil den være i framtiden. De fartøyene som representerer den største risikoen, vil også måtte ha los i framtiden. Lostjenesten gir en risikoreduserende effekt, og den tilfører en ekstra kapasitet til skipet. Losen har en spisskompetanse i lokal farvannskunnskap og har praktisk erfaring fra farvannet under alle typer værforhold. I tillegg har losen funksjon som førstelinjeberedskap ved en ulykke.

Regjeringen ønsker å videreutvikle lostjenesten som en framtidsrettet, kostnadseffektiv og brukervennlig tjeneste, som skal fortsette å ivareta viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø og sikkerhet. Utvalgets arbeid vil være et sentralt innspill i regjeringens arbeid med å videreutvikle lostjenesten.

Arve Kambe (H) [12:45:32]: Tusen takk for et konstruktivt svar. Det gleder meg at statsråden er på saken. Jeg er fortsatt litt skeptisk når det gjelder om hun har en gjennomføringsevne i de to årene som gjenstår av dette vakuumet. For da er det fortsatt mye som skal skje, som tross alt er grunnlaget for både flere stortingsforslag og flere interpellasjoner her i Stortinget.

Når det gjelder mandatet, har i hvert fall ikke noen fra Stortinget sett det. Jeg tror heller ikke mandatet er klart for NOU-en. Det som jeg vil stille spørsmål om til statsråden nå, og da regner jeg med at man også ser på organiseringen av Kystverket generelt, er: Vil det være naturlig å skille ut losene som en egen avdeling, noe som var en del av debatten for ti–elleve år siden? I dag er det jo slik at man både kontrollerer og jobber og tar betalt i en enhet. Det er det mange som har stilt kritiske spørsmål ved. Er det interessant for regjeringen å vurdere å skille ut selve tilbringertjenesten, slik at Kystverket slipper å ha den, og at man kan leie den ved behov, avhengig av hvor man er?

Når det gjelder sammensetningen, er man opptatt av at man har en bredest mulig sammensetning, hvor de partene som nå har kritisert den ordningen rimelig heftig, får lov til å være med, samtidig som også losene må få lov til å være med og få komme med sin side av saken.

Jeg er også kjent med at flere rederier har meldt på mange navigatører som ønsker farledsbevis, og eksamener er blitt utsatt og utsatt av en ironisk grunn: Det er ikke nok loser som kan godkjenne vurderingene fra prøvene. Dette blir feil og er noe som statsråden bør bidra til å rydde opp i. Det ønsker jeg at statsråden i sitt neste innlegg kan ta opp.

På samme måte som vi har redningssentraler, har vi nå også en god del trafikksentraler når det gjelder sjø. Prosjekter som fjernlosing kan med dagens teknologi være et godt tiltak for å benytte den kompetansen og teknologien som disse sentralene har. Hvordan ser statsråden på det i forbindelse med det arbeidet som skal gjøres?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:48:12]: Jeg takker for at også interpellanten har merket seg at jeg er det han kaller «på» i disse sakene. Det har jeg faktisk vært også før interpellanten tok ferie og pappapermisjon. Det er ikke slik at det har sammenheng med interpellantens fravær fra denne sal at jeg oppdaget at her lå det et område som absolutt krevde fokus. Jeg har fått tilbakemeldinger fra mange om at det har vært utfordringer, og det er selvfølgelig bakgrunnen for at vi nå gjør det arbeidet vi gjør.

Så ble det stilt spørsmål om at det i dag ikke er incitament knyttet til å få ned kostnadene. Nærings- og handelsministeren har varslet et forenklingsprogram fra regjeringens side som har ganske store beløp i seg. Der er vi alle nødt til å bidra på hvert vårt område – å få ned kostnadene for næringslivet gjelder selvsagt også på mitt område. Så incitamentene er i aller høyeste grad store med hensyn til å få gjort ting så rimelige som overhodet mulig.

Når det gjelder mandatet, er det relativt klart og utvetydig hva dette utvalget skal befatte seg med. De skal utrede lostjenestenes omfang og organisering der særlig følgende skal gjennomgås: Hvordan kan lostjenesten sett i sammenheng med annen sjøsikkerhetsrelaterte momenter og tiltak bidra til å forebygge ulykker, grunnstøtinger og forlis som setter liv, helse og miljø i fare? Hvilke fartøy og geografiske områder bør omfattes av losplikten, herunder i hvilken grad bruk av farledsbevis kan erstatte faktisk bruk av los? I hvilken grad kan Kystverkets øvrige tjenester, eventuelt nye tjenester som utvidet trafikksentralstjeneste, erstatte bruk av los om bord i fartøyet? Hvilken betydning har utviklingen innen navigasjonsutstyr og kompetanse på fartøyene for behovet for lostjenester sett i forhold til miljø og sjøsikkerhet? Og: Bør lostjenesten organiseres som i dag, eller kan det være aktuelt med andre organisasjonsformer med henblikk på en kostnadseffektiv og operativ tjeneste med tilstrekkelig beredskap uten at sikkerheten svekkes?

Kort sagt: En veldig bred gjennomgang, og den vil bli gjennomført av et bredt sammensatt utvalg. Debatten etterpå skal ikke bestå i at den eller den ikke fikk være med, eller at den eller den var utelatt. Det er hensikten. Og så skal verden fortsatt gå videre mens dette utvalget jobber. Vi vil foreta de endringer som er nødvendig, bl.a. med bakgrunn i at vi nå har en tredjepart som er inne og ser på lostjenesten. Kommer det opp ting der, er vi parat til å gjøre forbedringer, også mens dette utvalget jobber.

Else-May Botten (A) [12:51:23]: Det er nesten fristende å si at det er veldig bra vi har pappaperm, slik at man kan komme tilbake til dekket bord. Det er mye som skjer selv om en er ute i permisjon.

I januar trådte den nye losforskriften i kraft, som statsråden sa. Lostjenester er viktig for å sikre at fartøy som seiler på norskekysten, har den kompetansen og lokalkunnskapen som er nødvendig for å kunne navigere trygt. Nå har vi en sesong vi kan høste erfaringer fra med den nye losforskriften, i tillegg til at andre kriterier har spilt inn denne sesongen. Årets sesong har på mange måter satt lostjenesten i fokus, og jeg har gjennom sesongen også hatt en god dialog med næringen.

Kristine Skeie, som er eier og leder av rederiet Kopervik, besøkte jeg i fjor. Hun er en av dem som har vært veldig flink til å gi i hvert fall meg innspill til dette. Det samme har Knut Aanensen fra Hagland Shipping. Disse aktørene har hyppige erfaringer med lostjenesten, jeg skulle tro nesten hver eneste dag, og har hatt klare innspill til hva som fungerer, og hva som ikke fungerer.

Vi er glade for at fiskeri- og kystministeren har hatt en konstruktiv og god dialog med næringen. Kambe kalte statsråden fiskeriminister i stad, men jeg synes vi må bli veldig flinke til å ta på det som denne saken faktisk dreier seg om. Vi har en tydelig kystminister. Det er veldig bra.

Mye har vært belyst i media i sommer om lostjenesten, og etter dette tok jeg en tur innom Kystverket i Ålesund for å snakke med dem om denne situasjonen. Det er der administrasjonen av tjenesten nå sitter, og det er viktig å ha samtaler med dem.

Hva er det så som er viktig å se på? Sjøsikkerheten må være det absolutt overordnede. Hvordan dette skal oppnås best, kan vi lettere finne ut etter en skikkelig gjennomgang av hele tjenesten. Skal vi ha et operativt tilbud som alle er tjent med, må vi også se på mulighetene for å drive tjenesten både sikkert, effektivt og brukervennlig, slik at det oppleves som gode og moderne tjenester, det man får, tilpasset dagens og framtidens tjenester. Mye har skjedd i de ti årene som er gått siden det var en gjennomgang av dette sist, ikke minst med tanke på det tekniske utstyret. Derfor er det veldig viktig å ha denne runden nå for å se på hva man kan gjøre med det.

Like vilkår ut fra samme forutsetninger er viktig, og det med å ha en forutsigbarhet når det gjelder disse tjenestene, tror jeg er en av de viktigste tilbakemeldingene vi har fått. Jeg har også hørt de samme historiene som representanten Arve Kambe refererte til her i stad, om at det er ulik praksis.

Det er behov for å få gått igjennom de rammene og systemene man har, og forbedre og sette dem i en støpeform som er tilpasset dagens utfordringer og muligheter. Den 19. oktober stilte jeg et spørsmål til fiskeri- og kystministeren om hun ville vurdere en helhetlig gjennomgang av denne ordningen. Jeg er veldig glad for at jeg fikk et offensivt svar på det. Nå blir det en gjennomgang. Det er nedsatt et utvalg som skal jobbe med dette, og det vil gi et godt grunnlag for en moderne lostjeneste i framtiden og en plattform knyttet til den neste gjennomgangen av Nasjonal transportplan.

Det er kjekt å høre ros fra næringen knyttet til det arbeidet vi har gjort så langt, og godt at vi nå har en så tydelig kystminister – det er litt godt å få sagt det!

Kort oppsummert kan jeg si at det er ikke tvil om at det er et sterkt engasjement om dette ute. Jeg vil si at når jeg ser ut i salen her, kan man begynne å lure på hvor stort engasjementet er på Stortinget for denne saken. Jeg får virkelig håpe at det ikke gjenspeiler det engasjementet som er.

Jeg kan også si at etter å ha reist rundt så mye som jeg har gjort til de maritime næringene langs hele kysten vår, har jeg ennå til gode å høre noen skrike etter Høyres maritime politikk. Men jeg synes det er veldig prisverdig at representanten Arve Kambe viser engasjement i denne saken.

Presidenten: Man skal ikke utelukke at det er flere som hører innlegg, selv om de ikke er til stede i salen. Det er viktig å ha det i bakhodet.

Arne Sortevik (FrP) [12:55:36]: Ute i virkelighetens verden er det nok betydelig oppmerksomhet knyttet til denne saken, og også til saken i et bredere perspektiv.

Sikker ferdsel til sjøs er viktig. Losing i norske farvann har gjennom tidene vært avgjørende viktig for sikker ferdsel til sjøs. Fortsatt er kunnskapen hos norske loser viktig for å opprettholde høy sikkerhet til sjøs. Men i sikringsarbeidet må myndighetene også legge til rette for at nye hjelpemidler kan brukes, og at nye ordninger kan brukes. Farledsbevis er ett av disse nye hjelpemidlene. Ny ordning må kunne brukes uten at avgift eller gebyr på gammel ordning opprettholdes eller videreføres. Slik vi har forstått det, er det slik at skip der det brukes farledsbevis, fortsatt må betale losavgift. Det mener Fremskrittspartiet er feil.

Det er bra at losordningen nå skal utredes, men fra Fremskrittspartiets side må det være lov å peke på at denne regjeringen og ikke minst kystministeren ofte bruker utredning som sovepute for utsettelse og mangel på handling. Kystministeren er på utredning, men av handling. Det er også litt spesielt at knapt et år etter at en ny forskrift om ny losordning trådte i kraft, skal man altså ha en offentlig utredning og gå igjennom hele ordningen på nytt.

Slik interpellanten også pekte på, ble en sak om sjøtransportens konkurranseevne behandlet i Stortinget i april i år. Det var et forslag fremmet av Fremskrittspartiet. Da fikk vi gledelig nok tilslutning fra Høyre til det omtalte forslaget knyttet til losavgift og lostjeneste, et forslag om å redusere antall losinger og redusere avgift og gebyr knyttet til pålagt lostjeneste.

Denne saken berører imidlertid forhold som går langt utover losing og losavgift. Den berører det felles politiske målet om overføring av transport fra land til sjø. Innen sjøtransporten er en rekke kostnader myndighetspålagt gjennom en rekke avgifter og gebyrer. Det øker transportkostnaden innen et område politikerne unisont sier at man satser på. Derfor er et viktig tiltak for å øke overføringen av transport fra land til sjø å fjerne hele losavgiften. Fjerning av losavgift er en investering i transport, ja, faktisk en investering i landtransport, fordi mindre transport på land øker kapasiteten i dagens transportnett på nettopp land. Derfor mener Fremskrittspartiet at det ikke bare er en gjennomgang og en reduksjon av losavgiften som må til, det er faktisk en fjerning av hele losavgiften som må til som ett av flere viktige tiltak hvis vi mener alvor med å få økt transporten på sjø og redusert transporten på land.

Et problem knyttet til det i sakens brede perspektiv er at det er et sektorovergripende tiltak. Det er jo en av de tingene vi sliter med i det norske forvaltningssystemet, og også i det norske politiske systemet, at vi ofte på en dårlig måte klarer å gjennomføre tiltak som er sektorovergripende. For å nå et felles mål sliter vi ofte med at det må tiltak til på flere sektorer. Der er ofte skottene mellom sektorene så store og tunge at det blir svært vanskelig å nå målet. I den forbindelse skal jeg avslutte med å si – med all mulig respekt for kystministeren – at det fra Fremskrittspartiet er slik at vi helst hadde sett samferdselsministeren i salen når denne saken blir diskutert. Vi ønsker oss en samlet transportsektor, der en så viktig transportsektor som sjøtransporten er inne i det gode fellesskap med all transport i Norge. Vi håper vi kommer dit om ikke så lenge. Flere og flere innser at det er et av tiltakene som må til, også for å styrke sjøtransporten.

Bård Hoksrud (FrP) [13:01:05]: Jeg synes det er kjempebra at interpellanten har tatt opp denne saken.

Jeg må nok si jeg er litt enig i at etter at fiskeri- og kystministeren var på transport- og logistikkonferansen og sa at nå skal man sette ned et utvalg, blir kanskje debatten litt annerledes enn det den ville vært hvis man ikke hadde fått den avklaringen. Jeg synes det er bra at det nå blir satt ned et utvalg, men jeg må nok også si jeg er litt skeptisk, for det er vanlig fra fiskeri- og kystministeren hver gang man har noen litt vanskelige situasjoner. Det gjelder både Fedje og ikke minst Stad skipstunnel, hvor man nå er i gang med den 18. utredningen.

Det er ikke tvil om at her er det to vanskelige konfliktforhold. Det ene handler selvfølgelig om å få redusert kostnadene for næringen, mens det på den andre siden handler om å ivareta sikkerheten på sjøen. Jeg tror alle er enige om at sikkerhet er viktig, men det handler litt om hvem skal gjøre hva. Det tror jeg er en viktig debatt.

For Fremskrittspartiet er det i hvert fall ikke noen tvil om at det aller viktigste er sikkerheten på sjøen. Vi ønsker ikke å oppleve flere «Server», «Full City», «Godafoss» eller andre ulykker som vi har sett de siste årene.

Vi mener også at kanskje det viktigste og det man er mest opptatt av, er å få gjort noe med losavgiftene og kostnadene for næringen. Jeg tror det er det som er den aller viktigste grunnen til at Rederiforbundet og andre er opptatt av å kunne bruke farledsbeviser og kanskje kutte ut lostjenesten, fordi lostjenesten og losavgiftene er blitt en så stor kostnad for næringen. Det tror jeg er kjempeviktig å ha med seg.

Jeg var på landsmøtet i Losforbundet på sensommeren i år. Jeg så der en del problemstillinger. Det er ikke sånn at det er helt svart-hvitt, og at det bare er den ene eller den andre løsningen. Det er faktisk sånn at noen ganger er det viktig å ha los, og andre ganger kan det være fornuftig ikke å ha los. Det er nettopp derfor jeg er glad for at det nå kommer en utredning. Det er ti år siden sist, det er absolutt på tide å foreta en gjennomgang. Men jeg er litt redd for at slike gjennomganger tar veldig lang tid, og da blir det et vakuum i den situasjonen man vil stå overfor i den perioden. Jeg tror det er kjempeviktig at dette arbeidet går så fort som mulig, sånn at man raskt kan komme tilbake og få på plass en skikkelig god løsning.

Så synes jeg, som jeg også sa i stad, at det er utrolig viktig nå at fiskeri- og kystministeren fort får på plass mandatet, og at man kanskje tenker litt videre enn bare akkurat å diskutere lossituasjonen, at det faktisk også handler om totaliteten og sikkerheten. Jeg gleder meg til å se mandatet som utvalget skal få, og jeg håper, som sagt, at statsråden er opptatt av at det skal skje fort. Det handler om at sjøen nå er i ferd med å tape godset. Det velges andre transportformer, og det er ikke noen god løsning for dem som er opptatt av at man skal velge den mest miljøvennlige og beste løsningen. Det er sånn at kostnadene for sjøtransporten er langt høyere enn for en del av de andre transportformene. Det er viktig å få flyttet mer gods over på sjøen, men da må en også gjøre noe med rammebetingelsene, som næringen er veldig opptatt av. Som sagt, jo lenger vi får vakuum, jo mer av godset vil finne andre veier. Da forsvinner det bort fra sjøen, og det vil bli vanskelig å få det tilbake. Så jeg ser veldig fram til den jobben som skal gjøres.

Jeg mener også det er viktig å ha med seg alle de forskjellige momentene, at det handler både om at noen ganger er det veldig viktig å ha losen, andre ganger kan det være andre løsninger. Men det aller viktigste for næringen tror jeg handler om kostnader. Hvis man har langt høyere kostnader enn andre transportformer, ja så velges andre transportformer framfor sjøtransporten. Det tror jeg ingen i denne salen er enig i at er noen god løsning.

Magne Rommetveit (A) [13:05:32]: For to dagar sidan hadde transport- og kommunikasjonskomiteen budsjetthøyringar. Det har me hatt fleire dagar, men den dagen var dei der, alt som finst av maritime interesseorganisasjonar. Dei hadde òg fått med seg nyheita om at det skulle koma ein NOU om lostenesta. Alle som ein var organisasjonane nærmast overbegeistra for det som skulle skje. Dei synest det var noko av det viktigaste som skjedde for deira næringar.

Dei var òg svært opptekne av å få vera med i dette arbeidet. Derfor er eg veldig glad for at statsråden òg vektlegg at det utvalet som skal arbeida med NOU-en, skal vera svært breitt samansett. Og ikkje minst trur eg det som blir sagt om mandatet, at det skal vera vidt, er veldig bra.

Eg ser òg for meg, som fleire har vore inne på, at farleibevis vil stå sentralt – korleis ein skal bruka farleibevis. Men eitt tiltak som interpellanten Kambe var inne på, vil eg åtvara litt mot, og det var at fjernlosing kunne vera eit godt tiltak – slik oppfatta eg interpellanten. Der har det vorte køyrt prøveprosjekt tidlegare, som ikkje har vist seg å ha gode resultat. Det har også vist seg å vera veldig dyrt, og veldig mange skip må ha los uansett.

Eg ser fram til det arbeidet som skal skje no.

Representanten Sortevik ville at det skulle vera samferdselsministeren som sat her i dag. Eg kjenner ein del til samferdselsministeren sitt virkefelt, og eg vil seia det sånn at ho har kanskje meir enn nok. At det no er fiskeri- og kystministeren som skal ta ein gjennomgang, kan gjerne vera vel så godt som at samferdselsministeren skulle teke ein «gjønogang».

Arve Kambe (H) [13:08:05]: Det er kjekt med rød-grønne interne vittigheter. Det er ingen tvil om at vi har et oppegående losvesen i Norge. Selv om det er et rimelig lite miljø, rundt 280 loser, betyr det at vi må se at det har skjedd så mye på teknologifronten, utdanningsfronten, skipsfronten og farledfronten at tiden er overmoden for en «gjønogang», som flere har vært inne på.

Kystministeren skryter av at hun i denne saken er på. Høyre er på i denne saken, opposisjonen har vært på i denne saken. Kystministeren har kommet på i denne saken. Noe av poenget må være at hun ikke faller av, for når hun har satt ned et norsk offentlig utvalg, blir det noe helt annet – og at man ikke mister fokus.

Til representanten Botten: Hver gang hun holder innlegg etter mine interpellasjoner og mine representantforslag om maritime næringer osv., gir hun inntrykk av at hun nesten er den eneste på Stortinget som reiser rundt og snakker med folk i den maritime næringen. Men det er det altså andre enn Else-May Botten som gjør. Mange oss er fra Høyre, noen er fra Fremskrittspartiet, noen er fra Kristelig Folkeparti, og noen er fra Venstre. Så jeg tror at vi også har en god dialog med de maritime næringene. Hvis man ser på de representantforslagene og interpellasjonene som kommer, kommer de fordi vi er oppriktig interessert i emnet.

Jeg gleder meg til den videre utviklingen. Så selv om vi er ferdig med representantforslag om dette, selv om vi er ferdig med interpellasjoner om dette, kommer vi til å følge med. Kystministeren har sagt at hun er på – ballen er kanskje feil – båten. Vi vil i hvert fall følge med på det som skjer. Det er ingen tvil om at mange av de utfordringene som opposisjonen i et halvt års tid har påpekt, må løses umiddelbart, de må løses nå, og så må de grunnleggende analysene om andre ting komme i tillegg.

Når det gjelder Rommetveit og dette med fjernlos, som jeg var inne på, var i hvert fall min mening med det å spørre om disse ville være en del av NOU-rapporten – hvordan det skulle gjøres. Jeg er også kjent med at det er delte erfaringer med det. Men når de er delte, så er de delte, og dermed kan det være en mulighet. Vi har oppegående trafikksentraler i Norge. Det er oppegående, moderne ting som kommer.

Med det takker jeg statsråden, jeg takker mine medrepresentanter som har deltatt i debatten – og så ses vi igjen, Else-May Botten.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:11:19]: Jeg skal være ærlig og innrømme at jeg ikke greier å være lei meg for at jeg eventuelt har ødelagt debatten, og at noen eventuelt har måttet skrive nye innlegg til i dag. Det er i hvert fall helt tilfeldig.

I alle fall: Sortevik beskriver virkelighetens verden. En sikker ferdsel til sjøs er viktig. Det er en debatt om hvem som oppholder seg i den virkelige verden – jeg er der stadig vekk. Det er selvsagt bakgrunnen for at jeg gjør det jeg gjør.

Så blir jeg kritisert for at jeg bruker utredninger som sovepute. Jeg synes nok at representanten Hoksrud drar «utvalg» litt langt når han sammenlikner kvalitetssikring og KS-systemet med utvalg. Det er med respekt å melde to forskjellige ting. Jeg er veldig glad for at vi har kvalitetssikringssystemer for store prosjekter.

Jeg er stor tilhenger av kunnskapsbasert politikkutvikling. Det er en av grunnene til at jeg stadig oppholder meg i den virkelige verden. Det er også bakgrunnen for at jeg vil innhente fagfolks gode råd. Jeg vil innhente næringens gode råd. Det gjør man veldig godt gjennom et bredt sammensatt utvalg, og så skal vi handle. Bare et eksempel for å vise at vi følger opp med handling når vi har fått innspillene: I sommer fikk jeg en miljø- og risikorapport fra Kystverket. Den følger jeg opp med forslag til bevilgning allerede i neste års statsbudsjett. Sånn ønsker jeg å jobbe.

Høyre og Fremskrittspartiet ønsket å ha samferdselsministeren her og sier at de ønsker å få denne delen av samferdselspolitikken inn i det gode selskap. Om jeg får lov, skal jeg ta med meg den hyggelige hilsenen til samferdselsministeren. Jeg har sittet i denne salen i spontanspørretimen samtidig med samferdselsministeren – jeg har vel ikke akkurat oppfattet at det var det gode selskap som ble stilt spørsmål. Men hun skal få den hilsenen, den fortjener hun fullt ut.

Avslutningsvis i denne debatten må jeg bare få lov til å si: Det er ingen regjering som har satset mer på sjøtransport og maritim infrastruktur enn den rød-grønne. Det ser vi ved at vi overoppfyller de økonomiske rammene for sjøtransport og maritim infrastruktur som ble lagt inn i Nasjonal transportplan 2006–2015 av Bondevik II. Så økte vi rammene ytterligere i Nasjonal transportplan 2010–2019. Det viser en regjering som satser på dette. Vi har hvert år fulgt opp med tiltak for å styrke rammevilkårene for sjøtransporten. Med budsjettforslaget for 2012 er vi også langt på vei i rute med å følge opp det som ligger i Nasjonal transportplan 2010–2019 for sjøtransportområdet. Vi reduserer kystavgiften, vi har fjernet havnesikkerhetsavgiften, og jeg har alvorlige planer om å følge opp også i de kommende budsjettene på det området. Det er et viktig område, som jeg bruker mye tid på.

Presidenten: Debatten i sak nr. 5 er dermed avsluttet.