Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Aksel Hagen (SV) [09:05:32]: (ordfører for saken): Temaet her i dag er beregning av tilskudd til privatskoler, også kalt friskoler. Dette er et tema som en del av oss i komiteen har blitt utfordret på mange ganger, faktisk, i løpet av de to årene vi har jobbet i komiteen – ofte i form av paneldebatter.

Et hovedankepunkt fra privatskolene har vært at den retten som ligger i privatskoleloven til at disse skolene skal få et driftstilskudd tilsvarende 85 pst. av tilskuddsgrunnlaget fra staten, er blitt uthulet de siste årene. Deres krav er derfor at regjering og storting må gjøre 85 pst.-regelen reell.

Det er nettopp denne debatten de tre forslagsstillerne fra Høyre tar opp i representantforslaget sitt. De mener at Stortinget bør be regjeringa fremme en sak for Stortinget der kriteriene for tilskudd til disse skolene gjennomgås. Hensikten er altså, ifølge forslagsstillerne:

«… å sikre at disse reelt samsvarer med intensjonen i Stortingets vedtak.»

I innstillingen blir det fra komiteen enstemmig slått fast at privatskoler er et viktig tilskudd eller innslag i Skole-Norge, og videre at 85 pst.-regelen skal gjelde. Komiteen slår videre fast at den har registrert at privatskolene synes at tilskuddsordningene er kompliserte, men registrerer samtidig at regjering og direktorat derfor i flere omganger nettopp har sett på beregningsmodellene og regelverket i dialog med privatskolene sjøl.

Komiteen sier videre at det er viktig at det er en tett kontakt mellom partene – for å si det på den måten – i denne saken, altså skolene på den ene siden og regjering og direktorat på den andre siden, og at det sjølsagt er viktig for alle at vi har et regelverk som er enklest mulig, og ikke minst mest mulig omforent i dette tilfellet. Så langt er det enstemmighet i komiteen, men så skiller vi lag.

Flertallet, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, mener at det er nettopp gjennom videre tett dialog at dette kan løses, at en kan få på plass en mer omforent forståelse av hvordan dette regelverket er ment, og hvordan det bør praktiseres. Vi legger merke til at departementet så langt har vært og fortsatt helt klart vil være opptatt av å fylle lovens intensjon og få på plass en praksis deretter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener derimot at en bør gjeninnføre et kapitaltilskudd for å kompensere for eksisterende modellsvakhet, en svakhet som bl.a. kan ha med KOSTRA å gjøre, slik det er formulert fra de fire partiene.

Fremskrittspartiet understreker i en særmerknad bl.a. at det er en menneskerett å kunne velge andre skoler enn de offentlige, og finner det slik sett underlig at det ikke er på plass en finansiering fra det offentlige som gjør at foreldre og unger kan velge disse skolene uten at det skal være avhengig av foreldrenes økonomi eller belaste foreldrenes økonomi i for stor grad.

Så har både Kristelig Folkeparti og Venstre en særmerknad som først og fremst peker på at de to partiene tidligere, bl.a. i 2011-budsjettet, har foreslått at et slikt kapitaltilskudd skal på plass igjen.

Jeg håper dermed at jeg har gitt en balansert framstilling av komitéinnstillinga og dermed beredt grunnlaget for en god debatt nå etterpå.

Så vil jeg avslutte med å anbefale komiteens tilråding som går på at representantforslaget fra de tre Høyre-representantene om gjennomgang av grunnlaget for beregning av tilskudd til friskoler, ikke vedtas.

Bente Thorsen (FrP) [09:09:49]: Bakgrunnen for at Fremskrittspartiet støtter dette forslaget, er at vi mener det er viktig å sikre friskolene gode og forutsigbare økonomiske rammebetingelser, og aller helst ville vi likestilt disse skolene økonomisk med de offentlige skolene. Men nå er det en gang slik at det er makta som rår, og den mener at 85 pst. tilskudd regnet ut ifra KOSTRA-tall er det disse skolene skal ha i tilskudd. I tillegg er regjeringspartiene redde for at husleie- og kapitaltilskudd til skolene kan føre til at eierne av friskolene bygger seg opp privat kapital. Om det er så veldig mye å være redd for, er en helt annen sak. Men argumentasjonen om at noen private kan sko seg på offentlig tildelte penger, er lett gjenkjennelig. Dette er en kopi av debatten som har gått om tilskudd til private barnehager.

Nå har kunnskapsministeren kommet med en løsning på hvordan en skal sikre at private barnehageeiere ikke stikker av og beriker seg på skattebetalernes penger. Det bør ikke være vanskeligere å innføre det samme prinsipp til friskolene.

Når det så er gjeldende at det bl.a. er KOSTRA-tallene som ligger til grunn for utregning av tilskuddet, har det i mange tilfeller vist seg at kommunene ikke praktiserer samme rutiner for hvor de innrapporterer de faktiske utgiftene. Dermed kan beregningsgrunnlaget fremdeles være temmelig usikkert.

Det foreligger også flere undersøkelser, bl.a. en som er foretatt av Multiconsult, som viser at det tilskuddet som friskolene i dag får, ikke tilfredsstiller den fastsatte prosentsatsen til de faktiske kostnadene i offentlig skole.

Dette synes vi i Fremskrittspartiet er tre gode grunner for å ta en gjennomgang av kriteriene for tilskudd. I tillegg kan vi ramse opp en mengde andre ulemper og krav som disse skolene har, og som de offentlige skolene slipper klar.

For eksempel: Når det ved en kommunal skole blir oppdaget feil og mangler av ulik karakter, har kommunen full anledning til å gi seg selv dispensasjon for å slippe å utbedre dette. Etter mitt kjennskap og min erfaring blir ikke denne muligheten til å dispensere stående ubrukt. Grunnen til at kommunene gir seg selv dispensasjon, kan være at de ikke har eller tar seg råd til å reparere feil og mangler eller til å ivareta utbedring av inneklima.

Når det gjelder de private skolene, gis det sjelden og aldri dispensasjon. Disse skolene får derimot trussel om at skolen blir stengt dersom ikke utbedring blir foretatt til fastsatt tidsfrist. Det er heller ikke likeverdig behandling når friskolene mister statlig tilskudd dersom en elev er borte fra skolen mer enn 20 dager – offentlige skoler taper null.

At dette skaper store utfordringer for friskolene i arbeidet med å skape gode tilbud til sine elever og i tillegg legger et ekstra press på de ansatte, sier seg selv.

Den 26. oktober deltok representanter for KUF i en debatt som ble arrangert i forbindelse med en skolelederkonferanse som Kristne Friskolers Forbund arrangerte. I den forbindelse ble det igjen holdt fram at den viktigste kampsaken for friskolene i forhold til myndighetene, er å få utgifter til husleie og bygninger tatt med i tilskuddsgrunnlaget. Det ble gitt mange eksempler på hvordan den dårlige økonomien gikk ut over elevene. En rektor holdt fram: Det er vanskelig når jeg skal forklare mine elever at politikerne ikke synes at deres skole er likeverdig med den offentlige skolen.

I saken er det unison enighet om hvor viktige disse skolene er, både i forhold til å ivareta valgfriheten og menneskerettighetsloven og som et vektig supplement til den offentlige skolen. Dersom alle partiene mener dette, men likevel ikke vil se på om kriteriene for tilskudd, som det reises sterk tvil om ivaretar grunnlaget for utregning av tilskudd, er korrekte, i tillegg til alle de andre krav og ulemper som friskolene har, da er det ikke urimelig at ordene om ivaretakelse av menneskerettigheter og at skolene er et viktig supplement til den offentlige skolen, kun blir oppfattet som fine ord. Skolene kan ikke betale husleie og vedlikehold og ivareta en god skole med gode ord. Det holder bare ikke.

Dermed fremmer jeg mindretallsforslaget i saken.

Presidenten: Representanten Bente Thorsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Anna Ljunggren (A) [09:14:48]: Forslaget fra Høyre har som intensjon å endre tilskuddet til det som forslagsstillerne kaller friskoler. Saksordføreren har på en utmerket måte gjort rede for hvorfor vi ikke støtter dette forslaget.

Høyre vil altså endre tilskuddet til friskoler, og det kunne jo vært fristende å svare at vi ikke vet hva slags skoler det er snakk om, men siden vi har lagt godviljen til og har ganske god hukommelse, lar vi det gå for denne gang. Høyre har en så dogmatisk tilnærming til temaet at de ikke engang klarer å bruke det rette navnet på skoleslaget når de skal foreslå endringer i tilskuddskriteriene. Det hørte vi for øvrig også fra representanten Thorsen her.

Da vi vedtok å fryse loven om disse skoleslagene i 2005, gikk vi tilbake til begrepet «privatskoler», som dette skoleslaget har hett siden tidenes morgen. Jeg lurer på hvorfor Høyre ikke vil bruke ordet «privat». Skjemmes de over at det på noen av skolene er private aktører og private penger? Og det er jo grunn til å lure på om opposisjonen mener at ingenting av det som gjøres med offentlige penger i dette landet, er fritt. Mener opposisjonen at offentlige skoler ikke er fri? Har barna her mindre fri opplæring enn barn på private skoler?

Gjennom privatskoleloven er det stilt krav til innhold og vurdering av opplæring både på private skoler og i fellesskoler. De må følge intensjonene i læreplanen og i Kunnskapsløftet. På pedagogisk alternative skoler må den alternative pedagogikken naturlig nok komme til syne i læreplanen. Men det er jo ingen ting i veien for at en lærer i fellesskolen ikke kan bruke alternativ pedagogikk så lenge han eller hun når fram til målet om læring i de ulike fagene. Denne læreren er like fri som en lærer på en privat skole. Den eneste friheten man har ved å gå på en privat skole, er at man er fri fra den offentlige skolen.

Hva er frihet for Høyre? Er det at de rike er fri fra å betale skatt, at noen er fri fra å sende barna sine til tilbud som det offentlige legger til rette for og er med på å dekke, som barnehager, at noen fedre er fri fra å være hjemme med barna sine, at man er fri fra fellesskapet? Vi i Arbeiderpartiet er mer opptatt av hva vi skal ha frihet til, som frihet til å utøve vårt livssyn, frihet til å tro på den guden vi vil, og frihet til å forelske oss i hvem vi vil, frihet til å tro på en politisk ideologi og – ikke minst – frihet til å få seg en utdannelse helt uavhengig av bakgrunn, foreldrenes inntekt og utdanningsnivå.

Høyresiden har siden 2009 vært merkelig fraværende i denne debatten. Det har ikke vært noen debatt rundt det store frislippet av private skoler som Høyre og Clemet la opp til i 2001. Kanskje har de innsett at det faktisk er ganske mye bra med den norske, offentlige fellesskolen.

Sett i lys av 22. juli er det enda viktigere enn før at vi bygger opp fellesskapet i og gjennom den offentlige skolen, og ikke bygger den ned sånn som et offentlig frislipp av private skoler ville ha gjort. Da går alle på den samme skolen, i det samme klasserommet helt uavhengig av økonomi, bakgrunn, tro, hudfarge og legning. Dette er veldig viktig for at vi får forståelse for, respekt for og kjennskap til hverandres kultur.

Det er ganske fornøyelig, og det er på sin plass å kommentere, at etter behandlingen av denne saken i komiteen har forslaget fått en annen ordlyd. Nå er Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet også med, og de ønsker å få en gjennomgang av tilskuddskriteriene til private skoler.

Svein Harberg (H) [09:18:56]: Jeg vil først takke saksordføreren for vel utført arbeid og en ryddig gjennomgang av saken. Jeg må imidlertid innrømme at jeg er svært skuffet når vi behandler denne saken i dag. Jeg vet at jeg heller ikke er alene om det, for det er mange i ledelsen ved de private skolene som etter debatter hos både Nettverk for private høyskoler, Forum for fagskoler og Kristne Friskolers Forbund var optimistiske og forventet at det nå var et flertall på Stortinget som ville se på finansieringen på nytt. Det håpet er nå i ferd med å bli klubbet ned, bokstavelig talt.

Det har nemlig vært spennende å delta i de nevnte debatter. Det jeg har opplevd, er at det har vært en konstruktiv dialog der representanter for skoleslaget har løftet konkrete eksempler fra hverdagen inn i debatten. På den måten har de synliggjort hvilke forskjeller dagens regler og finansieringsordning skaper. Det er ikke til å legge skjul på at debatten svært ofte har endt opp i diskusjon om finansiering.

Jeg har derfor lyst til å takke komitéleder Marianne Aasen for at hun ved siste anledning nå i oktober på samlingen til Kristne Friskolers Forbund benyttet anledningen til å peke på at de private skolene er en del av den norske skolen, og at det derfor er viktig å rette oppmerksomheten mot kvalitet, læringsutbytte og frafall også i de private skolene. Jeg tror også det var viktig for forsamlingen at Aasen ved samme anledning innrømte at de private nok var glemt i mange sammenhenger. Dette lovet hun å ta på alvor og rette opp. Dette ser vi fram til.

Så tilbake til finansieringen. Det er ingen tvil om at det er en stor utfordring for de private skolene å levere et utdanningstilbud bygget på de samme krav som den offentlige skolen har, men med sterkt redusert finansiering. Friskoleforliket slo fast at finansieringen skulle være 85 pst. av det de offentlige skolene får. Realiteten er at dette ligger langt lavere. For det første er innrapporteringen til KOSTRA, som skal danne grunnlaget for tildelingen, på ingen måte kvalitetssikret. Dette er en av flere utfordringer som er påpekt i en ny rapport som har gått igjennom alle sidene ved skolenes finansiering. Kommunenes rapporteringsrutiner gir ikke et ensartet og riktig bilde, og dermed blir hele grunnlaget for tilskuddet feil. Forvaltning, drift og vedlikehold av skolebygg håndteres og rapporteres forskjellig i kommunene. Drift av bygningsmassen er en stor kostnad, og når dette grunnlaget synes å ha store mangler, blir det viktig å gripe fatt i det. I tillegg er det slik at de private skolene har samme krav til areal og lokaliteter som de offentlige skolene, men husleiekostnader eller kapitalkostnader på bygg er ikke med i grunnlaget. Dette er nok den mest tyngende forskjellen i finansieringen, og virker helt urimelig. Når en vet hvor store kostnader det er forbundet med investering i lokaler, er det lett å forstå at mangelen på støtte til dette blir en utfordring når en skal sikre kvaliteten i tilbudet. Jeg må si at jeg også har hørt at representanter for regjeringspartiene gjentatte ganger har gitt uttrykk for at de forstår at dette blir vanskelig, og har lovet å se på dette. Noen har fremsatt lovnader om en grundig gjennomgang, og andre har klart uttrykt at de var på glid i forhold til denne utfordringen. Det var nettopp på bakgrunn av slike uttalelser vi fremmet dette forslaget om å se på grunnlaget for tilskuddet – vi oppfattet at det var et flertall på Stortinget for det. Der tok vi feil!

Høyre vil at det skal skje en endring her, at innrapporteringen til KOSTRA må kvalitetssikres, og at det må komme en kompensasjon for husleie eller kapitalkostnader. Grunnlaget må være felles når 85 pst. tilskudd skal beregnes!

Jeg er ikke i tvil om, og respekterer, at enkelte av regjeringspartiene er svært skeptiske til etablering av private utdanningstilbud. Det jeg imidlertid ikke kan forstå, er at de skolene som allerede er godkjent, som er en del av den norske skolen, og som skal levere et tilbud til våre barn og unge, skal straffes gjennom finansielle rammer som blir en utfordring for kvaliteten på undervisningen. Som en far sa det: Er ikke mine barn like mye verdt? Jeg betaler like mye i skatt! Hvorfor skal jeg betale ekstra?

Ja, jeg er svært skuffet i dag. Ikke fordi Høyre har et forslag som ikke får tilslutning – med nåværende regjering er vi vant til det – men fordi representanter i salen ikke står for det de har sagt, og dermed ikke er villige til å ta de private skolene på alvor. Jeg er skuffet fordi jeg vet at vi nå diskuterer skoler som legger mye krefter i å ta vare på elevene sine, som yter ekstra for dem som trenger ekstra oppmerksomhet og hjelp, og som leverer gode resultater. Disse skolene må fortsatt vente på et regjeringsskifte for å få hjelp. Vi kunne ha hjulpet dem nå!

Dagrun Eriksen (KrF) [09:23:57]: Først vil jeg takke saksordføreren for en ryddig og god gjennomgang og også for at han har hatt en åpen og lyttende holdning i saken.

For dem av oss som var på Kristne Friskolers Forbunds konferanse på Gardermoen for et par uker siden, har dette temaet allerede blitt grundig debattert. Til representanten Ljunggrens innlegg må jeg nok presisere at dette er skoler som er regulert under privatskoleloven, men vi kan ikke vedta hva skolene skal kalle seg. Selv bruker de begrep som friskoler regulert under privatskoleloven. Derfor tror jeg man legger litt mer ideologi inn i dette enn det som er ment i saken.

Jeg må si at jeg begynner å glede meg over måten friskolesaker i all hovedsak debatteres på nå, etter forliket som ble inngått. Før når det sto en privatskolesak, friskolesak, på dagsordenen, kastet vi oss ned i hver vår skyttergrav og førte en slags ideologisk krig uten rot i virkeligheten. Nå diskuterer vi skolenes reelle situasjon på en måte som gjør at vi tar friskolenes situasjon på alvor. Det gleder en som har vært med i disse debattene i flere år.

Så til saken: Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for mange skoler. Den er faktisk så dramatisk mange steder at det har vært gjennomført – og vil bli gjennomført – oppsigelser og kutt.

Friskolene har et krav om at pengene de får, skal komme elevene til gode. Jeg skulle ønske det fantes et lignende krav til statsbudsjettet, for manglende bevilgninger på dette feltet, som fører til oppsigelser og kutt, er ikke til beste for den enkelte elev. Det er det denne saken handler om.

Friskolene har begrensede inntektsmuligheter til å kompensere for manglende bevilgninger. Mye skjer gjennom dugnad fra foreldre og enkeltpersoner, basarer, innsamlinger, de deltar i løp, men det finnes en grense for hvor mye man klarer å samle inn til egen skole. Derfor er likebehandling et så utrolig viktig prinsipp. Det er ikke vanskelig å forstå at det føles urettferdig når skjevhetene blir for store.

Vi har i alle våre alternative budsjetter framhevet at en gjeninnføring av kapitaltilskudd, husleietilskudd, vil være et helt avgjørende grep for å sikre en likere behandling av offentlige skoler og friskoler. En gjeninnføring av kapitaltilskudd har også vært et prioritert krav fra organisasjonenes side, i tillegg til ønsket om at avskrivninger må tas inn i skolenes tilskuddsgrunnlag og økt tilskuddsprosent.

Det er flere måter å se denne innstillingen på. Det går an å se på dette som om regjeringspartiene ikke vil se friskolenes urimelige situasjon og derfor heller ikke vil gjøre noe. Jeg velger imidlertid å se på de små lysene i denne innstillingen som et første skritt på veien til en løsning. Posisjonen har i innstillingen noen positive setninger som gjør at jeg faktisk tror at de nærmer seg en større forståelse av mange friskolers vanskelige situasjon:

• Alle i komiteen støtter prinsipielt at alle privatskoler i loven er supplement og tilskudd til den offentlige skolen, uten forbehold.

• Hele komiteen forstår at privatskoleorganisasjonene finner støtteordningene kompliserte, og viser til en rekke utredninger som har vært gjort.

I tillegg hørte jeg i dag at Bente Thorsen fra Fremskrittspartiet signaliserte at de kanskje vil frafalle utbyttefrihet i dette skoleslaget.

Dette er positive signaler i riktig retning. Jeg savner en forståelse av konkrete mangler i ordningen. Jeg savner at avskrivninger skal være driftsutgifter. Jeg er også uenig med regjeringspartiene i motstanden mot enhver kapital- eller eiendomsoppbygging i skolene. Problemet er at skolene må ha hus, og at ikke all bygging og tilskudd til slikt er kapitaloppbygging. Her kunne en mye mer nyansert grense med fordel vært trukket.

Vi kommer til å fortsette kampen for en enda større forståelse og for en likere behandling. Organisasjonene og skolene sier nå til oss at de synes det er hyggelig med stor forståelse, de synes det er hyggelig at man forstår situasjonen, men de kan ikke sette disse godordene i banken, og det er der de røde tallene vises når de skal få budsjettene i havn.

Jeg håper at vi etter denne debatten har kommet fram til en større forståelse, og at vi nærmer oss skritt for skritt, slik at vi ikke må vente på et regjeringsskifte før vi får dette til.

Statsråd Kristin Halvorsen [09:29:08]: Jeg synes at representanten Dagrun Eriksen ryddet litt i diskusjonen. Det er egentlig to ting vi diskuterer i denne innstillingen.

Vårt utgangspunkt er at det er viktig at private skoler har gode og forutsigbare rammebetingelser. Det er bred politisk enighet om at beregningsmodellene for tilskudd til privatskoler så langt som mulig skal reflektere utgiftene i den offentlige skolen.

Privatskolene har etter privatskoleloven rett til driftstilskudd tilsvarende 85 pst. av tilskuddsgrunnlaget. De resterende 15 pst. kan skolene kreve inn som skolepenger. For skoler som har funksjonshemmede elever, er statstilskuddet på 100 pst. Det er en del av denne diskusjonen at man får rett tilskudd ut fra de bestemmelsene man faktisk har. Det har vært en gjenganger, og departementet og direktoratet har – i mange runder – diskutert dette med privatskolene for å finne et så godt og riktig grunnlag som mulig.

Det er riktig, som mange har vært inne på, at beregningene av driftstilskuddet tar utgangspunkt i KOSTRA-tallene. Selv om KOSTRA-tallene ikke er innhentet med det som formål, er det det beste grunnlaget vi har. Da må vi prøve å diskutere to ting. Det ene er hvilke kriterier som skal ligge til grunn for kommunenes innrapporteringer til KOSTRA, som vi bruker i veldig mange forskjellige sammenhenger, og hvilke kriterier som skal danne grunnlaget for beregningene av tilskuddet til de private skolene.

La meg bare kjapt gå gjennom KOSTRA først. Det er et redskap først og fremst for å gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring i kommuner og fylkeskommuner samt gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Siden det er det beste vi har som utgangspunkt for å beregne tilskuddsgrunnlaget for private skoler, må vi samtidig være oppmerksomme på at det er ikke det som er formålet med innhenting av KOSTRA-opplysningene.

Jeg ser ikke nå at det er grunnlag for å sette i gang en helhetlig gjennomgang av KOSTRA-rapporteringen på bakgrunn av hensynet til de private skolene. Men dersom det framkommer opplysninger som tilsier endringer i rapporteringen til KOSTRA, må vi ta opp det på den måten som er mest hensiktsmessig – til syvende og sist med Kommunaldepartementet, som har ansvaret for hvordan dette samles inn. Behovet for gjennomgang av tilskuddsmodellen for de ulike skoleslagene vurderes jevnlig.

Når det gjelder hva som skal danne grunnlaget for beregninger av tilskudd til de private skolene, viser forslagsstillerne til at kostnader til lokaler ikke er med i tilskuddsgrunnlaget. Driftsutgifter til løpende vedlikehold av lokaler samt utgifter til husleie er med i tilskuddsgrunnlaget. Komiteen viser til at det er reist spørsmål ved om alle driftsutgifter til skolebygg faktisk gjenspeiles i driftsutgiftene. I tillegg viser komiteen til at privatskoleorganisasjonene har pekt på at manglende vedlikehold ved offentlige skoler fører til at skolene til slutt rehabiliteres, uten at det føres som driftsutgifter, men som investeringskostnader. Til det er det å si at kommunal sektors løpende utgifter til skole gjenspeiles i tilskuddsgrunnlaget, inkludert de utgiftene kommunal sektor har til sitt vedlikehold. Departementet har nylig hatt et møte med Friskolenes kontaktforum vedrørende en rapport utarbeidet av Multiconsult om driftsutgifter til skolelokaler basert på KOSTRA. Departementet er i dialog med kontaktforumet om oppfølging av rapporten, og kontaktforumet har kommet med et skriftlig innspill til departementet. Departementet vil behandle og vurdere innspillene på vanlig måte.

Men jeg er enig med komitéflertallet i den andre delen av denne debatten, og det er diskusjonen om hvorvidt man også skal innføre et kapitaltilskudd til de private skolene. Jeg er enig med komitéflertallet i at investeringskostnader til skolebygg ikke skal inkluderes i tilskuddsgrunnlaget, og at det ikke skal innføres et kapitaltilskudd til de private skolene, på bakgrunn av det som er argumentene rundt dette, at vi da er i en situasjon hvor man selvfølgelig gir statlig tilskudd til bygg som eies av noen andre. Det er en politisk ryddig debatt.

Jeg er innstilt på å være i en god dialog med de private skolene. Vi har gjort mange endringer. Vi skal følge dette nøye med tanke på om regelverket når det gjelder tilskudd til drift, følges nøye. Diskusjonen om hvorvidt man skal innføre et kapitaltilskudd til de private skolene, som i neste øyeblikk betyr at man statlig finansierer en formuesoppbygging i bygningsverdiene, er en annen diskusjon.

Presidenten: Det blir åpnet opp for replikkordskifte.

Svein Harberg (H) [09:34:25]: Statsråden slår fast at det er stor enighet om at vi må finne et likest mulig grunnlag for å beregne 85-prosenten. Noe av det som åpenbart ikke er likt, er behandlingen av 20-dagersregelen. Altså: Det at elever som ofte krever mye ressurser fra skolen, i det øyeblikk de har vært borte fra skolen i mer enn 20 dager, men fortsatt går på skolen, ikke utløser tilskudd. Synes statsråden dette er en rettferdig måte å behandle skoleslagene på?

Statsråd Kristin Halvorsen [09:34:59]: Når det gjelder tilskuddene til drift av de private skolene, tar man jo utgangspunkt i hvor mange elever som går der. Jeg synes at den måten vi har kommet fram til å løse det på til nå, er tilfredsstillende. Men jeg ser noen problemstillinger i synspunktene som de private skolene tar opp med oss om dette, ikke minst i lys av den frafallsdebatten vi har i forbindelse med gjennomføring av videregående opplæring. Men så langt mener jeg at vi har kommet fram til en rimelig balansert løsning på det.

Dagrun Eriksen (KrF) [09:35:41]: Jeg forstår at det er et ideologisk prinsipp fra regjeringens side. Da vi hadde rene kommersielle aktører, forstår jeg skepsisen til å støtte private bygg, for det var folk med finansiell kraft, med kapital og bakgrunn, og som kunne stille med bygninger. Situasjonen i dag er at de som står bak disse skolene, ikke er finansielle kraftaktører. Det er folk som har samlet inn penger, de har lotterier, de har dugnader, og de gjør alt for å få disse byggene til å bli hensiktsmessige for elevene. Nå begynner veldig mange av disse byggene virkelig å ha behov for investeringer, behov for fornyelse og behov for å komme etter med hensyn til arbeidsmiljøloven, som vi har vedtatt for elevene. Min utfordring til statsråden er: Hvordan skal de klare det når de ikke kommer innunder den rentefrie låneordningen, for den er brukt opp av kommunene selv? Finnes det noen løsning, slik at vi kan hjelpe også disse elevene til å få gode bygg?

Statsråd Kristin Halvorsen [09:36:49]: Jeg er kjent med at mange som driver privatskoler, legger ned betydelig arbeid i vedlikehold og gjennom dugnader – stiller opp for nettopp å sikre seg at lokalene er i god stand. Det kan også være sånn at vi nå står ved et tidsskille, ved at en del av dem som startet privatskoler, gjorde det med en del kapital i ryggen, f.eks. innsamling av frivillige organisasjoner eller religiøse organisasjoner, og at deres storhetstid er litt bak dem. Likevel er det jo sånn at dette er private eiere som sitter på en betydelig, verdifull bygningsmasse, og det er ikke rimelig at staten gjennom tilskudd bygger opp til at den boligmassen øker i verdi. Derfor har ikke jeg noe forslag til endring når det gjelder hvordan man ser på kapitaltilskudd på dette. Jeg mener også at i utgangspunktet er det de private skolenes ansvar å sørge for at deres bygninger er i god stand.

Bente Thorsen (FrP) [09:38:04]: Jeg har et spørsmål til statsråden i forbindelse med at offentlige skoler kan dispensere fra krav av byggeteknisk art. Når de dispenserer, medfører det at friskolene får redusert sitt tilskudd fordi det blir skjøvet på. Det er en del av beregningsgrunnlaget. Synes statsråden at dette er rimelig? Eller er det noe som statsråden vil gjøre noe med, slik at det blir lagt inn i beregningsgrunnlaget det som kommunene selv dispenserer for?

Statsråd Kristin Halvorsen [09:38:44]: Jeg tror mitt viktigste svar på dette er at kommunenes dispensasjoner på dette området bør trappes betydelig ned, fordi vi har krav om hva som skal være kvaliteten på bygningsmasse også når det gjelder kommunalt eide skoler eller fylkeskommunalt eide skoler. Selv om vi ser gledelige framskritt på veldig mange kommunale skolebygg og fylkeskommunale skolebygg, ønsker vi å holde presset oppe for at man skal fortsette rehabilitering og vedlikehold og utbedring av disse.

Så mitt svar på dette vil være at vi vil øke trykket for at skolene skal la være å få dispensasjoner også når de er kommunale.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Aksel Hagen (SV) [09:39:49]: Jeg kunne nå ha hatt et ideologisk innlegg for betydningen av fellesskolen i et stadig mer flerkulturelt samfunn eller et ideologisk innlegg mot kapitaltilskudd. Men valgets kval som jeg hadde fra plassen min, var enten å trykke på knappen «Avstå fra taletid» eller takke for debatten. Jeg valgte det siste: takke for debatten.

Jeg likte veldig godt Høyres forslag da det i sin tid kom, for det var et forslag som sa: La oss se nøyere på det regelverket og de modeller som er i bruk. Da er jo avstanden veldig liten fra det spørsmålet til den holdningen som bl.a. statsråden signaliserer her i dag, at sjølsagt er det viktig kontinuerlig å prøve å få dette til å fungere best mulig og mest mulig forståelig, og sjølsagt for at en på den måten skal bygge opp under intensjonen med 85 pst.

Jeg synes debatten her viser veldig klart at dette ikke er en ideologisk debatt for og imot privatskoler – privatskoler i et visst omfang har kommet for å bli, og det er med på å gjøre Skole-Norge mer fargerikt. Det er først og fremst en beregningsteknisk utfordring, og så har vi litt ulike holdninger til hvordan vi skal møte den utfordringen. Det er veldig viktig at vi ikke om igjen og om igjen, to–tre ganger i året, møter debatter av typen: Her er det et knippe skoler som ikke skjønner helt hva slags beregningsmodeller som er i bruk, skjønner ikke helt praksisen som blir lagt til grunn i direktorat og departement. Jeg er overbevist om at direktorat og departement synes det er like frustrerende at privatskolene ikke helt skjønner hva slags tankegang og hva slags praksis som ligger til grunn fra deres side. For det er riktig, som statsråden sier, at det er ikke en diskusjon her om vi skal inkludere husleie eller ta hensyn til vedlikeholdsutgifter. Vi har en modell der det er forutsatt at det skal bli tatt hensyn til, men så kan vi diskutere hvordan dette fungerer i praksis.

Jeg synes de som nå går inn for kapitaltilskudd, kanskje bør skjele litt til den debatten vi nå har omkring barnehager, for der ser det ut som om alle er enige om at det er viktig å få på plass et lovverk som sikrer en mot at det kan bli en uheldig kapitalopphoping eller en uheldig utbyttepolitikk. Da er det greit nok at vi i utgangspunktet her har kanskje 100 pst. ideelle aktører, men når vi tenker lovverk og prinsipielt, må vi også ha et lovverk som sikrer oss mot eventuelle mer tradisjonelle, kommersielle aktører på dette feltet, som f.eks. på barnehagefeltet.

Svein Harberg (H) [09:42:57]: Jeg er glad for den presiseringen og det valget som Aksel Hagen gjorde, at dette ikke er en ideologisk debatt, for det er definitivt ikke det det er. Dette er en debatt om finansieringen av noen eksisterende skoler, som er en del av den norske skolen. Det er der vi har valgt å holde fokus.

Det vises til også i innstillingen fra flertallet at det har vært masse dialog mellom departement og skoleslaget, og at en håper at utfordringen kan løses i framtidig dialog. Utfordringen er at parten i saken, altså skoleslaget, gang på gang har tatt opp de samme tingene, men ikke fått gjennomslag for det. Når de ikke når fram og det fortsatt synes å være en utfordring, er det helt naturlig for oss å ta det opp til politisk behandling. Det er jo nettopp mangelen på resultat i forhold til den lange dialogen som gjør at vi nå løfter det til politisk behandling. Vi hadde håpet at alle var med på at dette skal vi gå grundig igjennom, men det blir altså ikke tilfellet.

Jeg må si jeg ble litt forundret over at statsråden totalt unngikk å svare på mitt spørsmål om 20-dagersregelen. Det var ikke ett ord i statsrådens svar om det som jeg spurte om, og jeg lurer på hva det er tegn på. Er det rett og slett sånn at dette ikke er langt framme i pannen eller det ikke er nok kunnskap om det? Eller er det ikke forståelse for at dette er en urettferdig sak? Eller er det så åpenbart urettferdig at en ikke ønsker å svare på det? Jeg ble ganske provosert av at statsråden helt unngikk å svare på det spørsmålet, som altså dette skoleslaget tar opp gang på gang på gang, og som er åpenbart urettferdig.

Til sist til dette med tilskudd og kapitaloppbygging: Vi i Høyre synes også at det måtte være spennende å se på en modell tilsvarende den som nå er lansert for barnehagene, og de private barnehagene. Vi regner selvfølgelig med at samme fokus på hva pengene blir brukt til, og at det er til barn og unges beste, også gjelder for den offentlige skolen og de offentlige barnehagene. Men den type oppmerksomhet omkring hvordan tilskuddene blir brukt, er veldig bra, og det kan vi absolutt anbefale i denne sammenheng også.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.