Terje Aasland (A) [10:06:24]: (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg er glad for at jeg på vegne av en samlet komité kan legge fram en enstemmig innstilling i denne saken om å kunne akseptere at statens eierandeler i SAS AB kan reduseres fra 14,3 pst. til 10 pst. ved framtidige konverteringer av obligasjonslån til aksjekapital. Bakgrunnen for at Stortinget i en lang rekke saker de siste årene har hatt SAS AB oppe til behandling i en eller annen form, skyldes i utgangspunktet to forhold. Det ene er at internasjonal luftfart er spesielt krevende for tiden av mange ulike årsaker. I tillegg er det ingen tvil om at SAS AB har vært, og er, i en anstrengt situasjon når det gjelder organisasjon og forholdet mellom inntekter og utgifter.

Det har lenge vært sånn at utgifter og inntekter står i et krevende forhold til hverandre, og selskapet har gjennom flere år nå levert negative resultater, noe som også er med på å påvirke selskapets posisjon. Som følge av det har Stortinget i en rekke sammenhenger stilt med kapital og vilje til håndtering av aksjekapitalen, som grunnlag for å styrke SAS’ posisjon.

Så til hovedgrepet som gjøres internt i SAS: En har satt i gang en omfattende omstrukturering og effektiviseringsprosess gjennom Core SAS-strategien. Vi har håp om og tro på at denne kan lykkes. Det vil likevel kanskje ikke være det langsiktige grepet som vil være riktig for SAS – derfor har Stortinget allerede gitt regjeringen fullmakt til å avhende SAS-aksjene dersom en finner en industriell betinget løsning for SAS. Jeg tror at i et langsiktig perspektiv er det særdeles nødvendig å fokusere på de mulighetene som ligger i det, og at en kan få en varig, god løsning for selskapets verdier og selskapets ansatte gjennom å finne, som sagt, en industriell langsiktig løsning for selskapet, så en unngår stadige justeringer når det gjelder kapital og aksjeportefølje.

Som sagt, jeg er svært glad for at vi nå kan legge fram en samlet innstilling, som forhåpentligvis gjør kostnadene i SAS noe mindre ved de låneopptakene man nå kan gjøre i tiden framover, at obligasjonslån kan tas opp, og at en kan konvertere det til aksjekapital i framtiden.

Presidenten: For den videre debattens skyld ønsker presidenten å få vedtatt det debattopplegg som komiteen har foreslått.

Det innebærer at debatten begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Det foreslås videre at det gis anledning til replikkordskifte begrenset til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at den som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jon Georg Dale (FrP) [10:10:11]: Når komiteen no i all hovudsak er einig i denne innstillinga, skal vi ikkje gjere debatten større enn han naturleg er. Likevel er det slik at opposisjonen finn grunn til å peike på at når Stortinget i juni i år gav regjeringa fullmakt til å gjere endringar i SAS, er det bekymringsfullt at Stortinget ikkje allereie på det tidspunktet også fekk denne saka til behandling. Vi fryktar at det betyr at departementet ikkje har tilstrekkeleg oversikt over situasjonen i dei selskapa der staten i dag er eigar. Eg håpar det er feil, men det er grunn til bekymring for det.

Likevel – sjølv om Framstegspartiet stiller seg bak dette forslaget som vert fremma i dag, vil vi gi til kjenne vår prinsipielle skepsis til å vere aksjonær i eit dominerande selskap som opererer i ein så liten marknad som luftfartsmarknaden i Noreg er.

Dette er spesielt viktig når ein ser at regjeringa i denne proposisjonen skriv at tilgangen til lånekapital er krevjande i marknaden som følgje av uro i statsfinansane i mange land. Det viser at Stortinget og staten gjennom sin eigarskap gir SAS ein heilt unik posisjon. Medan andre aktørar i same marknaden må finne kapital i det som vi kjenner som ein uroleg marknad, kan SAS igjen vende seg til staten, som stiller opp med ytterlegare ordningar for selskapet.

Staten har både forvaltnings-, regulerings- og tilsynsmynde innanfor luftfarten og er i tillegg ein betydeleg aksjonær hos den største aktøren i den norske marknaden. Staten sit altså ikkje berre på begge sider av bordet, men han sit heilt rundt. Det kan openbert bidra til å svekkje konkurransen i den norske luftfarten.

Derfor er eg glad for at Stortinget har gitt tydeleg signal om at ein ønskjer eit nedsal i SAS. Eg håpar at eit slikt nedsal har skjedd i god tid før ei eventuell konvertering av lånet til aksjekapital er venta å skje i 2016.

Svein Flåtten (H) [10:12:59]: Saksordføreren og komitélederen har på en utmerket måte gitt uttrykk for den enighet som råder i komiteen om denne saken. Det skulle også bare mangle! Stortinget er nå egentlig enig om hvordan man vil håndtere SAS og eierskapet der fremover. Det er gitt fullmakter til salg i forbindelse med industrielle løsninger, og disse fullmaktene til konvertible obligasjoner er selvfølgelig noe som er viktig for selskapet for å få omkostningene, altså renteutgiftene, ned.

Det er ikke nødvendig å ta ordet for å konfirmere dette, men jeg hadde lyst til å knytte et par kommentarer i forlengelsen av det komitélederen tok opp, nemlig som han formulerte det: «utgifter og inntekter står i et krevende forhold til hverandre.» Det gjelder egentlig ikke bare SAS, det gjelder alle selskaper, men ikke minst i dette selskapet. Derfor er det viktig ikke bare å ha håp og tro, som komitélederen formulerte det, men også å være veldig «på» når det gjelder eierskapet innenfor de rammene som eierskap skal utvikles etter.

Nettopp derfor er det ikke påfallende, men litt uheldig at denne saken om å utstede konvertible obligasjoner kommer så raskt etter den andre saken vi hadde om SAS i våres under eierskapsmeldingen. Dette kunne vært tatt samtidig. Det gir et inntrykk av at man ikke helt har oversikt over det man holder på med. Om det er i selskapet eller på eiersiden, kan jeg ikke uttale meg noe om, for det vet jeg ikke. Derfor hilser jeg egentlig med glede – etter tidligere å ha vært mot det – at man styrker eierskapsavdelingen i Nærings- og handelsdepartementet. Nå blir det gjort. Jeg ser ikke noen grunn til å stritte imot det. Jeg håper bare det blir gjort på en måte som gjør at man kan være litt mer frempå med denne typen saker, slik at Stortinget slipper hele tiden å komme i etterkant.

Vi har hatt plutselige emisjoner. Vi har nå denne saken som ikke er noen stor sak, men som føyer seg litt inn i rekken av dette. Så jeg ønsker næringsministeren lykke til med etableringen av sitt team for å behandle dette.

Statsråd Trond Giske [10:15:46]: La meg først få takke komiteen og saksordføreren for et raskt og grundig arbeid. Komiteen står samlet bak konklusjonene i denne saken. Det er positivt.

SAS AB står overfor flere utfordringer, utfordringer som ikke har blitt mindre som følge av den internasjonale økonomien, og særlig situasjonen i eurolandene. Konkurransen i flymarkedet er fortsatt økende med mye ny bestilt kapasitet. Høye drivstoffkostnader, negative økonomiske utsikter og kapasitetstilvekst i flymarkedet er omgivelsene selskapet skal operere under i den nærmeste tiden.

Selskapet har lån som med jevne mellomrom må rulleres for å sikre selskapets likviditet og kapital til nødvendige investeringer. Fram til utgangen av 2013 forfaller mer enn 5 mrd. svenske kroner av selskapets lån. Det er ikke fordi man får nye underskudd som skal finansieres, men rett og slett fordi tidligere finansiering går ut, slik at man stadig vekk må rullere disse lånene. For selskapet er det en fordel om det har fleksibilitet til å utnytte forskjellige låneinstrumenter når disse lånene skal fornyes. Muligheten for å benytte konvertible obligasjonslån er et element som er med i planleggingen av refinansiering av lån de nærmeste årene.

Eierne av et konvertibelt obligasjonslån har, i motsetning til eierne av et ordinært obligasjonslån, en rettighet, men ikke en plikt til å konvertere lånet til egenkapital dersom visse vilkår oppfylles. Dersom retten til å konvertere benyttes, vil det kunne medføre utvanning av eksisterende aksjonærer. Opptak av konvertible lån krever således vedtak i generalforsamlingen. Nærings- og handelsdepartementet vil, dersom Stortinget gir sin tilslutning til den foreslåtte fullmakten, vurdere eventuelle konkrete forslag om opptak av obligasjonslån på et forretningsmessig grunnlag. For eksisterende aksjonærer innebærer konverteringsmuligheten at de eventuelt må dele den del av verdistigningen av selskapet som går utover den fastsatte premien, med eierne av det konvertible obligasjonslånet. Fordelen er sikrere og billigere finansiering, herunder gunstigere løpetider. Disse elementene må veies mot hverandre. Men jeg legger merke til at hvis noen her i salen er helt sikker på at dette blir konvertert, betyr det jo det en veldig positiv innstilling til selskapets verdiutvikling i årene som kommer. Det betyr at SAS har noen varme tilhengere her i salen.

Regjeringen mener fortsatt at de forretningsmessige utfordringene SAS står overfor, trolig best kan møtes med en industriell partner på eiersiden. I tiden fram mot at en eventuell industriell løsning foreligger, er det sentralt for Nærings- og handelsdepartementets eierskapsoppfølging av selskapet å sikre at styret og administrasjonen fortsetter arbeidet med å tilpasse tilbudet og kostnadene slik at konkurransekraften økes. Et ledd i dette er nettopp å bidra til at selskapet har en hensiktsmessig finansiering. Etterspørselen etter konvertible obligasjonslån kan svinge relativt mye. For å kunne utnytte fleksibiliteten i dette instrumentet full ut er det en fordel om styret i selskapet, i en situasjon hvor det vurderes som aktuelt å ta opp konvertible lån, relativt raskt vil kunne avklare med de største eierne om de ville kunne ha støtte for en slik transaksjon. Mulighetene for å utnytte markedet for konvertible obligasjonslån vil øke dersom Stortinget gir sitt samtykke, slik som foreslått i proposisjonen.

Så til dette med at det stadig kommer nye saker. Vel, her er det ikke kapasiteten eller framoverlente holdninger i eierskapsavdelingen som er utfordringen – tvert imot, den er meget profesjonell, og de håndterer sakene på en god måte. Men det er slik at vi må forholde oss til hva styret og ledelsen i selskapet legger fram for oss. Som eier gjør jo vi våre vurderinger, ofte også med eksterne rådgivere. Så skal sakene av og til behandles i regjering før de kan legges fram i Stortinget. Vi legger fram sakene for Stortinget så raskt som vi mener det er forsvarlig, ut fra at vi også skal stå inne for de konklusjonene som vi anbefaler overfor Stortinget. Så det er ikke kapasitetsproblemer i eierskapsavdelingen som er utfordringen her, det er rett og slett den tiden som skal til for å ha en forsvarlig saksbehandling.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Svein Flåtten (H) [10:20:19]: Jeg er klar over at eierskapsavdelingen og statsråden forholder seg til det som kommer fra styret og selskapet – selvsagt – men jeg går også ut fra at man som eier gjør seg sine egne løpende vurderinger av selskapet. Det ville i så fall være unaturlig ellers. I den forbindelse spekuleres det jo – jeg får si spekuleres. Men med hensyn til tredjekvartalstallene fra SAS er det ingen tvil om at det er problemer med refinansieringen av lånene. Man selger eiendom, man selger fly osv. Det er mange måter å se dette på, men blir markedet vanskelig, er det ikke sikkert det blir så enkelt.

Føler statsråden seg overbevist om at man kan håndtere dette innenfor kort sikt? Har man de nødvendige instrumenter i selskapet, slik at vi ikke får nye overraskelser og nye saker – både til departementet og til oss?

Statsråd Trond Giske [10:21:32]: Nei. Vi vet, ifølge selskapet, at spareprogrammet Core SAS så å si er gjennomført etter planen. Det står igjen litt, men de er så å si i mål med det.

Så har den nye administrerende direktøren nå lagt fram en ny strategi som er litt annerledes enn den forrige, og som for selskapet innebærer ganske tøffe innstramninger på kostnadssiden hvert eneste år. Så dette slutter jo ikke – tvert imot ser vi jo at de økonomiske problemene i vår del av verden fortsetter. Vi ser også at lavkostselskapene gir tøffere konkurranse for SAS. Så SAS må kontinuerlig forbedre sine driftsmarginer, samtidig som de må refinansiere gammel kapital. Som ansvarlig eier tror jeg det er helt umulig å garantere at vi ikke kan komme tilbake med nye spørsmål rundt selskapet. Men vi ligger tungt på selskapet og forutsetter at de planene om innsparing som det legges opp til, blir gjennomført.

Presidenten: Representanten Flåtten ønsker ordet til ytterligere en replikk, og det er det anledning til.

Svein Flåtten (H) [10:22:40]: Hvis det er mulig, vil jeg gjerne fortsette diskusjonen rundt det som jeg egentlig tok replikk for.

Jeg er enig i det statsråden sier om Core-programmet. Man må prøve å redusere driftsutgiftene på lengre sikt.

Det som kan være mer aktuelt, er dette med å greie nedbetalingene, greie å få refinansiert seg i markedet. Jeg skjønner godt at ikke eierskapsavdelingen og statsråden er direkte inne i dette, men jeg går ut fra at man betrakter det litt fra utsiden, for det vil fortere kunne bety et problem for selskapet. Så hvis statsråden også kunne komme med noen betraktninger om det, på linje med innsparingsprogrammet, ville jeg være interessert i å høre om det.

Statsråd Trond Giske [10:23:27]: Vi er fornøyd med at SAS gjennomførte Core SAS på en god måte, og det gir oss tillit til at selskapet er i stand til å gjennomføre innsparingsprogrammer og de ambisjoner som man setter seg. Vi er heller ikke bekymret for SAS’ likviditetssituasjon per i dag. Så vi har ingen bekymring rundt SAS’ evne til å betale de låneforpliktelsene de har. Tvert imot føler vi oss ganske trygge på at dette er i orden.

Men det vi ser, er et bilde hvor hele flybransjen, egentlig, sliter, hvor en får ny kapasitet til store bestillinger. Vi så senest nå verdens største flykontrakt inngått med Boeing og Emiratene. Så stadig nye fly blir bestilt, og konkurransen blir tøffere. Det er også derfor vi har bedt Stortinget om den fullmakten som vi har fått, til, sammen med våre andre eiere, å kunne finne industrielle, strukturelle løsninger for SAS som kanskje er mer konkurransedyktige på sikt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1.