Redegjørelse av utenriksministeren om viktige EU- og EØS-saker

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om hjelp til tørkeofre på Afrikas Horn ((Innst. 19 S (2011–2012), jf. Prop. 152 S (2010–2011))

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om en grønnere utvikling - om sammenhengen i miljø- og utviklingspolitikken ((Innst. 44 S (2011–2012), jf. Meld. St. 14 (2010–2011)))

Interpellasjon fra representanten Trine Skei Grande til miljø- og utviklingsministeren:
«I dag finnes det flere kontroversielle saker som angår miljøtilstanden i norske fjorder. Flere av de akutte forurensningsproblemene som følge av giftutslipp fra industri er ryddet opp i, men nye utfordringer er kommet til overflaten: Rømming og lakselus fra havbruksnæringen, fare for oljeutslipp fra skip, økt skipstrafikk, utslipp fra jordbruk og ikke minst utslipp fra gruvedrift i eksempelvis Bøkfjorden og Førdefjorden. Bærekraftig bruk av norske fjorder er en forutsetning når vi tar i bruk fjordene våre.
Hvilken strategi har statsråden for å sikre en utvikling og bruk av norske fjorder som ivaretar naturmangfoldet og en bærekraftig utnyttelse, som også sikrer framtidige generasjoner?»

Interpellasjon fra representanten Laila Gustavsen til kommunal- og regionalministeren:
«Lav valgdeltakelse har stor konsekvens for demokratiet. Mange hadde håpet på en høy valgdeltakelse ved lokalvalget i år. Men dessverre valgte 4 av 10 ikke å delta i form av å gå å stemme. Valgdeltakelsen ved lokalvalg kan deles inn i to perioder fra 1900 – først oppadgående i 60 år, så nedadgående i 50 år. Demokratiet vårt er avhengig av at innbyggerne har kompetanse, lyst og evne til å bidra både gjennom etablerte politiske partier, organisasjoner og ved valg. Hvis politikken ikke evner å mobilisere i stor nok grad, er det viktig å se om en kan legge bedre til rette for demokratisk deltakelse på ulike måter. Samtidig kan vi kanskje lære noe av de 6 av 10 som gikk for å stemme. Større bevissthet om hva som virker mobiliserende og øker valgdeltakelsen, er viktig kunnskap.
Hvordan ser statsråden på utfordringen rundt valgdeltakelsen og hva som kan gjøres for å øke den?»

Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til at Noreg sluttar seg til reform av styresamansetjing, kvotar og røysterett i IMF ((Innst. 40 S (2011–2012), jf. Prop. 142 S (2010–2011)))

Interpellasjon fra representanten Gunnar Gundersen til finansministeren:
«Trygghet for den framtidige velferden skapes gjennom konkurransekraft. Norsk økonomi er sterk, men får samtidig stadig sterkere preg av avhengighet av oljeinntekter og aktivitet avledet av oljevirksomhet. Kostnadsnivået stiger langt raskere enn hos våre handelspartnere og produktivitetsveksten har de siste 5 årene vært svak. Resultatet er at det blir stadig vanskeligere for annen næringsvirksomhet å overleve og utvikle nye konkurranseutsatte arbeidsplasser. Siden 2008 er det nedgang i sysselsettingen i privat sektor, mens det er kompensert gjennom nye jobber i offentlig sektor. På sikt er ikke dette bærekraftig, og det undergraver utviklingsmulighetene for store deler av landet når en ser langsiktig på utviklingen.
Bekymrer dette statsråden, og hvilke langsiktige virkemidler og prioriteringer mener han det er viktig å vektlegge for å møte utfordringen?»

Interpellasjon fra representanten Henning Warloe til forsknings- og høyere utdanningsministeren:
«Norge har en høyt utdannet befolkning og et høyt kostnadsnivå. Det er derfor bred enighet om at dersom norske bedrifter skal kunne være konkurransedyktige, må dette skje gjennom høy kvalitet på produkter og tjenester og en sterk satsing på forskning, innovasjon og produktutvikling. Det er derfor bekymringsfullt når Norge scorer under gjennomsnittet på European Innovation Scoreboard, og Norge ligger lavest i Norden når det gjelder FoU-utgifter målt i prosent av BNP, både totalt sett og særlig i næringslivet. Undersøkelser viser at norske universiteter har mindre forskningssamarbeid med næringslivet enn i mange andre land, og at vi lykkes dårligere med kommersialisering av forskningsresultater enn mange av våre konkurrenter.
Hvordan ser statsråden på denne situasjonen, og hva vil hun gjøre for å styrke forskningssamarbeidet mellom akademia og bedriftene og for å bidra til økt forskningsinnsats i næringslivet?»

Interpellasjon fra representanten Svein Harberg til forsknings- og høyere utdanningsministeren:
«Et viktig mål for det politiske arbeidet er å skape trygghet for fremtiden for oss selv og dem som kommer etter oss. Trygghet skapes gjennom kunnskap og konkurransekraft. Å skape trygghet for arbeid og gjennom det sikre fremtidig velferd er sterkt knyttet opp til at norske bedrifters behov for kompetanse oppfylles. Universitets- og høyskolesektoren varsler om redusert handlingsrom, noe som utfordrer kvaliteten i tilbudet til og oppfølgingen av studentene. Næringslivet varsler at de stadig oftere må ut av landet for å hente arbeidskraft som kan løse de kompetansekrevende oppgavene i virksomhetene.
Hvordan vil statsråden bidra til å sikre tilgang på kunnskapsrike medarbeidere, slik at næringslivet er i forkant og kan styrke sin konkurransekraft?»