Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tor Bremer (A) [09:02:24]: (ordførar for saka): Sedvanen tru vil eg starta med å takka forslagsstillarane for innspel til ein debatt om eit viktig tema som ikkje altfor ofte er på den politiske dagsordenen.

Eg ser at gjennom ei sterkare kommersialisering av forskingsresultat møtest tunge historiske kulturar, næringslivskulturen på den eine sida og universitetskulturen på den andre, i eit spennande kryssingspunkt. Det er ikkje automatisk noko enkelt møte, men lukkast ein, vil ein utvilsamt lyfta og utvikla begge kulturane. Det ser me forresten eit godt døme på då NTNU nyleg vart kåra til nr. 4 i ei internasjonal ranking når det gjeld samarbeid mellom nettopp universitet og industrien.

Mange har stilt spørsmål ved om det er mogleg å oppretthalda ei fri og uavhengig forsking samtidig som ein skal samarbeida nærare med næringslivet. Korleis skal eit samarbeid mellom universitetstilsette forskarar og private føretak regulerast, slik at forskinga sitt prinsipp om openheit ikkje vert innskrenka t.d. av industrien sitt krav om å beskytta ein patent? Vel, utan at eg skal dra den debatten inn i Stortinget i dag, er det slik at det lèt seg løysa.

Eg trur at eg som saksordførar har heile komiteen med meg når eg påstår at kommersialisering av forskingsresultata i framtida vil bidra til å auka velferda i samfunnet. Difor er komiteen samstemt i synet på at dette er eit viktig verkemiddel for å bidra til å auka ikkje berre velferda, men også den generelle og spesifikke kunnskapen, for ikkje å gløyma konkurransekrafta.

Fleirtalet deler forslagsstillarane sitt syn om at ein bør styrkja intensiva for auka kommersialisering av forskingsresultata. Det er slik at dette er eit viktig tema, som naturleg nok også kan ha rom for forbetringar. Men korleis det bør gjerast, vil me tilrå at regjeringa vurderer i samband med arbeidet med forskingsmeldinga fram mot 2013.

Fleirtalet deler også forslagsstillarane sitt syn på at det er føremålstenleg å få ei betre oversikt over oppnådd kommersialisering av forskingsresultata. Fleirtalet ber difor om at det vert vurdert i større grad å ta dette inn i Forskingsbarometeret som ein fast del.

Når fleirtalet langt på veg deler forslagsstillarane sitt syn på heile saka, men likevel rår Stortinget til ikkje å vedta forslaget, er det grunna i at mange av enkeltforslaga faktisk alt er gjennomførte eller ikkje er treffsikre nok. Fleirtalet støttar difor ikkje framlegga om høvesvis FORNY2020, direkte frådragsføring av FoU-kostnader, SkatteFUNN, gåveforsterkinga og BIA.

Når det gjeld ei styrking av FORNY2020-programmet, vil eg visa til at det allereie er gjennomført, for under eit år sidan. Når det gjeld spørsmålet om det er hensiktsmessig med ei direkte frådragsføring av FoU-kostnader, meiner fleirtalet at å laga skattemessige særordningar for å oppnå næringspolitiske mål er eit lite presist verkemiddel, som openbert også vil skapa store avgrensings- og kontrollutfordringar. Dette vil også gjelda forslaget om å utvida SkatteFUNN-ordninga til å gjelda innovasjonsaktivitetar.

Når det gjeld forslaget om å etablera fleire brukarstyrte forskingsarenaer etter modell av BIA-programmet, vil fleirtalet peika på at BIA skal støtta opp om dei beste forskingsbaserte innovasjonsprosjekta innan tematiske område som ikkje alt er dekte av Noregs forskingsråd. Programmet har utover det inga tematiske eller bransjemessige prioriteringar. Poenget med det er at det gir auka konkurranse mellom prosjekta, noko eg trudde Høgre var for.

Det er dessutan slik at i utveljinga av prosjekt skal ein leggja vekt på innovasjon, forskingskvaliteten, den bedriftsøkonomiske verdien, den samfunnsmessige nytteverdien, om prosjektet er internasjonalt orientert, og om det har utløysande effekt på næringslivet sin eigen FoU-innsats. Dette synest fleirtalet er så bra at det trengst ikkje noka ny ordning.

Når det gjeld mindretalsframlegga, reknar eg med at forslagsstillarane sjølve eventuelt fremjar dei. Eg vil hermed tilrå innstillinga frå komiteen, om ikkje å vedta representantforslaget.

Tord Lien (FrP) [09:08:01]: Jeg må starte med å innrømme at jeg er noe preget av et forholdsvis sent kveldsmøte i går, men vi får prøve å komme oss gjennom debatten likevel. Jeg var likevel våken nok til å få med meg at saksordføreren ikke argumenterte imot forslagene nr. 1 og 2, og det borger for så vidt godt for den videre debatten.

Så må jeg si at jeg er veldig glad for at statsråd Aasland velger å dele dagen med oss og delta i diskusjonen. Hvis vi ser på statistikkene når det gjelder norsk forskning, og den evalueringen av norsk forskning som foreligger, er det mye som tyder på at det ikke først og fremst er i virkemiddelapparatet til Kunnskapsdepartementet de store svakhetene sannsynligvis ligger, men i Nærings- og handelsdepartementet; det blir likevel litt synsing fra denne talerstol – og det skal man selvfølgelig være forsiktig med. Nettopp derfor er forslag nr. 1 så viktig, fordi man da hadde tvunget Nærings- og handelsdepartementet og Kunnskapsdepartementet til å sette seg ned sammen og komme til Stortinget med en runde om det hele.

Jeg har et kjempegodt eksempel: Vi vet jo alle sammen at mye av den gode forskningen i Norge skjer ved NTNU i Trondheim. – Jeg hadde forventet litt respons på den fra salen, men det fikk jeg ikke! For noen år siden utlyste europeiske telemyndigheter en konkurranse om å utvikle ny mobilteknologi. Da var det to professorer ved NTNU som utviklet GSM-teknologien, en teknologi som i dag fortsatt er i bruk i 92 pst. av alle mobiltelefoner som blir produsert. Dette er en klar indikator på at forskningen i Norge er bra. Men som vi vet, var det ikke norsk næringsliv som kommersialiserte denne teknologien, det var derimot finsk og svensk næringsliv ved Nokia og Ericsson som gjorde det. Det illustrerer det poenget jeg hadde om at det kanskje også hadde vært greit å ha Nærings- og handelsdepartementet med i denne debatten, og at vi hadde trengt en mer overordnet tilnærming til dette.

Vi er jo ikke helt enige med forslagsstillerne i alt. De trekker fram en ny forsker fra NTNU, professor John Ugelstad, som i sin tid var en av de ledende forskerne i Europa på industriell kjemi. Han jobbet mest med polymerer og polymerkjemi. Han ble utfordret av amerikanske forskere som sa at det man kaller monodisperse plastkuler, ikke kan produseres annet enn i vektløs tilstand. Det utfordret professor John Ugelstad intellektuelt. Han sa at nei, det tror ikke jeg på, jeg mener at mine teorier indikerer at dette kan man få til uten å gjøre det i vektløs tilstand – og dermed altså industrialisere det. Det beviste John Ugelstad, ikke fordi det skulle kommersialiseres, men fordi han ble utfordret intellektuelt. Kun en tung og stor satsing på generisk oppbygging av industriell kjemisk kompetanse ved NTNU gjorde det mulig.

I dag er likevel disse monodisperse plastkulene industrialisert. Vi har fått store industriforetak som produserer dette, og det brukes både til å diagnostisere og behandle kreft i hele verden i dag. Men det er som sagt ikke basert på en kommersialiseringsstrategi, men det kommer fra en intellektuelt provosert forsker ved NTNU.

Derfor mener vi det er helt rett å legge større vekt på å lage en strategi for dette, men vi har altså ikke til hensikt i dag å stemme for de fleste av de forslagene Høyre fremmer, og har for så vidt også problematisert det i innstillingen.

Når det gjelder forslag nr. 8, vil sikkert representanter fra Høyre redegjøre for det. Vi mener det er problematisk. Men i og med at Høyre ikke har fått argumentert for det ennå, får jeg heller komme tilbake til det i en eventuell treminutter senere.

Jeg tar opp de to forslagene som vi er medforslagsstillere til.

Presidenten: Representanten Tord Lien har tatt opp de forslagene han refererte til.

Henning Warloe (H) [09:13:14]: Jeg må innrømme at jeg hører til dem som ikke er i særlig godt humør om morgenen, og det kan naturligvis påvirke innholdet i mitt innlegg i dag. Det hjelper ikke så mye at jeg også må konstatere at Høyres representantforslag om å styrke kommersialisering av forskningsresultater ikke får flertall på noe punkt her i Stortinget – det til tross for at en samlet komité understreker betydningen av at nettopp kommersialisering er et viktig virkemiddel for å bidra til fremtidig kunnskap og konkurransekraft. Det er nettopp derfor vi som står bak forslaget, mener det er et viktig forslag.

Vi mener også at det er et helt nødvendig forslag, fordi Norge på dette området gjør det klart svakere enn våre konkurrentland og ikke minst våre nordiske naboland. Når vi i tillegg vet at samarbeid mellom akademia og næringsliv er svakt utviklet i Norge – Fagerberg-utvalget har slått det fast – og forskningsinnsatsen i bedriftene er lavere enn i sammenlignbare land, er det åpenbart at vi bør gjøre noe. Dette «noe» har Høyre i dette forslaget konkretisert til åtte ulike tiltak, men alt kommer til å bli nedstemt av det rød-grønne flertallet her i dag. Så det er egentlig ikke nødvendig å være b-menneske for å bli trist til sinns av noe sånt.

Det hjelper litt å lese den siste utgaven av Bladet Forskning, som utgis av Forskningsrådet. Det kom med nytt nummer denne uken. Flere sider er nemlig viet temaet kommersialisering. Og som bergensrepresentant kommer jeg definitivt i bedre humør av å lese følgende sitat i bladet:

«I Bergen tenker man slik: Verdens beste produkt, tjeneste eller bedrift kan godt dukke opp som en idé hos forskere i nettopp Bergen.»

Artikkelen som innledes med disse ordene, tar for seg Bergen Teknologioverføring, som er ett av i alt åtte såkalte TTO-er som finnes, tilknyttet våre universiteter. BTO tilbyr forskere fra universitetet, Haukeland universitetssjukehus, Høgskolen i Bergen og Havforskningsinstituttet bistand og hjelp med å vurdere om deres forskningsresultater er egnet for kommersialisering, og i så fall på hvilken måte. I løpet av sine fem første år har BTO stått for 18 kommersialiseringer, hvorav ni er bedriftsetableringer. Nærmere 20 produkter er lansert, og en rekke potensielle ideer ligger klar for kommersialisering hele tiden.

Men midlene for å arbeide videre med prosjektene trengs. FORNY2020-programmet i Forskningsrådet er den eneste finansieringskilden til slike prosjekter. Det gjør FORNY2020-programmet til et spennende og viktig program. Men programmet skal også finansiere drift av de åtte TTO-ene, som legger beslag på ca. halvparten av tilgjengelige midler. Samtidig er det et paradoks at disse relativt beskjedne midlene – på litt over 120 mill. kr i inneværende år – er de eneste som skal kommersialisere resultatene av hele den offentlige forskningsinnsatsen på over 20 mrd. kr. Kommersialiseringsmidlene utgjør altså bare litt over ½ pst. av den offentlige forskningsinnsatsen.

Derfor har Høyre, i tillegg til å fremme det forslaget som behandles her i dag, også satset sterkt på å styrke FORNY2020-programmet i sitt alternative statsbudsjett. Vi øker der satsingen med 100 mill. kr, som nesten innebærer en dobling av satsingen på kommersialisering i Norge. I motsetning til regjeringspartiene – som stemmer ned alle forslag i dag, og som kun har 10 mill. kr i økning til dette programmet i sitt statsbudsjett – har vi i Høyre store ambisjoner om å utvikle resultatene av norske forskeres arbeid til lønnsomme produkter og bedrifter. Det beste er at dette kommer samfunnet til gode – saksordføreren var også inne på det – og skaper verdier for både forskerne selv og institusjonene de arbeider i, og gir dermed forskningen bedre kår.

En sterkere satsing på kommersialisering av forskningsresultater er nødvendig dersom vi i Norge skal bli bedre på å omgjøre ny kunnskap til konkurransedyktige arbeidsplasser og bedrifter som har produktene som markedet vil etterspørre i morgen. Samtidig mener Høyre at det også trengs påfyll av midler til såkornfondene, noe regjeringen heller ikke har klart å prioritere i statsbudsjettet for neste år.

Jeg tar med dette opp de forslagene i saken som Høyre står alene om, og de forslagene som Høyre er sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre om.

Presidenten: Representanten Henning Warloe har tatt opp de forslagene han refererte til.

Aksel Hagen (SV) [09:17:53]: Takk for et interessant representantforslag – og påfølgende innstilling. Det passer jo godt inn i disse budsjettdebattider. Å ha en slik debatt gjør oss enda mer konsentrert og fokusert på et viktig tema.

Hovedstikkordet her er jo kommersialisering. Ingen er uenig i at det som kan kommersialiseres, bør og skal kommersialiseres. Uten tvil er det et poeng at forskningas kommersielle effektivitet bør øke framover for den delen av forskninga vår der dette er hensikten. Det er viktig, og det må ikke minst være inspirerende for studenter, forskere og næringsliv å forsterke dette fokuset på anvendelse og bruk og det samarbeidet som nødvendigvis må ligge der for å få dette til å fungere mer effektivt.

Dette representantforslaget fører oss jo rett inn i den store og generelle debatten om hvorfor i all verden vi skal forske. I de to årene jeg har vært her på Stortinget – eller har arbeidet her på Stortinget, er det kanskje riktigere å si – har vi debattert og besvart dette spørsmålet om hva som er forskningas mål og mening, på litt ulik måte. Det samme mangfoldet i forskningsdebatten befinner seg også på utsida av Stortinget, og det er flere svar som blir gitt. Ett svar er at det er viktig som undervisningsstøtte, et annet at det er viktig for dannelsesprosessen i samfunnet, et tredje at det er viktig som beslutningsstøtte – med kunnskap skal landet bygges – og et fjerde at det er viktig for verdiskaping, osv.

Jeg syns at ikke minst den siste merknaden fra Fremskrittspartiet i innstillinga på en god måte påpeker bredden og mangfoldet i denne viktige samfunnsaktiviteten. Det vide perspektivet må vi òg legge til grunn når vi leser og tolker én setning som hele komiteen står bak – på side 1, andre spalte, nest siste avsnitt. Jeg siterer:

«Komiteen vil peike på at samfunnet krev større forskingsbasert kunnskap på stadig fleire område. Denne utviklinga fører til at framtidig vekst i forskingsløyvingane i større grad vil vere basert på nytteverdien av forskinga.»

Her må vi ha et vidt nyttebegrep – minst like vidt som det Fagerberg-utvalget ble bedt om å legge til grunn for sitt arbeid, publisert i NOU-en Et åpnere forskningssystem. Hvis ikke er vi på ville veier, dvs. smale, instrumentelle veier. I og med at ingen i salen har bedt om replikk, går jeg ut fra at dette er en tolkning av teksten som alle i komiteen er enig i.

En debatt som ligner på denne viktige kommersialiseringsdebatten, er debatten om forskningsformidling, og da må det være noe langt mer enn artikkelpublisering i høgthengende tidsskrift. Flertallet skriver i en merknad at en tilrår at regjeringa vurderer kommersialisering av forskningsresultat i arbeidet med forskningsmeldinga. Her forutsetter jeg, bare for å ha nevnt det, at intensjonen i punkt 1 i forslaget vil bli ivaretatt, nettopp i forskningsmeldinga.

I den forbindelse er det like viktig å vurdere formidlingskomponenten. Det har jo i akademia vært en kultur der det har vært sett på som unødvendig – kanskje faktisk noe under en forskers verdighet, nærmest noe faglig snuskete – å skrive i dagspressen eller innlede på folkelige møter osv. Det er en aktivitet som i alle fall ikke gir faglig kreditt eller klingende mynt i kassa for institusjonen du jobber i.

Forskninga var liksom ment å skulle selge seg sjøl – begrunne seg sjøl – og brukeren skulle få lov til å banke på døra til forskningsinstitusjonene og aller nådigst be om å få ut noen resultater. Slikt fungerer jo ikke, og det viser representantforslaget på en veldig god måte. Forskning må formidles ut, resultatene må selges i betydningen presenteres, argumenteres for – gjerne gratis.

Forskninga og forskerne blir dermed mer kjent og forstått og brukt i kommersialiseringssammenheng. Det er bra – òg generelt i andre sammenhenger. Det må entydig være bra for forskningsverdenen at vi åpner opp på den måten – at en må gå ut i samfunnet på en annen måte for å argumentere for den aktiviteten en sjøl driver med.

«Kunnskap – fra offentlig fellesgode til vare» er en deloverskrift i en artikkel som heter «Samfunnsuniversitetet – mellom Humboldt og marknaden», av Knut Kjeldstadli og Alf Holmelid. Det er en artikkel som beskriver en utvikling i retning av kunnskap som vare.

La meg avslutte med å si at jeg her syns vi skal invitere til et både–og-svar, for vi skal også ha forskning som vare. Det kommer veldig godt fram her, men det skal også være en del av et offentlig fellesgode.

Dagrun Eriksen (KrF) [09:23:18]: La meg først takke saksordføreren for både et godt innlegg og god jobbing med saken.

Har du noen gang lurt på hvorfor støv samler seg og blir til hybelkaniner? At det gjør det, vet vi – men hvorfor?

Det lurte 6b ved Ulsmåg skole på. De testet ut forskjellige hypoteser, som statisk elektrisitet – samme prinsipp som en rullende snøball. Kunne det være at varmekabler tiltrekker seg støv, eller at hybelkaniner virvles opp og legger seg i bakevjer på grunn av trekk? De fant ut at det var det siste. Med dette prosjektet vant de Nysgjerrigper-prisen i 2003.

Forskning er i bunn og grunn å være nysgjerrig. Hvorfor er ting som de er? Hva kan vi gjøre for å rette opp feil og mangler? Hvordan skal vi utvikle oss som nasjon? Forskning er helt nødvendig for å få fram ideer og næringer en kan bygge videre på. Kristelig Folkeparti vil at denne nysgjerrigheten skal prege skolen og gi lærelyst og mestring. Skal Norge være et konkurransedyktig kunnskapssamfunn i framtiden, er vi avhengig av en langsiktig og forutsigbar satsing på utdanning, forskning, innovasjon, nyskaping og entreprenørskap.

Kristelig Folkeparti vil stå i bresjen for å få til en langt sterkere og forutsigbar satsing på høyere utdanning og forskning enn det vi har sett i det siste.

En fondsstruktur kan være avgjørende, fordi forskning aldri vil klare å vinne fram i samfunnsdebatten sammenlignet med eldreomsorg, skole og samferdsel. En riktig løsning nå på denne tiden ville ha vært ikke å gjøre sånn som vi gjorde i går, å legge ned Forskningsfondet, men heller gjøre som opposisjonspartiene, lage en mer robust konstruksjon.

Forskning er spennende og bra. Men vi må først få den kunnskapen som skapes, ut av hodet på forskerne og så videre ut av institusjonen eller bedriften.

Det trengs incentiver for at all kunnskapen som forskningen fostrer, skal bli presentert og formidlet, men også for at den skal bli realisert og kommersialisert.

Resultatene av forskningen må bli satt ut i livet. Jeg spør meg selv av og til om vår utrolige lykke ved at vi har oljen, har gjort at vi ikke lærer å spinne. Kommersialisering er et viktig skritt for å finne vår nye olje!

Vi har gjentatte ganger hørt at regjeringen er veldig fornøyd med den offentlige andelen av forskningen, men det bekymrer meg at holdningen til næringslivets andel er litt preget av dette: Der ser vi nok et bevis på at det private ikke er bra, det er det offentlige som betyr noe. Jeg lurer på om regjeringen inni seg sier: Det private flommer jo over av kapital og rikinger, og ikke skal vi bidra til at deres prosjekter lykkes.

Da vil jeg minne om at i de store bedriftene finnes det kapital og kunnskap og kompetanse til både å drive forskning og til dels også kommersialisere. Men det er kanskje de små og mellomstore bedriftene – som vi håper også skal vokse seg store, skape arbeidsplasser og produsere ting vi trenger, finne oljen vår for framtiden – som virkelig trenger de stimulansene som det offentlige kan stille opp med.

Når vi i Norge har lavest forskningsinnsats i Norden, er det urovekkende. Vi i Kristelig Folkeparti ønsker at det offentlige skal bidra til å stimulere til at denne innsatsen øker, og støtter derfor flere av forslagene i dokumentet.

Skal vi klare å få dette til, må vi ha incitamenter som gjør at kunnskapen ikke sitter inne i hodet på forskerne, lukkes inne i bedrifter og institusjoner, men at de kommer ut og blir realisert og kommersialisert.

Statsråd Tora Aasland [09:28:06]: Forslagsstillerne tar bl.a. utgangspunkt i 3 pst.-målet og særlig næringslivets ansvar for å nå dette. Regjeringen har beholdt 3 pst.-målet som en visjon, noe som gjelder også for resten av Europa. Det er en visjon om at vår del av verden må heve seg på kompetanse og kunnskap om vi skal henge med i den internasjonale konkurransen. Vi ser at mange land i Europa har store problemer, høy arbeidsløshet, og de har ikke klart å konkurrere på markeder som krever høy kompetanse. Norge har en annen situasjon. Vårt samfunn er omstillingsdyktig og høyproduktivt. Vi deler 3 pst.-visjonen på lang sikt fordi det er viktig ikke å hvile på sine laurbær, men situasjonen i Norge er ikke prekær. Det er vanskelig å finne gode argumenter for at vi trenger en rask omstilling av norsk næringsliv og økonomi.

Regjeringen legger til rette for styrking av etablert næringsliv og framvekst av nytt næringsliv. Det skjer gjennom generelle satsinger som er uavhengige av bransje og tema, men også gjennom satsinger på tverrgående teknologier, som er viktig for hele bredden av næringslivet, slik som nanoteknologi, bioteknologi og IKT. La meg også nevne to satsinger hvor regjeringen gjennom offentlig forsknings- og innovasjonsinnsats stimulerer norsk næringsliv til å utvikle grønne løsninger. Dette gjør vi fordi det er godt for miljøet og godt for norsk konkurranseevne og norske arbeidsplasser. Gjennom miljøteknologisatsingen og FME-ordningen – forskningssentre for miljøvennlig energi-ordningen – legger vi til rette for at akademiske miljøer og næringslivsaktører arbeider sammen om konkrete problemstillinger på miljø- og energiområdet. Å ta gode ideer fra våre akademiske miljøer ut til kommersialisering må selvfølgelig være en del av dette, men det er mye mer komplekst enn å telle antall nye bedrifter og patenter. Det handler også om å pleie våre sterke klynger, hvor kunnskap dannes og flyter mellom etablerte industrielle og akademiske miljøer.

FoU-innsatsen i norsk næringsliv ligger lavere enn i de andre nordiske landene, dette til tross for at den offentlige FoU-støtten til bedrifter i næringslivet er betydelig styrket i de senere år. Jeg skulle gjerne sett at næringslivets forskningsinnsats økte ytterligere, og har selvfølgelig dialog både med mine kolleger i regjeringen, som noen savnet her, og med næringslivet selv om disse spørsmålene. Selv om vi har et konkurransedyktig næringsliv med betydelig omstillingsevne, et næringsliv som har klart seg godt i de senere årene, er det viktig at hele næringslivet erkjenner at kompetanse, utdanning og forskning vil spille en avgjørende rolle for vår innovasjonsevne framover.

Så til representantenes forslag:

FORNY2020 ble satt i gang 1. januar 2011. Det er gjort viktige grep i programmet, som skal legge bedre til rette for kommersialisering av forskningsresultater. Jeg ser derfor ikke behov for en plan for å styrke FORNY-programmet allerede nå. Nå må vi først la det nye programmet få lov til å virke.

I punkt 2 i Dokument 8:148S blir regjeringen bedt om å framlegge en strategi for styrking av incentivene for kommersialisering av forskningsresultater. La meg si at det allerede eksisterer et bredt sett av virkemidler for kommersialisering av nettopp forskningsresultater. Dessuten indikerer dette spørsmålet et noe smalt perspektiv på hvordan vi skal lykkes med å øke verdiskaping og innovasjon basert på offentlig forskningsinnsats. En slik strategi bør favne videre enn kommersialisering. Det dreier seg om å få til et dynamisk samarbeid som gir læring og kunnskapsoverføring mellom høyere utdanning, forskning og næringsliv. Dette perspektivet vil vi ha med oss i arbeidet med den nye forskningsmeldingen.

Regjeringen blir i punkt 3 bedt om å innarbeide kommersialisering som en del av tildelingskriteriene for forskningsfinansiering i universiteter og høgskoler. Dette spørsmålet er allerede utredet i to omganger med representanter for sektoren. Konklusjonen er at en slik indikator vurderes å ha liten incentiveffekt. Jeg vil derfor ikke anbefale innføring av en slik indikator. Jeg vil imidlertid til neste års forskningsbarometer vurdere om det finnes indikatorer som på en god måte får fram sammenlikninger mellom institusjoner og land når det gjelder kommersialisering av forskning.

I punkt 4 blir regjeringen bedt om å sørge for at høyere utdanningsinstitusjoner skal rapportere om kommersialisering av forskningsresultater. Her er det allerede etablert en slik rapporteringsordning.

I punkt 5 bes regjeringen om å innføre en ordning med direkte fradragsføring for FoU-investeringer. Her vil jeg vise til at vi har en gunstig skattemessig behandling for kostnader til forskning og utvikling gjennom SkatteFUNN-ordningen.

I punkt 6 bes regjeringen om å styrke SkatteFUNN-ordningen. Utgiftene til denne ordningen anslås i 2012 til 1,3 mrd. kr. Vi gir altså betydelig støtte til næringslivets kostnader til forskning og utvikling. Dette skal vi fortsette med, og vi ønsker å videreføre det breddetiltaket som SkatteFUNN-ordningen er. Men vi går ikke inn for ytterligere utvidelser som vil medføre en kraftig økning i utgiftene.

Gaveforsterkningsordningen er til budsjettbehandling i Stortinget. Når det gjelder styrking av BIA-programmet, er det ikke hensiktsmessig, sett fra regjeringens side, at vi oppretter flere tilsvarende programmer som BIA, rettet mot de samme målgruppene.

Vi har tatt grep for å innrette virkemidlene bedre, og vi vil selvsagt utvikle forskningspolitikken videre med sikte på verdiskaping og innovasjon i forbindelse med forskningsmeldingen.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte, begrenset til inntil fire replikker. Første replikant er representanten Tord Lien. Så har det tegnet seg to replikanter fra Høyre, og presidenten ber om å få avklart det. Det var representanten Tetzschner som tegnet seg først til replikk, og da er det vel slik at han får den replikken. Det blir et lite forhandlingsmøte. Dermed går vi til replikken fra Trond Lien, og så får vi greie på hvem som skal ta Høyres replikk etterpå.

Tord Lien (FrP) [09:33:52]: Beslutningsdyktigheten er stor i Fremskrittspartiet, president.

Statsråden vil være kjent med at ved NTNUs campus på Gløshaugen har vi noe som heter Dødens Dal. Det er også et kjent begrep i innovasjons- og såkornmiljøene. Dødens Dal handler altså om hvor mye god, kommersiell teknologi som kommer ut fra norske universiteter og høyskoler, for så å falle ned i denne Dødens Dal og ikke komme ut og bli implementert i markedet.

Jeg sa i mitt innlegg – og jeg er helt overbevist om det – at i denne debatten må også statsråd Trond Giske i Nærings- og handelsdepartementet engasjere seg. Men statsråden har selv et viktig virkemiddel, nemlig teknologioverføringsselskapene, TTO-ene, ved de store norske universitetene, og etter hvert også ved høyskolene.

Er statsråden komfortabel med situasjonen der og den for så vidt begrensede ressurstilgangen man finner i de samme institusjonene?

Statsråd Tora Aasland [09:34:55]: Det er helt riktig at vi har TTO-ordningene. Vi har dem nettopp for å hjelpe tiltakene og ideene gjennom denne Dødens Dal, som jeg er godt kjent med. Nå er det vel kanskje ikke meningen at alle skal klare å komme seg igjennom. Her må det jo være en viss prioritering. Hensikten med TTO er nettopp å etablere et system som kan hjelpe de bedriftene som ønsker å etablere seg, til å få fram de ideene.

Jeg vil selvsagt vurdere innsatsen i TTO til enhver tid, avhengig av både mengden søknader og kompleksiteten i de utfordringene som denne etableringen forårsaker. Men her er det også viktig at både arbeidsliv og akademia jobber sammen. Vi har mange gode eksempler på hvordan dette kan gjøres, også fra andre land. Jeg har prøvd å sette meg inn i dette og mener bestemt at vi kan ha noe å lære fra erfaringene fra andre land, men også fra gode erfaringer som er gjort i NTNU-miljøet.

Presidenten: Da er det avklart at neste replikant blir representanten Henning Warloe. Det ser ut til at vi deretter også får plass til representanten Michael Tetzschner.

Henning Warloe (H) [09:36:11]: Regjeringen har i år publisert Forskningsbarometeret for første gang. Det er et positivt tiltak. Det var også ett av de tiltakene som Fagerberg-utvalget hadde med som en anbefaling i sin utredning.

Fagerberg-utvalget snakket ikke så mye om resultatene av forskning, slik mange på forhånd kanskje hadde forventet. Men regjeringens forskningsbarometer sier heller ikke så veldig mye om resultater av forskning. Jeg vet ikke om forskningsministeren hadde tenkt det på den måten. Jeg synes i alle fall at når en såpass god publikasjon kommer, med 100 sider interessant stoff, hvorav et kapittel heter «Hvilke resultater gir FoU-innsatsen?», og det består av to sider på et blad, gir ikke det inntrykk av at regjeringen heller er så veldig opptatt av å fokusere på resultatene, slik som bl.a. kommersialisering er.

Statsråd Tora Aasland [09:37:18]: I regjeringen teller vi ikke sider, men vi ser på hva som står på dem.

Når det gjelder Forskningsbarometeret, er det viktig at det er et nytt tiltak – ideen kommer også fra Fagerberg-utvalget. Hensikten er selvsagt å utvikle dette videre, slik at det blir et godt måleinstrument. Jeg er veldig glad for den rosen representanten Warloe gir nettopp til Forskningsbarometeret, for etter vår mening er det veldig ensidig å måle forskningen bare etter prosentmål og bare etter smale og snevre mål som er vanskelig å styre etter. Det er mye bedre for alle som har med forskningspolitikk og forskning å gjøre, at man får best mulig spredning av de kriteriene som det måles etter. Her vil vi selvfølgelig ta imot alle gode innspill til videreutvikling av Forskningsbarometeret, og vi har det som et viktig virkemiddel og styringsmiddel i årene framover.

Presidenten: Neste replikant er representanten Michael Tetzschner, og siste replikant er representanten Tord Lien. Representanten må gjerne ta replikken fra talerstolen nede.

Michael Tetzschner (H) [09:38:25]: Jeg trodde det var innlegg jeg fikk.

Presidenten: Innlegg kommer senere. Vi er fremdeles i replikkrunden. Hvis representanten ønsker replikken som han har anmodet om, så får han den.

Michael Tetzschner (H) [09:38:33]: Da venter jeg.

Presidenten: Da går vi videre til neste replikant, representanten Tord Lien, som foreløpig er siste inntegnede replikant.

Tord Lien (FrP) [09:38:46]: Jeg er helt enig når statsråden sier at dette må handle om de bedriftene som kan klare seg i en kommersialisering. Men nå er det jo fortsatt slik at vi utflagger betydelige deler av den teknologien og de kommersialiserbare prosjektene som utvikles ved norske universiteter. Det er to årsaker til det. Den ene er at vi er best i EU-klassen til å forholde oss til EU-regelverket – og det kan godt hende, som statsråden ofte viser til, at det er budsjettprioriteringer som er grunnen til det, at vi bruker for lite penger til å «bridge the gap». Den andre årsaken er at det rett og slett er teknologmangel i Norge. Vi har for så vidt for lite fagarbeidere, men vi har i aller høyeste grad også for lite sivilingeniører til å kunne kommersialisere alle disse ideene.

Jeg håper ikke at statsråden er komfortabel med denne situasjonen, at også de bedriftene som er kommersialiserbare, ikke blir kommersialisert i Norge, men blir kommersialisert i andre land.

Statsråd Tora Aasland [09:39:50]: Målet for regjeringen er selvfølgelig at vi skal hjelpe til på best mulig måte med kommersialisering her i Norge hvor bedriftene er, og hvor de akademiske institusjonene er, hvor ideene ofte blir klekket ut. Så det er målet, og det er også grunnen til at vi har etablert disse ordningene. Siden NTNU og trondheimsmiljøet ofte framheves som gode eksempler, hvor det også er mange gode ideer, har jeg lyst til å nevne at der finnes det også et system for kapitalisering av forskningsresultater, Investinor, som er en viktig del av det helhetsbildet som vi må se for oss når vi både skal hjelpe bedriftene opp og fram når de kommer med nye ideer, og også ha et godt system for kapitalisering av forskningsinnsatsen.

Så her gjelder det bare å stå på, både med å finne gode ideer og å hjelpe bedriftene fram til god kommersialisering av resultatene. Så får vi håpe at samfunnet er tjent med de gode resultatene som kommer fram, og at kunnskapen og nye produkter blir nyttig for videre samfunnsutvikling.

Presidenten: Da har representanten Warloe anmodet om den siste replikken, og det blir anledning til det.

Henning Warloe (H) [09:41:00]: Takk, president. Vi får benytte anledningen. Når statsråden er her og står tilgjengelig og venter på replikker, så må hun naturligvis også få det.

Jeg vil gripe fatt i regjeringens forskningsmelding, som Stortinget vedtok i 2009. Der står det også noe om kommersialisering, selv om det også står langt bak og er relativt begrenset. Der står det:

«Det er et mål at kommersialisering fra norske universiteter og høyskoler, helseforetak og forskningsinstitutter minst skal være på nivå med sammenliknbare land.»

Jeg antar statsråden er enig i at blant sammenlignbare land finner vi f.eks. våre naboland, Sverige, Finland, Danmark, som ikke bare har en betydelig sterkere satsing på forskning, men som også har en kommersialiseringskultur og tydeligvis større suksess med kommersialisering av sin forskning enn det vi har i Norge.

Hva er statusen nå, to år etter at forskningsmeldingen ble vedtatt, og er statsråden fornøyd med situasjonen?

Presidenten: Presidenten vil for ordens skyld gjøre oppmerksom på at når det blir gitt anledning til fire replikker, så må ikke representanten føle det som en tvang, det er en anledning.

Statsråd Tora Aasland [09:42:21]: Det er heller ikke nødvendig for statsråden å bli stående og vente på flere replikker!

Jeg tar gjerne utfordringen fra representanten Warloe. Det handler igjen ikke om hvor mange sider eller hvor i et dokument det står noe om det, men det handler om at dette er noe vi synes er viktig. Vi vet at vi har et etterslep i forhold til f.eks. våre naboland. Jeg tror det har en sammenheng med de samme årsaker som gjør at norsk næringsliv er dårligere på forskning enn f.eks. Sverige og Danmark. Det handler – i hvert fall når vi måler dette i BNP – både om målet, som er nokså bevegelig, og det handler selvfølgelig om strukturen i vårt næringsliv, som er annerledes enn det som er i våre naboland.

Men igjen: Det er gjort noe, og vi kommer til å gjøre mer. Vi kommer til å stå på for å få til mer med de virkemidlene jeg har nevnt, og i samarbeid med andre departementer. Det er et mål for regjeringen at vi skal gi hjelp til dem som har ideer og vil fram, og vi skal ha systemer som letter kommersialiseringsprosessen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tor Bremer (A) [09:43:38]: Etter berre tre timar med søvn på grunn av hosting burde eg ha brukt tida på å snakka om meir forsking på bronkitt. Det skal eg ikkje gjera.

I mitt første innlegg gav eg ros til forslagsstillarane for invitasjonen til debatt om kommersialisering av forskingsresultat. Den rosen står eg framleis ved. Men det som undrar meg, er at eit parti som kallar sitt alternative budsjett for kunnskap og konkurransekraft, brukar så mykje energi på å svartmåla norsk forsking. Eg prøver etter beste evne å lytta etter positiv retorikk, men det endar opp med at Høgre over tid framstår med ei svartmåling av norsk forsking generelt og den offentleg finansierte forskinga spesielt – og det med grunnlag i berre éin måleindikator, nemleg forskingsløyvingane målt i prosent av BNP. Det er forresten i og for seg ikkje rart, for det var jo Høgre som i si tid innførte den åleine litt upresise måleindikatoren. Ja, den indikatoren er låg, og han må bli låg fordi norsk BNP nødvendigvis er rimeleg høgt på grunn av våre petroleumsaktivitetar, og spesielt sidan f.eks. Statoil si petroleumsforsking, offshore, ikkje er med i den rekneskapen.

Warloe prøver ikkje eingong å vera nyansert ved å påpeika at den offentleg finansierte forskinga, målt i prosent av BNP, er i europeisk toppklasse – medan det er den privatfinansierte som haltar. Nei, han påstår at det er den offentlege finansieringa som sviktar. Det høyrest ikkje logisk ut i mine øyre. Men Høgre har heller ikkje vilje til å endra fordelingsnøkkelen om kor mykje det offentlege og kor mykje næringslivet skal investera for å nå 3 pst.-målet av BNP. Kor er logikken? Trass i at Warloe er vestlending og bergensar, og slik sett burde ha eit godt utgangspunkt for å skryta uhemma av den marine forskinga, som nettopp går føre seg i Bergen, er det stille i stova om det. Warloe var rett nok innom Bergen ein snarvisitt, men ikkje eitt ord om at det maritime forskingsmiljøet i Bergen er leiande i Europa på dette området.

I Trondheim hadde eg gleda av å bli imponert av det medisinsk-teknologiske forskingsmiljøet ved St. Olavs Hospital, som lever i ein svært fruktbar symbiose med NTNU. Noreg er i eliteserien på ei rekkje område. Eg nemner i fleng romforsking, nordlysforsking, klimaforsking og kreftforsking. Forskingsverda er kompleks, og me treng eit breitt sett av indikatorar for å gje eit riktig bilete av stoda. Høgre er berre oppteken av to indikatorar. Eg vil visa til Forskingsbarometeret, som forskingsministeren òg var innom, som brukar heile 24 ulike indikatorar for å få eit meir korrekt bilete.

Tord Lien (FrP) [09:46:57]: Jeg er glad for, men ikke overrasket over at saksordføreren blir imponert når han reiser til Trondheim.

Jeg har lyst til å si at jeg ofte er irritert når jeg hører SV-ere fra denne talerstolen. Det ble jeg også i dag – men ikke av samme grunn som jeg pleier å bli, for jeg synes det Aksel Hagen sa, var veldig bra, og jeg ble mest irritert over at jeg ikke sa det selv. Denne debatten handler om at det som kan kommersialiseres, skal kommersialiseres. Jeg tror det er essensen i det vi diskuterer her. Norsk forskning er god, det viser jo evalueringer. Det er mye vi må rydde opp i òg. Men mye av norsk forskning er god, det er kommersialiseringen som ikke fungerer helt.

Det er helt rett at det er noe med statistikken i Europa. Når vi øker utvinningsgraden på Ekofisk fra 17 til 70 pst, er ikke det innovasjon, ifølge den gjengen som sitter og styrer nede i Brussel. Men da nytter det ikke bare å komme hit og si det, da må vi sørge for at vi får disse tallene, denne statistikken, inn både i norsk og i europeisk statistikk.

Jeg skal kommentere det siste forslaget til Høyre. Her kommer vi inn på det at norsk forskning fungerer bra. Vi trenger også forskning på ting som ikke åpenbart kan kommersialiseres, som humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag og velferdsorienterte disipliner. Jeg vet at det er historikere rundt omkring i Norge nå som driver med utvikling av spill. Etter hvert kan sikkert også den type kunnskap kommersialiseres. Men jeg tror at det forslaget vil skape unødvendig støy i sektoren. Generisk kunnskapsoppbygging er viktig, også i de teknologiske og realfagsorienterte disiplinene. Det er ikke alt som kan kommersialiseres over natta. Jeg tror hvis vi hadde sett på nanoforskning og utdanning innen nanoteknologi i dag, hadde vi sagt at dette kommersialiseres ikke i et bedriftsøkonomisk perspektiv. Hvis man da skulle fulgt denne retorikken fullt ut, hadde vi lagt ned hele nanoforskningen. Jeg er ikke i tvil om at nanoteknologi i framtiden kommer til å bli en stor og viktig industri i Norge.

Men, som statsråden sier, det nytter ikke bare å si at man skal stå på videre, vi må også ha noen konkrete tiltak. Jeg har vært veldig tydelig på at vi må ha Nærings- og handelsdepartementet med oss på dette. Men det er to ting som statsråd Aasland selv kan sørge for – det ene er å sørge for at vi har kompetent arbeidskraft utenfor sektoren til å kommersialisere disse tankene. Det andre er å styrke TTO-ene, sånn at vi får bygd en bru over denne Dødens Dal, ikke bare for å kommersialisere ideene, men for at vi får kommersialisert dem i Norge.

Presidenten: Oppfattet presidenten det riktig – at representanten avklarte at det ikke ble gitt støtte til Høyres forslag nr. 8?

Tord Lien (FrP) (fra salen): Ja, det har jeg avklart før.

Henning Warloe (H) [09:50:16]: Vi behøver naturligvis ikke lage den store ideologiske debatten ut fra dette representantforslaget, men jeg vil nok si til representantene fra regjeringspartiene som har hatt ordet, at man må ikke bruke dette forslaget mot oss i Høyre. At vi fremmer et representantforslag spesifikt om kommersialisering og tiltak for å bedre kommersialiseringsarbeidet i Norge, må ikke tolkes dit hen at det er det eneste vi er opptatt av. Punktum. Det andre jeg gjerne vil si til regjeringspartiene og kanskje spesielt til denne sakens ordfører, er at jeg oppfattet i går at det var blitt en sånn plate som gikk igjen, det at når Høyre hadde noe å kritisere, drev vi med svartmaling. Det vil jeg også ta avstand fra.

Når vi snakker om kommersialisering i denne sammenhengen, er det et faktum at vi har et langt stykke vei å gå i Norge – noe som kan skyldes mange ting. Statsråden var inne på noen av forholdene i sitt innlegg. Men jeg tror kanskje også vi må konstatere at det ikke har vært noen kultur i særlig grad for å tenke kommersialisering ved norske universiteter og offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. Det finnes gode unntak, men ikke i stort omfang. Jeg vil gjerne sitere et par setninger fra et intervju med lederen for Bergen Teknologioverføring i siste nummer av Bladet Forskning, som sier følgende:

«Men det er fortsatt et stort uforløst potensial der ute. Forskerne har i dag et sterkt press på seg for å sikre forskningen finansiering og for å publisere resultater. Dessverre kommer kommersialisering av resultater langt ned på prioriteringslisten.»

Det sier lederen for en av våre åtte TTO-er. De tilbakemeldingene jeg også har fått i samtale med folk fra andre TTO-er, indikerer veldig sterkt at vi har et stykke vei å gå før vi har fått en kultur som premierer kommersialisering, og som stimulerer til det. Det betyr at det trengs incentiver. På den bakgrunn må også det forslaget som Høyre i denne sammenhengen står alene om, nemlig at kommersialisering skal innarbeides som et av tildelingskriteriene når det gjelder forskningsfinansiering innenfor universitets- og høyskolesektoren, være et incentiv for å sette temaet kommersialisering på dagsordenen i tillegg til rapportering, og i tillegg til at statsråden har sagt at hun ønsker å bruke større plass på dette i neste forskningsbarometer.

Michael Tetzschner (H) [09:53:30]: Det var en deilig opplevelse å høre debatten i dag, ikke minst fordi en statsråd fra den rød-grønne regjeringen brukte ordet kommersialisering uten den ironiske undertonen som en vanligvis har når vi diskuterer hvordan private kan bidra med gode løsninger innenfor helsevesenet. Der er kommersialisering nærmest en uidealistisk tilnærming. Hvis vi tenker etter, er hele samfunnet bygget på at vi driver med ting som lønner seg. Uten kommersiell sektor hadde politikerne faktisk ikke hatt en eneste krone til fordeling.

Jeg registrerte at statsråden sa at man hadde et bredt sett av virkemidler for å fremme forskning og innovasjon, og det er riktig. Men så er spørsmålet: Virker disse virkemidlene, har vi totalt sett dette forsknings- og innovasjonsklimaet som foregående taler, Warloe, var inne på, som er så viktig? Da mener jeg at oppgaven nå ikke bare består i å få enda bedre benchmark i Norden, som statsråden var inne på i et tidligere innlegg. Jeg mener at man kan gjøre noe så enkelt som å gå til patentstyrene i de nordiske land og høre hvor mange nyinnmeldte patenter det har vært, og hvordan Norge ligger an i det kappløpet. I forhold til folketallet kan jeg gi svaret: Norge ligger lavest i Norden når det gjelder nyinnmeldte patenter. Det jeg hadde tenkt å spørre statsråden om i en replikk, og som hun eventuelt kan komme tilbake til i et senere innlegg, er om statsråden har spurt seg selv hvorfor.

Man kan reagere på to måter på det. Det er ikke noe problem, vi skal leve av å være råvareeksportør, så vi skal ikke foredle eller legge så mye kompetanse inn i våre varer. Det er ett svar. Det andre er at det er et problem. Hvis vi er enige om at det er urovekkende at vi har en lavere innovasjons- og forskningstakt enn andre land som det er naturlig å sammenlikne seg med, er spørsmålet hva vi gjør.

Det jeg ser fra regjeringens side i denne debatten, er at man i tillegg til å nedstemme gode forslag som har kommet fra forslagsstillerne, ikke vil gå inn på å forbedre de generelle rammevilkårene, ikke vil gjøre noe med skattestimulansen, ikke vil gå videre med SkatteFUNN-ordningen. I det hele tatt er man ikke villig til å se andre skjevheter ved det nåværende skattesystemet, f.eks. formuesskatten, som også blir utlignet og må betales av bedrifter som ikke går med overskudd, og det er typisk for mange oppstartsbedrifter.

Jeg vil også slå et slag for at vi kunne diskutert åpent om man ikke hev barnet ut med badevannet i sin tid, da man kuttet opsjonsordningen til å gjøre den til en blek skygge av seg selv.

Aksel Hagen (SV) [09:56:42]: Jeg mener sjølsagt fortsatt at dette er en både viktig, interessant og opplysende debatt, men det som skjer på forslagssiden, er litt rituelt.

Opposisjonen ber om en plan og en strategi, og regjering og posisjon sier at vi trenger ikke planer, vi har allerede mye på gang. For fjerde, eller femte, eller sjette, eller sjuende gang fra denne talerstolen undrer det meg fortsatt litt at det er opposisjonen som skal be om planer og strategier, mens det er vi i posisjonen som sier at her trengs det handling. Særlig nå når vi skal inn i et forskningsmeldingsarbeid, er det pussig at vi skal stoppe opp og begynne et plan- og strategiarbeid, når det er så mye på gang, noe statsråden på en veldig god måte fortalte oss.

Dermed er jeg over på det som er forslag her. Det er to typer forslag. Dels er det tiltak som faktisk er på gang, jf. det jeg sa, og jf. den gjennomgangen statsråden hadde, f.eks. FORNY-programmet og SkatteFUNN-programmet. Og dels er det forslag som er direkte innlegg i den pågående budsjettdebatten vi har.

Når det gjelder dette med barometer, er jeg helt enig i at det er viktig, det skal vi foredle videre, og det har vi hatt gode debatter på her nå. Vi skal telle og fange opp det som på barometervis er mulig å fange opp. Tilsvarende gjelder i debatten om tildelingskriterier, finansieringsdebatten. Enda en gang – jeg må jo kvittere tilbake når jeg blir rost fra talerstolen – vil jeg be om at vi lytter til Fremskrittspartiet og Tord Liens refleksjoner omkring det. Vi trenger også fortellinger i tillegg til tellinger for å fange opp hele forskningens nytte. Noe av det kan sikkert plasseres inn i et barometer, det skal det bli interessant å jobbe videre med framover.

For å bryte idyllen med Fremskrittspartiet helt til slutt og komme med en melding til Høyre: Jeg syns det er litt pussig at de to partiene er så innstilt på at de regionale forskningsfondene er et feil virkemiddel. For å fange opp den delen av næringslivet som vi trenger å få mer forskningsbevissthet inn i – Dagrun Eriksen hadde et innlegg om det næringslivet – trenger vi et – skal vi si – lavterskeltilbud. Vi trenger utover i landet vårt å få et møte mellom forskningsmiljøer og næringsliv og samfunnsliv. Det har næringslivet veldig godt av, og det har forskerne veldig godt av. Det tror jeg i første omgang vil gi en økt forståelse for og en nysgjerrighet på forskning og FoU-arbeid, og det vil også gjøre at forskere er flinke til å komme i møte det behovet som den typen næringsliv og det lokale og regionale samfunnslivet har. Regionale forskningsfond tror jeg er et godt virkemiddel hvis vi vil øke både kommersialiseringsgraden og nytteverdien av forskning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.