Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Trine Skei Grande (V) [14:47:54]: (ordfører for saken): Saken gjelder et Dokument 8-forslag lagt fram av Kristelig Folkepartis representanter, som ønsker å få et vedtak i Stortinget om at man skal ha en opptrappingsplan for de kommunale musikk- og kulturskolene. Det har de ikke fått støtte for i komiteen. Jeg har likevel lyst til å komme med noen bemerkninger rundt det.

Jeg syns for det første at det er flott at Kristelig Folkeparti har tatt et initiativ, sånn at vi får en debatt om musikk- og kulturskoler, og sånn at vi får diskutere hvor det statlige ansvaret ligger i forhold til det kommunale. Regjeringa har jo veldig ambisiøse formuleringer i sine plandokumenter om hvordan man skal gjøre dette, men det henger godt sammen med kommuneøkonomi, som det er bemerket i innstillinga.

Kulturskolene er ikke noe som ble funnet opp i denne sal. Kultur- og musikkskoler ble funnet opp for mange tiår siden av engasjerte lokalpolitikere som kjempet fram dette tilbudet på lokalt plan. Det er ingen nasjonale politikere som kan ta æren for at vi nå har et godt nettverk av kultur- og musikkskoler rundt omkring i landet.

Kultur- og musikkskolene har en karakter som gjør dem annerledes enn andre skoler. Det er at de trenger en tilgang på kunstnere og fagfolk som er litt annerledes enn lærere som har gått igjennom vanlig lærerutdannelse. Musikk- og kulturskoler er veldig forskjellige rundt omkring i landet fordi ulike kunstnere har vektlagt ulike kunstuttrykk. Det å ha store pedagoger som er plassert på ulike steder rundt omkring i landet, har ført til både at unger flytter etter dem, og at tilbudet, logisk nok, blir forskjellig – ulike kunstnere brenner for ulike tilbud.

Noen steder er kulturskolen ganske begrenset, fordi det også finnes mange gründere innenfor kulturområdet som gir unger tilbud, både gjennom frivillige organisasjoner, gjennom nettverket vi har av skolemusikkorps, eller gjennom alle de små teaterinstitusjonene på frivillig basis som vi har rundt omkring i landet. Men vi har også profesjonelle kunstnere som bygger opp kulturtilbud til unger og gir skoletilbud innenfor både teater, musikk og dans. Alt dette i sammenheng utgjør det nettverket og det tilbudet vi gir til ungene våre.

Fordi randsonetilbudene er forskjellige, er også tilbudet i den enkelte kommune forskjellig. I Venstre-styrte Vestre Slidre, f.eks., har man inkorporert hele musikk- og kulturskolen i skoletilbudet. Der utgjør den en del av SFO-tilbudet, noe som fører til at nesten alle elevene i den kommunen går på musikk- og kulturskole, med ulike tilbud. Men det er også en kommune med sterke kunstneriske miljøer, spesielt knyttet til folkemusikk, som gjør at man har tiltrukket seg kunstnere som kan bidra til å være pedagoger innenfor dette feltet.

Så tilbudene er veldig forskjellige. Tilbudene er stort sett skapt lokalt, og tilbudene er bygd på det lokale kunstnertilbudet. Så er det kommuneøkonomien som gir rammer for pris, for hvor utbredt tilbudet er, og for hvor mange unger som faktisk får plass. Så jeg frykter at dette også blir en debatt om kommuneøkonomi.

Men det å lage en statlig opptrappingsplan akkurat nå tror vi ikke er det grepet som trengs. Det trengs grep innenfor kommuneøkonomi, men man trenger først og fremst å støtte opp under alle de lokale politikerne som har lyst til å være med på å utvikle dette tilbudet. Det kan ikke skje via statlige direktiver, det må først og fremst skje ved at man dyrker fram et lokalt kulturliv bygd på frivilligheten, på kunstnerne og kulturgründerskapet som fins i hvert enkelt lokalmiljø.

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at den innkalte vararepresentanten for Buskerud fylke, Kjell Børre Hansen, nå har tatt sete.

Truls Wickholm (A) [14:53:00]: Takk til saksordføreren, Trine Skei Grande, for en veldig nyttig og god gjennomgang av kulturskolen. Det er helt klart at det er utrolig mye bra. Jeg tror nok at vi alle skulle ønske at det som skjer i denne Venstre-styrte kommunen, også må skje i flere kommuner.

Regjeringen har en svært ambisiøs satsing på kultur. Den er bedre kjent som Kulturløftet II. Hvorfor Kulturløftet II? Jo, det er fordi vi gjennomførte og oppfylte de løftene vi hadde i Kulturløftet I. I Kulturløftet II beskriver vi 17 hovedsatsinger som skal gjennomføres fram til 2014. Punkt 2 på denne listen er kulturskole for alle. Punkt 1 handler om rammene, nemlig at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014.

I Kulturløftet II skriver vi at kulturskole for alle barn som ønsker det, er målet. Det skal gjennomføres et kulturløft, slik at alle barn som ønsker det, får et kulturskoletilbud av god kvalitet og til rimelig pris. Det skal sikres ved statlige stimuleringsmidler, men også ved en solid kommuneøkonomi. Utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO og skoler skal utredes. Det skal være rom for ulik organisering av kulturskolen, og det skal legges til rette for å synliggjøre kulturskolen og for talentutvikling.

I likhet med saksordføreren, synes jeg det er veldig positivt at Kristelig Folkeparti er utålmodig, som tar opp kulturskolen og er ambisiøs på vegne av denne og de barna som ønsker å lære mer, men jeg mener at vi også har en veldig ambisiøs regjering. I år er det fra statens side fordelt 40 mill. nye kr til kulturskoletilbud fordelt på 210 søkere, og disse pengene er også et godt bidrag til et mer mangfoldig kulturtilbud for barn og unge.

Det er, som saksordføreren sier, kommunene som har ansvaret for musikk- og kulturskolen. Ettersom midler til kulturskolen er en del av rammeoverføringen til kommunene, er regjeringens viktigste bidrag en solid kommuneøkonomi. I 2010 ble det brukt 280 mill. kr mer på de kommunale musikk- og kulturskolene enn det siste året med direkte overføringer fra staten. Det betyr at vi har en regjering som prioriterer fellesskap framfor skattelette. Vi har altså styrket kommunene med 43 mrd. kr siden vi tok over i 2005, men det betyr også at vi har kommunepolitikere – lokalpolitikere – som prioriterer kulturskolen sterkt, sterkere enn man gjorde fra statens side før ansvaret ble overført.

Det foregår veldig mye bra arbeid ute i norsk kulturskole. Det er et mål at alle som vil, skal kunne ta del i kulturskolen. I likhet med tanken om fellesskole for alle handler en kulturskole for alle om at alle barn, uansett bakgrunn, skal kunne delta. Det er viktig at inngangene til kulturskolen er brede, og jeg synes at kulturskolen er et veldig godt virkemiddel for å nå flest mulig barn og unge. Det er ikke gitt at Norges neste store musikktalent kommer fra et hjem der man dyrker kulturliv og musikk. Dette kan være egne interesser som barn finner, og som man skal få muligheten til å utvikle seg i, selv om ikke forholdene nødvendigvis ligger til rette for det hjemme.

I Arbeiderpartiet mener vi at skolefritidsordning med fysisk aktivitet, lek og leksehjelp skal være en del av skoledagen. Vi har som mål at Kulturløftet skal styrke kulturskoletilbudet og ha ordninger som sikrer at alle kan delta. For Arbeiderpartiet er det også viktig at vi legger til rette for at flere får kulturskoletilbud gjennom SFO.

Jeg respekterer at Kristelig Folkeparti er utålmodig, men dette er en regjering som har for vane å levere på løfter. Vi har ikke sagt at dette løftet skulle vært oppfylt i 2011. Vårt mål er å jobbe med dette fram til 2014. Vi gjennomførte Kulturløftet I, vi har levert full barnehagedekning, vi har overoppfylt Nasjonal transportplan, og denne regjeringen gir også 1 pst. av BNP i bistand, som også har vært en veldig viktig sak for Kristelig Folkeparti. Vi skal oppfylle Kulturløftet II. Jeg tror at hvis Kristelig Folkeparti virkelig er opptatt av kultur og frivillighet, skal de i framtiden også rette blikket mot de rød-grønne partiene.

Ib Thomsen (FrP) [14:57:55]: Jeg vil også takke saksordføreren for en god gjennomgang.

Jeg ønsker et levende kulturliv med minst mulig politisk styring. Jeg ønsker også en sterk frivillighet i Norge, og jeg ser at en god kulturskole i kommunene kan være en god bidragsyter til dette. All kultur skal ikke styres fra Oslo, har det blitt sagt flere ganger – også av meg fra denne talerstolen. Vi ser at Kulturrådet blir sterkere og sterkere. Vi ser at Kulturrådet blir mer dominerende i Kultur-Norge. Den store pengesekken til Kulturrådet kommer sjelden kommunene til gode, kommer sjelden hele landet til gode, når sjelden hele bredden og når sjelden de unge utover i landet.

Kulturskolen kan være med på å hjelpe til med rekruttering til korps. Tenk deg en 17. mai uten et korps, den viktigste delen av vår kulturarv, i hvert fall en av de viktigste! Muligens bør man også vurdere å flette korps og kjennskap til korpsinstrumenter inn i musikkundervisningen i skolen.

Kultur er et vidt begrep, som omfatter alt som kjennetegner nasjonen og folket. Det er resultatet av de valg og verdier en har samlet seg om, både åndelig og materielt. Det er en viktig oppgave å verne om vår kulturarv. Mye av trivselen for folk flest er knyttet til opplevelser på det kulturelle området. Lokalt i kommunene er det mange profesjonelle kunstnere, lag, foreninger og enkeltpersoner som gjør en fremragende innsats for å tilby et variert utvalg av kultur. Kulturskolen er et viktig bidrag der, men dessverre opplever de fleste at det er lange køer, lange ventelister, og at den kun er for de få – det kan i hvert fall virke sånn.

Det må oppmuntres til fortsatt frivillig innsats, og derfor vil vi være positive til å se på muligheten for en tettere samhandling mellom kulturen, kommunene og kulturskolene.

Et levende kulturliv i bygd og by har stor betydning med tanke på trivsel og livskvalitet. Dette beriker fellesskapet, det gir samhold, trivsel og tilhørighet.

Vi har innført Den kulturelle skolesekken i Norge. Den er bra. Problemet med Den kulturelle skolesekken er at den for barna ikke er frivillig. Vi som voksne kan velge hvilket kulturtilbud vi ønsker å se på, men barna blir tvunget til å se det som tilfeldigvis dukker opp på skolen. Jeg mener vi bør ha Den kulturelle skolesekken, men vi bør diskutere innholdet og valgfriheten til barna som mottar det kulturtilbudet.

En kulturarena er et rom som forener folk. Kun ved utvidelse av kulturskolen kan flere ta del i både den skapende og den opplevende delen av kunsten. Kulturlivet bør utvides til kulturarenaer som innlemmer flere for å oppnå økt verdi og opplevelse. Kulturskolen kan være en slik som vil gi ringvirkninger til nye arenaer som f.eks. grendehus, samfunnshus, kulturhus, nærmiljøanlegg, skolebygg, kafeer, restauranter, bibliotek, museer, konsertsaler, teater, kinoer, operahus, torg etc. Der bør kulturskolen stå sentralt.

Barn og unge må prioriteres når offentlige kulturmidler skal fordeles. Da er kulturskolen en viktig aktør for å nå bredden utover i hele landet. Mangfold er viktig, rammebetingelser vil spille en sentral rolle om mangfoldet fortsatt skal blomstre.

Det er en forutsetning for vekst innenfor kultursektoren at det satses på samhandling mellom frivillig sektor og profesjonelle aktører. Dette vil på sikt gi de mest varige ringvirkninger både for kulturen og for samfunnet for øvrig.

Elisabeth Aspaker (H) [15:02:31]: Takk til sakens ordfører og takk til forslagsstillerne, som tar opp et viktig tema, selv om vi ikke følger dem helt til mål og stemmer for det forslaget som er lagt fram.

Høyre mener musikk- og kulturskolene er et veldig verdifullt tilbud for barn og unge landet over. Det er positivt, slik forslagsstillerne gjør, å rette oppmerksomheten mot denne betydningsfulle delen av det lokale kulturlivet.

Høyres overordnede mål i kulturpolitikken er ønsket om et fritt og mangfoldig kunst- og kulturliv. Det er viktig å understreke at kulturlivet må kunne leve sitt eget liv og ikke styres i detalj av den store staten. Dette er også et prisnipp vi mener det er viktig å legge til grunn når det gjelder kommunenes muligheter for å utforme sitt musikk- og kulturskoletilbud.

Kultur og språk er grunnlaget for identitet og tilhørighet, men også et middel til å forstå andres kultur og religion. Høyre ønsker et mangfoldig og variert kulturliv, hvor flest mulig får anledning til å delta og bidra. Musikk- og kulturskolene spiller her en utrolig viktig rolle og representerer en arena hvor mange barn første gang får sitt møte med kulturlivet. Og de møter heldigvis, mange plasser, veldig profesjonelle, engasjerte lærere som virkelig gir dem stor inspirasjon til det de selv legger i vei med.

Kulturskolen er en opplevelsesarena for mange barn og unge, der de får lov til å starte og utvikle sine nye ferdigheter. Det er en viktig arena også for å gi barn en likeverdig mulighet til kulturaktivitet og til å utvikle sine kunstneriske, spesielle ferdigheter. I tillegg er musikk- og kulturskolen en spennende rekrutteringsarena for det som er fremtidens kulturutøvere. Det ser vi mange eksempler på allerede, og jeg tror vi har mye godt i vente når vi ser hvor godt det gror, og hvor mye godt arbeid som gjøres i de lokale musikk- og kulturskolene.

Det er nesten slik at det er blitt en selvfølge at kommunene har et tilbud og strekker seg utrolig langt for å både holde liv i og utvikle den musikk- og kulturskolen som de har igangsatt. Det er også veldig mange stolte ordførere som henter fram innslag fra musikk- og kulturskolene når de har arrangementer i kommunen. Vi ser at her skjer det veldig mye bra.

Høyre er opptatt av å styrke det gode arbeidet som gjøres i musikk- og kulturskolene, og vi har tro på at erfaringsutveksling mellom kommunene ytterligere kan bidra til å legge nye alen til kvaliteten på det tilbudet som gis.

Jeg synes det er oppmuntrende å se hvor flinke kommunene er blitt også til å samarbeide når det gjelder talentutvikling. Musikk- og kulturskolene er utvilsomt sentrale arenaer for talentutvikling, og når vi ser på hva som har skjedd med Ungdommens kulturmønstring, er det blitt et arrangement som er et uttrykk for den talentfabrikken som musikk- og kulturskolene faktisk er.

Jeg tror, og jeg opplever i alle fall det i hjemme Troms, at Ungdommens kulturmønstring gir en ytterligere inspirasjon og skaper et ytterligere ønske fra flere om å få lov til å være en del av det lokale kultur- og musikkskoletilbudet.

Jeg tror også at det gode kulturskoletilbudet kan bli enda bedre om vi også tillater oss å tenke litt nytt, og hvis vi i enda større grad kunne legge til rette for samarbeid med andre etablerte kulturaktører. Vi tror det kan bidra til større mangfold, og at det, som sagt, ytterligere kan bidra til å inspirere. Kanskje kunne vi også på denne måten ta vare på små kunst- og kulturuttrykk og noen tradisjoner som er i ferd med å dø hen, men hvor vi ser at musikk- og kulturskolene faktisk kan spille en viktig rolle.

Mange kommuner er opptatt av å ta vare på sine lokale særegenheter gjennom musikk- og kulturskolen. Det må de få lov til. Derfor er det viktig at selv om vi har statlige rammer rundt dette, må det innenfor de rammene være stor mulighet for musikk- og kulturskolene lokalt til å dyrke den lokale egenarten, til å dyrke og ta vare på den lokale kulturen og til å dyrke og videreformidle den lokale historien.

Jeg vil bare avslutte med å si at det gjøres mye godt lokalt arbeid for å styrke musikk- og kulturskolen. Jeg viser til at f.eks. Sandnes kommune ble årets kulturkommune nettopp med den begrunnelsen at de var så flinke til å involvere barn og unge i det lokale kulturarbeidet.

Aksel Hagen (SV) [15:07:53]: Jeg mener at statsbudsjettet er for dårlig når det gjelder de kommunale musikk- og kulturskolene. Men det var det vi klarte innenfor den ramma vi hadde til rådighet, eller – rettere sagt – som vi sjøl satte oss.

I mange kommuner, men absolutt ikke i alle, vil også kommunebudsjettene bli for dårlige i høst. Det er jo dumt, for, som mange har vært inne på, kulturskoler er riktig så bra i seg sjøl – for dem som får slik stimulering og slik undervisning for å bli gode i noe og mestre noe de er glad i. I tillegg er det ikke tvil om at kulturskoler sprer mye glede og varme og gir gode opplevelser i de lokalsamfunnene de virker. Det er også viktig å legge merke til at kulturskolesatsing er et godt samfunnsutviklingsarbeid og ikke minst næringsutviklingsarbeid. Det er stadig flere som satser på et yrke innenfor kunst- og kultursektoren. Kulturskolen spiller ofte også en viktig rolle som et slags lim, en sammenbinding, i det lokale kulturlivet, f.eks. samarbeides det godt med skolekorpset. Og til slutt, og det er særlig viktig for meg: I mange kommuner har en fått til et godt samarbeid mellom skole, SFO og kulturskolen, og da begynner det virkelig å svinge. Vestre Slidre har vært nevnt her, Sandnes har vært nevnt, og året før gjaldt det Fjell kommune. Litt bittert er det for en SV-er å innrømme det: Det var en fremskrittspartistyrt kommune som ble kulturskolekommunen i 2010! Det viser nettopp at kulturskolen står sterkt. Det er så mange som er glad i den, og som klarer å satse på den, litt uavhengig av hva slags debatter vi har her i salen – på nasjonalt nivå.

Dette samarbeidet må vi bygge videre på. Men for en som mener at både SFO og skolen er tjent med å knytte et tettere samarbeid med kulturskolen, skal jeg understreke to ting: For det første skal det ikke ødelegge eller forstyrre kulturskolens egen identitet og mulighet til å ha en aktivitet utenom det som har med skole og SFO å gjøre. Samtidig skal en også passe på at dette ikke skal frata skolen den viktige oppgave som ligger i at den skal bygge opp sitt eget kunst- og kulturmiljø. Kulturskolen skal ikke komme inn og ta over det hele, men den skal komme inn og få til et godt samarbeid, et godt samspill mellom kulturskole og skole.

Utvalgsrapporten Kulturskoleløftet av 7. september 2010 viser på en veldig god måte vegen framover og oppover på dette feltet, både for kulturskolen i seg sjøl og for samarbeidet mellom skole, SFO og kulturskole.

For å komme videre tror jeg vi skal gjøre tilsvarende utviklingsarbeid når det gjelder skole og SFO. Truls Wickholm var litt inne på de ambisjonene som Arbeiderpartiet har, og som absolutt SV har, om å utvikle en helhetlig skole, en helhetlig skolehverdag som blir en form for heldagsskoletilbud. Det skal ha alt det «skolske» i seg, men i tillegg skal man fylle på med aktiviteter, f.eks. idrett og kulturaktiviteter. Det å få skrevet opp det konseptet og la det møte det gode som har skjedd når det gjelder å skrive opp ambisjoner på kulturskolefeltet, tror jeg vil bli en spennende miks. Da har jeg allerede sagt at jeg syns at staten skal prøve å komme sterkere inn for å inspirere og smøre en slik utvikling. Men jeg tilhører også absolutt dem som mener at dette primært skal være en kommunal aktivitet, det skal tilhøre den kommunale porteføljen, som det også veldig klart er slått fast i Soria Moria-erklæringa.

Da er vi fort litt inne på – det ser en jo også i denne debatten – den klassiske debatten som vi har mellom stat og kommune, om hvem som mest skal ha skylda når en aktivitet ikke får det omfanget og det innholdet i seg som en ideelt sett kunne ønske. Det jeg da vil si – og anbefale – er at dette må være et glimrende tema å ta opp i møtene mellom KS på den ene sida og regjeringa på den andre, slik at en felles får løftet dette opp på dagsordenen. Det er litt ekstra krevende, for her er det kanskje tre departementer som tungt må inn i bildet for å samordne det statlige arbeidet. Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet peker seg tydelig ut. Men i og med at dette i stor grad dreier seg om kommunene, må også Kommunal- og regionaldepartementet spille en viktig rolle i det videre statlige arbeidet for å få denne aktiviteten til å bli så tung, brei, spennende og viktig som vi alle ønsker.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [15:13:14]: La meg aller først starte med å si at jeg deler forslagsstillernes ønsker om et større kulturskoletilbud og et breiere kulturskoletilbud for alle som ønsker det.

Jeg kommer sjøl fra et lokalsamfunn der kulturaktiviteter er en sentral del av bygdelivet. Korps, kor, band og amatørteater engasjerer bredt blant både ungdom, barn og voksne, mye takket være kulturskolen som introduserer barn for kulturaktivitet sjøl om de i utgangspunktet kanskje ikke hadde tenkt å spille klarinett eller prøve bassgitar. Når kulturskolen henvender seg til alle, blir terskelen for å prøve ut noe nytt lavere. Jeg tror faktisk jeg hadde 18 av 24 som meldte seg for prøvespilling i den andreklassen jeg hadde en gang, da korpset hadde hatt en rekrutteringskonsert på skolen. Jeg vet ikke hvor mange av dem som har fortsatt, men noen av dem er det, tror jeg.

Kulturskolen har også betydning for den profesjonelle delen av kulturlivet. For en tid tilbake snakket jeg med en som heter Ola Hilmen, som opprinnelig er fra Valdres – ikke fra Vestre Slidre, men Nord-Aurdal – og er nå en av dem som livnærer seg som musiker i Oslo, og er kjent fra Valkyrien Allstars. Hilmen fortalte at tilbudet i den lokale kulturskolen hadde hatt en direkte og avgjørende rolle for hans vegvalg. Han understrekte det faktisk flere ganger i den samtalen som vi hadde. Jeg har bare lyst til å understreke det som saksordfører Skei Grande sa om de profesjonelle kunstnerne i lokalsamfunnet – hvor viktige de er. Frikar er et annet eksempel fra Valdres i så måte.

Kulturskolens betydning både for den enkelte, som støtte og samarbeidspartner for frivillig kulturliv, og for å utvide den kulturelle kapitalen i et lokalsamfunn er stor. Regjeringspartiene har derfor satt seg høye mål for kulturskolene i Kulturløftet II, der det heter at:

«Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Utvikling av et mer omfattende kulturskoletilbud i tilknytning til SFO/skole skal utredes. Det skal være rom for ulik lokal organisering av kulturskolen. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen og for talentutvikling.»

Dette gjorde vi – vel vitende om at veien fram ville bli krevende, med lange ventelister, og at mange kommuner slet med å holde prisene nede på et akseptabelt nivå. I tillegg er kulturskoletilbudet svært ulikt organisert fra kommune til kommune.

Det blir ofte mye snakk om ventelister og egenbetaling når temaet «kulturskole» er oppe til debatt. Det er viktig, men for at kulturskolen skal fylle sin fulle funksjon, mener jeg en også må være opptatt av å sørge for at tilbudet i kulturskolen er så bredt at det appellerer til alle.

Når det gjelder innholdet i og innretningen på grunnskolen, er jeg opptatt av å gi alle elever en sjanse til å lykkes og til å oppleve mestring. Den samme grunnholdningen mener jeg vi bør ha for kulturskolen. Som jeg var inne på innledningsvis, gir kulturskolen en forsmak og en anledning til å prøve ut «om dette er noe for meg». Er du interessert i musikk, oppsøker du trolig korpset eller starter et band eller melder deg på gitarkurs. Men interessen og talentet for andre kulturuttrykk der det ikke finnes noe tilbud gjennom frivillige lag og foreninger, må kanskje lokkes fram gjennom at ungene introduseres for det via kulturskolen.

På samme måte som utviklingen av valgfag i ungdomsskolen må ta høyde for at ulike elever velger ulikt, må utviklingen av kulturskolen også imøtekomme ulike interesser.

I disse dager sitter det kommunepolitikere og strever med å få budsjettet for 2012 til å gå opp. Jeg reiser mye rundt og prater med forskjellige lokalpolitikere. Veldig mange tar opp akkurat behovet for å utvikle kulturskolen og gi flere mulighet til å utfolde seg gjennom den. Jeg har derfor tro på at lokalpolitikere vil strekke seg veldig langt for å kunne skjerme dette tilbudet og forhåpentligvis prioritere, slik at kulturskolen får anledning til å utvikle seg videre.

I tillegg til å bidra til å gi kommunene et bedre økonomisk grunnlag har regjeringa også – som forslagsstillerne refererer til – oppnevnt et utvalg som bl.a. skulle se nærmere på de utfordringene og de mulighetene som ligger i et styrket samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolen og SFO, og gi forslag til hvordan ulike kulturskoleaktiviteter og andre kulturaktiviteter bedre kan knyttes til skoledagen. Utvalget ble bedt om å se nærmere på aktivitetenes kvalitet, pris og tilgjengelighet for å nå målsettingen i Kulturløftet II.

Jeg mener derfor det er lagt et godt fundament for at målsettingen om en kulturskole for alle som ønsker det, skal kunne realiseres i et samspill mellom stat, kommune, frivillig sektor og profesjonelle utøvere – til beste for ungene og til fremme av kultur lokalt.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:18:39]: Det er ikke noen av oss som sitter her, som har æren for at vi i dag har et kulturskoletilbud over hele landet. Det er som saksordføreren var inne på, ildsjeler som har drevet fram utviklingen i lokalsamfunnene.

Selv fikk jeg anledning til å være elev i ti år ved Bjugn kommunale musikkskole da de startet som pionerer i et samordnet musikkforsøk på 1970-tallet. Sammen med Trondheim og Sandnes var de piloter som banet vei for resten.

Kristelig Folkeparti har hele tiden vært en pådriver for utviklingen av kulturskolen, ikke minst gjennom å arbeide for lovfesting av tilbudet.

Så har vi hatt og er i ferd med å gjennomføre et kulturløft. Her er det mye bra, og gjennom de siste årene er det lagt på om lag 3 mrd. kr til kultursektoren over statsbudsjettet. Veldig mange gode tiltak og gode kulturtilbud har fått støtte. Likevel er det noen hull i denne satsingen. Frivilligheten er blitt lovt opptrapping mot full momskompensasjon. Vi så i budsjettet for neste år at det er et løfte som kun gjelder i de årene det er ekstra gode rammer i budsjettene.

Vi ser at kor får ca. 2 ‰ av hele kulturbudsjettet, enda sangstemmen faktisk er det eneste instrumentet vi alle sammen har, og korbevegelsen er den nest største folkebevegelsen etter idretten. Vi kan også nevne trosopplæringsreformen, som regjeringen heller ikke følger opp, og et breddetiltak som går til barn og unge, der barn og unge selv får utfolde seg. Til slutt på listen kommer kulturskolen, punkt nr. 2 i Kulturløftet. Her er det heller ingen satsing fra regjeringen, ingen penger så løftene skal kunne oppfylles.

Basert på denne listen er en veldig nærliggende konklusjon at for regjeringen dreier Kulturløftet og kultursatsing seg om å gjøre oss alle sammen til publikum. Det som er gjennomgående for de svarte hullene i regjeringens kulturpolitikk, er nettopp at når det gjelder bredde, dreier det seg om at vi selv skal få lov til å skape, at vi selv skal få lov til å være utøvende, og at ikke minst barn og unge skal få anledning til selv å lære seg å skape og utøve kunst og kultur.

Kristelig Folkeparti har foreslått at vi skal ta det løftet på alvor, gjennomføre det i praksis og gi alle som ønsker det, et godt kulturskoletilbud til en rimelig pris. Vi har lagt fram den planen som Kulturskolerådet har bedt om, for at det skal kunne gjennomføres.

Så må Kristelig Folkeparti rette blikket mot de rød-grønne, ble det sagt. Ja, det kan vi gjerne gjøre, men hva ser vi når vi retter blikket mot de rød-grønne på kulturskoleområdet? Vi ser ingen plan, vi ser ingen strategi for å oppfylle egne ambisjoner. Hva er da svaret? Ja, det er greit at man ikke skal gjennomføre dette i 2011. Men hva er planen? Hva er strategien for å gjennomføre dette løftet? Skal det gjennomføres, eller skal det ikke? Når vi retter blikket mot de rød-grønne i kulturskolepolitikken, ser vi én ting – vi ser løftebrudd. Det sies nå at det er et mål å gjennomføre dette innen 2014. Ja, det er faktisk ikke det som står i Kulturløftet. Det står:

«Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris.»

Det er vist til 40 mill. kr i stimuleringsmidler. Ja, det ligger 40 mill. kr der, med klare føringer – så klare føringer at det bare er bestemte modeller av kulturskolen som kan søke om disse pengene, nemlig de som vil gå mot et samarbeid med SFO. Det er flott for dem som ønsker det. Det er andre lokale modeller som ikke kan bruke de midlene, og så argumenterer man mot en opptrappingsplan med at det vil være en overstyring av kommunene. Dette henger ikke på greip!

Nå er det på tide at Kulturløftet begynner å nå ut til barn og unge, nå er det på tide at Kulturløftet også begynner å dreie seg om at vi alle sammen skal kunne lære oss å skape og utøve selv, ikke bare være publikum.

Jeg tar opp forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Øyvind Håbrekke har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Kristin Halvorsen [15:24:07]: Det er vel fortjent at Stortinget har anledning til å diskutere kulturskoletilbudet rundt omkring, selv om det er et bredt flertall i komiteen for at det er et kommunalt ansvar, er man enig om at det har en så stor betydning – både i forhold til barns utvikling, i forhold til kulturlivet i kommunen, i forhold til identitet og i forhold til mestring på veldig mange områder – at det er på sin plass at Stortinget diskuterer kulturskolepolitikken i sammenheng. Det har forslagsstillerne i denne saken gitt oss anledning til.

Vi satser tungt på kultur. Kulturskoleløftet var det første samarbeidet som de tre rød-grønne partiene startet i Stortinget, før stortingsvalget i 2005. Gjennom Kulturløftet I har vi hatt en formidabel økning i bevilgningene til kultur. Jeg husker at jeg for ikke så fryktelig lenge siden leste biografien til Anne Enger, som kom jublende fra en budsjettkonferanse med en meget beskjeden påplussing på kulturbudsjettet – jeg tror det var 30 mill. kr – og det var godt nytt. Det var mye penger på mange viktige kulturområder. Men vi snakker om helt andre summer når vi diskuterer kultur i dag enn vi gjorde den gangen.

Etter Kulturløftet I, som ble fulgt til punkt og prikke fra 2005 til 2009, lagde vi Kulturløftet II. I Kulturløftet II ble vi også forpliktende i forhold til kulturskolen, for å se den som en del av det som skulle være Kulturløftet. Derfor er kulturskolene nå en del av Kulturløftet II – ett av 17 punkter som Kulturløftet II inneholder.

Jeg har lyst til å ta et lite tilbakeblikk. Da Stortinget med virkning fra 2004 innlemmet midlene til kulturskolen i overføringene, og de ikke lenger var øremerket, var det ett parti som gikk imot det – det var SV. Så dagens forslagsstillere har vært med på å innlemme kulturskolemidlene i kommuneøkonomien.

Fra SVs side var det to ting vi fryktet den gangen. Den ene var at kommunene ville benytte anledningen til å kutte i kulturskolemidlene. Det har de ikke gjort. Det er slik at midlene til kulturskolen nå er høyere enn de var i 2003 – siste året med øremerking – ca. 280 mill. kr mer. Der tok SV feil – så langt, og så får vi se hvordan det går videre.

Den andre frykten var at prisene ville gå dramatisk opp, og der fikk vi rett. I forbindelse med innlemmingen gikk prisene på kulturskolen dramatisk opp i snitt, og det betyr at kulturskoletilbudet i mange kommuner i dag er et kostbart tilbud. Det ser vi dessverre også når vi ser hvilken bakgrunn elevene som går i kulturskolen, har. Det er i stor grad elever som har foreldre med utdanning eller spesielle interesser innenfor kultur.

Målsettingen med de formuleringene som står i Kulturløftet II om å gjøre kulturskoletilbudet slik at alle barn som ønsker det, får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris, har én stor utfordring. Og det er: Hvordan skal vi sørge for at dette blir et attraktivt tilbud for alle barn, uansett sosial bakgrunn – ikke bare for dem som er mest opptatt av kultur fra før, eller som har en utdanningsbakgrunn?

Derfor orienterer vi nå tankene rundt kulturskoleløftet mot SFO og skolen. Det er fordi det er den arenaen der vi vet at vi når alle barn. Det er der alle barn går. Det vi nå har foreslått – de 40 mill. kr som er en del av kulturskoleløftet for 2012 – er at vi skal sørge for at den videre utviklingen av SFO innrettes tydeligere mot et formål om styrket samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolen, SFO og også ungdomstrinnet, fordi vi ønsker å stimulere til noe som var veldig viktig i Kulturskoleutvalgets innstilling, nemlig kombinerte stillinger.

Flere har vært inne på her at grunnlaget for en god kulturskole er at man har profesjonelle folk som kan undervise på kulturskolen. Med den måten å innrette dette på, gir vi et utgangspunkt for at man kan rekruttere gode folk til å drive kulturskole, og i samarbeid med SFO mener vi at det er en god start for å realisere vår målsetting om at alle barn skal få en mulighet til å gå på kulturskole.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Mette Hanekamhaug (FrP) [15:29:41]: Jeg må si først at vi er veldig glad for at det er så stor enighet om viktigheten av et godt kulturskoletilbud til alle barn og unge, og at dette kan være en viktig mestringsarena for flere barn ved siden av skolen og i samarbeid med skolen.

Utfordringen er at i brevet til komiteen fra statsråden sto det at det viktigste bidraget regjeringa hadde for å sikre et godt kulturskoletilbud, var den gode kommuneøkonomien. Samtidig kan man også registrere at flere organisasjoner, bl.a. KS, har pekt på at det fortsatt vil være svært trange rammer for kommuneøkonomien også framover.

Mitt spørsmål blir om statsråden ser at dette kan føre til at kulturskoletilbudet kan bli svekket enkelte steder. Hvordan kan man eventuelt bakke opp om at en slik utvikling ikke skjer, og at det ikke blir en salderingspost for kommunene?

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Kristin Halvorsen [15:30:35]: Så langt må jeg si at det har vært – som jeg var inne på i innlegget mitt – sterk oppslutning om kulturskolene rundt omkring i kommunene, og bevilgningene har økt fra da de var øremerkede midler. Så jeg er helt sikker på at det er et sterkt engasjement i kommunene for dette. Men vi har jo en utfordring i en verden med finanskriser rundt oss på alle kanter når det gjelder å få på plass et budsjett som treffer riktig. Det er klart at det har også gjort at rammene for kommuneøkonomien og alle andre deler av budsjettet er strammere for neste år enn det har vært på lenge. Det er viktig av hensyn til totaløkonomien.

Jeg tror at kommunepolitikerne vil være opptatt av å bevare et godt kulturskoletilbud. Jeg håper at de midlene vi nå har lagt inn for å sikre flere kombinerte stillinger rundt omkring knyttet til et samarbeid mellom kulturskolen og skolen, kan være med på å styrke det tilbudet som vi kan få til lokalt, og berede grunnen for et tettere samarbeid mellom kulturskolen og skolen framover.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:31:54]: Til statsrådens historiske tilbakeblikk vil jeg bemerke at Kristelig Folkeparti sa den gangen da kulturskolen ble lagt inn i rammen, at vi ville følge med på utviklingen. Den har, som statsråden sa, vist at prisene har gått opp.

Men så er nettopp poenget at det i ettertid er gitt et løfte, som ikke er et mål, som statsråden nå har gjentatt, men et løfte. Det skal gjennomføres et kulturskoleløft, slik at alle barn som ønsker det, får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris.

Da vil jeg bare spørre ganske enkelt: Når man ikke ønsker en opptrappingsplan, på hvilken måte skal det løftet oppfylles på to år, fram til 2014?

Statsråd Kristin Halvorsen [15:32:45]: Det løftet skal oppfylles gjennom et tettere samarbeid mellom kulturskolen og skolen og gjennom at vi nå støtter disse kombinerte stillingene knyttet til SFO, fordi vi mener at hvis vi skal klare å realisere et mål om å gi et tilbud til alle barn som ønsker det innenfor en rimelig pris, må vi tenke i den retning.

Kulturskolen er et av 17 løft i Kulturløftet II. Vi kan ikke regne med at ett av 17 punkter i Kulturløftet II kan beslaglegge alt av handlingsrom, særlig når vi nå ser at det ikke er i nærheten av noe flertall i Stortinget for å øremerke midlene til kulturskolen. Da må vi finne noen andre måter å finne disse samarbeidsarenaene på, og jeg mener at det er den riktige veien å gå.

Øyvind Håbrekke (KrF) [15:33:40]: Hva det er rom for eller ikke, kan man jo diskutere, men i årets budsjett ligger det 500 millioner friske, nye kroner til kulturpolitikken. Så hvis man ønsket å prioritere barn og unge, burde det være godt rom innenfor Kulturløftet til å gi kulturskolene et løft. Med referanse til Anne Engers 30 mill. kr ville jo Kulturskole-Norge vært kjempeglad for å få en påplussing på 30 mill. kr, som i år er null. Så der burde mulighetene ligge.

Jeg må bare gjenta mitt spørsmål. Statsråden viser igjen til samarbeid med SFO. Til det er det å si at Kulturskoleutvalget, som statsråden selv satte ned, sier at man trenger lokale variasjoner og ulike løsninger på ulike steder for å få til en kulturskolesatsing. Men hvem er det da som skal betale regningen når regjeringen ikke vil legge mer penger på bordet? Det blir ikke billigere av at det foregår innenfor SFO.

Statsråd Kristin Halvorsen [15:34:46]: Jeg må si at jeg stusser litt over hvor høy og mørk det går an å være i denne diskusjonen. Det er helt riktig, det ligger 40 mill. kr i budsjettet for neste år, som er til kombinerte stillinger mellom kulturskolene og SFO. Det er ikke veldig mange år siden det var 30 mill. kr i en økning på hele kulturbudsjettet, som var fest og fryd. Jeg vil gjerne se når Kristelig Folkepartis budsjett legges fram, hvor ellers innenfor Kulturløftet de har tenkt å ta penger til kulturskolen fra. Det kan bli interessant.

Det som er avgjørende viktig å få til, er at man tenker på penger uten øremerking – for det er det ikke noe flertall for på Stortinget – til kulturskolen, hvordan en kan klare å få til noen strukturer på lokalt nivå som gjør at en får til gode samarbeidsarenaer mellom kulturskolen og skolen. Det er på den måten vi kan sikre at alle barn blir introdusert til det tilbudet som kulturskolen kan gi. Da er 40 mill. kr en første start på det, og så skal jeg komme tilbake til oppfølgingen.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Dagrun Eriksen (KrF) [15:36:08]: Jeg tror nok at kulturskolene og Kulturskoleutvalget skulle ønske at vi hadde hatt høyere ambisjoner enn mulighet til å debattere dette skoleslaget. Det er hyggelig å få debattere gode saker, men for kulturskolene handler det om å få gode rammevilkår, få god kvalitet og få mulighet til å gi et tilbud til alle barn.

Statsråden var inne på historien. Ja, og – som representanten Håbrekke sa – Kristelig Folkeparti sa den gangen at vi ville følge den utviklingen nøye. Vi har tatt til vettet og sagt at det er for store variasjoner i forhold til hvordan kommunene klarer å prioritere. Egenandelene som har vokst, og køene som er så store, gjør at vi mener at dette igjen bør øremerkes. Nå har SV makt i en flertallsregjering, og normalt pleier statsråden å være mer offensiv enn bare å si at her får vi ikke flertall. Så jeg håper ikke hun gir opp kampen for fortsatt å kjempe for at vi kan snu på det vi den gang gjorde.

Vi i komiteen hadde besøk av en skuespiller fra kulturskolen, som het Lina Taule Fjørtoft. Hun vant et av drømmestipendene i 2011, og hun var et glimrende eksempel på at det å få til elevråd ved kulturskolene, ville ha vært kjempespennende. En medvirkning av brukerne, påvirkning fra brukernes side, ville være å inkludere enda flere barn og unge, både i demokratisk forståelse og i påvirkning. Hun pekte også på to veldig spennende prosjekter som hennes kulturskole hadde satt i gang. Det ene var talentprosjektet i Bergen kulturskole, som kanskje kan være en erstatning for den tv-talentspeidingen som barn og unge utsettes for i dag, og som kanskje har et sterkt innslag av først og fremst å henge ut folk, mer enn bare å dyrke fram talenter.

Innenfor kulturskolesatsingen kan vi få en mulighet til å sette i gang små prosjekter som gjør at vi kan finne de virkelig gode talentene uten å bruke uthenging på tv som bakgrunn. Men hun viste også til at de med kulturskolesatsingen ønsket sosial utjevning. De hadde spesielle prosjekter i bydeler som hadde store utfordringer innenfor sosial utjevning, hvor de fikk dette til, men høye egenandeler og lange ventelister gjør at det er utrolig vanskelig å få dette til. Mitt mål er at kulturskolen skal være for alle – ikke bare for dem som har god råd. Skal vi klare det, må vi ha en helt annen innsats fra statens side for å klare å få til et mangfoldig tilbud, og det er med sorg jeg ser at vi kanskje ikke får gjennomslag for vårt forslag, men vi kommer til å komme tilbake.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.