Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gerd Janne Kristoffersen (A) [15:59:05]: (ordfører for sak nr. 7): De problemstillingene som ligger i innstillingen, er i all hovedsak drøftet tidligere, i finansdebatten vi hadde her den 24. november. Jeg skal derfor begrense meg til å vise til finansdebatten og innstillingen der og bare kort kommentere et par punkter.

For det første: Det er viktig å bemerke at det er en enstemmig komité som slutter seg til at oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2012, er arbeidet med forvaltningen av Statens pensjonsfond, det er regelverkarbeid på finansmarkedsområdet, det er økt etterlevelse og innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet, og det er arbeidet med bærekraftig utvikling og klima. Dette er alle store og viktige temaer, med både nasjonalt og internasjonalt tilsnitt, og vi ser fram til å komme tilbake til disse sakene gjennom 2012.

Håndteringen av det som skjer utenfor våre landegrenser og dets konsekvenser for landet vårt vil naturligvis ha hovedfokus også i året som kommer. Ingenting er viktigere enn trygg økonomisk styring i turbulente tider. Det er samtidig viktig at også de andre punktene ivaretas, for de har stor betydning både for vårt lands statsfinanser og for vår framtidige bærekraft, både økonomisk og generelt.

For det andre: Jeg mener at det er svært gledelig at et bredt flertall i komiteen – alle unntatt medlemmene i Fremskrittspartiet – i innstillingen har sluttet seg til regjeringspartienes merknad om økt fokus på å ta inn lærlinger i våre underliggende organer i offentlig sektor. Arbeidet for flere læreplasser og økt gjennomføring i videregående opplæring er svært viktig for forvaltningen av Norges framtidige arbeidskraft.

Det er viktig å understreke at gode fagarbeidere er forutsetningen for et bærekraftig og velfungerende samfunns- og næringsliv. Det er gledelig at et så bredt flertall er enig i det, og at dette brede flertallet har bedt regjeringen om å sikre at de underliggende etatene – også på vårt felt – øker antall lærlinger i 2012, og at det samtidig utarbeides målsettinger for antall lærlinger i de ulike underliggende etatene. Å legge til rette for at tilstrekkelig mange kan sluttføre sin utdanning som fagarbeider, er virkelig helt sentralt for å rekruttere framtidige yrkesutøvere med riktig kompetanse. Det er viktig at offentlig sektor bidrar til å sikre framtidige lærlingplasser innenfor de fagområdene samfunnet har behov for.

For det tredje: Det er en liten, men hyggelig ting i denne innstillingen som jeg som tidligere utdanningspolitiker må få lov til å bemerke. Regjeringspartiene har nemlig gått inn for et par mindre beløpsmessige endringer også i denne innstillingen, som følge av justeringer i kirke-, utdannings- og forskningsfraksjonen, når det gjelder spørsmålet om full støtte til studenter ved utvalgte læresteder i de såkalte BRIK-landene – Brasil, Russland, India og Kina. Merknaden i innstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil gjøre det lettere for norske studenter å studere i land som er av stor betydning for Norge, og det er bra. Dette er et spørsmål som mange av oss har vært opptatt av lenge, og det er ekstra gledelig at dette nå er på plass.

Med det legger jeg fram innstillingen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [16:03:26]: Det meste i denne innstillingen er det stor grad av enighet rundt, men Fremskrittspartiet fremmer flere forslag som jeg ønsker å gi litt oppmerksomhet, og jeg vil også benytte anledningen til å fremme dem formelt.

Forslagene er saker som vi mener at Finansdepartementet bør prioritere å jobbe med i det kommende året, fordi det vil styrke budsjettarbeidet på Stortinget.

Et av dem går på å skille budsjettmessig mellom kostnader og investeringer. Det er et paradoks at vi kan overføre nærmest ubegrenset med oljepenger til statlige foretak som kan investere penger i norsk økonomi, men hvis vi hadde foreslått å bevilge de samme pengene som støtte eller annet til tilsvarende investeringer over statsbudsjettet, ville det blitt omfattet av handlingsregelen.

Senterpartiets leder har tatt opp denne problematikken og har uttrykt det samme poeng som Fremskrittspartiet har. Dette vil også bli en problematikk som en må berøre når en eventuelt skal gjøre et vedtak om lyntog – en klarer ikke å finne 200–500 mrd. kr til lyntogsatsing innenfor handlingsregelen. Det samme vil en gjerne måtte komme til når det gjelder jagerfly. Jeg håper at den debatten kan bli tatt seriøst fra regjeringens side og ikke bli avfeid, slik en dessverre har sett at statsministeren har gjort.

Det tar oss videre over på et annet forslag, nemlig om langtidsbudsjettering. Det er en del ting en kunne gjort i budsjettet, som ville sprengt noen budsjettrammer på kort sikt, men hvis en kunne vist til effekter på lengre sikt, ville en sett at av og til er utgifter en utgift til inntekts ervervelse senere. Da kan en synliggjøre effektene av gode investeringer i dag med at de kan redusere utgifter, eller øke inntekter, et stykke fram i tid. Dermed kan en forsvare det på en annen måte enn når en skal budsjettere utgiftene i dag – uten inntekter.

Det tar oss videre til forslaget om dynamiske effekter. Vi hadde en debatt om dynamiske effekter i selve finansdebatten for to-tre uker siden. Den debatten ble litt karikert ved at f.eks. statsministeren ga inntrykk av at dynamiske effekter kun handler om å tro på at hvis du kutter en skatt, så øker du statens inntekter. Det er det ingen av partiene i dette storting som har hevdet. Tvert imot: I den grad partiene bruker dynamiske effekter i sine alternative statsbudsjett – Fremskrittspartiet gjør det – så er ingen i nærheten av å hevde at en da får 100 pst. selvfinansieringsgrad. Fremskrittspartiet har lagt inn 25 pst. selvfinansieringsgrad, Høyre har lagt inn en lavere. Poenget er at vi må diskutere realitetene og ikke lage en strådebatt, slik statsministeren gjorde. Fremskrittspartiet har stilt en del spørsmål til finansministeren for å prøve å få stadfestet bakgrunnen for statsministerens påstander, men vi konstaterer at en slik bakgrunn ikke finnes fra regjeringens side, og dermed er det oppkonstruerte eksempler og debatter.

Men det er viktig å se på, også i budsjettet: Hva vil en effekt av en skatte- og avgiftsendring være – både opp og ned? Noen skattelettelser eller -økninger vil ha betydelige effekter på økonomien, og andre vil ikke ha noen betydelige sekundære effekter.

I forhold til å kunne skreddersy et skattesystem ytterligere for å se hvor vi får best effekt med minst mulig negativ påvirkning på sysselsetting, arbeidstilbud og investeringer, må vi også ha en åpen måte å vurdere dynamiske effekter på – ikke fordi det skal hjelpe i en kreativ budsjettering, men rett og slett fordi en skal kunne vurdere en bedre faglig effekt av én skattelettelse i forhold til en annen, eller én skatteøkning i forhold til en annen – selv om Fremskrittspartiet ikke er veldig glad i det siste.

Jeg konstaterer at finansministeren i svar til Fremskrittspartiet har akseptert at dynamiske effekter finnes. La oss derfor bli ferdige med den delen av debatten. Men jeg håper at en òg vil kunne være positiv til å kunne vurdere hvordan en skal bruke det i budsjettsammenheng.

Det siste jeg vil ta opp, handler om sensitivitet i budsjettet. Det ble en debatt i finansdebatten om budsjettet var godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi. Regjeringspartiene hevdet at det var utmerket tilpasset. Jeg er litt mer i tvil, rett og slett fordi verden har endret seg mye i forhold til når budsjettet ble framlagt. Det fikk vi et eksempel på i går. Det er ganske spesielt når Norges Bank kutter renten med et halvt prosentpoeng i frykt for nedkjøling, mens vi i debatten to til tre uker tidligere ga inntrykk av at 1 mrd. fra eller til på statsbudsjettet var forskjellen på høy eller lav kronekurs. Det sier litt om at økonomien er mer avansert enn det budsjettdebatten ga inntrykk av. Da ville jeg òg gjerne ha visst litt mer hvordan budsjettet – det strukturelle, oljekorrigerte over- og underskuddet – justeres i forhold til økte investeringer på norsk sokkel. Det skal jeg komme tilbake til i replikkordskiftet.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp de forslag han refererte til.

Jan Tore Sanner (H) [16:08:55]: Bare noen ganske få merknader også fra min side. De fleste problemstillingene ble utdypet i selve finansdebatten, så det er ikke noe behov for å ta noen omkamp om dem. Vi fremmer noen ganske få forslag i denne innstillingen knyttet til Innovasjon Norge med såkornkapital, kapitalinnskudd i CLIMIT, CO₂-håndtering og kapitalinnskudd til Norsk kulturminnefond. I tillegg fremmer Høyre sammen med de andre borgerlige partiene et forslag om å se nærmere på dynamiske effekter av skattepolitikken.

Jeg kan langt på vei slutte meg til det representanten Ketil Solvik-Olsen sa, fordi vi fikk en veldig spesiell debatt og debattform fra de rød-grønne partiene i finansdebatten, hvor det fra statsministerens side ble hevdet:

«Vi er vitne til den dynamiske skattepolitikkens endelige død.»

Og fra representanten Knut Storberget:

«(…) debatten i dag ettertrykkelig har avlivet påstanden om den dynamiske skattepolitikken.»

Dersom de rød-grønne partiene først i den debatten oppdaget at man ikke finner noe faglig grunnlag for å hevde at skattereduksjoner er selvfinansierende, må jeg få lov til å si at man har oppdaget det rimelig sent. Det er ingen i denne sal som noensinne har hevdet at skattereduksjoner er selvfinansierende. Derimot har de borgerlige partiene, i likhet med Finansdepartementet, slått fast at det er dynamiske effekter av skattereduksjoner, særlig når disse påvirker arbeidstilbudet. Det er veldokumentert gjennom evalueringen av skattereformen. Finansdepartementet og regjeringen brukte selv dynamiske effekter da man endret pensjonistbeskatningen for inneværende år, og i svar på spørsmål til Stortinget har også Finansdepartementet beregnet dynamiske effekter av skattereduksjoner. Det er den debatten de borgerlige partiene har invitert til, ikke påstander om at skattereduksjoner skal være selvfinansierende, for det er de selvsagt ikke – men det har ikke den provenyeffekten som Finansdepartementet ofte gir inntrykk av.

Det vi har invitert til, er rett og slett at man får et bedre faglig belegg for slike beregninger. SSB har gjort et godt faglig arbeid, men vi ønsker å ha et bredere sammensatt utvalg og få presentert en sak for Stortinget.

Jeg vil med dette ta opp de forslag som Høyre har enten alene eller sammen med andre.

Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har tatt opp de forslag han refererte til.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [16:12:17]: Det er viktig at Finansdepartementet og nøkkelinstitusjonene har muskler og kapasitet til å møte finans- og gjeldskrisa på en offensiv måte. Flere og flere spår euroens undergang, og det er ingen tvil om at Norge vil rammes i økende grad av problemene i verden. Vi må forberede oss på det verste og være aktive for å få til systemendringer internasjonalt som kan gi oss større trygghet. Nye grep overfor finanssektoren vil bli nødvendig. Aktivitetsskatt bør trekkes fram og mer offensive kapitalkrav samt endring av regelverkene for banker som opererer med filialer osv. Det er et skrikende behov for tiltak som begrenser finanssektoren, både dens omfang og måten den kan operere på.

Prisen på CO₂-kvoter falt onsdag til rekordlave 6,3 euro, altså under 50 norske kroner. Jeg vil understreke at med dagens internasjonale regime på klimagasser, vil ikke kvoteregimet være i nærheten av å løse klimaproblemet. SV støtter absolutt at Norge skal delta i EUs kvotemarked og bidra til å gjøre det så stramt som mulig, men ingen som for alvor mener at klimaproblemet er vår generasjons største utfordring, kan slå seg til ro med at kvoteprisen skal utløse avgjørelser som vil redusere klimautslippene tilstrekkelig til å unngå irreversible endringer.

La meg så få bruke litt tid på å skryte av to utskjelte etater som angår dette budsjettet. Verken skatteetaten eller Toll- og avgiftsetaten vil vinne noen popularitetskonkurranser, men de er helt avgjørende for at Norge gjentatte ganger er kåret til verdens beste land å bo i. Velferdsstaten er avhengig av at skatteetaten og Toll- og avgiftsetaten fungerer. Siden vi alle betaler ut fra inntekt, formue og forbruk, har vi felles interesse av at pengene blir samlet inn så effektivt som mulig, uten at det går på bekostning av rettferdigheten. Derfor er det svært viktig at skatteetaten ligger i verdenstoppen når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. De fleste husker fortsatt hvilket pes vi hadde med å fylle ut selvangivelsen før i tida, finne kontoutskrifter og årsoppgaver for å fylle ut og kampen for å rekke fram til likningskontoret før midnatt. Nå får vi tilsendt en forhåndsutfylt selvangivelse som vi ikke trenger å levere, hvis informasjonen stemmer. I tillegg til å spare skattebetalerne for mye tid og ergrelser, har det spart inn 800 årsverk i skatteetaten. Det er en effektiv offentlig sektor. Tilsvarende grep er gjort for næringslivets rapportering. Altinn har gjort skjemahverdagen til næringsdrivende mye enklere. 90 pst. av selvangivelsene fra næringsdrivende og selskap ble levert elektronisk via Altinn i 2009. Dette er eksempler som viser en velfungerende etat som gjør jobben den er satt til, på en effektiv måte. Derfor er jeg overrasket og skuffet over at Høyre og Fremskrittspartiet gjør kraftige kutt i finansadministrasjonen. Fremskrittspartiet kutter f.eks. hele bevilgningen til større IT-prosjekter i skatteetaten.

Investeringene for å gjøre digitale løsninger til førstevalget for brukerne av offentlige tjenester – både enkeltpersoner og næringsliv – er svært lønnsomme. Skatteetaten ligger i første rekke på dette området. Skulle Fremskrittspartiets budsjett bli vedtatt, ville noen av de mest lønnsomme investeringene i offentlig sektor ikke bli gjennomført. Det er spesiell politikk for et parti som ellers ikke er redd for å bruke av fellesskapets penger.

Hvor Høyre vil kutte 135 mill. kr, er ikke så lett å få tak i. Det framgår verken av dagens innstilling, finansinnstillinga, eller Høyres alternative budsjett. Det er i seg sjøl oppsiktsvekkende. Siden de eksplisitt skriver at Finanstilsynet skal styrkes, antar jeg at øvrige etater må ta del i kuttet.

Opposisjonen er, både i innstillinga og i innlegg her i salen, opptatt av dynamiske effekter av sine budsjettforslag. Fremskrittspartiet regner med at arbeidstakere og bedrifter, hvis de i 2012 får skattelette, øker innsatsen så mye at 25 pst. av kostnadene i skatteletten dekkes inn gjennom økte skatteinntekter samme år. I dette regnestykket ligger det noen interessante forutsetninger om innsatsen til norske arbeidstakere. Jeg skal ikke gå nærmere inn på det, men jeg merker meg at Høyre og Fremskrittspartiet ikke er like opptatt av dynamiske effekter av sine kuttforslag.

De ansatte i skatteetaten skaffer inntekter som driver skoler, barnehager og sykehus. Når Fremskrittspartiet kutter 435,6 mill. kr og Høyre kutter et ukjent millionbeløp i driften til skatteetaten, må de si opp mange folk. Det betyr dårligere service til skattebetalerne, lengre saksbehandlingstid og mindre kontrollvirksomhet. Det er dårlig næringspolitikk. Det betyr færre kroner innbetalt, det betyr at mer skatteunndragelser forblir uoppdaget, slik at seriøse næringsdrivende får vanskeligere arbeidsforhold. Det betyr kort og godt at det blir færre skattekroner å fordele. Denne dynamiske effekten har Høyre og Fremskrittspartiet glemt å ta med i sitt budsjett. Det er klart at hvis man endrer måten vi budsjetterer på så radikalt som det her er snakk om, skaffer vi oss sjøl antakelig problemer i framtida som vi ikke trenger, og spesielt ikke i en tid der forutsigbarhet og ansvarlighet er viktigere enn noen gang.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:17:27]: Bare først en kort kommentar til spørsmålet om dynamiske effekter av skattepolitikken. Fra regjeringspartienes side er vi prinsipielt enig i at skattepolitikken har stor betydning for f.eks. utbytte av arbeidskraft, men det er litt trist at vi ikke kunne vært mer enige om hvor den effekten er størst, nemlig hos dem som er deltidsarbeidende, bl.a., som dermed tjener lite, og som har en betydelig motivasjon til å yte mer dersom det skattemessig i større grad stimuleres til det. Høyrepartiene har ikke noen spesielle sans for en slik skattepolitikk som stimulerer dem som tjener lite gjennom skattelettelser, og det er beklagelig. Disse skattelettelsene må tas inn igjen på andre områder, og som flere har vært inne på fra regjeringspartienes side, er økt beskatning av finanssektoren høyst aktuell når vi ser den i en sammenheng med beskatningen av næringslivet ellers.

Bare et par punkter og noen kommentarer: Ved innførsel av varer er hovedregelen at toll og avgifter skal betales ved grensepassering, og det er godt at det i denne proposisjonen blir lagt fram at gebyret på kredittdeklarasjoner reduseres fra 75 kr til 47 kr for å unngå overprising. Dette gir en reduksjon i direkte besparelser på 90 mill. kr for næringslivet.

Ellers er det fokus på skatteetaten. Skatteetaten er utrolig viktig. Den har et budsjett på 4 355 mill. kr, og jeg vil rette oppmerksomheten på Riksrevisjonens nylig avgitte rapport om reorganisering av skatteetaten. Konklusjonene til Riksrevisjonen er dessverre nedslående lesning. Rapporten viser nemlig at kontrollen av næringsdrivende og selskaper samlet sett ikke er styrket, klagesaksbehandling tar for lang tid, og skatteopplysning og skattekontorene gir for dårlige svar til brukerne.

Rapporten er nå til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen, og jeg håper at det blir gjort på en grundig måte, slik at vi kan sikre oss at så store reformer blir gjennomført på en slik måte at målet nås. Det er spesielt oppsiktsvekkende at skatteetaten ikke har grunnlagsdata hvor en kan vurdere i hvilken grad målet er nådd eller ikke – sjøl det er ikke på plass, jf. Riksrevisjonens rapport.

Det som ellers er viktig når det gjelder skatt, er at de kommunale skatteoppkreverne fortsatt beholdes. Det er store fordeler ved det. Nærhet og kjennskap til skattyter er sentralt.

Næringslivet står overfor en krevende situasjon, og dermed blir Innovasjon Norge enda mer sentral enn den er i dag. Innovasjon Norge får lån fra statskassen til utlånsvirksomhet. Det er en overslagsbevilgning på total innlånsbevilgning på 42,1 mrd. kr, og det er viktig at vi sikrer tilstrekkelig med penger til Innovasjon Norge, fordi den blir viktigere. Det som har vært noe av utfordringen, og som kommer til å bli utfordringen i enda større grad, er at vi vil erfare at en rekke framtidsrettede bedrifter som har likviditetsproblemer, sjøl innenfor Innovasjon Norge vil ha problemer med å få risikolån. Da må Innovasjon Norge i større grad ha et fokus på de realverdiene som ligger i bedriften, det potensialet den har for framtida, og bruke et skjønn, slik at ikke bedriften kommer i en prekær økonomisk situasjon. Det har enormt mye større samfunnsøkonomiske konsekvenser om bedriften ikke skal føres videre, enn om vi praktiserer regelverket til Innovasjon Norge, slik at disse bedriftene kan få nødvendig risikokapital. Slik som kredittmarkedet nå utvikler seg, er det heller slik at de private til de grader trekker seg tilbake, og da må Innovasjon Norge lene seg fram og ta det samfunnsansvar som her er nødvendig.

Til slutt Finanstilsynets retningslinjer om å øke egenkapitalen for boligsøkende fra 10 pst. til 15 pst. Det er et viktig tiltak. Det er et helt nødvendig tiltak for å sikre at de som kjøper bolig, ikke skal komme i vanskeligheter dersom boligmarkedet endrer seg. Det er viktig å kombinere dette med at vi fortsatt skal ha ordninga med startlån fra Husbanken. Det er fortsatt en svært viktig ordning som gjør at flere kommer inn i boligmarkedet.

Jeg vil bare helt til slutt si at den situasjonen vi nå er inne i, fordrer at sparekulturen fremmes i større grad i konkurranse med forbrukskulturen. Da håper jeg at regjeringa i neste runde kan se på BSU-ordninga, slik at ungdom gis bedre muligheter til å spare for å finansiere egen bolig.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [16:22:08]: Når det gjelder det siste som ble sagt, om Finanstilsynets forslag om å øke egenkapitalkravet til 15 pst., kan jeg være enige i mye av det som representanten Lundteigen sier, bortsett fra at det også er foreslått at startlån skal komme innunder den samme ordningen. Det vil jeg advare sterkt mot. Startlån er et lån som gis til ungdom og til mennesker som er vanskeligstilte, og ellers har store problemer med å komme inn på boligmarkedet. Dersom man kommer med det samme kravet om egenkapital, er jeg redd for at hele startlånordningen vil falle bort.

Jeg har også behov for å komme med en liten oppklaring: Representanten Sanner peker på et forslag der Høyre og «de andre borgerlige partiene» er med. Han henviser da til forslaget om å se på de dynamiske effektene på kort og lang sikt når det gjelder redusert skatt på arbeid og formue. Det forslaget er også Kristelig Folkeparti med på. Kristelig Folkeparti er et kristendemokratisk sentrumsparti. Jeg hadde bare lyst til å presisere det, sånn at det ikke blir noen misforståelser her.

Ellers er det slik at vi i Kristelig Folkeparti tok opp våre synspunkter og ga en grundig redegjørelse for synspunktene våre i finansdebatten, så jeg har ikke tenkt å bruke tid på å gjenta det her nå.

Men jeg vil gjerne ta opp de forslag som vi er med på i denne saken.

Presidenten: Da har representanten Geir Jørgen Bekkevold tatt opp de forslagene han refererte til, foruten å foreta en ideologisk opprydning.

Borghild Tenden (V) [16:24:29]: Jeg tar i første rekke ordet for å ta opp forslaget fra Venstre i innstillingen – så er det gjort.

Det hadde vært fristende å si noe om dynamisk skattepolitikk også fra min side, etter påstander i finansdebatten om at Venstre har forlatt sentrum, fordi vi foreslo en lettelse i aksjeverdsettelsen av formuesskatten på 10 pst. Også i andre sammenhenger har det kommet påstander om at Venstre har fått en tydeligere og tydeligere høyreprofil, nettopp fordi vi har foreslått disse lettelsene i formuesskatten. Jeg håper vi kan få en større debatt om dette på et senere tidspunkt, men jeg merket meg med interesse Senterpartiets leder i Dagsrevyen på tirsdag, noe representanten Lundteigen ikke kom inn på i sitt innlegg.

Så til enkelte konkrete saker i innstillingen vi nå behandler. For det første handelen med klimakvoter: Venstre er noe forundret over dette når det gjelder både kjøp og salg av klimakvoter. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2007, 2008, 2009, 2010 og 2011 har Venstre vært kritisk til regjeringens budsjettering når det gjelder kjøp av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel av det som har vært avsatt i budsjettene. Av totale bevilgninger på 2,3 mrd. kr i denne perioden er bare 561,5 mill. kr, eller tilsvarende 24 pst., faktisk brukt. Jeg hadde håpet at finansministeren kunne si litt om dette hvis han tok ordet i denne debatten.

Også når det gjelder salg av klimakvoter, er det etter vårt syn en spesiell budsjettering. Regjeringen legger til grunn en gjennomsnittlig kvotepris på 110 kr for 2012, mens kursen i går var på 6,58 euro, eller tilsvarende 46 kr – altså langt under den verdien regjeringen har lagt til grunn. Det er derfor lite trolig at den budsjetterte inntekten på 1,1 mrd. kr er realistisk. Som følge av den økonomiske krisen i mange EU-land er det heller lite som tyder på at etterspørselen etter kvoter vil bli særlig stor i 2012, og prisnivået vil heller holde seg stabilt lavt enn å øke til det nivået regjeringen har lagt til grunn.

Det andre konkrete jeg vil ta opp, er forslaget om oppkapitalisering av Investinor. Dette fremstår dessverre utelukkende som symbolpolitikk, slik Venstre ser det. Investinor fikk tilført 2,2 mrd. kr i investeringskapital ved opprettelsen i 2008, mens det så langt ikke er investert mer enn 667,7 mill. kr. Venstre stiller seg derfor uforstående til forslaget om å øke investeringsrammen til Investinor med ytterligere 1,5 mrd. kr. Vi mener at det ville vært mye mer målrettet å avvikle hele Investinor og overføre dagens portefølje til et spisset Innovasjon Norge eller til et nytt investeringsselskap for klima- og miljøteknologi, Klimatek, slik Venstre foreslår i denne innstillingen, og som vi også snakket om under finansdebatten. Vi mener også at det ville vært mye mer målrettet i tillegg å styrke egenkapitalen i SIVA.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp de forslag hun refererte til, og som er inntatt i komiteens innstilling til sak nr. 8.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jørund Rytman (FrP) [16:28:16]: Først av alt vil jeg rette opp en liten misforståelse. Det ble nevnt at Fremskrittspartiet ikke var med på en merknad om lærlinger. Det er for så vidt pussig nok, i og med at dette jo er en sak om Finansdepartementet og skatteetaten og sånt noe, at man har en merknad om lærlinger, og at vi må ha fokus på det. Det var nok en teknisk glipp. Men når det først er tatt opp, vil jeg minne om Fremskrittspartiets forslag i vårt alternative statsbudsjett som er blitt fremmet her i denne sal, om fjerning av arbeidsgiveravgift for lærlinger og å øke lærlingtilskuddet med 250 mill. kr – mener jeg det var. Hvis man først skal gjøre noe for det, synes jeg faktisk det er litt stusslig bare å skrive noen merknader om at det bør bli flere lærlinger. Man bør kanskje følge opp med tiltak.

I forbindelse med denne saken vil jeg rette oppmerksomheten mot det voksende byråkratiet i skatteetaten, Toll- og avgiftsdirektoratet og finansadministrasjonen for øvrig. Til tross for mer og mer elektronisk innlevering av selvangivelser, f.eks., og på andre områder er det ikke blitt færre ansatte i etaten. Det er ikke blitt raskere tilbakemelding når det gjelder f.eks. for mye innbetalt skatt.

Et eksempel jeg gjerne bruker, er vårt naboland i øst, Estland, der man faktisk leverer elektronisk selvangivelse, og to– tre dager etterpå får man eventuelt skattepenger tilbake igjen på konto. Her i Norge går jo dette i flere puljer, og det tar gjerne halvannen måneds tid. Enkelte – meg selv inkludert, og selv om det var en mer eller mindre forenklet selvangivelse – fikk skatteoppgjøret først i slutten av oktober. Man kan jo sette spørsmålstegn ved hvorfor det tar så lang tid, og hvorfor det ikke stilles større krav til effektivisering.

Så til disse to bøkene jeg tok med: Denne tykke boken her er Tolltariffen, og her har vi Lignings-ABC, som er ganske kompleks, og som illustrerer litt av det komplekse regelverket folk flest og næringslivet har å forholde seg til, og som jeg egentlig tviler på at den gjennomsnittlige skattebetaler har kjennskap til.

Vi har også en høy tollmur rundt Norge, med ulogiske regler som gjerne kunne vært et perfekt manus for en stand-up-komiker, men som får mange uheldige konsekvenser, ikke minst alle disse tollsatsene på f.eks. smør som har vært tema i de siste par ukene, men det er også mange andre morsomme eksempler når det gjelder både tekstiler og mange landbruksprodukter. Jeg håper enkelte partier kanskje støtter våre forenklingsforslag som vi i dag fremmer.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Jan Tore Sanner (H) [16:31:42]: Bare noen få merknader til noen påstander som er fremsatt i løpet av debatten.

Først til representanten Inga Marte Thorkildsen: Høyre er opptatt av å ha en sterk og effektiv skatteetat for å bekjempe skattesnyteri. Når noen sniker seg unna å betale skatt, må andre betale mer skatt. Når Høyre har redusert noe på bevilgningen til skatteetaten, har det sin bakgrunn i at vi foreslår å fjerne arveavgiften. Da bygger vi på tall fra Finansdepartementet om hvor mye byråkrati man kan redusere ved å fjerne hele arveavgiften, slik at dette forslaget går ikke ut over noe når det gjelder bekjempelsen av skattesnyteri.

Vi er også sterk tilhenger av å ha et sterkt finanstilsyn. Derfor foreslår Høyre å styrke Finanstilsynet.

Så må jeg bare beklage overfor representanten Bekkevold at jeg brukte begrepet «borgerlige partier» på de tre partiene pluss et parti som står bak forslaget. Jeg er sterk tilhenger av mangfold. Så la oss da inkludere både ikke-sosialistiske, borgerlige, og kristelig-demokratiske sentrumspartier som står bak dette forslaget.

Så til Lundteigen, som startet med å si at det var synd at «høyrepartiene» eller «de borgerlige partiene» – jeg vet ikke hvilket begrep han brukte – ikke var opptatt av dynamiske effekter for deltidsansatte eller folk med lave inntekter. Det er akkurat det Høyre er opptatt av. I forslaget til statsbudsjett foreslår ikke Høyre skattereduksjoner for dem med høye lønnsinntekter. Hele Høyres forslag på inntektssiden er knyttet til lave og vanlige lønnsinntekter. Høyres største skattelettelse handler om å øke minstefradraget og øke prosentsatsen i minstefradraget, som nettopp knytter seg til å stimulere folk til å gå fra trygd til arbeid, fra halvtid til heltid, og at de med lave inntekter skal kunne jobbe mer. Det er poenget.

Jeg er derfor glad for at Lundteigen åpenbart er enig med partier på ikke-sosialistisk, borgerlig, side i denne saken, og representanten Lundteigen er også åpenbart enig når det gjelder det siste han tok opp om BSU, som er en viktig sak, og som kommer til å bli en enda viktigere sak nå som kravene til egenkapital øker.

Derfor inviterer jeg Lundteigen til å bli med i en debatt om det representantforslaget som er fremmet fra fire partier her i Stortinget, som ligger til behandling i finanskomiteen, og som kommer opp på nyåret. Da vil det være muligheter for et samlet storting å diskutere saken og legge føringer på kommende budsjetter.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [16:35:06]: Jeg må rydde opp i to åpenbare misforståelser.

For det første: Representanten Lundteigen argumenterer mot bedre vitende. Det er uryddig å hevde at Høyre og Fremskrittspartiet ikke har forstått hvor arbeidsincentivene ligger med størst effekt i en skattelettelse. Fremskrittspartiet foreslår 9 mrd. kr i redusert inntektsskatt fra privatpersoner – 1 mrd. kr var fra toppskatt og resten fra bunnskatt – nettopp fordi vi vet at om du skal stimulere arbeidskraften, er det de med lav og middels inntekt som responderer mest på skattelettelser.

For det andre: Representanten Thorkildsen vil jeg oppfordre til å lese Finansavisen fra dagen etter at Fremskrittspartiet fremmet sitt alternative statsbudsjett, og SSBs vurdering av de dynamiske effektene. Men la oss likevel ta et tenkt tall og si at spareraten i Norge er mellom 5 og 10 pst – det er i hvert fall SSBs tall. Det betyr at 90–95 pst. av en skattelettelse vil gå ut i økonomien i form av forbruk eller investeringer. Forbruket vil primært være merverdibelagt. Folk kjøper nødvendigvis ikke mer mat med bedre inntekt, men de kjøper mer av andre ting. Dermed er ikke en halv matmoms et argument mot å bruke 25 pst. I tillegg stimulerer det arbeidstilbudet. Da vil du få en effekt både på avgiftsinntekter og på endringer i arbeidstilbudet i markedet. Da mener vi det er sannsynlig at vi kan si 25 pst. i en dynamisk effekt.

Jeg kan godt være med på en debatt der vi diskuterer om det skal være 22 pst., 27 pst., 18 pst. eller 32 pst., men først må de rød-grønne partiene være med på å diskutere om det i det hele tatt finnes dynamiske effekter, for det benekter jo statsministeren at finnes.

Jeg hadde håpet at finansministeren ville delta litt i denne debatten, men da jeg ikke fikk sjansen til replikkordskifte, skal jeg likevel utfordre han direkte. Finansministeren hevder at budsjettet var godt tilpasset. Norges Bank ser likevel behovet for å kutte renten med et halvt prosentpoeng, på grunn av frykt for nedkjøling. Da blir hele den debatten vi hadde om pluss/minus 1 mrd. kr og renter og kronekurs, ganske meningsløs.

Vi har stilt spørsmål til finansministeren to ganger for å spørre om sensitivitetene på det strukturelle oljekorrigerte oljeunderskuddet – hvordan påvirkes det tallet, krittstreken til regjeringen på hva som er ansvarlig pengebruk, hvis oljeinvesteringene øker med 20 mrd. kr eller reduseres med 20 mrd. kr i forhold til det en har forutsatt?

Vi så at oljeselskapene oppjusterte sine investeringer med 5 mrd. kr uten at noen ble bekymret for det. Vil en økning i planlagte oljeinvesteringer på norsk sokkel i 2012 på 20 mrd. kr medføre at en da må dempe utgiftssiden på statsbudsjettet med tilsvarende beløp for at presset i økonomien skal være identisk? Eller er det sånn, som finansministeren skrev i siste svar til undertegnede, at det betyr ingen ting?

Da er det i så fall ganske spesielt at hvis 1 mrd. kr mer eller mindre på statsbudsjettet kan ha kjempeeffekter på renter og kronekurs, mens 20 mrd. kr mer eller mindre på norsk sokkel ikke betyr noen ting i forhold til presset i norsk økonomi – da har jeg falt av lasset. Da skulle jeg gjerne sett at finansministeren oppklarte hvordan disse beregningene faktisk gjøres. Det kan ikke være sånn at penger brukt på fastlandet har stor effekt, mens penger brukt på sjøen ikke har effekt – så lenge begge deler skjer innenfor norsk territorium.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [16:38:59]: Det er en veldig spennende diskusjon dette med de dynamiske effektene. Men da vil jeg også oppfordre til å gå en runde om velferdsstaten f.eks., den dynamiske effekten av barnehageplasser og dynamiske effekter av å ha en eldreomsorg som gjør at kvinner slipper å gå ned i deltidsstilling for å ta vare på sine syke eldre. Det er vel så interessant som å diskutere dynamiske effekter av skattelettelser.

Dynamiske effekter av kutt, som jeg var inne på her i stad, er også høyst relevant å ha med inn i debatten. Men å diskutere det er nå én ting, å budsjettere med det er noe helt annet. Da krysser vi en linje. At Fremskrittspartiet gjør det, er ikke overraskende, men at Høyre er villig til å gjøre det, er særdeles overraskende.

Jeg mener at når vi ser rundt oss i Europa og ser hvordan land sliter fordi de nettopp har begynt på noen mer kreative løsninger for budsjettering, så burde vi i hvert fall ta et skritt tilbake og lære av de feilene som har blitt begått, og ikke begynne å ape etter de landene som har gjort gigantiske feil, som de angrer på i dag. Da er også diskusjonen om dynamiske effekter, som blir spekulasjon fordi vi ikke vet nøyaktig hvor mye penger det dreier seg om, en farlig vei å bevege seg ut på, og vi vil advare på det sterkeste mot å gjøre det.

Presidenten: Jan Tore Sanner har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Jan Tore Sanner (H) [16:40:39]: I den grad Høyre aper etter noen, så aper Høyre etter regjeringen, etter Finansdepartementet, fordi Finansdepartementet har opplyst til Høyres stortingsgruppe at bl.a. en økning av innslagspunktet for toppskatt gir en dynamisk effekt for 2012.

Da regjeringen selv la fram budsjettet for 2011, inkluderte man en dynamisk effekt ved å endre pensjonistskatten. – Så Høyre følger opp det som Finansdepartementet foreslår.

Det som er problemet, og som har vært problemet i Europa, er ikke at man har lagt inn for store effekter av dynamisk skattepolitikk, men at man – i en del land – har hatt et så råttent skattesystem at mange ikke har betalt skatt. Det har vært problemet i en del land, bl.a. i Hellas.

Presidenten: Ketil Solvik-Olsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [16:42:00]: Dette blir en ganske håpløs debatt.

Hvordan i alle dager kommer regjeringen fram til sine anslag for skatte- og avgiftsinntekter for et år? Hvordan i alle dager kommer regjeringen fram til sine anslag for sysselsetting på et år? Det er fordi en har antagelser. Jeg vil jo anta at regjeringen ikke bare sitter og viderefører fjorårets skatteinntekter og sier at da må det bli slik i år også. En ser litt på konjunkturer, ser litt på hvordan en tror ting vil skje og gjør noen anslag over hva det vil bety for skatteinntektene. – La meg i hvert fall håpe at det er sånn det skjer. Eller er det sånn som SV-representanten Bård Vegar Solhjell beskriver i sin bok, at alle sitter og tviholder på det de hadde i fjor i frykt for at hvis de gjør en endring, mister de en krone. Derfor blir det ikke gjort noen reformer i denne regjeringen. Det er fra sine egne man skal ha det åpenbart! Jeg synes Solhjell er åpen og ærlig, og det er veldig bra.

Å begynne å snakke om dynamiske effekter i Norge er som å begynne å budsjettere som Hellas – da har en ikke mange saklige argumenter på lager.

Presidenten: Inga Marte Thorkildsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Presidenten vil for øvrig legge til mellom innleggene at det finnes også andre bøker som beskriver budsjettarbeidet i regjeringen, som kan anbefales.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [16:43:13]: Blue notes f.eks.!

Det er to problemer med høyresidas resonnement her. Det ene er at vi ikke vet hvor store de dynamiske effektene er. Å begynne å forskuttere dem og legge dem inn i budsjettene på den måten som høyresida har valgt å gjøre, spesielt Fremskrittspartiet, er skummelt.

Det andre er selve troen på skattelette som universalvirkemiddel. Det er noe av det man nettopp har lent seg på rundt oss i verden. Det gjelder USA, og det gjelder også de fleste land i Vest-Europa, som har satset veldig mye på skattelette og da mest til dem som har aller mest fra før – nøyaktig sånn som høyresida har valgt å prioritere i denne salen. Det har betydd at man har fått en økt ulikhet som både har vært medvirkende til at man har fått en krise, fordi man bl.a. har fått en oppblåst finanssektor, og som i tillegg bidrar til at det er vanskelig å møte krisen med effektive virkemidler fordi folk ikke har tiltro til politikerne sine – de mangler legitimitet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sakene nr. 7 og 8.