Interpellasjon fra representanten Frank Bakke-Jensen til miljø- og utviklingsministeren:
«I en pressemelding fra Klima- og forurensningsdirektoratet, Klif, av 30. november i år kan man i overskriften lese at «Fiskeoppdrettere mangler miljøkunnskap». I pressemeldingen listes det opp en rekke forventninger fra Klif til oppdretterne. Blant annet skal de «utarbeide kriterier for akseptabel forurensning av anleggets resipient i risikovurderingen, og sette konkrete, målbare miljømål for påvirkning av resipienten». Samme dag konkluderer en arbeidsgruppe nedsatt av Miljøverndepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet med at mål satt i dagens lovgivning gir tilfredsstillende resultater, og at det ikke finnes tegn til målbare endringer i næringssaltkonsentrasjonen på de lokasjoner de har målt.
Synes statsråden slike sprikende uttalelser er godt egnet til faktabasert forvaltning av en så viktig næring som havbruk, og er slike prosesser egnet til å gi politikere et godt faktagrunnlag for vedtak?»

Interpellasjon fra representanten Nikolai Astrup til miljø- og utviklingsministeren:
«Økosystemet som verdens artsmangfold utgjør, yter utallige og essensielle tjenester. Det er derfor avgjørende at vi forvalter det biologiske mangfoldet på en bærekraftig måte. Gjennom Konvensjonen om biologisk mangfold har verdenssamfunnet blitt enig om å stanse utryddelsen av arter, og under denne konvensjonen ble verdens land i Nagoya i 2010 enige om en strategisk plan for å oppnå dette målet innen 2020. Aichi-målene er en plan bestående av tyve delmål. Mange av dem vil være krevende å innfri i Norge uten betydelig endring i dagens politikk.
Hvordan ser statsråden for seg at Nagoya-planen skal oppfylles i Norge, hvilke dilemmaer ser han at vi møter i dette arbeidet, og hvilke tiltak og konkrete planer mener han må iverksettes for å innfri de forpliktelser som Norge påtok seg høsten 2010 og dermed sikre artsmangfoldet i Norge for kommende generasjoner?»

Interpellasjon fra representanten Anders B. Werp til nærings- og handelsministeren:
«Skogen i Norge øker sterkt både i volum og i tilvekst. Siden 1925 er stående volum fordoblet til 736 mill. m³. Årlig tilvekst er mer enn fordoblet, fra 10,7 til 25,5 mill. m³. Årlig tilvekst er betydelig høyere enn årlig avvirkning. Skog i vekst binder store mengder CO₂. Skogen representerer samtidig en betydelig ressurs for verdiskaping i distriktene, og skogen er en unik ressurs som råstoff for industriell videreforedling. Imidlertid ser man nå at den tradisjonelle treforedlingsindustrien i Norge sliter kraftig.
Hvilke strategier har regjeringen for langsiktig og høy utnyttelse av skogressursene i Norge, og på hvilken måte vil regjeringen legge til rette for en framtidsrettet, industriell utvikling av nye produkter som er basert på råstoff fra norsk tømmer?»

Redegjørelse av nærings- og handelsministeren om håndteringen av statens eierskap i Telenor i forbindelse med A-pressens salg av aksjer i TV 2