Bente Thorsen (FrP) [12:20:32]: Bakgrunnen for denne interpellasjonen er at Fremskrittspartiet er blitt kontaktet og gjort kjent med at det er flere som ønsker å etablere eller utvide bibelskoler, og som har fått avslag på dette hos Utdanningsdirektoratet. Dette har medført stor uforutsigbarhet og usikkerhet for skolene, og de har derfor behov for å få en avklaring på hva som er regjeringens politikk på området.

Jeg håper at statsråden kommer med oppklarende svar på hva som er regjeringens politikk på området, slik at skolene vet hva de har å forholde seg til, og dermed slipper å bruke masse ressurser på bortkastede søknader og klagebehandling.

Jeg vil bruke to konkrete eksempler på bibelskoler som har fått avslag:

Den ene er Intro kirken, som tilhører pinsebevegelsen i Norge, og har menigheter flere steder i landet. Introskolen ønsker å starte bibelskole i Stavanger. Begrunnelsen for avslag, gitt 21. november 2011, var kun manglende dokumentasjon på bundet innskuddskapital til skolen. Dette er det senere sendt inn dokumentasjon på, og skal dermed være i orden.

Den andre søkeren er Fjellheim Bibelskole i Tromsø, som er eid av Norsk Luthersk Misjonssamband. De ønsker å få utvide elevtallet på ettårskurset som de har, og opprette et nytt videregående andreårskurs. Skolen har fått godkjent læreplan og økonomi, men fikk avslag i brev av 15. desember 2011.

Felles for begge skolene er at de har fått avslag hos Utdanningsdirektoratet, og avslaget begrunnes i brev av 16. februar 2011 som de har mottatt fra Utdanningsdepartementet. Brevet inneholder bl.a. fire nye konkrete kriterier som skal legges til grunn i behandlingen av søknader før godkjenning blir gitt.

Dette er en betydelig endring sammenlignet med tidligere godkjenningspraksis av bibelskoletilbudet. De vesentligste endringene i brevet er følgende:

• samfunnets behov for skoletilbudet

• arbeidsmarkedets behov for opplæringen

• etterspørselen etter det aktuelle skoletilbudet blant utdanningssøkende

• ledig kapasitet ved tilsvarende skoler

Disse kriteriene blir imøtegått og godt begrunnet av søkerne i klagebrev til direktoratet.

Når det gjelder samfunnets og arbeidsmarkedets behov for skolene, vises det til at mange menigheter og kristne organisasjoner velger ledere og medarbeidere – både frivillige og ansatte – som har en relevant utdanning. Dette viser at samfunnet har behov for et slikt skoletilbud, og det bekreftes av uttalelser fra menigheter og kristne organisasjoner som er vedlagt søknadene. I tillegg foreligger det uttalelser fra bedrifter, organisasjoner og menigheter som sier noe om relevansen i bibelskolenes utdanning når det kommer til ansettelser i arbeidslivet.

Når det gjelder ledig kapasitet ved tilsvarende skoler, kan det virke som om departementet ikke helt forstår hva en bibelskole er og hvor stort mangfold bibelskolene representerer, både med hensyn til verdigrunnlag og særpreg.

Skolene henvender seg til både unge og voksne som har behov for og ønsker å få mer kunnskap om bibelske verdier. Dette behovet har økt etter at kristendomsundervisningen i grunnskolen er redusert. Det er også slik at mange som studerer ved en bibelskole, har bakgrunn fra andre utdanninger og yrker, men går på bibelskole for å kunne heve sin kompetanse innen kristen formidling, ungdomsarbeid, miljøarbeid og sjelesorg og for å kunne bli bedre kvalifisert til frivillig arbeid i menigheter og kristne organisasjoner.

Begge skolene får beskjed om at det har vært en del ledig kapasitet ved andre bibelskoler, og at de som vil benytte seg av skoletilbudet, må flytte for å få skoleplass. Videre finner direktoratet etter en skjønnsmessig vurdering at det ikke i tilstrekkelig grad er behov for det omsøkte tilbudet.

De nye kriteriene som er brukt for å begrunne avslagene, står i stor kontrast til det som den daværende komité uttalte i forbindelse med endring av voksenopplæringslovens kapittel 4, som omhandler bibelskoler:

«Komiteen mener at det ved godkjenning av skolens læreplaner er viktig at det blir gjort etter kriterier der den enkelte skoles særpreg og verdigrunnlag får komme til orde. Komiteen mener skolens læreplaner skal realisere formålsparagrafen i loven, utformes i henhold til den enkelte skoles egenart og verdigrunnlag og være på nivå over grunnskoleopplæring.»

Denne merknaden viser på en god måte forståelse og respekt for de ulike trossamfunnenes verdier og hva deres behov for å gi ulike skoletilbud ved sine skoler betyr. Likevel blir det i brevet som departementet har sendt, presisert følgende: På bakgrunn av forutstående forutsetter departementet en noe strammere godkjenningspraksis etter kapittel 4 i voksenopplæringsloven enn hva som var tilfellet etter opphevede kapittel 6A i privatskoleloven.

Rett før jul i 2011 fikk ACTA bibelskole, som drives av IMI Kirken og er den eneste av landets menighetsbibelskoler innenfor Den norske kirke, medhold i sin klage på avslaget som var gitt etter de nye retningslinjene. Med bakgrunn i dette er det flere skoler som nå øyner håp om å få godkjent sine søknader etter tidligere praksis, der direktoratet godkjente læreplanene og tok hensyn til de ulike behovene som skolene skal ivareta.

Nå håper jeg at svaret fra statsråden inneholder tydelige avklaringer på hvilke godkjenningsregler som gjelder, slik at skolene vet hva de har å forholde seg til.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:27:17]: Jeg takker for muligheten til å gå nærmere inn på hva som skal være reglene rundt tilskuddet til bibelskoler, på bakgrunn av interpellasjonen fra Bente Thorsen. Men jeg må bare understreke helt innledningsvis at de to konkrete bibelskolene som hun tar opp i sitt innlegg, er skoler som i første omgang har fått avslag fra Utdanningsdirektoratet, som er anket. Ankene ligger til klagebehandling i Kunnskapsdepartementet. Det er ikke mulig å drive klagebehandling angående enkeltskoler fra Stortingets talerstol. De skal få svar når vi har gått gjennom klagene. Så la meg ta det på et litt overordnet plan.

Nytt kapittel 4 i voksenopplæringsloven erstattet kapittel 6A i privatskoleloven sommeren 2010. For å kunne si noe om dagens praksis er det hensiktsmessig å ta dette som utgangspunkt.

Det gamle kapittel 6A omfattet rundt 50 skoler av ulik karakter. Det var bibelskoler, kunstskoler, skoler innen musikk og dans, osv. Enkelte av skolene tilbød opplæring på videregående skoles nivå, mens andre befant seg på nivå over videregående skole. Dette var bakgrunnen for at Stortinget, som ledd i en lovopprydding, besluttet å oppheve kapittel 6A fra sommeren 2010. Mange av de tidligere kapittel 6A-skolene gikk over til fagskoleloven, hvor de beholdt tilskuddet. Resten – rundt 30 skoler – ble samlet flyttet over til nytt kapittel 4 i voksenopplæringsloven, som trådte i kraft samtidig. Her har skolene de samme rammebetingelsene som de hadde tidligere.

Voksenopplæringsloven kapittel 4 omfatter skoler som har læreplaner på nivået over grunnskoleopplæring. Skolene gir likevel ingen formell kompetanse i opplæringslovens forstand, og de kan derfor ikke sidestilles med ordinær videregående opplæring.

Kapittel 4-skolene definerer selv sitt eget faglige og/eller verdimessige grunnlag. Dette er slått fast i loven. Blant de skolene som driver etter kapittel 4 – ikke minst blant bibelskolene – er det derfor stor variasjon når det gjelder læreplaner.

Kapittel 4 gir mulighet til å godkjenne nye skoler og driftsendringer ved eksisterende skoler. Godkjenningsbestemmelsen er skjønnsmessig – det «kan» godkjennes nye skoler «etter en samlet vurdering». Også etter det gamle kapittel 6A var godkjenningshjemmelen skjønnsmessig og ikke rettighetsbasert.

Jeg vil understreke at muligheten for å oppnå godkjenning etter voksenopplæringsloven kapittel 4 er reell. Samtidig har det vært viktig å legge opp til en mest mulig fast og ensartet forvaltningspraksis fra starten av.

For å oppnå dette sendte departementet i februar 2011 et brev til Utdanningsdirektoratet. Her er det listet opp flere kriterier som skal inngå i den skjønnsmessige vurderingen. Behovet for skolen er et sentralt moment, utdypet ved:

• samfunnets behov for skoletilbudet

• arbeidsmarkedets behov for opplæringen

• etterspørselen etter skoletilbudet

• ledig kapasitet ved tilsvarende skoler

Interpellanten trekker spesielt fram punktet om ledig kapasitet ved tilsvarende skoler og peker på at mange bibelskoler har svært ulike læreplaner. Det er riktig. Derfor er ikke en bibelskole og en bibelskole nødvendigvis det samme.

Jeg vil i denne sammenheng vise til at departementet før jul behandlet en klagesak fra ACTA – IMI Kirkens Bibelskole. Det var søkt om økt antall elevplasser på eksisterende skoletilbud og godkjenning av læreplan for et nytt 2. års tilbud. Utdanningsdirektoratet hadde avslått søknaden, bl.a. begrunnet med at det var ledig kapasitet ved tilsvarende skoler. Departementet omgjorde vedtaket, slik at ACTA – IMI Kirkens Bibelskole fikk medhold i klagen. Dette er et spørsmål som også representanten Dagrun Eriksen fra Kristelig Folkeparti har tatt opp med departementet, og jeg sendte et svar på den henvendelsen i går. Dette er altså et tema som flere i Stortinget har vært opptatt av.

I ankevedtaket der vi omgjorde Utdanningsdirektoratets beslutning, presiserte departementet at når det skal tas stilling til om det er ledig kapasitet ved tilsvarende skoler, må det ses på søkerskolens trosmessige profil sammenlignet med den trosmessige profilen ved den eller de bibelskolene som har ledig kapasitet. Dersom profil/læreplaner ikke noenlunde faller sammen, vil eksisterende skoler ikke være noe reelt alternativ for potensielle elever ved søkerskolen. Jeg tror dette er sakens kjerne, for det er her man kan vurdere tilbudene ved ulike bibelskoler opp mot hverandre.

Departementets vedtak i ACTA – IMI-saken innebærer en presisering av brevet til direktoratet av februar 2011 og vil på vanlig måte være retningsgivende for tilsvarende saker.

Voksenopplæringsloven kapittel 4 har vært aktivt i halvannet år, og forvaltningspraksis er i ferd med å sette seg. Jeg kan forsikre interpellanten om at alle søknader – både om godkjenning av nye bibelskoler og om driftsendringer ved eksisterende skoler – vil bli behandlet på en forsvarlig og god måte av Utdanningsdirektoratet, som førsteinstans, og departementet, som klageinstans.

Bente Thorsen (FrP) [12:33:23]: Jeg må bare beklage og si at jeg synes statsråden ikke hadde veldig mye nytt å komme med her. Hun hadde for så vidt en grei gjennomgang av det nye kapittel 4 i voksenopplæringsloven. Jeg forstår fullt ut at vi ikke kan ikke drive med klagebehandling fra Stortingets talerstol – det både forstår jeg og respekterer jeg. Jeg synes likevel det kunne være greit å være litt tydeligere på hvilke kriterier som ligger til grunn for godkjenning av nye bibelskoler eller eksisterende bibelskoler.

At statsråden legger veldig vekt på at de nye kriteriene skal kunne brukes skjønnsmessig ved en eventuell godkjenning eller ved et avslag, er ikke med på å gjøre det noe enklere for søkerne – når kriteriene igjen altså kan brukes skjønnsmessig. Jeg vil tro at de fleste vil respektere og forstå at dersom to skoler har tilnærmet likt verdigrunnlag og innhold og for så vidt ligger i rimelig nærhet til hverandre, slik at flest mulig i alle aldersgrupper kan bruke skolene, er det greit nok at det er én skole. Men dersom en vil måtte reise fra f.eks. Kristiansand – som heller ikke har fått svar på sin søknad om bibelskole – til Tromsø for å gå på tilsvarende skole, kan det være med på å gjøre det vanskelig for personer å få gå på bibelskole. Jeg hadde håpet at statsråden hadde vært noe tydeligere, men vi får se om det kommer noen flere innspill i debatten, innspill som kan tydeliggjøre for bibelskolene hvilke kriterier de har å forholde seg til.

Jeg hadde også tidligere et spørsmål til statsråden i saken om bibelskolene og endring av kriterier. På det spørsmålet fikk jeg samme svar som det statsråden viste til i dag. Det skal bli litt interessant å høre om det er andre som har fått et annet svar på sitt spørsmål til statsråden – et svar såpass ferskt at det kom i går. Det kan jo være en positiv nyhet for disse skolene.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:36:15]: Når det gjelder bibelskoler – alle typer skoletilbud – er det ikke urimelig at man har som utgangspunkt kriterier som dreier seg om samfunnets behov for skoletilbudet, arbeidsmarkedets behov for opplæringen, etterspørselen etter skoletilbudet og ledig kapasitet ved tilsvarende skoler.

Det som imidlertid var en utfordring i behandlingen av søknader fra bibelskolene, var å vurdere om dette var skoler som hadde den samme trosmessige profilen. Derfor er det som står etter behandlingen av den klagesaken vi fikk fra ACTA – IMI Kirkens Bibelskole, avgjørende viktig, nemlig at det er den trosmessige profilen som skal vektlegges. Jeg tror det gjør at bibelskolene skjønner at vi skjønner at man ikke kan putte bibelskoler i sekkeposter og nødvendigvis sammenligne dem med hverandre, selv om de ligger nær hverandre, men at det er viktig å gå nøye inn i det som er den trosmessige profilen. Det kommer selvfølgelig til uttrykk i læreplanene. Det er en viktig presisering, som jeg synes at Bente Thorsen skal glede seg over, fordi det er et viktig signal om hvordan vi kommer til å se på og sette praksis med hensyn til å behandle søknader og anker fra bibelskoler i framtiden.

Nå har vi lagt om måten å tildele tilskudd på – vi har endret loven på dette – og det blir nå gjennom den praksisen vi legger til grunn, forutsigbart for bibelskolene. Da kan de vite med sikkerhet for framtiden at man vil legge vekt på den trosmessige profilen ved den skolen som søker om å bli opprettet eller å få utvidet sin kapasitet, i forhold til de bibelskolene som har ledig kapasitet. Det vet jeg at de som er i målgruppen, setter pris på, og jeg er sikker på at vi skal klare å få til et godt samarbeid om hva som er en rimelig balansering av skoletilbudet på dette området.

Hadia Tajik (A) [12:38:32]: Jeg har gleden av å holde dette innlegget på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet på Stortinget.

Vårt utgangspunkt er at lovoppryddingen som Stortinget foretok, der mange av de tidligere kapittel 6A-skolene gikk over til fagskoleloven, mens en del av de øvrige ble flyttet over til nytt kapittel 4 i voksenopplæringsloven, var en nødvendig endring. Blant kapittel 4-skolene er det store variasjoner i læreplanene, og det er jo også en del av poenget. Fordi vi også tar disse skolene på alvor, har vi forventninger til dem. Det innebærer at det ved den skjønnsmessige vurderingen ved godkjenning legges vekt på forhold som samfunnets behov for skoletilbudet, arbeidsmarkedets behov for opplæringen, etterspørselen etter skoletilbudet og den ledige kapasiteten ved tilsvarende skoler.

Spørsmålet som interpellanten reiser, handler først og fremst om forståelsen av «tilsvarende skoler». Som kunnskapsministeren har gitt et konkret eksempel på, er det et premiss at man skal se hen til den enkelte skoles profil i vurderingen av om det er tilstrekkelig ledig kapasitet hos andre skoler når en skole søker om å bli godkjent.

Religion og religiøs overbevisning er dypt personlig. Derfor er også religiøst mangfold blant bibelskolene viktig å ivareta. Det sier seg selv at en skole med én trosmessig profil ikke kan erstatte en annen bare fordi begge er forankret i kristen tro. Vi er derfor tilfreds med at dette er en av flere pilarer for vurderingen ved godkjenning og opprettelse av nye plasser. Det innebærer at vi ikke er enig i interpellantens forståelse av at det har skjedd en innstramning i godkjenning av bibelskoler. Det har også tidligere vært sånn at godkjenning av nye plasser har vært skjønnsbasert. Det å gjøre skjønnsbaserte vurderinger er altså ikke noe nytt.

Faktum er at bibelskolene fyller en funksjon og et behov som en rekke troende har, og våre tre partier ser nødvendigheten av å ha etablert forutsigbare og ryddige rammer, som Stortinget har gjennom lovendringen, og som departementet gjør gjennom de pilarene en har skapt for vurderingen av søknadene.

Nye bibelskoler må gjerne fortsette å søke. De vil fortsatt bli tatt på alvor og bli vurdert opp mot kriteriene av direktorat og eventuelt departement. Skolene som innfrir kriteriene, vil fortsatt bli godkjent, mens de som ikke innfrir, vil bli avvist.

Dagrun Eriksen (KrF) [12:41:41]: De såkalte kapittel 6A-skolene var på mange måter en gjøkunge i den gamle privatskoleloven, fordi den omfattet alle grunnskolene, og så hadde man i tillegg disse «underlige» bibelskolene, som ikke passet inn verken i privatskoleloven eller andre steder. Den gangen man ønsket å gjøre endringer i privatskoleloven, lette man etter å finne et nytt «hjem» for denne typen skoler, som er vanskelige å definere ut fra en ordinær skolegang.

Da ble de foreslått gitt «hjem» på to nye områder. Det ene er fagskoleloven. Dette har mange bibelskoler gjort til en realitet – de har ønsket en større faglig fordypning i sine utdanningsnivå, og det har vært en positiv driv for mange av disse skolene. Så er det en del andre bibelskoler som ikke ønsket å gå den skoleveien, men mer beholde sitt særpreg, og man fant den gang et nytt «hjem» for dem i voksenopplæringsloven. Så vidt jeg kan huske, var alle enig i da vi behandlet voksenopplæringsloven, at de skulle flyttes dit da privatskoleloven ble endret. Men også de forutsetningene som lå fra Stortingets side, var – sånn som jeg ser det – hele Stortinget enig i.

Så skal man da, som vanlig er når lover kommer til, begynne å utføre nye forvaltningspraksiser, og det må gå seg litt til. De fire kriteriene som departementet hadde sendt til Utdanningsdirektoratet, mener jeg ble tolket for snevert av Utdanningsdirektoratet både for å ivareta skolenes særpreg og for å ivareta de to funksjonene skolene faktisk har. Den ene er at de driver med en formell kompetanse i utdanning for kristne organisasjoner og menigheter, og den andre er at de også har et snev av egen trosoppbyggelse, som er ett av særpregene til bibelskolen. De to tingene skulle finne sitt hjem i møte mellom kriterier. Det er klart at når Utdanningsdirektoratet da valgte å tolke det slik at samfunnets behov ikke også handlet om menighetsbehov, ble det et resultat som gjorde at bl.a. ACTA-skolen fikk avslag ut fra at det ikke var bruk for skolen, og at de ikke godt nok kunne dokumentere samfunnets behov for den, men også ut fra at det fantes andre toårige bibelskoler.

Derfor har jeg lyst til å gi statsråden og departementet honnør – normalt pleier jeg kanskje å krasje litt sammen med SV i disse sakene – for at de har stått ved det som de sa den gangen, nemlig at når man flytter bibelskolene ut av privatskoleloven, skal de fortsatt få beholde sin egenart og bli godkjent og utviklet i det nye lovverket. Derfor er anken som ACTA fikk gjennomslag for, veldig viktig. Den gir nye styringssignaler til Utdanningsdirektoratet om hvordan disse fire kriteriene skal forstås. Derfor forstår jeg ikke helt interpellantens kommentar til statsråden, for det er nettopp den trosmessige profilen i tillegg til samfunnets behov som er viktig at man her ivaretar. Leser man anken fra ACTA nøye, ser man at statsråden og departementet har godkjent begge deler.

Så er det jo slik at det har ligget andre søknader inne, og som har ventet, og direktoratet har nok ønsket å få nærmere retningslinjer for hvordan de skal tolke dette. Etter at ACTA har fått gjennomslag for sin anke, er det andre skoler som har fått avslag, men det er jo litt på grunn av forvaltningens sendrektighet – så direktoratet har ikke behandlet de søknadene som i disse tider har fått avslag, etter den ankebehandlingen som ble gjort når det gjelder ACTA. Det betyr at de har fått avslag etter det regelverket som ble sendt ut i februar 2011, og hvor det ikke var gitt en nøyere beskrivelse av de fire kriteriene. Derfor har jeg i dag ikke tenkt å ta SV og statsråden og regjeringen på at de ikke har fulgt opp, for jeg synes at vi er inne på et godt spor. Jeg forstår at mange skoler er utålmodige, og at de trykker på overfor både Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og regjeringen for å få dette gjennomslaget. Det viser vel kanskje nettopp at det er et behov for disse skolene.

Jeg vil takke interpellanten for ytterligere å klargjøre dette regelverket, men jeg vil også takke statsråden for den måten som ACTA-skolen er blitt behandlet på, og som vil være et eksempel.

Bente Thorsen (FrP) [12:47:03]: Jeg synes faktisk statsråden var en del tydeligere i sitt andre svar. Jeg tror det er ganske mange som er glade for at det er det trosmessige som skal bli lagt til grunn ved godkjenning av skoler – at det må telle.

Men fremdeles er jeg redd for at det vil slå skjevt ut med tanke på den skolen i Stavanger eller Kristiansand som søker om å få utvidet eller opprettet et tilbud, at man kanskje må reise til en helt annen del av landet.

Som representanten Eriksen var inne på, er dette viktig ikke bare for storsamfunnet i vanlig forstand, men det er også svært viktig med tanke på menighetenes behov og kanskje også for enkeltmennesker som ønsker å ta et år på bibelskole for trosmessig å fordype seg litt mer enn det som er vanlig. Så det med ledig kapasitet andre steder i landet håper jeg ikke blir lagt så veldig stor vekt på når det gjelder den videre godkjenning av bibelskolene.

Og så til de skolene som nå ligger på vent for å få behandlet sine søknader: Om det skyldes «sendrektighet» i forvaltningen eller andre ting, kan ikke jeg svare på. Jeg får bare støtte meg til at så kan være og forventer at det er hold i det Kristelig Folkeparti sier, som stoler så veldig på at det kun skyldes «sendrektighet». Da har de et spesielt ansvar i den saken dersom det skulle være slik at avslaget blir stående ved lag. Kristelig Folkeparti har vært med på dette vedtaket, og da regner jeg med at de passer på at bibelskolene blir veldig godt ivaretatt videre.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:49:35]: Jeg kan bekrefte at Kristelig Folkeparti og Dagrun Eriksen passer godt på denne saken, for vi har hatt mye kontakt om den, både formelt og uformelt, for å få dette til å gå seg til med de ulike kriteriene, samtidig som man måtte finne ut av hvordan man skulle definere det som dreier seg om trosmessig profil.

Så når Bente Thorsen også viser interesse for dette, takker jeg for det, for jeg tror at vi nå gjennom praksis kommer til å finne avveininger mellom ulike hensyn som det er forståelse for blant bibelskolene, og som treffer med hensyn til det som måtte være etterspørselen etter dette.

Nå er det jo viktig å understreke at det ikke er en rettighet at man umiddelbart får utbetalt tilskudd hvis man innfrir en del kriterier. Det er slik at søknadene må behandles på skjønnsmessig grunnlag, og de må avveies opp mot andre hensyn. Men det jeg tror ble krevende i starten da vi hadde lagt om dette, var å ha god nok kunnskap om de ulike trosmessige profilene i ulike bibelskoler. Det har vi nå gått nærmere inn i, og der er forståelsen slik som den framgår av den klagebehandlingen som ACTA–IMI Kirkens Bibelskole har fått.

Jeg tror at vi skal klare å finne en balansert måte å behandle søknader fra bibelskolene på. Det ligger søknader, som har vært nevnt i denne debatten, til ankebehandling i Kunnskapsdepartementet. Det er riktig, som representanten Dagrun Eriksen også var inne på, at her er det behandling i direktoratet som har gått parallelt med at vi har hatt ankebehandling i departementet. Det betyr at når det kommer nye signaler om hvordan praksis skal være gjennom hvordan en ankebehandling er begrunnet, har det betydning for de sakene som man allerede har sittet og sluttbehandlet i direktoratet. Så med litt smidighet her går dette seg til.

Presidenten: Da er sak nr. 4 ferdigbehandlet.