Tove-Lise Torve (A) [13:07:58]: (ordfører for saken): Det er en enstemmig komité som slutter seg til regjeringens forslag til endringer i den loven som heter personopplysningsloven.
Proposisjonen berører mange viktige områder. Av disse har komiteen valgt å kommentere tre forhold i sine merknader. Det er
Vi har alle registrert – og er også selv en del av – den betydelige økningen i bruken av Internett og ulike sosiale medier. Fordelene er åpenbart store, med bl.a. bedre tilgang på informasjon og mulighet for å komme direkte i kontakt med folk man har interesse av å komme i kontakt med. Men det er etter hvert blitt et stort problem med personhets og sjikane på nett, som må tas på alvor. Balansegangen mellom ytringsfrihet, sjikane og trusler er i mange tilfeller krevende å forholde seg til. Regjeringens forslag til lovendringer balanserer dette og er i tråd med Medieansvarsutvalgets utredning NOU 2011:12 Ytringsfrihet og ansvar i en ny mediehverdag.
Komiteen legger spesielt vekt på det faktum at barns personvern de senere årene er blitt satt under et hardt press.
Det er sørgelig å registrere at foreldre som er i konflikt, enten med den andre forelderen eller med myndighetene, legger ut sensitive opplysninger om sine barn og sine familieforhold på nettet. Dette er selvsagt en grov krenkelse overfor barnet. Det er også problematisk at det kan være vanskelig å få slettet slike publikasjoner eller opplysninger når de først er i omløp på Internett, og de kan i praksis forfølge barnet hele livet. Komiteen mener derfor det er behov for særskilte regler som styrker barns personvern.
Videre viser komiteen til den enorme økningen av antall kamera montert i det offentlige rom som det tredje punktet.
Dette kan oppleves problematisk fordi følelsen av overvåkning dermed blir stor hos mange av oss. Samtidig vet vi også at kameraovervåking i flere tilfeller er med på å oppklare kriminalitet og slik bidra til økt trygghet. Dette dilemmaet innebærer personvernmessige utfordringer. På den ene siden ønsker vi ikke å være overvåket, samtidig som vi ser behovet for kameraovervåkning, bl.a. for å forebygge og oppklare kriminalitet.
Komiteen mener at regjeringens lovforslag vil ivareta både personvernet og behovet for kameraovervåking.
Med disse kommentarene legger jeg som saksordfører fram innstillingen på vegne av en samlet komité.
Anders B. Werp (H) [13:11:27]: Personopplysningsloven gjennomfører EUs personverndirektiv om beskyttelse av personopplysninger i norsk rett. Som vi har hørt, pågår det for tiden et arbeid med revisjon av direktivet i EU. Høyre støtter regjeringens forslag om å oppdatere loven, i påvente av det videre revisjonsarbeidet i EU.
Et enhetlig og sterkere regelverk for personvern i EU er formålet med forslaget til forordning som Europakommisjonen la fram 24. januar. Forordningen skal erstatte personverndirektivet fra 1995. Kontroll over bruk av egne data for forbrukere er et av hovedpoengene med forordningen. Lovendringsforslagene i denne proposisjonen er i det vesentlige ikke berørt i forslaget til forordning. Fraksjonen fra Høyre deler departementets vurdering når det gjelder forslagene til lovendringer i personopplysningsloven og prosessen i EU med forslaget til forordning om personvern – det er fornuftig å vedta de foreslåtte lovendringene nå.
Etter min mening er dette kun én av svært mange saker som på en god måte illustrerer Norges manglende påvirkningsmuligheter som utenforland i Europa. Mens det nå diskuteres videreutvikling av vern om personopplysninger i EU, diskuterer vi her i Stortinget det som var gårsdagens tema i EU.
Høyre ser det som særlig positivt at barns rettssikkerhet styrkes. Ny teknologi gir nye muligheter for dem som ønsker å misbruke personopplysninger om barn. Det er viktig at mindreåriges rettsstilling styrkes.
Til slutt vil jeg fra Høyres side si at vi kommer til å støtte Venstres forslag, som er blitt framlagt i dag. Jeg vil for øvrig bemerke at ordlyden så å si er identisk med et forslag Høyre hadde i 2007, da saken sist ble behandlet. Høyre støtter altså nå Venstres forslag.
Trine Skei Grande (V) [13:13:56]: Venstre kommer ikke til å stemme mot noen av de forslagene som nå ligger foran oss. Vår eneste innvending må være at det er det laveste nivået man kan legge seg på i å beskytte personvernet, ut fra de forventningene man har gjennom EU-direktivet.
Grunnen til at vi har lagt fram et eget forslag, er at vi ser at man rundt omkring i samfunnet bruker kameraovervåking i større og større grad – og på en ganske ukritisk måte. Det er lite kunnskap og lite fakta som viser oss at kameraovervåking øker sikkerheten i områder. Men for mange har dette likevel blitt en vanlig del av sikkerhetssystemet i butikker, i forretningsvirksomheter og også hos privatpersoner.
Vi tror at man burde hatt en bredere debatt om hvor man ønsker å bruke kamera, og hvor man ikke bør bruke kamera. Derfor hadde vi ønsket å flytte makten når det gjelder kameraovervåking, fra de statlige myndighetene og ned til de kommunale myndighetene. Da ville man ha fått en debatt i kommunestyrene om i hvilke soner man syns det er greit å bruke kamera, og i hvilke soner man ikke syns det er greit å bruke kamera. Da ville man ha fått en debatt om hvordan man kan samarbeide om politikamera og private kamera. Da ville man ha fått en debatt om hvilke kamera det er lurt å sette opp, og hvilke som ikke er det. Med dette forslaget kunne man også ha valgt å bruke ulike virkemidler, som f.eks. avgift, for å sørge for at man ikke setter opp flere kamera enn dem man faktisk har bruk for.
Hvis man besøker forretningsdrivende, f.eks. langs Karl Johan, og blir med på bakrommet, ligger det der bunker av teiper som man venter på at politiet skal komme og hente, men som politiet aldri henter. Det er veldig mange som har kamera som de trodde skulle gi sikkerhet, og det er veldig mange som har opptak av hendelser som de trodde skulle være bevis, men som ikke blir brukt i det hele tatt. Så dette er frustrerende på begge sider – det er frustrerende både for oss som opplever å bli filmet når vi ikke gjør noe galt, og for dem som opplever at de filmer når det blir gjort noe galt, men at det aldri blir brukt i rettssalen.
Vi tror det hadde vært sunt for personverndebatten i hver enkelt kommune å få en debatt om i hvilke soner det er greit å bruke kamera, og i hvilke soner det ikke er greit å bruke kamera. Derfor fremmer vi dette forslaget. Jeg er kjempeglad for at Høyre støtter det, og jeg håper at dette grepet ikke nødvendigvis fører til at det blir en krangel i denne salen, men at vi kanskje får flyttet personverndebatten ned til hver enkelt kommune, noe som jeg tror hadde ført til en sunn debatt.
Jeg tar dermed opp forslaget fra Venstre.
Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp det forslaget hun refererte til, og som er omdelt på representantenes plasser.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Trine Skei Grande framsatt et forslag på vegne av Venstre. Forslaget lyder:
«I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger gjøres følgende endring:
Ny § 41 a skal lyde:
§ 41 a. Kommunalt tilsyn
En kommune skal selv føre tilsyn med at bestemmelsene i kapitlet her blir fulgt, dersom den har gitt melding til Datatilsynet om det. I så fall gjelder bestemmelsene i kapittel VIII tilsvarende så langt de passer. Tvangsmulkt etter § 47 tilfaller likevel kommunen.
Kommunen kan bestemme at fjernsynsovervåking skal være konsesjonspliktig. I så fall gjelder § 33 fjerde og femte ledd og §§ 34 og 35 tilsvarende.
Kommunen kan bestemme at den som driver konsesjonspliktig fjernsynsovervåking kan ilegges et årlig gebyr.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennomføringen av kommunalt tilsyn.»
Høyre har varslet støtte til forslaget.
Votering:
Forslaget fra Venstre ble med 83 mot 15 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.16.17)Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
Lov
om endringer i personopplysningsloven
I
I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger gjøres følgende endringer:
§ 3 første ledd skal lyde:
Loven gjelder for
a) behandling av personopplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler,
b) annen behandling av personopplysninger når disse inngår eller skal inngå i et personregister og
c) alle former for kameraovervåking, slik dette er definert i § 36 første ledd.
§ 7 skal lyde:
§ 7 Forholdet til ytringsfriheten
For behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske formål gjelder bare bestemmelsene i §§ 13 til 15, §§ 36 til 41, jf. kapittel VIII.
§ 11 nytt tredje ledd skal lyde:
Personopplysninger som gjelder barn, skal ikke behandles på en måte som er uforsvarlig av hensyn til barnets beste.
§ 33 tredje ledd skal lyde:
Dersom Datatilsynet mener at konsesjon for en behandling vil være åpenbart unødvendig, kan tilsynet bestemme at behandlingen ikke krever konsesjon.
Nåværende tredje til femte ledd blir nytt fjerde til sjette ledd.
Kapittel VII skal lyde:
Kapittel VII Kameraovervåking
§ 36 Definisjon
Med kameraovervåking menes vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervåking ved hjelp av fjernbetjent eller automatisk virkende overvåkningskamera eller annet lignende utstyr som er fastmontert. Som kameraovervåking anses både overvåking med og uten mulighet for opptak av lyd- og bildemateriale. Det samme gjelder utstyr som lett kan forveksles med en ekte kameraløsning.
Kameraovervåking kan bare finne sted der vilkårene for dette er oppfylt etter § 37 (alminnelige vilkår) og §§ 38 til 40 (tilleggsvilkår).
§ 37 Alminnelige vilkår for kameraovervåking
Personopplysningsloven gjelder i sin helhet for alle former for kameraovervåking, jf. § 3 første ledd bokstav c, med de presiseringer som fremgår av annet til fjerde ledd.
Kameraovervåking som må antas å ha vesentlig betydning for forebygging og oppklaring av straffbare handlinger er tillatt selv om vilkårene i § 9 første ledd bokstav a til h ikke er oppfylt. I slike tilfeller gjelder heller ikke konsesjonsplikt etter § 33.
Ved vurderingen av hva som er en berettiget interesse etter personopplysningsloven § 8 bokstav f skal det for kameraovervåking legges vesentlig vekt på om overvåkingen bidrar til å verne om liv eller helse eller forebygger gjentatte eller alvorlige straffbare handlinger.
Kameraovervåking skal kun anses som behandling av sensitive personopplysninger der slike utgjør en vesentlig del av opplysningene som overvåkingen omfatter.
Kameraovervåking av sted hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig, er bare tillatt dersom det ut fra virksomheten er behov for å forebygge at farlige situasjoner oppstår og ivareta hensynet til ansattes eller andres sikkerhet eller det for øvrig er et særskilt behov for overvåkingen.
Kameraovervåking av parker, strender og lignende rekreasjonsområder som er tilgjengelig for allmennheten, er bare tillatt når behovet for overvåking klart overstiger den enkeltes interesse av ikke å bli overvåket.
Ved vurderingen av behovet for overvåking skal det særlig legges vekt på om overvåkingen er av vesentlig betydning for å forebygge straffbare handlinger som kan true liv eller helse, hindre ulykker eller ivareta liknende samfunnsnyttige interesser.
Ved vurderingen av den enkeltes interesse av ikke å bli overvåket skal det særlig legges vekt på hvordan overvåkingen skal skje, samt hva slags område som skal overvåkes.
Personopplysninger som er innsamlet ved opptak gjort ved kameraovervåking, kan bare utleveres til andre enn den behandlingsansvarlige dersom den som er avbildet samtykker eller utleveringsadgangen følger av lov. Opptak kan likevel utleveres til politiet ved etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker hvis ikke lovbestemt taushetsplikt er til hinder.
finner sted
Ved kameraovervåking på offentlig sted eller sted hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig, skal det ved skilting eller på annen måte gjøres tydelig oppmerksom på at stedet blir overvåket, at overvåkingen eventuelt inkluderer lydopptak og hvem som er behandlingsansvarlig.
§ 41 Forskrifter
Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om kameraovervåking og opptak i forbindelse med slik overvåking, herunder om sikring, bruk og sletting av opptak gjort ved kameraovervåking og om innsynsrett for den som er overvåket i de deler av opptakene hvor han eller hun er avbildet. Det kan også gis forskrift om at opptak kan utleveres utover det som følger av § 39.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.