Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Kristin Halvorsen, Lars Peder Brekk og Hanne Inger Bjurstrøm vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte statsrådene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Robert Eriksson.

Robert Eriksson (FrP) [10:03:24]: Jeg har gleden av å stille arbeidsministeren spørsmål.

Den 22. mars fortalte Dagbladet om Stine på 20 år, som har cerebral parese, sitter i rullestol og er avhengig av hjelp til mye. Takket være assistenthjelp er Stine på vei mot å realisere drømmen sin om å bli ferdig med utdanningen, så hun kan komme seg videre ut i arbeidslivet.

Den 20 år gamle jenta har fått innvilget et begrenset antall timer med assistanse. Problemet er at antall timer ikke strekker til hvis hun blir syk, blir forsinket eller er på do lenger enn beregnet. I vinter ble Stine syk og sengeliggende en uke. Beskjeden var at de timene hun brukte på assistanse i sykdomsperioden, måtte hun spare inn senere i året. Det innebærer at hun står i fare for ikke å kunne gjennomføre skoleløpet og ikke få fullført eksamen.

Alternativet for denne jenta kan bli et liv på uføretrygd, noe hun ikke ønsker. Fremskrittspartiet er sterkt bekymret over at stadig flere ungdommer mot sin vilje blir stemplet varig ut av arbeidslivet. Fremskrittspartiet ønsker et trygt og fleksibelt arbeidsliv med plass til alle. Jeg er klar over at det er kommunene som i dag administrerer BPA-ordningen. De følger i stor grad de nasjonale retningslinjene.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Vil statsråden overføre ansvaret for BPA fra kommunene til staten, legge ordningen inn under folketrygden og gjøre regelverket mer fleksibelt, sånn at målet er å få flere unge ut i arbeidslivet fremfor at det blir en tilværelse på trygd?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:05:25]: Som representanten Eriksson sier, er det kommunene som administrerer dette. Videre er det helseministeren som har ansvar for dette, så jeg kan ikke gå inn i detaljene i det spørsmålet som blir stilt, og må be om at representanten får skriftlig besvarelse på det.

Det jeg derimot kan si noe om, er bekymringen over at vi har mange unge mennesker som i dag møter voksenlivet med store helseproblemer. Det er noe vi ser faktisk rundt i hele Europa, det er ikke noe veldig typisk for Norge. Så skal vi være klar over at det dreier seg ikke om veldig mange. Det har vært en debatt i den senere tid som gir inntrykk av at det er en eksplosiv økning i antallet unge uføre – det er ikke riktig. Men det har vært en økning som vi ikke ønsker, og som vi vet for lite om hva skyldes.

En av de viktige tingene regjeringen har gjort, nettopp for å gjøre noe med dette, er å legge fram en jobbstrategi for funksjonshemmet ungdom for å sørge for at overgangen mellom utdanning og arbeid blir lettest mulig, og lage tiltakspakker for disse ungdommene, slik at det blir mindre risikofylt for arbeidsgiver å ansette dem. Vi vet at hvis de kommer i arbeidstrening, vil de vise seg å være ekstremt god og dedikert arbeidskraft. Det handler om å bryte ned fordommer, og det handler om å åpne arbeidslivet for denne ungdomsgruppen. Det jobber vi systematisk med.

Robert Eriksson (FrP) [10:06:46]: Svaret fra arbeidsministeren illustrerer egentlig godt de problemene disse ungdommene møter, nettopp ved at en statsråd sier at dette ansvaret ligger hos kommunene og hos helseministeren. Det samme problemet føler disse ungdommene, som har et sterkt ønske om å realisere en drøm om å komme ut i arbeidslivet. De har en funksjonshemning og blir møtt av et fragmentert system der ingen tar ansvar, der de blir sendt fra dør til dør uten å få hjelp, og til slutt ender de opp ufrivillig på uføretrygd.

Fremskrittspartiet mener tiden er inne for å begynne å samordne ordningen, for å se helheten, få til et velferdskontor som kan hjelpe disse brukerne, realisere drømmene deres, for å nå målsettinger om et liv fylt av arbeidsmuligheter og arbeidsglede, som faktisk er det disse ungdommene ønsker.

Hvilke konkrete grep ønsker statsråden å ta for å få samordnet disse virkemidlene sånn at man kan realisere de drømmene?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:07:50]: Den måten dette arbeidet blir fremstilt på i dag, er – med respekt å melde – ikke riktig. Hele Nav-reformen og det arbeidet som gjøres med individuell oppfølging, er nettopp den individuelle oppfølgingen som representanten etterlyser.

Når jeg sier at jeg ikke svarer direkte på det spørsmålet, er det fordi det er et ganske detaljert spørsmål knyttet til BPA-ordningen, som jeg som ikke ansvarlig minister mener det er feil at jeg skal stå og legge ut om. Jeg skal sørge for at representanten får et godt svar på det.

Men det er ikke illustrerende for at man har en fragmentarisk forvaltning knyttet til oppfølging av unge mennesker med store, tunge lidelser. Man har en deling mellom velferdssystemet og helsevesenet – det er man nødt til å ha. Men utover det er nettopp hele Nav-reformen en god oppbygging rundt disse unge menneskene, og jeg gjentar: Aldri har vi hatt en så stor satsing på unge funksjonshemmede som vi har i dag, gjennom den jobbstrategien vi nå har lagt fram. Ingen regjering har tidligere lagt fram en tilsvarende satsing. Så skal vi bli bedre – det er jeg helt enig i – men dette er også nå en første, stor satsing. Så skal vi få de gode resultatene, for det er også viktig for å bidra til å få ned fordommene mot funksjonshemmede i arbeid.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Vigdis Giltun.

Vigdis Giltun (FrP) [10:09:10]: Jeg vil påpeke to store svakheter, som også følger den nye jobbstrategien. Den ene er brukerstyrt personlig assistent. Veldig mange av dem med tunge funksjonshemninger er helt avhengige av brukerstyrt personlig assistent for å kunne klare å komme ut i arbeidslivet. Jeg har et eksempel på en blind dame med tilleggssykdommer som fikk jobb hos Adaptor, men som måtte vente i ett år på grunn av at kommunen og Nav kranglet om hvem av dem som skulle betale for den ekstra bistanden hun måtte ha i form av enten brukerstyrt personlig assistent eller en annen person som kunne hjelpe henne på jobb. Enden på dette var at hun måtte over på et dagtilbud, etter mange års skolegang. Det er et stort problem at Nav ikke også har ansvaret for den type assistanse.

Et annet stort problem er at når noen har vært inne til utredning, må de vente opptil seks, syv, åtte måneder etter den første utredningen før de kommer videre. Mener statsråden dette er en riktig måte å få dem med nedsatte funksjoner eller unge med problemer ut i arbeidslivet?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:10:14]: Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen av jobbstrategien. Jobbstrategien er nettopp – for første gang – en pakke rundt den enkelte funksjonshemmede ungdommen. Nettopp for at du ikke skal vente seks-syv måneder, har vi altså laget en pakke som du får, og vi har laget oppfølging i hvert eneste fylke. Hvert eneste Nav-kontor skal kunne den pakken. Det er lagt inn store virkemidler, bl.a. funksjonsassistent i arbeidslivet, slik at du får med deg en person – vi har styrket den tjenesten – som kan hjelpe deg til å tilrettelegge inn i arbeidslivet, sånn at du kan være på jobb og ha med deg noen som faktisk utfører en del av de tjenestene du selv ikke kan gjøre. Jeg mener at vi her har laget noe som har veldig store forutsetninger for å lykkes.

Så må vi være klar over at dette ikke er noen lett jobb. Jeg opplever at opposisjonen hele tiden snakker som om det er en fallitterklæring at jeg ikke har ordnet opp i dette siden denne jobbstrategien trådte i kraft i januar. Det er en tung jobb. Vi har ikke klart dette over mange, mange år. Nå gjør vi en innsats. Kan vi ikke vente og se resultatet før vi begynner å kritisere hva man ikke har i denne innsatsen?

Presidenten: Sylvi Graham – til oppfølgingsspørsmål.

Sylvi Graham (H) [10:11:26]: Regjeringen skryter gjerne av at flere er i jobb enn noen gang. Det er en sannhet med modifikasjoner. Sysselsettingsgraden er ikke noe høyere i dag enn den var i 2005, faktisk er sysselsettingsgraden blant funksjonshemmede lavere enn den var i 2005 – den er nede på kun 42,3 pst., nesten halvparten av sysselsettingsgraden i landet for øvrig. Lavere har den ikke vært så lenge vi finner tall tilbake i SSB.

Samtidig ser vi at det tok fem år før denne regjeringen la fram denne handlingsplanen for å få funksjonshemmede i arbeid – Høyre ønsket da velkommen etter. Men i samme budsjett gikk de like godt inn for å kutte skattefradraget for store sykdomsutgifter, på tross av at dette fradraget har vært en betingelse for mange funksjonshemmede for at de skal kunne holde seg i jobb. Ordninger som arbeids- og utdanningsreiser og funksjonsassistentordningen går som prøveordninger for n-te år på rad, selv om dette kunne hjulpet flere ut i arbeid. Vil statsråden revurdere sine holdninger på noen av disse områdene?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:12:32]: Vi kan godt diskutere sysselsettingsgraden i Norge, men aldri har så mange mennesker forsørget seg på egen inntekt i Norge som i dag. Vi er absolutt i verdenstoppen når det gjelder dette.

Så kan vi også godt si velkommen etter når det gjelder jobbstrategien. Det har sittet regjeringer før denne regjeringen som kunne ha lagt fram en jobbstrategi, som ikke gjorde det – vi har gjort det. Jeg mener at det er en god jobb vi har gjort, og vi skal jobbe ut fra det.

Når det gjelder disse midlertidige ordningene, kan man selvfølgelig diskutere om de kunne vært permanente. Det er et økonomisk spørsmål, og det er gjort noen økonomiske prioriteringer knyttet til det. Det som er viktig for meg, er at vi er ikke i den situasjonen i Norge at noen avvises fra de ordningene fordi vi ikke har penger under dem. Derfor er ikke de i seg selv, og det at de er prøveordninger, noe hinder for at disse ungdommene kommer i arbeid. Men man kunne ønske dem permanente, men det er en økonomisk prioritering som er gjort.

Når det gjelder dette med særlig fradrag, har vi hatt den diskusjonen tidligere her. Da ble jeg forespeilet at det skulle komme et hav av mennesker som ikke kom i arbeid på grunn av dette. Det har vi ikke sett

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:13:49]: Innledningen i spørsmålet dreide seg om Stine, en jente som hadde lyst til og gjorde det hun kunne for å komme i arbeid. Hun trenger litt mer assistanse for å kunne klare det, og det er det som er utfordringen.

Men Stine er ikke alene om å ende på uføretrygd istedenfor å bli ferdig med utdanning og komme seg i arbeid. Hvis en ser på statistikken totalt, er det 78 000 med funksjonshemning som sier at de ønsker seg arbeid, men mange av dem trenger litt hjelp.

Det er interessant å høre på statsråden som sier at det blir gjort så mye – jobbstrategi og det ene etter det andre. Mitt mål er iallfall ikke at det er statsråden alene som har ansvaret; det er regjeringen vi opplever ikke gjør nok. Høyre peker på at andelen med funksjonshemning som er i arbeid, har gått ned – fra 45 pst. i 2007 til nå bare 42 pst. Hvordan kan da statsråden forklare at det er gjort så mye, mens tallene viser at det er så mange mennesker som ønsker å komme i jobb, men ikke klarer det?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:14:54]: Jeg er helt enig i at 78 000 er mange, og det er ikke 78 000 av dem som faktisk ville kommet i arbeid hvis vi la til rette for det – jeg tror vi skal være så ærlig å si det. Vi vil aldri klare å få alle de 78 000 i arbeid. Vi må liksom være litt nøkterne når det gjelder det tallet. Men vi skal ha mange flere i arbeid.

Når jeg sier det er gjort mye, sier jeg ikke at det er gjort nok, og jeg sier ikke at dette er det som skal gjøres. Men jeg sier at ingen regjeringer tidligere har gjort det vi nå gjør. Dette har begynt å virke fra 1. januar, og nå må vi på en måte la det få en mulighet – det er det jeg er opptatt av. Vi må ha en edruelig diskusjon. Hvis vi har en diskusjon om at vi skal ha 78 000 funksjonshemmede i arbeid, og hele tiden måler i forhold til det, kommer vi til å bli skuffet, og vi kommer også til å skuffe de funksjonshemmedes organisasjoner, for de er heller ikke der at de mener det er riktig.

Jeg er den første til å innrømme at vi hele tiden skal gjøre mer. Men vi er altså den regjeringen som har lagt fram den første jobbstrategien. Jeg ønsker at vi nå ser hvordan den virker. Så er det heller ingen regjeringer tidligere som har klart å få ned det tallet på funksjonshemmede som er i arbeid. Ok, det har vært en reduksjon fra 45 til 42 pst., men det har faktisk vært på det nivået i mange, mange år.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:16:08]: Jeg tror ikke man trenger å være politiker for å se at det er noe som ikke helt stemmer med systemet vårt. Vi kan se det på tallene, og så kan vi også se det på historiene. Det er unge uføre som forteller at de opplever uføretrygd som et slags pålegg. Det er unge sosialklienter som forteller at de opplever å bli henvist til passivitet, at de sitter i måned etter måned uten å få noe tilbud. Vi vet også at det er noen som utnytter systemet. På NRKs nettsider i dag kan vi se at i Hedmark og i Oppland har å «nave» blitt et ord for mange ungdommer. Det er blitt et ord man bruker om at noen andre skal ta ansvar. Det er blitt et ord man bruker om det å ta et friår på skolen; man kan «nave» et år. Det er faktisk også et ord jeg kjenner fra mitt hjemfylke, Telemark.

I Åmli kommune der det som vi kan kalle en storkoalisjon for arbeidslinjen, bestående av Høyre og Arbeiderpartiet, styrer, satte de for noen år siden i gang et program der de sier at alle sosialklienter skal i aktivitet fra dag én. De sier at det er viktig, ikke bare fordi det blir færre sosialklienter av det, 70 pst. reduksjon på budsjettene deres, de sier også det er viktig fordi det hjelper sosialklientene. Flere kommer ut i jobb. Flere slipper å være passive. Aktivitet er viktig, og aktivitet fungerer.

Regjeringen har foreløpig sagt nei til nasjonal innskjerping av reglene. Statsråden har sagt at det hun har tenkt å gjøre, er nå å undersøke – etter seks år med rød-grønn regjering – hvor mange kommuner som praktiserer aktivitetsplikten. A-pressen, som heller ikke er ukjent for Arbeiderpartiet, sier i en lederartikkel i dag, som er veldig god, at regjeringen burde møte forslaget med et åpent sinn, og så viser de til det gamle slagordet fra arbeiderbevegelsen, gjør din plikt, krev din rett. Vil statsråden være med på en storkoalisjon for arbeidslinjen, for aktivitetsplikt, også her?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:18:04]: Å «nave» er helt uakseptabelt. Derfor har denne regjeringen en storstilt satsing mot trygdesvindel, og vi må hele tiden jobbe sammen for at vi ikke får disse holdingene. Det er jeg helt enig i.

Når det gjelder Åmli, har vi hatt en diskusjon om dette før. Det er bra at en tidligere senterpartiordfører, nå arbeiderpartiordfører, er en viktig inspirasjon for Høyre. Dette viser at vi i dag har en adgang til å pålegge sosialklienter å utvise aktivitet, å jobbe. Den plikten, den muligheten, er der i dag. Den eneste forskjellen, og det er en ganske stor forskjell, er at mens Høyre vil ha en generell plikt – sånn er det, og du får ikke penger hvis ikke du gjør det – sier vi at her skal det gjøres en vurdering. For veldig, veldig mange av de sosialklientene skal ikke svinge øksa, de skal få helserelaterte ytelser. De skal på avrusing. Jeg er veldig skeptisk til å ha eksnarkomane eller narkomane svingende med øksa i skogen, for å sette det litt på spissen. Det er noe annet de skal ha i mange tilfeller. Men der hvor aktivitet er viktig og riktig, skal vi være mye flinkere, kanskje, til å få i gang det.

Så ser jeg at det lages litt halloi av at jeg nå etter seks år – jeg har ikke sittet i seks år, men i hvert fall i litt over to år – undersøker dette. Dette ligger hos kommunene. Vi vet at kommunene gjør dette i ganske stor grad. Vi har altså av den grunn ikke gjennomført noen generell undersøkelse av det. Men jeg ser poenget, og jeg skal dele ut poeng når poengene er der. Jeg ser poenget, og derfor skal vi nå gjøre det på to plan. Først skal vi ha en rask gjennomgang med fylkesmennene for å vite hva slags type aktivitet som brukes, for det er også veldig viktig. Jeg er veldig opptatt av at det skal være meningsfullt, det vi tilbyr disse menneskene. De skal jo komme i arbeid, det skal ikke bare være en straff. Det andre er at vi skal gjøre en større undersøkelse for å kartlegge hele systemet rundt sosialhjelp og aktivitetsplikt. Det synes jeg er viktig.

Så må jeg også spørre Torbjørn Røe Isaksen: Hva skal være sanksjonene? Dette er jo stønad til livsopphold, det er det aller minste du skal ha, og det er ikke alltid så lett å ta fra disse menneskene dette hvis vi skal være et sivilisert samfunn. Så det er liksom ikke så enkelt som det høres ut. Jeg er opptatt av at vi skal bruke den adgangen som ligger der, for jeg er, i likhet med Torbjørn Røe Isaksen, selv om han prøver å framstille det annerledes, veldig opptatt av at aktivitet er den måten vi får folk tilbake i ordinært arbeid på.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:20:28]: Statsråden spør om sanksjoner. Men hun kjenner jo helt sikkert regelverket hun selv sitter og forvalter. Kommunene har sanksjonsmulighet. De kan f.eks. trekke ytelse dersom man sier nei til aktivitet. Jeg regner med at statsråden også mener at det regelverket er til for å brukes. Det gjør de f.eks. i Åmli kommune.

Sannheten er at statsråden snakker om arbeidslinjen hver gang hun er i denne sal, men man stemmer ned forslag etter forslag, stemmer ned forslag om aktivitetsplikt. Høyre har lagt fram en omfattende strategi for å bekjempe lese- og skrivevansker blant Nav-klienter, som er et stort problem. Det ble stemt ned. Høyre hadde et forslag i sin regjeringstid om at psykiatri og rus skulle oppprioriteres, høyere enn alle andre områder hvert eneste år. Arbeiderpartiet har fjernet det. Høyre har hatt forslag om at vi skal ha et eget forsterket løp for unge uføre. Regjeringspartiene stemmer det ned. Så hvis statsråden kan nevne ett konkret forslag hun har tenkt å gjennomføre, å foreslå, for å få aktivitetsplikt i kommunene, er det bra. Hvis ikke virker det, med all respekt, som om hun har tenkt å «nave» seg gjennom disse sakene.

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:21:32]: Poenget er at man har den adgangen i dag, de sanksjonene representanten snakker om.

Vi snakker ofte om at vi har fattige barn i dette landet. Skal man ta fra foreldrene til disse barna sosialhjelpen hvis de ikke møter opp til denne tømmerhoggingen? Dette er, med respekt å melde, veldig mye mer komplisert enn slik det nå framstilles. Men vi skal bruke aktivitetsplikten der det er nødvendig og riktig. Det gjør vi, og det skal vi sørge for at man gjør framover. Der er vi ikke uenige. Det er det ene.

Så mener jeg at vi har lagt fram veldig mange skikkelige ordninger når det gjelder unge uføre. Vi har f.eks. vedtatt en uførereform i dette landet slik at folk kan bidra så mye i arbeidslivet som de kan. Det er veldig viktig, og det har også Høyre stemt for. Så har vi altså nå gjort en stor innsats – og det er kanskje noe av det viktigste – for å hindre frafall i videregående skole. Det kan andre snakke mer om enn meg. Vi ser det nytter. Noe av det viktigste for at unge mennesker ikke faller utenfor, er at de fullfører videregående skole.

Til slutt må jeg bare si at noe av det aller viktigste som vi kan gjøre, er å sørge for at unger har foreldre som er i arbeid. Arbeidslinjen, det å holde folk i arbeid, støtter denne regjeringen, og det er også det aller viktigste.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først representanten Elisabeth Aspaker.

Elisabeth Aspaker (H) [10:22:50]: En annen viktig forutsetning for å kunne fungere i arbeidslivet er at man kan lese og skrive skikkelig. En ny undersøkelse viser nå at nesten 50 pst. av attføringsklientene skårer så lavt at de ville ha hatt store problemer med å følge kurs og undervisning på vei mot arbeidslivet. Samtidig vet vi at bare 3 pst. av dem får lese- og skriveopplæring.

Høyre har de to siste stortingsperiodene fremmet forslag om en tiårig handlingsplan – en systematisk, nasjonal dugnad – for å heve voksnes lesekompetanse. Det er helt avgjørende for å tilegne seg de kunnskapene som trengs for å fungere som borgere, og ikke minst for å fungere i arbeidslivet.

Hvis statsråden er enig i dette, ser hun at det er behov for en sånn nasjonal lesesatsing for voksne som Høyre har foreslått? Og hva slags strakstiltak vil statsråden iverksette for at Nav skal gi et leseoppleggstilbud til alle som trenger det, og ikke bare de 3 prosentene som får det i dag?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:23:52]: Jeg deler den beskrivelsen, at mye av det som gjør at folk faller utenfor arbeidslivet, nok skyldes et skjult problem med å lese og skrive. Det er, som vi har påpekt mange ganger, veldig flaut for folk å innrømme, og det avdekkes veldig ofte ikke før man har gått ordentlig inn og sett på arbeidsevnevurdering osv., som Nav gjør.

Så er det slik at innenfor det attføringssystemet og de attføringstiltakene man har, ligger også muligheten for å drive med skrive- og leseopplæring. Det har Nav forutsatt at attføringsbedriftene har gjort. Jeg har nå gått inn i den saken, og jeg er heller ikke helt tilfreds med hvordan Nav og attføringsbedriftene muligens har forventninger hos hverandre om at den ene gjør det andre, og den andre gjør det tredje, hvis du skjønner? Det har jeg tenkt å gå inn og se på, for jeg er opptatt av at vi i hvert fall må sikre at de som går på arbeidsmarkedstiltak, og som trenger lese- og skriveopplæring, skal få det.

Presidenten: Robert Eriksson – til oppfølgingsspørsmål.

Robert Eriksson (FrP) [10:24:57]: Statsråden viste tidligere i dag i ordvekslingen til Nav-systemet og at man i Nav har en individuell plan. Ja, i teorien har man det, men i praksis møter man mennesker som sier at de ikke får den hjelpen de skulle hatt, og at de ikke får den individuelle planen som det står at de skulle ha hatt. Vi ser også at det er veldig mange ungdommer som har vært igjennom ulykker, som står i fare for å falle ut av arbeidslivet, som jobber i en bedrift uten IA-avtale, og som ikke får tilretteleggingstilskudd.

Dermed har jeg tre konkrete løsninger som jeg ønsker at statsråden skal se nærmere på, eventuelt få en vurdering fra statsråden om hun vil bli med på:

• Ønsker hun å utvide tilretteleggingstilskuddet til også å gjelde for bedrifter som ikke har IA-avtale?

• Ønsker hun å innføre fleksibelt lønnstilskudd?

• Ønsker hun å øke tilbudet for ungdom med psykiske lidelser, sånn at de kan få mulighet til å komme tilbake til arbeidslivet?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:25:58]: For det første er det altså slik at de fleste – eller nesten 100 pst. – av de nye tilfellene som nå kommer til Nav, og som skal ha oppfølgingsplan, får det. Man hadde en periode et etterslep fordi man laget denne ordningen med arbeidsavklaringspenger, hvor man fikk alle dem som hadde vært på de tre tidligere ytelsene, inn, og da hadde man et problem med å få gitt alle en individuell plan. Nå har man nådd dette målet, og det er veldig bra.

Så gjøres det veldig mye bra arbeid med å følge opp i Nav, men det er veldig variert, og vi er ikke i mål – det er jeg helt enig i. Derfor har også Nav sagt at nå har man sett på ytelsesforvaltningen, fått ned saksbehandlingstidene i de foregående årene, og nå må man se på kvaliteten i tjenestene. Det skal vi gjøre. Jeg er helt enig i at vi har en jobb å gjøre der, men jeg kjenner meg ikke helt igjen i den svartmalingen, i hvert fall ikke når det gjelder det å få individuell plan.

Så tror jeg at bl.a. i den jobbstrategien ligger det veldig mye tilretteleggingstilskudd inne. Det er altså ikke knyttet til at man er IA-bedrift. Så kan man jo også bli IA-bedrift.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:27:16]: Vi er inne på et felt som jeg vil si kanskje er det viktigste for arbeidsministeren å jobbe med, nemlig hvordan man kan få ungdom til å komme seg i arbeid istedenfor å gå på trygd. Det er 40 000 mennesker under 30 år som går på arbeidsavklaringspenger eller er uføretrygdet – 40 000 mennesker. Antall unge mennesker som er uføretrygdet, har økt med 24 pst., til nesten 10 000. I resten av befolkningen har det økt med 1 pst. Bare 1 pst. av de unge som blir uføretrygdet, kommer tilbake i arbeid. Vi har en enorm utfordring med å komme tidlig inn.

I debatten om sosialhjelp må det faktisk sies at det er en del unge – de er 20–25 år, har droppet ut av skolen, de klarer ikke å få det til – som trenger å bli satt krav til. Derfor fikk Kristelig Folkeparti igjennom et mellomforslag i Stortinget nettopp, der de rød-grønne støttet forslaget vårt om at statsråden skal utarbeide en sak og komme til Stortinget med en utredning om aktivitetsplikt, men som tar hensyn til at det er noen grupper som kanskje ikke kan få det. Er det sånn å forstå at statsråden nå ikke vil følge opp det vedtaket som kom i Stortinget?

Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:28:21]: Jeg skal love at jeg skal følge opp de vedtakene som kommer fra Stortinget.

Så må man ha litt realitetsorientering her. Vi har den laveste ungdomsledigheten i Europa. Vi har en registrert ledighet blant unge på 4,7 pst. – Sverige har 20 pst. Vår forutsetning for å holde unge mennesker i aktivitet er derfor en helt annen enn i verden ellers. Vår mulighet til å få folk inn i arbeid er kanskje vanskeligere, for du skal gå fra å ha nesten alle unge inn i arbeid til å nå toppen. Da skal du på en måte ta med dem som står ganske langt utenfor arbeidslivet – vi må være klar over det. Vi skal aldri gi opp dette, men vi må på en måte ha en virkelighetsforståelse som ikke er på krisenivå, for det er ikke situasjonen i Norge. Jeg er den første til å si at vi skal jobbe systematisk for å fange opp ungdom og få ungdom som faller ut, inn i aktivitet. Jeg mener vi gjør veldig mye i forhold til det.

Ny GIV er en av de viktigste satsingene vi har gjort noen gang. Den jobbstrategien vi gjør nå, er også en av de veldig viktige satsingene. Så forventer ikke jeg at opposisjonen skal rose meg for det. Jeg forventer at den finner de svake punktene, og det er bra. Da skal vi også jobbe videre med dem.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:29:38]: Mitt spørsmål er til landbruks- og matministeren.

Me blir fleire. I Noreg fekk me nordmann nummer fem millionar 19. mars, og me veit at me vil vere seks millionar allereie om 16 år. Den same utviklinga ser me i resten av verda. Det er ein stor befolkningsauke. Da er det viktig med auka matproduksjon. Det å sikre trygg og kortreist mat er viktig i eit folkehelseperspektiv, det er viktig i eit miljøperspektiv, og det er òg viktig når me ser det i eit internasjonalt perspektiv, i solidaritet med verdas fattige.

Derfor er det bra at me har fått ei landbruksmelding. I landbruksmeldinga er det viktig at me får gode verkemiddel, at me får klare strategiar og tydelege mål. Kristeleg Folkeparti meiner at meldinga gir ei god beskriving, men at ho er for lite offensiv når det gjeld verkemiddel. Me er opptekne av å auke matproduksjonen. For å få til det treng me bønder – både i dag og i morgon. Da er inntektsutviklinga for bøndene viktig i eit rekrutteringsperspektiv. Så treng me jord for å kunne dyrke og for å kunne gi auka matproduksjon.

Mitt spørsmål til ministeren er derfor: Kvifor ønskjer ikkje regjeringa å redusere det urettferdige inntektsgapet som me ser i dag mellom bønder og andre grupper i samfunnet, og kvifor har dei ikkje blitt med på Kristeleg Folkepartis forslag om eit sterkare vern av matjorda, slik at me kunne fått til nettopp ein auka matproduksjon?

Statsråd Lars Peder Brekk [10:31:37]: Jeg er glad for all fokusering på landbruk og mat i denne sal. Det er for få i denne sal som er opptatt av de store utfordringene som representanten Hareide her presenterer og vil fokusere på. Jeg er veldig glad for at denne landbruks- og matmeldingen som vi har lagt fram, får så stor oppmerksomhet. Innstillingen ble gjort ferdig i går ettermiddag.

De utfordringene som Hareide påpeker, er jeg helt enig i. Det er at vi i en verden som har utfordringer når det gjelder klima, i en verden der mange sulter, skal vi også produsere mat i Norge.

Jeg er også helt enig i at en viktig strategi for å få til det i Norge er å sikre ressursene, altså sikre jordgrunnlaget, og å sikre inntektsmulighetene.

Jeg har også lyst til å si at praktisk handling sier mer enn fagre ord, og det synes jeg representanten Hareide må ta med seg. Regjeringen må måles på hva den faktisk har fått til siden 2005. I perioden 2006–2012 har de gjennomsnittlige inntektsmulighetene, målt som vederlag til arbeid og kapital, økt med hele 110 000 kr per årsverk, tilsvarende 70 pst. Under Bondevik II, som vi erstattet, lå inntektene stabilt på samme nivå i hele perioden.

Jeg synes det er veldig flott at Kristelig Folkepartis posisjon i innstillingen viser tydelig i hvilken retning de vil gå, at de vil satse på norsk landbruk. Ingenting er bedre, som sagt, enn at vi har mange partier som er villige til å produsere norsk mat.

Hvilke alternativ har Kristelig Folkeparti? Er alternativet å samarbeide med Fremskrittspartiet og Høyre? Vi har sett hva slags resultater det har gitt. Vi vet at Fremskrittspartiet har foreslått 6–7 mrd. kr i kutt og Høyre ca. 2 mrd. kr i kutt. Er det svaret fra Hareide?

Presidenten: Da er det representanten Knut Arild Hareide til oppfølgingsspørsmål og eventuelle svar.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:33:43]: Landbruksministeren spør om eg seier at me skal samarbeide med Framstegspartiet. Det finst ingen sitat på meg der eg seier at Kristeleg Folkeparti skal samarbeide med Framstegspartiet. I alle fall må ein da leite veldig godt. Problemet er at det er like vanskeleg å finne bønder i Noreg som er fornøgde med dei verkemidla som regjeringa har lagt fram i denne meldinga.

Viss ein ser kva me fekk til da Kristeleg Folkeparti sat i regjering – den førre landbruksministeren som la fram ei matmelding, var jo nettopp Kåre Gjønnes frå Kristeleg Folkeparti – ser ein betydelege resultat. Da Bondevik II gjekk av, utgjorde landbruksstøtta 1,7 pst. av budsjettet, i dag utgjer ho berre 1,4 pst. Mi utfordring er: Kvifor kan ikkje regjeringa bli med på forpliktande formuleringar som seier at me skal redusere inntektsgapet, når det er det bøndene ønskjer og krev?

Statsråd Lars Peder Brekk [10:34:49]: Jeg synes det er veldig flott at representanten Hareide påpeker at det ikke finnes noen sitater på at han ønsker å samarbeide med Fremskrittspartiet. Det er glimrende for oss, for vi ser jo i fellesskap, både Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og regjeringen, at det å samarbeide med Fremskrittspartiet vil være en dødslinje for norsk landbruk og norsk matproduksjon i hele landet.

Så vil jeg bare understreke at vi har økt inntektsmulighetene hvert eneste år siden vi kom i regjering. Vi har aldri hatt en bedre situasjon når det gjelder jordvernet. Vi har en omdisponeringstakt som er nede på halveringsmålet, som er akkurat det Bondevik-regjeringen foreslo skulle være en målsetting. Vi ligger der allerede nå. Det er første gang i historien siden vi begynte å måle det i 1976.

Når det gjelder investeringsmulighetene, som Kristelig Folkeparti også har vært opptatt av, har vi forbedret dem betydelig, og vi er opptatt av å forbedre dem videre.

Jeg er opptatt av å jobbe videre med å forbedre rammevilkårene for norsk landbruk. Regjeringen er opptatt av å jobbe videre med det, både gjennom inntekter, gjennom et sterkere jordvern og gjennom å styrke investeringsmulighetene.

Presidenten: Det blir gitt anledning til to oppfølgingsspørsmål – først Rigmor Andersen Eide.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:36:09]: Økt inntekt er det viktigste tiltaket for å øke rekrutteringen til landbruket. Regjeringen slår fast følgende i meldingen:

«Regjeringen vil derfor videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i den landbrukspolitikken som er ført etter 2005.»

Det vil altså si en større inntektsutvikling for bøndene enn for andre grupper. Inntektsforskjellen skulle tettes, trodde vi. Men i samme kapittel skriver regjeringen følgende:

«Regjeringen vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling (...) på linje med andre grupper.»

Dette kan i beste fall kalles dobbeltkommunikasjon.

Ser statsråden at dette kan være forvirrende? Hva mener egentlig landbruksministeren?

Statsråd Lars Peder Brekk [10:37:03]: La meg gjenta: Det har aldri vært brukt mer ressurser på norsk landbruk og norsk matproduksjon enn vi har gjort de siste årene siden de rød-grønne kom i regjeringsposisjon. Det er en vesensforskjell. Det er en knekk i inntektsmulighetene som er betydelig i landbrukets favør etter at vi kom i regjering. Vi har vist gjennom praktiske tiltak at vi har satset på norsk matproduksjon, satset på norsk landbruk. Jeg sier ikke her at vi er ferdige, for det er fortsatt for store forskjeller i forhold til andre grupper. Det er stor etterspørsel etter norske bønder i andre deler av norsk arbeidsliv, så vi er nødt til å forbedre inntektsmulighetene videre. Jeg mener at landbruks- og matmeldingen som er lagt fram, gir en veldig klar ambisjon om å øke produksjonen, øke inntektsmulighetene og sikre ressursgrunnlaget for framtiden. Det ligger fast, og det er jeg veldig glad for at også Kristelig Folkeparti går inn for i innstillingen – som jeg har klart å lese meg til så kort tid etter at innstillingen er avgitt.

Presidenten: Torgeir Trældal – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Trældal (FrP) [10:38:14]: Den nye landbruksmeldingen som regjeringen har lagt fram – Velkommen til bords – er dessverre levert uten bestikk til Stortinget. Det er veldig få tiltak og mange ord.

Jeg registrerer også at regulatorrollen til TINE og Nortura nesten ikke er berørt, og det til tross for at vi har sett systemfeil med smørkrise og ribbemangel – mangler vi har hatt i systemet. Systemet fungerer ikke. Det siste vi ser, er en reportasje i Aftenposten 17. mars, der TINE, som er regulator og konkurrent til Synnøve Finden, går inn i butikkene og fjerner konkurrentens produkter og sender dem regningen. Da sier Leif Forsell, departementsråd i Landbruks- og matdepartementet, at TINE ikke har mulighet til å opptre som markedsregulator i denne saken og at det viser at de har en mangelfull forståelse for regulatorrollen.

Mitt spørsmål til Brekk blir: Hvorfor får ikke dette noen konsekvenser for regulatoren, når man bryter regelverket?

Statsråd Lars Peder Brekk [10:39:21]: Når representanten Trældal sier at det er en bestilling til norsk landbruk uten tiltak, men med fagre ord, vil jeg etterlyse både fagre ord og fagre tiltak fra Fremskrittspartiet, slik at vi får et landbruk som når de målsettingene vi har om å sikre landbruk i hele landet og sikre økt matproduksjon.

Så til regulatorrollen: Ja, TINE har ikke greid å gjøre jobben sin fullt og helt den siste tiden. Men det er ikke en systemfeil, det er en feil som har basis i den jobben TINE har gjort, og det tror jeg de er veldig klar over, og det er tatt opp med TINE. Så la meg også understreke at det aldri før har stått så klart i noen landbruks- og matmelding at vi skal ha markedsregulering, at vi skal ha et importvern, at vi skal ha forhandlingssystem som sikrer at næringen selv får innflytelse over situasjonen. Det er i motsetning til alt Fremskrittspartiet står for i norsk landbrukspolitikk.

Presidenten: Svein Flåtten – til oppfølgingsspørsmål.

Svein Flåtten (H) [10:40:29]: Jeg forstår at man ikke kunne få forlik med Kristelig Folkeparti når man antakelig har vært mer opptatt av å skremme Kristelig Folkeparti med Høyre og Fremskrittspartiet enn å bli enig om formuleringer som i innstillingen ser ut som om de kunne ligget i nærheten av hverandre. Det har antakelig ikke vært sak som har avgjort det, men manglende vilje, og kanskje ideologi, fra regjeringspartiene.

Så sier Brekk i svaret til Hareide at praktisk handling sier mer enn fagre ord. Det er jeg helt enig i. Når det gjelder jordvern, er det ikke bare snakk om å beskytte jorden, det er også snakk om å bruke jorden bedre. Der har Høyre en rekke forslag på skattesiden som helt opplagt vil øke investeringsevnen og kunne gjøre agronomien bedre.

Er Brekk enig i at å gå skatteveien, f.eks. i forhold til grøfting og f.eks. når det gjelder investeringsfond, er en bra måte å få bedre agronomi på og på den måten gi bedre jordvern?

Statsråd Lars Peder Brekk [10:41:35]: Når representanten Flåtten sier at vi har vært mer opptatt av å skremme Kristelig Folkeparti med Høyre og Fremskrittspartiet, tror jeg Kristelig Folkeparti selv vet best hvordan de skal opptre, og skjønner hvordan de skal forholde seg til de to partiene.

Praktisk handling er viktig, og vi har, som sagt i mine tidligere svar, gjennomført mye i norsk landbrukspolitikk. Vi vil enda mer. Så er spørsmålet: Kan en da ta tak i skattetiltak, som er foreslått av Høyre i innstillingen? Nå ble innstillingen lagt fram i går ettermiddag, og vi skal ha en debatt om den etter påske – jeg ser fram til å gå inn i den diskusjonen da. Samtidig har vi tidligere erfaring med at skattetiltak er brukt, og vi har erfaring med at skattetiltak brukes i dag. Så jeg avviser ingen virkemidler i den forstand at vi skal jobbe for å sikre bedre jordvern, økt produksjon og på det viset sørge for at vi klarer å oppnå produksjon i hele landet.

Men, som sagt, å svare direkte på de forslagene som Høyre har kommet fram til, vil jeg ikke gjøre her i dag.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:42:59]: Ikke overraskende har jeg et spørsmål til kunnskapsministeren, som jeg først og fremst vil gratulere med å være den andre statsråden i historien som har et så stort ansvarsfelt at man har ansvaret for alt fra Kampen kunstbarnehage «oppi høgget» ovenfor meg, SINTEF og Universitetet i Tromsø til Romerike folkehøgskole. Sist vi hadde en statsråd som hadde et så stort ansvarsområde, var i 2007. Da ble det litt for mye, og man innførte et hvileskjær i forskninga for å komme seg gjennom det. Etter det skjønte SV at det var dumt å ha så mye ansvar i ett departement, og skrev i en pressemelding at det er nødvendig med en egen statsråd for dette viktige politiske feltet – altså forskning og høyere utdanning.

Mitt spørsmål til statsråden er: Mener hun at hun kan ivareta barnehagene, grunnopplæringa, fagskolene, kulturskolene, voksenopplæringa, høyere utdanning, forskninga i akademia, instituttene og næringslivet på en tilfredsstillende måte samtidig? Eller: Hvilket av disse områdene kommer til å få et hvileskjær under denne statsråden?

Presidenten: Da vil presidenten også benytte anledningen til å ønske statsråd Halvorsen velkommen til samarbeid med Stortinget også når det gjelder området forskning og høyere utdanning.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:44:24]: Jeg har jo vært her før, for å si det slik.

Svaret på spørsmålet fra representanten Skei Grande er ja, selvsagt mener jeg det når jeg har påtatt meg ansvaret for noe så utrolig viktig. Jeg pleier å si at dette er ikke en sektor, dette er et perspektiv på hvordan vi skal bygge samfunnet framover. Da ligger det noen styrker i å kunne se det fra forskning til barnehager og den andre veien, med alt som ligger imellom.

Nå har vi gjennomført den største velferds- og kunnskapsreformen i nyere tid, nemlig full barnehagedekning. Vi har kvalitetsutfordringer på det området, det skal jeg ivareta på en skikkelig måte videre framover. Jeg gleder meg til å ha muligheten til å ha ansvar for forskning og høyere utdanning, for jeg er helt sikker på at vi kan se dette i mye nærmere sammenheng med andre ting vi driver med når det gjelder opplæring.

Så vil jeg jo bemerke at jeg har vært partileder i SV i 15 år, men nå er det noen andre som har overtatt. Jeg har sittet i regjeringens underutvalg i nesten sju år, nå er det noen andre som har overtatt. Jeg har ledig kapasitet og stor arbeidslyst og energi.

Trine Skei Grande (V) [10:45:41]: Det er bra, men den arbeidskapasiteten hadde vel den forrige statsråden også til rådighet. Han satt verken i underutvalget eller var partileder, men måtte innføre hvileskjær på det viktige området som heter forskning. Jeg underslår ikke statsrådens store engasjement og store arbeidsinnsats når det gjelder barnehager. Min bekymring handler om forskning og høyere utdanning. Leder i Forskerforbundet, Bjarne Hodne, har uttalt:

«Med den betydning forskning og høyere utdanning har for velferdsutviklingen og verdiskapingen i Norge, er det nødvendig at feltet synliggjøres gjennom en egen minister. Landet har ikke råd til mindre fokus på det.»

Han har fått støtte fra Norsk studentorganisasjon og en hel rekke andre aktører innenfor dette feltet, som nå er bekymret.

Mitt spørsmål til statsråden er: Er statsråden enig i at forskning og høyere utdanning har en særskilt betydning for velferdsutviklinga, men også for verdiskapinga i Norge, og at det trenger spesielt fokus?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:46:42]: Det er jeg – absolutt. Tora Aasland har gjort en formidabel innsats når det gjelder høyere utdanning, universitetene og forskningen i de fire og et halvt år hun har hatt det som sitt ansvarsområde. Jeg har tenkt å stå på i den jobben, som hun har gjort, og bringe det videre. Jeg har det perspektivet i bunnen – som jeg tror er helt avgjørende: nettopp det å se at alle områder i samfunnet er avhengig av forskning med høy kvalitet og høyere utdanning med høy kvalitet, ellers får vi ikke realisert ambisjonene våre på noe område – ikke i utenrikspolitikken, ikke i utdanningspolitikken, ikke i samferdselspolitikken og ikke i klimapolitikken.

Det gir meg en kjempemulighet, nå som vi er i gang – jeg går rett herfra, omtrent, til en innspillskonferanse om den nye forskningsmeldingen – til å få satt det skikkelig og sterkt på dagsordenen.

Det er en veldig stor fordel også å kunne se alle delene av det som er viktig for å bygge kunnskapssamfunnet, i sammenheng.

Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først representanten Borghild Tenden.

Borghild Tenden (V) [10:47:53]: Som representanten Skei Grande var inne på, er det mange utfordringer innenfor forskning og høyere utdanning. Det får sikkert statsråden høre mer om senere i dag på den innspillskonferansen som hun skal på. Men jeg har et konkret spørsmål: Hvilken utfordring vil statsråden ta fatt på først innenfor dette feltet?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:48:16]: Jeg er lite grann overrasket over hvor høye og mørke Venstre er i akkurat denne typen utfordring, for Norge har én gang i historien hatt en minister som har hatt ansvar for forskning og høyere utdanning alene, og det er i de fire og et halvt år som Tora Aasland har vært forsknings- og høyere utdanningsminister. I alle andre år, under alle regjeringer som Venstre har vært en del av, har man hatt en statsråd for hele dette området. Det ligger noen fordeler også i å se det i sammenheng.

Så er det sånn at jeg mener det er to utfordringer – nå har jeg vært to dager på jobb med ansvaret for hele dette området, så jeg har lyst til å ha en litt ydmyk inngang – det ene var jeg inne på i stad, nemlig å sørge for at alle som har ambisjoner på noe område i samfunnet, ser hvor avhengig en er av god forskning, god kvalitet på høyere utdanning og god rekruttering for å få realisert planene sine. Jeg tror det er utrolig viktig at hele regjeringskollegiet eier sin del av dette. Det andre er at jeg mener at vi på en del høyere utdanningsinstitusjoner har for dårlig gjennomføring og for mye frafall. Det er en utfordring jeg gjerne vil se på.

Presidenten: Bente Thorsen – til oppfølgingsspørsmål.

Bente Thorsen (FrP) [10:49:38]: Først vil jeg gratulere statsråden. Så kommer jeg til spørsmålet. Ingeniørmangelen er en kjempestor utfordring i både privat og offentlig sektor, noe som Fremskrittspartiet for øvrig tar opp på seminar i dag. Vi har kalt seminaret Utdanning for verdiskaping. Mangelen på kompetent realfagspersonell hindrer utbygging og verdiskaping. Dårlige realfagskunnskaper i barneskolen har faktisk en sammenheng med mangelen på ingeniører i dagens og framtidens Norge.

Nå er det en statsråd som skal ha ansvar for alt fra førsteklassinger til doktorgrad og forskning. Fremskrittspartiet håper derfor på en mer helhetlig og sammenhengende prioritering, nå som alt er samlet hos en statsråd. Spørsmålet er: Har statsråden vilje til en sterk satsing på realfagene, og vil hun prioritere å opprette flere studieplasser innen ingeniørfaget kommende år?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:50:42]: Før jeg går løs på det svaret, har jeg lyst til å understreke en ting, og det er at realveksten innenfor forskning i løpet av årene fra 2005 og fram til nå har vært på 27 pst. Så når man beskriver dette som en evig jammerdal, er man – hva skal en si – ute på jordet, men kanskje uten øks.

Så til Thorsen: Det er et veldig viktig perspektiv, nemlig det at de utfordringene vi nå har når det gjelder realfag, ikke starter i høyere utdanning. De starter mye tidligere. Det ligger mange muligheter helt fra barnehagen og opp til å styrke realfagene, bl.a. matematikk. Det står dårlig til – egentlig ganske sjokkerende dårlig. Det er sånn at ca. 25 pst. av elevene som går ut av ungdomsskolen, har 1 og 2 i matematikk. En av seks elever på videregående stryker i matematikk. Dette er heller ikke problemer som starter der. Vi trenger rett og slett en opprustning av grunnleggende ferdigheter i regning og matematikk helt fra barnehagen og ut. Det gleder jeg meg til å ta fatt på, for her har vi en stor jobb å gjøre fremdeles.

Presidenten: Svein Harberg – til oppfølgingsspørsmål.

Svein Harberg (H) [10:52:07]: Høyre ønsker foreløpig å ha tillit til at statsråden har kapasitet, og regner med at hun har vurdert den. Men hun har mye å bevise, for etter snart syv år med rød-grønn regjering ser vi at forskningen ikke har kommet spesielt godt ut. Men her er første mulighet. En undersøkelse som Technopolis har gjennomført for departementet, og som ble kunngjort for et par dager siden, viser at rektor ved Universitetet i Oslo har rett når han i Dagens Næringsliv i dag peker på at vi må bli bedre til å sikre oss deltakelse i internasjonale forskningsprogram. Veksten i det vi betaler inn til EU-program for forskning, er langt større enn veksten i det vi makter å ta ut.

Hvilke grep vil statsråden ta for å profesjonalisere veiledningen til dem som ønsker å delta i EU-finansierte prosjekter, for gjennom det å øke norske forskningsmiljøers andel av EU-rammene?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:53:01]: Man kan ikke stemple en sektor som har hatt 27 pst. realvekst, som taper i budsjettkamper. Det går bare ikke an! Det går ikke for Høyre-folk; det går heller ikke for noen andre. Så la oss bare ikke starte med det litt stusslige utgangspunktet som noen prøver å påberope seg, en slags ukledelig offerrolle, for det fortjener ikke norsk forskning.

Så er det riktig at vi har bestilt denne rapporten, med utgangspunkt i at vi nå skal i gang med å diskutere hvordan det 8. rammeprogrammet i EU og Horizon 2020 skal se ut, og på hvilken måte Norge eventuelt skal følge opp og tilknytte seg dette. Da er det et tankekors for oss at til det 7. rammeprogrammet bidrar vi med ca. 1,2 mrd. kr i året, men verdien av det vi får tilbake, er ca. 70 pst. av det vi selv bidrar med. Det er for dårlig. Det betyr at vi i stor grad sponser andre lands forskning. Et visst samarbeid skal det være her, men vi må ha som ambisjon at vi skal få mye mer igjen for det samarbeidet.

Så det som representanten her tar opp, er en viktig del av den diskusjonen, i oppfølgingen av rapporten.

Presidenten: Dagrun Eriksen – til siste oppfølgingsspørsmål.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:54:18]: Det er vel også slik at i Willoch-regjeringen hadde man delt ministeransvar mellom høyere utdanning og skole, så det har vel skjedd før. Men jeg tror ikke det som er med på å gi resultater, er om en har en eller to. Det som jeg tror har vært noe av det mest virkningsfulle innenfor forskningsfeltet, var at man den gang fikk innført Forskningsfondet. Da fikk man virkelig prioritert forskning, og man hadde en opptrappingsplan og et fastsatt mål om å nå OECD-målet på 3 pst. Begge de to tingene har denne regjeringen avlyst. Nå skal statsråden ta fatt på og ha et felt til, og vi vet at hun har sagt hvor viktig forskning er. Vi bruker relativt sett minst penger av de nordiske landene på forskning i dag.

Mitt enkle spørsmål til regjeringen er: Vil man nå ha en forpliktende opptrappingsplan, slik at vi når OECD-målet på 3 pst., slik at vi får en drive og ikke lenger er på jumboplass i Norden når det gjelder forskning?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:55:19]: Hvis jeg har glemt en statsråd fra Willoch-tiden, beklager jeg selvfølgelig det. Det har likevel vært slik at det i de siste årene ikke har vært noen egen minister for forskning og høyere utdanning.

Så synes jeg at opposisjonen også skal drive litt bedre norgesreklame. Vi har det høyeste nivået av offentlige midler knyttet til forskning per innbygger blant OECD-landene. Det er ikke en jammerdal på dette området; det er et område som har hatt 27 pst. realvekst.

Så vil jeg selvfølgelig ha alle ambisjoner om å sørge for at vi fortsatt har realvekst, og at dette området øker. Men jeg mener at diskusjonen om kvaliteten og prioriteringen i forskningen også er en veldig viktig debatt, for vi kommer antakelig til å ha strammere rammer i budsjettene framover enn det vi har hatt til nå. Vi har en helt annen økonomisk situasjon enn landene rundt oss, vi har en eldrebølge på gang. Det betyr at forskningen hele veien må bevise hvor avgjørende viktig den er for hele samfunnet. Derfor er fokus på kvalitet også veldig viktig.

Presidenten: Dermed går vi til neste – og dagens siste – hovedspørsmål.

Svein Flåtten (H) [10:56:45]: Spørsmålet går til landbruks- og matministeren og gjelder økologisk produksjon, som Høyre er svært positiv til. Vi mener at det er en produksjon som kan bli svært lønnsom. Det er etterspørsel i markeder som betaler godt.

Men vi har en bekymring. Det er nettopp kommet en rapport fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning som viser at den totale førstehåndsverdien av økologisk produksjon er 400 mill. kr. Det er ca. 1,5 pst. av total produksjon her i landet.

Denne undersøkelsen viser også at den offentlige ressursbruken for å få frem disse 400 mill. kr også er 400 mill. kr. Samtidig vet vi at av disse 400 mill. kr selges det økologiske varer for bare 200 mill. kr, altså bare halvparten. Så kjenner vi til fra landbruksmeldingen at man skal opp til 15 pst. når det gjelder omsetning av økologiske varer. Det betyr altså en tidobling fra i dag. Vi er på 1,5 pst., det er 400 mill. kr. Vi skal opp til 15 pst. Det betyr at vi skal ha en førstehåndsverdi på 4 mrd. kr i økologisk produksjon om åtte år.

Da blir spørsmålet mitt til landbruks- og matministeren: Når han allerede nå bruker like mye i offentlig ressursbruk som vi har i førstehåndsverdi, hvordan vil dette se ut om åtte år? Hvordan skal han finansiere disse 4 mrd. kr over budsjettene i 2020?

Statsråd Lars Peder Brekk [10:58:49]: Jeg er glad for at Høyre understreker at de er opptatt av økologisk produksjon. Det er viktig at vi greier å stimulere til det i framtiden.

I undersøkelsen fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning understrekes det at det brukes ca. 369 mill. kr på økologisk produksjon. Det er en sammenstilling – jeg har lyst til å understreke det – av direkte støtte til økologiske bønder, med tiltak som går både til utvikling og til forskning og undervisning. Så man kan ikke se på de midlene som at de utelukkende går til økologisk produksjon – de gjør ikke det, de går også til forvaltning. NILF understreker – jeg sjekket ut det – at det hersker stor usikkerhet ved tallene. Effektene for konvensjonell produksjon med disse midlene er ikke vurdert, bl.a.

Det er et overordnet mål at landbruket er miljøvennlig. I utviklingen av økologiske driftsmetoder bidrar man med kunnskap og teknologi som kan nyttiggjøres i hele landbruket. Det er også en effekt.

Markedet for økologisk mat, som også representanten Flåtten er inne på, svinger stort. I 2008, like etter at jeg ble utnevnt til landbruks- og matminister, fikk jeg brev fra sjefene for alle dagligvarekjedene om at økologisk produksjon måtte økes i Norge. Så gikk det ikke så lang tid. Finanskrisen kom, og markedet falt dramatisk.

Det som skjer nå, er at omsetningen av økologiske produkter har økt med 10 pst. fra 2002 til 2011, ifølge en rapport som Statens landbruksforvaltning la fram i forrige uke. Det totale salget var da på over 1 mrd. kr. Økt markedsaktivitet og økt konkurranse i dagligvarekjedene har vist seg den siste tiden. Målsettingen, som ble satt på 15 pst., er satt for at svingninger i markedet ikke skal undergrave en langsiktig satsing. Det tar tid å omstille til økologisk produksjon og utvikle et økologisk sortiment som er tilpasset dagligvarehandelen. Det er en ambisjon at vi skal greie å jobbe videre med det, selv om det er en svært ambisiøs målsetting.

Svein Flåtten (H) [11:00:55]: Det forundrer meg at statsråden bruker taletid her i Stortinget til å bortforklare NILFs egne rapporter. Når det gjelder denne undersøkelsen som SLF har gjort, at omsetningen øker, viser tallene, når man ser dem over en 3–4-årsperiode, at omsetningen av økologiske varer i beste fall ligger i stabilt sideleie.

Men jeg skal ta en bekymring og et regneeksempel til med statsråden. For å omsette det vi gjør nå, brukes 4 pst., nesten 5 pst., av arealene til økologisk produksjon for å få frem 1,5 pst. av førstehåndsverdien. Da greier ikke jeg å regne på annen måte enn at når vi skal ha ti-gangen i førstehåndverdi, må vi også ha det – eller noe i nærheten av det – når det gjelder arealene. Står dette i samsvar med de ambisiøse målene om bruk av arealer og økt landbruksproduksjon som ligger i meldingen?

Statsråd Lars Peder Brekk [11:02:03]: La meg understreke at satsingen på økologisk produksjon er svært ambisiøs. Vi er ikke kommet så langt som vi ønsker, men vi ønsker å fortsette arbeidet for å nå disse målsettingene. Det er også viktig å understreke at satsingen på økologisk produksjon har en sideeffekt på den konvensjonelle produksjonen. Det har med kunnskap om redusert bruk av sprøytemidler og med miljøinnretning av produksjonen å gjøre. Så ambisjonen er veldig klar: Vi ønsker å komme dit.

Så bortforklarer jeg ikke tallene, jeg bare understreker at det er stor usikkerhet ved det NILF har lagt fram. Så sier jeg samtidig at det som har kommet fram etter at NILF la fram sine tall, er at omsetningen av økologiske produkter har økt med 10 pst. fra 2010 til 2011 – etter at det har vært et stort dropp etter finanskrisen. Jeg ser muligheter for økt produksjon.

Så til spørsmålet om dette vil gå ut over produksjonsmuligheten på andre områder – som er det siste spørsmålet fra Flåtten. Jeg tror ikke det. Jeg tror vi skal greie både å jobbe med å øke den økologiske produksjonen og samtidig ivareta ambisjonene om å øke norsk matproduksjon konvensjonelt.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Frank Bakke-Jensen.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:03:20]: Fra landbruksmeldingens kapittel 1.5.1, Konkurransedyktige verdikjeder og robuste enheter, siterer jeg:

«Økt verdiskaping er viktig for å gjøre produksjonsenhetene innenfor landbruksnæringene mer robuste. Dette bør skje både ved at det utvikles en mer konkurransedyktig og lønnsom volumproduksjon og ved at landbruket skaper et bredere inntektsgrunnlag gjennom å satse på produksjon av varer og tjenester som baserer seg på hele bredden av ressurser i landbruket.»

Selv vil jeg legge til at norsk matproduksjons omdømme og bærekraftsforankring er viktig for landbrukets konkurransekraft.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Mener statsråden at moderne norsk landbruksproduksjon, gjennomført i tråd med norsk regelverk, som følger anbefalinger fra forskning og veiledningstjeneste, generelt framstår som mindre bærekraftig enn økologisk landbruk utført i tråd med økologiforskriften?

Statsråd Lars Peder Brekk [11:04:13]: Jeg vil bare svare veldig klart at jeg mener at moderne norsk produksjon skjer i henhold til regelverket. Den er forsvarlig, den er bra, og den ligger på et høyt nivå sammenlignet med alle de land vi sammenligner oss med. Så der er det ikke noen problemer.

Når det gjelder økologisk produksjon, har vi en ambisjon om å øke det området. Det er et økende marked. I Danmark, som vi ofte sammenligner oss med, er omsetningen av økologiske produkter betydelig høyere enn i Norge. Det gir signaler om at det er mulig å øke verdiskapingen på basis av økologisk produksjon også i Norge. Jeg ønsker å jobbe videre med å imøtekomme målsettingen om økologisk produksjon. Jeg tror det gir markedsmuligheter for norsk landbruk i framtiden. Så vil jeg samtidig sørge for at kunnskapen om økologisk produksjon også overføres til den konvensjonelle produksjonen, slik at vi får en vinn-vinn-situasjon. Det er utgangspunktet.

Presidenten: Per Roar Bredvold – til oppfølgingsspørsmål.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:05:16]: Utvikling av økologisk landbruk og omsetning av økologiske landbruksprodukter er et landbrukspolitisk satsingsområde, ifølge regjeringen selv.

Det er en kjensgjerning at det produseres mindre mengder mat på arealer med økologisk produksjon enn på tilsvarende arealer hvor det er – la oss kalle det – normal produksjon. Det viser seg også at forbrukerne totalt sett heller ikke er så veldig opptatt av om maten er økologisk eller vanlig produsert, når de fyller handlekurven.

Med det behovet for økt matvareproduksjon verden har, mener virkelig statsråden og den rød-grønne regjeringen at det er riktig å bruke såpass stort areal til økologisk produksjon – og ikke bare det, men også å øke dette arealet betraktelig i årene som kommer, fra dagens nivå til 15 pst. produksjon innen 2020?

Statsråd Lars Peder Brekk [11:06:09]: La meg først få si at jeg oppfatter vel ikke et skille mellom såkalt normal produksjon og økologisk produksjon. Jeg oppfatter at både økologisk produksjon og konvensjonell produksjon er normal. Så vi har ulike målsettinger for det, som vi også har diskutert tidligere. Ambisjonen om 15 pst. økologisk produksjon er en ambisiøs målsetting. Samtidig er det selvsagt slik at vi er nødt til å forholde oss til markedet, slik at vi også produserer det markedet ønsker.

For få år siden – som jeg sa i mitt forrige svar – ba norsk dagligvarebransje om at vi måtte satse mer på økologisk produksjon. Vi gjorde det. Så kom finanskrisen, og da duppet etterspørselen. Nå tar etterspørselen seg opp igjen. Jeg er opptatt av å nå de målsettingene vi har for økologisk produksjon, utnytte de mulighetene som ligger i markedet, og samtidig også øke produksjonen på andre områder. Jeg tror det er mulig å ha en vinn-vinn-situasjon, som jeg sa i stad, og på det viset sørge for at vi øker norsk matproduksjon totalt sett.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:07:21]: Målet om økologisk produksjon er som nevnt 15 pst. innen 2020. I 2010 ble det omsatt økologiske varer for 1,2 mrd. kr, kun 1,5 pst. av matvareomsetningen. Omsetningen av økologiske produkter må altså tidobles på åtte år om vi skal nå disse målene.

Samtidig vet vi at forbruket av økologisk mat er tre ganger så stort i Sverige og seks ganger så stort i Danmark. Det er behov for en aktiv politikk og støtte til konkrete tiltak for å nå disse målene.

I landbruksmeldingen er det få eller ingen eksempler på slike tiltak. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva er årsaken til at Norge er så akterutseilt sammenliknet med våre naboland?

Statsråd Lars Peder Brekk [11:08:11]: Hadde jeg kunnet svare presist på det, ville vi vel ha løst de utfordringene med å nå målsettingene om økologisk produksjon. Det er riktig som representanten Andersen Eide sier, at omsetningen av økologiske produkter i Sverige og i Danmark er betydelig høyere enn den vi har i Norge. Det har også vært utgangspunktet for at vi tror det er mulig å øke den norske etterspørselen og den norske produksjonen av økologiske produkter.

Vi har en veldig bra standard på det vi kaller konvensjonell produksjon, og jeg tror på sett og vis at vi er nødt til å jobbe i markedet for å øke den økologiske etterspørselen og på det viset nå målsettingene. Markedet vil være avgjørende, og her vil det være den norske forbrukeren som bestemmer hvordan produksjonen vil være sammensatt i framtiden.

Min ambisjon er at vi skal nå målsettingen om 15 pst. Jeg tror det vil bli hardt å nå det innen 2020 – det må jeg innrømme – men likevel ligger den målsettingen fast.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme.