Elisabeth Røbekk Nørve (H) [14:15:53]: Når jeg har valgt å fokusere på infrastruktur inn til og ut av Møre og Romsdal, betyr ikke det at jeg ensidig er opptatt av egen region. Ser man på kartet hvor Møre og Romsdal er plassert, og vet man i tillegg litt om hva som skapes av verdier og tjenester i regionen, bør det ikke by på store problemer å forstå at det er viktig å investere i samferdsel for å sikre fortsatt konkurransekraft og mobilitet.

For Høyre er økonomisk verdiskaping en forutsetning for velferden. God logistikk og infrastruktur inn til og ut av regioner med stor verdiskaping er derfor av stor betydning for hele landet.

Jeg ønsker at statsråden i dag skal gi et bilde av hva hun planlegger å gjøre i forberedelsene til ny Nasjonal transportplan for å sikre bedre samarbeid mellom relevante etater og departementer, slik at det etableres en mer helhetlig tilnærming til effektive logistikknutepunkter i neste planperiode, der både havn, bane og vei blir tatt på alvor i regioner der verdiene skapes.

Spørsmål om samarbeid på tvers av etatene sendte jeg også til fiskeri- og kystministeren, etter at interpellasjonen ble meldt inn – om hun ville ta initiativ til en konstruktiv dialog med samferdselsministeren for å fremme fremtidsrettede logistikkløsninger for Møre og Romsdal og Ålesund havn.

Interpellasjonen ble meldt inn 28. november i fjor, etter at det i regional transportplan for Midt-Norge ble gitt inntrykk av at det skal legges til rette for et logistikknutepunkt i Trondheim som skal betjene hele Midt-Norge. Ålesund havn – landets nest største konteinerhavn – ble ikke nevnt. Det ble heller ikke Møre og Romsdal, som er landets tredje største eksportfylke når det gjelder tradisjonelle varer, og der store deler av eksporten i dag går på sjø. Dette skapte frykt og debatt i media. Spørsmålene som meldte seg, var om Møre og Romsdal ville bli underlagt et logistikknutepunkt i Trondheimsregionen, og om det i så tilfelle ville bli prioritert på bekostning av Ålesund havn. En ny havn i Trondheim vil bidra positivt – det er det ingen tvil om – til å styrke sjøverts transport, men det må aldri få skje på bekostning av Ålesund og Møre og Romsdal i kampen om midler til regional utvikling.

Fiskeri- og kystministeren har den senere tid meldt at regjeringen nå mener alvor med transport til sjøs. Det er positivt.

Fiskeri- og kystministeren bekreftet også i sitt svar til meg at hennes departement har en god dialog med Samferdselsdepartementet. Hun viste til at av dagens 32 stamnetthavner er Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Tromsø utpekt som særlig viktige for å utvikle effektiv sjøtransport av personer og gods. Sammen med de resterende stamnetthavnene, der også Ålesund er med, skal disse være tilknyttet stamnettet til sjøs og ha riksveitilknytning. Det betyr, ifølge kyststatsråden, at staten har ansvaret for farleiene og veiene til disse havnene. Hun hevdet for øvrig at det vil være markedet – vareeiere og transporttilbydere – som ut fra økonomiske og bedriftsmessige vurderinger velger hvilke havner som anløpes, og således avgjør hvilke havner som er sentrale i det norske transportsystemet.

Det betyr at tilkomst – gode transportårer inn til havnene – er svært viktig. Svikter myndighetene når det gjelder å etablere gode tilkomstveier, vil vareeierne velge den enkleste løsning, nemlig landeveien og ikke sjøveien.

Møre og Romsdal er et viktig fylke for verdiskaping og eksport. Geografien er utfordrende, med svært smale og nedslitte veier – for ikke å snakke om det store forfallet og etterslepet vi har på fylkesveiene, etter at fylket ble påtvunget disse av regjeringen.

Vår viktigste eksportåre, E136 Ålesund–Opplands grense, er rasutsatt og ofte stengt. Forbedringen av strekningen planlegges nå gjort stykkevis og delt, og man må få si at det går veldig tregt. Høyre mener E136 bør bygges som OPS-prosjekt, da det vil gi raskere fremdrift, mer vei for pengene og garantert godt vedlikehold i 25 år.

Det var trist å registrere CargoNets reduksjon av godstransport på Raumabanen, og at det skjedde fordi banen er i så dårlig stand at CargoNet ikke har råd til å bruke den. Det er ganske alvorlig. Skal man frakte gods på denne banen, må den forbedres. Dette vitner om lite fremtidsrettet politikk i et av landets største eksportfylker. Resultatet er kraftig økning av trailere gjennom den trafikkfarlige Romsdalen.

Stad skipstunnel, som er en viktig nøkkel for å få mer transport fra vei til sjø, har blitt utredet ned og opp i mente. Kan vi tørre å håpe på at den noen gang kommer? Jeg håper inderlig det. Det hadde vært kjekt å få svar i dag – vi får se.

Norsk næringsstruktur har de siste årene blitt mer global og kunnskapsbasert. Det påvirker i stor grad godstransporten. Samtidig opplever vi at satsing på sjøtransport og utbygging av nødvendig infrastruktur i tilknytning til havn og jernbane ikke står i forhold til behov eller signalisert satsing fra regjering og storting.

Norge er et land med sterke maritime tradisjoner, og prognoser viser at vi står overfor en enorm økning av godsvolum i årene fram mot 2040. Når vi vet at ett skip kan frakte opp mot 200 semitrailere, taler det til stor fordel for en mer målrettet satsing på økt sjøtransport.

Høyre mener derfor det haster med å legge til rette for en mer helhetlig samferdselsstruktur, som kan håndtere den varslede økningen og sikre videre næringsutvikling. Vi mener at økt bruk av sjøtransport og jernbane i tillegg til gode tilførselsårer på land vil være både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Det snakkes mye om hurtigtog mellom de store byene. Jeg håper statsråden i den videre debatten vil ta hensyn til hvor de store verdiene skapes, fra hvor brorparten av godstransporten i dag sendes ut i de internasjonale markedene.

Mitt budskap til statsråden er at jernbanetraseen Oslo–Trondheim fortsatt må gå gjennom Gudbrandsdalen. Da kan en også på sikt videreutvikle Dombås–Åndalsnes fram til Ålesund og Sunnmøre – en vekstregion som er stor på verdiskaping og eksport. Legges traseen derimot gjennom Østerdalen, vil det bety en fremtidig skandale for eksportrettet næringsliv i Møre og Romsdal og for vestlandskysten for øvrig.

Næringsminister Trond Giske skryter ofte av sunnmørsk næringsliv. Det er bra, og det er vi veldig glad for. Men det hjelper ikke å skape gode arbeidsplasser og produsere varer for eksport så lenge infrastrukturen for å transportere varene fram til markedet ikke finnes, eller i beste fall er i en svært dårlig forfatning.

Vil statsråden være pådriver for å samle de tre departementene, sammen med ansvarlige myndigheter for vei, havn og bane, med mål om å få på plass nødvendige planer for regional infrastruktur som f.eks. Ålesund havn. Hva vil statsråden bidra med for å bedre transportsituasjonen, slik at vi kan unngå fremtidige transportproblemer for befolkning og næringsliv i Møre og Romsdal og vestlandskysten for øvrig?

Jeg ser jeg har mer taletid igjen. Jeg håper statsråden har lagt merke til at jeg her har forsøkt å få til en link til fiskeriministeren, som også er kystminister og har ansvar for havnene, i og med at jeg sendte spørsmålet til fiskeriministeren om dette i tillegg til samferdselsministeren. Jeg ser også viktigheten av å dra med næringsministeren her, at han ser på helheten med hensyn til hva denne regionen betyr og hvor viktig det er for hele Vestlandet å få gjort noe med transportkorridorene ut av og inn til regionen.

Jeg ser fram til debatten.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:25:09]: Regjeringa ynskjer å redusera næringslivet sine transportkostnader. Vi veit at det styrkjer konkurranseevna og sikrar langsiktig verdiskaping.

Vi vil ta heile landet i bruk. Då er ein godt utbygd infrastruktur svært viktig. Frå 2005 og fram til 2011 har vi auka løyvingane til veg og jernbane med 70 pst. I budsjettet for 2012 auka løyvingane til veg og jernbane med ytterlegare 2,2 mrd. kr. Innanfor vegsektoren innebar løyvingane i 2011-budsjettet bl.a. ein auke på 580 mill. kr til vedlikehald, ein auke på 60 pst. i forhold til saldert budsjett året før, og dette nivået held vi fram med i 2012-budsjettet.

Løyvingane til drift, vedlikehald og investeringar for jernbanen vil vera med på å auka punktlegskapen og regulariteten i togtrafikken til glede både for person- og godstrafikk.

Når det er sagt, er eg sjølvsagt ikkje fornøgd med standarden for veg og jernbane. Behova i transportsektoren er store. Det står att mykje arbeid. Stamnettutgreiinga til Statens vegvesen viser at om lag 400 mrd. kr – 500 mrd. kr må til for at riksvegane skal få ein god standard. Tilsvarande tal frå Jernbaneverket viser at 250 mrd. kr–350 mrd. kr er nødvendig for å etablera eit jernbanenett for framtida. Dette er store summar. Det gjev likevel grunnlag for ein ambisjon om at vi innan 20 år skal ha eit moderne hovudnett på plass både på veg og bane.

Så spør representanten Røbekk Nørve kva eg vil bidra med for å betra transportsituasjonen i Møre og Romsdal. For innbyggjarane i Møre og Romsdal kan eg opplysa om at eg frå sommaren 2012 har gjeve NSB grønt lys for å styrkja satsinga på turistkonseptet på Raumabanen. Dette aukar det ordinære tilbodet på Raumabanen, slik at talet på avgangar blir likt heile året. I tillegg vil turistane som kjem med cruisebåtar til Åndalsnes, få eit skreddarsydd togtilbod på delar av Raumabanen og kan nyta den fantastiske naturen som er på den strekninga. Det er òg ei rekkje tiltak på veg som eg vil koma tilbake til om litt.

For nærings- og godstransporten vil eg minna om at godsmarknaden er open for konkurranse – dette gjeld òg for godstrafikk på jernbanen. Selskapa må difor sjølve avgjera sine forretningsmessige vurderingar. Staten si oppgåve er å sørgja for ein god infrastruktur, medan selskapa har ansvar for å driva ein mest mogleg effektiv godstransport. Konkurranseevna til godstrafikken med jernbane samanlikna med lastebil har etter kvart vorte svekt. Dette kjem bl.a. av at jernbaneinfrastrukturen fleire stader er gammal og nedsliten etter mange år med manglande løyvingar. Ras og flaum har forsterka dette. Det er få omkøyringsvegar dersom jernbanen må stengjast. Regjeringa har difor prioritert auka løyvingar til bl.a. vedlikehald.

Når det gjeld godstransport på Raumabanen, gjorde godsselskapet CargoNet frå desember i fjor endringar i godstilbodet. På denne banestrekninga møter toget særleg hard konkurranse frå lastebilen. Strekninga er relativt kort, og mykje av godset skal ikkje til endestoppet Åndalsnes, men krev omlasting for vidaresending til andre stader i regionen. Dette inneber at jernbanetrafikken, som har kostnader for omlasting av gods frå jernbane til lastebil, her er mindre konkurransedyktig enn på lengre jernbanestrekningar. Eg følgjer nøye med på kva konsekvensar dette får.

Vegnettet har ikkje den standarden som er ynskjeleg alle stader. Det går likevel mange vogntog frå fylket og sørover mot Oslo. Som representanten Røbekk Nørve sjølv peikar på, har fylket dessutan ei stor konteinarhamn i Ålesund der store mengder gods blir frakta ut av og inn til regionen.

Hamnene er i all hovudsak kommunalt åtte. Ålesund havn er ei av 32 stamnetthamner. Desse er knytte til stamnettet til sjøs og har riksvegtilknyting. Kommunane avgjer kva slags planar dei legg for den vidare utviklinga, medan det er vareeigarane sjølve som avgjer om dei vil bruka sjøtransport, jernbane eller veg.

Regjeringa si målsetjing er at ein størst mogleg del av veksten i dei lange godstransportane skal skje på bane eller sjø. I inneverande Nasjonal transportplan er det nemnt fleire verkemiddel, som nytt regelverk for hamner og farvatn, utbetringar i farleier, betre landverts tilknyting til hamnene og reduserte gebyr og avgifter. Dette følgjer regjeringa opp – no sist, i budsjettet for 2012, er kystavgifta redusert. Regjeringa har dessutan sett ned eit offentleg utval med representantar frå ulike aktørar for å gå igjennom lostenesta. I tillegg er det ei teknologisk utvikling innan navigasjonsutstyr og kompetanse om bord på fartøy som aktualiserer ein slik gjennomgang. Det er tiltak som vil vera med på å gjera sjøtransport til eit godt alternativ, særleg til vegtransporten langs kysten.

Når det gjeld veg, kan vi gleda oss over at fleire viktige vegprosjekt blir ferdige. E39 Kvivsvegen og rv. 70 Øydegard–Bronneset kan vi i år gleda oss spesielt over. Den eine vegen er opna, den andre står for tur. Kvivsvegen, som vil gje ferjefri riksveg mellom Nordfjord og Sunnmøre, knyter saman ein større bu- og arbeidsregion.

Andre store prosjekt som er under bygging i fylket, er rv. 70 Oppdølsstranda og to delprosjekt på E39 Astad–Høgset. Når det gjeld Oppdølsstranda, er det ei eiga glede å ha moglegheit til å få på plass rassikker veg mellom Sunndalsøra og Oppdøl.

Astad–Høgset er eit eksempel på at det går an å få ting fort på plass. Det er altså ti km med ny veg, planlagd og bygd på rekordtid. Forventa opning er våren 2013. Det er lagt opp til oppstart av prosjektet E136 Tresfjordbrua og Vågstrandtunnelen no i 2012. Her får Stortinget ei eiga sak.

Usikkerheit knytt til ras er eit særleg problem i Møre og Romsdal. Oppdølsstranda har eg nemnt. Her er det òg andre prosjekt som vil bety mykje både for folk og for næringsliv, Hjartåberga på E39 og òg Vågstrandtunnelen på E136.

Så har vi sett i gang ei rekkje konseptvalutgreiingar som vil bli vurderte i samband med ny Nasjonal transportplan. Det er ikkje mindre enn tre konseptvalutgreiingar, KVU-ar, som gjeld E39 frå fylkesgrensa i sør til Valsøya på Nordmøre. Parallelt med det arbeidet føregår det òg eit stort arbeid med ferjefri E39.

No er vi altså godt inne i fyrste del av planperioden, og vi følgjer opp år for år òg i Møre og Romsdal. Vi har bedt etatane planleggja for ambisiøse rammer for neste NTP. Vi har så langt hatt møte med éin region for å høyra kva dei prioriterer – det er tilfeldigvis Region midt – slik at vi har hatt moglegheit til å bli fyrstehands oppdaterte før det formelle og skriftlege innspelet kjem frå Region midt – Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

Lat meg til slutt seia at forholdet til Fiskeri- og kystdepartementet er heilt nødvendig for å sikra samanheng, for nettopp å sikra den samanhengen som skal vera mellom veg, bane og sjø. Fiskeri- og kystdepartementet er òg med på det høyringsmøtet som vi no held på å gjennomføra.

Så nemner representanten spesielle prosjekt. Eg synest nok det er naturleg at ho spør fiskeri- og kystministeren om dei. Men det som eg skal sørgja for, er at den samordninga som er nødvendig, går føre seg med våre to respektive departement, og at vi òg tek med Nærings- og handelsdepartementet og det som dei tek seg av, nemleg sjølve verdiskapinga.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [14:35:35]: Jeg vil takke statsråden for svaret. Jeg syns det er veldig betryggende å høre at statsråden bekrefter det tette samarbeidet mellom departementene og ansvarlige myndigheter for øvrig. Det er veldig viktig. Det er også godt å høre at statsråden vil få uttalelsen fra Region midt på sitt bord og se hva den går ut på, før det blir konkludert der. Da stoler jeg på at statsråden tar med seg de signalene som jeg her prøver å videreføre. Det setter jeg veldig stor pris på.

På nettsidene til Stavanger Aftenblad sto det for en tid siden at regjeringen vil ha mer sjøtransport istedenfor veitransport, og denne gangen mener de alvor, sto det. Jeg syns det er godt at vi endelig kan få lov til å ta det på alvor. Jeg er klar over at dette har vært et tverrpolitisk ønske i veldig mange år, og jeg gleder meg og ser fram til at det nå virkelig skal rulle og gå, at noe skal skje.

For Høyre er god logistikk en svært viktig del av det å gi næringslivet konkurransedyktige rammevilkår. Det har, som sagt, lenge vært tverrpolitisk enighet om å få dette til når det gjelder å få mer gods fra vei til sjø og bane. Spørsmålet er hvorledes og hvor raskt vi kommer dit. Vil dagens ledende havner når det gjelder sjøtransport, få den nødvendige drahjelpen fra regjeringen til å få på plass en grønnere transport? Jeg håper det, ut fra det statsråden her sier, og jeg føler at signalene er der. Vil de få hjelp til å flytte godstransport fra trafikkfarlige veier, som jeg har vært inne på tidligere? Det er helt klart at samferdselsministeren her har et særskilt ansvar for å sørge for at havnene er koblet til et godt vei- og jernbanenett. Det samarbeidet som det er snakk om, er utrolig viktig, og det skulle vi vært mye flinkere til på mange flere områder.

Det er regjeringen og staten som sitter med de viktige nøklene til virkemiddelapparatet som må på plass for å lykkes. Utover behovet for reduksjon av statlige avgifter er det viktig at det lokalpolitisk satses på havneutvikling, og at ansvarlige myndigheter tar ansvar for å bygge en god infrastruktur fram til havnene, som sagt.

En ferjefri kyststamvei fra Stavanger til Trondheim vil, sammen med Stad skipstunnel, løse store utfordringer. Hvis vi får disse to viktige trafikkårene på plass, kan vi virkelig snakke om politisk vilje til å få mer godstransport over fra vei til sjø langs hele Vestlandskysten. Altfor mye gods fraktes i dag på lastebiler langs smale, nedslitte veier, som jeg har sagt tidligere.

Jeg ser at nå er tiden ute, så jeg får ta det igjen i neste runde.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [14:38:46]: Eg er veldig glad for dei signala som kjem, òg frå næringslivet, om at vi bokstaveleg talt er på rett kurs når det gjeld styrking av både vegnettet vårt og banenettet vårt og dei tiltaka som blir gjorde overfor skipstrafikken – dei moglegheitene som ligg her, og som ein i dag utnyttar til ein viss grad, men som må forsterkast. Vi har eit spesielt forum i regi av Samferdselsdepartementet – Transport- og logistikkforum – ein møteplass med ulike næringslivsaktørar. Vi hadde møte der førre veka, og då var nettopp tema korleis vi kunne få meir gods frå veg over på bane og sjø. Det var svært nyttige innlegg frå nettopp dei som sjølve driv med dette i kvardagen.

Regjeringa har utvikla ein eigen nærskipstrafikkstrategi. Den strategien i seg sjølv, med dei tiltaka som er der, trur eg òg vil bidra og ha betydning for fleire fylke, òg for Møre og Romsdal.

Representanten Røbekk Nørve seier at regjeringa sit med nøklane. Ja, vi sit med éin nøkkel, vi ser det. Det er dette å følgja opp med nødvendige planar, med nødvendige midlar, slik at vi til kvar tid held fullt trykk på det som skal gjerast. Det skjer mykje positivt, men det er mykje ugjort. Nasjonal transportplan er ein reiskap. Gjennom den vi har i dag, med dei prosjekta som ligg der, og den dialogen som no er i gang med den enkelte fylkeskommunen, får vi belyst kva som bør prioriterast i kommande NTP.

Vi sit med éin nøkkel, men så er det nettopp dette at det er behov for eit tett samarbeid mellom lokale og regionale myndigheiter og sentrale myndigheiter, og òg med næringslivet, både dei som produserer, og dei som transporterer. Det er det viktig å ta vare på til kvar tid.

Susanne Bratli (A) [14:42:19]: Denne interpellasjonen om transportutfordringer i Møre og Romsdal illustrerer på en god måte både utfordringene vi har innafor transportsektoren over hele landet, og de forventningene som nå er ute når vi tenker på rulleringa av den nasjonale transportplanen og det som skal behandles og vedtas i Stortinget i juni neste år.

Vi har store utfordringer, for vi sliter med store etterslep på transportsektoren. Vi sliter med at regjeringer med ulik politisk farge over år ikke har oppfylt de planene de sjøl har vedtatt. Vi er nå i en situasjon der vi faktisk oppfyller en ambisiøs nasjonal transportplan, og gode ting kan jo ikke gjentas for ofte. Det er verd å merke seg at siden vi tok over i 2005, har budsjettene til Statens vegvesen og Jernbaneverket økt med til sammen 50 pst. At Statens vegvesen omsatte for 14 mrd. kr mer i 2011 enn de gjorde i 2006, at Jernbaneverkets budsjett er økt med 3,7 mrd. kr, eller 67 pst., fra 2005, og at Kystverkets budsjett nesten er fordoblet, til 1,5 mrd. kr, er bra, men vi ser at fremdeles er det store behov. Dette har selvfølgelig også kommet Møre og Romsdal til gode.

Men så blir spørsmålet: Hva skal vi gjøre nå? Jo, vi har en ny nasjonal transportplan som skal svare på noen av disse utfordringene. Hva slags utfordringer er det egentlig vi har, som også Møre og Romsdal har og er med og bidrar til? Jo, det handler om at en tredjedel av CO₂-utslippene kommer fra transportsektoren, det handler om kø og forurensning i de store byene, og det handler om at vi har mange drepte på vegene. Selv om vi i fjor hadde de laveste tallene siden 1953, er det for mange. Vi har mange veger og baner i dårlig stand. En stor andel gods transporteres på veg – en stor andel som heller kunne vært transportert på bane eller på sjø.

For oss i Arbeiderpartiet er det et mål å få mer gods fra veg til sjø og bane. Spørsmålet blir: Hva er de rette tiltakene? Det er jo ikke sånn at vi ikke har hatt denne målsettinga før, og som det tidligere er sagt fra talerstolen, er det en tverrpolitisk målsetting å få gods fra vei til sjø og bane. Vi må innrømme at det er ingen som har lyktes i særlig grad så langt.

Men hva er de riktige tiltakene? I denne sammenhengen er både Raumabanen og Ålesund havn viktige når vi ser det fra Møre og Romsdals synsvinkel. Et logistikknutepunkt i Trøndelag, der vi får flyttet Jernbaneverkets godsterminal til en havn, vil være viktig også for Møre og Romsdal, for det vil avlaste de vegene som Møre og Romsdal er avhengig av for å få det godset som fremdeles må gå på veg, nedover.

Så synes jeg vi skal tenke gjennom at det faktisk er prisverdig av CargoNet at de viderefører tilbudet om godstransport på Raumabanen nå når vi vet at det er ulønnsomt. Det er ikke bare Raumabanen som er ulønnsom, men godstransport generelt på jernbane er for tida ulønnsom, og man sliter. Man må finne riktige virkemidler, slik at vi igjen kan sikre at godstransporten blir lønnsom. Et av virkemidlene er selvfølgelig at vi får en infrastruktur, som er bedre enn i dag. Men vi må også sikre at CargoNet viderefører det tilbudet de har på Raumabanen til vi har fått gjort det som er nødvendig med tanke på infrastrukturen, og at det sannsynligvis blir satt i verk enda flere tiltak for å gjøre godstransport på bane viktig.

Så er det slik at det ikke er noen motsetning mellom Ålesund havn og et nytt intermodalt logistikknutepunkt i Trøndelag, for godsstrømmene finner sin mest naturlige veg, og det ville aldri vært naturlig for næringslivet på Sunnmøre å sende godset sitt oppover til Trøndelag for at man igjen skal sende det ut ved en havn. Men det som jeg synes er viktig i denne sammenhengen, og som jeg synes vi skal berømme regionale politikere i Møre og Romsdal, i Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag for, er at man i denne regionen har laget en regional transportplan, der man ser transporten i hele landsdelen i sammenheng, og som fører til felles prioriteringer. De felles prioriteringene har samferdselsministeren allerede fått presentert i et møte, og de vil bli videreført av fylkeskommunene. Når representanten etterlyser tenkning og prioritering på tvers av etater og på tvers av transportformer, ivaretar den regionale transportplanen i stor grad denne tenkninga, og regionale politikere har gjort en god jobb.

Men Møre og Romsdal henger sammen med resten av landet, derfor er det viktig også for Møre og Romsdal at Dovrebanen blir bra. Det er viktig for Møre og Romsdal at vi får orden på Alnabruterminalen, for det vil bedre konkurransesituasjonen for godstransport på bane generelt. Alt som gjøres på E6 sør for Dombås, er selvfølgelig viktig for Møre og Romsdal.

Det aller viktigste i NTP-prosessen for oss i Arbeiderpartiet er trafikksikkerhet og klima. I den sammenhengen er gods fra veg til sjø og bane helt vesentlig.

Bård Hoksrud (FrP) [14:47:40]: Det er en viktig debatt som interpellanten tar opp. Men vi kunne kanskje hatt 18 interpellasjoner til, for jeg tror nok at situasjonen oppleves ganske lik over hele landet, når vi ser på de tilbakemeldingene man får om de utfordringene vi står overfor.

Til foregående taler: Det er alltid greit å se hva tallene er for noe. Jeg hører at de rød-grønne partiene slår rundt seg med hvor mye mer økning det er, og hvor fantastisk dette blir. Da er det greit å se på hva forslaget som er lagt fram fra transportetatene om 45 pst. økning, betyr. Jo, når det gjelder investering på veisiden, betyr det ca. 2,5 mrd. kr mer, hvis vi går for 45 pst. pluss. Det vil ikke løse veldig mange av de utfordringene bare Møre og Romsdal står overfor, hvis de hadde fått 2,5 mrd. kr mer til infrastrukturen – selv om de hadde fått det hvert år – med de enorme behovene som er der, eller hvis man skulle gått så langt som NHO sier, med 65 pst. ville det ha vært 3,6 mrd. kr. Fortsatt tror jeg utfordringene definitivt står i kø i Møre og Romsdal, som i mange andre fylker.

Vi hørte at forfallet bare i Møre og Romsdal på det veinettet man har i dag, er på over 3 mrd. kr. Da sier jeg at vi har enorme utfordringer. Jeg har selv vært mange ganger i Møre og Romsdal fylke og sett hvilke utfordringer de har med ferjekaier som burde vært oppgradert for millioner av kroner – det er vel sågar over 500 mill. kr bare på fylkesveiferjekaianleggene. I tillegg vet vi at vi har et veinett som mange steder er langt under hva man kan definere som akseptabelt – store utfordringer med tunneler, store utfordringer med ferjer som ikke går, eller ferjer som burde vært mye større og med utvidet kapasitet, eller mange andre utfordringer som Møre og Romsdal står overfor, sammen med mange andre fylker i landet.

Jeg synes det er bra at man også setter fokus på og ser sjøtransporten i sammenheng med veitransport og jernbanetransport. Dessverre opplever jeg nok at det er slik at når man til syvende og sist sitter og behandler nasjonale transportplaner og andre planer, er det havner og kyst som oftest taper i kampen om å få være med. Jeg tror også man bør se på hvilke havner som skal prioriteres – Ålesund er definitivt en havn som er stor, og som er veldig viktig for Midt-Norge sammen med andre havner. Ikke minst: Møre og Romsdal er et vanvittig stort eksportfylke. Det betyr at man har et næringsliv som er avhengig av å kunne konkurrere med resten av verden, kanskje i enda større grad enn mange andre steder i landet. Det betyr at infrastrukturen er avgjørende for om man faktisk lykkes i konkurransen med resten av verden eller ikke. Transportkostnadene er mange steder høye. Bare i mitt eget hjemfylke, Telemark, er transportkostnadene i deler av fylket 50 pst. høyere enn i Vestfold. Når vi vet hva Møre og Romsdal har å bale med, skjønner man kanskje at transportkostnadene enkelte steder kan være enda høyere.

Så synes jeg det er hyggelig å høre at Høyre er opptatt av og vil gjøre mye på både vei og bane. Men utfordringen er at man trenger penger hvis man virkelig har tenkt å gjøre noe, og jeg synes vel at det er litt forskjell mellom de alternative budsjettene og ønskene til interpellanten i dag. Jeg er veldig glad for at interpellanten sier at man må satse mye mer penger på infrastruktur. Det har vi i Fremskrittspartiet foreslått i våre alternative statsbudsjett hele tiden, men vi er veldig glad for at flere kommer etter.

Jeg synes det er trist å registrere at når man ikke vil bruke penger her, klarer man i hvert fall i Møre og Romsdal fylke å bruke 1 mill. kr på å utrede hvorvidt man skal ha lyntog til Møre og Romsdal eller ikke. Jeg tror vi bør legge den debatten død, og så må man i stedet bruke de pengene på å ruste opp og bygge vei og ikke på høyhastighetsplaner og lyntogsplaner som det aldri kommer til å bli noe av. Jeg håper interpellanten går hjem til sine egne og sier at man må slutte å sløse bort pengene og heller bruke pengene på viktige og riktige prosjekter – både i Møre og Romsdal og i resten av landet. Med de enorme utfordringene vi står overfor, er 800–900 mrd. kr til lyntog – lyntogfantastenes ønske – kanskje noe man bør legge i søppelkassen, eller i hvert fall i skuffen. Så bør man ta opp de store utfordringene man står overfor på det veinettet og det jernbanenettet man har nå, og sørge for at Raumabanen kan fortsette å ha godstransport, og ikke, slik som nå, at man er i ferd med å legge ned.

Ingjerd Schou (H) [14:52:58]: Til representanten Hoksrud: Jeg trodde at representanten Hoksrud delte Høyres syn på og innstilling til det jeg kaller for ille hurtige tog, som går i 250 km/t. Det holder, det! Der er vi vel i samme bås, så jeg tror vi tar det opp av skuffen med en gang.

Jeg har lyst til å gi honnør til interpellanten. Det er et viktig spørsmål som interpellanten reiser.

Møre og Romsdal er et viktig og sentralt næringsområde i Norge, med stor verdiskaping for hele landet. Jeg er enig med representanten Hoksrud i at vi kunne hatt slike drøftinger for 18 fylker.

Men la meg snu på det. Det er viktig for hele landet at det legges til rette for god infrastruktur i Møre og Romsdal. Det er der politikken er oppe til eksamen, det er der næringslivet er, og det er der velferdsøkningen skal skje, på samme måte som i de øvrige 17 fylker.

Det er også viktig at man har laget en regional transportplan for Midt-Norge, for det vil danne grunnlaget for de prioriteringene som regionen sender inn som sine med hensyn til Nasjonal transportplan, og det er helt nødvendig at de tre fylkene som innbefattes i den regionale transportplanen, er omforent om løsningene.

Ålesund havn er sentral for eksport, særlig sjøveien. Møre og Romsdal er altså det tredje største eksportfylket i vårt land. Jeg oppfatter at initiativet fra Møre og Romsdal og engasjementet i dette fylket ikke handler om at Ålesund havn skal være til erstatning for noe, eller istedenfor noe, men at man er nødt til å se på havnestrukturen og viktigheten av at sjøveien fungerer i området Møre og Romsdal, og da med utgangspunkt i Ålesund – ikke det at man ikke unner Trondheim å være et knutepunkt.

Jeg har lyst til å minne om at regjeringen nå er inne i sitt syvende år. Men det går altså feil vei. Det er slik at det er mer som går fra sjø til vei, enn det som går fra vei til kjøl og til bane. Alle gode målsettinger som er tverrpolitiske og tverrfaglige, er vel og bra, men det går altså feil vei – godt dokumentert, dessverre.

Det er slik at regjeringen har et samlet ansvar for infrastrukturen og det å legge til rette for en hensiktsmessig og helhetlig infrastruktur og logistikk. Når jeg bruker begrepet «regjeringen», er det rett og slett fordi jeg forventer at det gjelder regjeringen og ikke den enkelte statsråd, for innenfor transportområdet er dette fordelt på tre statsråder og med særlig effekt for den fjerde: næringsministeren.

Raumabanen er viktig i Møre og Romsdal, men det er slik at kundene svikter, og jeg må si at jeg ser med forventning og glede fram til de signalene som statsråden gir, om å satse mer på Raumabanen, både for næring generelt og for turisme spesielt. I generasjonsperspektivet må det med respekt å melde være lov å si at det kan ikke være særlig ille artig å arve noe så nedslitt. Det er et stort behov ikke bare når det gjelder Raumabanen, men generelt innenfor norsk jernbane. Selv om det er positive utviklingstrekk, henger vi betydelig etter.

Det er positivt, som sagt, at regjeringen nå gjør tiltak for Raumabanen. Det er også et generelt etterslep på veiene. Det er fylkeskommunen som er den største veieieren i Møre og Romsdal – for å ta utgangspunkt i interpellantens eget fylke. Komiteen har reist fra fylke til fylke, og i alle fylkene møter vi milliardetterslep på vedlikehold av fylkesveiene. Jeg minner om at vi – og Høyre – i våre alternative budsjetter faktisk har økt det tilskuddet som vi har ønsket å gi til fylkeskommunene, nettopp for å kunne henge med på etterslepet.

Så har jeg også lyst til å gi honnør til Møre og Romsdal og de øvrige to fylkeskommunene for at man har laget en regional transportplan som angir prioriteringer. Vel kan det være diskusjoner, men det er en start på det å omforene seg og se helhetlig på hva som er de viktigste utfordringene når det gjelder både vei, jernbane, sjø, luftfart og elektronisk kommunikasjon. På den måten får man fram en helhetlig prioritering fra fylkeskommunene.

Det er viktig med langsiktig planlegging, med helhetlig finansiering og gjerne med alternative former for finansiering. Det utfordres regjeringen på.

Knut Sjømæling (Sp) [14:58:15]: Som representant for Møre og Romsdal vil jeg gi statsråden ros og en takk for de utfyllende og gode svar, og for de kommentarene som hun hadde på interpellanten Elisabeth Røbekk Nørves innspill. Gjennom statsrådens svar viser hun en interesse for og en kunnskap om de utfordringene og den aktiviteten som foregår nå, og som er planlagt framover.

Jeg synes også debatten har båret preg av at det blir satt lys på, blir fokusert på, den positivitet som skjer i Møre og Romsdal, og på verdien som eksportfylke, og den viktigheten som fylket har for landets velferd.

Jeg vil likevel advare representanten Elisabeth Røbekk Nørve mot å krisemaksimere situasjonen – på bakgrunn av det som pågår, og det som er planlagt framover. Det er en revolusjon som er på gang. Men jeg hører med til dem som mener at midler må på plass for å følge de planene som er lagt.

Så har flere vært inne på dette med regional plan. Det er riktig som representanten Røbekk Nørve sier, at logistikknutepunktet i Trondheim også gjelder for Møre og Romsdal. Meningen med planen er at det skal bli et godt utgangspunkt for skipsfart.

Men jeg vil minne representanten Elisabeth Røbekk Nørve om at den jobben som ble gjort fra Møre og Romsdals side da Ålesund havn ble for dårlig ivaretatt, ble ledet av daværende fylkesordfører Olav Bratland og Frank Sve, som da var leder av samferdselsutvalget, og som sto for arbeidet. Det nåværende regimet har tatt tak i dette, og formuleringen om viktigheten av Ålesund havn vil bli endret i den regionale transportplanen som tenkes vedtatt i juni.

Når det gjelder rassikring, som er svært viktig for Møre og Romsdal, er det fortsatt store utfordringer – det vet vi. Men da er det en påstand som langt på vei kan dokumentere det som denne regjeringen har gjort for rassikring i de årene den har fungert: Det tilsvarer 40 år med Bondevik II.

Tove-Lise Torve (A) [15:01:00]: Møre og Romsdal fylke er et flott fylke med mektig natur, og det er veldig rikt på naturressurser. Fylket har et sterkt og innovativt næringsliv og mange dyktige og kompetente innbyggere. Dette har bidratt til at Møre og Romsdal er et av landets aller fremste eksportfylker.

Siden den rød-grønne regjeringen tok over i 2005, er det skapt over 9 000 nye arbeidsplasser i Møre og Romsdal, og over 80 pst. av disse i privat sektor. Arbeidsledigheten per 29. mars, altså i dag, er på 2,5 pst. Det går så det suser i Møre og Romsdal.

Når jeg er på besøk i Møre og Romsdal, som også er mitt hjemfylke, får jeg innspill på hva som skal til for at fylket og næringslivet skal utvikle seg ytterligere. Behovet for en effektiv og trygg infrastruktur blir ofte nevnt. Dette er selvsagt viktig, da fylket har behov for å få eksportvarene raskt ut til markedene.

Interpellanten har gjennom sine ytringer og spørsmål utfordret statsråden på hva regjeringen bidrar med for å bedre transportsituasjonen i Møre og Romsdal. Jeg synes statsråden har gitt gode svar.

Møre og Romsdal har bl.a. kommet spesielt godt ut ved tildeling av rassikringsmidler. Som Sjømæling var inne på, har det vært en formidabel satsing på det området fra regjeringen. Flere rasfarlige veier er nå i ferd med å bli trygge veier i Møre og Romsdal. Det er jeg veldig glad for.

Statsråden refererte også til mange konkrete, viktige veiprosjekter som nå realiseres i Møre og Romsdal. Regjeringen har også satt i gang flere konseptvalgutredninger, som bl.a. er av stor betydning for fergefrie kryssinger av Halsafjorden, Romsdalsfjorden og Storfjorden.

Men som det krevende topografiske fylket Møre og Romsdal er, er behovet større enn det som er utrettet så langt. Det er det ingen tvil om. Selv vil jeg benytte anledningen til å komme inn på rv. 70, som er stamveien fra Kristiansund og opp til E6 på Oppdal. Det har skjedd mye positivt de siste årene på rv. 70, med nyrenovert tunnel under Freifjorden, ny vei mellom Øydegard og Bronneset, rassikring på gang i Oppdølsstranda osv.

Likevel er det et veistykke mellom Tingvoll og Meisingset som er i svært dårlig forfatning. Ja, jeg har faktisk gått så langt at jeg har kalt strekningen for «skammens stamvei». Denne veistubben bare må være med i neste NTP-periode.

Raumabanen er den eneste jernbanen i Møre og Romsdal. Den går mellom Dombås og Åndalsnes, gjennom Romsdalen. Det er viktig både for miljøet og avlastning av trafikkmengden på bilveien gjennom Romsdalen at godstilbudet på Raumabanen blir opprettholdt.

Det er vel ikke helt korrekt det interpellanten sier, at CargoNet har redusert tilbudet sitt, derimot har de endret avgangstidene i et forsøk på å spare kostnader. CargoNet taper nemlig penger på denne strekningen. Ifølge CargoNet selv er det fordi mange at dem som skal ha transportert godset sitt, velger bort toget fordi toget har for dårlig regularitet. Dette har mange årsaker, som statsråden også har belyst i sine innlegg.

Dessverre er det ikke bare Raumabanen som opplever nedgang i godstrafikken. I fagtidsskriftet Samferdsel ble Bjarne Wist, nettopp fra CargoNet, nylig spurt om hva som kan gjøres for å få godstrafikken tilbake på ønsket spor. Der svarer Wist:

«Myndighetene må sørge for vedlikehold og utbygging av spor og terminaler så raskt som mulig. Frem til dette er gjort, må myndighetene se på hvordan jernbaneselskapene kan kompenseres økonomisk for de problemene dagens infrastruktursituasjon medfører.»

Jeg oppfatter statsråden dit hen at det er nettopp dette regjeringen nå gjør. Så får vi håpe at dette vil føre fram, slik at både godstrafikken på Raumabanen – og jernbanen for øvrig – vil få en ny vår.

Jeg kunne sagt mye mer om enkeltprosjekter i Møre og Romsdal, men jeg lar det være, for det er det allerede flere som har vært inne på. Så jeg vil bare avslutte med å takke interpellanten så mye for et godt initiativ og muligheten til å sette denne situasjonen i Møre og Romsdal på dagsordenen i Stortinget.

Oskar J. Grimstad (FrP) [15:05:46]: Behovet for infrastruktur og investeringar er stort i Møre og Romsdal. Det har fleire talarar vore inne på. Men behovet er nok ikkje mindre i landet som heilskap.

Då er eg faktisk meir bekymra over etterslepet på vedlikehald, som no ligg på godt over 3 mrd. kr i Møre og Romsdal. Det betyr at når ein skal eksportere varene sine, er det over holete vegar, det er over vegar der ein er utsett for trafikkulykker osv., rett og slett på grunn av manglande vedlikehald. Like bekymringsfullt er det også når det gjeld ferje og ferjelemmar som treng ei betydeleg grad av fornying. Ferjer som ligg på fjorden og driv, er dessverre blitt eit altfor vanleg syn. Dette er kvardagen i eit av landets fremste eksportfylke.

Den regionale aktøren har – som fleire har nemnt – også laga ein regional transportplan som synleggjer behov og prioriteringar. Men igjen stansar dette opp på grunn av moglegheiter til å klare å finansiere prosjekta.

Når det gjeld flytting av gods frå bil til kjøl, har det vore eit politisk ønskemål som har vore framført med jamne mellomrom i mange, mange år. Det einaste vi ser her, er mangel på satsing og mangel på økonomi. Stad-tunnelen er jo eit godt eksempel på slik prioritering. Der har ein no utgreidd dette prosjektet nesten til døde. 18 gonger har han vore utgreidd, og den siste utgreiinga har vist eit litt lysare bilete enn dei 17 føregåande utgreiingane av kva for ei fantastisk investering dette kan bli.

Så ser vi andre store prosjekt som ein har på gang i Møre og Romsdal. Noreveien er eit flott og fantastisk prosjekt som òg vil vere med og fremme eksportindustrien, men så viser det seg at gjennom dei tiltaka som er nødvendige for å realisere eit slikt prosjekt, blir prosjektet så dyrt at det står fram i dag som nesten uhandterleg, fordi det vil ta så utruleg mykje av dei totalressursane som ein har, framover, og det vil binde opp nye investeringar i mange, mange år framover. Derfor trengst det ei regjering som er villig til å satse på nye investeringar og ikkje berre hevde at ein har auka. Viss ein aukar frå eit lågt nivå til eit litt høgare, gjer ikkje det den heilt store susen.

Så til Ålesund hamn. Skal Ålesund hamn kunne vareta dei intensjonane som interpellanten tek opp, er det òg eit stort behov for å få fjerna grunnane, slik at dei skipa som skal vareta transporten, kan komme seg inn til hamna på ein slik måte at ein er sikker på at ein ikkje gjer skade verken på seg sjølv eller på andre.

Av andre eksempel på investeringar i Møre og Romsdal som er ferdige, kan eg nemne Eiksundsambandet. Eiksundsambandet viser på mange måtar eit stort behov for å få denne typen fastlandssamband. Då dette var prosjektert, rekna ein med ein auke på 60 pst. i årsdøgntrafikken – og det var å ta hardt i, meinte mange. I dag, når vi sit med fasiten, viser han at auken blei 150 pst. Dette viser altså berre at er ein villig til å investere, er det eit stort behov, og det er med på å lyfte konkurranseevna og tek ned kostnadene for næringslivet.

Då er det viktig å prioritere – og prioritere rett. Når lyntogprosjektet blir brakt på bana i eit fylke som Møre og Romsdal, og ein skal prøve å flytte traseen frå Østerdalen til Gudbrandsdalen for at det skal passe Møre og Romsdal, og ein er villig til å bruke millionbeløp på eit sånt fantasiprosjekt, så er ikkje det å prioritere. Det er rett og slett å lyfte fram eit prosjekt som etter mi oppfatning er ei avsporing i debatten. Det er ein debatt som ein tek rett og slett fordi ein ikkje ønskjer å ha fokus på alle dei manglane som er på eksisterande anlegg – ein lyfter opp nye fantasiprodukt rett og slett for å ta vekk det rette fokuset. Det fokuset burde vere på opprusting av eksisterande veg, nyinvesteringar i infrastruktur og gå inn og sjå på kva er det som trengst for å lette kvardagen for dei som skal oppretthalde velferdsstaten. Det trengst, og det blir ikkje gjort i dag med den regjeringa vi har no.

Else-May Botten (A) [15:10:45]: Interpellanten er opptatt av infrastruktur i hjemfylket Møre og Romsdal, og der har hun god støtte. Det ser vi av engasjementet fra Møre-benken her i dag.

Men å vise til at statsråden må løfte transportsituasjonen fra en kommende transportkrise, er nesten uforståelig. Det er fristende å lure på om den bekymringen henger igjen fra da Bondevik styrte sammen med Høyre. Dette begrunner interpellanten med å vise til at det er dårlig infrastruktur inn til og ut av Møre og Romsdal. Men siden Stoltenberg overtok i 2005, har mange viktige løft blitt tatt nettopp i de områdene. I nord har man rustet opp E39, som var mer som et kulturvernminne, og løftet den til en meget god og høy standard. Dette er med på å øke trafikksikkerheten og ikke minst korte ned trafikktiden. Statsråd Meltveit Kleppa var med på å åpne denne veien. I sør bygges det nye veier, og i høst kommer Kvivsvegen til å stå klar. Den bidrar ikke minst til større og bedre bo- og arbeidsmarkeder, og jeg tror at statsråd Meltveit Kleppa må ta på seg finstasen og reise oppover og være med på å klippe en ny snor.

I øst er planene klare for E136 som er eksportveien vår med store prosjekt som Tresfjordbroen og Vågstrandtunnellen. Dette er også viktig for sikkerheten langs veiene, for reisetiden og for bo- og arbeidsregionene i området. Det vil lette biltransporten til Raumabanen og bedre trafikken som må gå via Lesja og ned Gudbrandsdalen. I vest er selvfølgelig satsingen på havn- og sjøfart også viktig, men med all respekt – det er ikke slik at vi trenger å spenne ben under Trondheims utfordringer og muligheter for å kjempe for egne havner. Ålesund havn er viktig, og vi må bygge opp under den. Men det er ingen motsetninger mellom det og samtidig bygge opp viktig infrastruktur andre steder.

Så til våre forslag om satsing på havner og farleder. Etter at vi kom i regjering, husker jeg at interpellantens parti, Høyre, sa at det var fantasipenger vi snakket om. Det var ingen fantasi, det ble virkelighet. Ja, for vi har faktisk økt investeringssatsingen på havner og farleder med hele 77 pst. siden 2005. Vi har også redusert kystavgiften kraftig, og vi har som mål å få fjernet den helt denne perioden.

Ut fra disse punktene som jeg nå har vist til, ser vi at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene er opptatt av infrastruktur. Og, ja, vi har og må ha en offensiv tilnærming til å få mer gods over fra vei til sjø. Dette er viktig for å spare veiene for tungtransport, det gir enorme miljøgevinster, og det bidrar til konkurransefortrinn for næringslivet å ta sjøveien i bruk. Da må vi løfte temaet logistikk mer, som også var sagt av interpellanten, og som jeg er helt enig i, og da er det viktig å se helhetlig på disse utfordringene. Det er positivt, og det er et viktig tegn at vi får et så stort engasjement rundt dette temaet nå, både med tanke på Nasjonal transportplan og prosessen med den, men også partiprogramprosessen som vi i Arbeiderpartiet er godt inne i.

Et kystparti som Arbeiderpartiet er på når det gjelder å finne gode løsninger for alle næringer som kan bruke sjøveien. Derfor har vi god dialog med alle aktører for å få dette til. Vi må sikre at næringslivet opplever det å bruke sjøveien som forutsigbart, effektivt og konkurransedyktig, og vi må se på hva det offentlige skal bidra med, og hva næringene selv skal ta ansvar for. Det er en viktig diskusjon.

Det er viktig at fylkestingsrepresentanter løfter dette temaet i sin debatt nå i fylkestingene framover. Vi må evne å se sammenhenger og finne gode, helhetlige løsninger, for det hjelper lite om staten på sin side kutter i avgifter, om kommunene skrur opp avgiftene i hjemkommunene sine. Her må alle aktører stå sammen og bygge opp løsninger for framtiden. Det har jeg faktisk stor tro på at vi klarer.

Når jeg hører innlegget til representanten Hoksrud fra Fremskrittspartiet, får det meg til å lure på om det har vært servert breiflabb til lunsj i kantinen i dag.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at den avslutningen må regnes for å være et uparlamentarisk uttrykk.

Neste taler er Mette Hanekamhaug, så vi får en mer eller mindre fulltallig benk fra Møre og Romsdal opp på talerstolen i denne saken.

Mette Hanekamhaug (FrP) [15:15:42]: Ja, president, det er viktig å vise at vi i Møre og Romsdal er veldig opptatt av denne problemstillingen.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet, men representanten Else-May Botten var inne på en del viktige momenter i denne debatten som kanskje bør belyses litt ekstra. Representanten snakket så fint om alt det som blir gjort, at man reiste rundt og klippet snorer i disse årene. Ja, det er vel og bra med fine ord, god-jul-og-godt-nyttår-taler og klippe snorer til nye veiprosjekter. Men det vi i Fremskrittspartiet er opptatt av, er hvordan situasjonen faktisk påvirker oss som bor der, og hvordan den ser ut for dem som er der.

Vi i Fremskrittspartiet er opptatt av å få folk til å bo i Møre og Romsdal. Når det gjelder å få ungdom til bli boende, til å bli værende, til å ta utdanning, til å jobbe og å få sånne som meg, som har flyttet ut, til å flytte hjem igjen, er det grunnleggende viktig å ha en god infrastruktur. Det hjelper ikke hvor mange snorer regjeringspartiene og statsrådene klipper, når man ser realiteten og ser hvordan den påvirker ungdom som bor i eller har lyst til å bo i fylket. Sannheten er at de som er unge i dag og skal inn i arbeidsmarkedet, er opptatt av mobilitet og fleksibilitet. Vi er opptatt av å komme oss rundt fra A til B, vi er opptatt av å kunne bo ett sted og pendle til jobb. Da hjelper det ikke med infrastrukturen slik den er i dag. Det hjelper ikke når vi hører at stadig flere småbarnsforeldre er livredde for å sende barna sine på skolen, når de ser at vi har så mange rasfarlige skoleveier i fylket vårt. Det hjelper ikke å ha busstransport av elever på lange strekninger i distriktene når vi har flere hovedfartsårer som er så smale at vi ikke engang har midtstripe på disse veiene. Og det hjelper ikke å ha det fergeveinettet vi har, der vi ikke kan dra f.eks. mellom Molde og Vestnes eller dra på fest på kvelden, fordi man ikke har ferger som går hyppig nok, eller av og til ikke går i det hele tatt, slik at man ikke kommer seg hjem.

Det er utfordringer som Fremskrittspartiet er opptatt av. Det er utfordringer som innbyggerne i Møre og Romsdal er opptatt av. Jeg lærte i mattetimen at 0 x 3 eller 0 x 4 fortsatt er 0 – og da kommer vi til veiinvesteringene i Møre og Romsdal og de snorklippingene som faktisk skjer.

Derfor er dette viktig for oss i Fremskrittspartiet. Vi er glad for at interpellanten nettopp hever viktigheten av en god infrastruktur, både for eksportnæringen i Møre og Romsdal og for å sikre at ungdom blir i fylket eller kommer tilbake til fylket.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [15:19:00]: Først av alt må jeg få lov å takke for en fantastisk debatt og et stort engasjement. Det er utrolig artig. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk i utgangspunktet – jeg trodde de fleste hadde fått litt påskevyer og var på vei hjem. Men dette var virkelig gøy!

Jeg har lyst til å påpeke noen få påstander som har kommet her. Representanten Bratli fra Arbeiderpartiet viste til at den regionale transportplanen ivaretar den regionale tenkningen og samarbeidet på en god måte. Det var jo nettopp det jeg sa i min innledning, og som førte til at jeg tok initiativet til denne interpellasjonsdebatten, at det kom en regional plan, som var ført i pennen av trønderske politikere, men det sto ingenting om Ålesund havn, det sto ingenting om Møre og Romsdal. Det var sterkt beklagelig, og det gjorde at det ble uro. Jeg er helt enig i at vi må bli flinkere til å samarbeide på tvers av fylkene – det er det ikke tvil om engang.

Representanten Hoksrud og også representanten Grimstad snakket om lyntog, men jeg sa absolutt ingenting om lyntog – jeg hadde overhodet ikke tenkt å si det heller. Nå var representanten Ingjerd Schou fra Høyre inne på det og på en måte avviste hele greia. Det jeg er opptatt av, og det gjentar jeg gjerne – og jeg håper statsråden hører godt etter – er at vi aldri må avskjære de mulighetene vi kan ha i fremtiden for fortsatt å ha jernbane til Møre og Romsdal. Det er den jeg er redd for. Derfor må en trasé fortsatt gå gjennom Gudbrandsdalen. Det er viktig.

Så til representanten Else-May Botten, som snakket mye om snorklipping, og det er kjekt. Men den dagen det kommer til snorklipping, har man holdt på i mange år. Er det noen som vet det, er det nå vi politikere, som kjemper for å få på plass veiene våre. Når det gjelder Kvivsvegen, klarer jeg ikke å la være å si at her har vi all grunn til å gi en stor honnør til en tidligere stortingsrepresentant fra Høyre, nemlig Petter Løvik. Han kjempet enormt for Kvivsvegen, og vi er veldig stolte over at den nå er på plass.

Jeg leste i bladet «Fraktemann» at i Norge velter det 200–250 vogntog per år. Jo raskere vi får mer av dagens tungtransport over fra vei til sjø og bane, jo tryggere og mer miljøvennlig blir den totale transporten, til glede for både næringslivet og folk flest.

Takk for en fantastisk god debatt. Så ser jeg på statsråden igjen og håper og tror at hun har tatt med seg signalene, som er så viktige for regionen Møre og Romsdal, og ikke bare for Møre og Romsdal, men for hele landet, som det ble sagt her. Verdiskapingen er viktig.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [15:22:22]: Eg vil takka for ein forfriskande debatt, for ein debatt der eg set pris på at lokale representantar her har moglegheit til å fylla ut med både lokal kjennskap og lokal erfaring. Det er jo ikkje kvar dag vi har dét på den måten som vi hadde no, både kor viktig det er med rassikring, vedlikehald og fornying, og kor viktig det er heile tida òg å halda fortgang i dei store prosjekta, for her er det altså mykje som heng saman.

Det er eit felt vi ikkje skal undervurdera, og det er planlegging, betydninga av raskare planlegging. Lat meg melda at over påske vil det bli presentert resultat frå eit prosjekt som har vore i Statens vegvesen sin regi, der dei sjølve ser på sine eigne rutinar for planlegging, med sikte på raskare planlegging, og så er det òg ei arbeidsgruppe i departementet som kjem til å gje klare råd om kva den meiner det går an å korta ned i høve til mange av dagens prosessar, som er altfor langtekkelege. Nettopp Møre og Romsdal har eit eksempel på at det går an å få til ting, frå idé til realisering på mindre enn tre år, nemleg Astad–Knutset.

Så synest eg at det er ikkje nokon grunn til å snakka nedlatande og nedsetjande om snorklipping. Det er jo ikkje snorklippinga i seg sjølv som har betydning, men det faktum at det er lov til å feira når ein får eit nytt og større prosjekt på plass. Eg har Kvivsvegen i kalenderen min til hausten, eg gler meg til det. Tenk kva det betyr for ein region med ferjefri riksveg mellom Nordfjord og Sunnmøre, og kva det betyr for ein større bu- og arbeidsregion! Så ser eg òg fram til å leggja til rette for stortingsbehandling av Tresfjordbrua no i vårsesjonen. Det vil bety ei enorm forbetring for både folk og næringsliv i det området, reduserte avstandar og reduserte kostnadsulemper.

Så er det det som er poenget, at vi må ha både dei store planane for auga og sørgja for framdrift i dei, og så må vi byggja stein på stein. Det gjer vi. Stadig nye prosjekt kjem på plass.

Presidenten: Debatten i sak nr. 12 er dermed avsluttet.