Svein Harberg (H) [11:57:36]: Så får vi får se hvor mange spørsmål vi trenger i denne runden, men følgende spørsmål går til kunnskapsministeren:

«Unge funksjonshemmede har utarbeidet rapporten «Ute av øye – ute av sinn?». Målet med undersøkelsen var å avdekke hvilke behov studenter med usynlige diagnoser har, og i hvor stor grad de får den tilretteleggingen de trenger i sin studiehverdag. Funnene i rapporten er nedslående. 72 pst. av studentene har avsluttet eller vurdert å avslutte utdanningen på grunn av vansker med tilretteleggingen.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre at disse studentene får den nødvendige tilretteleggingen til å kunne fullføre studiene?»

Statsråd Kristin Halvorsen [11:58:20]: I rapporten «Ute av øye – ute av sinn?» kartlegges tilretteleggingsbehovene i høyere utdanning for studenter med usynlige funksjonshemninger, som representanten er inne på. Utvalget som inngår i undersøkelsen, er riktignok relativt begrenset, men jeg har notert meg – med bekymring – at 72 pst. av utvalget på 88 personer har vurdert å avslutte studiene på grunn av vansker med tilretteleggingen. Heldigvis viser undersøkelsen også at langt færre faktisk går til det skritt å gjøre det, men det betyr at man har noen utfordringer vi må ta fatt i.

Det er et viktig mål at norsk høyere utdanning skal være lagt til rette sånn at alle kvalifiserte søkere, også studenter med ulike former for funksjonshemminger, kan tas opp til og gjennomføre en høyre utdanning. Gjennomføring av høyere utdanning er i stor grad avhengig av et godt tilrettelagt og inkluderende læringsmiljø. Dette begrepet omfatter studieopplegg, undervisning, rådgivning og når det gjelder funksjonshemmede, også særskilt tilrettelegging av læringsmiljøet.

Institusjonene har ansvaret for studentenes læringsmiljø. At dette ansvaret også gjelder for funksjonshemmede studenter, går klart fram av universitets- og høyskoleloven. I § 4-3 femte ledd i loven står det:

«Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.»

Det er altså opp til institusjonen å vurdere hvordan studier og eksamensformer kan legges til rette for studenter med tilretteleggingsbehov.

Jeg vil også vise til at alle studenter har en lovfestet rett til individuell utdanningsplan. En slik plan vil kunne sikre et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom institusjonene og den enkelte student. Riktig brukt bør en slik plan, sammen med relevante bestemmelser i universitets- og høyskoleloven, nettopp bidra til å bevisstgjøre utdanningsinstitusjonene om at ansvaret for læringsmiljøet også gjelder for funksjonshemmede studenter.

Departementet vil gjennom ulike styringsdokumenter og etatsstyringsmøter følge opp hvordan universiteter og høyskoler håndterer utfordringer knyttet til læringsmiljøet for nettopp studenter med ulike tilretteleggingsbehov. Jeg har derfor forventninger om at universitetene og høyskolene vil ivareta funksjonshemmede studenters behov for tilrettelegging, slik at disse studentene kan gjennomføre studiene på en god måte.

Når alt dette er sagt om institusjonenes ansvar for tilrettelegging for funksjonshemmede, skal vi samtidig være klar over at de såkalte usynlige funksjonshemmede er en utfordrende gruppe å tilrettelegge for. Dysleksi og synshemming er funksjonshemminger som universiteter og høyskoler er vante med å håndtere, mens ADHD og epilepsi er diagnoser det kan være vanskeligere å tilrettelegge for.

Rapporten «Ute av øye – ute av sinn?» ble oversendt departementet i begynnelsen av denne uken. Jeg vil sette meg grundig inn i den rapporten, og vil spesielt vurdere de funn som relaterer seg til studenter med usynlige diagnoser.

Svein Harberg (H) [12:01:30]: Takk for svaret.

Jeg er glad for at statsråden uttrykker bekymring for det en ser i denne rapporten. Det er, selv om det er et begrenset utvalg, tydelige tilbakemeldinger fra den gruppen det gjelder.

Jeg la merke til at statsråden viste til loven som sier at det skal legges til rette for det. Men det er også et forbehold, og det er nemlig dette med uforholdsmessig byrde, og der er økonomi en av vurderingene. Jeg tror nok det blir viktig i det videre arbeidet å se på om det kanskje kan være nødvendig med noen form for kompensasjon for tilrettelegging som koster penger – at ikke institusjonenes økonomi stopper det.

Så har jeg tenkt å utfordre statsråden på en konkret ting, for det som de fleste sliter med, er frist for innlevering av oppgaver og gjennomføring av eksamen, også med hensyn til tidsfrist. Det koster forsvinnende lite penger og kan nok løses ganske fort hvis statsråden er villig til å følge det opp konkret på kort sikt. Kan det være en mulighet?

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:02:32]: Jeg tenkte at jeg skulle invitere Unge funksjonshemmede, som står bak denne undersøkelsen, til et møte om de funnene de har kommet med i sin rapport, og høre hva de eventuelt har av forslag som er viktig å gå videre med. Det er vel alltid slik at det finnes et argument for at man kan øke bevilgningene til noen, men jeg tror det vi først og fremst snakker om her, er litt manglende kunnskap og litt manglende forståelse for at en del studenter kan ha noen utfordringer. Det er nettopp usynligheten i dette som også kanskje gjør at en universitetsledelse eller høyskoleledelse ikke er like oppmerksom på dette. Jeg tror vi kommer langt med fleksibilitet. Fleksibilitet rundt eksamen og oppgaveinnlevering er en slik type utfordring, og kunnskap om hva det dreier seg om.

Svein Harberg (H) [12:03:30]: Selv om jeg har fått gode svar, skal jeg benytte det siste spørsmålet til en oppfølging, for det viser seg jo at informasjon om tilbudet er en stor utfordring. Det viser seg også at det er veldig mange som velger ikke å melde sitt behov. Det har med kultur å gjøre, og det har med måten vi ser på mennesker med disse lidelsene å gjøre. Jeg er glad for at statsråden sier at her er det mange ting som må gripes fatt i. Det er en utfordrende gruppe, for det er mange individuelle problemstillinger. Men vi har også vært borte i det samme nå, ikke minst når vi snakker om ettervirkningene etter 22. juli, med psykiske reaksjoner etter spesielle hendelser som kommer inn under samme kategorien. Jeg ser at det nå lages noen midlertidige løsninger der. Jeg håper det også kan ses på for denne litt større gruppen, at det lages endringer på frister, studiefinansiering som følger utvidet studietid osv. – at statsråden vil ta det med seg når hun skal jobbe videre med denne saken, og at kanskje Stortinget kobles inn.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:04:37]: Det er riktig som representanten Harberg sier, at vi har noen erfaringer nå i forhold til tilrettelegging for studenter som har vært i helt ekstremt krevende situasjoner, der det går an å ta med seg noe lærdom. En lærdom er jo at det finnes større rom for fleksibilitet innenfor det regelverket vi har, f.eks. når det gjelder eksamen eller tilrettelegging for hjemmestudier, slik at man kan – hva skal en si – håndtere fraværsproblematikken på en annen måte enn det mange skoler tror en kan. Så har vi den erfaringen at det varierer mye. Noen fortsetter som før uten noen særlig tilrettelegging, andre har vært knallgode og skal ha all ære for det og får mye skryt fra ungdommen.

Jeg skal også ta med meg de erfaringene vi har nå etter 22. juli, og spre kunnskap og sørge for at vi ser på om det finnes noen forbedringer i det ordinære tilbudet som bør påvirkes av de erfaringene vi nå har.