Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil 5 replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bendiks H. Arnesen (A) [14:51:55]: (ordfører for saken): Stortinget skal nå behandle et representantforslag om etablering av kullkraftverk med fullskala fangst og lagring av CO₂ på Svalbard.

Vi er alle kjent med de store utfordringene som er knyttet til utslipp av klimagasser og til de miljøtruslene som dette fører med seg. Derfor har også regjeringen som hovedmålsetting å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier for CO₂-håndtering, og jeg er glad for at en samlet komité støtter denne hovedmålsettingen.

På Svalbard er det nedlagt et betydelig arbeid for å se på hvordan et eventuelt nytt kullkraftverk i Longyearbyen også kan brukes som et demoprosjekt for fangst og lagring av CO₂. Dette er noe en samlet komité ser med stor interesse på.

Det er liten tvil om at kull i overskuelig framtid er den eneste realistiske energikilden for produksjon av kraft og varme på Svalbard. Dagens kullkraftverk i Longyearbyen er nå 30 år gammelt og trenger utvilsomt en oppgradering for å kunne sikre framtidig varme- og kraftproduksjon. Vi er også kjent med at dette kraftverket har fått pålegg fra Klima- og forurensningsdirektoratet om å bygge et nytt renseanlegg. Derfor ser en samlet komité med interesse på forslaget om å kombinere denne oppgraderingen med etablering av et demoprosjekt for fangst og lagring av CO₂.

Komiteen har også merket seg at et slikt demoprosjekt har fått støtte lokalt på Svalbard av UNIS, Bydrift Longyearbyen og Lokalstyret, og at prosjektet også støttes av SINTEF, Bellona og Zero mfl. På grunn av Svalbards særstilling når det gjelder miljømessig sårbarhet, er dette forskningsarbeidet av særlig viktighet. Derfor er det her flere spørsmål som må utredes nærmere når det gjelder dette prosjektet. Det gjelder både energibehov, teknologi og klimapotensial.

I brev til komiteen av 6. mars i år har statsråden på en god måte redegjort for dette. Statsråden mener i denne forbindelse at søknaden om en forstudie bør kunne vurderes gjennom CLIMIT-programmet. Det er også ønskelig å avvente Gassnovas utredning om mulighetsrommet for realisering av fullskala CO₂-håndteringsprosjekter før det tas endelig stilling til enkeltprosjekter av denne karakter. Den langsiktige planleggingen av energiforsyningen er i denne sammenheng meget viktig. Derfor er det nå viktig og nødvendig å komme i gang med en helhetlig utredning som omfatter både energiforsyning og rensekrav når det gjelder Svalbard-samfunnet. Jeg vil tro at dette også er viktig for å kunne bevilge midler fra det såkalte CLIMIT-programmet. Jeg har stor tro på dette tiltaket, men her er det viktig å gjøre tiltakene i riktig rekkefølge.

Når det gjelder de øvrige merknader og forslag fra mindretallet, regner jeg med at dette blir begrunnet av de partiene som står bak dette.

Tor Sigbjørn Utsogn (FrP) [14:56:03]: Det er jo hyggelig at sakens ordfører, fra Arbeiderpartiet, er enig med Fremskrittspartiet i vår merknad om at kull i overskuelig fremtid vil være den eneste realistiske energikilde på Svalbard, selv om de ikke har støttet oss i komiteen på den merknaden.

Norge har i realiteten to kullkraftverk, ett i Longyearbyen og ett i det russiskadministrerte Barentsburg. Kullkraftverket i Longyearbyen er det eneste kullkraftverket på norsk jord som vi har driftsansvaret for, og det finnes i dag for liten grad av rensing der. Det må nå på plass. Fremskrittspartiet er også positiv til samfunnsmessig betydningsfulle prosjekter på Svalbard som bekrefter og forsterker norsk tilstedeværelse nå og for ettertiden.

Verden er i rask endring og har i moderne historie alltid vært det, og vil etter all sannsynlighet også fortsette å være det. Svalbard, som en viktig del av nordområdene, vil fort kunne bli et langt mer strategisk område enn det det tross alt er i dag.

Myndighetene har pålagt kullkraftverket rensekrav for sot, svovel og NO_x, og det er bevilget 73 mill. kr til dette arbeidet i årets statsbudsjett. Disse pengene risikerer man er bortkastet dersom man ikke allerede nå ser at rensing, inkludert rensing av CO₂, i et nytt kraftverk også har behov for å komme etter hvert. Det er et godt argument i seg selv, og det står støtt på egne ben dersom man ene og alene forsvarer en rask igangsettelse av CO₂-rensing i Longyearbyen, basert på den læring og innovasjon som dette prosjektet kan gi. Vi har en helt unik mulighet til å kunne følge hele verdikjeden i regi av Universitetssenteret på Svalbard og verdens første feltbaserte utdanning langs hele CCS-verdikjeden.

Den næringsmessige og miljømessige gevinsten som ligger som en mulighet foran oss dersom vi offensivt tar denne rollen, er enorm i en verdensomspennende sammenheng. Vi vil kunne selge teknologi, utstyr og kompetanse til bygging, drift og vedlikehold til stater som pålegger seg selv å rense sine kullkraftverk, eller til bedrifter som ønsker å gjøre det samme. Internasjonalt vil norsk personell og norsk teknologi og kunnskap kunne ta denne ledende rollen. Det vil være et bidrag som er langt større innenfor CO₂-utslippskutt enn de krav vi setter til oss selv til CO₂-kutt i Norge.

Løsningen på forurensningsproblemene er å tenke lokale løsninger som også fungerer andre steder der forurensning finnes, og det er globalt.

Representantforslaget følger også Fremskrittspartiets politikk. Når vi ser muligheten til å oppnå en større del av de internasjonale CO₂-forpliktelsene for en brøkdel av kostnadene, er det viktig å gripe den muligheten. I tillegg kommer muligheten for norsk næringsvirksomhet til å gjøre penger på teknologien som ny næring, som en meget positiv konsekvens.

Det å avvente Gassnovas utredning er ikke et godt nok argument for å si nei til et nytt kullkraftverk på Svalbard. Dette er noe som haster, i den grad man ønsker å ta en ledende posisjon i forhold til kompetanseutvikling og utvikle teknologien til et produkt som norske bedrifter kan nyte godt av ved salg til utlandet.

Jeg tar herved opp forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, som er fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Tor Sigbjørn Utsogn har tatt opp de forslagene som han refererte til.

Nikolai Astrup (H) [15:00:29]: Klimautfordringene kan bare løses gjennom teknologiske kvantesprang. Norge har teknologi, kompetanse og kapital til å være en del av løsningen, og som en stor produsent av olje og gass har vi også et ansvar for å bidra der vi kan.

Fossil energi vil være en viktig del av energimiksen i mange tiår fremover. Derfor er det helt nødvendig at vi lykkes med å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO₂. I dette arbeidet vil teknologisenteret på Mongstad spille en viktig rolle. Samtidig er det avgjørende at vi satser bredt på prosjekter som kan gi mye læring for pengene, og som gjør det mulig å forske på alle ledd i prosessen. Det er ikke minst viktig at Norge bidrar med flere muligheter enn bare TCM som forsknings- og teknologimiljøer kan bruke som utgangspunkt for læring og videreutvikling av ulike teknologiske løsninger.

Kullkraftverket på Svalbard er et meget godt egnet sted å etablere et pilot- og demonstrasjonsanlegg for fangst, transport og lagring av CO₂. På Svalbard kan forskere følge karbonet fra gruven gjennom forbrenning i kraftverket og rensing av røykgassen via noen kilometer med rørledning og ned i reservoaret. Det er ikke mange andre steder i verden forholdene ligger så godt til rette for et demonstrasjonsprosjekt. Geologien på Svalbard er den samme som på norsk sokkel, bare at det som i Nordsjøen befinner seg under vann, finner vi over vann på Svalbard. Kostnaden ved å bore injeksjonsbrønner på land på Svalbard er omtrent 1–5 pst. av en offshorebrønn. Universitetssenteret på Svalbard har allerede identifisert et egnet reservoar og boret flere brønner. Lagringsprosjektet, som videreutvikles under navnet Longyearbyen CO₂-lab, har knyttet til seg 15 industri- og forskningspartnere. På utdanningssiden kan Universitetssenteret på Svalbard bli det første universitetet i verden som kan tilby feltbasert utdanning langs hele CCS-verdikjeden.

Kullkraftverket er 30 år gammelt og modent for utskifting eller oppgradering. I dag renser ikke kullkraftverket for verken sot, svovel eller NO_x. Dagens situasjon i det Norge liker å fremstille som uberørt arktisk natur, kan dermed ikke fortsette, uavhengig av om det etableres et anlegg for fangst og lagring av CO₂ eller ikke. Klima- og forurensningsdirektoratet har pålagt kullkraftverket å rense for sot, svovel og NO_x, og det er bevilget 73 mill. kr til dette i statsbudsjettet for inneværende år. Samtidig mangler det en helhetlig plan for energiforsyningen i Longyearbyen. Myndighetene har ikke konkludert verken når det gjelder valg av fremtidig energibærer, strategi for fremtidig energiforsyning eller helhetlige krav til rensing. Det betyr at man risikerer å bruke 73 mill. kr på rensing av et 30 år gammelt kraftverk uten å vurdere kraftverkets fremtid og alternative muligheter. Det er derfor positivt at en samlet komité – her må jeg få lov til å korrigere forrige taler – fastslår at kull er den eneste realistiske energikilden for produksjon av kraft og varme på Svalbard.

Da gjenstår spørsmålet om det skal bygges et nytt kullkraftverk med rensing av både sot, svovel, NO_x og CO₂, eller om det gamle kraftverket skal lappes på i henhold til pålegg fra Klif. Gjøres det siste, har man i praksis utelukket å bygge et demonstrasjonsprosjekt for CCS senere, fordi det gamle kraftverket ikke produserer nok energi til å dekke fangstanleggets behov. Høyre mener derfor det bør bygges et nytt kullkraftverk, som tilfredsstiller krav til utslipp av sot, svovel, NO_x og CO₂ fra dag én. Det er avgjørende at et slikt prosjekt utredes av CLIMIT og Gassnova så raskt som mulig, slik at kullkraftverkets fremtid kan avgjøres før utbedringene etter pålegg fra Klif iverksettes. Det betyr at det haster. Det ville være meget synd om denne unike sjansen skulle løpe fra oss fordi den ene etaten ikke styrer hva den andre gjør. Derfor er det avgjørende med en helhetlig vurdering av forholdene på Svalbard.

Jeg er glad for at en samlet komité er så positiv til dette prosjektet. Da gjenstår det bare å gjennomføre.

Knut Magnus Olsen (Sp) [15:04:26]: Spørsmålet om etablering av kullkraftverk med fullskala CO₂-fangstanlegg på Svalbard omfatter en rekke store spørsmål. Ett av dem er teknologiutviklings- og klimapotensialet. Et annet er framtidig energiforsyning i Longyearbyen.

Senterpartiets grunntanke er at jorden skal leveres tilbake til våre etterkommere i minst like god stand som den var da vi selv overtok den. Derfor er en ambisiøs klimapolitikk helt sentralt for oss. Men da må vi også ta hensyn til at Svalbard er særlig sårbart. Målinger viser at temperaturen og nedbørsmengden øker på Svalbard, og at temperaturen her stiger raskere enn i resten av Norge. Havis- og fjordisutbredelsen rundt Svalbard er i endring. Permafrosten tiner. Det skaper ytterligere utfordringer for klimaet og for framtidens infrastruktur på Svalbard. Ikke minst vil bresmeltingen på Svalbard påvirke klimaet både globalt og regionalt. Med andre ord er arbeidet med å bremse klimagassutslippene kanskje særlig viktig for Svalbard.

Miljøet på Svalbard er sårbart både for klimaendringer og andre utslipp. Men i Norge har vi midler, kompetanse og muligheter til å utvikle framtidsrettede og effektive teknologier for nettopp CO₂-håndtering. Svalbard kan derfor være et interessant demonstrasjonsprosjekt for både fangst og lagring av CO₂. Svalbard har vært omtalt som et eldorado for CO₂-forskere. Prøveboringer i forbindelse med forskning på CO₂-lagring har gitt gode resultater. Svalbard er trolig det eneste stedet i Norge hvor man har strukturer i grunnen som egner seg for CO₂-lagring på land. Samtidig har ikke Svalbard de samme utfordringene som mange steder på kontinentet. Befolkningen på Svalbard er stort sett positiv til CO₂-lagring på Svalbard og slutter opp om visjonen om at CO₂ fra kullet blir pumpet ned igjen.

Mye ligger til rette for fangst og lagring av CO₂ på Svalbard. Avgjørelsen om hvorvidt det skal etableres et kullkraftverk med fullskala fangst og lagring her, må likevel tas på bakgrunn av en rekke vurderinger, deriblant hvordan framtidens energiforsyning til Svalbard skal være. Derfor mener jeg, som statsråden, at beslutningen om kullkraftverk med CO₂-fangst og -lagring på Svalbard må tas innenfor det apparatet som er opprettet. Søknaden om forprosjekt bør kunne vurderes gjennom CLIMIT-programmet, og videre bør Gassnovas utredning av mulighetsrommet for realisering av fullskala CO₂-håndteringsprosjekter foreligge før man tar stilling til enkeltprosjekter.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:07:38]: Vår tids største utfordring er klimaendringene. Vi har økte klimagassutslipp. Til dette trenger vi tiltak for å snu denne trenden. Til dette trenger vi teknologisk utvikling, vi trenger holdningsendringer, og vi trenger politisk mot.

Saksordfører Bendiks H. Arnesen hadde et godt innlegg der han snakket om framtidsrettede og effektive teknologier for CO₂-håndtering. Dette er viktig i et framtidens klimasamfunn. På Svalbard er det, som vi har hørt tidligere i debatten, kull som i uoverskuelig framtid er energikilden. Over lang tid har man på Svalbard arbeidet med de utfordringer kull gir oss med tanke på klimagassutslipp. Det har vært arbeidet tverrsektorielt, og man har jobbet grundig. Kristelig Folkeparti støtter Høyres forslag om etablering av kullkraftverk med fullskala fangst og lagring av CO₂ på Svalbard. Vi mener at dette er et viktig tiltak – et tiltak som vi i dag kunne gått videre på gjennom de naturlige prosessene. For Kristelig Folkeparti er dette også et tiltak som vi ønsker å ta med oss inn i det arbeidet vi nå driver med knyttet til klimameldingen, fordi dette er et viktig pilotprosjekt som vi kan gå videre på med hensyn til den prosessen også.

Da jeg hørte representanten Olsen fra Senterpartiet, var det en fantastisk beskrivelse av dette prosjektet. Befolkningen er med, mye ligger til rette, ordet «eldorado» ble brukt. Ja, det kan være av interesse. Samtidig avsluttet representanten Olsen med å si at vi må inn i de vanlige prosessene. Ja, alle slike prosjekter skal inn i de vanlige prosessene. Men samtidig oppnår vi ingen endringer hvis ikke vi i denne sal viser politisk mot – sammen med teknologiutvikling og sammen med holdninger. Nå dreier det seg om å vise politisk mot med hensyn til et prosjekt som har kommet mye lenger enn mange av oss egentlig skjønner.

Statsråd Ola Borten Moe [15:10:27]: Utslipp av klimagasser er, ved siden av bekjemping av verdens fattigdomsproblem, vår tids største utfordring. Regjeringen er svært opptatt av å finne gode tiltak som kan avhjelpe på dette. Ettersom fossile brennstoffer vil spille en stor og vesentlig rolle også i framtidens energiforsyning, er det et hovedmål for regjeringen å bidra til å utvikle framtidsrettede og effektive teknologier for CO₂-håndtering.

Jeg er glad for at det kommer nye initiativer på dette området, og i så måte er det konstruktivt at opposisjonen kommer med forslag. Det bidrar til å skape oppmerksomhet om dette viktige satsingsfeltet. Det er bra, ettersom vi fra statens side bruker mye ressurser på CO₂-håndtering.

Forrige uke åpnet vi Teknologisenteret på Mongstad. For alle som er opptatt av CO₂-håndtering, var dette en stor dag. Teknologisenteret utgjør en vesentlig del av vår satsing på teknologi for CO₂-håndtering. Det er et unikt anlegg. Jeg ønsker å trekke fram to forhold: For det første er det med sin kapasitet på 100 000 tonn CO₂ et svært demonstrasjonsanlegg. Det betyr at vi kan teste teknologier i forholdsvis stor skala. Testene blir dermed desto mer relevante for oppskaleringen. For det andre mottar anleggene røykgass fra både raffineriet og kraftvarmeverket på Mongstad. Ettersom røykgassene fra disse to kildene har ulikt CO₂-innhold, gir det unik fleksibilitet som er viktig for testing av teknologiene.

I tillegg til et teknologisenter på Mongstad står denne regjeringen for en rekke andre aktiviteter på området som til sammen utgjør en helhetlig satsing på CO₂-håndtering. Vi i regjeringen jobber gjennom en rekke fora for å hjelpe utviklingen av CO₂-håndtering internasjonalt. Vi må innse at ambisjonene om å realisere fullskala CO₂-håndteringsprosjekter er utfordrende. Det ser vi svært tydelig i arbeidet med fullskalaprosjektet på Mongstad. Det er flere ganger vist til både utfordringer ved de teknologiske løsningene og tilknytningen av et fullskala CO₂-fangstanlegg til et stort oljeraffineri i drift. Ingen er tjent med at de første fullskala prosjektene er dårlig gjennomført. Det er en forutsetning for regjeringen at investeringsbeslutningen som legges fram for Stortinget senest i 2016, er godt gjennomarbeidet og kvalitetssikret.

Vi må få fortgang i utviklingen av CO₂-håndteringsteknologi. Det er behov for mer forskning, flere demonstrasjonsanlegg, og ikke minst flere store eller fullskala anlegg. Gjennom behandlingen av Meld. St. 9 for 2010–2011, Fullskala CO₂-håndtering, i fjor sluttet Stortinget seg til at Gassnova skulle gjennomføre et utredningsarbeid, for nettopp å se på mulighetene for å realisere fullskalaprosjekt i Norge, utover Mongstad. Gassnova er godt i gang med utredningsarbeidet, som etter planen skal ferdigstilles i 2014. Første delrapport er forventet innen utgangen av 2012. Studien skal kartlegge, analysere og vurdere ulike typer punktutslipp, inkludert utslipp fra eksisterende og eventuelt nye anlegg innenfor både kraftproduksjon og industri. Utredningen skal altså gi myndighetene et bedre kunnskapsgrunnlag knyttet til mulige CO₂-håndteringsprosjekter i Norge og vil være viktige i regjeringens videre arbeid med å legge til rette for fangst og lagring av CO₂.

Regjeringen har vurdert det sånn at tiden ikke er moden for å gjøre valg av framtidige energikilder i Longyearbyen nå. Det har Justis- og beredskapsdepartementet redegjort for senest i siste svalbardbudsjett. Man regner med at kraftverket vil kunne fungere tilfredsstillende i mange år framover, og at det derfor ikke haster med å avgjøre dette spørsmålet. Videre har lokalstyret i Longyearbyen fått utarbeidet en rapport rundt framtidig kraftforsyning i Longyearbyen. Denne rapporten danner et viktig grunnlag for Justis- og beredskapsdepartementets videre arbeid med energiforsyningen i Longyearbyen.

Etter mitt syn har vi nå et egnet apparat som gir et godt beslutningsgrunnlag for å vurdere ulike prosjekter innenfor CO₂-håndtering.

Før det kan tas stilling til enkeltprosjekter av den karakter som foreslås i representantforslaget, må vi avvente Gassnovas utredning. Å støtte eller å avvise et prosjekt på Svalbard på det nåværende tidspunkt ville være å foregripe dette arbeidet. Jeg kan derfor ikke se at det er grunnlag for det nå, og mener derfor at forslaget må avvises.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nikolai Astrup (H) [15:15:38]: Det var nytt for meg at det skulle avvises, jeg trodde det skulle vedlegges protokollen.

Statsråden sier at vi skal avvente Gassnovas utredning, som skal være ferdig innen utløpet av 2012, men anbudet på å rense det 30 år gamle kraftverket i Longyearbyen for sot, svovel og NO_x går ut nå i mai. Ser ikke statsråden at det vil være altfor sent dersom vi avventer Gassnovas beslutning og utredning ved utgangen av 2012 og lar kullkraftverket på Svalbard rense for sot, svovel og NO_x nå, og at vi i realiteten lukker døren for det som kan bli et helt unikt demonstrasjonsprosjekt for fangst og lagring av CO₂?

Statsråd Ola Borten Moe [15:16:30]: Om det tenker jeg følgende: Uavhengig av et eventuelt framtidig fullskala CO₂-håndteringsprosjekt på Svalbard, i Longyearbyen, er det viktig å møte de miljøutfordringene som skal adresseres der, nå. Det er i alle høve, mener jeg, fornuftig og riktig å rense de utslippene som skjer fra kraftproduksjonsanlegget i Longyearbyen.

Jeg kan ikke se – og jeg deler heller ikke analysen knyttet til det – at en rensing av svovel- og NO_x-utslipp fra kraftproduksjonen i Longyearbyen er det samme som å utelukke en eventuell senere oppskalering av et renseanlegg på Svalbard.

Nikolai Astrup (H) [15:17:19]: Statsråden kan vel heller ikke selv tro på at hvis vi bruker 73 mill. kr på å rense et 30 år gammelt kullkraftverk nå, så kan vi rive det neste år for å bygge et fullskala demonstrasjonsanlegg. Statsråden må vel også se at i realiteten er det slik at hvis man velger å etterkomme Klifs pålegg om å rense for sot, svovel og NO_x, vil døren være lukket for å bygge et demonstrasjonsprosjekt i nær fremtid. Hva som da vil skje langt frem i tid, er en annen historie, men det er boret seks brønner, forskerne står klare, de mangler bare CO₂ til å fylle disse brønnene med. Det å skyve dette ut i mange, mange år virker ikke som en fornuftig fremgangsmåte. Vil statsråden sørge for at Klif får utsettelse med sine pålegg?

Statsråd Ola Borten Moe [15:18:16]: Jeg vil for det første understreke at det er Justis- og beredskapsdepartementet som har ansvaret for kraftforsyningen på Svalbard, og når det angår hva som konkret skal skje på Svalbard, er det riktig å forholde seg til Justisdepartementet.

Som olje- og energiminister kommer jeg ikke til å ta initiativ overfor verken Justisdepartementet eller Klif for at de påleggene som er kommet for å rense utslipp i Longyearbyen, skal få utsettelse eller ikke bli iverksatt. Jeg deler rett og slett ikke analysen av at dette er et gjensidig utelukkende prosjekt.

Nikolai Astrup (H) [15:18:56]: Nå er det slik at det er olje- og energiministeren som står her, og ikke justisministeren. Derfor er jeg nødt til å spørre ham om disse tingene.

Vil statsråden være enig i at det vil være upraktisk å ettermontere et renseanlegg på et 30 år gammelt kraftverk som ikke har kraft nok til å drifte renseanlegget, slik situasjonen er ved det gamle kraftverket på Svalbard? Ser han at det å bruke 73 mill. kr på å rense for sot, svovel og NO_x i realiteten vil være et hinder for å bygge et nytt kullkraftverk som et demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO₂?

Statsråd Ola Borten Moe [15:19:48]: Eventuelle tekniske utfordringer knyttet til en eventuell bygging av et fullskala CO₂-håndteringsanlegg på Svalbard må vi komme tilbake til når Gassnova har lagt fram sin rapport, og når vi har fått tid og anledning til å vurdere det. Jeg mener i alle høve at både regjeringen og Stortinget plikter å adressere de utslippene som skjer her og nå, og den forurensningsproblematikken som allerede eksisterer på Svalbard, uavhengig av framdriften for et CO₂-håndteringsanlegg.

Tor Sigbjørn Utsogn (FrP) [15:20:33]: Statsråden oppleves som å avvise spørsmålet om å si ja til demoanlegg nå og å si ja til å ta initiativ til å utsette rensekravene på dagens anlegg – med referanse til forrige taler.

Siden statsråden svarer som han gjør, har jeg lyst til å spørre om han mener at et vedtak her i dag om et nytt, miljøvennlig kullkraftverk vanskeliggjør Gassnovas utredningsarbeid i så stor grad at vedtaket ikke lar seg inkorporere i Gassnovas utredningsarbeid, som skal legges fram politisk.

Statsråd Ola Borten Moe [15:21:17]: Nå ble jeg litt spørrende til problemstillingen.

Det regjeringen har foreslått, er at utslippene ved det eksisterende kullkraftverket på Svalbard skal renses, og at man eliminerer NO_x og andre lokale utslipp knyttet til det. Det mener vi er det som ligger på bordet nå, og er det som det er nødvendig å ta stilling til i denne saken.

Som jeg redegjorde for i svaret til representanten Astrup, mener jeg at det ikke er gjensidig utelukkende knyttet til et eventuelt framtidig fullskala CO₂-håndteringsprosjekt i Longyearbyen.

Nikolai Astrup (H) [15:22:17]: Statsråden er meget opptatt av å iverksette rensing av sot, svovel og NO_xumiddelbart. Det kan jeg forstå, fordi det har stått urenset i 30 år. Spørsmålet er om det ville være hensiktsmessig at man da ventet noen måneder til Gassnova var ferdig med sin utredning, slik at man kunne få en helhetlig tilnærming til hva som skal være Svalbards fremtidige energi- og kraftforsyning, hvordan den skal renses, og i hvilken grad det åpner for et fullskala demonstrasjonsprosjekt for fangst, transport og lagring av CO₂.

Hvorfor dette hastverket etter 30 år, når vi kan vente noen få måneder og se dette i sammenheng?

Statsråd Ola Borten Moe [15:23:08]: La meg først bare få komme med en bemerkning: En uke etter at verdens største demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO₂ sto ferdig på Vestlandet, på Mongstad, er det vel kanskje grunn til å reflektere over de store skrittene vi har tatt framover som nasjon knyttet til dette felles målet, også i Stortinget.

Så selv om Gassnova skulle konkludere med at dette er et godt prosjekt, og selv om vi politisk skulle konkludere med at det er et godt prosjekt som vi ønsker å iverksette, vil det med de erfaringene vi har fra Mongstad, ta noe tid før et slikt prosjekt er realisert. Jeg mener i alle høve at det er viktig å stoppe de forurensningene som skjer på Svalbard og i Longyearbyen nå. Jeg kan ikke forstå hvorfor man prøver å skape et motsetningsforhold mellom det som kan være et godt fullskala CO₂-håndteringsprosjekt på Svalbard, og en nødvendig opprydding av lokal forurensning i Longyearbyen her og nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bendiks H. Arnesen (A) [15:24:31]: Jeg merket meg at representanten Utsogn fra Fremskrittspartiet sa at det var bra at jeg mente at kull i uoverskuelig framtid er den eneste realistiske energikilden for produksjon av kraft og varme på Svalbard, selv om vi skulle ha gått imot merknaden.

Jeg forstår at det er vanskelig å komme inn som vararepresentant i en sak som er under arbeid, og måtte gå inn i debatten. Så jeg skal nøye meg med bare å understreke det som representanten Astrup sa, at det var en samlet komité som sto bak den merknaden.

Jeg ser ikke de store motsetningene i Stortinget i denne saken. Det eneste som skiller her, er at opposisjonen vil igangsette prosjektet her og nå. Jeg tror både prosjektet og vi her i Stortinget vil stå oss på å ta tingene i riktig rekkefølge. Jeg har stor tro på dette prosjektet, og jeg har tro på en realisering av dette prosjektet. Jeg er ikke i tvil om at departementet og fagetatene vil samarbeide godt med Svalbard-miljøet for å finne en løsning som er tjenlig for alle parter – ikke minst for miljøet på Svalbard.

Vi vet at dagens kraftverk i Longyearbyen er over 30 år, som det har blitt sagt her, og det gjør også at det er viktig å holde dette arbeidet i gang slik at man kan komme videre. Jeg er enig med statsråden i at forslaget fra opposisjonen er konstruktivt, og jeg er sikker på at det vil bli løsninger som alle er tilfreds med.

La meg til slutt bare bekrefte det representanten Astrup sa i sitt innlegg, at saken skal vedlegges protokollen, noe som i praksis betyr at dette er en sak som det skal arbeides videre med.

Siri A. Meling (H) [15:26:55]: Jeg registrerer også at forslaget har fått en positiv omtale av en enstemmig komité, så jeg var noe overrasket over at statsråden kanskje fremsto litt negativ. Men det er bra at vi også fikk avklart at forslaget ikke skal avvises, tvert imot, det skal vedlegges protokollen. Enstemmigheten i komiteen om forslaget som sådant synes jeg er positiv. Klimautfordringen er vår tids største utfordring, og det å løse den med teknologiske nyvinninger er viktig.

Jeg var også til stede ved åpningen av Teknologisenteret på Mongstad og er glad for at vi har kommet til den milepælen det representerer, med tanke på å utvikle teknologi for rensing. Men jeg er samtidig glad for at vi fikk Stortinget og regjeringen med oss på å åpne for å vurdere rensing på andre steder enn på Mongstad – det arbeidet som Gassnova nå er i gang med.

Når det gjelder Svalbard, er vi fra Høyres side utålmodig etter å benytte den muligheten som vi ser ligger der ganske opplagt. Longyearbyen må gjøre noe med sin fremtidige energiforsyning. Kull er naturlig, som også komiteen enstemmig har stadfestet, som en fremtidig energikilde. Svalbard har også muligheten for deponering på land. Som bl.a. representanten Astrup var inne på, er de geologiske formasjonene de samme på land på Svalbard som dem vi har på sokkelen. Så dette forslaget handler ikke bare om rensing, men det handler også om lagring. Det er klart at den læringseffekten vi kan få ved å se hvordan CO₂ oppfører seg i reservoarene, kan vi få til en langt rimeligere penge enn det vi har mulighet til gjennom tilsvarende undersøkelser i Nordsjøen og på sokkelen vår.

På Svalbard har vi en mulighet til å følge hele verdikjeden, fra kullet tas ut, til det brukes og til det deponeres. Vi har et lokalsamfunn som stiller seg positivt til denne typen etablering, og vi har også et miljø gjennom Longyearbyen CO₂-lab og deres industripartnere, som virkelig har grepet fatt i denne problemstillingen. De jobber aktivt med det, og de vil kunne være en viktig bidragsyter til prosjektet som sådant og til å bygge videre på den kunnskapen prosjektet vil kunne gi oss.

Så selv om vi ikke får flertall for dette forslaget i dag, håper jeg at de positive signalene en enstemmig komité gir når det gjelder dette prosjektet, viser at vi kan realisere det om ikke så altfor lenge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 6 og 7 behandles under ett – og det anses vedtatt.