Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:20:33]: (ordfører for saken): Språklig fornyelse av Grunnloven er en lenge etterlengtet reform. Derfor er dagen i dag viktig, når dette behandles her i Stortinget.

Jeg vil først gi ros til det initiativ, og det arbeid, som Carl I. Hagen og Finn-Erik Vinje har tatt med det dokumentet som er lagt fram om språklig fornyelse av Grunnloven. Forslaget vedtas ikke nå, men i det arbeidet de har gjort, har en lagt et godt grunnlag for vedtak i det neste storting.

Det er en samlet komité som deler disse forslagsstillernes syn, at Grunnlovens gammelmodige dansk-norske språkdrakt fra 1903 er vanskelig å lese i dag. Grunnloven bør moderniseres rent språklig for å bli et enda mer levende dokument i det norske folkestyret. En samlet komité trekker fram at den norske Grunnloven er verdens nest eldste konstitusjonen i kontinuerlig bruk. Den har blitt endret mange ganger siden 1814, men har likevel utgjort en stabiliserende kraft i norsk historie.

En gjennomgående språklig oppgradering av Grunnloven har skjedd én gang før, og komiteen understreker at denne type moderniseringer ikke er i strid med Grunnlovens ånd. I perioder har språklige endringer vært en rent administrativ sak, mens Stortinget i det siste har behandlet enhver språklig endring som en grunnlovsendringssak, etter Grunnloven § 112.

Regjeringspartienes medlemmer i kontroll- og konstitusjonskomiteen mener at Grunnloven må foreligge i begge de to offisielle målformene i Norge – bokmål og nynorsk. Av denne grunn alene – jeg understreker alene – avviser derfor disse medlemmer forslaget fra Hagen og Vinje. Det er urimelig at Grunnloven bare foreligger på en av de offisielle målformene i Norge. Det er ikke et tungtveiende argument at Grunnloven med versjoner på begge målformer kan medføre juridisk tolkningsstrid. En rekke land har grunnloven formulert på ulike språk. Canada, Finland og Sveits er eksempler på flerspråklige land der konstitusjonen på en sjølsagt og juridisk uproblematisk måte foreligger på landenes forskjellige offisielle språk – språk med betydelig større forskjell seg imellom enn mellom skriftspråkene bokmål og nynorsk.

Regjeringspartienes medlemmer ber presidentskapet legge til rette for å utarbeide Grunnloven i et tidsriktig skriftspråk på begge målformer – én versjon på bokmål og én versjon på nynorsk. Regjeringspartienes medlemmer legger til grunn at Stortinget ser på de to versjonene som likestilte på alle vis, at den språklige moderniseringa ikke endrer realitetene i Grunnloven, og at de to nye versjonene skal forholde seg til nøyaktig samme konstitusjonelle tolkningstradisjon.

Regjeringspartienes medlemmer forutsetter at både nødvendig juridisk og filologisk kompetanse blir benyttet, og at de oppdaterte versjonene blir fremmet som grunnlovsforslag før fristen for å fremme slike forslag går ut 28. september i år. Dermed kan grunnlovsendringene behandles tidlig i kommende stortingsperiode, slik at den språklig fornyede Grunnloven på begge målformer kan foreligge til 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014.

Regjeringspartienes medlemmer mener dagens ordning med obligatorisk språksikring av grunnlovsforslag bør videreføres og tilpasses den nye ordninga med Grunnloven på begge målformer, slik at en settes i stand til å påse at også alle nye grunnlovsforslag heretter blir formulert på korrekt bokmål og nynorsk. Disse medlemmer – altså de fra regjeringspartiene – vil ikke bifalle forslaget i Dokument nr. 12:16. Jeg fremmer derfor følgende forslag: forslag nr.1 fra regjeringspartienes medlemmer.

Både Fremskrittspartiet og Høyre melder at de subsidiært stemmer for dette forslaget. Dette er gledelig og synliggjør den brede forståelsen av hvor viktig det er at Grunnloven foreligger på egne offisielle skriftspråk. Helt siden Stortinget gjorde jamstillingsvedtaket den 12. mai 1885, hvor Stortinget vedtok at

«Regjeringen anmodes om at træffe fornøden Forføining til, at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog»,

noe som senere medførte at siden landsmål, i dag nynorsk, ble et offisielt skriftspråk i Norge, har myndighetene hatt som politikk å legge til rette for at dette virkeliggjøres.

Når vi nå legger til rette for at Grunnloven skal foreligge både på bokmål og på nynorsk, vil det medvirke til å gjøre Grunnloven mye lettere tilgjengelig for folk, og derfor styrke grunnlaget for vårt folkestyre. At enhver norsk borger kan lese og forstå innholdet i Grunnloven, som vår nasjon bygger på, vil være viktig for å kunne medvirke til å styrke vårt demokrati. Det vil bli mye lettere å gjøre Grunnloven og dens innhold kjent for både unge og eldre når Grunnloven foreligger på våre to offisielle skriftspråk, nynorsk og bokmål.

I 2014 skal vi altså feire vår egen grunnlov gjennom 200-årsjubileet. Dette er et opplagt tidspunkt for vedtak om språklig modernisering av Grunnloven – noe som vil bli stående som radikalt – i samsvar med tida og forholdene.

Til slutt: Det er for meg noe oppsiktsvekkende at Kristelig Folkeparti og Venstre ikke kan stemme subsidiært for regjeringspartienes forslag. Kristelig Folkeparti mener at gjeldende språkform bør beholdes, kort og godt. Kristelig Folkepartis syn vil gjøre Grunnloven stadig mindre forståelig for vår ungdom.

Venstre er enig i at Grunnloven bør moderniseres. Samtidig mener Venstre at utfordringene ikke bare er et tungt språk, men at Norge har sakket akterut innholdsmessig i forhold til andre lands konstitusjoner. Derfor mener Venstre at en språklig modernisering vil forverre en situasjon som allerede eksisterer: at vår konstitusjon framstår som et umoderne symbol istedenfor en rettskilde av høyeste rang. Vi i Senterpartiet er grunnleggende uenig i denne, for oss, ulogiske konklusjonen. Senterpartiet vil i framtida fortsette med å utvikle Grunnloven paragraf for paragraf, i takt med tidas krav.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen tok opp det forslaget han refererte til.

Marit Nybakk (A) [15:27:41]: La meg først vise til saksordførerens utmerkede innlegg, og slutte meg til det han sa. Jeg vil også takke for utmerket saksordførerarbeid fra representanten Lundteigens side.

Noen betraktninger først: Språklig endring av Grunnloven er en vanskelig og ømtålig sak – og den har vært det lenge. Det viser også denne sakens forhistorie. Da daværende visepresident Carl I. Hagen tok opp spørsmålet i presidentskapet i forrige periode, ble saken avvist, mot Carl I. Hagens stemme. Hva var bakgrunnen for det? Rett og slett usikkerhet om mulighetene for at det går an å modernisere, eller oversette, Grunnloven til mer moderne språkbruk uten at enkelte paragrafer blir betydelig endret. Språk dreier seg også om nyanser, og det kan være vanskelig å få oversatt språk fra en tidsepoke til en annen.

Det kan derfor være grunn til å se på en del av de begrunnelsene som forslagsstillerne Hagen og Vinje faktisk gir. De sier at Grunnloven foreligger i et foreldet språk, og at teksten av den grunn kan være vanskelig tilgjengelig for mange mennesker i dag. La meg legge til: Ikke minst for skoleungdom og studenter kan det være behov for å sette seg inn i Grunnlovens bestemmelser, i hvert fall på enkelte felter – noe som gjør at det er grunn til å se på hvordan man kan gjøre Grunnloven mer moderne.

Det står for øvrig ingenting i Grunnloven om hvilken språkform nye bestemmelser skal utformes i, selv om det har vært vanlig at alle nye bestemmelser, alle nye vedtak – f.eks. de vedtakene vi gjør her i dag – også fremmes på den eksisterende språkformen.

Det ble i 1903 gjennomført en oppdatering av skrivemåten av en rekke ord i Grunnloven. Samtidig fjernet man noen grammatiske inkonsekvenser som var kommet inn i lovteksten på 1800-tallet. Dette kan vi også lese i dokumentet. I en del tilfeller hadde man i 1800-tallets grunnlovsvedtak innført former som var mer moderne enn det man fant passende i 1903, og så restituerte man de gamle formene. Dette hører også med til historien.

Språkformen i Stortingets grunnlovsutgave av 1903 har siden vært betraktet som normen for utforming av nye grunnlovsbestemmelser.

Så ble det i 2006 fattet et enstemmig grunnlovsforslag, Dokument nr. 12:8 for 2003–2004, som inneholdt språklige rettelser i 15 paragrafer. Det betyr at det er ikke slik at vi sitter med en grunnlov som i språkform går tilbake til den opprinnelige Grunnloven av 1814. Likevel: Det har absolutt vært ytret skepsis mot en språklig fornyelse på grunn av fortolkningsproblemer – ikke minst har Arbeiderpartiets gruppe i utgangspunktet vært skeptisk til dette. Vi har underveis også vært inne på å drøfte mulighetene for å beholde Grunnloven i dagens utgave, men lage to såkalte skolebokutgaver, en på bokmål og en på nynorsk.

Med dette som utgangspunkt fant kontroll- og konstitusjonskomiteen grunn til å avholde høring om dette dokumentet, der framtredende jurister og filologer var innkalt i tillegg til Språkrådet. Høringen dempet absolutt argumentene mot språklig modernisering og ga støtte til standpunktet om at språklig oppdatering bør være både på bokmål og på nynorsk – dette med unntak av Språkrådet, som mente Dokument nr. 12:16 for 2007–2008 ikke var språklig kvalitetssikret og derfor ønsket en offentlig utredning.

Dokumentet ble i høringen for så vidt juridisk godkjent, selv om det ikke er opplagt at det ikke trenger en ytterligere juridisk kvalitetssikring, som det ble sagt.

Som saksordføreren understreket, har regjeringspartiene, altså Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, ment – og mener – at dersom vi nå skal ta det skrittet å modernisere Grunnloven, gjøre den språklig moderne, må det gjøres på begge målfører. Det går rett og slett ikke an i 2012 at Grunnloven bare oversettes til bokmål – eller moderne riksmål. Vi må ha Grunnloven på begge målfører dersom vi tar dette skrittet.

Komitéflertallet mener ikke dette i utgangspunktet. Høyre og Fremskrittspartiet støtter det opprinnelige forslaget, mens Kristelig Folkeparti rett og slett er imot en språklig fornyelse. Det kunne være interessant å trekke paralleller til Bibelen, som vel er modernisert ganske mange ganger, uten at det tilsynelatende har fått dramatiske konsekvenser for innholdet.

Det som er viktig for oss fra regjeringspartiene, er at vi utarbeider en oppdatert oversettelse til både bokmål og nynorsk, og at vi ber Presidentskapet om å se til at det blir gjort, slik at det vil være mulig å få lagt fram et grunnlovsforslag innen tidsfristen 28. september, som er fristen for å fremme grunnlovsforslag for neste periode. Det skyldes jo at vi har et 200-årsjubileum for Grunnloven i neste periode.

Så helt til slutt: For det første må de to utgavene være likestilt, altså bokmål og nynorsk. For det andre – for å berolige alle dem som er veldig skeptiske og konservative når det gjelder språkbruken i Grunnloven – skal den språklige moderniseringen selvsagt ikke endre på realiteten i den gamle grunnloven. Det er vel egentlig det som er det viktige i premissene for det vi gjør i dag.

Anders Anundsen (FrP) [15:34:48]: (komiteens leder): La meg først få takke saksordføreren for et godt og grundig arbeid. Jeg vet at det har krevet mye arbeid å få til denne innstillingen. Jeg vil også si at jeg var enig i om ikke alt, så i hvert fall i mesteparten av det saksordføreren uttrykte i sitt innlegg.

Det forslaget vi behandler i dag, har svært bred støtte, både i språklige og i juridiske miljøer. Bakgrunnen er naturligvis at selv den mest interesserte fra tid til annen kan gå seg vill i Grunnlovens språkdrakt fra 1903.

I lange tider etter at Grunnloven fikk sitt endelige stempel i 1814, var den et svært viktig dokument for folket. Den hang bl.a. innrammet i mange av landets klasserom, den ga anvisning om våre grunnleggende rettigheter og plikter, den forklarte hvordan statsstyrelsen skulle fungere, og den ga innsikt i maktfordelingsprinsipper og demokrati.

Dersom en i dag hengte opp Grunnloven i en ramme eller tok den frem på et såkalt smartboard – som jeg tror det heter i dag – ville den gitt elevene svært lite fornuftig veiledning, ikke fordi innholdet er dårlig, men fordi språket for dem ville være fullstendig uforståelig.

Det er viktig å holde Grunnloven oppdatert, og de siste årene er det gjort mange viktige og store endringer i Grunnloven som har sikret bedre samsvar mellom den faktiske rettslige og konstitusjonelle situasjonen, og det som står innskrevet i Grunnloven. På den måten er Grunnloven på mange områder reformert innholdsmessig, og alt tyder på at det vil skje flere viktige endringer i Grunnloven, både i dag og ikke minst i neste periode. Da er det meningsløst at en språkdrakt skal være til hinder for at borgerne skal forstå innholdet i den.

Fremskrittspartiet er opptatt av at avstanden mellom Grunnloven og folket skal være så liten som mulig. Da må også språket fornyes når det er behov for det, på samme måte som i 1903, da forrige store språkreform ble gjennomført. Forskjellen på språkdrakten fra 1903 til 1814 er betydelig mindre enn forskjellen fra 1903 til i dag.

Noen hevder, også i denne innstillingen, at det er fare for innholdsmessige endringer ved en slik språklig reform – bl.a. har Kristelig Folkeparti en merknad om dette. Det er et spørsmål som kontroll- og konstitusjonskomiteen har tatt svært alvorlig, og vi har, som saksordføreren og forrige taler nevnte, avholdt kontrollhøring om dette spørsmålet. Jeg tillater meg å legge til at vi jobbet en del med å finne avvikende røster innenfor de juridiske miljøene i dette landet, men vi fant ingen, så et tilnærmet samlet juridisk miljø avviste denne påstanden fundamentalt. Jeg har nå med en viss interesse merket meg at Kristelig Folkepartis stortingsgruppe besitter betydelig større juridisk kompetanse enn den vi kan finne i universitetsmiljøene. Jeg tar det til orientering og ser spent frem til den redegjørelsen Kristelig Folkeparti skal ha her om litt.

En annen litt underlig sak etter min oppfatning er at Venstre mener at språkformen i Grunnloven må være gammeldags og uforståelig inntil en gjennomfører en større innholdsmessig reform. Det er heller ikke så lett å forstå, for selv om en ønsker innholdsmessige endringer i Grunnloven, kunne det ha vært en fordel at borgerne kunne lese og forstå det som allerede står der i dag, og forstå behovet for de innholdsmessige reformene.

Det er også blitt en litt merkelig konstruksjon på regjeringspartienes side, men der er det en betydelig positiv endring, som også representanten Nybakk gjorde rede for i stad. Jeg synes det er godt at regjeringspartiene har fremmet det forslaget i innstillingen, som Fremskrittspartiet vil støtte subsidiært.

Fremskrittspartiet mener det er viktig at Grunnloven skal spille en rolle i folks liv. Det blir enda viktigere dersom en skal inkorporere flere menneskerettigheter i Grunnloven i neste stortingsperiode, og det ligger det jo an til. Det er ikke et argument mot språklig reform at en er grunnlovskonservativ. Jeg kjenner nesten ingen som sier at de ikke er grunnlovskonservative, for alle er jo grunnlovskonservative helt til det kommer et forslag de synes er bra nok til at det skal vedtas. Da er man ikke nødvendigvis så grunnlovskonservativ lenger. Det er bra, for vi trenger en levende grunnlov. Det hadde bare vært enda bedre om borgerne også kunne lese og forstå innholdet i den levende grunnloven.

Derfor vil Fremskrittspartiet at dette forslaget bifalles. Det er gjort et grundig arbeid av Finn-Erik Vinje med språklige endringer som burde tilfredsstille de aller fleste. Vi mener at den endringen kan gjøres nå, at vi ikke trenger å vente til neste stortingsperiode. Selv etter en stund mente til og med Språkrådet i denne høringen at forslagets språkdrakt var å foretrekke fremfor dagens, til tross for at de ikke var blitt hørt på forhånd.

På denne bakgrunn tillater jeg meg å ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre i innstillingen. Jeg vil også peke på at vi vil støtte det nest beste forslaget, hvilket i denne saken er mindretallsforslaget fra regjeringspartiene, som forhåpentligvis vil kunne gi oss anledning til å få endret og modernisert språket i Grunnloven innen grunnlovsjubileet i 2014.

Presidenten: Representanten Anders Anundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Per-Kristian Foss (H) [15:40:33]: La meg begynne med å gi honnør til professor emeritus Finn-Erik Vinje som har skrevet det utkastet som nå foreligger, og som alle i Stortinget – iallfall i komitéinnstillingen – er enige om er et godt forslag. Men det skal ikke vedtas nå. Det kan jo få en til å undre seg over en slags form for språklig konservatisme som kanskje er litt lite utbredt i det politiske liv, men underlig er det iallfall. Det er en samlet komité som skriver at det å fornye Grunnloven språklig, absolutt er i tråd med Grunnlovens ånd. Det står for en samlet komités regning. Det er en samlet komité som også sier at de på tross av alle mulige ettersøkninger ikke har funnet et eneste menneske som sier at det foreliggende forslaget åpner for nytolkninger av Grunnloven eller forandrer Grunnlovens innhold. Det er bare Kristelig Folkeparti som har sett det. Vi andre har ikke sett det, og det finnes ikke en fagmann som hittil har meldt seg, som har sett dette. Så jeg ser med spenning frem til Kristelig Folkepartis gruppes innlegg. Men komiteen har under sitt arbeid med saken ikke funnet et eneste holdepunkt for det. Så langt deler jeg altså saksordførerens innlegg, som på disse punktene var helt i tråd med komiteens innstilling.

Høyre er enig i at Grunnloven bør foreligge på nynorsk, slik regjeringspartienes forslag går ut på, men vi kan nå vedta det foreliggende forslaget. Vi har klart oss uten en nynorskversjon i snart 200 år, og spørsmålet er om vi da kan vente et par år på å vedta en nynorskversjon også. Jeg synes faktisk vi kan gjøre det. Vi stemmer da for forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet og subsidiært for forslaget fra regjeringspartiene, som vil igangsette en prosess med sikte på en nynorsk utgave som ikke skal åpne for noen fortolkningsproblemer i forhold til en bokmålsutgave. Det er en krevende prosess. Jeg håper at den kan gjennomføres slik at forslaget kan vedtas i neste periode – altså leveres inn innen 28. september dette år – men det gjenstår å se. Men vårt forslag er altså at vi vedtar det foreliggende forslaget – et forslag som faktisk alle mener er godt, bør også kunne vedtas.

Hallgeir H. Langeland (SV) [15:43:23]: Representanten Per-Kristian Foss var inne på dette temaet som har vore veldig sentralt for fleirtalet, nemleg at viss me skal gjera dette, må me likebehandla dei målformene me har i Noreg, og få nynorsk og bokmål samtidig. Det er veldig ryddig, synest eg, av Framstegspartiet og Høgre subsidiært å støtta det forslaget, men at dei primært går for utgangspunktet til Carl I. Hagen og professor Vinje. Men det er ikkje tvil om at desse to, altså Vinje og Hagen, har bidrege til at me kom raskare i gang med den prosessen som no fører til at me får denne fornyinga av Grunnlova. Ein må berre innrømma at hadde ikkje det lege føre, hadde det utvilsamt vore problematisk å koma så langt som me har kome i dag, der eit breitt fleirtal går for å fornya Grunnlova i begge målformer.

Det er ikkje noko problem rundt omkring i verda når det gjeld tolkingsmoglegheiter, viser det seg, og heller ikkje dei juridiske miljøa peikar på dette som ei veldig stor problemstilling. I Sveits, som mange kjenner godt til, er det mange forskjellige språk som er veldig forskjellige frå bokmål og nynorsk. Fransk og tysk og fleire andre språk som dei har i Sveits, kan ein ikkje måla på same måten. Tolkingsmoglegheitene må openbert vera større enn forholdet mellom nynorsk og bokmål.

Så me går for dette – ikkje minst med utgangspunkt i høyringa som me hadde, der mange høyringsinstansar var krystallklare på at det er mogleg å få til dette innanfor den tidshorisonten som no fleirtalsforslaget legg opp til.

Det er klart at det er mykje kjekkare for ein nasjon å feira eit 200-årsjubileum der ein har Grunnlova i to likeverdige målformer, enn å feira den med ein bokmålsversjon – og berre det. Det seier seg sjølv at det ville vekkja reaksjonar i ein del miljø rundt omkring i Noreg. Når me køyrer dette opplegget som dei raud-grøne foreslår, så unngår me det.

Saksordførar Lundteigen har på ein glimrande måte gjort greie for arbeidet og for korleis me har kome fram til den konklusjonen me har. Eg vil berre oppsummera med å seia at eg òg gler meg til å høyra Kristeleg Folkeparti si utgreiing om kvifor ein går imot denne moderniseringa. I saka før kan ein vera med på eit kyrkjeforlik, men når det gjeld språk, kan ein ikkje vera med på eit språkforlik. Det blir spennande å høyra kva representanten frå Kristeleg Folkeparti seier om dette. Eg reknar òg med at representanten frå Venstre gjer greie for kvifor ein opptrer annleis i eit språkforlik enn i eit kyrkjeforlik, når det er moglegheit for å få eit så breitt fleirtal, slik det er oppsummert.

Så er det altså to likestilte målformer me kan feira i 2014, og det endrar ikkje noko på realitetane i dagens grunnlov.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [15:46:42]: Det er godt å registrere at det uttrykkes forventninger til hva Kristelig Folkeparti skal si og hvorfor vi mener det vi mener. Jeg synes det er veldig flott!

Jeg vil også takke saksordføreren for et grundig arbeid med denne saken, selv om vi har konkludert forskjellig. Det er lagt ned et betydelig arbeid, og jeg takker saksordføreren for det.

Grunnloven er det øverste rettslige grunnlaget i Norge. Lovverket vårt for øvrig skal ikke være i strid med Grunnloven. Både lover og andre vedtak som fattes i Stortinget, kan prøves rettslig mot Grunnloven, noe som også gjøres i noen tilfeller. Grunnloven har også en symbolverdi og er et slags nasjonalt klenodium. Dette henger nok også sammen med at Grunnloven så sterkt knyttes til 1814 og Norges selvstendighet.

Språket i Grunnloven er gammeldags, og samtidig er det et særegent og høytidelig språk som det knyttes pietetsfølelse til. Selv om det ble foretatt en full språklig oppdatering av Grunnloven i 1903, er språket og enkelte ord og uttrykk vanskelig å forstå for mennesker i dag. Dette skaper problemer når det skal fremmes forslag til grunnlovsendringer. Ofte blir det språklige feil som det kan ta flere år å få rettet opp, på grunn av prosedyrene rundt hvordan Grunnloven kan endres. Jeg tror dette er en problemstilling vi alle er enig i.

Kristelig Folkeparti har imidlertid – på tross av argumentene for en språklig fornyelse – kommet til at vi ønsker å beholde gjeldende språkdrakt. I noen tilfeller vil det kunne være et skjønnsspørsmål om en språklig endring bare er språklig, eller om meningsinnholdet også kan ha blitt endret, for selv mindre språklige endringer kan endre betydningen og innholdet i en paragraf og dermed også tolkningen av den. Det er godt å høre at også Arbeiderpartiets stortingsgruppe har vært opptatt av dette, og vært bekymret for dette, selv om vi da kommer til to forskjellige konklusjoner. Kristelig Folkeparti vil gå imot at foreliggende forslag vedtas, og vil også stemme imot forslaget om å få utarbeidet nye, oppdaterte språklige versjoner av Grunnloven på bokmål og nynorsk.

Når det gjelder utredningsforslaget, har jeg noen betraktninger rundt akkurat det. Det er nå kort tid igjen til siste frist for levering av grunnlovsforslag til behandling i neste stortingsperiode. Selv om jeg har forståelse for at det har en symbolverdi å vedta endringene i 2014, synes jeg det er viktigere at jurister og språkeksperter som skal gjøre dette arbeidet, får den tiden de trenger. Forslagene som skal utarbeides, vil – om de blir vedtatt – kanskje være grunnloven vår i de neste 100 år. Da bør ikke tidspunktet, eller tidspress, være avgjørende. Det må være viktigere at ikke meningsinnholdet endres, og at Grunnlovens særegne og høytidelige preg blir ivaretatt.

Trine Skei Grande (V) [15:50:49]: Venstre er et parti som er for forlik. Vi var veldig for klimaforliket – vi fikk gjennomslag for mange viktige ting. Vi var veldig for det kirkelige forliket – vi fikk gjennomført mange viktige ting. Vi fremmet et forslag om språklig fornyelse og innholdsfornyelse av Grunnloven her i Stortinget for kort tid siden – og vi fikk ingenting. I debatten ble det nærmest litt latterliggjort at man fremmet en sånn type forslag. Vi er vel litt forundret over entusiasmen over dette forslaget her, når det går bare på språk og ikke på innhold, mens man nærmest latterliggjorde at man også ville se på innholdet når man først skulle se på språket.

Vi mener det er litt meningsløst bare å ha en språklig fornyelse uten at man også moderniserer innholdet, og går igjennom det punkt for punkt og ser om det henger sammen med både statsskikken som vi har, og med de andre elementene. Derfor følte ikke Venstre noen forpliktelse til å stemme for dette forslaget. Vi anser det ikke akkurat som et forlik, og anser det heller ikke for å være en prosess der vårt forslag ble tatt med inn i den.

Vårt hovedankepunkt mot forslaget slik det nå foreligger, er at man nå egentlig skal opptre med tre grunnlover: Man skal ha en ny bokmålsversjon, en ny nynorskversjon og hvis man er uenig om tolkninga, skal man gå tilbake til den gamle grunnlovsformuleringa. Det er å gi oss tre grunnlover, og det er jeg skeptisk til. Hvis man først vedtar en ny grunnlov, så har man vedtatt en ny grunnlov. Man har ikke den gamle grunnloven å gå tilbake til i tolkningsmonn.

Venstre er også veldig positiv til at man lager en nynorsk versjon, sjøl om vi er litt skeptiske til å si at man skal klare det før man har prøvd å klare det.

Så er det sånn at Grunnloven er en lov. Lover dømmes vi ut fra. Bibelen er det ingen som dømmes ut fra. Der er det helt andre makter tillagt å dømme. Så det å bruke Bibelen som sammenligningsgrunnlag i forhold til Grunnloven syns jeg kanskje er litt søkt.

Grunnloven vår hadde hatt godt av en språklig fornyelse, men den hadde hatt godt av en ordentlig revisjon av innhold også. Det forslaget fra Venstre ble nedstemt nesten uten debatt. Vi ser ikke noen grunn til å gjøre bare en språklig fornyelse, hvis man ikke også har en større revisjon samtidig som gjør at alle punktene og alle delene av vår statsskikk også hadde kommet med i en sånn revisjon.

Jette F. Christensen (A) [15:53:56]: Grunnloven må vere eit levande dokument i det norske folkestyret. Den norske grunnloven er, som saksordføraren så godt sa det, den nest eldste konstitusjonen i kontinuerleg bruk i verda. Regjeringskonstellasjonen i kontroll- og konstitusjonskomiteen er for at Grunnloven skal sikrast betre tilgjenge, og meiner det er viktig at den gjennomgår ei språkleg endring.

Likevel går me, som representanten Nybakk sa, imot det forslaget som ligg på bordet, og det er av den enkle grunn at når me skal fornye språket i Grunnloven, bør det gjerast på begge målføre. Målføra er likestilte i Noreg på alle måtar, og derfor meiner me at det er uryddig å vedta noko som har den konsekvensen at eit målføre får sin grunnlovsversjon lenge før eit anna. Det er ikkje, som representanten Foss sa, underleg å meine det. Det er riktig.

Forslaget me legg fram, legg opp til at dei nye versjonane blir lagde fram som grunnlovsforslag innan 28. september 2012, og at Stortinget tilstrever å vedta dei to nye utgåvene i jubileumsåret 2014.

Etter så mange år med ein grunnlov i ei språkdrakt som er så langt frå dei offisielle skriftspråka, er det viktigare å oppretthalde likestillinga mellom dei skriftspråka me opererer med, enn å vedta ei endring som kan undergrave den likestillinga.

Under høringa som blei halden, var det ingen av dei kunnige som kunne seie at det er nokon reell fare for at Grunnlovens innhald blir endra ved ein språkleg revisjon ut frå det som er foreslått. Likevel bruker Kristeleg Folkeparti både i innlegget sitt her og i merknads form det som grunnlag for å meine at den gjeldande språkforma bør behaldast. Sidan den grunngjevinga er tilbakevist av ekspertar som ei unødvendig bekymring, kva er då dei andre årsakene til at Kristeleg Folkeparti ikkje vil gå inn for forslaget? Juristar og språkekspertar har sagt at omsetjinga lèt seg gjere innan fristen. Juristar seier at det ikkje vil medføre ei endring juridisk. Det er noko av grunnen til at me heldt høring, at me hadde den bekymringa. No fekk me bevis for at det ikkje var nødvendig å vere bekymra. Så eg lurer på om representanten Bekkevold kan kome og fortelje ein gong til om Kristeleg Folkeparti baserer sitt syn på bekymringar som er blitt tilbakeviste.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Slik Stortinget er blitt enig om, går vi til votering i sakene nr. 1 og 2 før vi går videre på dagsordenen.

Dag Terje Andersen gjeninntok her presidentplassen.