Else-May Botten (A) [16:44:37]: (ordfører for saken): Som saksordfører er jeg glad for å kunne legge fram frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Hongkong SAR og en avtale om handel med landbruksvarer mellom Norge og Hongkong SAR, begge av 21. juni 2011.

Hovedmålsettingen med frihandelsavtalen er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene. Denne frihandelsavtalen omfatter handel med varer og tjenester, investeringer, offentlige anskaffelser, immaterielle rettigheter, tvisteløsninger og konkurranse, handelstiltak og miljø.

Videre har EFTA og Hongkong SAR også inngått en særskilt avtale med bestemmelser knyttet til handel og arbeidstakerrettigheter.

Frihandelsavtalen sikrer norske eksportører og investorer økt forutsigbarhet og bedre rammebetingelser. Hongkong SAR tilbyr allerede tollfri markedsadgang for alle typer varer, og frihandelsavtalen sikrer at denne praksisen videreføres.

I 2010 var varehandelen mellom EFTA-statene og Hongkong SAR på en verdi av 8,3 mrd. USD. Handelen har stadig økt – med 11 pst. årlig siden 2000. Handelen mellom Norge og Hongkong var i 2011 på hele 2,4 mrd. kr. Den viktigste eksportvaren for Norge er fisk – nærmere bestemt laks og ørret. Vi har en avtale om nulltoll på import til Hongkong SAR på alle sjømatprodukter fra Norge.

Avtalen med Hongkong SAR er den første avtalen EFTA har framforhandlet, med utgangspunkt i modellkapitlet om handel og bærekraftig utvikling, som det ble enighet om å legge til grunn i EFTAs forhandlinger om frihandelsavtalen på EFTAs ministermøte i juni 2010. Ettersom Hongkong SAR ikke har selvstendig kompetanse i ILO-saker, kunne de i forhandlingene ikke akseptere bestemmelsene om arbeidstakerrettigheter, som formelt sett er separat fra frihandelsavtalen, men der det er direkte koblinger mellom frihandelsavtalen og sideavtalen.

I frihandelsavtalens fortalebestemmelser bekrefter partene bl.a. sitt engasjement og sin respekt for menneskerettigheter, bærekraftig utvikling, demokrati, bedrifters samfunnsansvar, åpenhet, god offentlig styring og arbeid mot korrupsjon.

Ettersom frihandelsavtalen krever bevilgningsvedtak og anses være av særlig viktighet, skal Stortinget samtykke i denne.

Jeg legger med dette fram en enstemmig tilråding på vegne av komiteen.

Harald T. Nesvik (FrP) [16:47:36]: Jeg vil slutte opp om det saksordføreren sa i saken. På mange måter dekker det innholdet i avtalen. Jeg må bare slutte meg til det.

Viktigheten ved at vi inngår disse avtalene, er at handel i seg selv er positivt. Det skaper relasjoner, det skaper inntekter og et godt næringsliv.

Samhandlingen med Hongkong er på ca. 2,4 mrd. kr. Av dette er den norske eksporten til Hongkong på 1,4 mrd. kr, så det er ikke den aller største handelspartneren vår. Men det er en viktig handelspartner.

Det som på mange måter er det mest imponerende med denne avtalen – der forhandlingene for øvrig er ført av EFTA-landet Sveits – er rett og slett tidsaspektet, tiden man har klart å få dette til på. Man startet forhandlingene 1. januar 2010, og man hadde sluttforhandlet avtalen 4. mars 2011.

Så er spørsmålet: Hvor har ting blitt av underveis, i og med at vi nå skriver 31. mai 2012 før vi har den til endelig behandling i Stortinget? Det kan man jo bare spekulere i.

Men jeg kunne ha tenkt meg å utfordre statsråden, ikke nødvendigvis på denne avtalen, men på en avtale som gang på gang har vært tatt opp i denne sal, og som vi enda ikke har ratifisert. Så jeg kunne godt tenke meg at statsråden sier noen få ord om hvor Colombia-avtalen står. Det er en annen handelsavtale som er framforhandlet, som man har skrevet under, men som man ikke har ratifisert. Hvis statsråden bare kan si litt om det, så benytter jeg denne anledningen til å stille spørsmål om en annen handelsavtale – hvis statsråden kan tenke seg å gjøre det.

Statsråd Trond Giske [16:49:43]: La meg først si at jeg setter pris på komiteens tilslutning til ratifikasjonen av en frihandelsavtale mellom EFTA og Hongkong og en avtale om handel med landbruksvarer mellom Norge og Hongkong.

Det er en viktig avtale, fordi Hongkong i seg selv er en viktig samarbeidspartner, men også fordi Hongkong virker som en viktig inngangsport til Fastlands-Kina, hvor veksten fortsetter å være stor, og hvor vi vet at den økonomiske tyngden i framtiden kommer til å ligge i større grad enn i dag.

Vi vet også at slike handelsavtaler bidrar til forutsigbarhet for norske bedrifter, og er det én ting man trenger når man skal gjøre investeringer og satse i andre land, er det å vite hva rammebetingelsene blir over lang tid.

Vi har også i denne avtalen tatt opp de nye kapitlene om handel og miljø. Når det gjelder arbeidstakerrettigheter, er situasjonen slik at Hongkong ikke har selvstendig kompetanse i ILO-saker, men representeres av Kina. Dermed var det ikke mulig å få det inn i denne avtalen. Jeg er likevel godt fornøyd med at vi har klart å framforhandle en særskilt avtale om arbeidstakerrettigheter, som formelt sett er separat fra frihandelsavtalen, men hvor det er direkte koblinger mellom frihandelsavtalen og denne avtalen.

Vi jobber aktivt med mange handelsavtaler for øyeblikket. Det er riktig at avtalen med Colombia ligger klar. Samtidig vet vi at menneskerettighetssituasjonen, og situasjonen for tillitsvalgte og fagbevegelse i Colombia, er svært kritisk. Vi har sagt tidligere – og jeg kan gjenta det her – at vi arbeider med å prøve å få til en bilateral avtale med Colombia om disse spørsmålene, og på bakgrunn av det også ratifisere handelsavtalen. Vi vet at USA har fått til lignende ting med Colombia. Sveits har også en egen bilateral avtale mot Colombia, og det er det vi ønsker å få til også fra norsk side. Så det er dialog mellom Norge og Colombia rundt dette, og la meg si det sånn: Det står ikke på oss å få dette ferdigstilt og på plass slik at vi raskest mulig kan ratifisere avtalen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.