Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Trine Skei Grande (V) [10:04:04]: (ordfører for saken): Dagens forslag er et forslag fra Fremskrittspartiet om å få til en mer helhetlig plan for voksnes læring. Det er brei enighet i komiteen knyttet til mange av intensjonene bak forslaget. Vi ser at det er en utfordring innenfor voksenopplæringa i dag at mange av de tradisjonelle institusjonene har blitt mer innadvendt når det gjelder å utvikle egne studietilbud, og bruken av privatistordninger og annet har blitt veldig svekket etter Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Derfor settes nye krav til å bruke nye former for etter- og videreutdanning, og da blir det å styrke voksenopplæringa viktig.

Mens vi ser at voksenopplæringa har blitt dårlig behandlet under flere regjeringer, under flere regimer, ser vi nå at det er behov rundt omkring i landet for et stadig større påfyll av etter- og videreutdanning. Det var en gang en utdanningsminister – som jeg hørte – fra Portugal som sa at nå er samfunnet i ferd med å utvikle seg så fort at vi kan ikke utdanne folk til noe spesielt lenger, vi må utdanne folk til noe fleksibelt. I dag ser vi at det er et stort behov for relevant etter- og videreutdanning på veldig mange felt. Det er også et veldig viktig grep for mange distriktskommuner som har vanskelig tilgang til de høyere videreutdanningsinstitusjonene.

Komiteen har vist til at det er et godt samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og næringsliv, bl.a. gjennom bransjeskoler, for å styrke voksnes opplæring. Vi ser at fylkeskommunene, kommunene, NHO, LO, Nav, KS og utdanningssektoren gjør mye for å inngå forpliktende partnerskap når det gjelder karriereveiledning og mer formell kompetanse.

Komiteen mener at det er et stort behov for å få til større samhandling innenfor voksenopplæringsfeltet, og mener at det må lages flere opplæringsløp som kan gi uformell kompetanse mer formelt preg.

Det er sånn at det er et mindretall og et flertall. Flertallet kommer nok sjøl til å klare å argumentere for at de er imot forslaget, men Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter forslaget som ligger i saken:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal tverrdepartemental plan for voksnes læring som skal synliggjøre og gi et bedre tilbud av relevant og god etter- og videreutdanning.»

Vi trenger et løft på etter- og videreutdanning på mange felt i samfunnet. Vi trenger også større samordning, og vi trenger et løft av voksenopplæringsdelen, sånn at vi ser at vi klarer å bygge kompetanse og klarer å la den norske befolkninga henge med i den utviklinga som vi ser setter store krav til ny kompetanse på veldig mange felt.

Truls Wickholm (A) [10:07:47]: Det er sånn i dag, som også representanten Skei Grande var inne på, at mer enn noen gang er det uklart hvilken framtid vi egentlig går i møte. Det var sikkert de færreste som for 50 år siden visste hva vi skulle jobbe med i dag, visste hvor sterkt informasjons- og kommunikasjonsteknologi skulle dominere vårt samfunn, og kunne si noe om hva slags evner som skulle til for å håndtere det. I lys av det er det mange som i de siste 20–30 årene også har hatt behov for stort påfyll av kunnskap, stort behov for etterutdanning, og mange har sikkert også hatt behov for videreutdanning for å kunne omstille seg og gjøre noe nytt.

Jeg synes det er fint også at dette kommer til diskusjon i Stortinget. Men som representanten Skei Grande var inne på, er dette noe det har vært ganske bred enighet om ganske lenge i Stortinget og i komiteen om at det er et stort behov for.

Så er spørsmålet om regjeringen skal utarbeide en nasjonal tverrdepartemental plan for voksnes læring som skal synliggjøre og gi et bedre tilbud av relevant og god etter- og videreutdanning.

Jeg tror at intensjonen i det er god, men den beste jobben man kunne gjøre der, ville ikke være tilstrekkelig for å kunne si noe om det tilbudet som egentlig finnes der ute. Vi vet at veldig mye av læring foregår på arbeidsplassen gjennom kurs og kompetanseoverføring. Det finnes vanvittig mange organisasjoner som driver med læring for voksne. Det finnes fagskoler, høyskoler og universiteter. Noe av dette er lettere å sette i system enn annet.

Det jeg tror det er et stort behov for å si noe om, er: På hvilken måte kan den kunnskapen som voksne tilegner seg gjennom veldig mange ulike utøvingsformer, brukes også inn mot de mer institusjonaliserte utdanningsinstitusjonene? Hvordan greier vi å vise på hvilken måte vi setter pris på den læringen som har foregått på arbeidsplasser og andre steder? Det finnes f.eks. et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Jeg skulle ønske at mer av den uformelle og ikke-formelle læringen ble tatt inn der, og at vi greier å synliggjøre bedre hvordan den passer inn i resten av utdanningssystemet. Det tror jeg er viktig. Jeg tror det er viktig at vi f.eks. greier å lage en bedre nasjonal fagskoleplan for å si noe om hvordan det tilbudet fungerer sammen på tvers av de ulike fylkene, etter at det er overført til fylkene.

Jeg tror også det er på tide at vi setter oss ned med partene i arbeidslivet og snakker om hvordan vi sammen kan få til en enda større satsing på etter- og videreutdanning. Her vet vi at diskusjonen om livsopphold er en av de store sakene vi må klare å lande.

Det har vært gjort vanvittig mye bra i denne perioden. Jeg vil særlig trekke fram den satsingen som regjeringen har hatt på BKA-programmet. Her er det mange voksne som har fått hevet sin grunnleggende kompetanse, mange voksne som er blitt satt i stand til å kunne tilegne seg mer utdanning. Vi må nesten bare fortsette på den jobben. Men jeg tror at litt av nøkkelen til å lykkes i dette arbeidet er at vi heller enn å lage en plan hvor vi prøver å putte alt inn i én bås, må la folk jobbe på flere arenaer på en gang.

Bente Thorsen (FrP) [10:12:59]: Innledningsvis vil jeg takke saksordføreren for godt utført arbeid med denne saken om behovet for en helhetlig tverrdepartemental plan for voksnes læring.

Det er stort behov for å gjøre de ulike utdanningstilbudene godt kjent, og en nasjonal plan må gjøres mye mer lett tilgjengelig og gi en god oversikt over de ulike tilbudene. Dette er et tema som vi i Fremskrittspartiet mener er av stor betydning for den enkelte voksne som ønsker eller har behov for utdanning, og for privat og offentlig sektor, som trenger ansatte med oppdatert kompetanse. Voksenutdanningstilbudet er ikke minst av stor betydning innenfor Nav-systemet, som har ansvar for å tilby omskolering til folk som av ulike grunner har falt ut av arbeidslivet, og derfor har behov for nye kunnskaper.

Det finnes mange gode eksempler på at der Nav samarbeider med eksterne tilbydere av utdanning, gir dette et langt bedre utbytte for brukerne enn de tradisjonelle Nav-kursene. Voksenopplæringsorganisasjonene kan i langt større grad skreddersy tilbud etter den enkeltes behov. Dette viser at det er behov for langt mer samhandling og samordning mellom ulike aktører. Fremskrittspartiet er derfor fornøyd med at en enstemmig komité støtter de positive merknadene i forslaget. Fra mange hold uttales det at voksnes utdanningstilbud er fragmentert og vanskelig å finne ut av. Derfor ønsker vi at det tas et overordnet nasjonalt ansvar for å gjøre de ulike mulighetene oversiktlige og lett tilgjengelige. De fleste opplysningene som trengs for å opprette en database og en trykt katalog over dette, vil jeg tro er enkelt tilgjengelige.

Fremskrittspartiet er også positiv til at komiteen er så tydelig på at det er behov for å styrke samhandling og samordning innen voksenopplæringsfeltet. Dagens voksenutdanningstilbud inneholder alt fra grunnskole, videregående, høyere utdanning, etter- og videreutdanning i regi av høyskoler og universitet og basiskompetanse i arbeidslivet.

Mange av dagens tilbydere av utdanning til voksne driver nettbasert undervisning, og i dag er det mulig å ta utdanning uansett hvor man bor, så lenge man har tilgang på strøm. Av den grunn holder det ikke bare å ha oversikt over lokale tilbud. Fremskrittspartiet mener at det nå må tas et nasjonalt koordineringsansvar – i samarbeid med partene innen voksenutdanningen – for å etablere en database med oversikt over nasjonale tilbud. Økt kunnskap om og kjennskap til hvilke muligheter som finnes innen voksenopplæringen, vil føre til økt kompetanse i befolkningen og være et gode for hele samfunnet.

Voksenopplæringsforbundet og andre aktører innen voksenopplæringen gir også sin tilslutning til forslaget og støtter dermed ikke argumentasjonen til representanten Wickholm som – selv om Arbeiderpartiet er med og støtter merknadene i saken – ytrer at han er redd for at det kan bli utvalgte som får være med i en sånn plan, og at det blir redusert tilbud. Han har jo vært med på – i merknads form – å støtte at det ikke skal bli slik, så jeg er litt forundret over det innlegget.

Voksenopplæringsforbundet er tydelig på at de faktisk lenge har ønsket at politikerne skal se voksenopplæringsfeltet i sammenheng – dette for at vi som politikere skal se hvordan de tre hovedpilarene – læring i arbeidslivet, formell opplæring, læring i frivillig sektor – utfyller hverandre og er avhengige av hverandre. Vi forventer at regjeringen snarlig kommer til Stortinget med framlegg om nasjonale retningslinjer for omsetting av realkompetanse til utdanningskompetanse. Det er viktig å gjøre formelle kvalifikasjoner forståelige for alle involverte, dvs. arbeidslivet, studentene og lærerne. Da vil man også stimulere til mobilitet mellom ulike nivåer i utdanningssystemet og fremme likeverdighet mellom ulike arenaer for læring.

En samlet komité støtter – gjennom de positive merknadene i saken – behovet for å legge forholdene bedre til rette for voksens læring. Selv om det ikke er flertall for selve forslaget, vil forhåpentligvis denne enigheten være et godt grunnlag for å arbeide videre med voksenutdanningen. Så vil jeg fremme mindretallsforslaget i saken.

Presidenten: Da har representanten Bente Thorsen tatt opp det forslaget hun refererte til.

Henning Warloe (H) [10:18:07]: Jeg vil først gi ros til forslagsstillerne for å sette et viktig tema på dagsordenen.

Som flere har vært innom, så er etter- og videreutdanning – voksnes læring på ulike nivåer – en stadig viktigere del av samfunnets totale verktøykasse når det gjelder omstilling og omskolering. Men problemet på dette feltet er nok også – som kanskje har vært nevnt i tidligere innlegg – at vi snakker om et veldig komplekst område. Vi snakker om en rekke mennesker med svært ulike behov, med forskjellig utgangspunkt, og vi snakker om en rekke ulike aktører som på forskjellige nivåer gir mer eller mindre omfattende tilbud om utdanning for voksne arbeidstakere.

Nettopp kompleksiteten i dette landskapet gjør det – etter vår oppfatning – vanskelig å tro at man skulle kunne løse alle problemer ved å lage det som i dette forslaget er kalt en plan. Det er mulig at årsaken til at Høyre skiller lag med de øvrige opposisjonspartiene i denne saken, er en litt ulik forståelse av uttrykket «plan». Vi tolker egentlig forslaget i denne saken om å lage en slik samlet plan for voksnes læring som et veldig omfattende arbeid, og vi mener at det ikke er åpenbart at det er lett eller hensiktsmessig å få til.

Jeg vil også fra Høyres side gi ros til statsråden for et veldig godt svar til komiteen i denne saken. I svaret fra departementet og kunnskapsministeren gis det en veldig klar fremstilling av hvor komplekst, omfattende og mangfoldig dette landskapet er. Det er satt i gang en rekke tiltak, f.eks. BKA-programmet, som handler om basiskompetanse i arbeidslivet, som ble opprettet så sent som i 2006. En evaluering av dette programmet er i gang. Det er satt i gang en rekke andre tiltak i løpet av de siste årene av en del forskjellige aktører på oppdrag bl.a. fra departementet. Det er i det hele tatt et ganske dynamisk bilde vi ser akkurat nå. Det betyr at det er behov for å hente inn mer informasjon. Deler av det arbeidet pågår nå, og det kan godt hende at det på et litt senere tidspunkt er behov for å sette seg ned og forsøke å tegne dette landskapet på nytt. Men å lage en plan som kun skal gi en oversikt over et tilbud, er iallfall ikke Høyres oppfatning av hva en plan er. Informasjon og å gjøre tilbud tilgjengelig er det sannsynligvis alltid behov for. Men å lage en plan vil etter vår oppfatning være å bidra til å designe dette landskapet på nytt. Forslagsstillerne er også inne på det i sitt forslag, hvor det står at det er behov for en «strømlinjeforming» av tilbudet. Det er sannsynligvis en veldig stor utfordring når vi snakker om et så komplekst område som dette.

Høyre står derfor på sin egen merknad i saken. Vi er enige i intensjonen i dette forslaget, men vi deler ikke den oppfatning at man på dette tidspunktet skal sette seg ned og lage en plan over hele dette området. Men bedre informasjon og bedre tilgjengelighet for brukere og for aktører vil alltid være et gode.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [10:22:50]: Voksenopplæringsfeltet er, som flere har vært inne på, en jungel av tilbud for en lite ensartet gruppe. Det gruppa har mest til felles, er at de som er der, kommer inn under betegnelsen «voksne».

Viktigheten av å motivere flere voksne til å skaffe seg formell kompetanse og imøtekomme behovet for endret kompetanse gjennom yrkeslivet øker. Det er viktig fordi samfunnets behov og den enkelte voksnes behov for utdanning øker. Derfor er det viktig at vi har stor oppmerksomhet mot feltet voksenopplæring framover.

Senterpartiet er enig i forslagsstillernes intensjoner om å legge til rette for at det skal bli lettere å orientere seg som voksen i denne jungelen av tilbud. Det er også et behov for å få et overblikk over hva slags tilbud som faktisk finnes.

Når det er sagt, er dette altså et mangfold av tilbud til en lite ensartet gruppe, og det er en stor utfordring å holde kontinuerlig oversikt, særlig også fordi tilbyderne både er private, ideelle og offentlige, og tilbudet varierer både geografisk og over tid. Jeg tror egentlig ikke at vi ønsker å strømlinjeforme dette feltet for mye heller. Det kan gi en uønsket og begrensende effekt for utvikling av tilbud.

En annen mulighet er at f.eks. tilbyderne går sammen om å etablere en digital portal for å presentere de ulike tilbudene samlet. Dette var også representanten Thorsen inne på. Det vil gjøre det lettere for voksne med behov for læring, for rådgivere og arbeidsgivere å orientere seg og finne fram til det tilbudet som passer best for den enkelte. En egen digital portal med oversikt over rettigheter og de forskjellige utdanningstilbudene kan være et svar på det behovet som både utdanningstilbydere og mottakere opplever at de mangler i dag.

Jeg har lyst til å trekke fram karrieresentrene som en viktig funksjon, særlig når det gjelder formell kompetanse. Jeg vil mene det er en styrke dersom disse kan utvikles videre og nå flere. Gjennom disse sentrene kan utdanningssøkende, rådgivere og andre få en samlet oversikt over tilbud gjennom hele utdanningsløpet – fra videregående utdanning til høyere utdanning.

Forslagsstillerne ber om en tverrdepartemental plan for voksnes læring som skal synliggjøre og gi et bedre tilbud av relevant og god etter- og videreutdanning. Skal en synliggjøring av tilbudet være relevant, tror jeg at vi kanskje er på jakt etter noe som er mer dynamisk enn en skriftlig engangsdokumentasjon. Denne vil være statisk, og det kan kanskje fungere som en konstatering av hva slags tilbud vi har i dag, og hva vi ønsker framover, men det vil kanskje ikke være dynamisk nok for raskt å kunne ta opp i seg tilbud som opprettes eller nedlegges.

Det er utvilsomt mange aktører som bidrar til å gi tilbud til voksne med behov for opplæring. Det handler om voksne som sliter med noe så grunnleggende som å kunne lese og skrive. Andre har behov for etterutdanning, videreutdanning eller omskolering. Andre igjen ønsker å være kulturbærere som skal bringe viktig kulturhistorie videre fra en generasjon til en annen.

Som vi vet, er behovet veldig ulikt – på mange nivå, ulike områder og for ulike grupper. Men nesten uansett hva behovet er, finnes det et tilbud som svarer.

Jeg er også litt på vakt når begrepet «relevant» tas i bruk i denne sammenheng. Hva er relevant voksenopplæring? Jeg vil advare mot en «opprydding» som i praksis innebærer en snever nyttetenkning omkring ulike tilbud. Det er viktig å beholde et bredt kunnskapssyn og ikke ensidig fokusere på formelle kvalifikasjonsgivende tilbud. Den delen av voksenopplæringa som gir kompetanse på livsmestring, lokalsamfunnsutvikling, folkehelse og kulturformidling, har stor verdi – for den enkelte, for organisasjoner, for kulturliv og for samfunnet som sådant. Vi må derfor legge opp til et skille innen voksenopplæringa, men legge til rette for at hele feltet kan videreutvikles.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:27:07]: Vårt samfunn er i en rivende utvikling. Kunnskap vi tilegnet oss i grunnskolen, og som vi trodde var evige sannheter, er ikke engang en del av pensumet lenger. Det påvirker selvsagt også arbeidslivet. Utdanningen til en grad eller profesjon gir en basiskunnskap, men du er helt avhengig av å oppdatere deg på kunnskap gjennom hele livet for å kunne henge med i arbeidslivet og i faget ditt.

Det er en samlet komité som er opptatt av at det legges godt til rette for både formell og uformell læring gjennom hele livet. Voksenopplæringen er bygd på tre hovedpilarer: læring i arbeidslivet, formell opplæring og læring i frivillig sektor. Jeg er glad for at en samlet komité også vektlegger den læringen som skjer hver eneste dag i ulike frivillige lag og organisasjoner. Den utdanningsarenaen har ofte blitt sett på som litt på siden av utdanningssystemet.

Viktigheten av voksenopplæring blir ofte begrunnet økonomisk. Vi ønsker best mulig kvalifiserte arbeidstakere. Det gir et konkurransefortrinn også globalt. Det er ikke feil å begrunne voksenopplæringen økonomisk, men vi må aldri glemme at kunnskap er mer enn økonomi. Kunnskap har også egenverdi. Det å lære mer, få ny innsikt, øke sin kunnskap, selv om en ikke får penger ut av det, er viktig, fordi kunnskap øker livskvaliteten og gjør livet rikere for den enkelte.

Kunnskap øker undringen og gjør oss mer nysgjerrige, den øker vår fantasi og kreativitet. Kunnskap øker også selvtilliten vår, en selvtillit vi virkelig trenger i en tid med mange omstillinger, økt mobilitet og nye krav til hva vi som mennesker skal levere.

Livslang læring som bare legger vekt på formell kompetanse og ikke anerkjenner livserfaring og praktiske erfaringer, gjør kunnskapsbegrepet fattig. Vi bør alle også kunne ta med oss dette perspektivet, og ikke bare snakke om økonomisk velstand, men også om livskvalitet når vi diskuterer dette temaet.

La meg også benytte muligheten til å si noe om forventningene og behovet som fantes f.eks. i studieforbundene etter at vi fikk den nye voksenopplæringsloven. Det har nok etter hvert oppstått en stor skuffelse over at man etter at loven kom, ikke er blitt satt verken økonomisk i stand til å gjennomføre det som ligger i den, eller har fått det man trenger av menneskelige ressurser for å kunne oppfylle det som voksenopplæringsloven faktisk legger til grunn.

Jeg har også lyst til å benytte denne sjansen til å si noe om at Kristelig Folkeparti ønsker at flere videregående skoler skal kunne få lov til å gi et tilbud til voksne uten rett. Når vi snakker om voksenopplæring og formell kompetanse, er kanskje det noe av det viktigste som gjøres i dag. Det er noen private skoler som får lov til å gjøre det. Det kunne vi ha klart å få flere til å gjøre, som ville bidratt veldig i forhold til voksenopplæring.

Kristelig Folkeparti støtter forslaget om å be regjeringen utarbeide en nasjonal tverrdepartemental plan for voksnes læring som skal synliggjøre og gi et bedre tilbud av relevant og god etter- og videreutdanning. Når jeg hører regjeringspartnernes – og også Høyres – begrunnelse for hvorfor de ikke støtter dette, at de ikke synes dette forslaget var strømlinjeformet nok eller brukte de riktige begrepene, hadde jeg nok kanskje ønsket at regjeringspartiene da hadde kommet med noen forslag til å endre dette forslaget, hvis det var et par ord i forslaget man ikke syntes om. Temaet er for viktig til at dette skal bli stoppet av en uenighet som kanskje kunne vært løst, for jeg synes det står så mye felles fra hele komiteen om hvor viktig dette feltet er.

Vi er enige med forslagsstillerne i at det må legges til rette for bedre og enklere overføringer mellom ulike læringsarenaer. En nasjonal strategi for livslang læring, selv om en hadde tatt vekk noen av ordene i forslaget, vil kunne vise hvordan formelle og uformelle utdanningsløp kan virke sammen på en best mulig måte. Slik vil vi få understreket at begge deler er viktige virkemidler, og at de sammen utgjør en integrert helhet i livslang læring.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:32:19]: Først vil jeg takke forslagsstillerne for å sette voksnes læring på dagsordenen. Dette er et veldig viktig tema, og det fortjener mye større oppmerksomhet i den politiske debatten enn det har fått så langt, og forslaget er et bidrag til å få opp en slik oppmerksomhet.

Nå er det, som flere talere har vært inne på, sånn at voksne er veldig forskjellige. Det er en veldig heterogen gruppe vi snakker om. Det som kjennetegner voksenopplæring, er Matteus-effekten, mer enn på noe annet område innenfor utdanning: De som har, får, og de som intet har, får ikke. Det var kanskje litt fritt oversatt fra Matteus, men Dagrun Eriksen tar det med godt humør, president, så da regner jeg med at den passerer! Det er altså veldig stor forskjell – de som har mye utdanning fra før, er de som i stor grad etterspør etter- og videreutdanning. 90 000 av studentene på universiteter og høyskoler som er voksne, tar fag i tillegg til det de har fra før. Det er det store bildet. Derfor er det ganske krevende å lage en felles oversikt som vi til enhver tid skal ha oppdatert, sånn at den faktisk stemmer med det som er bildet, som skal treffe en så mangfoldig gruppe.

Jeg er mest opptatt av de voksne som ikke har fått noen særlig del i utdanningsgodet fra før. Det er ganske mange voksne som har dårlige erfaringer fra sin egen skolegang, og som selvfølgelig ikke får basunmusikk i brystkassa av tanken på å sette seg på skolebenken igjen. Mange av dem har stort behov for å få formalisert den realkompetansen de har, og for å ha muligheten til å få mer.

Vi har i regi av Utdanningsdirektoratet satt i gang et informasjonsarbeid overfor kommunene om voksnes rettigheter. I den sammenhengen påpekes det også hva slags informasjonsbehov det er for brukerne. Vi har tydeliggjort voksnes rett til grunnskoleopplæring. Vi har slått fast at en voksen kan velge enten å ta full grunnskoleopplæring, deler av fag eller kun opplæring i grunnleggende ferdigheter.

Kunnskapsdepartementet stimulerer til voksenopplæring gjennom betydelige midler til nettskoler og studieforbund, som i hovedsak gir ulike typer kurs og uformell opplæring til voksne.

For å stimulere til opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne har vi satset sterkt på Program for basiskompetanse i arbeidslivet – BKA – som flere talere har vært inne på. I denne regjeringsperioden har programmet blitt styrket fra 14,5 mill. kr i 2006 til 90 mill. kr for inneværende år. Det er gjort en analyse av dette tilbudet fra Proba samfunnsanalyse, og selv om vi skal ta noen av konklusjonene litt lite – hva skal en si – bombastisk og ikke generalisere for mye, ser vi at arbeidsgiverne melder tilbake at de ansatte

• gjør en bedre jobb

• skriver og leser mer og bedre

• har fått større selvtillit, som jo er et veldig viktig punkt

• har større mulighet til å ta fagbrev eller annen opplæring

• får nye arbeidsoppgaver

60 pst. av de virksomhetene som er med, sier at de ville ikke ha satt i gang dette uten at man hadde fått støtte gjennom BKA.

Jeg har truffet mange av de voksne som har benyttet seg av disse tilbudene, og som av ulike grunner kan ha behov for å oppdatere ungdomsskolekunnskapene sine og de grunnleggende ferdighetene. Det er veldig modige mennesker, de er kanskje noen av det modigste vi har i utdanningssystemet, fordi de i utgangspunktet må innrømme for seg selv og andre at de leser, skriver og regner for dårlig. Men det er også veldig fantastiske historier, fordi det nå fins andre metoder til å lære dyslektikere å lese, f.eks., eller dem som strever med matematikk, til å få orden på det, om hvordan voksne som har følt seg dumme mens de gikk på skolen, nå gjennom andre metoder har kunnet bevise at de har like gode evner som de fleste andre.

Arbeidssøkere har i dag begrensede muligheter til å ta formell videregående opplæring når de er arbeidsløse. Dette er et tankekors når ca. halvparten av de arbeidsløse ikke har videregående opplæring. Samtidig er det et stort behov for faglært arbeidskraft i det norske samfunnet.

Beregninger som HELSEMOD har gjort, viser bl.a. at det vil være stor mangel på helsefagarbeidere i perioden fram til 2030. Underdekningen er beregnet til å bli mellom 28 000 og 52 000 årsverk. Tallene viser at man er langt unna å nå det målet. Vi har derfor satt i gang to forsøk, som jeg helt sikker kan komme tilbake til i replikkordskiftet, hvis jeg tør å utfordre presidenten.

Presidenten: Da åpnes det for replikkordskifte.

Statsråd Kristin Halvorsen (fra salen): Hvordan var denne leken i går? Var det her jeg skulle stå?

Presidenten: Omvendt talerstol, statsråd!

Bente Thorsen (FrP) [10:37:48]: Jeg har ikke blitt statsråd ennå, så jeg tror jeg holder meg på denne siden!

Det er positivt at statsråden har samme oppfatning om og er positiv til voksenutdanning, og er tydelig på at hun ser behov for det. Men så til spørsmålet. I Soria Moria II står det bl.a. om livslang læring:

«Etter- og videreutdanning er et av de viktigste verktøyene vi har for å kvalifisere folk til et yrkesliv som stadig endres, både i struktur og arbeidsmåter.»

Der er vi enige.

Regjeringen lover å «styrke informasjonsarbeidet, slik at flere blir kjent med sine muligheter for etter- og videreutdanning», og å «øke den offentlige støtten til voksenopplæring». Fra flere hold pekes det på at muligheten for voksenutdanning er vanskelig å finne ut av, og for lite kjent. Forslaget i denne saken går ut på å styrke informasjonen om hvilke muligheter som de voksne har, og gjøre de ulike tilbudene bedre kjent. Spørsmålet er: Har regjeringen innfridd sin lovnad om sitt mål på dette punktet?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:38:57]: Som jeg allerede har vært inne på, har Utdanningsdirektoratet satt i gang et informasjonsarbeid overfor kommunene om voksnes rettigheter. I tillegg har vi opprettet karrieresentre i så godt som alle fylker, som er et sted voksne kan oppsøke og få en god oversikt over hva slags muligheter som fins lokalt, for det er jo en veldig mangfoldig og sammensatt oversikt.

Det jeg tror er forslagsstillernes intensjon, er ikke å drive informasjon om alt som fins av tilbud på høyskoler og universiteter, for det er på en måte en verden der. Men det jeg tror er forslagsstillernes intensjon, er at de som ikke har hatt så mye tilgang til utdanning, skal kunne ta seg bedre fram i systemene. Det mener jeg at karriereveiledningssentrene er et veldig godt svar på.

Bente Thorsen (FrP) [10:39:58]: Jeg vil i et senere innlegg komme tilbake med hva Fremskrittspartiet mener når det gjelder VO-sektoren. Det forundrer meg litt at statsråden ikke har satt seg inn i det.

Det neste spørsmålet dreier seg om at antallet personer på uføretrygd har økt jevnt i en rekke år. Mange har pekt på at en stor andel av disse faktisk er i stand til å jobbe, og de har ikke minst selv lyst til å jobbe. Men de mangler ofte den kompetansen som må til i dagens arbeidsmarked. Et tettere samarbeid mellom voksenopplæringsaktører og Nav-kontorene, vil sannsynligvis føre til bedre og mer markedsrettet læring og bedre oppfølging av dem som befinner seg i Nav-systemet.

Vil regjeringen støtte initiativet for en bedre samordning mellom voksenopplæringsaktører, arbeidslivet og Nav?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:40:54]: Det gir meg muligheten til å komme tilbake til noen av de forsøkene vi har på gang innenfor dette feltet. I dag er det begrensninger når det gjelder hvilket tilbud arbeidssøkere kan takke ja til når de går på dagpenger. I fire fylker har vi nå forsøk – nettopp i samarbeid med Nav og fylkeskommunene – med at arbeidsledige kan ta formell utdanning i dagpengeperioden. Det tror jeg er et veldig viktig svar på nettopp det som representanten Thorsen er inne på.

Jeg har lest forslaget godt, fordi jeg er veldig opptatt av voksenopplæring, men jeg ser at det største informasjonsbehovet ikke går på å informere om alle tilbud som finnes på universiteter og høyskoler, for dem finner folk fram i, men det går på å informere om nettopp det som ligger i skjæringspunktet mellom Nav, fylkeskommunen og frivillige. Derfor er karrieresentre, som vi har i 14 fylker, et veldig godt svar på det.

Henning Warloe (H) [10:42:03]: Dette med forholdet mellom realkompetanse og formalkompetanse er sannsynligvis veldig sentralt i denne debatten. Jeg har lest i svaret fra statsråden til komiteen i forbindelse med denne saken at Utdanningsdirektoratet skal utarbeide nasjonale retningslinjer for realkompetanse. Det er sannsynligvis et veldig godt tiltak.

I tillegg er det en evaluering av BKA som gjennomføres. Det er opprettet en nasjonal enhet for karriereveiledning, og det er laget en avtale om statistikkarbeid og prognoser for framtidig kompetansebehov osv. når det gjelder voksenopplæring.

Alle disse tiltakene gir i alle fall oss et inntrykk av at det foregår ganske mye på dette feltet. Spørsmålet til statsråden blir da: På hvilket tidspunkt vil det være naturlig å imøtekomme forslagsstillernes forslag i denne saken? Hvordan ser statsråden for seg at man eventuelt kan reformere – hvis det er behov for det – dette feltet?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:43:17]: Jeg håper at vi kan få erfaringer fra de forsøkene vi har gående – det ene har jeg vært inne på allerede – men vi har også forsøk med videregående opplæring på arbeidsplassen for helse- og omsorgssektoren og barnehagesektoren i fem ulike fylker. Det er en tankegang om å utvide BKA til også å kunne inkludere videregående opplæring.

Representanten Warloe har helt rett i at realkompetansevurdering er veldig viktig, og Utdanningsdirektoratet er i ferd med å ferdigstille nasjonale retningslinjer på dette området, for det som bekymrer oss, er at omfanget av realkompetansevurdering har gått ned. Jeg tror det er veldig viktig, fordi det bygger bro mellom utdanning og arbeidsliv og er et viktig utgangspunkt for voksne som vil fylle på med etterutdanning.

Jeg mener at vi har et godt system for informasjon til voksne gjennom karrieresentrene, og det er også helt riktig at vi nå har en nasjonal enhet i Vox, som skal støtte opp under det. Vi tar så utgangspunkt i de ulike forsøkene og veiene og sørger for at karrieresentrene har god oversikt, slik at de som henvender seg dit kan få det der. Jeg tror det er den biten av det som det er viktigst at vi har god informasjon om til brukeren.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:44:48]: Jeg kan berolige statsråden med at det var en snill og god versjon av Matteus-effekten. Den er nok kanskje litt SV-aktig. Den er nok litt hardere enn slik den faktisk har stått, for det står vel at: Den som har, den skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal fratas selv det han har. Det er vel den brutale effekten i Matteus-effekten, og det var vel også den som gjorde at jeg tenkte at jeg kunne ta en replikk.

Jeg vet at statsråden og jeg er like bekymret for drop-outen i videregående skole. Vi har ungdomskull som havner utenfor. Det gis i dag et tilbud – voksne uten rett – i en del private skoler, som Kristelig Folkeparti og regjeringen har laget et opplegg for i den nye privatskoleloven, og som fungerer. De har høyere søkningsandel enn det de har mulighet til å gi plass til. Min utfordring til statsråden i denne saken er: Har man et ønske om å kunne gå gjennom hvert fall det, for å se om behovet faktisk blir dekket, eller om det hadde vært smart å gi noen flere plasser som kunne tilby dette innenfor de private skolene?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:45:59]: Jeg tror jeg bare sier at jeg tar med meg den utfordringen videre, fordi det er mangfoldig, det tilbudet som er til voksne, og det må være mangfoldig, fordi voksne er så forskjellige. De private skolene gir et godt supplement til de tilbudene som finnes for voksne i dag. Deler av frivillig sektor gjør også det. Her er det om å gjøre å være fleksibel når vi tenker på løsninger.

Jeg har lyst til å opplyse om et par ting til. Det ene er at vi driver nå med forskning på voksnes læring, fordi det ikke nødvendigvis er den samme typen pedagogikk som er den mest effektive overfor voksne, og det er også viktig at vi drar erfaringer fra det.

I samarbeid med OECD skal vi knytte oss til denne Skills Strategy, som dreier seg om voksnes læring, hvor vi bl.a. kan få hjelp utenfra til å diskutere og analysere vårt eget kompetansebehov i framtiden, og hvordan vi kan ta i bruk den voksne befolkningens kompetanse når det gjelder videre utvikling av samfunnet. Det er også et veldig interessant opplegg.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bente Thorsen (FrP) [10:47:35]: Jeg føler et behov for å komme med noe når det gjelder oppklaring i denne saken, for her er det tydelig at vi har snakket forbi hverandre og misforstått. Da er det litt dumt at det ikke har blitt tatt kontakt, slik at vi kunne hatt en dialog og kommet til enighet og forståelse. For det er helt riktig, som samtlige som har hatt ordet i denne saken har sagt, at dette er komplekst – det er et fryktelig vanskelig område. Det favner utrolig vidt. Samtidig er det utrolig mange tilbydere av voksenutdanning, og det skal vi være glade for. Men i dag ønsker faktisk tilbyderne av voksenutdanning å samarbeide tettere. Til det trenger de en nasjonal samordning på området, slik at dette kan organiseres på best mulig måte.

Når det gjelder hvem dette skal være rettet mot, påpeker statsråden at det antageligvis er for dem som har lite utdanning. Vi lever i en global verden, og vi sitter ikke på vår egen tue og bestemmer hvordan arbeidsoppgavene skal bli utført. De endrer seg faktisk måned for måned og dag for dag. Dette gjelder innenfor alle sektorer – enten du har høyere utdanning eller om du har minimalt med utdanning. Derfor favner dette vidt – det må gjelde absolutt alle hvis vi skal følge med i verden. Det er slik det har blitt nå, og det nytter ikke å tro at vi kan sitte og ikke bry oss om det. Dette gjelder i høyeste grad både dem som har lav utdanning og dem som har høyere utdanning fra før.

I dag er det også slik at du faktisk ikke trenger å være på campus for å ta en høyere utdanning. Du kan sitte på den ytterste nakne øy så lenge du har tilgang på strøm. Her må vi få til en samordning av hva som finnes av tilbud og få til en god oversikt over det, slik at den som ikke daglig er i kontakt med f.eks. opplæringskontorene eller andre når det gjelder informasjon om dette, har mulighet til å finne ut av dette på en enkel og grei måte, gjennom Internett f.eks. eller trykte opplysninger. Alle bruker faktisk ikke Internett i dag heller, så av og til er det behov for en papirbit.

Alt i alt føler jeg vel at de ulike partiene er enige, og så håper jeg at vi i løpet av debatten har klart å rydde vekk noe, og at det ikke går prestisje i saken.

Avslutningsvis vil jeg si at det er veldig bra med BKA-en som tilbys, men når de er ferdige med basiskompetansen, har de forhåpentligvis behov for videreutdanning i ettertid, og vi må sørge for at det kan bli en helhetlig utdanning.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:50:54]: Vi legger oss gjerne i selen for å gi bedre informasjon om de ulike tilbudene som finnes for voksne, men å skulle ha som ambisjon å lage en plan som gir oversikt over alt som finnes, tror jeg er altfor omfattende å kunne love, og gir et utgangspunkt for byråkrati som vi ikke er tjent med. Men intensjonen som Thorsen her tar opp, skal vi selvfølgelig følge opp, ved å drive så godt informasjonsarbeid vi kan overfor dem som har behov for det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.