Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [10:52:55]: (ordfører for saken): Senterpartiet er fornøyd med at vi får en foreløpig debatt om oppsplitting av Vg1 yrkesfag i Stortinget. Senterpartiet har tatt til orde for dette tidligere, og som forslagsstillerne vet, varslet regjeringa ved kunnskapsministeren i vår en stortingsmelding med en gjennomgang av Kunnskapsløftet med vekt på yrkesfagene. Her skal både struktur og innhold i Vg1 vurderes og diskuteres.

Jeg beklager at representantene fra Fremskrittspartiet ikke mener det er naturlig å vurdere forslaget i forbindelse med denne stortingsmeldinga, men er glad for at resten av komiteen mener det er fornuftig å drøfte spørsmålet i en sammenheng når vi gjennomgår videregående opplæring.

Som representantene sikkert la merke til i trontaledebatten i fjor, tok Senterpartiet opp behovet for en egen melding om yrkesfagene. Vi er derfor veldig glade for at vi nå får en stortingsmelding som vil ta for seg bl.a. fagopplæringa.

Jeg tror det er viktig at vi ikke tenker på å revolusjonere yrkesfagene, men vi er nødt til å justere på det vi ser ikke fungerer godt nok i dag.

En oppsplitting av enkelte Vg1-kurs blir derfor naturlig å vurdere i meldinga. Det kan være at dagens modell er grei for enkelte studieretninger, men at den ikke fungerer godt nok for andre. Komiteen har vist til mulige eksempler i innstillinga.

Det har stadig vært en utfordring å finne det riktige balansepunktet på Vg1 mellom grad av spesialisering og hensynet til å sikre rekruttering gjennom brede kurs som kvalifiserer til flere utdanninger.

En samlet komité er bekymret for om elevene får god nok tid til det fordypningsfaget de har valgt før de kommer ut som lærling. Samtidig er en samlet komité opptatt av at fag- og yrkesopplæringa fortsatt skal gi innblikk i forskjellige yrker og fagfelt, slik at elevene får et best mulig utgangspunkt for videre spesialisering.

Hele komiteen mener også at fellesfagene må være praksisnære og yrkesrettede, slik at de oppfattes som relevante. Vi trenger altså ikke mindre teori, men rett teori, og en utdanning som utdanner ungdom for det næringslivet etterspør, og det samfunnet trenger.

I tillegg til å peke på utfordringer knyttet til sjølve strukturen i fagopplæringa, understreker en samlet komité at regelverket ikke hindrer bruk av mer fleksible opplæringsløp, f.eks. at noen elever kan begynne direkte i bedrift etter ungdomsskolen.

Min oppfatning er at de muligheter for fleksibilitet som lovverket gir anledning til, ikke er godt nok kjent for elevene og dem som skal gi råd til elevene – både foreldre, lærere og rådgivningstjenesten. Her tror jeg fylkeskommunene som skoleeiere og de enkelte skolene bør bli flinkere til å legge til rette for at målet om sluttkompetanse kan nås på ulike måter.

Senterpartiet er opptatt av å få en bred diskusjon om utfordringene i yrkesfagene i forkant av stortingsmeldinga. At vi tverrpolitisk bryter meninger om hvilken vei vi skal gå før stortingsmeldinga er ferdig skrevet, mener vi er bra – ikke fordi regjeringa ikke vet hvor den vil, men fordi et samlet Skole-Norge trenger forutsigbarhet for framtidas skole, slik at en ikke til stadighet skal finne på nye tiltak bare for å finne på nye tiltak.

Til slutt har jeg lyst til å gjenta noe jeg har sagt mange ganger før: Det tar tid å endre holdninger og innføre en ny reform. De første seksåringene som begynte etter reformen Kunnskapsløftet, går ikke ut 10. klasse før i 2016. De er ikke ferdige på videregående før i 2019, og vi kan ikke telle om de har fullført videregående skole innen fem år, før i 2021. Ting tar altså tid!

Så skal vi gjøre de endringer vi må gjøre. Da er vi nødt til å gå gjennom alle Vg1-kurs og se helheten.

Senterpartiet har stor forståelse for de yrkesgruppene som ønsker mer kvalifiserte lærlinger enn de i mange tilfeller får i dag. Derfor er det f.eks. svært viktig at representanter for de ulike yrkesgruppene sitter i de fagrådene som skal gi råd om hva som bør læres i de respektive fagene.

Jeg er glad for at en samlet komité har forståelse for at det må være noe bredde i grunnkurstilbudene. Norge er sånn skrudd sammen at det kan være langt mellom husene og i alle fall ganske langt mellom hver videregående skole. Det betyr at ikke alle kan ha like bredt tilbud. Derfor er det veldig viktig at vi innvier elevene i ulike yrker man kan få ved å velge de ulike Vg1-kursene.

Jeg håper på en god debatt og flere gode innspill til hvordan vi skal forbedre fag- og yrkesopplæringa framover.

Mette Hanekamhaug (FrP) [10:57:53]: Vi i Fremskrittspartiet mener at det er utrolig bra med den varslede meldinga. Jeg tror vi alle ser fram til den meldinga som kommer, og er interessert i å se hva som står der. Samtidig mener vi at det er viktig å ha en debatt også i forkant av denne meldinga. Vi er også opptatt av å ta de tilbakemeldingene og de signalene vi har fått, på alvor, nettopp om at det er et sterkt behov for å gå gjennom yrkesopplæringa sånn den er i dag. Det er nettopp derfor vi har valgt å fremme disse forslagene: for å ta de signalene vi har fått, på alvor og innse at nødvendige grep i yrkesopplæringa må tas, og at de må tas raskt.

Jeg er glad for at Senterpartiet her varsler at de er positive til en eventuell oppsplitting av Vg1. Vi håper at vi i debatten i etterkant av meldinga kan se på den løsningen som vi i Fremskrittspartiet her skisserer i vårt representantforslag.

Grunnen til at vi velger å løfte fram dette og vet at dette er veien å gå, er at Norge er avhengig av en dyktig og kompetent arbeidsstokk, og fagarbeiderne er en vesentlig ressurs i vårt samfunn. Vi er avhengige av dem, både i dag og for framtiden. Da kan vi ikke sitte stille og se på den situasjonen vi har i dag, og som vi har sett år etter år, med så stort frafall innen yrkesopplæringa. Det er et klart behov for å gjøre noe med dette. Vi har ikke tid til å vente lenger, for de ressursene vi går glipp av der, er for mange, og de tiltakene som kommer fra regjeringa, kommer for sent.

Vi i Fremskrittspartiet er helt enige i det NHO-presidenten sa, nemlig at når 45 pst. av elevkullet ikke gjennomfører de yrkesfaglige skoleløpene, skusler man med talent og muligheter. Derfor har vi ikke lenger tid til å vente på regjeringa, for vi har ikke råd til å miste en eneste god fagarbeider. Den kanskje største utfordringa til yrkesfagene er frafallet.

For litt under en måned siden var vi i komiteen på reise i USA. Der ble det sagt noe som jeg tror flere av oss bet oss merke i. Man sa at et problem som ikke har en løsning, er ikke et problem, det er et faktum. Men jeg mener at dette problemet har en klar løsning som vi i Fremskrittspartiet her skisserer mulige tiltak i forhold til.

Mye av utfordringen i dag, som påpekes fra flere hold, er at vi har altfor breie studieprogram. Ta f.eks. restaurant- og matfag: Her må elevene gjennom alt: konditorkunst, kjøttskjæring, baking, ernæringslære osv. Man kan begynne skoledagen med å skjære opp ribbe, for deretter å dekorere bryllupskake, for så å gå over til å tilberede smalahove, og så avslutte dagen med læren om gjær. Det er altfor breie utdanningsprogram, som gjør at det blir for mye eller for lite kunnskap om hver del, i stedet for at elevene får mulighet til å sette seg inn i ett fagområde, eller færre fagområder, og lære det ordentlig.

Det er viktig med allsidig kompetanse, men for kommende fagarbeidere som allerede har tatt et yrkesvalg, og som allerede har bestemt seg for hva man ønsker å arbeide med – statistikken for yrkesfag viser dessverre at flere sliter med f.eks. motivasjon – er det viktigere at man får lov til å fokusere på det man faktisk ønsker å fokusere på. Hovedmålet med fagopplæringa må jo være at eleven får opplæring i den valgte studieretning og faget sitt. Dette bør man begynne med så tidlig som mulig. Da får vi en større fagkonsentrasjon, hvor også motivasjonen til eleven styrkes.

Samtidig vet vi at man sliter med å få nok lærlingplasser til lærlingene våre i yrkesfaglig opplæring. Litt av grunnen til det, som flere bedrifter peker på, er at lærlingene kan for lite om fagområdet i det de skal ut i lære i. En spissing av første året med en høyere fagkonsentrasjon vil gjøre disse elevene bedre rustet til å komme ut og få lærlingplass, og videre også til å komme inn på arbeidsmarkedet. Samtidig vil det også være med på å heve statusen til yrkesfagene på lengre sikt, nettopp fordi man får bedre fagarbeidere av yrkesopplæringa.

Et annet viktig moment er en større praksisretting av fellesfagene, som vi har tatt til orde for i forslaget vårt. Vi ser at mange av elevene på yrkesfaglige studieretninger ofte er mer praktisk enn teoretisk anlagt. Det er en utrolig positiv og bra ressurs som vi må dra nytte av. De må få muligheten til å bruke sine praktiske evner og ferdigheter til å utfolde seg, også i fellesfagene. Det er ikke snakk om å nedprioritere teori eller ha mindre teori, men det er snakk om en mer praksisrettet tilnærming til den teorien og de fellesfagene de faktisk skal ha. Ta f.eks. engelsk: Det at en bilmekaniker kan få engelske brukermanualer for å lære seg det engelske fagspråket, osv.

La én ting være klart: Vi i Fremskrittspartiet tar ikke til orde for å fjerne teorien fra yrkesfaglig opplæring. Det er det ingen som vil. Vi har stolthet i Norge for å ha gode, flinke og dyktige fagarbeidere, som ikke bare kan faget sitt, men som også har allsidig kompetanse. Det som er utrolig bra i vårt arbeidsmarked, er at vi har en kortere sosiokulturell avstand mellom yrkesfaglige arbeidere, og f.eks. ingeniører. Det er arbeidsplasser der snekkere, murere, ingeniører, arkitekter osv. snakker samme språk og har en god samhandling. Det er noe vi bør verdsette, og noe vi skal videreføre.

Kravet til kompetanse og kunnskap for fagarbeiderne skal ikke reduseres. Vi må huske på at vi utdanner ikke arbeidskraften bare for i dag, men også for framtiden. Da er det viktig å ha de kognitive egenskapene på plass, også blant de yrkesfaglige elevene, slik at de er bedre rustet til å møte morgendagens arbeidsmarked og eventuelle omstillinger.

Det andre forslaget vårt går på å rette teorien mer inn mot fagretningene og gjøre den mer relevant. Det vil som sagt også bedre motivasjonen og kunne styrke gjennomføringsgraden til de yrkesfaglige elevene.

Nok en gang: Vi i Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av å satse på gode, kunnskapsrike og dyktige fagarbeidere. Vi har et stort behov for dem både i dag og i framtiden. Da kan vi ikke være kjent med det store frafallet vi har i dag. Vi er glad for at det kommer en melding, men vi mener at enkelte tiltak er viktige nok og klare nok med hensyn til hva som er rett å gjøre, til at vi faktisk kan gjøre det i dag. Derfor velger vi å fremme de forslagene som ligger omdelt på representantenes plasser her i dag.

Presidenten: Representanten Mette Hanekamhaug har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Truls Wickholm (A) [11:05:11]: Jeg registrerer at teknologien ikke står presidentbordet helt bi i dag.

Presidenten: Det var heller presidenten som blingset på tiden.

Truls Wickholm (A) [11:05:23]: Bare for å begynne med noe av det siste først: Komiteen var på reise, som representanten Hanekamhaug sa, og da besøkte vi bl.a. Google. Jeg valgte å benytte meg av den tjenesten i går, og da søkte jeg på ordene «FrP» og «yrkesfag». Der står det: «Omfanget av teoriundervisning på yrkesfag bør reduseres». Det står jo litt i motstrid til det representanten Hanekamhaug nå tok opp fra talerstolen.

Jeg synes i likhet med andre at dette er et viktig tema. Jeg brenner for det, og jeg mener at det å greie å få flere til å gjennomføre, er utrolig viktig både for den enkelte og for Norge som nasjon.

Jeg er også villig til å diskutere om det er behov for å gjøre noe med innretningen på Vg1, om det er behov for å spisse mer – la flere jobbe med det de er interessert i. Men vi ser også at mange greier å løse dette innenfor dagens modeller, og at det kanskje handler mer om tilgang enn om vond vilje. For eksempel her i Oslo samarbeider Hellerud og Sogn om rørlegger- og byggfag. De bygginteresserte elvene får være mer på Hellerud, og de rørinteresserte får være mer på Sogn – og så greier man å løse det på den måten.

Det etterspørres at fellesfagene skal yrkesrettes. Fellesfagene er yrkesrettet i forskriftene, og det er én av de tingene jeg er fornøyd med at denne regjeringen har fått til. Nå legger vi også i statsbudsjettet opp til at vi skal få en hospiteringsordning. Det betyr at fellesfaglærerne kan komme ut i bedriftene og få lov til å se hvordan f.eks. en elektriker jobber – se hva man er nødt til å regne ut og tenke på i løpet av en dag, og gjennom det greie å knytte de mer teoretiske matteoppgavene opp mot det som man faktisk utfordres på i faget i hverdagen.

Forslagsstillerne tar her opp et forslag for yrkesutdanningen. Representanten Hanekamhaug refererer til denne NHO-konferansen «Yrkesfag 2012». Der var også statsråd Halvorsen. Nå sier jeg ikke dette bare for å skryte av egen statsråd eller egen regjering, men jeg synes faktisk at det innlegget som statsråden holdt der, var veldig godt. Det var et fyllestgjørende innlegg for temaet, hvor hun gikk gjennom veldig mange dilemmaer og problemstillinger knyttet til yrkesfag. Det ble også varslet at dette var ting som ville bli diskutert i meldingen, som antageligvis skal komme til Stortinget etter jul.

For meg blir det litt rart at Stortinget skal tvinges til å ta stilling til enkeltspørsmål – i en helhet som er så viktig og sammenvevd med hensyn til innretningen på yrkesfag. Det kan virke som om det å fremme forslag i Stortinget og komme med en invitasjon til den lovgivende makt i landet nærmest bare er en invitasjon til debatt. Dette er ikke en konferansesal hvor vi bare fremmer forslag fordi vi synes det er interessant å debattere litt. Stortinget har i sin forretningsorden lagt opp til at det er mulig å ta opp interpellasjoner for å diskutere temaer som man synes er viktige.

Og med all respekt å melde til forslagsstillerne: Jeg synes at hvis man er opptatt av å gjøre noe for å bedre gjennomføringen på yrkesfag, skylder man i det minste elevene og lærlingene å se løpet og skolegangen de har, i en helhet, nettopp slik vi skal gjøre i forbindelse med evalueringen av Kunnskapsløftet, der man har varslet at det skal være særlig fokus på yrkesfag.

Jeg stiller meg ikke avvisende til noen av disse forslagene, men jeg imøteser den stortingsmeldingen som skal komme. Jeg gleder meg til å få lov til å diskutere dette på en litt mer intelligent måte enn med bare ett og ett forslag.

Elisabeth Aspaker (H) [11:10:28]: Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet tar opp sentrale problemstillinger vedrørende yrkesfagopplæringen. Spørsmålet er hvordan utdanningen best kan utformes for å treffe elevene mer hjemme allerede det første året på yrkesfag. Det er en problemstilling som også opptar Høyre, og som var bakgrunnen for flere av de forslagene som vi fremmet vinteren 2010, da vi la fram vårt yrkesfagløfte.

Yrkesfagfeltet er utvilsomt krevende fordi lærefagene er så forskjellige, og det er åpenbart ikke så lett å finne en struktur som passer like godt for alle fag. Kritikken mot Reform 94 gikk ut på at grunnkursene hadde for sterk grad av spesialisering og stengte for mange dører de etterfølgende årene. Rådene da Kunnskapsløftet ble utviklet, var derfor å forenkle tilbudsstrukturen, og å gjøre elevenes valgmuligheter større det andre året på yrkesfag. Elever som var usikre og valgte feil grunnkurs under Reform 94, opplevde å måtte starte helt på nytt og gå hele skoleåret om igjen. Dermed risikerte elevene også at de hadde brukt opp retten sin før de hadde fått fullført opplæringen. Sånn kunne det ikke fortsette.

Komiteen er samstemt i at det er en vanskelig øvelse å finne det rette balansepunktet mellom grad av spesialisering, og hensynet til å sikre rekruttering gjennom brede kurs. Tilbakemeldinger fra yrkesfagelever etter Kunnskapsløftet tyder likevel på at noen innganger er blitt for brede. Elever som er rimelig sikre i sitt utdanningsvalg, føler at de kaster bort mye tid på forskjellige fagretninger, fremfor å kunne få lov til å fordype seg i det faget de faktisk ønsker å utdanne seg i. Samtidig hører vi også fra flere bransjeorganisasjoner at de beklager seg over sen spesialisering, og at elevene ikke er så godt forberedt til læretiden som bedriftene kunne ønske.

Høyre mener det er viktig å ta sånne tilbakemeldinger på alvor, og gjøre nødvendige tilpasninger for at yrkesfagopplæringen i større grad skal kunne innfri forventningene både hos elevene og hos lærebedriftene. Elevenes motivasjon er en utrolig viktig drivkraft for å fullføre opplæringen med godt resultat. Godt forberedte lærlinger er også viktig for at flere bedrifter i fremtiden skal være positive til å påta seg oppgaven som lærebedrifter. En opplæring som begge parter oppfatter som bedre og mer hensiktsmessig, vil etter Høyres mening også bidra til å gi yrkesfagene et bedre omdømme, og heve statusen til fagopplæringen.

Det er positivt at det er full enighet om at fellesfagene må være praksisnære og yrkesrettet, sånn at de oppfattes som mer relevante. Selv med de vedtatte endringene er Høyre av den oppfatning at det fortsatt er et betydelig potensial for mer yrkesretting av yrkesfagopplæringen. Vekslingsmodellen som er vedtatt for helsearbeiderfaget, kan med fordel også prøves ut på andre fagområder. Det må være et mål at langt flere fylker og skoler etablerer regelmessige hospiteringsordninger for lærere og instruktører og tar i bruk lektor 2-ordningen, for å sikre nærkontakt med et arbeidsliv i rask endring. Disse tiltakene har særlig verdi på yrkesfagfeltet, fordi de kan gjøre opplæringen langt mer realistisk og engasjerende for elevene.

Fra Høyres side er det også viktig å understreke at det i tillegg til yrkesretting må vurderes endringer i selve strukturen som tilrettelegger for at elever som er sikre på sitt utdanningsvalg, kan starte spesialiseringen i det aktuelle lærefaget allerede det første året.

Høyre mener erfaringene etter Kunnskapsløftet viser at det er behov for større fleksibilitet innenfor yrkesfagene, og at dette hensynet må vektlegges i den varslede gjennomgangen av hele strukturen for de yrkesspesialiserende studieprogrammene.

Målet med Kunnskapsløftet har vært å heve elevenes læringsutbytte gjennom hele skoleløpet – også på yrkesfag. Å gjøre tilpasninger som betyr at yrkesfagelevene får løftet sin kompetanse, og som gjør elevene bedre forberedt i møte med det arbeidslivet som skal ta imot dem, er etter Høyres syn å skape en vinn-vinn-situasjon, med mer motiverte elever og lærlinger og med bedrifter som finner det mer attraktivt å ta imot lærlinger.

Behovet for faglært arbeidskraft er stort innenfor en rekke bransjer. Derfor er det også etter Høyres mening avgjørende å finne gode opplæringsmodeller som fungerer godt, først og fremst til beste for eleven og lærlingen, men også for arbeidslivet og for samfunnet, som er helt avhengig av god tilgang på faglært arbeidskraft også i fremtiden.

Dagrun Eriksen (KrF) [11:15:34]: Det er på tide å spørre oss selv om den bredden som ble skapt gjennom Reform 94, faktisk er den riktige, om vi tok for mye Møllers tran, om spissingen ble for liten, og om bredden ble for stor. Vi i Kristelig Folkeparti utelukker ikke at det kan være riktig å gå for en spissing av kunnskapen allerede fra første år i videregående opplæring for yrkesfag. Det har imidlertid vist seg å være en utfordring, som flere har påpekt her, å finne et riktig balansepunkt mellom grad av spesialisering og hensynet til å sikre rekruttering gjennom brede kurs som kvalifiserer til flere utdanninger. Vi mener derfor at det er hensiktsmessig å avvente den varslede stortingsmeldingen, der en gjennomgang og vurdering av struktur og innhold i Vg1 vil inngå.

Kampen mot frafall i videregående skole er den viktigste kampen vi har. Jeg undrer meg av og til over regjeringens ord, og kanskje manglende handlinger og sammenhenger, i denne saken. I innstillingen sier regjeringspartiene at

«regjeringen har igangsatt en rekke tiltak for å motvirke frafall. Som eksempel vises det til at skoledagen er utvidet og timer til basisfag er styrket for å gi elevene gode basisferdigheter allerede fra grunnskolen.»

La meg da spørre nok en gang: Hvilken forskning kan regjeringen vise til som sier at flere timer gir mindre frafall? Jeg må jo bare gå ut fra at regjeringen faktisk mener at flere timer for de minste, motvirker frafall, men jeg har ennå ikke hørt, etter at regjeringen startet sin milliardsatsing på flere timer i 2006, en eneste forskningsmessig begrunnelse for at flere timer faktisk har denne effekten.

Kristelig Folkeparti er – det tror jeg ikke er ukjent for denne salen – dundrende uenig i at utvidet skoledag på barnetrinnet er et tiltak som motvirker frafall i videregående opplæring. Vi mener regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste, og at dette har gått på bekostning av innsatsen mot frafall i videregående opplæring. Bare tenk hvor mye penger vi hadde hatt som kunne vært brukt på flere lærere, på etter- og videreutdanning av lærere, på en mer praktisk rettet undervisning på ungdomstrinnet og på andre tiltak mot frafall, dersom regjeringen hadde lagt til side drømmen om heldagsskolen.

Et ferskt eksempel på regjeringens evne til å prioritere fikk vi i statsbudsjettet. I Gul bok, hvor regjeringen selv legger fram satsingene på høyere utdanning, står det at man ønsker å bruke 74 mill. kr til innføring av én uketime med kulturskoleaktiviteter i SFO-tiden. Det forslaget kunne jeg hatt mye å si om, men det skal jeg spare til budsjettet. Mitt poeng her handler om prioritering. 20 mill. kr pluss er styrkingen av det som går til bekjempelse av frafall på yrkesfaglige studieretninger. Det vitner om nok en «hang-up» på heldagsskolen, som uten tvil gjør at vi har flere unge som dropper ut av skolen i dag, enn vi ville hatt med en annen politikk.

Vi vil ha en ny kurs i skolepolitikken, hvor det i stedet for flere timer satses på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp mot frafall i videregående. Det er en klar politikk som vil gi effekt i skolen. Disse ordene vil jeg ha med inn i den videre jobbingen med videregående skole, og Kristelig Folkeparti kommer til å bidra til å være konstruktive når meldingen kommer, men vi synes at det er for tidlig å gå for en helhetlig vurdering av om dette faktisk skal spisses, eller ikke. Vi må ha mer kunnskap før vi endrer videregående skole på den måten.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:19:57]: Det forslaget vi har til behandling, og de innleggene som kommer fra salen i dag, tar jeg med meg når vi forbereder denne stortingsmeldingen som skal gå gjennom bl.a. strukturen i yrkesfagene. Mange av de problemstillingene som allerede har vært framme i denne diskusjonen, er viktige, men det er også noen flere.

Vi har jo en omfattende satsing når det gjelder å bekjempe frafall fra videregående opplæring. Ny GIV er på 185 mill. kr per år, og er en satsing på 0,5 mrd. kr over en treårsperiode. Men nå har vi mye oppdatert forskning om Kunnskapsløftet, og det er selvfølgelig utgangspunktet for den diskusjonen vi skal ha, og den stortingsmeldingen vi skal gi. Et av de viktige forskningsfunnene, som for så vidt understreker ting vi har visst fra før, er følgende: Det er nær sammenheng mellom elevenes karakterer ved utgangen av ungdomsskolen og frafall i videregående opplæring. Det betyr at opplæring i lesing, skriving og regning – den kunnskapen elevene har med seg inn i videregående opplæring – er helt avgjørende for om de skal lykkes. Da må vi se hele på utdanningsløpet. Selvfølgelig er det veldig viktig det vi nå gjør for å reformere ungdomsskolen og jobbe mer praktisk og relevant der, men de færreste problemer som elevene har i skolen, starter i videregående skole eller i ungdomsskolen. Det er bakgrunnen for at vi har styrket antallet timer også i småskolen, nemlig at lesing, skriving og regning – disse grunnleggende ferdighetene – skal sitte godt, at vi skal ha omfattende innsats tidlig, og at elevene skal være godt rustet.

Så til noen av de problemstillingene som direkte berøres her. Én problemstilling har vært gjennomgående i all diskusjon om yrkesopplæring: hvor bredt, hvor spisset? Før Reform 94 hadde vi 109 ulike fag. Da var jo dilemmaet at man spesialiserte så tidlig at man mistet mange, nettopp fordi man spesialiserte for tidlig. Så gjennomførte vi i Reform 94 en – hva skal man si – sammenslåing, som gjorde at vi fikk 13 ulike grunnkurs. Kunnskapsløftet har slanket denne strukturen ytterligere. Men det som er et stort dilemma hvis vi ikke klarer å finne den rette balansen i dette, er at vi kan få en utfordring når det gjelder å rekruttere til ulike yrker videre.

Så er det sånn at det nok er mange som i den diskusjonen tror at veldig mange av dem som starter på Vg1, egentlig har bestemt seg for hva de skal bli allerede. Men nå har vi ny forskning som viser at to av tre av de elevene som starter på Vg1, er veldig usikre på hva de skal velge. Derfor er det viktig – dette er riktignok en undersøkelse fra NIFU 2011fra fem fylker, men den gir en pekepinn på at dette er en litt annen problemstilling enn mange tror – at vi klarer både å introdusere disse 15–16-åringene for ulike yrker fordi de ikke har bestemt seg, og at vi også klarer å gi mulighet for spissing for dem som har bestemt seg. Så her er det mange problemstillinger underveis. Det er også avgjørende viktig at vi klarer å bruke de mulighetene som allerede ligger innenfor det videregående løpet, til å lage mer fleksible løp enn 2+2-ordningen. Men det er også en problemstilling når det gjelder stortingsmeldingen om vi bør oppfordre til mer fleksibilitet, og ikke minst om vi kanskje bør se på noen av de over 200 fagene vi har innenfor yrkesfag, med litt forskjellige øyne. Her er det ikke nødvendigvis sånn at vi skal ha dem alle sammen inn i én form.

Så er det en problemstilling til, og det er at veldig mange av dem som velger påbygg – som har vokst enormt rundt omkring i fylkene – har laget sitt eget løp gjennom videregående skole med en kombinasjon av teori og praksis, for når vi spør de elevene, er det under 10 pst. av dem som går på påbygg fordi de ikke har fått lærlingplass. De går der fordi de ønsker seg studiekompetanse, og de starter på yrkesfag fordi de ønsker litt mer praktisk opplæring. Så det er også en viktig problemstilling i den diskusjonen.

Så, når det gjelder det vi gjør i mellomtiden – før vi tar de store grepene på struktur. Ny GIV betyr at vi nå har skoler i hvert fylke som er ressursskoler for alle skolene, der lærerne er frikjøpt i 25 pst. for å jobbe mer med yrkesretting av engelsk, norsk og matematikk i yrkesfagene. De bygger også nettverk og inspirerer hverandre til å få dette til. I statsbudsjettet ligger det også muligheter for lærere på yrkesfag til å hospitere og få påfyll når det gjelder hvordan en kan yrkesrette mer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Mette Hanekamhaug (FrP) [11:25:23]: Jeg er utrolig glad for det statsråden sier om å ta med seg signalene fra debatten videre inn i meldingsarbeidet.

Men som statsråden selv påpeker i innlegget sitt, er dette noe som har vært diskutert lenge – i mange, mange år. Vi ser at frafallet i videregående skole ikke går ned, og at det er behov for å gjøre noe raskere. Veldig mange av signalene man har fått utenfra, er nettopp at utdanningsprogrammene er for brede. Enkelte har opptil 50–60 fagområder som elevene skal innom det første året. Det er en nesten samlet fagorganisasjon – og andre av dem som er i skoleverket – som peker på at nettopp det dette forslaget skisserer, er veien å gå.

Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvorfor må vi vente med å ta de grepene – som vi vet vil fungere, som vi vet vil hjelpe – all den tid dette er et presserende spørsmål som må løses raskest mulig?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:26:19]: Det er fordi vi får veldig ulike oppfatninger fra ulike fag. Noen ønsker mer spesialisering tidlig, noen er godt fornøyd med den modellen man har. Når vi også har undersøkelser som viser at så mange som to av tre av dem som begynner på Vg1, faktisk ikke er sikre på hvilken vei de skal gå, er det viktig at de får noen ulike introduksjoner til ulike yrker i Vg1. Det er nettopp det vi skal oppsummere når vi lager en ny stortingsmelding om dette som går på struktur. I mellomtiden jobbes det nå i alle fylker og overalt for å yrkesrette yrkesopplæringen mer for nettopp å jobbe mer praktisk og variert med teori, som flere talere har vært inne på. Så den jobben er vi allerede i gang med.

Mette Hanekamhaug (FrP) [11:27:13]: Det er bra. Men når det kommer til det med at man skal få innblikk i de ulike yrkene, vil det nettopp virke mot sin hensikt der det er for mange fag.

Representanten Wickholm snakket varmt om hospiteringsordningen som nå skal tre i kraft, noe vi synes er kjempebra. Jeg antar at statsråden også støtter denne hospiteringsordningen. Men vi i Fremskrittspartiet foreslo faktisk i juni i 2010 å etablere en slik hospiteringsordning, noe regjeringen da stemte imot.

Mitt spørsmål er rett og slett: Hvilke store endringer har skjedd de siste to årene som gjør at motstanden mot vårt hospiteringsforslag er blitt endret, slik at man er positivt innstilt til det nå?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:28:01]: Vi er jo allerede i gang med hospitering flere steder, og vi vil forsterke det i budsjettet nå for neste år. Det er jeg som har foreslått det for Stortinget, så det er vel ikke noe galt i at vi er enige om det?

Elisabeth Aspaker (H) [11:28:27]: Flere har vært inne på det i innleggene sine, og statsråden kommenterte også dette med at ulike fag og bransjer har ulike behov når det gjelder hvor mye spesialisering det skal være, og hvor godt lærlingene bør være forberedt når de kommer ut i lære.

Så mitt konkrete spørsmål til statsråden er: Med det vi nå vet, og med de ulike behovene som er, er det kanskje blitt for mye ensretting og tvangstrøye i den yrkesfaglige delen av videregående opplæring? Faktum er vel at det er forskjell mellom yrkesfag og studiespesialisering, men sannsynligvis er det større forskjeller innad på yrkesfag enn det er mellom de to hovedløpene.

Ser man da for seg at man skal rigge om, sånn at vi kan akseptere større fleksibilitet og flere ulike innganger og bredder på yrkesfag enn det vi har hatt til nå?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:29:21]: Jeg tror det er en veldig riktig påpekning. Yrkesfagene er veldig forskjellige, og det går an å tenke litt mer skreddersøm rundt de yrkesfagene vi har. Jeg har opprettet en egen arbeidsgruppe, der partene i arbeidslivet gjennom Samarbeidsrådet for yrkesopplæring og fylkeskommunen deltar nettopp for å diskutere hvordan vi skal klare å finne den rette balansen, for her er det veldig viktig at vi gjør det sammen med de ulike interessene som er involvert.

Så har vi en problemstilling til, som kommer tydeligere fram for meg når vi blir oppdatert på ny forskning. Det er hvordan vi skal klare å kombinere yrkesopplæring og studiekompetanse. Det er helt opplagt at veldig mange flere elever enn før har prøvd å lage seg et løp gjennom videregående opplæring med en bedre miks av både yrkesretting og studiekompetanse enn det vi i dag har på plass i strukturen. Påbygg, slik det fungerer i dag, er det utrolig mange elever som stryker i, og det har veldig stort omfang. Dette blir også en viktig problemstilling.

Elisabeth Aspaker (H) [11:30:30]: Det er her vist til at det foregår mye spennende rundt omkring i forskjellige fylker. Jeg opplever at det er litt av utfordringen for elever i dag. De er prisgitt hvilket fylke de faktisk bor i, og kreativiteten eller mangel på kreativitet som kanskje er en del steder.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvordan kan man da, med den gjennomgangen man nå står foran, og med den stortingsmeldingen som skal skrives, sikre større grad av likhet i det tilbudet som elevene får?

Jeg kjenner f.eks. til Troms, hvor man på byggfag har lagt inn kurs i stillasbygging for at lærlingene der skal være enda mer attraktive i møte med lærebedriftene. Det er ett eksempel på en vri man gjør for at man skal øke interessen både hos elevene og hos lærebedriftene. Men det tilbudet gis ikke i Finnmark, eller i Nordland, for den saks skyld. Spørsmålet er: Hvordan kan man sikre at gode ideer blir til mer lik praksis i hele landet?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:31:35]: Dette er en veldig viktig og interessant problemstilling og et ganske stort dilemma. Det er klart at hvis vi f.eks. bestemmer oss for at vi må spisse noe mer på noen områder, kan det være ganske vanskelig å klare å holde så spissede tilbud i en del distriktsområder. Kanskje må det være mulig å tenke seg større variasjoner, større bredde, i noen tilbud i distriktene, for ellers tvinger vi en del elever til å flytte på hybel tidligere enn de kanskje hadde tenkt seg, og mer spissing der hvor det er større elevgrunnlag. Det er én mulighet.

Det løser ikke det dilemmaet som representanten Aspaker tar opp nå, med et ønske om en – hva skal man si – likere grad av innhold i tilbudene. Jeg tror at vi kommer tilbake til alle disse problemstillingene. Det går an å tenke mer skreddersøm rundt fag, og det går an å tenke mer skreddersøm rundt modeller som passer i by og i distriktsområder. Jeg vil bare invitere til den diskusjonen. Det blir en veldig viktig sak for Stortinget å behandle i vår.

Trine Skei Grande (V) [11:32:55]: Jeg tror ikke man skal være så opptatt av at alt skal gjøres likt alle steder, men av at man faktisk finner gode løsninger på de ulike tingene. Min erfaring som lærer på videregående er at du utvikler fag ut fra hvilken elevgruppe du har foran deg. Det å kjøre historie for gullsmeder kan være ganske spennende. Det å kjøre historie for frisører kan også være veldig spennende. Men det å kjøre historie for frisører og gullsmeder er faktisk ganske vanskelig, det å klare å utvikle en spesiell vinkling på historiefaget som gjør at begge grupper utvikler en viss faglig glede og stolthet over sitt eget fag også knyttet til andre fag.

Mitt spørsmål er: Klarer vi å dele opp dette slik at man kan gi lærere mulighet til å ha en slik spesifikk del også av allmennfagene på en måte som gjør det mye mer spennende for yrkesfaget også?

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:02]: Vi har gått gjennom læreplanene og det er – hva skal man si – god mulighet for å spisse og tenke i ulike yrker, også i fellesfagene. Det er noe av det man nå driver med på disse knutepunktskolene – fyrtårnskoler kaller vi dem – rundt omkring i alle fylkene. Det trengs selvfølgelig påfyll når man blir så spesialisert som man blir innenfor gullsmed- eller frisørfaget. Jeg tror det også har veldig mye med yrkesstolthet å gjøre, å kunne historien til sitt eget fag. Så her er det kanskje vel så viktig at man klarer å utnytte de nettverkene vi nå bygger opp, inspirere hverandre og tilrettelegge historie nettopp i en slik sammenheng.

Ellers kan jeg jo opplyse komiteen og Stortinget om at det nylig har vært EuroSkills, altså europakonkurranse i yrkesfag, i Belgia i helgen, og Norge tok tre medaljer. Vi tok gull i helsefag, vi tok en sølvmedalje i resepsjonsfaget, og vi tok en bronsemedalje i mekatronikk. Her har vi veldig gode ambassadører for yrkesopplæringen. De møtes nå til norgesmesterskap på Lillestrøm i slutten av denne måneden. Hvis noen av komiteens medlemmer eller andre på Stortinget har lyst til virkelig å oppleve noe som er moro, er det bare å følge med på hvordan disse konkurransene er, for det er jo å vise hva man duger til i praksis. Da tror jeg også en del lærere kanskje kunne blitt inspirerte med tanke på hvordan man lettere kan koble fellesfagene når man ser den lærelysten, gleden og stoltheten over å presentere faget sitt.

Presidenten: Da var debatten avsluttet – med medaljehøst på overtid.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.