Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Liv Signe Navarsete, Kristin Halvorsen og Lisbeth Berg-Hansen vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Torgeir Trældal.

Torgeir Trældal (FrP) [10:01:50]: Jeg ønsker å stille spørsmål til fiskeriministeren.

Regjeringen har i årets statsbudsjett lagt fram et forslag om å øke tollsatsene på ost og kjøtt betydelig. Man øker bl.a. ostetollen til 277 pst., man øker tollen på lammekjøtt til 429 pst., og man øker tollen på biff til 344 pst. Dette er en politikk Fremskrittspartiet er sterkt imot, og som vi ønsker å endre. Det medfører ikke bare at forbrukerne får mye dyrere mat ute og dårligere utvalg, vi har også sett at vi har fått store reaksjoner fra de europeiske landene, som går ut og sier at man vurderer straffetoll og straffereaksjoner og sanksjoner mot norsk eksport på grunn av politikken som blir ført.

Fiskeripolitikken er, som ministeren vet, utrolig viktig for nasjonen Norge. Vi eksporterer i dag 38 millioner måltider med fiskemat ut av landet hver dag – en industri som faktisk omsetter for 53 mrd. kr hvert år. Det er veldig stort, og det er faktisk den nest største eksporten vi driver utenom oljevirksomheten. Og EU er også faktisk det største og viktigste markedet for oss, noe som gjør at disse truslene om sanksjoner er farlige for nasjonen og bl.a. for fiskerne i distriktene og alt.

Så mitt spørsmål til statsråden er ganske enkelt: Kan statsråden garantere for at norsk fiskeindustri ikke blir skadelidende hvis EU iverksetter økt importtoll på sjømat på grunn av det regjeringen nå vil innføre – altså at man ikke lar bøndenes økninger av toll gå ut over fiskeindustrien? Hva gjør statsråden?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:03:57]: Representanten Trældal viser til det som ble lagt fram i statsbudsjettet for kort tid siden og viser til at Fremskrittspartiet er sterkt imot det. Det jeg kan si, er at regjeringen i hvert fall er sterkt for at vi skal ha et sterkt, oppegående landbruk i hele landet.

Så til spørsmålet knyttet til fiskeripolitikk. Det jeg er enig med representanten Trældal i, er at fiskeripolitikk er veldig viktig, fiskerinæringen er veldig viktig. Derfor er det vi jobber sent og tidlig for å øke markedsmulighetene til norsk sjømat «world wide». Det må jeg si næringen og mange andre har bidratt veldig godt til.

EU er, som det ble sagt, sjømatens viktigste marked, for om lag 60 pst. av norsk sjømat fra Norge går til EU. Men det betyr faktisk en annen ting – det er at EU også er gjensidig avhengig av norsk sjømat. Det blir sysselsatt en stor del folk i EU med bakgrunn i norsk sjømat.

Så er det også sånn at vi har en EØS-avtale som regulerer mye, den regulerer også fisk. Der er det et eget kapittel som omhandler handel med sjømat, og i EØS-avtalens protokoll 9 er det sånn at det stort sett er frihandel eller sterkt reduserte tollsatser. I tillegg er det en del sensitive fiskeslag, og det er de viktige fiskeslagene for oss, bl.a. laks. Der står det prosenttoll på produkt for produkt på sjømaten – f.eks. laksefilet er det 2 pst. toll på – og den kan altså ikke EU forandre. De er forpliktet til det og kan selvfølgelig ikke forandre det over natten, det skjer gjennom forhandlinger.

Torgeir Trældal (FrP) [10:06:02]: Statsråden henviser mye til laks og sånne ting, men litt av problematikken er jo hvitfisk. Det er jo hvitfisken, som vi også eksporterer veldig mye av til EU, som er problemet. Laksen eksporterer vi på en måte verden rundt. Så er det jo det, som statsråden også vet, at oppe i Nord-Norge, der hun selv kommer fra, Nordland – som er en stor fiskeriplass – har man ekstremt store mengder med hvitfisk på lager allerede i dag, som man ikke har fått solgt. Og det er klart, nå går vi mot en ny fiskesesong som kommer, og båtene begynner snart å komme inn til havn og skal inn med ny last, og da er vi også avhengige av å få solgt ut den lasten vi har. Derfor, hvis man får en motreaksjon fra EU, som det er blitt sagt, vil det slå ekstra hardt inn for spesielt distriktene og for næringen.

Så mitt spørsmål til statsråden blir: Hva har statsråden gjort for å unngå – kan hun presisere mer hva man gjør for å unngå – at man får disse sanksjonene? Og hvilke motreaksjoner kan man forvente fra europeiske land?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:07:07]: Da må jeg nesten gjenta litt av det jeg sa i mitt første svar, for dette forholdet er faktisk regulert i EØS-avtalens protokoll 9, til forskjell fra handel med landbruksvarer. Det er notert, linje for linje, prosenttoll på de forskjellige artene. Det kan være som – kall det gjerne en kuriositet – men det viser også at EU driver politikk. Fersk laksefilet er det 2 pst. toll på, røkt laks er det 13 pst. på. Statsråden sa her 17 pst., men det riktige tallet er 13 pst. De skjermer selvfølgelig sin industri – helt normalt.

Når det gjelder torsken, er den i aller høyeste grad et verdensprodukt. Det går veldig mye torsk til Brasil, og ikke minst til Kina. Det er en ettertraktet råvare for industrien rundt om i hele verden.

Så har representanten Trældal rett i at det er uro i en del marked, men det har jo absolutt ingenting med denne saken å gjøre. Det skyldes helt andre ting, som vi selvfølgelig også jobber med. Og det å opprettholde sjømatens gode «standing» rundt om i verden, det kan en ikke si at denne tollen har noen betydning for.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – første spørsmål er fra Jon Georg Dale.

Jon Georg Dale (FrP) [10:08:22]: Eg registrer at statsråden ikkje svarar på den faktiske utfordringa knytt til kvit fisk. Det er slik at Fiskeribladet Fiskaren skriv at det framleis er «fullt av fisk på frys» og at eksporten går ned. I ein slik situasjon vel regjeringa å auke risikoen for norsk straffetoll på den fisken som vi allereie har fulle fryselager av. Det er eit problem. Derfor er spørsmålet til statsråden veldig enkelt: Er statsråden komfortabel med å setje norske arbeidsplassar i Noregs nest største eksportnæring i fare? Er ho komfortabel med å auke risikoen for tap av arbeidsplassar i distrikta, i ei av dei viktigaste distriktsnæringane vi har? Og er det eit formål godt nok for å setje desse ressursane på spel – å berge Senterpartiet over sperregrensa ved hjelp av auka landbrukssubsidiering også til neste val?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:09:17]: Jeg merker meg bruken av begrepet «straffetoll». Jeg vil advare mot å bruke den type ting i denne debatten. Det som er gjort vedrørende toll knyttet til landbruksvarer, er fullt ut kompatibelt med WTO-regelverket. Det er viktig for meg å understreke, for er det et regelverk vi, som eksporterende sjømatnasjon, er avhengige av, så er det WTO-regelverket. Det forplikter oss, og det forplikter selvsagt også våre handelspartnere. Så det vil jeg advare mot her – det er overhodet ingen grunn til å snakke om straffetoll i noen sammenheng. Norsk sjømatnæring kan mye om det, men det skyldes altså helt andre ting.

Når det vises til de lagrene med frossenfisk som ligger rundt omkring, skyldes selvfølgelig ikke det den tolldiskusjonen vi har i Norge i dag. Det skyldes markedsmessige forhold som jeg tar på høyeste alvor, og som vi jobber veldig godt med, sammen med næringen.

Presidenten: Jan Tore Sanner – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Tore Sanner (H) [10:10:29]: Jeg er overrasket over at fiskeriministeren er så ubekymret. Det står i sterk kontrast til Fiskarlagets leder sin uttalelse på mandag, hvor han sa at han frykter at tollsaken vil ryste norsk fiskerinæring. Man skal ikke være veldig kyndig på dette området for å se at tiltak som har som formål å stenge europeisk ost og kjøtt ute fra det norske markedet, eller i hvert fall begrense adgangen, kan bli møtt med mottiltak.

I Debatten på NRK 27. september sa leder av Fiskarlaget at fiskeriministeren sa:

«(…) hun har kjempet en kamp i regjeringen og tapt».

Mitt spørsmål er: Hva var Fiskeridepartementets og fiskeriministerens holdning til denne saken da den ble debattert i regjeringen? Er det riktig at fiskeriministeren kjempet og tapte denne saken?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:11:35]: Regjeringen har en offensiv tilnærming til markedsadgang for norsk sjømat – la det ikke være noen som helst tvil om det – og det mener jeg vi har lyktes relativt bra med. I fjor ble det eksportert sjømat for 53 mrd. norske kr, det tyder på at det er mange som har gjort en god jobb. Det arbeidet skal vi selvsagt fortsette, både med tanke på EU og mange andre marked.

Vi er i en situasjon – som det blir beskrevet – som er krevende, rett og slett, på grunn av finansuro rundt om i verden, og ikke minst fordi forbrukerne har mindre å handle mat for. Når vi relaterer det til spørsmålet knyttet til ostetoll, så var jeg selvsagt med i de diskusjonene, men jeg vil bare minne om – når det blir sagt at dette er tiltak for å stenge ost ute fra Norge – at den tollfrie kvoten på harde oster er større enn det som er importen av harde oster i dag. Det er altså en feil beskrivelse av det tiltaket. Tiltaket er med tanke på norsk landbruksnæring, og det går godt sammen med norsk sjømat.

Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til siste oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:12:53]: Jeg synes det kler denne debatten å si at det er vanlig for et land å ha både offensiv og defensiv politikk, eller interesser, når det gjelder handelspolitikken. Fiskeri- og havbruksnæringen har vært en viktig næring i Norge i generasjoner, den har hatt stor betydning for lokalsamfunnene våre langs kysten og for hele landets velferd – eksport for 35 mrd. kr i 2011 – i tillegg til at det er en bærebjelke i veldig mange lokalsamfunn. Vi eksporterer til 140 land.

Statsråden sa til representanten Trældal at hun jobber sent og tidlig med fiskeripolitikk og fiskerinæringen. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva gjør statsråden for å sikre de allerede etablerte internasjonale markeder til norsk fiskeri- og havbruksnæring, og også skaffe nye?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:13:56]: Jeg er helt enig i beskrivelsen av norsk politikk på dette området. Vi har både en offensiv og en defensiv politikk, og det er helt vanlig – som sagt har EU også det, som jeg beskrev med at de har 2 pst. toll på fersk laksefilet, mens den er 13 pst. når den er røkt, Statsråden sa her 17 pst., men det riktige tallet er 13 pst. ergo beskytter de sin industri – det kommer vi til å fortsette med i dette landet, og det er nødvendig.

Når det gjelder arbeidet med å sikre norsk sjømatnæring god markedsadgang, jobbes det selvfølgelig på flere områder. Der har jeg et lag med statsråder med: Jeg har nærings- og handelsministeren og utenriksministeren. Vi jobber opp mot EU, selvfølgelig, når vi har reforhandlinger av EØS-avtalen for å forbedre den. Sist var det reker som ble prioritert: Vi økte tollfrikvoten på reker, som da var viktig. Slik vil vi jobbe hele tiden. Nå skal statsministeren til Japan, og jeg skal være med ham dit, og jeg skal til Brasil og Chile, som også er viktige sjømatmarkeder. Vi jobber hele verden rundt, men det viktigste er næringens jobb når det gjelder produktutvikling og å møte markedet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Svein Flåtten (H) [10:15:40]: Jeg vil gjerne fortsette å spørre statsråd Berg-Hansen om tollsaken. Hun unnlater å svare representanten Jan Tore Sanner på om hun egentlig er bekymret, sammen med fiskerinæringen.

Da Berg-Hansen var styreleder i FHL – Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening – for ikke så mange år siden, mente hun at beskyttelsestiltak mot laks var ren proteksjonisme. Det som er det store ved denne saken, er ikke størrelsen på ostetollen og hvordan den virker, men signalene som sendes til våre handelspartnere ute i Europa. Det er derfor det kommer reaksjoner, det er derfor fiskerinæringen er bekymret, og det er derfor Reidar Nilsen uttaler seg så sterkt som han gjør. Han er bekymret på vegne av en fiskerinæring som – ganske riktig, som statsråden sa i sitt siste svar – har lyktes bra og som er offensive og alt dette, det er lett å slutte seg til. Men spørsmålet her i dag og i denne saken, er om statsråden deler bekymringen som – jeg får si – hennes egen næring nå har. Den har vært avvist av landbruksministeren, og regjeringen for så vidt, som grunnløse bekymringer, og at det nærmest er noe som fiskerinæringen – og Høyre, har det vært sagt – drar opp som skremmebilder. Men for en næring som må være opptatt av sin egen virksomhet, som må prøve å se inn i fremtiden, er dette en helt berettiget bekymring.

Spørsmålet mitt er i første omgang: Hva sier statsråd Berg-Hansen til fiskerinæringen, som kommer med disse bekymringene til henne? Svarer også hun at bekymringene er grunnløse?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:17:47]: Svaret på spørsmålet om jeg er bekymret er nei, jeg er ikke bekymret knyttet til denne saken. Det er jeg ikke, rett og slett fordi vi har gode regelverk her. For det første har vi et WTO-regelverk som er veldig viktig for oss som sjømatnasjon, men vi har også en EØS-avtale som regulerer spørsmålene knyttet til toll på sjømat inn til EU. Det er en forpliktelse som også forplikter EU, de kan altså ikke bare skru opp den tollen over natten. Vi skal forhandle om det, og neste forhandlingsrunde for tollfrie kvoter er i 2013, for perioden etter april 2014. Da kommer vi tilbake til de tollspørsmålene.

Men jeg må innrømme at jeg har andre områder jeg er vesentlig mer bekymret for, og det er det som skjer ute i verden knyttet til den økonomiske uroen. Det er det grunn til å være bekymret for, for vi er avhengige av en del av de landene. Jeg kan nevne Spania, Portugal og Italia, som er viktige marked for norsk sjømat. Der tror jeg ikke det er toll på ost de er bekymret for, det er mer rett og slett det å ha penger til å kjøpe mat. Enn så lenge har det gått rimelig bra, må jeg si, men dette er å dra opp en diskusjon i Norge basert på relativt små ting i forhold til det som i hvert fall jeg opplever at EU er opptatt av. Jeg har lyst til bare å referere til en intervjusituasjon som fiskerikommisær Damanaki hadde da hun var og besøkte meg i Norge. Man var bekymret for at lakseprisen var lav, og hun ble spurt om det kunne resultere i tiltak fra EU. Da snakket vi om dumping-spøkelset, som norsk laksenæring er kjent med. Fiskerikommisær Damanaki svarte at nei, tvert imot, de ønsket mer kvalitetssjømat fra Norge, ikke mindre.

Presidenten: Svein Flåtten – til oppfølgingsspørsmål.

Svein Flåtten (H) [10:19:55]: Statsråden bruker krisen i Europa som et eksempel. Men ser hun ikke at det er nettopp den som ikke bare vil redusere kjøpekraften i Europa, men at de også betrakter Norge fra sin vanskelige situasjon til vår gode situasjon og lurer på hva i all verden vi driver med? Jeg kjenner også jussen i dette, men dette er ikke juss, dette er politikk, dette er solidaritet, dette er hvordan Norge oppfører seg mot andre stater.

Og da må jeg spørre fiskeriministeren: Nå skal det jo være samtaler på embetsmannsplan i EU. Landbruksministeren skal også nedover for å diskutere denne saken i begynnelsen av november. Vil statsråden fortsette å sitte helt stille, eller vil hun sende gode råd med landbruksministeren om å snakke vel om norsk fiskerinæring og fortelle at man er bekymret, og håndtere saken deretter?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:21:02]: Når det brukes begrep som å fortsette å sitte stille, så kjenner jeg meg absolutt ikke igjen i den beskrivelsen av min arbeidsdag. Men la nå det være. Det det handler om her, er at vi hele tiden skal ha en aktiv politikk for norsk sjømatnæring innenlands – for å styrke konkurransekraften deres i denne ganske så urolige verden som de innimellom står i. Men så handler det selvsagt også om produkter, om produktutvikling, og næringen må også bidra til at de produserer produkter som kjøperne både er interessert i og villige til å betale litt ekstra før. Det er vi avhengige av i norsk sjømatnæring.

Jeg vil bruke absolutt alle muligheter jeg har – jeg er jo ofte i Brussel og har god kontakt med min kollega der – til å bidra til å øke sjømatforbruket i EU og for den saks skyld i andre områder av verden. Vi er enige om at det er en viktig jobb, og den vil jeg fortsette å gjøre.

Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Anne Karin Olli.

Anne Karin Olli (H) [10:22:14]: Når jeg hører på svarene fra fiskeriministeren, så høres det nesten ut som om dette er en gladsak for fiskerinæringen. Men i fjor så eksporterte vi sjømat for 53 mrd. kr, og samtidig importerte vi landbruksvarer for rundt 30 mrd. kr. Som nettoeksportør av mat er det i Norges interesse å ha økt internasjonal handel av matvarer.

I et intervju med avisen Nordlys 16. april i 2005 – før hun var blitt fiskeriminister – uttalte statsråden at «jeg er tilhenger av frihandel». Har fiskeriministeren forlatt sine prinsipper da hun gikk inn i regjeringen?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:22:52]: Nei, jeg er absolutt tilhenger av frihandel og god markedsadgang for norsk sjømat, men samtidig bor jeg på et sted der jeg ser at uten at vi har et oppegående jordbruk, blir det ganske stusselig å være dem som jobber i sjømatnæringen. Vi er gjensidig avhengige av hverandre rundt omkring i distriktene, og jeg er veldig tilhenger av at vi skal ha et godt, oppegående jordbruk i dette landet.

Det vi snakker om her, er altså noen få produkter. Det er spesielt osten som har vært et tema, men den tollfrie kvoten er altså større enn det som importeres i dag. Det tror jeg både forbrukerne i Norge og ikke minst dem som ønsker å selge sin ost til Norge, klarer å leve godt med.

Jeg er stolt over å være medlem av en regjering som har en aktiv politikk for et oppegående landbruk, og det håper jeg distriktene får fortsette å oppleve. Og jeg er stolt av den jobben vi gjør med hensyn til norsk sjømatnæring – som er en fantastisk historie – sammen med næringen.

Presidenten: Torgeir Trældal – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Trældal (FrP) [10:24:00]: Jeg registrerer at opptil flere spørsmål er stilt til statsråden, men hun svarer ikke, og det er vel kanskje fordi hun ikke kan svare. Men jeg vil gi henne en mulighet til. Hun sier bl.a. at det ikke er noe problem hvis man får restriksjoner fra Europa der hvor man har fastsatte tollsatser i dag. Ja, de tollsatsene kan jo forandres på, hvis man velger å gjøre det på den måten.

Så sier statsråden en ting som hun har rett i. Hun sier at markedet er dårlig. Ja, markedet er dårlig nå, spesielt for hvitfisk, men er det da den rette tiden for å øke risikoen for at markedet blir enda dårligere – og blokkert? Det er jo det vi spør statsråden om, og det er det hun ikke svarer på. Så jeg ber, med all respekt, om at statsråden svarer på dette.

Så vil jeg spørre statsråden om hun faktisk er villig til å risikere store deler av eksporten – for dette er den nest største eksporten vi har i Norge – på grunn av små, ubetydelige tollsatser på biff og andre ting?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:25:07]: Det er vanskelig å debattere når man åpenbart er på forskjellige planeter, når det blir brukt ord som «å risikere» eksporten av norsk sjømat. Jeg begriper ikke hvordan det er mulig å bruke den typen ord i denne debatten, rett og slett fordi det som er gjort, er innenfor WTO-regelverket. Vi har et WTO-regelverk – som også denne regjeringen har vært villig til å bruke hvis det var nødvendig – og vi har vunnet fram.

Ja, tollsatsene kan forandres, men de kan ikke forandres ensidig, det må skje i en dialog med Norge og etter forhandlinger med Norge, og da skal vi jo sitte og diskutere. Vi har både fått økte tollfrikvoter på reker og fått endret tollsatsene. Det er klart at mitt mål, og regjeringens mål, er å redusere tollsatsene på de sensitive produktene, for i all hovedsak er det frihandel, og veldig lav toll på fisk inn til EU – og for den saks skyld til andre deler av verden.

Jeg vet ikke hva mer jeg kan si for å forklare situasjonen …

Presidenten: Det er heller ikke mulig å si noe særlig mer, for tiden er omme.

Da går Stortinget videre til neste hovedspørsmål.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:26:30]: Jeg kommer til å snakke om humankapitalen og ikke om fisk eller toll, så jeg ønsker at kunnskapsministeren skal besvare mitt spørsmål.

Læreren er vår viktigste ressurs. Jeg tror vi alle husker de gode lærerne – og kanskje dessverre også de dårlige – best når vi tenker tilbake på vår egen skolegang. Kvaliteten i skolen tror jeg avhenger av hvilken kvalitet vi har på lærerne. Jeg tror alle her i denne salen vil si at våre barn fortjener den beste skolen med verdens beste lærere, og da er det selvsagt for oss i Kristelig Folkeparti at det skal gjelde for hele landet. Det å få en mulighet til å tilegne seg oppdatert kunnskap gjennom gode og ambisiøse etter- og videreutdanningsordninger må være tilgjengelig for lærere over hele landet.

I en oppsummering fra Utdanningsdirektoratet av fylkesmennenes rapporter om arbeidet med etter- og videreutdanning i 2012, så går det fram at det i stor grad er geografi som avgjør hvem som får etter- og videreutdanning. «Geografi utgjør en begrensning som påvirker skoleeiernes oppslutning om videreutdanning», heter det i rapporten. De knytter det til reisetid og reisekostnader – at dette utgjør en så stor del av kostnadene at man ikke får brukt det. De sier videre at det «søkes om to–tre ganger mer penger enn det som er tilgjengelig». Samtidig vet vi at mange distriktskommuner kanskje er dem som sliter mest med å få tak i gode og kvalifiserte lærere. De fleste fylkesmennene viser også til at «skoleeierne er bekymret for at midler til gjennomføring av «etterutdanning på prioriterte områder» er redusert fra 2011 til 2012».

For Kristelig Folkeparti er skolen samfunnets viktigste fellesarena, og da må en få de samme mulighetene i hele landet. Så spørsmålet mitt er: Skal det virkelig være slik at det er geografi som avgjør hvem av våre elever som får de beste lærerne?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:28:43]: Jeg er helt enig med representanten Eriksen i at en god lærer er nøkkelen til en god skole. Det viser all utdanningsforskning, og det er også derfor vi har så stort omfang når det gjelder etter- og videreutdanning.

I budsjettet for 2013 bevilger vi – i utgangspunktet til videreutdanning – midler til 1 850 nye lærere. Jeg har blitt enig med KS og lærerorganisasjonene om en fordeling av kostnadene, der staten tar 50 pst. av kostnadene ved videreutdanning av lærerne. Det synes jeg er en veldig god deal, og det viser at vi egentlig tar et større ansvar for lærere enn vi gjør for noen andre yrkesgrupper, nettopp fordi det er så viktig.

I forbindelse med ungdomstrinnsmeldingen har vi et omfattende etterutdanningstilbud. I løpet av dette skoleåret kommer vi til å nå 3 600 lærere med ekstra opplæring i lesing, skriving og regning, for å jobbe mer praktisk og variert og for å nå de elevene som sliter mest. Dette er et tilbud som er blitt veldig godt mottatt, og som vi nå skal ta med oss videre i vår omfattende ungdomsskolestrategi. Så på dette området har vi fullt trykk.

Så er det én utfordring vi har når det gjelder bruken av videreutdanningsmidlene, og det er at det er over 150 kommuner som ikke benytter seg av dette tilbudet overhodet. Når vi ser nærmere på listen over kommuner som benytter seg av det eller ikke, ser vi at dette i veldig stor grad har sammenheng med politiske prioriteringer.

Vi har prøvd å lage dette videreutdanningstilbudet sånn at det er desentralisert. Det er ulike opplegg rundt omkring i landet, og da er det helt riktig at det er et spleiselag, der kommunene også må være med og betale reisekostnader. Jeg skal selvfølgelig se nærmere på om vi kan fordele dette bedre distriktsmessig, sånn at det er lettere tilgjengelig for distriktskommuner. Men først og fremst er utfordringen til kommunene: Benytt den gode avtalen vi nå har kommet fram til når det gjelder videreutdanning!

Dagrun Eriksen (KrF) [10:30:56]: Fylkesmennenes rapport inn til Utdanningsdirektoratet peker kanskje mer på geografi enn på politiske prioriteringer – det er det som rapporteres tilbake. Jeg ber innstendig om at hvis man vil satse på etter- og videreutdanning, må man se på de distriktene som har høye reisekostnader.

Å få til etter- og videreutdanning handler om prioritering og om hvor man ønsker å satse de beste og største pengene. Denne regjeringen har bestemt seg for at satsingsområde nr. én skal være flere timer. Dette har vi diskutert mange ganger. Man kan diskutere om man er enig eller uenig i dette, men det er ikke tvil om at hvis man gjør de store milliardinvesteringene i norsk skole der, får man mindre til prioritering av etter- og videreutdanning. Man får mindre penger til bekjempelse av frafall i videregående skole. Man får også mindre penger til å fornye ungdomsskolen.

Hva er egentlig begrunnelsen for at regjeringen mener det er et klart større behov for flere timer enn det å sette de store pengene inn i f.eks. etter- og videreutdanning, sånn at vi får gode, kvalifiserte lærere i hele landet?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:32:00]: Jeg er helt uenig i beskrivelsen av prioriteringene. Hvis representanten Dagrun Eriksen ser på forslagene i statsbudsjettet for i år, ser hun at det brukes nesten 0,5 mrd. kr over statsbudsjettet til etter- og videreutdanning. Det er veldig etterspurt. Etterutdanningsopplegget er veldig vellykket – en får veldig gode tilbakemeldinger. Det gjør en når det gjelder videreutdanningsopplegget også. I tillegg gjør en det når det gjelder rektorutdanningen, hvor vi har stor pågang. Det er tilsvarende i barnehagesektoren. Så det er veldig stor satsing på kompetanse.

I denne runden ligger det ikke nye timer på barnetrinnet eller ungdomstrinnet i forslaget. Tvert imot er det et annet interessant forslag som jeg regner med ligger Kristelig Folkepartis hjerte nær, nemlig forslaget om å styrke lærertettheten på ungdomstrinnet for å kunne jobbe mer variert og få opp kvaliteten på de timene vi har. Jeg tror at Kristelig Folkeparti og regjeringen har litt av hvert å snakke om framover.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Camilla Storøy Hermansen.

Camilla Storøy Hermansen (KrF) [10:33:12]: Eg er ein av dei mange lærarane som har ønskt seg etter- og vidareutdanning, men ikkje har fått det. Det er mange ulike tiltak vi kan diskutere og prøve for å auke talet på lærarar som får det. Det kan f.eks. gå på å få ein enda betre kostnadsnøkkel, ulike modellar og meir stimulering. Men til sjuande og sist handlar det om å heve lærarkompetansen, å gi ungane våre det dei fortener, nemleg verdas beste lærarar i verdas beste skule.

Eg er usikker på om dei mange ulike tiltaka er ambisiøse nok til å få til den kompetansehevinga vi verkeleg ønskjer for alle lærarar. Spørsmålet mitt til statsråden er: Må vi ikkje gå enda meir ambisiøst til verks og innføre ein rett og ei plikt til regelmessig etter- og vidareutdanning for lærarar?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:34:08]: :Jeg synes det er et interessant forslag, men det er verken en del av det som Stortinget så langt har vedtatt, eller i regjeringsplattformen for inneværende periode. Men det er et av de forslagene som SV diskuterer i forbindelse med neste stortingsperiode og vårt partiprogram. Det er selvfølgelig fordi vi er utålmodige etter at kommunene skal bruke det tilbudet vi har til videreutdanning av lærere.

Når jeg går igjennom listen over kommuner og hvordan de benytter seg av dette tilbudet, er det til dels veldig store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hva slags ambisjoner de har. Representanten har antagelig vært litt uheldig med kommune med hensyn til hvordan den prioriterer dette. Dette er ikke holdbart på sikt.

Vi har laget en veldig god deal. Kommunene betaler 25 pst. av videreutdanningen. Jeg ser at opposisjonen – eller i hvert fall Høyre – mener at det skal være 20 pst. Vel, jeg tror ikke det utgjør den store forskjellen på hvor mange kommuner som deltar. Jeg tror det handler om at man ser at kompetanse hos lærerne er avgjørende for skolekvaliteten i sin kommune.

Presidenten: Bente Thorsen – til oppfølgingsspørsmål.

Bente Thorsen (FrP) [10:35:24]: Statsråden skryter av det hun kaller for en stor satsing innen etter- og videreutdanning for lærere. Sannheten er vel at det er blitt flere lærere i skolen, og at antallet lærere som får etter- og videreutdanning, ikke har økt. Og det er vel faktisk flere søkere til tilbudet enn det er som får delta i det.

Av og til er det ikke nødvendig å bevilge så mye mer penger. Det kan være måten man løser tingene på, som betyr noe.

I dag samarbeider enkelte høyskoler med kommunene om nettbasert etter- og videreutdanning for lærere. Dette gjør at langt flere lærere får faglig påfyll enn det som den statlige satsingen gir. Det gjør at elevene får engasjerte og mer kompetente lærere når disse kommer tilbake til skolen. Vil statsråden legge til rette for at flere kan ta i bruk nettbasert utdanning, som gjør at langt flere lærere får ta etter- og videreutdanning, som de både ønsker og trenger?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:36:31]: Vi får gode tilbakemeldinger på de oppleggene vi har for videreutdanning innenfor prioriterte områder. Hvis kommunene har behov for å gå utover det, står de selvfølgelig fritt. Bakgrunnen for det videreutdanningstilbudet vi har, er at vi ønsker at lærerne skal ta enten 30 eller 60 studiepoeng i fag og øke sin kompetanse på prioriterte fagområder. Jeg mener at vi også har funnet gode løsninger på hvordan det nå tilbys.

Vi har nå trappet opp dette tilbudet, først fra 1 500. Så gikk vi nye runder med KS og lærerorganisasjonene og kom fram til en ny fordeling av kostnadene. I fjor var det 1 850 lærere som fikk dette tilbudet, fordi kommunene søkte om det på deres vegne. Men det var dobbelt så mange lærere som gjerne ville ha videreutdanning. Så her er det om å gjøre for kommunene å legge seg i selen og sørge for at de prioriterer dette enda høyere framover.

Presidenten: Elisabeth Aspaker – til oppfølgingsspørsmål.

Elisabeth Aspaker (H) [10:37:45]: Læreren har Norges aller viktigste yrke. Innenfor videreutdanning er bildet nå at regjeringen satser på fragmenterte tiltak, men mangler en overordnet strategi for hvordan man skal sikre at alle landets lærere skal få dekket sitt behov for etter- og videreutdanning.

Kunnskapsministeren sier at regjeringen satser. Men hvis man går igjennom budsjettene fra denne regjeringen tiltrådte for åtte år siden, ser man at sannheten er en helt annen. Hvordan vil statsråden forklare at hovedbevilgningen til etter- og videreutdanning har stått på stedet hvil siden man overtok i 2005? Hvilke signaler sender det til landets lærere som yrkesgruppe og som de fremste kompetansearbeiderne i det norske samfunnet at kompetanseheving for denne yrkesgruppen faktisk nedprioriteres?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:38:45]: Det er liksom ikke noen grenser for hvordan det går an å lese et statsbudsjett med dårlig humør som utgangspunkt. (Munterhet i salen) Dette er ingen beskrivelse av hva som er situasjonen når det gjelder etter- og videreutdanning.

Dette er høyt prioritert i forslaget til statsbudsjett. Dette er en situasjon der vi i tillegg har gått nye runder med KS og lærerorganisasjonene for å få til en best mulig modell. I tillegg har vi gjort det sånn at det blir synlig for alle hvor mange lærere som ønsker videreutdanning, sånn at vi vet hvor lang køen er og hvor mange lærere det er som ikke får videreutdanning fordi kommunene ikke sender disse søknadene videre og ikke er villig til å prioritere dem.

Av de over 150 kommunene som ikke benytter seg av dette veldig gode videreutdanningstilbudet nå, er ca. en tredjedel Høyre-styrte. Jeg vil foreslå at representanten Elisabeth Aspaker tar en liten telefonrunde til et par utvalgte Høyre-ordførere, sånn at de benytter seg av det fantastisk gode tilbudet vi nå har.

I tillegg kommer det omfattende etterutdanning i forbindelse med Ny GIV og ungdomsskolesatsingen. Så det er et voldsomt løft når det gjelder lærere, som i tillegg har ført til (presidenten klubber) at søkningen til lærerutdanningen har økt med 50 pst. (presidenten klubber) fra 2008. Ikke svartmal!

Presidenten: Da er taletiden omme også for statsråden.

Presidenten vil tillate enda et oppfølgingsspørsmål. Det er fra Trine Skei Grande.

Trine Skei Grande (V) [10:40:21]: Det er jo ikke noen tvil om at lærere vil, eller at lærere syns det er fantastisk å få lov. Jeg har sjøl vært på kakefest hos en bestevenninne som var så heldig å velge den læreren som faktisk fikk noe sånt.

Det som er frustrerende, er at retorikken om at læreren er viktigst fortsatt er der, sjøl om man har prioritert andre ting. Det synes jeg er en helt ærlig sak. Man har prioritert leksehjelp. Man har prioritert ufaglærte. Man har prioritert flere timer, noe vi vet øker presset med flere ufaglærte inn i skolen.

I går opplevde vi noe veldig underlig, nemlig at regjeringen snudde i forhold til egen argumentasjon når det gjaldt vårt forslag om de 9 000 ufaglærte i norsk skole.

Barn lærer av det vi gjør, ikke av det vi sier. Så hvorfor kan man ikke innrømme at man har prioritert andre ting? Det er ikke dette som er regjeringas prioritering.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:41:22]: Det er forunderlig hvordan det går an å legge fram et statsbudsjett og de prioriteringene som er gjort fra 2005, på den måten. Vi har hatt en systematisk satsing på å få opp kvaliteten på lærere, på å rekruttere flere lærere fra 2005 og fram til nå, og det har gitt gode resultater. Vi har lagt om lærerutdanningen. Vi har fått en økning i søkningen til lærerutdanningene med 50 pst. Det er jo fantastisk bra. Vi har etter- og videreutdanning med ny modell for kostnadsfordeling mellom stat og kommune og lærere som vi ser begynner å virke, men jeg er utålmodig etter at kommunene, som jo er arbeidsgiverne til lærerne, skal benytte den muligheten enda mer.

I forbindelse med Ny GIV og ungdomsskolen har vi omfattende etterutdanningstilbud rettet mot lærere. Vi har rektorutdanning. Så hvordan i all verden Venstres Trine Skei Grande kan få dette til å framstå som at man ikke satser på lærerne, det er et under.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Det er kunnskapsministeren som er rette vedkommende til å svare her.

Trine Skei Grande (V) [10:42:40]: Det er helt riktig. Da skal jeg vri det over på forsknings- og høyere utdanningsministeren, som står her, som mener at det er så veldig mange som søker lærerskolen, mens man vet at de aller fleste, eller veldig mange, slutter.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:42:52]: Nei, nå får det være nok!

Trine Skei Grande (V) [10:42:53]: Derfor står det mange ledige plasser, og studiet er blant dem der flest slutter.

Men det jeg skulle si, er at nå mener statsråden at det er sånn at de som leser budsjettet, bare er i dårlig humør. Men nå skal jeg sitere noen av de mest kompetente hodene i Norge som har lest det samme budsjettet.

Forskerforbundet sier at regjeringen presenterer nok et svakt budsjett for høyere utdanning og forskning: «Regjeringen bryter løftet om å styrke forskningsinnsatsen».

Universitets- og høgskolerådet sier at statsbudsjettet gir verken «økt strategisk handlingsrom eller vesentlig bidrag til styrking av UH-sektorens sentrale rolle i utviklingen av kunnskaps-Norge verken på kort eller lang sikt.»

Ole Petter Ottersen, som er rektor ved Universitet i Oslo, sier at hovedbildet er at dette «ikke er ambisiøst nok i en tid der Norge som forskningsnasjon må løpe fortere». Forskningsinnsatsen har uteblitt. Det er dommen som blir stående over denne regjeringen.

Eller la oss ta studentene, som føler seg sveket fordi regjeringen ikke satser på heltidsstudenten, og heller ikke har oppfylt Soria Mora II, som sa at man skulle bedre studiefinansieringa for studenter med barn.

Eller ta NTNU-rektoren som sier: «Regjeringen trikser med tall». Man gir med den ene handa, men tar fra basisbevilgningene med den andre.

I sum er dette en slakt av regjeringas budsjett på dette området som jeg er helt enig i.

Da lurer jeg på: Er dette bare fordi man var i dårlig humør da man leste dokumentet, eller hvordan i all verden har det seg sånn at statsråden ser noe annet i statsbudsjettet enn alle parter her i sektoren, om det er forskere, rektorer eller studenter? Dette skulle være en ganske kompetent gjeng til å lese statsbudsjettet.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:44:36]: Først har jeg lyst til å arrestere representanten Trine Skei Grande på én ting. Man må ikke gå rundt og si at det fleste som begynner på lærerskolen, slutter underveis. Det er feil.

Så til de reaksjonene vi har fått på statsbudsjettet når det gjelder høyere utdanning, forskning og studentenes situasjon. Jeg legger jo merke til at de uttalelsene som er kommet fra f.eks. ulike universitetsrektorer og forskningshold, er mer nyansert enn det som Trine Skei Grande refererer herfra. Men det er selvfølgelig hennes privilegium å gjøre det.

Det er en realvekst på forskning på 2,2 pst. i dette budsjettet. Det betyr at det i perioden fra 2005 og fram til nå har vært en realvekst når det gjelder forskning på 32 pst. For neste års budsjett betyr det at f.eks. klimaforskning er prioritert. Det skal forskes på klima for 425 mill. kr. Samtidig er beredskap og sikkerhet et prioritert område. Og det er omfattende kontingenter for internasjonalt samarbeid når det gjelder forskning. Det er veldig viktig, fordi den internasjonale delen av forskningen er avgjørende for at vi klarer å holde god kvalitet, og det er viktig at de som driver med forskning, også benytter seg av de programmene vi har innenfor EU, sånn at vi får igjen mest mulig av de 1,7 mrd. kr som dreier seg om å delta i EUs 7. forskningsprogram for neste periode.

Når det gjelder studentene, har jeg lyst til å si at vi har doblet antallet studentboliger fra 2005 og fram til nå. Vi har bygd 1 000 nye studentboliger hvert eneste år. Det er 100 pst. innfrielse av de kravene studentene hadde i 2005 og 2009. Det ligger ikke i vår regjeringserklæring å heve studiestøtten utover den prisjusteringen som ligger inne, og som vi har gjennomført, men som den forrige regjeringen ikke gjorde.

Jeg skjønner at studentene er utålmodige når det gjelder lik rett til lik utdanning. Men de vet jo hva slags regjeringserklæring de har å forholde seg til.

Trine Skei Grande (V) [10:46:45]: Nå skal jeg ikke sitere det andre har hatt å si om budsjettet. Jeg tenkte jeg skulle prøve å sitere fra budsjettet. Det står bl.a. en veldig fin tabell på side 212. Der står det at det er:

«ein anslått auke i FoU-innsatsen på 758 mill. kr. Auken er særlig knytt til auka kontingent til EUs rammeprogram for forsking» – altså til penger vi sender ut – «og at studieplasser som har blitt oppretta tidlegare år blir førde vidare.»

Så har man en kreativ bruk der man f.eks. går igjennom alle EØS-pengene man sender til andre land, og så har man fått noen til å regne ut at noen av de pengene kanskje går til forskning i andre land, og dermed øker man forskningsinnsatsen.

Det ligger en utrolig kreativitet i å prøve å få dette opp på 1.4 mrd. kr, som regjeringa skryter av i dette dokumentet. Det er ikke penger som går til forskning i Norge. Man har regnet ut at noen av helsekronene kanskje går til forskning, så da kan vi putte noen av de helsebevilgningene vi også har, inn i forskning. Dette er kreativt. Er det faktisk sånn at statsråden fortsatt mener at dette er en satsing på forskning?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:47:56]: Nå må jeg si at jeg er bitte lite grann overrasket over representanten Trine Skei Grande, for det er denne måten vi beregner forskningsbevilgningene i statsbudsjettet på. Det er ikke noe spesielt.

Det er riktig at helseforetakene i betydelig grad driver med forskning – en viktig, vesentlig, til og med internasjonalt anerkjent spisset forskning. Selvfølgelig er det forskning som er en del av vårt budsjett. Det er helt riktig at EU-kontingenten er en del av forskningen. Det er avgjørende viktig. Veldig mange forskningsmiljøer er veldig opptatt av hvordan de skal klare å få fulgt opp dette, fordi det er så mye å hente, både i form av penger, og også i forskningsutvikling.

Ja, det er helt riktig at deler av økningene i studieplasser også utløser forskning. Det er sånn vi beregner forskningens andel av statsbudsjettet. Sånn har det blitt gjort så lenge jeg vet – og det begynner jo å bli en del år, for å si det sånn.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Borghild Tenden.

Borghild Tenden (V) [10:49:03]: Jeg har et lite regnestykke til kunnskapsministeren, og jeg vil helst at hun svarer så konkret som mulig. På Kunnskapsdepartementets nettsider og nå her i dag skryter statsråden av at bevilgningene til forskning og utvikling i statsbudsjettet har en realvekst på 32 pst. fra 2005 og fram til i dag, som hun også sa i forrige innlegg. Samtidig vet nok den tidligere finansministeren at statsbudsjettet i helhet har økt med 60 pst. i samme tidsrom. Derfor kunne det være greit å vite om kunnskapsministeren mener at veksten i bevilgninger til forskning og utdanning er større eller mindre enn veksten i statsbudsjettet fra 2005 og fram til i dag.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:49:50]: Det har ikke vært 60 pst. realvekst i statsbudsjettet siden 2005, så nå sammenlikner Borghild Tenden to forskjellige størrelser. La meg ta en annen størrelse. Under den borgerlige regjeringen fra 2001–2005 var forskningens andel av statsbudsjettet på 3,4 pst. i snitt – ett år var det under. I 2013 vil forskningens andel av statsbudsjettet være på 3,7 pst. Så det er ikke noen grunn til å svartmale eller sammenlikne forskjellige. Det har vært en realvekst på forskning på 32 pst. Det er en realvekst fra i år til neste år på 2,2 pst. Selvfølgelig er det sånn at alle som er opptatt av forskning og høyere utdanning, gjerne skulle hatt hele statsbudsjettet. Det skulle jeg også gjerne hatt, det. Jeg tror nemlig – nei, det kan jeg komme tilbake til.

Men dette er et solid budsjett for høyere utdanning og forskning. Det gir rom for viktige og vesentlige forskningsprioriteringer. I dette budsjettet er det bevilget til 23 000 studieplasser, om vi ser på virkningen fram til 2017. Det er det meste på mange tiår. Det er et bra budsjett.

Presidenten: Tord Lien – til oppfølgingsspørsmål.

Tord Lien (FrP) [10:51:12]: Mitt spørsmål går til fiskeriministeren.

Næringsrettet forskning er jo den store taperen i dette budsjettet. Men i Fiskeridepartementets budsjettframlegg står det at 1 kr av redusert skatt via SkatteFUNN-ordningen administrert av Forskningsrådet gir 75 øre i forskningskjøp i de marine forskningsinstituttene, pluss ca. like mye forskning og utvikling i selskapene, altså 1,50 kr i forskning og utviklingsinnsats per krone i skattekutt. Viser ikke dette at finanskomiteens leder Torgeir Micaelsen tar feil når han sier at alle skattekutt er usolidariske og gir mindre av det vi vil ha mer av, og at det tvert imot er sånn at noen skattekutt gir mer av det vi vil ha mer av, og sånn sett med fordel kunne vært styrket i statsbudsjettet, hvis man virkelig mente alvor med at en styrking av forskningsinnsatsen er nødvendig?

Presidenten: Da gir presidenten ordet til statsråd Lisbeth Berg-Hansen i denne forskningsdebatten.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [10:52:14]: Takk skal du ha, president. Jeg lurer på om vi skulle hatt en annen statsråd her, finansministeren, for det er jo i all hovedsak han som styrer med skatt. Men jeg kan ta en generell drøfting av utfordringer knyttet til skatt og investering i forskning. Det er helt opplagt at de forskjellige skatteartene har forskjellig betydning og at effekten av dem er forskjellig.

Jeg vil heller svare litt mer på det som gjelder forskningsutfordringene som denne sektoren også står overfor. Som i alle sektorer er det en utfordring at den private andelen er lav. Jeg skulle gjerne sett at den var høyere. Så kan det godt være at det er skattemotivert forskning – vi har SkatteFUNN-ordningen, som ganske mange bedrifter benytter seg av. Men ellers når det gjelder innrettingen av skatt i forhold til forskning, får finansministeren som rette statsråd svare på det.

Men vi har noen incitamenter for å øke forskningsinnsatsen også i sjømatsektoren. Det kan vi komme tilbake til når vi skal debattere budsjettet mer inngående.

Presidenten: Henning Warloe – til oppfølgingsspørsmål.

Presidenten antar at vi skal tilbake til kunnskapsministeren.

Henning Warloe (H) [10:53:37]: Ja, president, mitt spørsmål går til kunnskapsministeren, som også er forskningsminster.

For oss som er opptatt av forskningspolitikken, er det naturligvis det mest spennende å diskutere. Jeg skal innrømme at for mitt vedkommende har det vært mer etterforskning enn forskning det siste halve året. (Munterhet i salen) Det kan kanskje være et bidrag til å sette oss i bedre humør, å si noe morsomt.

Jeg må si at jeg forstår at kunnskapsministeren er opptatt av at man må ha godt humør når man leser budsjettet, for det er fort gjort å komme i en annen humørtilstand. Det gjør jo mange aktører på forskningsfeltet når de leser dette budsjettet. Jeg må innrømme at jeg kvapp litt, for i budsjettet for 2013 er det jo faktisk en realvekst. Det er det en stund siden vi har sett. I fjor var det null. Året før det igjen var det null, og i år er det altså 2,2 pst., som statsråden var inne på. Ser statsråden det slik at denne satsingen, denne økningen på 2,2 pst. på tre år, er tilstrekkelig for å styrke Norges konkurransekraft på kunnskapsfeltet?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:54:43]: Det er en realvekst på 32 pst. siden 2005. Det betyr at den offentlig finansierte forskningen har gått opp fra 0,8 pst. av BNP til 0,92 pst. av BNP. Så dette går i riktig retning. Målsettingen er, som vi alle kjenner, at den offentlige andelen av forskningen skal utgjøre 1 pst. av BNP. Vi har en betydelig utfordring når det gjelder den næringsrettede forskningen, altså den forskningen som er innenfor norsk næringsliv. Det kan i noen grad skyldes vår næringsstruktur. Men det er helt opplagt at vi har et veldig stort behov for å få opp, egentlig på alle samfunnsområder, en erkjennelse av det behovet vi hele tiden har for å ligge i forkant når det gjelder kunnskapsutvikling. Jeg mener at vi har et godt forskningsbudsjett. Jeg mener at vi har en god vekst og at det går den riktige veien. Men på dette området må vi se oss om i verden og se at mange er på hogget, og at vi må være på hogget også.

Presidenten: Dagrun Eriksen – til siste oppfølgingsspørsmål.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:56:00]: Å få tilsagn om å få stille spørsmål gjorde meg glad, for å snakke om humør.

Jeg tror noe av grunnen til at vi er ganske frustrerte i denne saken, er at vi får så mange tilbakemeldinger på at dyktige forskere bruker så mye tid på skrive søknad etter søknad, som leter etter midler for å få realisert sin forskning, for å få realisert de tingene som faktisk kan være med på å bringe dette landet videre. De blir i dårlig humør av at disse midlene er for få og for knappe i forhold til det de kunne ha levert. Da hjelper det ikke at vi har – om det kalles kreative regnemåter eller ikke – 35 pst. realvekst. Like fullt sitter det frustrerte forskere som bruker mye tid på bare å skrive søknader. Da er min utfordring til statsråden: Hvordan skal vi klare å få realisert mer av dette i stedet for at dette bare blir en diskusjon om realvekst eller ikke, og om den ene har vært bedre enn den andre? For det hjelper oss ikke framover som nasjon.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:57:08]: De problemstillingene som Dagrun Eriksen er inne på, er noen av de tingene som kommer til å bli diskutert i forbindelse med den forskingsmeldingen som Stortinget skal få på vårparten. Det er veldig viktige spørsmål knyttet til hvordan vi sikrer gode forskningsmiljøer i Norge, og hvordan vi sikrer en viss langsiktighet når det gjelder forskningsoppdrag og forskningspolitikken. Det er viktig for å være god. Det er mange som bruker mye tid på å skrive søknader.

Så har jeg bare lyst til å legge til til slutt i denne debatten at dette også handler om hva slags prioriteringer man gjør i forbindelse med de store pengene framover. Jeg synes jo det er interessant å følge debatten i Kristelig Folkeparti om hvilken vei man skal lene seg i norsk politikk. Nå driver Høyre og Fremskrittspartiet og diskuterer seg imellom hvor store skatteløfter de skal ha for neste periode. Det blir et sted mellom 25 mrd. kr og 100 mrd. kr. Det kommer til å spise opp veldig mye av det handlingsrommet som norsk forskning bl.a. trenger.

Presidenten: Vi går da til dagens siste hovedspørsmål.

Gjermund Hagesæter (FrP) [10:58:30]: Den raud-grøne regjeringa har no sete med makta i sju år. Det som er interessant å merke seg i den samanhengen, er at på dei områda som regjeringa ikkje har nokon politikk, ikkje har noko fokus, går det stort sett bra. Men på dei områda som regjeringa hevdar er viktige for dei, der dei ønskjer å ha eit fokus, og der dei har ein politikk, går det stort sett dårleg.

Bustadpolitikken er eit område som regjeringspartia hevdar er viktig for dei – eit satsingsområde. Der går det stort sett dårleg. Der manglar vi tomter, der manglar vi bustader. Der er det òg ein galopperande prisvekst, som gjer at mange unge har problem med å komme inn på bustadmarknaden. Kva er det då regjeringas bustadpolitikk går ut på? Der har regjeringa utvist særs stor kreativitet når det gjeld å pønske ut nye forbod, påbod og reguleringar, som gjer det vanskelegare og byggje bustader.

Plan- og byggingslova er blitt skjerpa. Det gjer at det tek veldig lang tid å regulere. Ein har i dag 22 statlege instansar, som har som oppgåve å hindre bustadbygging. Ein har ingen statlege instansar som har som oppgåve å fremje bustadbygging.

Når det gjeld utforminga av bustadene, er regjeringa ute med sentralstyrde detaljreguleringar som set krav til bustadene, både korleis vindauga skal vere og korleis tettleiken i huset skal vere. No skal det også bli forbode med ventilar i bustadene, og ein skal også trykkteste bustadene. Dette har altså ikkje fungert.

Mitt spørsmål til kommunalministeren er: Hadde ikkje no vore på tide å prøve med litt forenkling i staden for å forvanske?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:00:37]: Det regjeringa prioriterte dei fyrste åra av regjeringstida, var å gjenreise den sosiale bustadpolitikken, som låg nede, og å gi også dei som sit nedst ved bordet, ein moglegheit til å ha ein trygg bustad. Så har me frå 2006 fått ein sterk folkevekst, me har òg hatt ei finanskrise, som gjorde at me fekk nedgang i bustadbygginga i 2009. No er ho i ferd med å ta seg opp igjen til det nivået ho var før. Det skal me – gjennom dei tiltaka regjeringa legg til rette for – vere med på å forsterke.

Det er kommunane som har ansvaret for å leggje til rette for planar og tomteareal og sikre at me får fart på bustadbygginga lokalt. Regjeringa tek ansvar for å gå gjennom planprosessar. Det gjer eg saman med miljøvernministeren når det gjeld oppfølginga av byggjemeldinga, som Stortinget fekk til behandling i vår. Me ser på motsegnsinstituttet, om me kan samordne og forenkle der.

Eg har hatt ei stor samling med workshops, der bl.a. ulike delar av næringa var med – og fått inn mange gode innspel om forenklingstiltak. Me la også fram forenklingstiltak i byggjemeldinga. Me har mål om å redusere omfanget av byggjesaker i kommunane med nærare 30 pst., som vil bety at kommunane kan prioritere dei meir kompliserte sakene.

I dag skal eg ha møte med byggjenæringa for bl.a. å diskutere kva som er årsaka til kostnadsveksten, for å få ei felles omforeint plattform å diskutere vidare på – og ikkje skuggeboksing gjennom media. Eg er veldig glad for at ein stiller mannsterkt – og forhåpentlegvis også damesterkt – opp frå næringa på det møtet.

Så me arbeider på mange felt for å få opp takta i bustadbygginga, slik at me skal ha bustader i framtida med høg kvalitet og godt tilgjenge for alle.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:02:39]: Eg konstaterer at kommunalministeren igjen skyldar på kommunane. Ho tek ikkje inn over seg at denne detaljrikdomen og kreativiteten frå regjeringa til å pønske ut nye detaljreglar, gjer at det blir bygd for få bustader, og også at dei bustadene som blir bygde, er for dyre.

Ein viser også til byggjemeldinga. Der er det mykje prat, men det er i det heile ingen konkrete tiltak for å forenkle. Det er det eg spør etter. Ein har tal som viser at 94 pst. av kommuneplanane blir møtt med varsel om motsegn. Det er ille.

Då er mitt spørsmål: Ser ikkje regjeringa at den byggje- og bustadpolitikken som er ført, har gjort vondt verre, og at om ein ikkje hadde blanda seg inn – og drive med sånn detaljstyring – ville det blitt bygd fleire og rimelegare bustader?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:03:40]: Ein skal ikkje gå langt tilbake i tid for å sjå at denne diskusjonen har vore heilt annleis. Då var det i landets største avis, VG, og i mange andre media eit sterkt angrep på regjeringa fordi ein ikkje tok tak i den enorme mengda med feil i bustadbygginga. 12–15 mrd. kr årleg vart brukte på å rette opp feil. Det var for dårleg kvalitet. Byggjenæringa har òg hatt ein produktivitetsnedgang frå 2000 som er påfallande sett i forhold til nesten alle andre næringar. Eg går no saman med næringa inn med eit nytt program, Bygg21, der me skal få opp produktiviteten og effektiviteten i næringa. Det har stor betyding for kor mange bustader som vert bygde – og for prisen.

Me skal sjå på tomteprisane og utviklinga av dei, kva det betyr for bustadmarknaden, og me forenklar. Det gjer me både ved å fylgje opp tiltaka me la fram i byggjemeldinga – som ikkje berre var diffuse, dei var konkrete – og me jobbar godt saman med miljøvernministeren for å sjå på planbiten. For det er ingen tvil om at det er der nøkkelen kanskje ligg når det gjeld å få saker raskare igjennom.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Åge Starheim.

Åge Starheim (FrP) [11:04:59]: Eg høyrer kva statsråden seier. Det som statsråden seier, er stort sett at ein skal sjå på ting. Eg hadde forventa at statsråden kunne gripe inn og syte for at det vart gjort noko. På nytt vil eg påstå at ein manglar handlingskraft til å få gjort noko med det ein nødvendigvis må ha sett ikkje fungerer, når ein har sete med makta i sju år.

Eg høyrer også at statsråden seier at det er viktig å hjelpe dei som sit nedst ved bordet. Det vi registrerer, er at spesielt ungdom er i den situasjonen at dei nesten ikkje har moglegheit til å komme inn på bustadmarknaden utan at dei har foreldre som har såpass med pengar at dei kan hjelpe dei til å få ein bustad.

Eg har lyst til å høyre med statsråden: Kva vil statsråden gjere no for å få gjort noko med dette?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:06:01]: Det viktigaste me gjer både for ungdom og andre, er at me får opp farten på bustadbygginga i Noreg, spesielt i pressområda. I mange distriktskommunar er det òg stor mangel på bustader, men det gjeld spesielt dei største byane. Det samarbeider me godt med byane om. Me må kunne påpeike at planarbeidet og det å stille tomter til disposisjon ikkje handlar om å finne skyldige. Det handlar om kven som har ansvaret, og kommunane ynskjer å ha det ansvaret.

Det me gjer no, er å gå gjennom alle rutinar som kan forenkle. I byggjemeldinga kjem det forenklingar. Det kjem forenklingar om at ein ikkje treng å søkje på tilbygg av ein viss storleik. Det er viktig. For kvar sak me kan ta unna den kommunale byggjehandsaminga, dess raskare får me dei store, tunge byggjeprosjekta opp og fram. Det er jo det som er viktig, ikkje minst i byane, å få dei opp og fram, dei store byggjeprosjekta som vil tilføre ungdommen meir å velje i. Me aukar òg rammene i Husbanken til startlån, noko som ikkje minst ungdom og andre kan nytte seg av.

Presidenten: Michael Tetzschner – til oppfølgingsspørsmål.

Michael Tetzschner (H) [11:07:18]: Det var med interesse jeg hørte at regjeringen mener å gjenreise den sosiale boligbyggingen. Jeg tror vi må presisere det dithen at man har gjenreist behovet for sosiale ordninger, eller for å bli i statsrådens eget bilde: Man har rett og slett bedt flere om å sette seg nederst ved bordet. Og meget effektivt i så måte er å øke kravet til egenkapital med 50 pst., fra 10 pst. til 15 pst. av verdien.

Regjeringen har, som hovedspørrer var inne på, vært meget aktiv når det gjelder å fordyre boligene, og ikke så aktiv når det gjelder å se på hva vi kan gjøre for å forenkle og få frem en boligproduksjon som avdemper prispresset.

Mitt spørsmål til statsråden er: På bakgrunn av at staten har utstyrt seg med 22 instanser som kan blokkere boligprosjekter i kommunene gjennom innsigelser, kan hun nevne én eneste innsigelsesinstitusjon hun vil ta vekk?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:08:25]: Det kan eg ikkje, for det ligg ikkje under mitt område. Det ligg under miljøvernministeren sitt område – med planen – så det skal eg la vere. Men det som eg kan seie, er at eg har hatt møte og skal ha møte med miljøvernministeren for å samordne og forenkle motsegnsinstituttet. Eg er særdeles oppteken av det. Ikkje minst må me sjå på alle dei varsla om motsegner som vert lagt inn til kommunane, og som gjer at det blir forseinkingar.

Dialogen mellom dei ulike statlege instansane og kommunane må verte betre på eit mykje tidlegare tidspunkt, slik at ein får avklara der problemet ligg – utan at me får desse varsla om motsegn, som forseinkar byggjeprosessane ganske mykje. Det arbeidet er i full gang, og det skal me sjølvsagt kome tilbake til. Det gler eg meg til, og eg håper verkeleg at me skal få til gode resultat på det området.

Presidenten: Øyvind Håbrekke – til oppfølgingsspørsmål.

Øyvind Håbrekke (KrF) [11:09:32]: Når det gjelder innsigelser og utfordringer, er jo det et tilbakevendende tema. Det er viktig å ha med seg at innsigelser stort sett kommer med hjemmel fra det vi politisk vedtar. Derfor er det også en utfordring for oss alle sammen å vise hvordan vi balanserer ulike gode hensyn. Det er jo nettopp det politikken handler om. Mitt spørsmål er knyttet til selve utviklingen i boligmarkedet, der vi nå ser veldig tydelig at det er i ferd med å bygge seg opp et klasseskille. Ungdom og innvandrere, bl.a., er to veldig sårbare grupper der mange faller utenfor i utviklingen i boligmarkedet.

Da er mitt spørsmål: Mener statsråden at de tiltakene som hun så langt har pekt på, er tilstrekkelige for å jevne ut det enorme gapet vi ser mellom behovet for nye boliger og byggetempoet i dag?

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:10:36]: Det me har sett så langt i 2012, er at det har vorte sett i gang bygging av fleire bustadar enn det som var framskrive då vi starta på dette året. Det er eg veldig glad for. Som kunnskapsministeren sa tidlegare, har me dobla satsinga på studentbustadar. Det er òg viktig, for dei konkurrerer på den same marknaden, spesielt i dei større byane, om dei mindre leilegheitene som òg ungdom elles ynskjer å kjøpe. Me har ikkje minst fått ein sterk vekst i startlån og grunnlån i Husbanken sine verkemiddel, som gjer at ein kan få store prosjekt opp å stå saman med utbyggjarar og kommunar, men òg startlån til ungdom og andre som er det eg vil kalle svakare grupper, sjølv om eg ikkje vil kalle dei dei svakaste gruppene på bustadmarknaden. Det er andre som sit nedst ved bordet enn ungdom og innvandrargrupper, for dei har som regel ein jobb og moglegheit til å byggje seg opp ein startkapital.

Me følgjer nøye med på dette, og det er vår jobb å vurdere om me skal styrkje dei verkemidla ytterlegare. Men i neste års budsjett har me altså styrkt Husbanken med 5 mrd. kr.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.