Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene Sigbjørn Johnsen, Marit Arnstad og Inga Marte Thorkildsen vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med det første hovedspørsmål, fra representanten Ketil Solvik-Olsen.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:04:41]: Statsbudsjettet ble framlagt for noen uker siden. Der er det en økning i vei- og jernbanebevilgninger. Det er bra, selv om Fremskrittspartiet er skuffet over at mye av satsingen skyldes økte bompenger. Vi er skuffet over at man fortsatt bedriver klattefinansiering. Når man bevilger 50 mill. kr til Bergensbanen, et prosjekt som vil koste 3–4 mrd. kr, er det åpenbart at det viktigste ikke er å ha en god framdrift, men å ha noe å skryte av.
Det viktigste mangler i budsjettet. Det er en ny måte å finansiere vei- og jernbane på som sørger for at man får bedre framdrift, kan prosjektere det bedre og rimeligere – få arbeidskraft fra utlandet til å supplere den norske arbeidskraften og rett og slett få gjennomført prosjektene raskere, billigere og bedre. Det har finansministeren i en kronikk for fem år siden tatt til orde for. Men som finansminister gjør han ingenting med det.
Nå burde han få litt drahjelp fra BI-professor Torger Reve, som i Stavanger Aftenblad for akkurat en uke siden sa at han mente at vi bør bygge ny E39 med oljepenger, fordi det ville være en mer lønnsom investering enn å investere oljepengene i utlandet. Det ville skape vekst i næringslivet, det ville skape flere jobber og det ville utvide bo- og arbeidsmarkedene. Tilsvarende har vi sett i analyser som gjelder intercitytriangelet i Oslo, som vil gi de samme positive effektene. Likevel velger regjeringen heller å finansiere alt over statsbudsjettet, mens vi sparer vårt overskudd i oljefondet billig i utlandet. Så låner vi pengene dyrt hjem igjen for å bygge bomprosjekter som bilistene må betale. Men rentene er altså høyere når vi låner pengene hjem, enn det vi får når vi låner pengene ut. Det er ikke ansvarlig økonomisk politikk.
I det siste har vi sett at regjeringen får statlige selskap til å ansette flere arbeiderpartifolk i ledende stillinger eller i styreverv. Det ville vært mer fornuftig om man brukte pengene til å sørge for at man opprettet et infrastrukturselskap for å bygge vei og jernbane. Vil finansministeren sørge for at det arbeidet blir igangsatt?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:06:53]: Det er mye å ta tak i innlegget fra Ketil Solvik-Olsen. Innledningsvis tror jeg man bare må innrømme at det nok vil være vanskelig å tilfredsstille Fremskrittspartiet akkurat på dette området, når det gjelder utbygging av vei og jernbane.
Det som er noe av utgangspunktet, og som representanten Solvik-Olsen har prøvd på lenge, er å lage seg et slags bilde av at det finnes noen gratis penger til å bygge vei- og jernbane i dette landet. Det finnes faktisk bare ett slags penger. De kan bevilges over statsbudsjettet, eller de kan bevilges gjennom bompengeselskaper, som er de to hovedmåtene vi i dag finansierer vei på. Denne regjeringen har overoppfylt det løftet vi ga i forbindelse med samferdselsinvesteringer, gjennom det statsbudsjettet som ble lagt fram 8. oktober. Vi leverer det vi lover, og vi gjør det vi lover.
Når det gjelder forholdet til Tyskland, som lenge har vært et sentralt område for representanten Solvik-Olsen, låner ikke vi penger til tyske veier. Derimot bidrar den norske staten til å finansiere den tyske staten gjennom kjøp av tyske statsobligasjoner, som Tyskland for så vidt kan bruke på hva som helst. De kan bruke det til veier, men de kan også bruke det til andre viktige formål i det tyske statsbudsjettet.
For å ta et eksempel: Når det gjelder utlånsrenter i bompengeselskaper, er det riktig at man i forbindelse med prosjekter som skal finansieres, skal regne på en rente på 6,5 pst. Men det er ikke den renten som bompengeselskapene betaler. For eksempel er det slik at bompengeselskap som finansierer seg inn i Kommunalbanken, i snitt betaler en rente på om lag 2,4 pst. Det er en del myter som representanten Solvik-Olsen her prøver å spre, som rett og slett ikke er riktige.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:08:55]: Det er bra statsråden anerkjenner at Fremskrittspartiet har større ambisjoner på vei- og jernbane enn det regjeringen har. Det er jeg glad for at statsråden har merket seg.
Så hevder ikke jeg at det finnes gratis penger. Men det jeg påstår, er at det er billigere å bruke de pengene man har, framfor å låne penger fra utlandet. Det er litt rart når finansministeren i dag sier 2,4 pst. gjennomsnittlig rente på bompengeprosjekt, mens statssekretæren hans i Aftenbladet skrev at det var nærmere 3 pst. Så jeg tror han skal rydde litt opp i tallene.
Men det viktige her er at uansett om man stoler på finansministeren eller statssekretæren hans, er innlånsrenten høyere enn det vi får i inntekt når vi låner penger til Tyskland, som velger å bruke pengene til bygging av veier. Det er da Torger Reve, som er BI-professor, sier at det er ingen mening i at vi skal låne ut billig og låne hjem igjen dyrt når man har kapital til å kunne bygge veier som gjør at økonomien fungerer bedre. Man fjerner altså presset i norsk økonomi. Igjen går spørsmålet mitt på: Vil statsråden ha et infrastrukturselskap som hjelper til å bygge bedre veier og jernbane?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:10:01]: Egentlig handler denne diskusjonen om det som Fremskrittspartiet er helt alene om i denne salen. Det er å bruke mer oljepenger, rett og slett. Det er det denne diskusjonen handler om. Jeg tror vi bare kan få det opp på bordet. Så det er jo ikke meg representanten Solvik-Olsen først og fremst skal prøve å overbevise. Det er representanten Jan Tore Sanner, det er dem som Fremskrittspartiet har ambisjon om å gå i regjering med, som de må overbevise, for Fremskrittspartiet er helt alene om i Stortinget å ønske å bruke mer oljepenger.
Det er ikke nødvendig for den norske staten å låne til samferdselsinvesteringer i vei. Vi bruker penger over statsbudsjettet. Det er den beste måten å finansiere på, og det er den billigste.
Det er enkelte selskaper i offentlig sektor som bidrar til samferdselsinvesteringer. Avinor er ett eksempel, NSB et annet, der en kjøper materiell over driften. Jeg ser ikke noe behov for å opprette et eget selskap for å finansiere (presidenten klubber) veiutbygging på statens hånd utover de selskaper vi allerede (presidenten klubber) har, som heter Statens vegvesen og Mesta.
Presidenten: Presidenten må minne om at taletiden under første runde er på 2 minutter, både for spørrer og for svarer.
Det er anmodet om og blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først fra representanten Christian Tybring-Gjedde.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:11:31]: Det er underlig å høre finansministeren. Jeg tror faktisk ikke han tror på det han selv sier. Jeg tror også de som sitter på pressebenken, nå hører at det ikke er noen troverdighet i det finansministeren sier.
Bompenger er en beskatning. Planlagte veiprosjekter innebærer 120 mrd. kr mer i bompenger. Det er en skatt som rammer alle som kjører bil, og det er en skatt som rammer næringslivet. Dette øker prisen på varer som fraktes på vei, og det reduserer norsk konkurranseevne.
Samtidig vokser den norske pengebingen. Denne pengebingen er bl.a. basert på obligasjoner som i snitt gir 1,8 pst. avkastning. Samtidig låner vi penger til vei til 3 pst., i snitt – eller 2,4 pst., hvis det er det statsråden sier. Det er like idiotisk allikevel. Med andre ord: Vi kjøper dyrt og selger billig.
Det er AS Norge vi snakker om. Man kan ikke skille ut ulike deler av dette. Det er AS Norge, og det er et underskuddsforetak, som statsråden har. Ville statsråden ha forvaltet sine egne penger på samme måte?
Presidenten: Presidenten vil be representanten om å finne et annet begrep enn «idiotisk» for å beskrive politiske motstanderes standpunkt.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:12:38]: Jeg tror på det jeg selv driver med, det er helt riktig. (Munterhet i salen) Det er godt å høre at representanten Tybring-Gjedde mener at det skal være slik. Det er bra.
For å vende tilbake til det svaret jeg ga på det forrige spørsmålet: Dette dreier seg om ønsket om å bruke mer oljepenger – for å bruke det uttrykket – i norsk økonomi og å bryte handlingsregelen. Det er heldigvis et stort flertall mot i Stortinget. Det er bra.
Så er det en interessant betraktning her, som for så vidt er et lite sidespor. Jeg vil nevne det allikevel. Det er at det er bred enighet om hvordan Statens pensjonsfond utland skal investere i utlandet, enighet om fordelingen mellom aksjer, obligasjoner og eiendom. Da en i 2008 foreslo å øke aksjeandelen, stemte Fremskrittspartiet imot. De ønsket seg flere investeringer i statsobligasjoner, med andre ord flere kjøp av tyske statsobligasjoner – interessant.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:13:40]: Ja, det er vi for.
Presidenten: Jan Tore Sanner – til oppfølgingsspørsmål.
Jan Tore Sanner (H) [10:13:52]: Det er få områder i det norske samfunn som er så overmoden for reformer som samferdselspolitikken. Det har vært bygget stykkevis og delt, og det går for langsomt.
Én viktig grunn til at det går for langsomt, er at den rød-grønne regjeringen har motsatt seg enhver form for nytenkning innenfor samferdselsområdet i de syv årene den har sittet.
Det har fra statsministerens side og nå også fra finansministerens side vært forsøkt raljert med Offentlig Privat Samarbeid, som dokumenterbart gir oss veiene raskere. Det ble sagt av finansministeren nå at i Norge trenger vi ikke å låne penger for å bygge vei. Men gjennom bompengeselskapene låner man penger for å bygge vei. Når det gjelder OPS, sier statsministeren at det er å bygge vei på avbetaling. Kan finansministeren forklare meg hva som er forskjellen på det å låne penger gjennom ordinære bompengeselskaper og det å låne penger til bygging gjennom OPS-prosjekter?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:15:01]: Det er en vesensforskjell som det er viktig å ha med seg. Det er at når en inngår en kontrakt om et såkalt Offentlig Privat Samarbeid, inngår en ikke bare en kontrakt om bygging av veien, en inngår også en langsiktig kontrakt om vedlikehold. En er altså prisgitt én leverandør. Det var jo en slik erfaring som gjorde at Jan Tore Sanners partifeller i England syntes det var en usedvanlig dårlig idé å fortsette med det som en hadde holdt på med i England lenge. Vi henter litt internasjonal erfaring på dette området som jeg tror det er bra å ha med seg inn i den norske diskusjonen.
Så er jeg helt enig med representanten Sanner i at det er viktig å se på hvordan vi organiserer store samferdselsprosjekter, hvordan vi driver planleggingsvirksomhet i dette samfunnet. Dette er områder som regjeringen har sagt at den vil se på inn mot den nye rulleringen av transportplanen. Samferdselsministeren kan sikker utdype dette spørsmålet.
Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:16:06]: Finansministeren seier at den beste finansieringa – og den billigaste – er den over statsbudsjettet. Statsministeren seier veldig tydeleg at det å kjøpe vegar på avbetaling er tull og gale. Da er det eit stort paradoks at det i statsbudsjettet for 2013 er bompengar som er den største finansieringa. Vegar kjøpte på avbetaling er for første gong den største investeringa i vegar, større enn dei statlege bidraga.
Derfor gjeld mitt spørsmål kvifor regjeringa på ein måte går imot den politikken dei sjølve er for, viss dei meiner at finansiering over statsbudsjettet er den beste og den billigaste. I statsbudsjettet for 2013 er altså for første gong investeringar i veg på avbetaling større enn dei statlege investeringane. Kan finansministeren forklare meg kvifor dei går imot sin eigen politikk?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:17:12]: Når det gjelder forholdet til avbetaling og OPS, som for så vidt også ligger under det spørsmålet representanten Hareide stiller, viser jeg til det forrige svaret.
Hvis en ser på den statlige finansieringen av veiprosjekter, er det ingen tvil om at den billigste måten å finansiere veiprosjekter på er gjennom ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. Her har denne regjeringen levert. Vi hadde store ambisjoner. Vi har levert når det gjelder ambisjon, pluss bitte lite grann til.
Så er det slik at det er et vanlig og godt innslag i norsk veibygging at i de tilfeller der det er et lokalt ønske om bompengeselskap, legger regjeringen fram en proposisjon for Stortinget, slik at Stortinget får bestemme om det er en måte å gå videre på. Hvis Stortinget sier ja til dette, oppretter en et lokalt bompengeselskap som finansierer veiutbygging. En slik kombinasjon synes jeg er en god miks. Så kan vi alltid diskutere fordelingen mellom statlige bevilgninger og bompengefinansierte prosjekter. Det er en litt annen diskusjon.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:18:37]: Jeg har et spørsmål til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren.
De aller fleste familier i Norge er godt fungerende, og det er folk som ønsker å leve livet sitt uten innblanding og detaljstyring fra rød-grønne politikere.
Foreldrepermisjonen er en ordning som alle nybakte foreldre ser frem til, men de fleste blir veldig overrasket i møte med den. Den er forbundet med mye papirarbeid, mye byråkrati og, ikke minst, et svært komplisert regelverk. I 2010 fikk Nav 550 000 henvendelser om foreldrepermisjonsordningen. I 2010 brukte Nav 600 årsverk på å administrere ordningen. I fjor økte tidsbruken til nesten det dobbelte.
Det er behov for en radikal forenkling av foreldrepermisjonsordningen. Det har Nav innsett selv. De har henvendt seg til regjeringen og bedt om en forenkling. De mener at de bør bruke mindre tid på dette, og det bør gjøres mindre kostbart. De rød-grønne har villet detaljstyre foreldrepermisjonsordningen fremfor å gi valgfrihet til foreldrene. Det har gjort ordningen fryktelig komplisert, kostbar og byråkratisk.
Ser statsråden at det er behov for nye ideer og bedre løsninger for å forenkle foreldrepermisjonen og administreringen av ordningen, eller mener statsråden at dette er en fornuftig bruk av ressurser?
Statsråd Inga Marte Thorkildsen [10:20:41]: La meg starte med å takke for spørsmålet.
Dette er jo et tema som vi har debattert ganske mye, og jeg syns at Høyre på dette området, som handler om forenkling, har spilt en konstruktiv rolle. Det er, slik som regjeringa ser det, åpenbart behov for forenklinger i dette regelverket. Det er for komplisert, og det er veldig mange fedre – særlig fedre – som ofte er i kontakt med Nav for å prøve å finne ut av hva som er regelverket. Regelverket er til dels komplisert, og så skal man i tillegg lære opp mange ansatte, og ofte nye ansatte, og man sliter også med et IKT-system som ikke er så moderne som det burde være. Alle de delene har vi tenkt å gjøre noe med. Nav er i ferd med å fornye sitt IKT-system. Man vil i første omgang ta tak i uføretrygden, dernest er det sykepenger og foreldrepenger som skal få et bedre system og et moderne IKT-system.
I tillegg til det kan vi gjøre en del med regelverket for at det skal bli enklere å forstå for flere enn dem som måtte ha hovedfag eller mastergad i akkurat dette temaet. Det er også et mål for oss. Vi ønsker jo at flest mulig foreldre skal få tatt ut permisjonen sin, for det er viktig at de skal få tid sammen med barna sine – også at fedre skal få tid sammen med barna sine, derfor er fedrekvoten viktig.
Vi vil komme tilbake til Stortinget med forslag til forenklinger om ikke så veldig lenge.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:22:13]: Jeg er veldig glad for å høre statsrådens svar, men det som skremmer meg, er at det er veldig lite samsvar mellom det statsråden svarer her i Stortinget, og det regjeringen faktisk gjør. Høyre har lagt frem flere forslag om forenkling. Vi ønsker bl.a. en ordning som de har i Sverige, som også Nav ønsker seg, en nettbankløsning hvor foreldrene kan sitte hjemme og fordele permisjonen. Men regjeringen stemmer mot alle forslag som Høyre fremmer om forenkling. Det som vi synes er vanskelig, er at regjeringen i den praktiske politikken forsvarer byråkratiet, forsvarer systemet, fremfor å gjøre det enklere for folk, og – ikke minst – fremfor å frigjøre ressurser for dem som trenger samfunnets omsorg aller mest.
Det som det er interessant å få statsrådens tydelige svar på her, er: Vil regjeringen innen kort tid legge frem klare og forenklede regelverk som kommer alle foreldre til gode?
Statsråd Inga Marte Thorkildsen [10:23:20]: Min ambisjon er at vi skal komme raskt til Stortinget med et forslag om forenklinger. At representanten Hofstad Helleland blir 100 pst. fornøyd, kan jeg ikke garantere. Det handler bl.a. om at vi ikke ser på forslaget om at vi skal legge oss på en svensk løsning. Grunnen til det handler om aktivitetsplikten, det handler om arbeidslinja. Det er for så vidt mye å si om det, og det har både sine fordeler og sine ulemper dette forslaget om å gjøre det akkurat likt som Sverige. En fordel er selvfølgelig at man kan legge opp til en selvbetjeningsløsning. Det kan man også klare uten å gå så langt som den svenske modellen. Men ulempen er knyttet til aktivitetsplikten, det å sikre at kvinner kommer tilbake i arbeid. Og arbeidslinja pleide å være noe som også Høyre var opptatt av.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først representanten Arve Kambe.
Arve Kambe (H) [10:24:23]: Dette er en sak som Høyre er veldig engasjert i. Det burde vært så enkelt som at når man får gleden av å bli foreldre, får man et brev fra Nav som sier at du har blitt forelder, du har fått en rettighet, vi vil gjerne vite når i løpet av tre år du skal ta ut den rettigheten – punktum. I dag får Nav 550 000 henvendelser og ansetter 600 folk som forvalter nesten en halv milliard kroner bare i byråkrati på å fordele noe folk har en selvsagt rettighet til å få – da må man blande seg inn. Så har man i dette byråkratiet i tillegg fått en hel haug med henvendelser når Nav nekter foreldre å ta ut pappakvoten sin fordi de har glemt å krysse av på et skjema. Hundrevis, ja kanskje opptil tusen, henvendelser ligger nå hos Trygderetten og belaster statsbudsjettet med konflikter i stedet for løsninger for familier.
Vil statsråden bidra til at alle fedre som har mistet rettigheten sin, uavhengig av grunn, får pengene tilbakebetalt og permisjonen innført igjen?
Statsråd Inga Marte Thorkildsen [10:25:32]: Jeg har hele veien vært veldig tydelig på at vi jobber med forenklinger og kommer tilbake med forslag til forenklinger. Jeg har også selv hatt møte med Arbeids- og velferdsdirektoratet, som jeg tidligere har informert representanten Kambe om, som prisverdig nok fra Stortingets talerstol har vært opptatt av disse fedrenes rettigheter. Der har vi bl.a. lagt opp til løsninger som vi har fått positive tilbakemeldinger på fra de fedrene det angår.
Så mener jeg at vi må klare å få til en løsning som gjør at det blir enkelt å forstå for folk, samtidig som vi må ta med oss hvilken effekt de ulike forslagene har når det gjelder arbeidslinja, og at det er viktig at mødre også kommer tilbake i arbeid. Den diskusjonen må vi også ta. Jeg regner med at den diskusjonen kommer til å bli hetere framover på bakgrunn av bl.a. Skjeie-utvalget, som har hatt sine vurderinger av dette.
Presidenten: Solveig Horne – til oppfølgingsspørsmål.
Solveig Horne (FrP) [10:26:37]: Jeg synes svarene fra denne regjeringen på vanskelige spørsmål er at dette har de tenkt å gjøre noe med. Men jeg tror vi kan slå fast at denne regjeringen ikke er opptatt av verken forenkling eller avbyråkratisering. Statsråden sier at de skal begynne med å forenkle pensjonssystemet, så skal de ta sykepengene, og til slutt kommer foreldrepengene. Men la meg slå fast: Hvem er det som er på nett i dag, hvem er det som styrer hverdagen sin på iPad, på Internett, hvor de bestiller ferier, organiserer hverdagen sin? Jo, det er den moderne familie som lever i dag.
Da blir mitt spørsmål til statsråden: Hvorfor starter ikke regjeringen sin forenkling med dem som allerede er på nett i dag, den moderne familie?
Statsråd Inga Marte Thorkildsen [10:27:26]: Dette handler jo ikke om problemer hos folket, dette handler om problemer i IKT-systemene. Jeg må også skynde meg å si at det hadde vært verre hvis denne regjeringa ikke var interessert i å forbedre det som var problematisk. Men vi skal jo tydeligvis også få kritikk for å svare at vi tar tak i de tingene som vi trenger å ta tak i. Vi kommer til å komme tilbake til Stortinget med forslag til forenklinger. Vi har også gjennomført forenklinger, f.eks. har vi fjernet regelen om at mor måtte jobbe 50 pst. for at far skulle få rett til fedrekvote. Vi har også gjort mange andre grep som har gjort at flere har fått rettigheter. Vi står fast på at fedre skal få muligheten til å være hjemme med sine barn, også der man har arbeidsgivere som vil være mot det, eller mødre som helst ser på denne permisjonen som sin. Det handler om en frihetsdebatt, det handler om å ta inn over seg at når det gjelder frihet, og valgfrihet, må man også ta hensyn til strukturer og forventninger som kan være uformelle.
Presidenten: Øyvind Håbrekke – til oppfølgingsspørsmål.
Øyvind Håbrekke (KrF) [10:28:43]: Det er bra å høre at regjeringen ser behovet for forenklinger, så får vi se når resultatene kommer. Men jeg tror vel ikke jeg er den eneste som har kommet ut av tellingen på de henvendelsene jeg har fått på e-post, på Facebook, på telefoner osv. fra fedre som har mistet sin farspermisjon fordi man har gjort et eller annet feil i søknadsprosessen i dette kompliserte regelverket. Statsråden viser jo til at det nå er noen av disse som har fått uttelling på klagene sine, og jeg forstår at de det angår, er fornøyd, som statsråden sier. Men det er fortsatt veldig mange igjen som ikke har fått sin pappaperm.
Vil statsråden ta initiativ til en opprydning i de gamle sakene og legge dem bak seg, slik at fedrene får pappapermisjon, og så kan vi gjøre forenklingsarbeidet og rydde opp i regelverket etterpå?
Statsråd Inga Marte Thorkildsen [10:29:47]: Jeg er også veldig bekymra for en del av disse spørsmålene fordi vi ser at uklarheter som til dels har med systemene å gjøre, og også at man har fått feil informasjon fra Nav, det vet vi, har bidratt til at noen ikke har fått rettighetene sine oppfylt. Sånn skal vi ikke ha det. Derfor skal vi komme tilbake med et enklere system, i tillegg til at vi jobber med selve IKT-systemet. Det tar noe lengre tid – det vet vi. Det er prosesser som må gås. Når det er på plass, vil det være enklere for folk å forholde seg til det. Da kan man også ha flere nettbaserte løsninger – det er vår ambisjon.
Så har vi vært i dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet om noen av de gamle sakene. Det er ikke alle som kan få sin løsning – noen av dem har ikke de rettighetene lenger, og det er et problem. Men Arbeids- og velferdsdirektoratet er de som har ansvaret for den siden av saken, og vi kan eventuelt svare på mer detaljerte spørsmål skriftlig i etterkant hvis det er ønske om det.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Øyvind Håbrekke (KrF) [10:30:59]: Spørsmålet går til samme statsråd.
Regjeringen har i statsbudsjettet for 2013 lagt opp til to ukers økning av foreldrepermisjonen. Det er bra. Norge skiller seg jo ut internasjonalt fordi vi har rause ordninger på disse områdene. Selv om det er uenighet om innretningen og ikke minst det som går på valgfrihet for småbarnsforeldre, er det bred enighet om at vi i Norge ønsker å ha rause ordninger i forbindelse med fødsler, for unger og familier. Ikke bare det – vi er enige om at det har vært en suksess. Jeg tror både statsråden og flere stortingskomiteer med glede har fortalt sine internasjonale kolleger om disse ordningene og sett at de har blitt forbilde for andre land.
Men denne rausheten gjelder ikke alle. Mens de som har lønnsinntekt og opparbeidede rettigheter, nå kan få opptil en halv million kroner, får de som ikke har lønnsinntekt og opparbeidede rettigheter, engangsstønad på 35 263 kr. Beløpet er det lagt opp til at skal videreføres nominelt neste år. Den ene gruppen får mer, og den andre gruppen får mindre – forskjellene øker.
Spørsmålet til barneministeren er: Hvilke vurderinger er det som ligger bak når regjeringen velger å øke disse forskjellene og denne urettferdigheten?
Statsråd Inga Marte Thorkildsen [10:33:08]: La meg igjen starte med å takke for spørsmålet.
Så vil jeg si at jeg ønsker å advare mot at man setter disse to tingene opp mot hverandre. Vi må gjerne ta en diskusjon om engangsstønaden – den diskusjonen ønsker jeg velkommen. Jeg syns det er veldig spennende med de signalene som er kommet fra Skjeie-utvalget, som ser for seg en alternativ vri på engangsstønaden. Jeg regner med at det kommer til å føre til heftig debatt ut fra en arbeidslinjetankegang, ut fra mye – integrering også, for den saks skyld. Den diskusjonen håper jeg at vi kan få tatt.
Men jeg syns ikke at vi skal sette det opp mot de grepene vi gjør for å forbedre permisjonsordninga som sådan og ikke minst for å oppfylle løftene våre fra Soria Moria. Jeg ser for meg debatten hvis vi ikke hadde oppfylt de løftene som lå i Soria Moria-erklæringa, og som er tydeligere på dette med foreldrepermisjon og pappaperm enn på engangsstønaden.
Når det gjelder engangsstønaden, har vi sagt at vi skal vurdere å øke den. Vi har prisomregnet den én gang. Det er det samme som Bondevik II-regjeringa valgte å gjøre i løpet av de fire årene den satt – de prisomregnet den én gang. Så det var ikke sånn at engangsstønaden var noen fanesak i forrige periode. La oss heller ta diskusjonen om engangsstønadens plass framover, ikke minst knyttet til Skjeie-utvalgets innstilling.
Øyvind Håbrekke (KrF) [10:34:41]: Vi kan ha diverse meninger om både arbeidslinjen, integrering og det ene med det andre, men det er nå engang sånn at ungene kommer uansett, og de fortjener en god start. Jeg synes vi bør starte diskusjonen der.
Så viser statsråden til Skjeie-utvalget, og det er jo bra. Likestillingsutvalget har sett på dette som en god likestillingssak. Men det er jo snart fire år siden denne Soria Moria-erklæringen kom og regjeringen så behovet for å vurdere dette spørsmålet. Hva har man da gjort?
Jeg stusser også over at statsråden sier at man advarer mot å holde de tingene opp mot hverandre, for daværende partileder i SV, Kristin Halvorsen, tok mandag 11. august 2008 i Dagbladet til orde for å heve engangsstønaden kraftig. Hun sa da:
«Etter hvert som svangerskapspermisjonen er forbedret, har gapet mellom dem som har rettigheter og dem som ikke har det, blitt uforholdsmessig stort.»
Er dette urettferdig, eller er det ikke?
Statsråd Inga Marte Thorkildsen [10:35:52]: Som jeg sa: Jeg hilser denne diskusjonen om engangsstønaden velkommen. Jeg syns det er særlig spennende med de tankene som kommer fram i Skjeie-utvalgets innstilling som jeg nettopp har mottatt, og som vi nå sender på høring, men som vi ikke har tatt opp til behandling i regjeringa foreløpig. De fikk som mandat å se på kjønn også i et klasseperspektiv og et livsløpsperspektiv. Sånn sett er det veldig interessant: Hvem er det som ikke har rettighetene som knytter seg til foreldrepermisjon, hvor kommer de fra, hvilke land, og hvilken alder har de?
Vi har også i mitt budsjett lagt til rette for mer oppsøkende virksomhet rettet særlig mot innvandrerkvinner som har vært lenge hjemme på kontantstøtten som Kristelig Folkeparti så prisverdig innførte. Vi ser at det fungerer godt for å få folk over i jobb. Men da trenger man også oppsøkende virksomhet – jeg var ironisk i stad, i tilfelle noen ikke fikk det med seg – til referatet.
Så den diskusjonen ser jeg fram til å få.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først representanten Dagrun Eriksen.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:37:09]: Det er jo interessant at man måtte vente på Skjeie-utvalget for å tørre å handle etter sin egen Soria Moria-erklæring, for allerede i Soria Moria-erklæringen snakket man om at man burde heve engangsstønaden.
Men la meg peke på en gruppe som jeg, ut ifra argumentasjonsrekken som statsråden har her, vil tro at hun burde hatt interesse av å løfte. Det handler om alle de kvinnene som har utfordringer med å kombinere studier med det å få barn. Det er den største økonomiske risikosporten du kan gjøre, og det mangler både rettigheter og muligheter til å kunne gjennomføre studietiden trygt samtidig med at du får barn. En økning av engangsstøtten vil være en stor hjelp økonomisk også for denne gruppen. Vi vet at det er bare 6 pst. av studentene som klarer seg uten tilleggsmidler på den støtten man får i dag.
Hvis man virkelig ønsket at kvinner skulle delta i arbeidsliv og studier og ha mulighet til å få barn, så er vel dette argument nok til å stole på sitt Soria Moria-løfte om å heve engangsstønaden?
Statsråd Inga Marte Thorkildsen [10:38:17]: Vi har gjort nøyaktig det som den regjeringa som representanten Eriksen støttet opp om, sist gjorde – nemlig å prisomregne engangsstønaden én gang. Det var det samme som Bondevik II-regjeringa gjorde. Vi har da gjort det vi sa i Soria Moria-erklæringa – nemlig å vurdere å heve engangsstønaden. Vi gjorde det altså konkret – vi hevet den gjennom å prisomregne.
Likevel er det et faktum at gapet er stort. Den diskusjonen har vi bedt om sjøl ved å gi et mandat til Skjeie-utvalget om å se på kjønn også i et klasse- og livsløpsperspektiv. Den gir noen veldig interessante svar og noen anbefalinger til oss, som også knytter seg til den diskusjonen som representanten her reiser om studenter.
Så handler det om mange innvandrerkvinner som ikke har rettigheter, det handler om mange unge og også om å ta diskusjonen om hvordan vi kan legge til rette for at de skal komme seg i jobb etterpå. Den er også viktig.
Solveig Horne (FrP) [10:39:28]: Spørsmålsstilleren var inne på flere tiltak overfor småbarnsfamilier og muligheter for å utligne forskjeller.
I den forbindelse har flere og flere faginstanser tatt til orde for at økning av barnetrygden er et viktig virkemiddel for å bekjempe barnefattigdom. SV har jo nå startet valgkampen, men i forrige valgkamp var bekjempelse av fattigdom en av de store valgkampsakene til SV – noe som vi har sett at de ikke har gjort så mye med. Spørsmålet blir om vi får det nå i denne valgkampen. Men som sagt: Barnefattigdommen har økt de siste årene med denne regjeringen, og når flere og flere faginstanser sier at en økning av barnetrygden er viktig, blir mitt spørsmål til statsråden: Er statsråden enig i at en økning av barnetrygden er viktig i bekjempelsen av barnefattigdom?
Statsråd Inga Marte Thorkildsen [10:40:23]: Hvis man virkelig skulle få utbytte av et slikt grep, ville man måtte bruke flere milliarder kroner for å ta igjen for det etterslepet som har vært, med mindre man ønsker å innrette barnetrygden mer målrettet, f.eks. mot de familiene som har mange barn, som jo er de som spesielt kommer inn under definisjonen av langvarig lav inntekt. Det er innvandrerfamilier. Det ville være interessant å høre Fremskrittspartiets vurdering av det.
Vi har isteden prioritert å velge å bruke de mange milliardene på barnehager og på å øke foreldrefradraget knyttet til skatt, bl.a., for pass og stell av barn. Det er fordi vi vet at det aller viktigste grepet vi kan gjøre for å forebygge barnefattigdom, er å sørge for at flere får en god start i livet, at man kan finne fram til de barna som virkelig sliter – det har vi gjort også ved å styrke barnevernet – og at flere barn går i barnehage. Det gir en unik mulighet til tidlig innsats. Det gjør at flere også gjør det bedre i skolen. Barnehagene er nøkkelen. Vi bruker også penger på barnevern og på oppsøkende arbeid overfor innvandrerkvinner, så de kan komme i arbeid.
Presidenten: Linda C. Hofstad Helleland – til siste oppfølgingsspørsmål.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:41:41]: Når det gjelder oss barnefamilier, har den rød-grønne regjeringen, med SV i spissen, gitt mer til dem som har mest fra før. Det gjelder f.eks. maksprisen, som kommer middelklassen til gode, mens de som er lavtlønnet, ikke kommer så godt ut av det. Det viser også at det f.eks. er flere Høyre-kommuner enn rød-grønne kommuner som gir lavlønte billigere barnehageplasser. Det gjelder utvidelse av foreldrepermisjonen der høyt utdannede og de i gode jobber nyter godt av en raus ordning, mens mange med dårlig økonomi ikke ser seg i stand til å ta ut hele kvoten, fordi man ikke er i stand til å betjene lånene sine, bl.a.
Hvorfor vil ikke statsråden endre på en del av de ordningene som gir mer til dem som har mest fra før, og heller målrette ordninger mer og hjelpe de som er svakest utrustet økonomisk, og de barnefamiliene i Norge som sliter mest?
Statsråd Inga Marte Thorkildsen [10:42:49]: Når Høyre kritiserer oss for at vi gir mer til dem som har mest fra før, skal man lytte nøye.
Jeg må si at når de grepene som vi har tatt knyttet til barnehager, til barnevernet, til oppsøkende virksomhet for at innvandrerkvinner skal få muligheten til å arbeide, som jo er det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe barnefattigdom, blir desimert på denne måten, syns jeg det er urettferdig mot de menneskene som har fått den hjelpa som har kommet som følge av de budsjettprioriteringene som vi har gjort – 60 000 flere barnehageplasser med denne regjeringa, lovfestet rett til barnehageplass. Over 90 pst. av 1–5-åringene går nå i barnehage. Det er det viktigste grepet vi kan gjøre for å forebygge fattigdom seinere i livet. En halv milliard, omtrent, er nå øremerket til barnevernet neste år – det er kjempeviktig. Vi gjør nå ordninga som vi kaller Jobbsjansen, som prosjekt nå i år, permanent, og neste år vil vi få en styrking med 30 mill. kr nettopp rettet mot innvandrerkvinner. Det har stor betydning for barnefattigdom.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Bård Hoksrud (FrP) [10:44:08]: Spørsmålet mitt går til samferdselsministeren, men jeg må starte med at finansministeren i en tidligere replikkrunde tydeligvis syntes at det er greit å låne billig ut til Tyskland, og at norske bilister låner dyrt tilbake til Norge. Finansministeren sa også at vi ikke behøver selskapet, for vi har Statens vegvesen og Mesta. Nå er Statens vegvesen, så vidt jeg vet, ikke noe selskap; det er et forvaltningsorgan, og Mesta er et entreprenørselskap og kan ikke sammenlignes med Avinor på noen som helst måte.
Men regjeringen har helt siden statsbudsjettet ble lagt fram, skrytt av at det nå vil bli tidenes satsing på samferdsel. Med respekt å melde: Det er ikke riktig. I år ferdigstiller vi 11 km motorvei, neste år skal vi ferdigstille 15 km. Vi skal ferdigstille 24 km gul midtstripe til neste år. Vi har ferdigstilt 17 km midtdelere i år, vi skal ferdigstille 19 km til neste år. Så har statsråden skrytt hemningsløst av at vi har bevilget over 10 pst. mer til vei fra statens side. Bilistenes andel, i form av bompenger, øker med over 60 pst. fra statsbudsjettet i 2012 til statsbudsjettet i 2013. Da er det faktisk alle bilistene som sørger for det som er av samferdselsutbygging gjennom svært dyre bompengeprosjekter. Siden de rød-grønne overtok i 2005 og fram til i dag, har de vedtatt å påføre bilistene ytterligere 120 mrd. kr i ekstra skatt via bompenger. Det er en skatt som bilistene, altså vi, må betale bare fordi vi kjører bil. I tillegg kommer engangsavgift, årsavgift, vektårsavgift, omregistreringsavgift, veibruksavgift, CO2-avgift pluss et par småavgifter til.
Spørsmålet blir: Når er nok nok for denne regjeringen? Eller blir det faktisk aldri nok? Det kan faktisk synes som om det er det siste som er det rette for samferdselsministeren og denne regjeringen.
Statsråd Marit Arnstad [10:46:06]: La meg bare få lov til å gjenta også i denne salen at regjeringen, med samferdselsbudsjettet for neste år, gjennomfører tidenes løft når det gjelder samferdsel. Veksten i bevilgningene til bane og vei utover prisveksten under denne regjeringen har vært på 64 pst. Den var samlet under de fire årene som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre satt i regjering, på 6 pst. Det sier litt om forskjellen. Denne regjeringen satser stort på vei og bane.
Representanten Hoksrud velger å se kilometer fra år til år. Jeg kan ta det helhetlige bildet. Det er under bygging eller åpnet 225 km firefelts vei under denne regjeringen. Halvparten av alle firefelts veier vi har i Norge, er bygd under denne regjeringen. Det er under bygging eller åpnet 170 km midtrekkverk under denne regjeringen. Det er brorparten av midtdelere som er bygd her i landet. Det er til sammen bygd nesten 400 km møtefri vei under denne regjeringen, og det er bygd 971 km ny riksvei mens denne regjeringen har sittet. Det er denne regjeringen stolt av. Det synes vi viser at regjeringen bevilgningsmessig har prioritert samferdsel år etter år, og i motsetning til tidligere regjeringer har vi faktisk oppfylt den nasjonale transportplanen som vi lovte å oppfylle i 2009 – en NTP som LO og NHO mente var meget ambisiøs, og som altså nå blir oppfylt for den første fireårsperioden. Så alt i alt er vi meget fornøyd med regjeringens bevilgninger og den statlige satsingen på samferdsel.
Bård Hoksrud (FrP) [10:47:50]: Jeg skjønner at statsråden ikke vil prate om de enorme behovene som er der, men hele tiden velger å fortelle hvor mye mer penger regjeringen har bevilget.
Men jeg har lyst til å utfordre samferdselsministeren. Siden 2005 og fram til i dag er det vedtatt 54 bompengeprosjekter i Stortinget. I disse er over 70 pst. av utgiftene finansiert med bompenger. Ifølge statssekretær Hilde Singsaas i Finansdepartementet er bompenger med på å fremskynde veiprosjekter, og det skjer på grunn av lokale initiativ. Det er vel kanskje derfor prosjektene står i NTP med masse bompenger lenge før de kommer til Stortinget. Men når alle disse bompengeprosjektene er såkalte lokale initiativ som sørger for å skyve prosjektene fremover i køen, ber jeg statsråden fortelle meg hvilke prosjekter som regjeringen selv har prioritert og vil bygge ut, og også opplyse Stortinget hvor mange prosjekter som har kommet til Stortinget fordi de rød-grønne har prioritert dem utbygd, og ikke som følge av statlig frempressede såkalte lokale initiativ. Det kunne vært interessant å vite hvor staten finansierer veibygging 100 pst.
Statsråd Marit Arnstad [10:48:57]: I likhet med finansministeren vil jeg understreke at det er slik i dag – og det er et bredt flertall i Stortinget som står bak det – at en finansierer vei enten ved bevilgninger og prioriteringer over statsbudsjettet eller ved supplerende finansiering gjennom bompenger. Det har vært tilfellet i mange år, det kommer også til å være tilfellet i 2013.
Men så er det slik at bompengeandelen har økt. Jeg mener at den sammenligningen som jeg ser Høyre og Fremskrittspartiet prøver å gjøre, er uriktig. De velger å ta et utsnitt av budsjettet. Det blir en helt uriktig framstilling. Men det er riktig at bompengeandelen utgjør en økning, og det er som en konsekvens av at også de offentlige bevilgningene øker, for når de offentlige bevilgningene øker, blir det også plass til flere prosjekter. Da øker også antall bompengeprosjekter. Men 9 av de 15 prosjektene som kommer til å få oppstart til neste år i budsjettet, vil være fullt ut statlig finansiert.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først fra representanten Ketil Solvik-Olsen.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:50:09]: Finansministeren sa det var viktig å prioritere vei innenfor de årlige budsjettene. Den billigste måten å bygge vei på var å bevilge pengene. Men så fikk vi også avslørt at finansministeren ikke klarer å forklare forskjellen på OPS-prosjekter som bompengefinansieres, og statlige veier som bompengefinansieres. Den eneste forskjellen er om en har en vedlikeholdskontrakt eller ikke, men finansieringen er akkurat den samme. En låner penger, primært i utlandet, for å bygge en vei i Norge, altså det stikk motsatte av det finansministeren sa var fornuftig økonomisk politikk.
Det er billigst å bevilge egne penger. Ja, regjeringen bevilger mer penger nå enn for syv år siden, men så har en også fryktelig mye mer penger enn for syv år siden. Det har alle partiene som lager sine budsjetter på Stortinget. Derfor er det også relevant å sammenligne år for år, ikke med ti år tilbake. Da er mitt spørsmål igjen, for det handler om system: Vil samferdselsministeren gjøre det finansministeren mente for fem år siden, og bidra til at det opprettes et statlig investeringselskap for vei og jernbane som sørger for at en får bygd ting i et lengre perspektiv, raskere og billigere?
Statsråd Marit Arnstad [10:51:15]: Da jeg ble samferdselsminister, tenkte jeg at nå skal jeg gå skikkelig inn i dette med alternativ finansiering: Hva er det nå egentlig? Jeg prøvde å gå litt inn i det, og så tenkte jeg at det finnes ingen «quick fix»-løsning. Det finnes ingen billige penger der ute som man bare kan plukke fram, hvis man ikke skal gjøre som Fremskrittspartiet og bare se bort fra handlingsregelen og bruke mer oljepenger. Men det vil ikke flertallet i denne salen, og da finnes det ingen enkle måter for å få mer penger, man må faktisk prioritere det på statsbudsjettet.
Så er det slik at alternativ organisering kan være en mulighet. Der kan det ligge noen gevinster, tror jeg, i kostnadsbesparelse og i effektivisering, men det kan man gjøre både utenfor og innenfor offentlig regi. Det er ikke nødt til å skje i privat regi, det kan også skje i offentlig regi.
Presidenten: Øyvind Halleraker – til neste oppfølgingsspørsmål.
Øyvind Halleraker (H) [10:52:15]: I den opplistingen statsråden hadde innledningsvis, kom hun vel kanskje i skade for å ta litt mye Møllers tran. En del av de firefelts veiene som hun refererte til, var jo vedtatt og igangsatt under Bondevik II.
Nå er det slik at vi leser samferdselsministerens budsjett, og der står det ganske tydelig at til store prosjekter bevilges det ca. 4 mrd. kr. Når vi da vet at bompengene har økt fra 4,5 mrd. kr til faktisk 13,8 mrd. kr om man tar med fylkesveiene som man har overført til fylkene, er dette en formidabel dreining i samferdselsfinansieringen. Så jeg er litt overrasket over at Arnstad feier det bort og ikke ser at det er problematisk at den balansen som vi har hatt, er i ferd med å endres. Ser hun ikke det?
Statsråd Marit Arnstad [10:53:16]: Halleraker velger å inkludere både riksveier og fylkesveier når det gjelder bompenger, men ikke når det gjelder bevilgninger – da tar han bare den ene posten med store investeringer. Det betyr at han ser bort fra investeringene i fylkesveier, han ser bort fra investeringer i mindre prosjekt, altså de under 100 mill. kr, han ser bort fra den halve milliarden vi fortsatt betaler på OPS-prosjektene fra 2001, han ser bort fra de 1,5 mrd. kr vi betaler for å utbedre og investere for å rassikre veier, og han ser bort fra de 950 km med vei vi skal asfaltlegge i løpet av neste år. Jeg synes det blir en feil framstilling.
Så er jeg den første til å erkjenne at bompengene har økt, men det er også fordi offentlige bevilgninger har økt. Hvis det er slik at Høyre nå har en nyvunnet skepsis mot bompenger, hadde det vært interessant å høre om Høyre har tenkt å begynne å stemme mot bompengeprosjekter som blir presentert for Stortinget neste år.
Presidenten: Knut Arild Hareide – til neste oppfølgingsspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:54:18]: Det er veldig bra at samferdselsministeren har sett seg inn i alternativ finansiering. Eg hadde òg håpa på at finansministeren og statsministeren ville gjere det same. Statsministeren sa altså at «hvis Norge begynner å lånefinansiere veiprosjekter, har vi innrettet oss veldig dumt». Han sa òg: «Vi behøver ikke å kjøpe veier på avbetaling, vi kan bevilge dem kontant».
Da er mitt spørsmål: Er det slik for regjeringa at det å lånefinansiere er heilt ok når det gjeld bompengeprosjekt, mens det ikkje er ok og riktig når det gjeld OPS-prosjekt? I realiteten har bompengeprosjekt og OPS veldig mykje av den same finansieringa. Når ein ser på utviklinga i dag og statsministeren seier at me innrettar oss veldig dumt når me lånefinansierer, er det vel nettopp det regjeringa gjer gjennom bompengeprosjekta?
Statsråd Marit Arnstad [10:55:27]: Bompengefinansiering er en innarbeidet finansiering basert på lokale initiativ som hele Stortinget utenom Fremskrittspartiet er for. Fremskrittspartiet lokalt er også for det av og til. Den finansieringen bør kunne fortsette. Når det gjelder OPS, slår det meg at det man gjør der, er å videresende regningen til kommende regjeringer, fordi de utgiftene man har med OPS, blir liggende på statsbudsjettet i kanskje 20–30 år framover. Man kan jo spørre David Cameron i dag om han synes det er hyggelig å betale på Tony Blairs OPS-prosjekter for fem eller ti år tilbake. Den type finansiering, som reduserer handlefriheten til framtidige regjeringer, synes jeg vil være uklokt å gå inn i.
Presidenten: Vi går til dagens siste hovedspørsmål.
Øyvind Halleraker (H) [10:56:29]: Siden dette er mitt første hovedspørsmål til den nye statsråden, har jeg lyst til å gratulere henne med ny jobb.
Vi har faktisk en del forventninger til denne statsråden, fordi hun ved flere anledninger har sagt at hun ønsker å få mer igjen for pengene i samferdselssektoren. Første gang jeg leste dette, trodde jeg nesten hun hadde funnet et gammelt manus fra en Høyre-statsråd i regjeringskontorene, for hun snakker om forutsigbar og alternativ finansiering, smartere kontraktsstrategier, effektivisering og raskere planlegging og utbygging.
Når samferdselsministeren nå vil gjøre ting på en smartere måte, har vi i Høyre et forslag. I 2010 kom det en evalueringsrapport fra TØI om konkurranseutsetting på Gjøvikbanen. Denne dokumenterte at konkurranseutsettingen har bidratt til lavere kostnader og bedre tilbud til passasjerene uten at dette har gått på bekostning av de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser, og konkurransen har gitt et bedre og rimeligere tilbud og bedre passasjertall. Ja, faktisk har Samferdselsdepartementet også fått økt kunnskap og kompetanse om jernbane gjennom dette. Det er altså ikke tvil om at man har fått mer igjen for pengene, i dette tilfellet togpengene, ved å konkurranseutsette en egnet strekning. Høyre har tidligere foreslått å konkurranseutsette Kongsvingerbanen. Nå har vi tenkt å gjøre det igjen, og det kan være et godt sted for statsråden å starte.
Derfor blir da spørsmålet til statsråden: Vil hun nå rote nede i skuffen og finne fram denne evalueringsrapporten og kanskje komme med et forslag til Stortinget om å konkurranseutsette egnede strekninger på jernbanen?
Statsråd Marit Arnstad [10:58:17]: Jeg takker representanten Halleraker for gratulasjonen. Tusen takk! Jeg har fulgt spørretimen og sett i media at jeg både blir beskrevet som en debutant og som en som ikke har vært i spørretimen siden forrige århundre. Så det får meg til å føle meg både uerfaren og antikvarisk på en og samme tid – men nok om det.
Denne regjeringen ønsker å satse betydelig på jernbane. Jeg tror ikke konkurranseutsetting er noe mål i seg selv, jeg tror fortsatt at også investeringer i jernbane må komme i form av prioritering innenfor statsbudsjettet. Det har denne regjeringen vist til fulle. Vi har tredoblet investeringene i jernbane i den tiden vi har sittet, og vi har økt investeringene med 30 pst. bare fra i fjor til i år. Det betyr at regjeringen allerede er i full gang med intercityutbyggingen, som kanskje er det viktigste tiltaket en kan se for seg innenfor jernbane de neste ti årene, og at store prosjekter innenfor intercityutbyggingen allerede er under planlegging. At konkurranseutsetting i seg selv på noen måte skal løse noe problem knyttet til jernbanesatsing, må jeg si jeg er usikker på. Jeg mener også at der handler det om å prioritere de pengene som skal til for å få til investeringene i årene framover.
Øyvind Halleraker (H) [10:59:31]: Nå snakker vi ikke om investering, nå snakker vi om å gjøre et tilbud bedre for brukerne. For bare å referere fra rapporten så står det at konkurransen har gitt lavere kostnader, bedre tilbud, høyere passasjertall og bedre muligheter for offentlig styring. Gevinsten er oppnådd uten at ansattes arbeidsbetingelser har blitt forverret.
Spørsmålet mitt blir da: Ser samferdselsministeren i det hele tatt noen grunn til at vi ikke skal fortsette denne suksesshistorien med å konkurranseutsette strekninger på jernbanen?
Statsråd Marit Arnstad [11:00:13]: Jeg mener at det er mange muligheter for å forbedre jernbanetilbudet for folk og også gjøre tilbudet bedre når det gjelder både frekvens og reisetid. Men det tror jeg faktisk er mulig å gjøre innenfor den offentlige regi. Denne regjeringen er også i full gang med det. Det handler jo litt om investeringer også, ikke bare om organisering av tilbudet og drift av det. Men vi er også i gang når det gjelder driften og fornying av det eksisterende, bl.a. infrastrukturen på jernbanesiden.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først representanten Ingjerd Schou.
Ingjerd Schou (H) [11:00:58]: Med det svaret som statsråden nå har gitt på spørsmål fra representanten Halleraker, forsvant bildet om at statsråden ønsker å gå på nye løsninger. Når Høyre er opptatt av konkurranse på sporet, er det fordi det er dokumentert at det gir reisende bedre tjenester, det er flere som benytter toget, det blir billigere, det er større grad av regularitet, og det er totalt sett et bedre tilbud.
Det er mange som kan tenke seg Flytoget både på Bergensbanen og på Østre linje. Man kan slippe til andre på sporet som kommer andre steder fra. Men TØI-rapporten dokumenterer altså at dette har vært et godt tiltak, og jeg er skuffet over at statsråden i sin første muntlige spørretime ikke kan vise til nye løsninger som hun har introdusert seg selv med.
Er det virkelig slik at statsråden ikke ser at rapporten faktisk peker på at konkurranse gir bedre tilbud til reisende?
Statsråd Marit Arnstad [11:02:03]: Jeg er kanskje litt forundret over at hvis man ikke uten videre sier seg enig med Høyre, så er man plutselig uten nye tanker og uten nye ideer i det hele tatt. Det er klart det er fullt mulig å være opptatt av både mer sammenhengende utbygging, organiseringsløsninger og en bedre og raskere planlegging, uten at man nødt til å være enig i akkurat Høyres løsninger. Det er fullt mulig å gjøre ting både mer sammenhengende og raskere også på jernbaneutbygging i offentlig regi. Jernbaneutbygging – kanskje mer enn i mange andre typer utbygging – er avhengig av at man får en sammenhengende utbygging før man faktisk får nytte av det, at det faktisk blir et bedre tilbud for brukerne. Og det er denne regjeringen i full gang med. Det er klart at de store prosjektene vi har nå innenfor intercity, både Farriseidet–Porsgrunn og også Holm–Holmestrand–Nykirke og Langset–Kleverud opp mot Hamar, er prosjekter som kommer til å gi uttelling i form av bedre reisetilbud for passasjerene. Det viktige med dem er at det er lange og sammenhengende utbygginger som er igangsatt.
Presidenten: Bård Hoksrud – til oppfølgingsspørsmål.
Bård Hoksrud (FrP) [11:03:17]: Nå er vel ikke Transportøkonomisk institutt kjent for å være et politisk parti. Det nærmeste er vel kanskje at det er dette regjeringen henviser til når man skal ha gjort utregninger og beregninger. Det burde være et godt grunnlag for å diskutere dette med konkurranseutsetting. Vi mener faktisk at Gjøvikbanen er et kjempegodt eksempel, hvor man altså for de samme pengene fikk 30 pst. flere avganger, kundene er mye mer fornøyd enn de var under NSB, og til og med direktøren sa – da transportkomiteen i forrige periode var på reise – at dette kunne aldri ha skjedd med det gamle NSB, man trengte NSB Anbud og få konkurranse for å bedre kvaliteten.
Det viser at konkurranse er en kjempegod måte å gjøre det på, og jeg synes det er trist at den tredje statsråden – som jeg håper vi skal få skiftet ut i 2013 – er like negativ til å se på konkurranse og alle de positive elementene det bringer med seg for togpassasjerene. Det burde være det viktigste – at togpassasjerene får et best mulig tilbud.
Statsråd Marit Arnstad [11:04:23]: Jeg tror ikke representanten Hoksrud fra Fremskrittspartiet kommer til å bevege meg noe særlig når det gjelder konkurranseutsetting, men jeg må nok en gang få lov til å understreke at det er svært mye man kan gjøre innenfor den offentlige regi for å forbedre jernbanetilbudet og også forbedre utbyggingen på jernbanesiden. Det er denne regjeringen i full gang med, og det har vi tenkt å fortsette med. Vi har i forhold til tidligere regjeringer tredoblet investeringene, vi har gjort store endringer på driftssiden, og NSB er også i full gang med å forbedre togtilbudet til folk rundt omkring i landet.
Jeg mener at det som Hoksrud åpenbart mener må konkurranseutsettes, er fullt mulig å gjøre i offentlig regi.
Presidenten: Knut Arild Hareide – til oppfølgingsspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [11:05:13]: Eg òg må få gratulere ministeren. Mi oppleving er at ho er godt i gang og har vore det over lang tid, derfor gløymde eg det i begynninga.
Eg har lyst til å ta opp eit dilemma, for vi er einige om at me ønskjer at fleire skal ta toget, bl.a. inn til dei store byane. Me ønskjer at fleire skal reise kollektivt, men me har no bygt opp ei finansiering, det er eit breitt forlik om det i Stortinget, som gjer at viss vi lukkast med den politikken, så forsvinn finansieringa bort rundt kollektivtilbodet, og Aftenposten har heilt rett når dei skriv at viss me lukkast med den politikken me ønskjer, så vil kollektivtilbodet bryte saman.
Mitt spørsmål til ministeren er: Vil ho sjå på dette når me kjem til Nasjonal transportplan – fordi dette er ei langsiktig utfordring som har bygt seg opp og blitt verre og verre, og me er nøydde til å gjere noko med dette når me får Nasjonal transportplan til Stortinget.
Statsråd Marit Arnstad [11:06:16]: Ja, jeg synes det er en interessant problemstilling som representanten Hareide trekker opp. Det er to sider: Det ene er det paradoks at mye av kollektivtrafikken i Oslo finansieres ved hjelp av bompenger – og dermed veikjøring.
Den andre siden av det er at etter klimaforliket kommer «belønningsordning» til å bli et helt annet begrep enn det det har vært så langt. Det betyr at vi bør tenke nye tanker fra både regjeringens og Stortingets side når det gjelder hvordan vi bruker pengene i storbyene i årene framover.
I første omgang har jeg tenkt å invitere en del av de største byene til dialogmøter med departementet, før jeg også kommer tilbake til Stortinget for å diskutere det spørsmålet nærmere i Nasjonal transportplan.
Presidenten: Borghild Tenden – til siste oppfølgingsspørsmål.
Borghild Tenden (V) [11:07:12]: Jeg stiller meg i køen av gratulanter.
At Venstre er for konkurranseutsetting er ingen stor nyhet, det har alle visst lenge. Men det som er like viktig, er å få fart på sporene som disse togene skal gå på. Statsråden nevnte selv intercitytriangelet, og det vil ta minst 40 år før disse strekningen er på plass med det tempoet som regjeringen nå legger opp til. Jeg ser statsråden riste på hodet, men det er våre beregninger.
Er statsråden fornøyd med den tempoplanen? Hvis ikke: Hvilke konkrete tiltak vil hun gjøre?
Statsråd Marit Arnstad [11:07:52]: Her mener jeg egentlig at representanten Tenden, og også Ketil Solvik-Olsen i et tidligere spørsmål, misforstår litt, fordi de nevner 50 mill. kr til Bergensbanen – og det man bevilger i startbevilgning, bl.a. til Mossetunnelen på 50 mill. kr. Så trekker de den linjen lineært framover og sier at utbyggingen tar 30 eller 40 år. Men i virkelighetens verden er ikke investeringsprosjekt finansiert på den måten. De vil bestandig ha en kurvelignende utvikling. Det betyr at selv om bevilgningene er små i starten, må de oppfinansieres slik at man holder en god framdrift i prosjektet og blir ferdig til riktig tid. Det betyr selvsagt også at bevilgningene må øke på de prosjektene som er igangsatt. Men det å bruke som et politisk argument at det skal være en slags lineær funksjon i et investeringsprosjekt, det er det jo ingen prosjekter som har i praksis – heller ikke disse.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.