Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at utenriksminister Espen Barth Eide og statsrådene Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Oskar J. Grimstad.

Oskar J. Grimstad (FrP) [10:02:24]: Mitt spørsmål går til Borten Moe.

Den 8. oktober i år kom ei pressemelding frå Olje- og energidepartementet, der ein på noko kryptisk vis avlyser den lenge venta energimeldinga. Dette reagerer svært mange på, og når ein leiter etter i historikken om energimeldinga, er det eit skrekkeksempel på manglande føreseielegheit. Går vi nokre år tilbake, ser vi at statsråd Enoksen avviste behovet for ei energimelding, medan Åslaug Haga varsla ei stortingsmelding i 2007–2008. Så kom Terje Riis-Johansen og la Haga sitt prestisjeprosjekt på hylla seint i 2008. Så snur Riis-Johansen i 2010 og varslar at ei energimelding kjem likevel, og det blei sett ned eit energiutval for å lage ein NOU. Dagens statsråd, Borten Moe, mottek energiutgreiinga i 2012, og OED legg fram status for energipolitikken, samtidig med statsbudsjettet, og kvitterer med dette ut energiutgreiinga. Med andre ord: Energimeldinga er atter ein gong avvist.

Meiner statsråden at denne mangelen på føreseielegheit er måten å behandle Noregs viktigaste næringar på, ikkje minst på bakgrunn av at vi er ein av verdas største energinasjonar, og at inntektene frå dette representerer ein tredjepart av landets inntekter – og dermed òg det velferdssamfunnet vi kjenner i dag? Det tek altså sju år og fire statsrådar frå Senterpartiet, og det står på staden kvil. Maken til mangel på handlekraft!

Er statsråd Borten Moe verkeleg komfortabel med denne fullstendig uføreseielege måten å behandle Noregs største ekstportvare på, når vi ser dei endringane som skjer innanfor gass, innanfor alle dei energiformene som er viktige for landet vårt?

Statsråd Ola Borten Moe [10:04:21]: For først å avklare det siste representanten Grimstad tok opp – Norges største eksportnæring. Det regner jeg med er olje- og gassnæringen. Den har nettopp fått en bred behandling gjennom petroleumsmeldingen, som et enstemmig storting sluttet seg til i fjor.

Når det så gjelder energipolitikken, som beskrives som uforutsigbar, vil jeg ta sterkt avstand fra en sånn virkelighetsbeskrivelse. Snarere tvert imot er det en svært handlekraftig regjering, som gjennom både klimamelding, nettmelding og grønne sertifikater har lagt til rette for en svært forutsigbar energipolitikk i Norge. Den skal sikre rimelig, rettferdig, forutsigbar forsyning, gode rammevilkår for investeringer hos produsenter og i det norske sentralnettet. Det ble langt på vei bekreftet av Energiutvalget, og jeg mener at denne regjeringen gjennom sine handlinger og sin politikk de siste årene tvert imot har lagt til rette for det vi nå ser: et historisk løft i produksjon, et historisk løft i investeringene i overføringsnettet – at vi dermed som nasjon skal ha et skikkelig, trygt og godt forsyningsnett, trygg og god strømforsyning, i tiårene som kommer.

Oskar J. Grimstad (FrP) [10:05:43]: Denne energimeldinga er jo ikkje noko som Framstegspartiet er åleine om å etterspørje. NHO spør etter ho, LO spør etter ho. Alle miljøvernorganisasjonane spør etter ho. Energi Norge spør etter ho, og alle meiner at dette er eit fundament for å nå dei klima- og miljømåla som vi som nasjon har forplikta oss på. Vi har alle registrert den interne maktkampen i Senterpartiet, der partileiar Navarsete forsøkjer å avsetje delar av statsråd Borten Moe sitt mannskap. Dei fleste kan naturlegvis tenkje seg bakgrunnen for det, for eg registrerer at statsråden har fått statssekretær som tidlegare var i Natur og Ungdom, til å halde seg i øyra. Då er spørsmålet: Er det slik at norsk industri – og nasjonen elles – må akseptere å vere offer for internkamp i Senterpartiet, eller vil no statsråden skjere igjennom og avslutte denne prosessen ein gong for alle og kome til Stortinget med ei etterlengta energimelding?

Statsråd Ola Borten Moe [10:06:45]: Jeg synes at i stedet for å komme med generell kritikk knyttet til at man ikke kommer med en energimelding, bør man i alle fall si noe om hvorfor man vil ha en energimelding – altså: Hvilke deler av norsk energipolitikk er det som ikke er lagt på plass av både regjeringen og denne salen de siste årene? Hva er manglene? Hva er utfordringene? Hva er det vi ikke har løst? Jeg vil med all respekt melde følgende, og det er at denne regjeringen nå – og gjennom hele perioden – har ført en politikk som fører til historiske investeringer, som fører til at vi nå løser mange av de utfordringene som er knyttet til manglende overføringsnett, som gjør at vi får en trygg og god og forutsigbar strømforsyning. Da er med respekt å melde energiutfordringene i denne nasjonen løst.

Presidenten: Da er det anmodet om tre oppfølgingsspørsmål – så langt – og det blir gitt anledning til det.

Første oppfølgingsspørsmål er fra representanten Ketil Solvik-Olsen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:07:50]: Jeg har hatt stor respekt for statsråd Borten Moe. Han har ført en veldig god energipolitikk, i tråd med de ønskene Fremskrittspartiet i lang tid har hatt. Nå begynner han å svikte. En stortingsmelding er et strategidokument, og vi må ikke lure oss selv til å tro at bare fordi det har vært et år som har vært vått og mildt, er de underliggende situasjonene i kraftsituasjonen bedret. Det er ikke mer et drøyt år siden vi hadde rekordhøye strømpriser, ikke minst i statsrådens hjemfylke. Da tok statsråden til orde for ganske aggressive tiltak nettopp for å motarbeide den situasjonen. Det å gi inntrykk av at han har hatt en rød tråd, en stø kurs, i energipolitikken, er i hvert fall ikke tidligere statsråder i denne regjeringen enig i. Åslaug Haga var statsråd for to statsråder siden. Hun konstaterte i forbindelse med sin boklansering at hun ikke kjente igjen den energipolitikken som i dag føres, sammenlignet med den som hun førte. Det skjer altså innenfor samme regjeringsplattform, og samme parti som styrer, at en fører en fullstendig motstridende energipolitikk. Det er grunnlaget for at vi ønsker en energimelding til Stortinget. Vil en fremme en strategimelding og legge den fram for Stortinget?

Statsråd Ola Borten Moe [10:08:59]: Vi kommer ikke til å legge fram en stortingsmelding om norsk energipolitikk utover de dokumentene vi allerede har presentert. Hvis vi ser tilbake på de siste ett og et halvt årene og ser hva som har skjedd, er det store ting regjeringen har presentert. For det første er det lagt fram en nettmelding, som klargjør forutsetningene for utbygging av sentralnettet i Norge – en viktig forutsetning for å lykkes. Stortinget har fått seg forelagt, og har ratifisert, avtalen om grønne sertifikater og fornybardirektivet, som gir Norge den høyeste fornybarandelen i hele verden – en historisk offensiv satsing.

Olje- og energidepartementet har gitt konsesjon til flere kilometer høyspentledning enn i noen annen periode tidligere, samtidig med at det gis konsesjon til et rekordhøyt antall vindkraftverk og vannkraftverk. Det går ikke an bare å peke på at man skal ha en melding. Man må også si hvorfor man vil ha en melding, og hvilke problemer det er man eventuelt vil løse. Jeg mener at dette er det ikke bare kontroll på, dette er fast, stødig styring framover.

Presidenten: Siri A. Meling – til oppfølgingsspørsmål.

Siri A. Meling (H) [10:10:04]: Energiutredningen er et veldig godt dokument, som mange mennesker og fagpersoner har lagt mye arbeid i. For Høyres del er det viktig å benytte det grunnlaget til å se fremover, ikke bare frem mot 2020, som mye av de tingene statsråden refererer til handler om, men utover 2020. Energi handler om langsiktighet. For oss handler det om hvilken posisjon Norge skal ha som energinasjon bl.a. i forhold til Europa. Det handler om hvilken posisjon vi skal ta for å utnytte mulighetsbildet for verdiskaping, teknologiutvikling osv. Derfor trenger vi etter Høyres mening en energimelding som kan gi oss disse visjonene også utover 2020. Vår konklusjon er at regjeringen på mange måter bare velger en enkel utgang ved å beskrive en situasjon, istedenfor å gripe fatt i de langsiktige utfordringene også etter 2020. Mitt spørsmål er om de interne urolighetene innad i regjeringen gjør det umulig å være visjonær innenfor energiområdet.

Statsråd Ola Borten Moe [10:11:14]: Nei, tvert imot. Jeg vil få sagt at den energipolitikken vi fører, ikke bare er god og tilfredsstillende på kort sikt, men at den framfor alt har et langsiktig perspektiv. Vi skal ha en fornybarandel på 67,5 pst. i 2020. Det er den høyeste fornybarandelen i Europa, den høyeste fornybarandelen i verden. Det peker framover, og måten å nå dette på er gjennom investeringer i nett og i produksjon, en bedre kraftbalanse og gjennom å legge til rette for mulighet for investeringer i næringsliv og produksjonsliv over hele landet. De investeringene vi gjør nå, er mer langsiktige enn veldig mange av de andre investeringene vi gjør.

Jeg er kjent med at representanten Meling har vært opptatt av hvilket forhold vi skal ha til resten av Europa. Jo, det er også en politikk som er lagt på plass. Gjennom de investeringene som nå gjøres i nett og overføringskapasitet til utlandet, vil Norge innta en enda sterkere posisjon hva gjelder mulighetene for reguleringskraft og merverdiskaping i det norske kraftsystemet. Det er etter mitt skjønn ingen spørsmålstegn som kan settes i norsk energipolitikk, som rettferdiggjør en energimelding.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til siste oppfølgingsspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:12:32]: Jeg skal gi honnør til statsråden for å ha kommet med ulike meldinger, og det er rett som han sier, han har kommet med en petroleumsmelding, det er kommet en klimamelding, og grønne sertifikater har endelig kommet på plass, selv om det var fem–sju års utsettelse. Men Kristelig Folkepartis store visjon når det gjelder energifeltet, er å klare å se sammenhengen mellom de ulike sektorene, altså å se klimamålene, fornybar energi og olje og gass inn i en sammenheng. Det jeg opplever som den store utfordringen, er at denne regjeringen la fram en klimamelding som la opp til betydelige kutt i CO₂-utslippene, som er bra, men samtidig legger en fram en petroleumsmelding som legger opp til økte CO₂-utslipp, som ikke er bra, og som er i strid med det en vedtok gjennom klimameldingen. Da er spørsmålet: Er det det at en ikke ønsker å se dette i sammenheng, som er årsaken til at en ikke klarer å lage et dokument som tar inn over seg at det ene påvirker det andre? Det at en nettopp ikke ønsker den sammenhengen, er det det som gjør at en velger å utsette eller droppe energimeldingen?

Statsråd Ola Borten Moe [10:13:36]: For det første har Kristelig Folkeparti sluttet seg til begge disse meldingene fra regjeringen, så i den grad Kristelig Folkeparti mener at det er motsetningsforhold mellom dem, må de stort sett være i Kristelig Folkepartis eget univers, tenker jeg, for det er ikke noe motsetningsforhold mellom dem. Snarere tvert imot, her legger vi opp til et gjennomgående godt løp der de ulike sektorene integreres i hverandre. Vi skal gjøre norsk olje- og gassproduksjon stadig mer effektiv, vi skal bruke en god del mer kraft fra land for å redusere, isolert sett, utslippene fra norsk olje- og gassindustri, samtidig som vi investerer stort i overføringsnett, i produksjon og i energieffektivisering. Samlet sett er dette en sammenhengende, forutsigbar og offensiv energipolitikk.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:14:44]: Jeg tillater meg å stille spørsmål til utenriksministeren.

For en måned siden la regjeringen frem europameldingen. Den kom kanskje litt i skyggen av Nobelkomiteens utdeling av Nobelprisen, men ved fremleggelsen uttalte utenriksministeren at en samlet regjering står bak at Norge vil komme mye dårligere ut uten EØS-avtalen. Det tok da omtrent nøyaktig to timer før Klassekampen kunne starte arbeidet med å finne ut at det mente ikke store deler av regjeringen. Både SV-leder Audun Lysbakken og senterpartileder Liv Signe Navarsete sa seg uenig i uttalelsen til utenriksministeren. I tillegg kunne de meddele at de for fremtiden ikke lenger sto på det kompromisset som har ligget til grunn for den rød-grønne regjeringen, nemlig at man skal bygge på EØS-avtalen. Liv Signe Navarsete uttalte:

«Om vi fortsatt skal styre med EØS-avtalen som grunnlag er det eventuelle nye regjeringsforhandlinger og styrkeforholdet mellom partiene der som avgjør.»

Spørsmålet om en fremtidig rød-grønn regjering skal styre på EØS-avtalen, er altså utsatt. Hva synes utenriksministeren om det faktum at det nå er fullstendig uklart hva som skal være grunnlaget for en fremtidig rød-grønn regjerings EU-engasjement sett opp mot disse uttalelsene? Jeg har registrert at noen i Arbeiderpartiet har hatt ganske tydelige meninger om dette, f.eks. har Martin Kolberg sagt noe som jeg mener er ganske klokt. Han har uttalt at hvis dette fortsetter, gjør det oss «regjeringsudyktige» – med klar, tydelig adresse til SVs og Senterpartiets angrep på EØS-avtalen. Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Er utenriksministeren enig med Martin Kolberg?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:16:45]: Regjeringen la, som representanten Solberg helt riktig sier, for ca. én måned siden fram en god og grundig melding om Norges forhold til EU gjennom EØS-avtalen og de andre avtalene. Den bekrefter regjeringens syn på at EØS-avtalen har tjent oss meget godt. Det har gått bra i landet og med norsk økonomi etter at vi sluttet oss til EØS-avtalen, og regjeringen regjerer på grunnlag av EØS-avtalen. Den NOU-en som ble utarbeidet av professor Sejersted om Norges forhold til EU, bekreftet igjen at Norge er det landet i verden som er mest med i EU uten å være med i EU, og at vi har et svært nært og bredt samarbeid, som ingen andre ikke-medlemsland har på samme måte som oss, innenfor økonomi, justispolitikk og forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Vi ga en redegjørelse i går her i salen om vår europapolitikk, som altså er regjeringens europapolitikk. Det er helt uaktuelt for Arbeiderpartiet å være i en regjering som går bort fra EØS. Det eneste alternativet til EØS ville vært medlemskap i EU, og som kjent står det ikke på dagsordenen. Men så er det jo slik at når man går inn i forhandlinger om en ny regjeringserklæring, etter at vi har vunnet valget til høsten, vil partiene gå inn i de forhandlingene med sine primærstandpunkter. Hvis vi mot formodning skulle få en annen regjering her i landet, aner det meg at også de partiene som ville utgjøre den, ville ha noen standpunkter man ville måtte forhandle om før man kom til en regjeringserklæring. Det er faktisk ganske naturlig, og derfor ligner våre formuleringer på EØS i Soria Moria og regjeringsplattformen fra 2009 ganske mye på de formuleringene som f.eks. var i Sem-erklæringen i sin tid, og som var produkt av en tilsvarende type avstemming mellom partier som er både for EU, for EØS og mot EØS.

Erna Solberg (H) [10:18:45]: Jeg synes det var et veldig oppklarende svar. Det betyr at det som var det avklarte grunnlaget før valget for de rød-grønne partiene i 2005, ikke lenger er «et avklart grunnlag før». Jeg kan, tror jeg, på vegne av de fire partiene som sitter i opposisjon, og som ønsker en borgerlig regjering, si at EØS-avtalen kommer vi til å stå på i fellesskap. Jeg tror ikke det er noe problem. Den viktigste tilknytningen til Europa er avklart, oppgjort og ferdig. Det betyr at det er et mer avklart standpunkt på borgerlig side enn det er på regjeringens side om dette spørsmålet.

Men det var ikke det jeg egentlig spurte om. Det jeg spurte om, var forholdet til Martin Kolbergs uttalelse, hvor han altså sier at SVs og Senterpartiets angrep på EØS-avtalen rett og slett bare må slutte, for hvis dette fortsetter, gjør det oss «regjeringsudyktige». Er det ikke det vi har sett i en rekke saker, at denne regjeringen ikke klarer å påvirke og utvide handlingsrommet, for den klarer ikke å avklare viktige spørsmål før EU fatter beslutningen? Da blir vi sittende med å si ja eller nei, veto eller ikke veto, fremfor å ha laget nasjonale tilpasninger.

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:19:53]: Jeg har forståelse for representanten Solbergs ønske om å så tvil der det er lite grunnlag for å finne tvil, men jeg vil minne om at vi nå har styrt i over syv år. I den perioden har integrasjonen i Europa fortsatt med full styrke. Vi overtok f.eks. et problem som den forutgående regjeringen ikke hadde løst, nemlig deltakelse i Det europeiske forsvarsbyrået, EDA. Etter ca. ett år ved makten lyktes vi å få Norge inn i EDA, og vi er nå en av de største bidragsyterne i absolutte tall til det samarbeidet.

Også på en rekke andre områder har denne regjeringen videreført en tett og god integrasjon i Europa – som representanten Solberg og jeg er enige om er veldig viktig også i framtiden – og det er et massivt flertall i denne sal for EØS-avtalen. Det tror jeg det faktisk uansett vil være, uavhengig av øvrig utfall av valget neste høst.

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Peter Skovholt Gitmark.

Peter Skovholt Gitmark (H) [10:21:05]: Da Stortinget behandlet europameldingen i 2006, var det tverrpolitisk enighet om at man måtte tidlig inn i prosesser – dette for å påvirke.

Nå ser en i eksemplet fornybardirektivet at Europas fornybarstormakt, Norge, sitter på gangen, sitter utenfor, er passiv i forhandlingene, kommer inn svært sent, og EU vedtar et direktiv uten å ta hensyn til Norge. Det samme så vi da Norge var passiv i forhold til kompensasjon for påslag i kraftprisen som følge av EUs klimakvotemarked.

Det vi ser, er at Norge kommer med få innspill, og vi kommer med innspill sent. Vi er ikke den pådriveren som vi burde ha vært, vi sitter passivt og venter, og vi venter så lenge at vi til syvende og sist har ett svar som må gis: ja eller nei.

Er vi ikke allerede regjeringsudyktige i europapolitikken?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:22:07]: La meg først vise til den samme utredningen fra Sejersted-utvalget, som vel gir et rimelig objektivt svar på det siste. Det har altså vært en omfattende tilpasning til EU også de siste syv årene. En rekke direktiver er implementert, vi har gått inn i nye samarbeidsprosjekter som ikke var der da vi overtok i 2005, og NOU-en har vel egentlig ikke avklart noen betydelig forskjell i tilnærmingen til dette mellom den regjeringen som har sittet i de siste syv årene, og før det, når gjelder grad av integrering i EU eller vilje til å gå inn i EU.

Det er riktig at for å maksimere den innflytelsen vi tross alt har, all den tid vi tilpasser oss EU uten å være medlem, trenger vi å være tidlig til stede i prosessene. Vi trenger å velge våre slag, og vi må bestemme oss for hva som er viktig for oss. Det er hovedbudskapet i den meldingen vi nettopp har lagt fram, og var også hovedbudskapet i min omfattende redegjørelse til Stortinget om dette i går.

Presidenten: Karin S. Woldseth – til oppfølgingsspørsmål.

Karin S. Woldseth (FrP) [10:23:19]: Jeg kan bekrefte det representanten Solberg sier om at i hvert fall for Fremskrittspartiet, sammen med Høyre, står EØS-avtalen fast. Som utenriksministeren er kjent med, er Fremskrittspartiet en sterk tilhenger av det europeiske markedets fire friheter og Norges deltakelse i dette markedet gjennom EØS-avtalen.

Ser utenriksministeren at regjeringens motstand mot ulike direktiver, f.eks. postdirektivet, kan skade Norge og det norske næringslivets deltakelse i det indre markedet?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:23:59]: Jeg vil begynne med å si at også jeg og det partiet jeg representerer, er sterkt tilhenger av de fire friheter. Vi er med i en regjering som nettopp har sagt at de fire friheter som helhet er viktig for norsk økonomi, og at det skal vi bygge videre på. Der hvor vi kanskje er uenige, er i den forestilling som enkelte i opposisjonen prøver å skape, om at for å være med må man være servil og tilpasse seg alt som kommer, at det ikke er noe rom for å stå opp for norske interesser. Vi hadde jo en meget tydelig dokumentasjon på det i går, da det var et massivt kjør mot at vi hadde økt toll på noen få oster fra EU. Det var altså en katastrofe og nærmest grunnlag for at vi skulle måtte gå ut av hele avtalen – tilsvarende for postdirektivet.

Det er et handlingsrom, og vi har beskrevet i meldingen hvordan det handlingsrommet kan utnyttes bedre enn man har gjort, men også inspirert av at vi faktisk ser at vi har tatt reservasjon på postdirektivet. Det har, slik jeg har kunnet observere, ikke ført til noe sammenbrudd i Norges samvirke med EU.

Presidenten: Dagfinn Høybråten – til oppfølgingsspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:25:10]: Denne runden om EØS-avtalens stilling i Stortinget og i ulike regjeringsalternativer har vært meget avklarende. Utenriksministeren var ualminnelig klar i sitt svar til representanten Erna Solberg da han sa at det var helt uaktuelt for Arbeiderpartiet å sitte i en regjering som ikke legger EØS-avtalen til grunn. Jeg kan bare bekrefte det representanten Solberg sa om eventuelle alternative regjeringers holdning til det samme spørsmål.

Men på tross av denne klarhet fra Arbeiderpartiet og utenriksministerens side foregår det altså en intens aktivitet for å reise spørsmålet om alternativer til EØS-avtalen, om utmelding av EØS og en eller annen diffus tanke om en handelsavtale som ingen vet hva er for noe. Det foregår først og fremst i den rød-grønne leiren, det foregår i to av tre regjeringspartier, og det foregår i Landsorganisasjonens ulike ledd.

Mitt spørsmål til slutt er: Vil utenriksministeren sørge for at det blir en klarhet tvers igjennom hele det rød-grønne laget?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:26:20]: Jeg føler meg ganske trygg på at EØS-avtalen står meget solid i denne sal og i norsk politikk, og at den vil klare seg godt inntil vi eventuelt tar en ny diskusjon om medlemskap i EU.

Jeg skjønner at opposisjonen er bekymret for at en viss debatt skal kunne rokke ved det, og at man derfor helst vil feie enhver debatt under teppet, slik at vi alle trygt og stille bare kan sitte rolig i båten og ikke forvirre andre. Jeg er ikke bekymret. Jeg opplever fagbevegelsen som solid støttespiller når det gjelder vårt arbeid mot EØS. Jeg har respekt for at det i fagbevegelsen har vært reist spørsmål om konsekvensene av enkelte utspill og direktiver når det gjelder regelsettet i arbeidslivet. Derfor sier vi at det vi særlig skal bruke vårt handlingsrom til, er å sørge for å opprettholde bærebjelkene i forhandlingsmodellen – i streikeretten og hvordan arbeidslivet er organisert. Men det skal vi gjøre innen rammene av EØS-avtalen, ikke gjennom å lete etter alternativer til EØS-avtalen.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:27:46]: Også dette spørsmålet er til utenriksministeren.

Den siste tiden har vi vært vitne til en alarmerende utvikling i Midtøsten. Opprøret mot Assad-regimet har kostet nærmere 40 000 liv. Det er 400 000 mennesker som har flyktet fra Syria, 1,2 millioner mennesker er internt fordrevet, og de siste dagene har vi sett en utvikling som drar Israel inn i konflikten. De palestinske rakettangrepene mot Israel har foregått over lang tid, men de er kraftig intensivert de siste dagene. Angrepene lørdag, søndag og mandag er de mest alvorlige og omfattende på én dag siden den israelske krigføring mot Gazastripen rundt 2008–2009.

På Golanhøyden har israelske styrker for første gang siden 1973 besvart syrisk ild. Skulle Israel bli dratt inn i kamphandlinger i Syria, ville dette føre situasjonen til et helt nytt nivå. Både Israel og Syria er militære stormakter i regionen. De har sterke luftvåpen og et stort arsenal av tanks, missiler og andre våpen. Samtidig har det over tid også vært alvorlige trefninger på grensen mellom Tyrkia og Syria.

Situasjonen er nå så spent og har et så farlig potensial at man rundt omkring i alle hovedsteder i den vestlige verden diskuterer hva man kan gjøre for å dempe spenningen i området. Jeg vil gjerne høre utenriksministerens vurdering av den siste utviklingen i situasjonen og vite hva Norge gjør, og tenker å gjøre, alene eller sammen med andre.

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:29:38]: Jeg vil først takke representanten Høybråten for et meget viktig spørsmål om kanskje den største krisen vi gjennomlever akkurat nå, og fullt ut dele hans virkelighetsbeskrivelse. Det er ikke bare en dyp tragedie i Syria, men det er en konflikt som truer freden i regionen.

Når det gjelder rakettangrep mot Israel, så har vi meget tydelig sagt at de selvfølgelig er totalt uakseptable. Vi anerkjenner Israels rett til å forsvare seg. Vi minnet om, som vi alltid gjør, at svaret må være proporsjonalt og legitimt, men at Israel naturligvis har rett til å forsvare seg mot den type angrep inn mot israelsk jord.

Når det gjelder Tyrkia, har jeg lyst til å understreke at jeg tror det vi har sett demonstrert de siste ukene, er at NATO virker, fordi Tyrkia valgte, i stedet for en kraftig militærreaksjon, å gå til NATO-rådet, be om en solidaritetserklæring som de fikk fra alle, inkludert oss, om at vi sto samlet bak Tyrkias sikkerhet. Det ser ut til å ha hatt en viss dempende effekt på den eskaleringen, men jeg er vel så bekymret for f.eks. utviklingen inn mot Libanon. Alt dette illustrerer betydningen av å få gjort noe med selve konflikten, og som jeg tror alle i salen vet, så er ikke dette bare en borgerkrig, det er også et generaloppgjør mellom persisk og iransk versus arabisk innflytelse i regionen. En rekke land er involvert direkte, på begge sider av konflikten, og den er mye mer enn bare et internt oppgjør.

Vi har konstatert med tilfredshet at det nå skjer en viss samling av opposisjonen, og gitt uttrykk for at vi ser det nye nasjonalrådet som en legitim representant for det syriske folk. Det er et framskritt fordi opposisjonen har så langt vært dypt splittet, og forsøkene på å samles er viktige. Det gjør det lettere å forholde seg til dette. Til slutt vil jeg si at Norge er en stor bidragsyter på den humanitære siden gjennom både FN-systemet og humanitære organisasjoner til dem som er rammet i Syria, og utenfor.

Presidenten: Dagfinn Høybråten – til oppfølgingsspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:31:47]: Jeg takker utenriksministeren for svaret. Jeg vil gripe fatt i ett element i det.

På mandag ble det ifølge NRK skutt 119 raketter fra Gaza mot sivile mål i Israel, byer som Sderot hvor folk lever sitt hverdagsliv. Jeg besøkte selv den byen for en tid tilbake. De lever i daglig, konstant frykt for når neste angrep vil komme, og om de vil bli rammet neste gang. Her er det altså snakk om angrep som ensidig rammer sivile mål. Så sier utenriksministeren at Israel har rett til å forsvare seg, forsvare sine grenser, og det er vi helt enige i. Men mottiltakene må være proporsjonale, det er det vanskelig å være uenig i, men det er veldig fristende å spørre utenriksministeren: Hva er proporsjonale mottiltak mot 119 raketter på én dag inn mot sivile mål i Israel?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:32:50]: Enhver stat må handle i tråd med internasjonal humanitærrett og øvrig rettsgrunnlag. Det betyr at angrep mot militære mål, f.eks. dem som avfyrer missiler, er legitimt. Skade på sivile i nærheten er ikke legitimt, i hvert fall hvis det kan anses på noen måte å være tilsiktet, at man ikke har tatt tilstrekkelige forholdsregler for å unngå det. Det har jo også i motreaksjonene gått både militære og ikke-militære mål på Gaza-siden.

Men det må ikke være noen tvil om at aggressoren her er grupperinger i Gaza og offeret er Israel, som har blitt utsatt for dette missilangrepet, og det har jeg gitt tydelig uttrykk for i mine kommentarer til dette.

Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Hans Olav Syversen.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:33:50]: Jeg syntes det var en grei avklaring av hva utenriksministeren legger i «proporsjonalt», for i den norske debatten får man jo av og til inntrykk av at når Israel skal reagere, så bør man nøye seg med en skriftlig henvendelse om man vennligst kunne slutte å skyte disse rakettene. Det har vært ensbetydende med proporsjonalt, ikke minst fra mange i den rød-grønne leir. Det må også være et tankekors at det er de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden som kjemper mot Hamas-styret i Gaza, og at det er denne staten som nå søker om en slags opphøyet status i FN. Norges reaksjon på det må være et tankekors i lys av den siste utviklingen.

Men mitt spørsmål går på Syria og nasjonalrådet. Ser utenriksministeren en positiv utvikling mot at dette faktisk kan bli et råd som kan utgjøre en legitim opposisjon?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:34:59]: Til spørsmålet om nasjonalrådet, så er det jo vårt håp at denne grupperingen vil framstå som såpass bred, såpass samlet, at vi kan komme fram til en situasjon hvor dette er forhandlingsmotparten. Vi er ikke rede til å si at det er den eneste representanten for det syriske folk, det vet vi rett og slett ikke nok om. Jeg har bl.a. merket meg at samtlige deltakere i dette rådet er menn, og forsøkene på å få med kvinner har ikke lyktes. Det er også andre grunner til å stille spørsmål ved om dette representerer helheten i opposisjonen, men vi har kommet et skritt videre, og det er bra.

Så til kommentaren om Gaza og Vestbredden: Det må ikke være noe tvil om at de palestinske selvstyremyndighetene ikke kan gis noe ansvar for disse rakettangrepene, de kommer altså fra et område der de ikke har reell kontroll, og det er definitivt heller ikke i deres interesse at dette skjer. Det påvirker naturligvis den mer dype, underliggende konflikten på en negativ måte, også sett fra deres side, så at det skulle påvirke en eventuell stemmegivning, det skjønner jeg ikke helt sammenhengen i.

Presidenten: Peter N. Myhre – til oppfølgingsspørsmål.

Peter N. Myhre (FrP) [10:36:18]: Jeg tror det er mange som er enige med meg når jeg sier at regjeringen er utydelig når det gjelder Midtøsten-konflikten, og kanskje litt ensidig. Norge pøser altså ut enorme beløp i u-hjelp til den palestinske siden i konflikten. Når det gjelder Israel, er det ikke veldig lenge siden en av regjeringens statsråder, den gang finansminister Kristin Halvorsen, tok bladet fra munnen og regelrett foreslo en boikott av staten Israel.

Spørsmålet mitt er: Hvorledes vurderer utenriksministeren disse tingene, og hva vil utenriksministeren gjøre for å presentere en strategi for et balansert norsk syn på konflikten i Midtøsten?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:37:14]: Det overrasker meg at vi er utydelige i Midtøsten-konflikten. Det kan jo være at forklaringen er at vi har et annet syn på Midtøsten-konflikten, men det er kanskje noe annet enn utydelighet. Jeg kan prøve å oppklare hva vi mener.

Vi mener at Israel og Palestinas folk er best tjent med en tostatsløsning. Det er et standpunkt vi deler med den israelske regjeringen, den amerikanske regjeringen, med de palestinske selvstyremyndighetene og stort sett alle andre i verden etter Oslo-avtalen, at målet er en tostatsløsning. Så har vi har påtatt oss å koordinere den internasjonale bistanden til de palestinske selvstyremyndighetene, noe bl.a. Israel gjentatte ganger har uttrykt at de er glad for. Jeg ledet selv AHLC-møtet, altså møtet i giverlandsgruppen, hvor vi var meget opptatt av at vi nå må klare å holde de palestinske institusjonene levende en stund til, til vi får en ny politisk prosess i gang. Jeg er dypt bekymret for at vi nå ser slutten på troen på at det blir mulig å få til en tostatsløsning. Det er verken i Israels eller Palestinas interesse. Det er grunnlaget for vår innsats.

Presidenten: Ivar Kristiansen – til oppfølgingsspørsmål.

Ivar Kristiansen (H) [10:38:28]: Jeg vil først slå fast at jeg er svært glad for at utenriksministeren nå i dag omsider fastslår at Israel har en legitim rett til å drive selvforsvar.

Men i mellomtiden driver altså Assad-regimet med sine brutale voldshandlinger, som representanten Høybråten har beskrevet, måned etter måned. Vi har sett at etter hvert har en nasjon som Frankrike, Den arabiske liga og Golfstatene gått til anerkjennelse av koalisjoner og opposisjonen som de legitime representanter for det syriske folk. Til NRK sier utenriksminister Espen Barth Eide at det er viktig at verdenssamfunnet står mest mulig samlet i denne situasjonen. Denne litt nølende uttalelsen, kan det tyde på at vi fortsatt må vente på Iran, på Kina, på at Russland bestemmer seg for action?

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:39:33]: Jeg har sagt tidligere og så sent som for noen minutter siden, at vi er glade for at det nå ser ut til å bli en samling av opposisjonen, fordi ett av mange problemer i Syria er at det har vært veldig mange grupper. Noen salafister og ulike retninger innenfor islam har brukt anledningen til å fremme sitt syn. Det er ikke noe problem å ta avstand fra Assad, men det er ikke sikkert verken Kristiansen eller jeg i utgangspunktet deler alle målene til alle deler av opposisjonen i dagens Syria. Det tror jeg man får mer og mer klart for seg jo mer man ser på den. Derfor er det viktig med en samling.

Vi har sagt at dette er viktig, vi ønsker det velkommen, det er en legitim representant. Vi er ikke i dag klar til å si at det er den eneste legitime representanten. Det betyr ikke at regimet er legitimt, men det betyr at vi altså ikke har den fulle oversikten. Jeg registrerer at ett land i Europa, Frankrike, har sagt at de vet at dette er den eneste legitime representanten. Vi er ikke der. Jeg tror det kan være bra at vi står på en norsk tradisjon for at vi anerkjenner stater og ikke regjeringer, men at vi også gir uttrykk for vårt syn på at dette er bra.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:40:50]: Jeg er enig med utenriksministeren i at det er viktig at vi har fått en samling – det kan se ut som en samling – av opposisjonen i Syria, men vi står likevel overfor en veldig kritisk situasjon menneskerettslig. Vi er i en kritisk situasjon når det gjelder at det er en konflikt som lett kan spre seg i et veldig vanskelig område, som vi ser på de angrepene som er mot Israel, det vi har sett mot Libanon, det vi har sett mot Tyrkia. Dette kan fort spre seg i et lettantennelig politisk område. Vi ser også at overgrepene mot sivilbefolkninga kan være så store at vi begynner å nærme oss den grensa som jeg mener at også verdenssamfunnet kan ha når det gjelder hva vi skal tåle å se før vi skal bry oss om de menneskene som blir utsatt for disse overgrepene.

Mitt spørsmål er: Hvor går utenriksministerens grense for når det internasjonale samfunnet må samle seg om å bry seg? For dette kan antenne omverdenen, dette kan antenne Syria, men det kan også antenne oss når ekstreme grupper får grobunn.

Utenriksminister Espen Barth Eide [10:41:56]: Jeg deler representanten Skei Grandes beskrivelse av virkeligheten. Jeg mener at den grensen for lengst er passert. Det er lenge siden dette ble for alvorlig til å bli overlatt til seg selv. Derfor er det uhyre viktig at verdenssamfunnet tar ansvar og gjør noe med det. Det var også hovedpoenget i mitt innlegg på FNs generalforsamling at vi forventer at Sikkerhetsrådets medlemmer nå klarer å komme ut av det dødvanne de har vært i, og ta det ansvaret som tilligger dem. Jeg mener at det vi gjør nå – både med å støtte opp om opposisjonsgrupper, det med omfattende humanitær innsats og det med at vi ser på hvordan vi kan skjerme naboland mot eskalering – alt sammen inngår i det.

Hvis noen hadde hatt en universalnøkkel med hvilken man kunne ordne problemet, hadde jeg gått inn for den med en gang, men det er altså ingen som har lagt en slik på bordet. Det er f.eks. ingen vestlige land – ingen – som har tatt til orde for en intervensjon i Syria, nettopp fordi man har gått igjennom de mulige opp- og nedsider ved det. Så p.t. er det ikke noe slikt forslag å forholde seg til. Det Russland og Kina har stemt mot, er helt andre ting enn det.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:43:20]: Jeg vil få lov til å stille et spørsmål til landbruks- og matministeren.

Vi ser at debatten fortsatt går knyttet til omleggingen av importvernet for landbrukssektoren. Bare la meg slå fast helt innledningsvis: Den omleggingen anser jeg ikke for å være i strid med WTO-avtalen, så jeg stiller ikke spørsmål om lovligheten ved å gå fra kronetoll til prosenttoll. Så la oss legge den debatten bak oss.

Mitt spørsmål til statsråden er hvorvidt det er fornuftig det forslaget som regjeringen har lagt på bordet i forbindelse med budsjettet for neste år, når man går fra kronetoll på disse feltene: biffer og fileter av storfekjøtt, der man ønsker en prosenttoll på 344 pst., hele og halve lammeslakt, hvor ønsker man en prosenttoll på 429 pst., og for faste og halvfaste oster 277 pst. Reaksjonene har ikke uteblitt. Danskene har uttrykt at Norge på dette feltet er arrogant og usolidarisk. Vi har sett kraftige reaksjoner fra enkelte innenfor EU-systemet på dette feltet. Vi har sett at næringsmiddelindustrien er bekymret for produksjonen, fordi det bl.a. innenfor lam omfatter hele og halve slakt. Vi har sett en fiskerinæring som er meget bekymret over framtidig fiskeeksport. Per i dag eksporterer Norge 35 millioner måltid mat i form av fisk hver eneste dag. Vi skal også forhandle om sideavtaler som ikke er omfattet av det kvotebaserte, bl.a. med EU, som da kan rammes av motreaksjoner fra den siden. I tillegg har regjeringen selv i statsbudsjettet lagt opp til at denne saken har nullproveny. Da er spørsmålet mitt til statsråd Slagsvold Vedum: Er det verdt det?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:45:32]: Svaret på det er ja.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:45:39]: Det synes jeg var interessant. Jeg skal bare få lov til å gi statsråden anledning til også å begrunne sitt ja, for alle andre ute er bekymret. Statsrådens partifelle Per Olaf Lundteigen uttalte i Nyhetskanalen i morges at undertegnede bare var opptatt av forbruker, forbruker og forbruker, som han sa. Ja, vi er også opptatt av forbrukerne, for det er de som må betale regningen i siste omgang. Da lurer jeg på om også statsråden er litt bekymret for forbrukerne knyttet til det som har med prisnivået og utvalget å gjøre, og ikke minst for fiskeeksportørene.

Jeg håper i hvert fall at statsråden denne gangen kan ta seg litt tid til å begrunne sine standpunkt, slik at de som sitter og ser statsråden på TV og andre kanaler, kan bli beroliget for at dette ikke får de konsekvensene som næringen frykter, og som også svært mange andre frykter.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:46:43]: For meg er det naturlig å svare på spørsmål. Spørsmålet var om jeg var villig til å innføre prosenttoll, og da svarte jeg ja på det.

Men hvorfor gjør vi dette? Jo, fordi det er ca. 50 000 årsverk i norsk landbruk rundt omkring i hele Norge. Det er ca. 40 000 som jobber i norsk næringsmiddelindustri. Det forundrer meg at ikke representanten Nesvik er litt mer opptatt av næringsmiddelindustrien i sitt eget fylke og landbruket i sitt eget fylke. Hvis vi ikke hadde hatt et tollvern for f.eks. faste oster, og det hadde blitt faset ut av norsk landbruksproduksjon, kunne all melkeproduksjon på Vestlandet og i Nord-Norge blitt lagt ned, for da hadde vi ikke trengt produksjon på Vestlandet og i Nord-Norge. Grunnen til at vi gjør den tollendringen, er at vi ønsker et levende landbruk, vi ønsker en levende næringsmiddelindustri, og vi ønsker det over hele landet.

For regjeringen er det naturlig å se på hva som er i norske interesser – hvordan kan vi stå opp for det norske landbruket, hvordan kan vi stå opp for den norske næringsmiddelarbeideren, hvordan kan vi stå opp for den norske næringsmiddelindustrien? Det forundrer meg at ikke Fremskrittspartiet også ser hva som tjener norske interesser, og ikke hva som tjener danske interesser.

Presidenten: Det er så langt anmodet om to oppfølgingsspørsmål, og det blir gitt anledning til det – først representanten Per Roar Bredvold.

Per Roar Bredvold (FrP) [10:48:03]: For Fremskrittspartiet er landbruket en viktig del av vår politikk, på lik linje med bl.a. resten av vår næringslivspolitikk. Men i tillegg ser også Fremskrittspartiet på forbrukerperspektivet. Fremskrittspartiet ønsker at Norges befolkning skal få muligheten til å velge mellom et stort utvalg av forskjellige typer matvarer til en rimelig og konkurransedyktig pris.

Statsråden bor i et fylke som grenser til Sverige. Ikke vet jeg hvor mye og ofte statsråden er og handler, og ikke har jeg noe med det heller, men jeg tror at statsråden registrerer at vi har en grensehandel på ca. 11,5 mrd. kr, som tilsvarer et tap av ca. 10 000 norske arbeidsplasser. Denne grensehandelen skyldes ikke bare lavere priser generelt, men at man i Sverige ofte også har et bredere og mer spennende vareutvalg.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Unner ikke den rød-grønne regjeringen med landbruks- og matministeren i spissen den norske befolkningen muligheten til å velge blant et bredt sortiment av både norske og utenlandske matvarer, men vil heller tenke på toll og avgifter for å skjerme norsk landbruk?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:49:10]: Det er nettopp det vi gjør. Hvis vi ikke hadde hatt et tollvern, hvis vi ikke hadde hatt en budsjettstøtte, hadde det ikke vært mulig å ha et bredt utvalg av norske kvalitetsprodukter. Skal vi klare å få fram de unike smakene, er vi avhengig av å ha et volumproduserende landbruk i bånn. Det er der de ulike spesialitetene kommer fra.

Det forundrer meg at en representant fra Hedmark ikke er mer bekymret for de 2 193 menneskene som jobber i næringsmiddelindustrien i vårt fylke. Vi hadde ikke hatt noen næringsmiddelindustri i Hedmark hvis vi ikke hadde hatt et landbruk. Hele bakgrunnen for at vi har en næringsmiddelindustri, er nettopp at vi har råvarer å kjøre inn i næringsmiddelindustrien.

Jeg var i et annet grensefylke for et par ukers tid siden, i Østfold, i indre Østfold. Der skulle Nortura investere i et nytt slakteri til 600 mill. kr, og det skulle, når det var full kapasitet, ha 800 ansatte.

Det å ha et landbruk er enormt avgjørende for vår egen beredskap, men det er også veldig avgjørende for veldig mange og for verdiskaping ikke minst i fylker som Hedmark, Østfold og andre distriktsfylker.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:50:22]: For å være litt uærbødig: Jeg er ikke alltid sikker på – i hvert fall når man ser i handlekurven – at det er det brede utvalget som interesserer alle forbrukerne. Det er vel ofte det kvantitative utvalget som gjør det, etter det jeg har sett, men det får være en annen sak.

Vi er enige med landbruksministeren i at vi trenger å verne om vårt eget landbruk. Det har stor betydning for distriktene, og det er en stor sammenheng her – som også landbruksministeren peker på – mellom landbruket og annen industri: næringsmiddelindustrien. Tollvern er derfor et viktig virkemiddel. Like fullt må jeg spørre, med det som utgangspunkt: Den listen på oster som kom i budsjettet – hvordan ble den til?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:51:22]: Hele poenget med den tollendringen vi her har gjort, er å sikre at vi skal ha et landbruk rundt omkring i hele Norge, det er å sikre at vi skal høste av de unike gressressursene og de unike ressursene vi har rundt i landet vårt, og det er å sikre norsk næringsmiddelindustri – slik at vi skal ha levende bygder.

Vi har også et annet mål i landbrukspolitikken og matpolitikken. Det er å sikre bredest mulig mangfold i norsk dagligvarehandel. Da ga vi det oppdraget til våre faglige myndigheter: å se på såkalte faste og halvfaste oster, som ikke hadde noen betydning for det norske volumet. Vi skulle sikre at vi hadde et fortsatt godt mangfold, og den måten tollendringen er gjort på, gjør at mangfoldet av både norske og utenlandske oster i norske ostedisker kan øke.

Presidenten: Svein Flåtten – til siste oppfølgingsspørsmål.

Svein Flåtten (H) [10:52:26]: Når man lytter til argumentasjonen til landbruksministeren, er det en rent proteksjonistisk argumentasjon. Han nevner ikke med et eneste ord at dette angår avtaler vi har med andre land, som har med vår internasjonale anseelse å gjøre. Akkurat det samme sa landbrukskommisæren i EU da Slagsvold Vedum møtte ham i forrige uke. Han uttrykte at han var ekstremt skuffet over de proteksjonistiske holdninger som lå i vedtaket som ble gjort her hjemme. Vår landbruksminister møtte dette på gangen utenfor nærmest med et skuldertrekk og mente at det ikke var noe nytt.

Regjeringen – ved Slagsvold Vedum og utenriksministeren – har gått i spissen for å si at det er norsk presse, og ikke minst Høyre, som har skapt reaksjonene i EU. Fikk landbruksministeren et annet inntrykk da han møtte EUs landbrukskommisær, når det gjelder deres reaksjoner?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:53:31]: Jeg hadde en veldig god og nyttig dag i Brussel, og et av hovedtemaene under dagen i Brussel var loven om god handelsskikk. Der har vi ført en aktiv europapolitikk, og EU-kommisjonen ønsket å få våre innspill. Det må jo glede Høyre at vi fører en aktiv og oppsøkende europapolitikk.

Det var også derfor jeg reiste ned dit. Det var ikke EU-kommisjonen som hadde bedt meg om å komme, det var jeg som ba om å få komme, for å forklare hvorfor vi gjør de tollendringene vi gjør, hvorfor vi mener det rett, og hvorfor vi mener det er i norsk interesse.

Det er også et faktum at det norske folket sa nei til EU i 1994, og takket være det norske folket har regjeringen et handlingsrom – et avtalefestet handlingsrom. Det handlingsrommet velger denne regjeringen å bruke, og så merker vi oss at en regjering som Høyre vil være en del av, ikke ville valgt det samme handlingsrommet. Folket i valg får vurdere hvilken regjering de ønsker å ha.

Presidenten: Vi går da til dagens siste hovedspørsmål.

Svein Flåtten (H) [10:54:29]: Takk, det er derfor jeg blir stående.

Jeg oppfatter at landbruksministeren – han kan også bli stående, for den sakens skyld – har benyttet anledningen i Brussel til å snakke om noe annet enn denne saken, og at han heller ikke vil svare meg på spørsmålet om hva som var reaksjonene i EU. Jeg er glad for at han ikke benytter anledningen her til å legge skylden på norsk presse og Høyre for å ha dratt opp denne saken.

Landbruksministeren har tidligere i dag snakket om matvareindustrien og hvor viktig tolløkningene er for den. Men faktum er at matvareindustrien er avhengig av sine kostnader, og et økt rom for prisøkninger gjør at deres konkurransekraft blir svakere. Regjeringen har ikke norsk matindustri i ryggen, fordi den vil få sin konkurransekraft svekket ved at bearbeidede varer som importeres til Norge, vil få en sterkere konkurransemessig posisjon, når norske råvarer – som brukes i tilsvarende produkter – blir dyrere. Det er et faktum, og det bør landbruksministeren ta inn over seg.

Landbruksministeren har en mulighet til også å redusere tollen, selv om jeg skjønner at det ikke står øverst i hans ordbok. Det er nemlig slik at det finnes en rekke landbruksprodukter som norsk matvareindustri bruker, som ikke produseres i Norge. Det gjelder tørket eggehvite – jeg må ta frem manuskriptet – modifisert stivelse og frysetørket kjøtt. Dette produseres ikke i Norge, men det er en betydelig importtoll på det. Det reduserer matvareindustriens konkurransekraft med faktisk ganske mange millioner kroner i året.

Vil Slagsvold Vedum gjøre noe med den situasjonen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:56:38]: Regjeringen har lagt fram til behandling i Stortinget den tolltariffen vi mener er rett, så får Stortinget diskutere om dere støtter det eller ikke. Så vidt jeg husker hadde ikke Høyre noe alternativt forslag på tolltariffen i fjor, så får vi se om dere har alternative forslag på tolltariffen i år. Det står dere fritt å ha, men vi har lagt fram det forslaget vi mener er rett.

Vi har også en råvarekompensasjonsordning, den såkalte RÅK-ordningen, der vi skal kompensere for råvareulemper som norsk næringsmiddelindustri har sammenlignet med utenlandsk næringsmiddelindustri.

Men det grunnleggende – som jeg ikke klarer å forstå at næringspolitisk talsmann Svein Flåtten ikke ser – er at hvis du ikke har norske råvarer, vil du ikke ha en norsk næringsmiddelindustri. Jeg ser at representanten Ingjerd Schou er i salen, og da jeg var i hennes valgdistrikt og jeg møtte fabrikksjefen på Hærland, sa han at det selvfølgelig er slik at hadde vi ikke hatt kylling- og kalkunproduksjon i Norge, hadde vi ikke hatt fabrikkanlegg på Hærland. Det er ikke slik at vi hadde kjørt råvarer fra andre land for å filetere og lage produktet i Norge – et høykostland. Hele grunnen til at vi har en så tung næringsmiddelindustri, f.eks. i representanten Schous hjemmeområde, er at vi har et levende norsk landbruk. Det er derfor LO, NNN, NHO Mat og Landbruk og Bondelaget støtter denne endringen. Reiser du rundt og møter Høyre-ordførere rundt omkring i Norge, støtter også de denne endringen, fordi de ser sammenhengen mellom råvareproduksjon og næringsmiddelindustri og bosetting og verdiskapning rundt omkring i hele Norge.

Svein Flåtten (H) [10:58:11]: Nå har jeg nettopp prøvd å fortelle landbruksministeren at norsk matvareindustri faktisk ikke står samlet bak landbruksministeren i denne saken.

La meg også påpeke at jeg egentlig ikke ba om landbruksministerens standard landbruksforedrag. Jeg hadde en helt konkret sak som jeg ville spørre ham om – nemlig at det finnes enkelte råvarer som ikke produseres i Norge, som nettopp matvareindustrien – som jeg forstår at landbruksministeren i dag er veldig opptatt av – sier at man bør kunne importere, uten den høye tollen som ligger på dette. Dette har ingenting med generell norsk landbrukspolitikk å gjøre, annet enn at her har landbruksministeren en glitrende anledning til å vise at når det er praktisk, kan han også redusere tollen.

Jeg gjentar spørsmålet: Har han tenkt å se på den problematikken, som jeg hører at han tydeligvis ikke kjenner til?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:59:17]: Poenget er at vi i regjeringen har lagt fram vårt forslag til tolltariff, som vi også gjorde i fjor. Med forbehold om at jeg husker feil, kan jeg ikke huske at Høyre la inn noen andre forslag til tolltariffen i fjor, så får vi se om dere gjør det i år.

Det er selvfølgelig slik at jeg som landbruksminister hele tiden har tett kontakt med alle deler av næringen, hører på innspill og tar dem. Et av de viktigste innspillene jeg fikk fra NHO, LO, Bondelaget og Småbrukarlaget når det gjelder årets budsjett, var at en av de største truslene mot norsk næringsmiddelindustri, norsk landbruk og norsk bosetting nå, var at tollvernet var i ferd med å svekkes. Derfor gjorde vi denne forbedringen.

Presidenten: Det blir gitt anledning til to oppfølgingsspørsmål – først Elisabeth Røbekk Nørve.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [11:00:17]: Den 15. desember 2011 signerte regjeringen en erklæring i Verdens handelsorganisasjon. Regjeringen ga da et klart løfte om at den ville kjempe imot alle former for proteksjonisme. I tillegg forpliktet regjeringen seg til å unngå å øke tollmurene.

Når regjeringen allerede nå har foretatt en tolløkning på enkelte matvarer, ser vi hvor lenge dette løftet holdt. Dersom anledningen skulle by seg, ville statsråden anbefalt regjeringen å signere løftet mot proteksjonisme på nytt?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:01:01]: Denne regjeringen er for et regelbasert handelssystem. Det er helt avgjørende for Norge. Vi har WTO-avtalen, og vi har EØS-avtalen, og det er de avtalene vi forholder oss til. Hvis man skal gå inn i nye forhandlinger, må man se på hvilke avtaler man får da. Nå bruker vi det handlingsrommet de inngåtte avtalene har gitt oss, nettopp for å styrke våre nasjonale, norske interesser og våre interesser i forhold til å ha en norsk matindustri.

Det som forundrer meg, er at ikke representanter fra Høyre er opptatt av å sikre nasjonale interesser innenfor det regelbaserte handelssystemet vi har, at ikke en representant fra Møre og Romsdal er opptatt av at Elnesvågen meieri skal bestå, ikke er opptatt av at ikke alle melkeproduksjonsbruk i Møre og Romsdal skal forsvinne. For det er det som er diskusjonen: Ønsker vi å ha melkeproduksjon i Møre og Romsdal, eller ønsker vi ikke å ha melkeproduksjon i Møre og Romsdal? Ønsker vi å ha Elnesvågen meieri, eller ønsker vi ikke å ha Elnesvågen meieri?

Men lykke til – gå til valg på å legge ned Elnesvågen meieri, og gå til valg på å legge ned norsk melkeproduksjon i Møre og Romsdal!

Presidenten: Harald T. Nesvik – til dagens siste oppfølgingsspørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:02:11]: Statsråden har relativt kategoriske påstander i sine svar her. Å legge ned meieriet i Elnesvågen hvis ikke staten får bestemme hvilke typer oster man skal kjøpe, er en interessant problemstilling. Han sa selv at det måtte et statlig organ til for å fortelle ham hvilke oster man skulle få lov til å ha i butikken. Sånn trodde jeg faktisk ikke at man drev politikk i dette landet, men nå har det åpenbart skjedd med Senterpartiet, og da kan vi få mange underlige utslag framover.

Mitt spørsmål til statsråden er om han er villig til å se på en av de største utfordringene knyttet til norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri, og det er den store handelslekkasjen vi har til andre land. Stadig vekk drar man over til Sverige for å handle, og som følge av at det norske prisnivået øker og øker for hvert eneste år som går, gnir svenskene seg i hendene og åpner nye store kjøpesenter på grensen. Nå er det over 11 mrd. kr i handelslekkasje til Sverige og bortimot 10 000 arbeidsplasser som man regner som tapt.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden i hvert fall komme med en grensehandelspakke for å motvirke noe av dette?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:03:20]: Til opplysning for representanten fra Møre og Romsdal: Ved Elnesvågen er det Jarlsberg som er hovedproduktet, derfor er det relativt relevant å nevne Jarlsberg og Elnesvågen i samme åndedrag.

Poenget er: Så lenge Norge går godt, vil det være grensehandel mellom Norge og Sverige. Så lenge Sverige har høyere lønnsnivå enn Danmark, vil det være grensehandel mellom Sverige og Danmark. Så vil det være grensehandel mellom Danmark og Tyskland, mellom Tyskland og Polen, og fra Polen vil polske arbeidere komme tilbake til Norge for å få gode arbeidsvilkår her. Dette er helt naturlig. Når noen land går bedre enn andre land, vil det være grensehandel.

Hovedutfordringen når det gjelder grensehandel, er jo at vi i Norge har hatt en veldig høy reallønnsvekst de senere årene – heldigvis – sammenlignet med andre europeiske land. Så lenge det er ulik reallønnsvekst og ulike kostnader for dem som driver butikker, vil det være en viss grensehandel. Men så har vi også gjort målrettede tiltak for å styrke norsk næringsmiddelindustri, bl.a. gjennom å fjerne matproduksjonsavgiften.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.