Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eirik Sivertsen (A) [10:45:11]: (ordfører for saken): Staten Norge er etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn. Begge folkene har den samme rett til og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Sametinget er derfor også etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110 a. Dette gir Sametinget en særstilling som et folkevalgt organ med stor frihet.

Sametingets årsmelding for 2011 gjør rede for arbeidet i Sametinget, de oppgavene Sametinget skal forvalte og økonomiske og administrative utfordringer. Meldingen tar for seg en lang rekke områder som Sametinget arbeider med – alt fra arbeid med diskriminering og likestilling, samisk samarbeid på tvers av landegrenser, regionalpolitiske spørsmål, areal- og miljøpolitiske spørsmå1 via kultur, kulturminnevern og språk, til barnehager, skoler og sikring av tradisjonell kunnskap.

Det er ikke mulig i et kort innlegg å komme inn på alt som berører de samiske samfunn. Jeg må derfor trekke fram noe. Det er ikke slik at alt som ikke blir nevnt, ikke anses som viktig. Det er hele komiteen, med unntak av Fremskrittspartiet, som står sammen om flertallsmerknadene. Jeg regner med at Fremskrittspartiet selv tar ordet for å redegjøre for sine avvikende syn i saken.

Innlednings vis har jeg behov for å berømme Sametinget for den jobben som er gjort de senere årene med å rydde opp i sider ved forvaltningspraksisen. Det gjelder både økonomistyring, åpenhet og innsyn. Blant annet har også Sametinget nå fått på plass en ordning med postjournal på nett. Dette bidrar til å gi direkte innsyn i, og medfører større åpenhet om, den virksomheten som Sametinget har. Det er gledelig.

Konsultasjonsordningen har blitt et godt verktøy for dialog mellom staten og Sametinget. Det oppnås ikke enighet i alle saker, men i flertallet av saker oppnås det enighet eller delvis enighet. Instituttet har nå utviklet seg over noe tid, og ser ut til å fungere godt etter intensjonen. Det gir et viktig bidrag til å sikre samiske interesser.

Sametinget tar i sin årsmelding opp forhold omkring konsultasjoner med Landbruksdepartement. Komiteens flertall har ikke hatt noe behov for å gå konkret inn i dette forholdet, men har påpekt at det foreligger en avtale mellom regjeringen og Sametinget om konsultasjoner. Jeg vil likevel legge til at det vil være viktig for legitimiteten til ordningen med konsultasjoner at partene har tillit til hverandre. Tillit bygges over tid og gjennom gjensidig respekt for hverandre.

De samiske språkene er truede språk. Satsing på språk er derfor en av hovedstrategiene til regjeringen. Det gjøres først og fremst gjennom tiltak som beskrives i handlingsplanen for samiske språk. Og da er det gledelig at det både ifølge Nordlandsforskning og publikasjonen Samiske tall forteller 5 er positive tegn i språklig utvikling. En tydelig tendens i tallene for 2011–2012 er den store økningen i tallet på elever med samisk som fag i den videregående skolen. Dette er positivt for framtiden for samiske språk. Positivt er det også at tallet på elever med samisk som førstespråk i grunnskolen holder seg relativt stabilt. Tallene for samiske språk i barnehagen er også relativt stabile, iallfall hvis vi tar hensyn til den generelle nedgangen i barnekullene i Nord-Norge.

Fremdeles er det likevel slik at andrespråkfaget i grunnskolen er et problem. Her ser vi en samlet nedgang på 41 pst. fra skoleåret 2005–2006 til 2011–2012. Det betyr at det ikke er et udelt positivt bilde av utviklingen. Det er likevel lov til å glede seg over de positive tendensene som kan påvises.

Det går et klart skille i denne salen mellom Fremskrittspartiet og de andre partiene i synet på hvordan det samiske folk skal få sine rettigheter innfridd etter Grunnloven og internasjonale konvensjoner. Det viste ikke minst debatten vi hadde i fjor høst, da vi debatterte hvorvidt vi skulle si opp våre forpliktelser etter ILO-konvensjon nr. 169 eller fortsatt være medlemmer.

Fremskrittspartiet står selvfølgelig helt fritt til å fremme sin politikk. Det blir likevel bare hult og lite troverdig når partiets medlemmer i sine merknader kritiserer de siste 25 årenes innsats for å redde de samiske språkene, og kaller den mislykket. Spesielt lite troverdig blir det når Fremskrittspartiets svar på utfordringen er å ikke gjøre noe som helst. Deres svar er å kutte alle bevilgninger til samiske formål.

Stortinget har ved flere anledninger behandlet meldingen om Sametingets virksomhet mer enn ett år etter at den er avgitt fra Sametinget. Det har derfor vært et mål for komiteen å gjøre dette raskere. Det har vi lyktes med denne gangen, og jeg vil takke komiteens medlemmer for konstruktivt samarbeid.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:50:32]: Meldingen om Sametingets virksomhet er en årlig foreteelse for Stortinget og er like interessant hver gang.

Fremskrittspartiet er opptatt av samisk kultur og samiske språk. Vi er opptatt av å bevare en kultur og et språk som er en del av den norske kulturarven og den norske historien. Vi vil – på lik linje med flertallet i denne salen – at vi skal ha en samisk minoritet i Norge, at vi skal ha et samisk språk, og at kulturen de står for, skal bevares på en god måte.

Sametinget ble opprettet som følge av dårlig samvittighet for den uretten som den samiske minoriteten har vært utsatt for gjennom flere år.

Sametinget ble også opprettet som følge av den uroen som oppsto i forbindelse med konfliktene rundt Alta-vassdraget. Men det blir ikke noe bedre at man retter opp feil ved å gi enkelte særrettigheter basert på kulturell bakgrunn eller etnisitet. Det er et faktum at Sametinget har fått tildelt en del fordeler på grunn av etnisitet. Man må være same – det må være dokumentert – for i det hele tatt å ha stemmerett ved sametingsvalget og for å være valgbar. Det vil altså si at etnisiteten er bakgrunnen for om man kommer inn i Sametinget eller ikke. Etnisiteten din sier om du kan være med og bestemme hva som skjer innen det samiske forvaltningsområdet, på bekostning av en hel del andre i befolkningen, som ikke har disse rettighetene.

Saksordføreren var inne på et felt i meldingen som også Fremskrittspartiet har vært opptatt av, og det går på det samiske språk og ivaretakelsen av dette. I undersøkelsen gjort av Nordlandsforskning om bruken av det samiske språk ser vi at det ikke er – som også saksordføreren var inne på – et utdelt positivt bilde som tegnes. Når det viser seg at anvendelsen av språket som morsmål, men også som førstespråk og andrespråk i skolen, går ned, er det et tegn på at det er noe som ikke fungerer helt som det skal.

Fremskrittspartiet har lenge etterlyst bl.a. statistikk over minoritetsspråk i Norge, og da spesielt samisk. Vårt naboland Finland har slike statistikker og bruker dem konsekvent for å planlegge tiltak bl.a. rettet mot dem som prater samisk. Norge har blitt kritisert flere ganger – av alt fra minoritetsspråkpakten i Europa til FNs rasediskrimineringskomité – for ikke å ha en slik statistikk. Da er det kanskje på tide at vi får en sånn statistikk, at vi bruker den statistikken til å få de opplysningene vi behøver for å kunne planlegge for framtiden, slik at de samiske språkene skal kunne opprettholdes, videreutvikles og bli varige språk i Norge.

Vi ser at antallet som bruker samisk som første- og andrespråk i grunnskolen, har gått ned, og vi vet at det har blitt gjort en del tiltak opp gjennom årene for at det samiske språket skal bli ivaretatt. Når man i flere år har brukt én medisin som ikke virker, vil jeg faktisk ha prøvd en ny medisin. Da ville jeg ha bedt regjeringen se på om det er andre ting vi kan gjøre for at samiske språk kan ivaretas på en god måte slik at vi fortsatt kan ha samiske språk i Norge, og at de ikke dør ut med den generasjonen som er nå.

Fremskrittspartiet er opptatt av å bevare samisk språk og kultur, men vi er opptatt av at det ikke skal skje ved at enkelte gis særretter på grunn av etnisitet og på grunn av kulturell bakgrunn. Norge består av ett folk, og det er nordmenn. Så har vi en del minoriteter i Norge som vi absolutt skal ivareta på en god måte.

Trond Helleland (H) [10:55:27]: Høyre forholder seg til – og vil forholde seg til – det som Stortinget har vedtatt, nemlig at vi i Norge har to folk. Vi har et urfolk, som er det samiske, og derfor har vi også Sametingets årsmelding til behandling. Sametinget er et uavhengig organ. Det er et veldig klart standpunkt. Det å omdefinere et folk fra å være et urfolk til å bli en nasjonal minoritet er i hvert fall ikke noe som kan gjøres over bordet og i en stortingsdebatt uten en mer grundig vurdering av det.

Jeg vil si at Høyre slutter seg til de felles merknadene som alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, står sammen om. Sametingets virksomhet i 2011 viser at bruken av lulesamisk og sørsamisk har økt blant ungdom, ifølge den undersøkelsen Nordlandsforskning har gjort. Det er positivt at de mest utsatte språkene tas i bruk. Man kan spørre: Er det nødvendig at vi skal ta vare på sånne små språkgrupper? Jeg mener at det absolutt er en rikdom for et lite land som Norge å ha flere minoritetsspråk, eller urfolksspråk, som bidrar til å styrke mangfoldet i dette lange og flotte landet vårt.

Så er det fokus på konsultasjonsordningen, og at den fungerer bra. Ja, i utgangspunktet virker det som om dette nå har begynt å finne sin form, men Sametinget har altså kritiske merknader til konsultasjonene mellom Landbruksdepartementet og Sametinget i forbindelse med lovgivning der. Jeg har også merket meg at Sametinget ønsker større grad av koordinering av konsultasjonene mellom flere departementer, altså at flere departementer kan møtes sammen, og Sametinget. Det er noe jeg mener enhver regjering bør se på med tanke på hvordan man møter Sametinget i forbindelse med konsultasjoner.

NRK Sameradioen melder om at det akkurat nå pågår en debatt i Sametinget. Det er lagt fram et forslag om å fjerne forvaltningsområdet for samisk språk. Den debatten pågår nå i Sametinget. Jeg synes det er en interessant debatt fordi den reiser en rekke spørsmål. En av begrunnelsene er jo at stadig flere med samisk bakgrunn flytter til byene og ikke bor i forvaltningsområdet for samisk språk. Samtidig reiser det spørsmålet: Skal man kunne forvente at enhver kommune i Norge skal kunne svare på henvendelser på samisk? Dit er det vel ganske langt å gå, men jeg synes uansett det er spennende at Sametinget drar opp denne debatten, og jeg ser fram til at Stortinget vil bli invitert til å delta i den debatten etter hvert.

Språkdebatten vil fortsette i årene framover, og det vil sikkert også spørsmålet om hvorvidt samene er en minoritet eller et urfolk, men Høyre forholder seg altså til det Stortinget har vedtatt, nemlig at samene er et urfolk.

Aksel Hagen (SV) [10:58:55]: (komiteens leder): Jeg har tidligere, for litt siden, fra denne talerstolen sitert vår nå avdøde visesanger, tekstforfatter – skal vi si: riksironiker – Odd Børretzen om forholdet til ikke-røykere. Han har også gitt oss et bidrag i samedebatten, der han i en av sangene sine sier at hvis samene ikke er fornøyd med hvordan de har det her i landet, kan de dra tilbake dit de kommer fra.

Det utsagnet minner meg litt om det Fremskrittspartiet her sier fra talerstolen, og det de har skrevet i særmerknadene sine.

Jeg sier som Eirik Sivertsen, og det trodde jeg var helt akseptert – jeg håper at også Høyre står fullt og fast ved det, sjøl om Høyre her argumenterer med at det er på grunn av at det er flertall her i salen at man først og fremst står på denne linjen – at den norske stat er dannet på territoriet til to folk, det samiske og det norske. Vi prater ikke om ett land og ett folk, og så er det noen minoriteter inne her.

Jeg hadde håpet at på et eller annet tidspunkt ville Fremskrittspartiet også klare å komme fram til den erkjennelsen. Det er noe trist over Fremskrittspartiets manglende respekt for samisk kultur og egenart og samenes status. Men det er ikke overraskende, for i alle de saker der Fremskrittspartiet har en mulighet til å kjempe mot mangfold, ja, så kjemper de mot mangfold – så også i denne saka. Og ikke på en forsiktig linje – det brukes uttrykk som «tar sterk avstand fra» den tilnærminga som vi andre – den store majoriteten, heldigvis – har til hele dette saksområdet. Det er veldig vanskelig – eller det er ikke vanskelig, det er umulig – å forstå at Fremskrittspartiet samtidig kan være truverdig når en sier en er opptatt av å bevare det de kaller minoritet – det at de er glad i det samiske språket, den samiske kultur – og de kritiserer de virkemidler som er brukt så langt.

Det er interessant å ta en virkemiddeldebatt. Nettopp Sametinget sjøl er veldig flink til å drive med virkemiddeldebatt, både en kritisk debatt og utvikling av nye virkemidler. Årsmeldinga viser på en god måte den debatten. Når Fremskrittspartiet år ut og år inn sier – og håper å bli trudd på – at de er opptatt av å bevare, og samtidig kritiserer eksisterende virkemiddelbruk, er det på tide at partiet sjøl kommer opp med noen egne virkemidler, noe egen virkemiddelbruk. Det har jeg ennå ikke sett at Fremskrittspartiet har gjort, utover at det ikke skal være noen såkalt særbehandling av samer.

Der Fremskrittspartiet misliker Sametinget og alt det gjør, blir jeg – som mange andre – veldig imponert over bredden i engasjementet. Jeg er enig i at det er litt tilfeldig hva en trenger å trekke fram i et slikt innlegg fra Stortingets talerstol. Jeg har bl.a. lagt merke til det en nå gjør når det gjelder likestillings- og antidiskrimineringsarbeid – der er en i gang med et veldig viktig og godt arbeid. Det er veldig flott å se at en er så god på nettopp antidiskriminering, når en tenker på at de sjøl har vært utsatt for diskriminering, og fortsatt er utsatt for diskriminering, fra det norske folk. Det er bra vi har Sametinget, og skal vi hylle Sametinget og ikke bare synes det er fint at de er der som pynt, må vi samtidig godta at de utøver sin makt som sameting. Der har vi hatt krevende debatter, og vi vil nok få det framover, bl.a. om ressurser og ressursutnytting.

Så en siste kommentar til Trond Helleland om forvaltningsområdet i forhold til hvor samer bor. Det syns jeg også er en veldig interessant debatt – at vi på den ene sida sier at det er veldig viktig at det samiske språk overlever, at den samiske kultur overlever, og så bor flesteparten av samene en annen plass enn der vi, ut fra å se på kartet, trur samer bor. Dette er en viktig debatt, og vi som ikke er samer, er særlig avhengig av at Sametinget sjøl er offensivt og godt i den debatten.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Heidi Greni (Sp) [11:03:30]: Staten Norge er etablert på territoriet til to folk – nordmenn og samer – og begge gruppene har den samme retten til å utvikle sin kultur og sitt språk. Senterpartiet vil sikre den norske urbefolkningens mulighet til kulturell og materiell utvikling på egne premisser, i tråd med internasjonale avtaler og konvensjoner. Urfolks kår og mulighet for utøvelse av den samiske kulturen er et fellesskapsansvar. Den samiske kulturen må tas vare på og formidles til resten av befolkningen for å øke kunnskapen om Norges urbefolkning, og samisk kulturkunnskap må være obligatorisk både i grunnskolen og i den videregående skolen. Kunnskap om den samiske kulturen vil også være viktig i kampen mot mobbing. Dessverre har vi i den senere tiden sett fryktelige eksempler på at samiske ungdommer har blitt trakassert på grunn av etnisitet, noe vi selvfølgelig tar sterk avstand fra. Mye tyder på at dette er utbredt, og at det er viktig å forebygge med holdningsskapende arbeid.

Språket er bærebjelken i alle kulturer. Jeg er særlig bekymret for utfordringene med å bevare sørsamisk og lulesamisk som levende språk, da begge disse er språk som svært få bruker i dagligtalen. De er på en måte en minoritet i minoriteten. Derfor er det gledelig at Nordlandsforskning har gjort en språkundersøkelse som viser at utviklingen for sørsamisk og lulesamisk nå er positiv. Flere unge forstår og snakker disse språkene enn hva som var tilfellet i foreldregenerasjonen. På den andre siden er det bekymringsfullt med tanke på samisk som bruksspråk at mange lell velger å bruke norsk i dagligtale, selv i samtale med andre samiskspråklige.

For å bevare de samiske språkene mener Senterpartiet det er viktig at tospråklighetstilskuddet til kommuner og fylkeskommuner styrkes, og det er gledelig at Røyrvik nå har fått status som tospråklig kommune.

Vi må sørge for at samiske elever har gode og tilstrekkelige læremidler, og vi må sikre at det finnes et godt og variert tilbud av barne- og ungdomslitteratur også på samisk.

Kunnskapsdepartementet har satt i gang en prosess som har som formål å sikre en samisk barnehagelærerutdanning. Tidlig innsats er viktig for å få ungene til å bli glad i å bruke det samiske språket mest mulig. Regjeringen har foreslått en årlig ekstrabevilgning til samiske språk og kulturutvikling på 10 mill. kr de neste årene.

Det framkommer i meldingen at reindrift bestandig har vært oppfattet og akseptert som en helt spesiell samisk næring. Selv om langt fra alle samer jobber i reindriftsnæringen, tror jeg det først og fremst er reindrift de aller fleste forbinder med samisk kultur. Reindriftsnæringen er bygget på to selvstendige grunnlag – en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi.

Norge har som mål å øke matproduksjonen med 20 pst. de neste 20 årene. Reinen lever hovedsakelig av lav og nyttiggjør seg derfor en beiteplante som andre beitedyr ikke er skapt til å utnytte. Det er viktig at vi sikrer en bærekraftig reindriftsnæring gjennom å tilpasse reintallet, redusere tap og øke produksjonen. Det er av avgjørende betydning at reintallet reduseres i de områdene der det er for mye rein. Det er viktig for å ivareta hensynet til dyrevelferd, og det er viktig for å hindre naturødeleggelser. Her har næringen selv et stort ansvar for å handle raskt. Når slaktevekten på kalv i enkelte områder i Finnmark er under det halve av gjennomsnittlig slaktevekt i Sør-Norge, er det åpenbart at noe må gjøres med reintallet.

Påkjørsel av rein er et annet stort problem for næringen. Jernbaneverkets handlingsplan mot dyrepåkjørsler med tog fokuserer på tiltak mot påkjørsel av elg, rein, sau og storfe og har en gjennomsnittlig bevilgning på 10 mill. kr i året de neste seks årene. Flere strekninger på Nordlandsbanen har hatt store problemer med påkjørsel av rein og er derfor blant de prioriterte strekningene for igangsetting av tiltak. Det er avgjørende med godt samarbeid mellom aktørene, og det er viktig at alle parter bidrar til å effektuere tiltakene.

Den største utfordringen næringen har, er tap på grunn av rovdyr. Rovdyrsituasjonen oppleves som vanskelig i reindriftsnæringen. Rovviltforliket som ble vedtatt våren 2011, har som målsetting å få raskere og mer effektivt uttak av skadedyr i beiteområder. Senterpartiet vil være garantist for at rovviltforliket som ligger til grunn for forvaltningen, følges opp. Det skal ikke oppholde seg rovdyr i prioriterte beiteområder.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:08:57]: Sametinget er og skal være regjeringens fremste premissleverandør i samiske spørsmål. I 20 år har Sametinget spilt en sentral rolle, både i det samiske miljøet og overfor befolkningen generelt. Det er avgjørende at samarbeidsformene og dialogen mellom Sametinget og regjeringen fungerer godt. Både vi politikere og andre premissleverandører og samfunnet for øvrig har et ansvar for å bevare og videreutvikle samisk kultur. Vi må bygge opp under mangfoldet i det samiske samfunnet og vil være med og sikre samenes rett til et eget språk, kultur og samfunnsliv. Samenes egenart må sikres ved at deres levemåte, kultur og verdier blir ført videre til nye generasjoner. For å kunne utforme en god politikk på dette området trengs det en forståelse av hvilke utfordringer som finnes. Samtidig er det viktig å peke på positive trekk, som samisk kulturliv, samisk mat og samisk reiseliv. Alt dette er med på å styrke identitet og selvfølelse.

Samepolitikken krever oppfølging på alle forvaltningsnivå. Den statlige politikken legger premissene for utvikling av samiske samfunn og samisk i storsamfunnet. Politikken på fylkes- og kommunalt plan avgjør mye hvordan de konkrete tiltakene når folk flest.

I samiske kjerneområder forutsettes det full tospråklighet i offentlige institusjoner. Skoleverket har imidlertid en utfordring når det gjelder å gi undervisning i og på samisk, og antallet samisktalende har sunket mye de siste årene. Også samiske språk- og kultursentre sliter med å få økonomisk støtte i flere kommuner. Språket er en svært viktig del av kulturen. Det er derfor viktig at det samiske språket blir bevart og videreført.

En av de største utfordringene for samiske barn i dag finnes i skolen. Opplæringssituasjonen er bekymringsfull, med både mangel på læremidler på eget språk, manglende lærere til å lære bort og kanskje også rektorer som ikke gir rom for en smidig timeplan. Vi ser at samiske barn ikke får det de har rett til, nemlig en god samisk språkopplæring. Det trengs en bevisst satsing på å utdanne flere samiske lærere og førskolelærere, og tempoet i arbeidet med å utvikle og oppdatere læremateriell på samisk må settes opp. Skolen må bidra mer til å øke norske barns kjennskap til samisk kultur og språk. Det tror jeg også er viktig.

Til slutt har jeg lyst til å adressere den kanskje mest alvorlige utfordringen overfor den samiske befolkningen, nemlig det som representanten Heidi Greni også var innom i sitt innlegg; diskrimineringen og trakasseringen som mange samer møter, i mange tilfeller daglig. Mens 3,5 pst. av den norske majoritetsbefolkningen føler seg utsatt for diskriminering, viser forskning at tallet for samisktalende samer er på hele 35 pst. Samer opplever altså ti ganger mer diskriminering enn etniske nordmenn, og det er utenfor de definerte samiske språkområdene samene opplever dette oftest. Her opplever halvparten av samene diskriminering og oppgir å ha blitt mobbet dobbelt så ofte som majoritetsnordmenn i løpet av det siste året. Dette ble eksemplifisert senest for litt over en måned siden av reportasjer om hvordan en ung samisk jente ble verbalt og fysisk angrepet og trakassert av en guttegjeng på et utested i Trondheim. De hetset, knuffet, dyttet og gikk så langt som å tenne på jakken hennes.

Dette var ett av mange eksempler på at samer blir utsatt for diskriminering og trakassering på grunn av andres uvitenhet, disrespekt og dårlige holdninger. Dette må vi til livs. Vi har et ansvar ikke bare for å videreføre tradisjonene, språket og kulturen, men også for å skape økt forståelse og respekt for dem. Vi må sikre at samenes levemåte, kultur og verdier blir ført videre i respekt også av nye generasjoner, for Norge tjener på å ha et mangfoldig og rikt samfunn.

Statsråd Rigmor Aasrud [11:13:27]: Trygghet, mangfold og likeverd er noen av bærebjelkene i vårt samfunn. Dessverre er det sånn som bl.a. representantene Bekkevold og Greni har beskrevet, at mange samer opplever å bli møtt med negative fordommer og stereotypier. Blant annet i media har vi sett flere eksempler på hvordan enkeltpersoner er blitt utsatt for hets og personangrep fordi de er samiske. Samepolitikken må ha som mål at de som i dag vokser opp, skal ha en reell mulighet til å bruke sin kultur og sitt språk uten frykt for å bli diskriminert.

Norsk samepolitikk bygger på folkerettslige prinsipper og grunnleggende moralske forpliktelser. En målrettet samepolitisk satsing over flere stortingsperioder og med skiftende regjeringer har hatt stor betydning for enkeltindividers opplevelse av sin egen samiske identitet. Rettighetsutvikling, institusjonsbygging og formalisering av dialogen mellom myndigheter og samer har stått sentralt i samepolitikken fram til nå. Det er etablert lover, regelverk og ordninger for å styrke samisk språk og kultur, nærings- og samfunnsliv.

Kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling viser at det fortsatt er bred politisk enighet om samepolitikken. De institusjonelle og rettslige rammene som allerede er lagt, er viktige utgangspunkt for regjeringens videre samepolitikk. I politikkutformingen framover vil det være behov for å se nærmere på hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk i våre offentlige velferdsordninger og offentlige tjenester. Kommunene er de fremste velferdsprodusentene, og regjeringen er opptatt av at også samiske brukere får et velferdstilbud hvor språklige og kulturelle behov ivaretas.

Samiske språk er bærebjelken i samisk kultur. Regjeringen arbeider ut fra målsettingen om at samiske språk skal være levende. Språkene skal være synlige og bli brukt på alle samfunnsområder. Et viktig virkemiddel for å nå målene om levende samiske språk er samelovens språkregler. I forvaltningsområdet for samiske språk, som nå består av ti kommuner, er samisk og norsk likestilte språk.

Sørsamisk er klassifisert som et alvorlig truet språk på UNESCOs røde liste over truede språk, og det er behov for en rekke tiltak for å bevare og utvikle språket. Regjeringen besluttet 12. oktober i år å innlemme Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag i forvaltningsområdet for samiske språk fra 1. januar 2013. Røyrvik blir dermed den andre sørsamiske kommunen i forvaltningsområdet.

Jeg tror vi bestandig skal tørre å se på om vi har de riktige måtene å organisere arbeidet med språk på. Derfor er det positivt at Sametinget også debatterer om forvaltningsområdene fyller målsettingene som Sametinget har. Men jeg vil advare mot å tro at det å lage en statistikk, sånn som man har i Finland, der man kan angi i folkeregisteret hvilket språk man bruker, vil bedre språksituasjonen i de samiske områdene.

Som en del av Kulturløftet har regjeringen hatt et ønske om å styrke samisk språk og kultur. Derfor er det i regjeringens forslag til statsbudsjett foreslått å øke tildelingen til samisk kultur og språktiltak med 10 mill. kr per år over en femårsperiode. Midlene skal forvaltes av Sametinget.

Det er viktig med god valgdeltakelse ved sametingsvalgene. Høy valgdeltakelse er avgjørende for Sametingets legitimitet som demokratisk og representativt organ. Vi har behov for mer kunnskap om hvordan valgordningen virker, og hvordan velgeratferd endres på grunn av endringer i valgordningen. Regjeringen har derfor i sitt forslag til statsbudsjett foreslått å sette av midler til forskning på sametingsvalget i 2013.

I et velfungerende demokrati skal også mindretallets interesser høres og sikres. På den måten vil vi kunne bygge et samfunn som er tuftet på likeverd og respekt. I Norge i dag er det heldigvis et stort politisk flertall som mener at vi skal ha et sameting, og at dette utfyller demokratiet i Norge.

En aktiv og målrettet samepolitikk i samspill og dialog med Sametinget er avgjørende for å bevare og utvikle samiske språk og samisk kultur. Bare gjennom et slikt målrettet arbeid vil vi kunne bygge ned negative stereotypier og fordommer mot samisk kultur. Mitt håp er at vi på den måten vil gjøre det lettere for samer å leve ut sin samiske identitet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingalill Olsen (A) [11:18:45]: Det norske sametinget ble åpnet i 1989. Det har derfor en relativt kort historie som demokratisk arena, sammenlignet med Stortinget. Jeg vil allikevel si at det har skjedd mye i norsk samepolitikk i løpet av disse årene. En årsmelding gir oss anledning til å stoppe opp og reflektere litt omkring de overordnede politiske sakene knyttet til dette feltet.

For enhver demokratisk institusjon er valgdeltakelse avgjørende for legitimiteten, så også for Sametinget. Samene bor spredt – i mange kommuner er under 30 stykker innført i valgmanntallet. Det betyr at de kun har anledning til å avgi forhåndsstemme. Disse stemmene sendes så inn og telles sammen med flere, for å sikre frie og anonyme valg. Det har igjen ført til at valgdeltakelsen i valgkretser med færre enn 30 manntallsførte har gått ned.

Det å kunne stemme ved valgting på selve valgdagen ser ut til å ha en betydelig effekt på oppslutningen omkring sametingsvalget. Sametingsvalget har heller ikke vært gjenstand for systematisk valgforskning, slik norske valg har vært. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har avsatt midler til det, som statsråden sa, og vil fortsatt ha en dialog med Sametinget for å drøfte framtidig forskning på dette feltet.

For å styrke samisk kultur og identitet er styrking og bevaring av de samiske språk svært viktig. Språk er en kulturbærer og en viktig del av det unike i enhver kultur.

Regjeringen har tatt på seg ansvaret for å sikre utviklingen av de samiske språkene, og det overordnede målet er at nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk skal utvikles og være levende språk også i framtiden. For å være et levende språk må språket brukes og overføres mellom generasjonene. Dette er en oppgave både på individnivå for den enkelte språkbruker og på myndighetsnivå, ved å sørge for at språket blir synlig i det offentlige rom. Skilting på både samisk og norsk ved Universitetssykehuset Nord-Norge, i kommunehus og i statlige etater er et eksempel på en slik synliggjøring.

Mange samer har ikke samisk som morsmål, uten at det bør true den samiske identiteten.

Det har også vært stor fraflytting og befolkningsnedgang i samiske områder. Også blant samer ser man urbaniseringstrender, og en undersøkelse fra 2011 viste at fire av ti personer har forlatt samiske distrikter og blitt byborgere. Det nye bosettingsmønsteret utfordrer våre tradisjonelle tankemønstre omkring hvor samer bor, hva de gjør, og hvordan de lever. Det er like viktig at det er samiske barnehager i Oslo som at det er det i samiske kjerneområder.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:22:22]: At Stortinget har vedtatt at vi har to folk i Norge, betyr derimot ikke at det er riktig. Det er flere kjente jurister av en viss størrelse som har stilt spørsmål ved riktigheten av at samer er et urfolk, men nok om det.

Jeg blir litt betenkt når det står representanter på denne talerstolen og nærmest påstår at andre representanter lyver – eller i hvert fall går veldig langt i å påstå noe slikt. Det er også litt bekymringsfullt at noen står og refererer til visesangere og tillegger partier meninger og holdninger som de absolutt ikke har.

At representanten Hagen er uenig med Fremskrittspartiet, er én ting – det har representanten Hagen lov til å være – men å stå her og komme med slike påstander, komme med slike ballespark, som Hagen gjør, viser at han har en argumentasjon som er på et lavmål, etter min mening. Det er greit å diskutere, det er greit å være uenig, men å tillegge partier den holdningen som Hagen tillegger oss, bekymrer meg virkelig – når det fra denne talerstolen tillates at det gjøres.

Fremskrittspartiet er opptatt av samisk språk og samisk kultur. Å påstå noe annet er usant. Vi har ikke kuttet i alt til samiske formål, vi beholder en god del av de pengene som skal brukes til bl.a. opplæring og kulturbevaring. Så påstanden fra representanten Hagen er totalt feil, og jeg vil ta sterk avstand fra slike holdninger.

Når det gjelder statistikk, er statsråden tvilende til at det blir bedre språkutvikling av å føre statistikk. Tja, en slik oversikt over språkbrukere og planlegging av tiltak virker faktisk i andre land, men for all del: Det trenger jo ikke virke i Norge, vi er jo litt spesielle. Finland bruker denne statistikken til å etterleve sine forpliktelser. De bruker denne statistikken for å kunne lage gode planer, slik at de kan gi god opplæring i samiske språk så samiske språk kan utvikle seg. Derfor har jeg tro på at også Norge kan klare det samme, ved å vite hvor mange som snakker – og hvor de snakker – de samiske språkene.

Så til særbehandlingen, som jeg mener Sametinget har fått. Spørsmålet er om denne særbehandlingen har virket. Så et annet spørsmål: Er Sametinget helt ukontroversielt?

Presidenten: Presidenten vil påpeke at et uttrykk som «ballespark» ikke nødvendigvis øker kvaliteten på debatten, så jeg håper vi kan avstå fra slike uttrykk.

Eirik Sivertsen (A) [11:25:57]: Jeg tror jeg er enig med presidenten i hans vurdering av om noen uttrykk bidrar til kvaliteten på debatten.

Jeg ba om ordet på bakgrunn av siste talers synspunkter på bl.a. – det første – Sametinget, hvorvidt Sametinget er omstridt eller ikke. Nei, Sametinget er ikke omstridt; det er Fremskrittspartiet som forsøker til å gjøre det til en omstridt sak. Det er slik at et bredt flertall i denne sal – i motsetning til noen av de ekspertene som foregående taler viste til – mener at nasjonen Norge er etablert på territoriet til to folk, at vi har to folk her. Derfor har vi vedtatt en grunnlovsbestemmelse som skal sikre at begge folkene har mulighet til å utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunn. Nei, dette er ikke omstridt; dette er noe Fremskrittspartiet forsøker å gjøre til noe som er omstridt.

Så til det andre: Fremskrittspartiets samepolitikk. Nå har vi hørt Fremskrittspartiet vise til at de ønsker å ta vare på det samiske språk og den samiske kultur, og nei, de kutter ikke i alt, det er noe som er igjen. Men Fremskrittspartiet har jo ikke svart på utfordringen. Hvis det er slik at de mener at de siste 25 årene ikke har gitt de resultatene – til tross for at vi i dag kan vise til en forsiktig framgang på noen områder, spesielt etter at vi satte i verk handlingsplanen for samiske språk – hva er da Fremskrittspartiets svar? Fremskrittspartiets svar, slik jeg hører det, er bare at nei, vi har bare ett folk i Norge, vi skal ikke gjøre noen spesielle grep for å ta vare på det samiske språket, den samiske kulturen og de samiske næringene som bærer kulturen fram.

Så er det slik at vi har mye statistikk, vi vet noe om språkopplæring, om hvem som vil ha språkopplæring. Men det er altså ikke så lenge siden vi hadde en debatt om byråkrati og veksten i det offentlige byråkrati, da høyrepartiene, deriblant også Fremskrittspartiet, var veldig opptatt av å holde det nede. Men ved første anledning, ved første korsvei, springer man fram, ber om flere utredninger, mer statistikk og dermed mer rapportering og mer kontroll.

Denne politikken henger ikke på greip, den er ikke konsistent over tid. Det kunne vært fristende å antyde at her tok man det mest behagelige, populistiske standpunktet fra sak til sak, men det er sikkert slik at Fremskrittspartiet har et annet syn på det.

Aksel Hagen (SV) [11:28:46]: Innlegget mitt kunne egentlig bare blitt en hyllest til Eirik Sivertsen for hans glimrende innlegg for å komme Morten Ørsal Johansen i møte. Likevel har jeg et par poeng.

For det første om Odd Børretzen. Odd Børretzen sier på en glimrende måte nettopp det den store majoriteten i denne salen sier på en glimrende måte, at vi har to folk i landet vårt. Fremskrittspartiet er uenig i at vi har det. Slik sett er det ingen original sammenligning – eller kobling – jeg gjør mellom Odd Børretzens ironiske betraktninger og Fremskrittspartiets posisjon i denne saken. Så Fremskrittspartiet bør bare være stolt over at de på denne litt indirekte måten har fått framført standpunktet sitt.

Så er jeg helt enig med Eirik Sivertsen i at ja vel, la oss si at det er for dårlig det vi gjør, at virkemidlene er for dårlige. For det første skulle vi ikke brukt virkemidler, og når vi først bruker dem, er de for dårlige. Da bør Fremskrittspartiet stå overfor to valg: enten legge fram et samepolitisk handlingsprogram – det hadde det vært veldig spennende å få – eller så synes jeg Fremskrittspartiet bare skal dempe kritikken sin og gå litt roligere eller stillere i dørene og ikke si med brask og bram i innlegg etter innlegg at de er veldig opptatt av samisk kultur og veldig opptatt av samisk språk. Jeg satt i KUF-komiteen i de tre – eller to og et halvt – første årene i denne perioden. Jeg har litt selektiv hukommelse, men jeg tror Fremskrittspartiet gikk imot samtlige bevilgninger på samtlige poster som hadde med språk og utdanning å gjøre, i den komiteen. Så jeg blir veldig glad hvis jeg senere i dag kan få det motbevist – at det tross alt var noen små kronebeløp som kanskje Fremskrittspartiet også beholdt.

Presidenten: Representantene bes om å omtale hverandre som representant og gjerne gå via presidenten.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.