Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Håkon Haugli (A) [11:31:45]: (ordfører for saken): I statsbudsjettet for 2012 ble det vedtatt en låneramme for Husbanken på 15 mrd. kr. På grunn av økt bruk av Husbankens låneordninger har regjeringen foreslått en utvidelse av lånerammen til 20 mrd. kr. Det er samme beløp som regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2013.

Ved behandlingen av årets statsbudsjett ba regjeringspartiene regjeringen følge etterspørselen i Husbanken nøye og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for økte lånerammer. Vi er svært fornøyde med at regjeringen nå gjør nettopp dette.

I proposisjonen blir det vist til at Husbanken gir grunnlån til utbedring, oppføring og kjøp av bolig, startlån til unge og vanskeligstilte og lån til barnehager.

Grunnlån skal bidra til å fremme bokvaliteter som universell utforming og energisparing i nye og eksisterende boliger. Per 31. august var det gitt ca. 7 mrd. kr i grunnlån. Den høye etterspørselen etter grunnlån har bl.a. sammenheng med høy og økende aktivitet i byggesektoren i 2012. Det er det grunn til å glede seg over. Tall for tredje kvartal 2012 viser at det ble gitt igangsettingstillatelse til bygging av totalt 8 107 boliger. Det er nesten 38 pst. flere boliger enn i tredje kvartal i fjor. Det aller viktigste vi gjør i boligpolitikken, er å legge til rette for bygging av flere boliger. Den største delen av rammeøkningen vil derfor bli brukt til å dekke den store etterspørselen etter grunnlån.

Startlån blir gitt for å hjelpe dem som sliter med å etablere seg i egen bolig. Per 31. august var det gitt ca. 5,7 mrd. kr i startlån. Lån til barnehager blir gitt til bygging av nye, privateide barnehager, og per 31. august var det gitt ca. 0,8 mrd. kr i barnehagelån.

Om det er noe vi bør ha lært av den internasjonale finanskrisen, er det betydningen av tilsyn med finansinstitusjoner og viktigheten av stabile finansmarkeder. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har få merknader i denne saken, men kritiserer Finanstilsynet i flere avsnitt.

Norsk økonomi går godt. Vi har lav rente, lav arbeidsledighet og orden i statsfinansene. Gjeldsnivået blant norske husholdninger er høyt og vokser. Det bekymrer oss, og det er noe OECD har påpekt i sine vurderinger av norsk økonomi.

Finanstilsynets oppgave er å sikre stabile finansmarkeder. Når de stiller krav til bankene, gjør de jobben sin. Opposisjonen viser i sine merknader bl.a. til at «Høyre har frarådet denne skjerpelsen». Det er vanskelig å forstå at partier med regjeringsambisjoner vil overprøve Finanstilsynets faglige vurderinger.

Hva er det opposisjonen vet om stabiliteten i norske finansinstitusjoner, som Finanstilsynet ikke vet? Det resonneres med at «gjeldsbetjeningsevnen på søknadstidspunktet» bør være avgjørende. Betyr dette at partiene mener det bør være helt opp til bankene å gi lån uten krav om egenkapital? Jeg har hittil forstått opposisjonen slik at de ikke er imot et egenkapitalkrav, men de mener grensen bør gå ved 10 og ikke 15 pst. Hvorfor bør grensen gå akkurat der? Med den logikken de legger an, bør ikke bankene også fritt kunne fravike krav om 10 eller 15 pst.?

Å holde orden i økonomien er et hovedmål for regjeringen og for Arbeiderpartiet. I boligpolitikken er det ingen lettvinte løsninger. Skal flere få et sted å bo, må det bygges mer. Ved behandlingen av neste sak får vi anledning til å diskutere boligpolitikk mer generelt.

Regjeringens mål er at alle skal bo godt og trygt. Husbanken er statens viktigste redskap i boligpolitikken. Å utvide lånerammene – slik vi gjør det i dag – er ett av flere bidrag til økt byggeaktivitet og økt bokvalitet i Norge. Jeg er glad komiteen enstemmig har sluttet seg til regjeringens forslag.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Michael Tetzschner (H) [11:35:56]: Jeg vil begynne med å si at Høyre støtter innstillingen i sin substans. Det vil si at vi utvider Husbankens låneramme til 20 mrd. kr.

Men det vi har tillatt oss å påpeke, er den problemstillingen som foregående taler, representanten Haugli, var inne på. Det er for det første vår bekymring for at den innstrammingen, som Finanstilsynet gjorde før nyttår 2011/2012, ødela mange unge familiers etableringsplaner. Med et slag økte man kravet til egenkapital med 50 pst. – fra 10 til 15 prosentpoeng. Det kan jo ha den virkningen at mennesker som har en utmerket økonomi, som har begynt i ny jobb etter utdannelse, men som ikke har en historikk med oppspart kapital og heller ikke har «foreldre i baklommen» – for å si det sånn – som gir dem backing, vil få nei. Og vi har fått en del meldinger om at akademikerpar, der begge har fått solide jobber, men som altså har for lav egenkapital, blir nektet dette. Det er da vi sier at det må gjøres en kredittvurdering, på bankfaglig grunnlag, som ansvarliggjør låntakerne med hensyn til risikoen ved å ta opp lån – risiko for at renten kan stige. Og så må banken på sin side vurdere gjeldsbetjeningsevnen hos dem som søker lån.

Det underlige er, siden man skjuler seg bak faglige begrunnelser, at dette altså skal ha en prisdempende effekt. Nå inneholder jo selve saken at man skal tilføre Husbankens låneramme 33 pst. mer – altså 5 mrd. kr – uten at det er problematisert om dét kan ha noen innvirkning på presstendensene i byggemarkedet og boligmarkedet. Men det er altså disse førstegangsetablererne, som fra før av har minst midler, og som følgelig ville ha etterspurt de billigste og rimeligste boligene, som altså skal være ofre for en slik innstramming.

Vi kan berolige representanten Haugli med at vi også er opptatt av at vi har solide banker. Men da burde man kanskje se på bankenes utlånspraksis når det gjelder usikrede forbrukslån, for de ligger jo mye dårligere an i en situasjon hvor man gjennomfører stresstester eller – enda verre – kommer ut for finanspolitisk uvær.

Så er det jo også denne paradoksale virkningen: Etter at man har presset mennesker, som kunne betalt boligen gjennom finansiering fra normale banker, så henviser man dem til låneordninger som egentlig er reservert for de svakerestilte på boligmarkedet. Risikoen ved dette er jo at de som ordningen egentlig var designet for, blir stående bakerst i den køen. I tillegg vil jo startlånene ofte ha egenkapitalen ned mot 0 pst., samtidig som kommunene også har en mellompartsrisiko og tar kredittrisikoen videre på vegne av Husbanken.

Så det er mange paradokser, som det er grunn til å dvele ved, i denne saken. Og igjen ser vi at regjeringen ikke har noe samlet grep om boligpolitikken. Den er fragmentarisk. Vi stemmer for denne saken fordi den avbøter noen av de andre problemene som denne regjeringen har skapt – eller sett til at Finanstilsynet har skapt. Da må jeg også si at det ikke er spesielt imponerende av et radikalt parti som Arbeiderpartiet en gang var, å si at Finanstilsynet nå er blitt deres viktigste drivkraft i boligpolitikken. Det synes jeg er en nokså defensiv holdning – det er også andre spørsmål som må avveies.

Så spør representanten Haugli – siden vi innrømmes en viss kreditt for å ha villet ha en egenkapital – hvorfor vi har blitt stående ved 10 pst. og ikke et hvilket som helst annet tall. Svaret på det er at 10 pst. var utgangspunktet, det var det som markedet hadde innrettet seg på, det var det de boligsøkende hadde innrettet seg på. Så regjeringens «fremslipping» av Finanstilsynet, hvis de har funnet på dette på egen hånd, viser egentlig noe om teknokratiets seier ved å kunne slå i stykker fremtidsplanene for unge mennesker som hadde tenkt å etablere seg i boligmarkedet.

Heidi Greni (Sp) [11:41:11]: Den økte lånerammen til Husbanken er et viktig bidrag til økt boligbygging i Norge. Økt ramme gir Husbanken mulighet til å gi tilsagn til lån til flere boliger med universell utforming og energisparing. Også behovet for startlån til kommunene vil bli ivaretatt med denne økte rammen.

Økningen kommer som følge av høy etterspørsel etter lån fra Husbanken i 2009 og fram til i dag. Det er først og fremst etterspørsel etter grunnlån som har vært stor.

Grunnlån i Husbanken stiller strengere krav til universell utforming og energisparing enn det som følger av plan- og bygningsloven. Ved utgangen av tredje kvartal hadde Husbanken gitt tilsagn om grunnlån til oppføring av vel 3 000 boliger. Økningen i antall søknader var ved utgangen av september på nesten 40 pst. sammenliknet med fjoråret.

Startlån er et viktig verktøy for å hjelpe unge i etableringsfasen, og særlig vanskeligstilte, inn i egen bolig. Kommunens utlån til husholdninger i form av startlån øker sammenliknet med i fjor, og sammenliknet med tidligere år. Husbanken selv opplyser at det er en særlig stor økning i aktiviteten i de kommunene som deltar i et gjensidig forpliktende samarbeid med Husbanken. Dette er kommuner som har store boligsosiale utfordringer.

Ved utgangen av tredje kvartal hadde Husbanken lånt ut 6,3 mrd. kr til kommunene i startlånmidler. Husbanken opplyser i sin kvartalsrapport at 57 pst. av startlånene gikk til førstegangsetablerere, og at 54 pst. av dem som mottar startlån, er i aldersgruppen 35 år eller yngre. Det er hovedsakelig husholdninger som tidligere har leid privat bolig, som har søkt og fått innvilget startlån.

Låneordningene i Husbanken er viktig både for distriktene og for byene. Senterpartiet ønsker en aktiv husbank som kan fortsette å gjøre en god jobb over hele landet, og vi ønsker økt boligbygging. Til det siste er det åpenbart også behov for mange tiltak, noe som vi skal diskutere i den neste saken her i dag, og som vi vil få anledning til å ha en bred og helhetlig debatt om i forbindelse med behandlingen av boligmeldingen til våren.

Åge Starheim (FrP) [11:43:57]: Eg skal vere forholdsvis kort.

Vi er einig med representanten Tetzschner i hans merknadar om det som gjeld vanskar for unge som ikkje har nødvendige midlar til å få seg ein bustad. Men vi får vel la det vente til neste sak, det er eit meir riktig tidspunkt å ta det, i og med at denne saka berre gjeld å auke rammene til Husbanken.

Men eg har lyst til å nytte anledninga til å skryte av Høgre, som no ser ut for å ha endra sitt syn på det som var oppe i ei tidlegare sak, som gjaldt eit representantforslag frå ein del framstegspartirepresentantar om betre tilrettelegging for førstegongsetablerarar i bustadmarknaden, der vi hadde bl.a. følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Finanstilsynets forslag til egenkapitalkrav blir rådgivende og ikke bindende for bankene.»

No ser det vel ut til, ifølgje merknadane som ligg i denne saka, at Høgre no har endra syn og har same syn på dette som Framstegspartiet har. Det er vi svært glade for.

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:45:39]: I mange område i landet er det høg etterspurnad etter bustader. Regjeringa ynskjer å medverke til auka bustadbygging, og eg er særs nøgd med at kommunal- og forvaltningskomiteen har slutta seg til framlegget om å auke låneramma til Husbanken med 5 mrd. kr. Det betyr at Husbanken si låneramme då vert på 20 mrd. kr i 2012.

Husbanken gir grunnlån til bygging av nye eller utbetring av eksisterande bustader, lån til barnehagar og startlån til unge og vanskelegstilte på bustadmarknaden. Den store etterspurnaden viser kor viktig rolle Husbanken har for finansiering av gode bustader med høg kvalitet i heile Noreg. Ei tilstrekkeleg låneramme gjer at Husbanken kan gi fleire lån, slik at byggjenæringa kan byggje fleire nye bustader med gode kvalitetar.

Lån frå Husbanken er dei viktigaste verkemidla vi har for å sikre ei god bustadfordeling i heile landet, fremje kvalitetar som miljø og universell utforming, og hjelpe vanskelegstilte inn på bustadmarknaden. Nettopp på grunn av den høge etterspurnaden etter lån frå Husbanken, er det trong for ei låneramme på 20 mrd. kr i 2012.

Søknadsinngangen har vore høg i 2012. Det ligg søknader på vent for om lag heile rammeauken. Me ynskjer òg å halde fram aktivitetsnivået frå 2012 inn i 2013, og har difor gjort framlegg om ei låneramme på 20 mrd. kr òg i statsbudsjettet for 2013.

Den høge etterspurnaden etter grunnlån har m.a. samanheng med ein stor aktivitet i byggsektoren i 2012. Han ligg for tredje kvartal på 10 pst. over det som var tilfellet same periode i 2011. Det er bra, og det er viktig. Difor vil òg den største delen av rammeauken verte nytta til å dekkje den store etterspurnaden etter grunnlån.

Eg meiner Husbanken gjer ein viktig jobb både i dei store byane, der pressproblema er størst, og ute i distrikta og i landet elles. Det er Husbanken sin styrke at dei er til stades i heile landet, og det er ekstra viktig at låneramma i Husbanken vert godt vareteke ifrå staten si side.

Eg vil òg leggje fram ei bustadmelding for Stortinget våren 2013. Då skal me m.a. vurdere låneordningane i Husbanken, og me skal sjølvsagt òg der drøfte mange andre sider ved bustadpolitikken. Men akkurat i denne saka gjeld låneramma til Husbanken, og eg er – som sagt – veldig nøgd med innstillinga frå komiteen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Håkon Haugli (A) [11:48:47]: Representanten Tetzschner brukte hele sitt innlegg på Finanstilsynets egenkapitalkrav. Høyre har verken i dag eller da vi sist diskuterte boligpolitikk i forbindelse med Fremskrittspartiets forslag om tiltak for førstegangsetablerere, fremmet noe slikt forslag. Representanten Starheim gir Høyre komplimenter for å ha snudd i saken, og da er det naturlig å spørre: Er det riktig at Høyre har snudd? Og i så fall: Når vil et forslag om å overkjøre Finanstilsynet bli fremmet her i Stortinget, eller er dette bare noe man sier fra talerstolen og ikke er innstilt på å følge opp i praksis?

Tetzschner retter også et angrep mot Arbeiderpartiet for å ha en boligpolitikk som bare består i å forsvare Finanstilsynets egenkapitalkrav. Det faller på sin egen urimelighet, vi tar utfordringen i boligmarkedet på stort alvor. Det kommer vi tilbake til i neste sak, og det gjelder selvsagt også førstegangsetablererne.

Men løssluppen kritikk og manglende kontroll med finansinstitusjoner framstår som Høyres eneste svar. Det er ikke den veien vi bør gå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.