Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Harberg (H) [12:23:06]: (ordfører for saken): Jeg vil først av alt berømme Venstres representanter for å ha løftet denne viktige saken inn til debatt i stortingssalen.

Representantforslaget fra Venstre er et konkret forslag om å følge opp de intensjoner som mange politikere fra flere partier har omtalt i mange debatter her i salen. Det synes å være stor enighet om behovet for å sikre en profesjonell og dyktig rådgivningstjeneste som kan gi god karriereveiledning til de unge. Elevene står foran store og viktige veivalg når de skal orientere seg i et mangfold av studietilbud – gjerne i en fase av livet der drømmene og ønskene for fremtidig arbeid ikke nødvendigvis er entydige. Å finne den gode løsningen der ønsker, interesser og egenskaper kan kombineres for å gi muligheter i arbeidslivet, er krevende. Komitéinnstillingen viser at samtlige partier er enig i ønsket om å bedre tilbudet til elevene.

Regjeringspartiene viser til de tiltak som allerede er gjort for å løfte kvaliteten, og at dette allerede har gitt positiv effekt. Flertallet foreslår på denne bakgrunn at forslaget ikke vedtas. Opposisjonspartiene fremmer forslag som tar til orde for å få på plass utdanning innen karriereveiledning, men har delt seg mellom ett forslag om videreutdanning og ett forslag om treårig profesjonsutdanning. Intensjonen er felles – å få på plass utdanning som sikrer høy kvalitet og kompetanse i utførelsen av veiledningen. De forskjellige forslagsstillerne vil nok argumentere for sine løsninger.

Høyre er enig i at det er ønskelig å få på plass en profesjonsutdanning i karriereveiledning. Vi fremmer derfor, sammen med Venstre, forslag om at regjeringen skal ta initiativ til en slik utdanning. Tilbakemeldinger tyder på at det fortsatt et store mangler i utførelsen av karriereveiledning i skolen, og vi tror at vi nettopp gjennom å bygge denne kompetansen vil kunne sikre at flere gjør gode og riktige valg, som gir dem gode opplevelser i videre utdanning. Mye tyder også på at dette vil være et viktig og målrettet bidrag for å redusere frafallet i videregående utdanning. For Høyre er det også viktig at det gis en mulighet for personer med annen yrkeserfaring å delta i et tilpasset løp, slik at deres erfaring og referanser kan danne grunnlag for en videre utdanning som karriereveiledere.

Det at regjeringen har satt i gang tiltak som allerede har gitt positive resultater, er bra, men kan ikke være en sovepute. Stadig flere yrker og arbeidsoppgaver krever mer utdanning, og behovet både for spesifikk fagkompetanse og for relevant kunnskap fra andre fagområder gjør seg gjeldende. Å gi råd i et så krevende marked krever kompetente medarbeidere, og en treårig utdanning vil kunne være et viktig bidrag til å bygge slik kompetanse – ikke bare i skolen, men også i næringslivet og i samfunnet for øvrig. Det er i dag vanlig å møte nye utfordringer underveis i arbeidslivet, og ikke minst er det relevant med etter- og videreutdanning. Mange HR-avdelinger vil kunne få et verdifullt kompetanseløft og økt mulighet til å gi gode råd til sine ansatte ved å få profesjonelle karriereveiledere som en del av staben.

Det er et behov for økt kompetanse, og det er gode utdanningsmiljøer som kan gripe fatt i denne utfordringen. Nå trengs det at statsråden tar et initiativ til å få på plass en utdanning i karriereveiledning.

Jeg fremmer herved det forslaget som Høyre er med på, som ligger i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Svein Harberg tatt opp det forslaget han refererte til.

Tor Bremer (A) [12:27:33]: Det er framleis nokon – heldigvis færre og færre – som trur at Noreg er eit godt velferdssamfunn på grunn av petroleumsformuen vår. Men sanninga er at 85 pst. av vår nasjonalformue er vår noverande og framtidige arbeidsinnsats. Utsegna om at me lever av vår felles arbeidsinnsats er svært dekkande og kan omskrivast med at me lever av vår felles kunnskap. Difor har regjeringa prisverdig nok dei siste åra brukt fleire milliardar kroner på å heva kvaliteten på utdanninga. Full barnehagedekning er eit godt eksempel på god kunnskapspolitikk. På same måte er auka lærartettleik og innføringa av seks nye veketimar i norsk, engelsk og matte også gode eksempel. Difor går det no godt i den norske skulen.

Med dette som utgangspunkt vil eg dra ein direkte link til spørsmålet om korleis rådgjevarar kan rettleia og hjelpa unge menneske til å planleggja livet sitt og synleggjera kva for karriereval som kan vera aktuelle.

Temaet er for så vidt ikkje noko nytt. Dette har vore ein gjengangar i den skulepolitiske debatten i lang tid og har difor også ført til ein viss framgang i kvaliteten på rådgivinga og karriererettleiinga. SINTEF si evaluering av ordninga seier at dette skuldast at rådgiving i større grad har blitt heile skulen sitt ansvar. Men skal ein få eit skikkeleg godt grep på rådgivinga og karriererettleiinga, må ein i mykje sterkare grad profesjonalisera denne oppgåva, både ved å løfta utdanninga opp på høgskulenivå og ved å krympa avstanden til arbeids- og næringslivet.

Sjølv om det blir gjort mykje god rådgiving i skulen i dag, så er den i for stor grad prega av for lite kunnskap om arbeids- og næringslivet sine mange spennande utfordringar på ulike område. Framtidige rådgivarar kan difor med stor fordel hentast direkte frå næringslivet for å få førstehands kjennskap til dei mange karrierevegane som finst i samfunnet vårt.

Ein av dei viktigaste framtidige ressursane er nettopp ungdommen vår og dei utdannings- og yrkesval dei gjer tidleg i utdanninga.

Opposisjonen vil at staten skal gripa inn og styra dette ovanfrå og køyra over skuleeigaren sitt ansvar. Det slår meg at dette illustrerer godt den kritikken som kom i samband med evaluering av Kunnskapsløftet, nemleg at staten ikkje skal styra på den måten som opposisjonen no legg opp til. Opposisjonen legg opp til detaljstyring av skuleeigarane i staden for å styra gjennom kvalitetsindikatorar, kompetansemål og eit definert læringsutbytte.

No har alle dei høgare utdanningsinstitusjonane fått på plass eit råd for samarbeid med arbeidslivet. Dette vil vera eit godt og veleigna forum for skuleeigarane for innspel om kva ein treng av utdanning og kompetanse på dette området. Høgskulane har naturlegvis fullmakt til sjølve og uavhengige av andre å oppretta og eventuelt legga ned tilbod. Eg har stor tiltru til at både skuleeigarane og institusjonane kjenner si besøkstid og ser nytten av eit høgskuletilbod på dette området.

Debatten her i dag er forhåpentlegvis òg eit godt innspel til å synleggjera kvifor dette er viktig.

Tord Lien (FrP) [12:31:43]: La meg begynne med å takke både forslagsstillerne for å ha løftet denne debatten og saksordføreren for en god redegjørelse.

Jeg reagerer imidlertid litt på det den siste taleren her sier, om at det går godt i norsk skole. Det er mulig at det er noe som går bedre enn det har gjort tidligere, men å si at det går godt, er vel å ta noe hardt i.

En av de tingene vi sliter med, er at vi ved mange av de høyere utdanningene har stort frafall. Noe skyldes åpenbart sviktende faglig kunnskapsnivå med tanke på det man burde forvente etter 13 år på skole, men jeg tror nok også at noe helt åpenbart skyldes feilvalg. Det er noen utfordringer rundt disse forholdene, og en av dem – tror jeg – er at de valgene som tas i ungdomsskolen, og ikke minst de valgene som tas i videregående skole av elever og kandidater til studier, nok er beslutninger på sviktende grunnlag. En av grunnene til det – og dette er ikke noe jeg mener personlig, dette er noe som vi etter hvert har ganske god dokumentasjon på – handler om at rådgiverne ikke nødvendigvis kjenner til hele det mangslungne arbeidslivet vi har i Norge.

Derfor har Fremskrittspartiet – Kristelig Folkeparti må svare for seg – fremmet et annet forslag i dag enn Høyre og Venstre. Vi mener at det er et selvstendig poeng at man åpner for å tilsette folk som rådgivere i den norske skolen som faktisk har erfaring fra andre deler av arbeidslivet enn skoler. Så vidt jeg kan forstå, tar representanten Bremer feil når han sier at dette er et forsøk på å overstyre skolen. For det er vel slik i dag at det er ganske klare krav til hvilken faglig bakgrunn man skal ha for å kunne bli fast ansatt i den offentlige skolen. Det vi forsøker å gjøre i dag, både Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet – i hvert fall Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet – er å åpne for at også folk med annen faglig bakgrunn skal kunne få fast tilsetting i skolen, under forutsetning av at de tar etter- og videreutdanning som rådgivere.

Jeg er ikke noen ihuga tilhenger av pålegg, men i den grad man skulle begynne med å pålegge ting, skulle man kanskje pålegge folk med lang og viktig erfaring fra næringslivet å avslutte karrieren med to år som rådgiver i den norske skolen. Da hadde vi kunnet sikre at vi fikk inn kompetanse om hvordan næringslivet der ute faktisk fungerer.

Det er hovedårsaken til at Fremskrittspartiet fremmer det forslaget vi gjør i dag sammen med Kristelig Folkeparti. Det er nettopp for å åpne for det representanten Bremer sier, for å kunne hente rådgivere rett inn fra yrkeslivet, rådgivere som har høyere utdanning, som det, etter min oppfatning og min tolkning av dagens regelverk, ikke er anledning til i dag – det ønsker Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet å gjøre. Da kan jeg ha et lønnlig håp om at representanten Bremer kommer til å stemme for det forslaget, siden han åpenbart har gitt inntrykk av at det er det han vil.

Som sagt, opplever ikke vi i Fremskrittspartiet at forslaget fra Høyre og Venstre ivaretar nettopp det viktige behovet å hente inn rådgivere til skolen med kompetanse og lang yrkeserfaring, rådgivere som kjenner også andre deler av yrkeslivet enn skolen, og som vi mener er et viktig selvstendig poeng i denne saken.

Jeg går ut fra at Kristelig Folkeparti vil redegjøre for hvorfor de stemmer som de gjør, men jeg fremmer forslaget som vi har sammen med Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Tord Lien har tatt opp det forslaget han refererte til.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:36:15]: Jeg er egentlig litt lei nedpratingen av norsk skole. Nå synes jeg egentlig at vi skal si at det er veldig mye bra i norsk skole. Alt er ikke bra, men det er veldig mye bra i norsk skole. Jeg håper representanten fra Fremskrittspartiet merker seg det.

Så er det også slik at det er tverrpolitisk enighet i Stortinget om at rådgivningstjenesten er veldig viktig. Det er derfor bra at representantene trekker fram erfaringer og ideer fra andre land, som kan bidra til å styrke rådgivningstjenesten.

Det er viktig at rådgivere har god kompetanse, men samtidig er rådgivning av en slik karakter at en snarere trenger kontinuerlig etter- og videreutdanning, framfor en treårig utdanning, og så ferdig med det.

I forslaget vises det til erfaringer fra Sverige og deres program for studie- og yrkesveiledere. I dag har fylkeskommunene etablert egne karrieresentre eller opplæringssentre. Dette er kompetansesentre som fanger opp arbeids- og utdanningssøkere fra en region. Her finner man karriereveiledere som kan hjelpe til med å avdekke behov for videre utdanning, etterutdanning osv.

Mitt lokale karrieresenter er lokalisert på den nye sammenslåtte videregående skolen og samarbeider med øvrig rådgivningstjeneste på skolen, med Nav, med de lokale arbeidsmarkedsbedriftene og med rådgivertjenesten ellers i regionen. Senteret dekker en befolkning på nærmere 30 000, tre kommuner, seks ungdomsskoler, og fra i høst én videregående skole. Ingen av disse skolene har rådgiver i 100 pst. stilling, bortsett fra den nye videregående skolen.

Andre steder i fylkene er det enda lenger mellom både skoler og karrieresentre og dermed også mellom rådgiverne.

Det kunne nok vært ønskelig å ha rådgivere i 100 pst. stillinger på alle skoler, men slik er det ikke i dag. Og om man i stedet f.eks. ville lokalisert alle rådgiverne til et lokalt karrieresenter, ville man mistet den daglige tilgangen på rådgiver på skolen. Det er viktig at de som er tilsatt i rådgiverstillinger, har bred kompetanse fordi de ofte også må fylle andre roller.

Hvordan studie- og yrkesrådgivning integreres i skolens virksomhet, er viktig å diskutere. Etter Senterpartiets mening bør yrkes- og utdanningsveiledningen være et tema gjennom hele utdanningsløpet, et tema som alle lærere tar del i gjennom sin undervisning, i tillegg til den spesifikke veiledningen som skjer via rådgivningstjenesten.

Man bør søke mot sterkere samordning mellom grunnskolen, den videregående skolen og arbeidslivet. Det vil også være en fordel om skolene etablerer nettverk med eksterne samarbeidspartnere innen arbeids- og næringsliv. Og det er behov for å trekke foresatte inn i veiledningsprosessen i sterkere grad enn vi gjør i dag.

Jeg vil bruke mitt eget distrikt, Hadeland, som et eksempel. Eksempelet er nettopp knyttet til samarbeid. På Hadeland har de utviklet et eget samarbeid som de kaller for HANS. Det står for Hadeland arbeidsgruppe for næringsliv og skole. I dette samarbeidet sitter rådgiverne fra ungdomsskolene, fra den videregående skolen, og fra fylkeskommunen, karrieresenteret, kommunene og næringslivet. For tida arbeider de med lærings- og utviklingsteam knyttet til et enda tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, spesielt innenfor yrkesfagene.

Etableringen av slike sammenhengende tiltakskjeder vil kunne lette overgangen mellom utdanningsnivåene og dermed bidra til å redusere antall omvalg og frafallet i den videregående skolen.

For å gå tilbake til sjølve forslaget som fremmes, mener Senterpartiet at det er bedre å legge til rette for en type modulbasert utdanning innenfor karriereveiledning framfor en treårig profesjonsutdanning. En modulbasert utdanning vil kunne gjøre det mer fleksibelt å ta studiepoeng, også som nettbaserte og desentraliserte studier.

Men uansett hvordan vi tilrettelegger utdanning for rådgivere og karriereveiledere, er det viktig at vi ikke slår oss til ro med at en grunnutdanning er nok. Kommunene må selv også sørge for å ha godt utdannede rådgivere.

Et tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv er helt nødvendig for gode rådgivere. Det må i tillegg knyttes tett samarbeid opp mot høgskole- og universitetsnivå.

Faget utdanningsvalg, som ble innført i 2008, har vist seg å fungere veldig ulikt fra skole til skole. Konklusjonen er at flere skoler har fått til faget på en god måte, men for mange har ikke klart å nyttiggjøre seg potensialet som ligger i faget. Dette må skolene få til bedre enn i dag.

Skal vi drive god rådgivning, er samarbeid altså helt vesentlig, ikke minst med foreldrene, som til sjuende og sist er de rådgiverne elevene tross alt lytter mest til.

Trine Skei Grande (V) [12:41:29]: Det er to debatteknikker man blir utsatt for fra posisjonen for tiden. Den ene teknikken er at når man påpeker at ting kan bli bedre, snakker man ned noe. Den andre er at dersom man foreslår noe nytt, griper man inn i de frihetene som fins innenfor denne sektoren – som selvfølgelig ikke er intensjonen, og som selvfølgelig ikke dette rokker ved.

Bare for å holde seg til noen fakta: Det er 25 land i OECD. Vi er på 22. plass når det gjelder å få ut studenter på normert tid. Det er mulig det er å snakke skolen ned, men det er et faktum.

Frafall er en av de store utfordringene vi står overfor, og jeg syns at det er vår plikt i denne sal å foreslå så mange ting vi bare kan for å bedre det. Det fins sikkert en skole på Hedmarken, en skole i Oslo, eller en skole i Rogaland som jobber bra. Dem må vi lære av, men det er fortsatt sånn at elevundersøkelsen i 2012 viser at 50 pst. av alle elevene aldri har fått yrkesveiledning. De har ikke fått det engang. At det da fins noen skoler som jobber bra, er positivt, men jeg er opptatt av de 50 pst. som ikke har fått det engang. Det at man ikke får yrkesveiledning, kommer til å føre til mange feilvalg. Det at man ikke får muligheten til å snakke om hvordan man skal bygge utdanninga si i forhold til framtida, er noe av grunnlaget for at vi har stort frafall. Frafall syns jeg at vi i denne salen skal komme i møte med så mange gode forslag vi bare kan om hvordan vi skal klare å komme i mål. Dette er et av de forslagene som Venstre har kommet med. Vi har kommet med mange andre også, men nå har vi lagt fram ett forslag her i dag.

Det å være rådgiver er en krevende jobb – en enormt krevende jobb. Man skal forholde seg til mange personligheter med mange drømmer og visjoner om hva livet deres skal bidra med, og hva slags evner de har, som de kan utvikle videre. Det å se det og klare å utvikle det, er faktisk en kjempekrevende jobb – men det må også være en veldig spennende jobb.

Vi har et arbeidsliv som er i ferd med å utvikle seg i helt eventyrlige endringer. Et yrke som noen begynner i i dag, kommer garantert til å være helt annerledes når vedkommende tar ut pensjon. Vi skal utdanne oss til et meget fleksibelt arbeidsliv – vi skal utdanne oss til et arbeidsliv vi kanskje ikke aner hvordan vi skal inn i engang. Så fort endrer det seg. Det betyr at den gamle yrkesveiledninga da jeg gikk på skolen, eller da statsråden gikk på skolen – eller kanskje da presidenten gikk på skolen – var rettet mot en ganske annerledes hverdag enn den ungdommer i dag skal inn i, for den er mye mer sammensatt. Da vi skulle velge, skulle vi velge om vi syntes det var morsomt å jobbe med samfunn, teknikk eller mekanikk – vi kunne velge en eller annen sånn gren. I dag vet vi at yrkeslivet er i så enorm endring at det ikke vil være mulig. Derfor må vi ha en utdannelse som fokuserer mye mer på å finne ut hva som motiverer folk, hvilken drivkraft folk har i forhold til utdannelsen sin, og hvilken styrke de har som det kan bygges videre på. Dette er en helt annen og mye mer krevende jobb enn å finne ut hvilken rubrikk man skal fylle ut når man skal søke videre. Derfor mener vi at det å ha en profesjonsutdannelse innenfor dette, kunne vært en styrke ikke bare for rådgivningstjenesten i skolen, det kunne også være en kompetanse som man kunne bruke til mange andre ting.

Vi ser jo i dag at det er i ferd med å vokse opp veldig mange bedrifter som lever av å gi den type coaching. Det å sørge for at det hadde blitt litt kvalitet over det, tror jeg kanskje heller ikke hadde vært noen svakhet for det norske samfunnet. Så derfor var det vi fremmet forslaget.

Vi er kjempeglad for at vi får støtte fra Høyre. Det er helt realt å være uenig i det. Men at dette er en utdannelse som trengs i det norske samfunn – både for å bekjempe frafall og for å sørge for at vi får elever som får muligheten til å utvikle det potensialet de har i seg selv – at det er en kompetanse vi trenger i det norske samfunn generelt, er jeg helt overbevist om. Dette mener jeg hadde vært en god måte å gjøre det på. Vi kan gjerne diskutere andre måter å gjøre det på for å nå det målet, men jeg tror det er en kompetanse vi bør bygge i norsk høyere utdanning.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:46:42]: Det er en veldig krevende jobb å gi gode råd til ungdom om hva som er lure valg for dem for framtiden, både fordi vi ikke vet 100 pst. hvordan den framtiden kommer til å se ut – representanten Trine Skei Grande har helt rett i at hvis vi ser oss tilbake, ser vi at den så annerledes ut på 1960-tallet i Porsgrunn enn det den ser ut nå – og fordi det i ungdoms forventninger om hva man kan gjøre, ofte er et ganske stort sprik mellom på hvilket område det er muligheter for å få jobb, og hva slags drømmer man har.

Hvis presidenten tillater, tenkte jeg jeg skulle fortelle én liten historie. Det var en av disse utallige ungdomsskoleelevene jeg har diskutert skole med, som gjerne ville ha en begrunnelse for hvorfor man skulle ha sidemål. Han hadde jo fått én begrunnelse, og det var at hvis han jobbet i stat og kommune, skulle han svare på nynorsk hvis han fikk et brev på nynorsk. Så så han helt forskrekket på meg, og så sa han: Jammen jeg skal jo ikke bli byråkrat, jeg skal bli stylist i Hollywood.

Det finnes vel kanskje begrensede antall stylister i Hollywood, i hvert fall tror jeg ikke at alle ungdommer som går rundt og drømmer om å bli det i 14–15-årsalderen, får muligheten til det. Men da å finne noe som likevel kan treffe interessen, og som kan være en måte å realisere seg på, er jo ganske viktig. En rådgivers jobb er ofte å få de ønskene, forventningene, drømmene og håpene man har om framtiden, til å møte noe som har en realistisk framtid i norsk arbeidsliv, og å treffe de interessene.

Rådgivningstjenesten er veldig viktig. Heldigvis har den blitt bedre. Men det er fremdeles altfor mange ungdommer som får for dårlige råd, som får for lite råd, og som ikke enkelt finner svar på hva det er de lurer på. Derfor er våre ambisjoner på dette området store. Så kan vi diskutere: Hvordan får vi de beste rådgiverne i norsk skole?

Vi har i 2010 gitt veiledende kompetansekriterier for rådgivere, og det er gjort kjent for skoleeiere sammen med anbefalte krav til utdanning for rådgivere. Det vi anbefaler, er utdanning minst på bachelornivå, og at minst 60 studiepoeng er «rådgiverrelevant». Det åpner for at det kan finnes flere veier for en rådgiver i skolen: lærerutdanninger, helseutdanninger, studier i samfunnsfag og utdanningsvitenskap osv. Yrkeserfaring og godt kjennskap til skolen nevnes også i de anbefalte kravene. Det er de veiledende kompetansekriteriene som er til hjelp for skoleeier i ansettelsesprosessen.

Det er viktig å profesjonalisere rådgivningstjenesten. Derfor er også dette et av de prioriterte områdene innenfor vår videreutdanningsstrategi. Men jeg er ikke overbevist om at det er riktig å lage en egen profesjon ut av en rådgiveroppgave. Jeg tror at ulike andre typer yrkesbakgrunn og erfaring sammen med 60 studiepoeng i rådgiving kan være det som treffer best i mange tilfeller. Det vil også ofte være sånn, som representanten Tingelstad Wøien var innom, at rådgivingstjenesten på mange skoler vil være en stilling som er i kombinasjon med andre typer oppgaver, f.eks. undervisningsoppgaver. Derfor er det ulike kombinasjoner som kan treffe bedre.

Det er heller ikke sånn at de veiledningene og tilbakemeldingene vi har fått f.eks. når SINTEF har evaluert rådgivingen, sier at vi må tenke helt annerledes enn det vi gjør nå. Vi får tilbakemeldinger om at det er mye bra i det som nå gjøres, og at det kan forsterkes og utvikles videre.

Det er flere som har holdt opp eksemplene fra Sverige og «Studie och yrkesvägledarprogrammet», men der har man jo fått en tilbakemelding og evaluering som gjør at jeg ikke er overbevist om at det er riktig vei å gå.

Jeg mener at vi har en rimelig god modell. Jeg mener vi må ha mye større ambisjonsnivå i kommuner og fylker for å sørge for at rådgivere får del i videreutdanningsprogrammer på dette feltet, at de får tid nok på skolene til at elevene vet at de kan få hjelp til å diskutere seg igjennom hvilke alternativer som finnes, og at faget utdanningsprogram på ungdomstrinnet brukes aktivt til å introdusere ulike yrker for elevene. (Presidenten klubber.) Så kan jeg helt sikkert komme tilbake til mer i replikkordskiftet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tord Lien (FrP) [12:52:07]: Til tross for at statsråden redegjør for at det er åpning for at også andre utdanningsgrupper kan jobbe som rådgivere, er det vel i praksis veldig mange med bakgrunn innen pedagogikken som har denne typen roller. Da er vi tilbake til at det tilsynelatende ikke i nok grad er stimulert til at andre yrkesgrupper faktisk kommer inn og gjør denne jobben.

Representanten Bremer, representant for det største posisjonspartiet, sier at han vil la folk presumptivt med utdanning gå rett fra næringslivet til rådgiverjobb i skolen.

I går hadde vi en runde her i stortingssalen mellom meg selv og statsministeren om mangelen på ingeniører og andre med MNT-utdanning. Det var ikke på listen over statsrådens ønsker for kvalifikasjoner for rådgivertjeneste i skolen. Vil statsråden ta initiativ til at også den typen utdanningsgrupper kan jobbe som rådgivere i den norske skolen?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:53:07]: Det jeg tror gjør at en del skoler tenker kombinasjon med lærerutdannede når det de rekrutterer rådgivere, er nettopp den fleksibiliteten det gir, for dette er også personer som kan undervise elever i andre settinger.

Jeg er ikke sikker på om vi først og fremst trenger å bruke våre hardt tiltrengte ingeniører i rådgiverstillinger. Men det jeg er helt sikker på, er at veldig mange elever og studenter kunne ha interesse av å snakke med, få møte og få veiledning om ingeniøryrket fra en ingeniør, framfor gjennom en rådgiver. Derfor vil veldig mye av det en rådgiver kan legge til rette for, være møter mellom elever og de yrkesutøverne som kan være interessante for dem, for da kan de få en realistisk introduksjon. For eksempel er det mange som tror at i realfagsyrker og tekniske yrker forholder en seg ikke til mennesker, en forholder seg til noe annet. Men i de fleste yrker i dag forholder en seg til mennesker, og kanskje en del jenter vil finne kvaliteter ved de yrkene som de ikke har sett før.

Tord Lien (FrP) [12:54:16]: Dette er veldig spennende, for det statsråden indirekte sier, er litt det samme som jeg har hevdet så lenge jeg har jobbet med dette, nemlig at det er et stort og instrumentelt behov i den norske skolen for å styrke samhandlingen mellom lokalt arbeidsliv og skoleverket. På et tidligere tidspunkt, i hvert fall på slutten av barneskolen, og i enda større grad i ungdomsskolen og i den videregående skole, må vi utvikle f.eks. de valgfagene som vi er blitt enige om innføringen av. Vi må inkludere næringslivet tungt og tydelig i skolen – ikke bare næringslivet, men også offentlig arbeidsliv må inkluderes i utviklingen av skolene lokalt.

Kan statsråden bekrefte at hun er enig med representanten Lien?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:55:00]: Jeg er veldig opptatt av at lokalt næringsliv og andre deler av arbeidslivet skal være en veldig motiverende, relevant og viktig læringsarena for elever mens de går på skolen. De valgfagene som nå er i ferd med å bli innført for alle elever på ungdomstrinnet, kan nettopp brukes som en sånn arena. Faget utdanningsvalg er også en mulighet der lokalt næringsliv eller offentlige arbeidsplasser kan introduseres for elevene. Jeg er helt sikker på at man kan få en langt mer virkelighetsnær, relevant og motiverende skole hvis man forsterker samarbeidet mellom lokalt næringsliv og arbeidsplasser rundt skolen.

Svein Harberg (H) [12:55:55]: I salen i dag har det vært tydelig enighet om at det er viktig å øke kompetansen hos dem som driver med rådgiving og karriereveiledning og få inn mest mulig relevant bakgrunn med hensyn til det.

Så sier statsråden at en profesjonell karriereveileder ikke vil være den gode løsningen for alle skoler. Ja, det er vi helt enig i. Mange steder vil det ikke være volum nok til en slik stilling, og det skal kombineres med andre ting. Men derifra til å være imot at vi reiser en ny profesjon, en ny utdanning som karriereveileder i det norske samfunnet, må jeg si forundrer meg.

Jeg lurer på hvorfor statsråden da direkte er imot at det tas initiativ til å etablere dette som en profesjon i det norske samfunnet?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:56:51]: Jeg tror bare ikke at jeg er overbevist om at det er riktig vei å gå. Det er veldig sjelden vi sender ut direktiver om å opprette nye profesjonsutdanninger til universitet og høyskoler. Tvert imot har vi anbefalt at det er kontakt mellom dem som trenger kompetansen, og dem som skal levere kompetansen, nemlig universiteter og høyskoler, for å finne ut av hvordan de kan samarbeide om å tilby de rette utdanningsveiene.

Så tror jeg kanskje at vi skal nyansere denne debatten litt mer, for man kan ha noe behov når det gjelder å veilede ungdom på ungdomsskolen. Det kan i veldig stor grad være ungdom som har et ganske fjernt forhold til både høyere utdanning og videregående utdanning og arbeidslivet som sådant. Så kan det være litt mer avansert – man kan trenge andre typer kvalifikasjoner – å veilede ungdom på videregående nivå, men også ganske mange på høyskole- og universitetsnivå kan ha behov for veiledning. Det synes jeg er det interessante elementet med det forslaget som er til behandling her i dag.

Trine Skei Grande (V) [12:58:15]: Min bekymring er de to tallene jeg nevnte, nemlig at vi er på 22. plass av 25 når det gjelder gjennomføringsgrad, og at 50 pst. svarer at de ikke har fått rådgiving.

Så skjønner jeg at det pågår mange bra prosjekter, og det er mange bra forsøk på å gjøre ting bedre, men det er fortsatt en ganske stor glipp. Det som forundrer meg, er at statsråden sier at hun ikke er sikker på om dette er veien å gå. Hvorfor må vi gå én vei? Hvorfor kan vi ikke prøve ulike veier for å nå dette målet, for jeg antar at statsråden er enig med meg i at dette er en av de store utfordringene vi står overfor når det gjelder frafall og feilvalg?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:58:58]: Hvis det er sånn at vi pålegger høyere utdanning og universiteter å opprette en profesjonsutdanning, bør vi ha en viss forestilling om at det er en profesjon som det vil bli etterspørsel etter. Hvis ikke risikerer vi å anbefale ungdom å utdanne seg til yrkesveiledere, og kanskje gjøre et feilvalg. Derfor er jeg opptatt av at vi tar den diskusjonen grundig. Jeg har så langt kommet til at jeg mener at det er andre veier til bedre rådgiving som er det beste.

Av de tallene som representanten Skei Grande viser til, er jeg mest overrasket over at 50 pst. av elevene i elevundersøkelsen sier at de ikke har fått noen veiledning, for vi har innført et fag som heter utdanningsvalg, og det skal være rådgivingstjeneste på alle skoler. Så jeg tror det er noe med kvaliteten, og jeg tror kanskje det er noe med bevisstgjøringen av elevene om hva det er de faktisk får i faget utdanningsvalg, som er en viktig del av denne diskusjonen.

Trine Skei Grande (V) [13:00:04]: Jeg har vært rundt på noen ungdomsskoler som er ganske gode på å dra linjene ned til ungdomsskolen og la folk få prøve ut f.eks. yrkesfag sammen med det lokale næringsliv, som statsråden snakket om. Men jeg besøker ganske mange skoler, og det er veldig få, nærmere bestemt én av dem som jeg har møtt, som har hatt et skikkelig system, og som hadde veldig mange elever inn i akkurat det systemet. Så jeg lurer på om statsråden forsikrer seg om at disse tingene som blir satt i gang, virkelig når ned, når hun da får beskjed om at 50 pst. av elevene i andre enden ikke en gang har snakket med en rådgiver før de har fylt ut skjemaet.

Statsråd Kristin Halvorsen [13:00:50]: Det er en av de store utfordringene, å følge de gode intensjonene som Stortinget og vi har, helt ut for å forsikre oss om at de faktisk når den siste elev – at de får de tilbudene som er vår intensjon. Dette er jo noe som jeg kontinuerlig har vært opptatt av å forsterke, på hvilken måte vi følger opp f.eks. ungdomstrinnsmeldingen. Veiledning og rådgivning var en viktig del av diskusjonen da, og jeg skal selvfølgelig sørge for at vi er enda mer på hugget for å få det til.

Så har jeg bare lyst til å si en ting til slutt, og det er at gjennomføring i høyere utdanning er en litt annen problemstilling enn gjennomføring i videregående opplæring. Det er fordi disse gjennomføringstallene for høyere utdanning nødvendigvis ikke tar tilstrekkelig høyde for studenter som skifter institusjon, eller som setter sammen fagene sine litt annerledes enn det de hadde tenkt seg.

Konsekvensene av å gå litt mer krøllete veier i høyere utdanning er ikke så store som ikke å gjennomføre videregående opplæring – det er to vidt forskjellige debatter.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Svein Harberg (H) [13:02:14]: Denne debatten har ikke inneholdt noen store overraskelser, og en fortsettelse av debatten vil heller ikke gjøre det, er jeg helt sikker på. Men et par kommentarer.

Representanten Bremer sa at opposisjonen vil gripe inn og overstyre skoleeier. Det tror jeg vi trenger en forklaring på, hvordan det å ta initiativ til en profesjonsutdanning er å gripe inn og overstyre en skoleeier. Det greide jeg altså ikke å koble, det kan være min utfordring.

Det som vi ber om, er at statsråden skal ta et initiativ, gå i dialog med sektoren og se om vi kan bidra med noen nasjonale rammer for en slik utdanning. Kan vi gjennom styringsdialog finne ut hvem som skal gjøre det, og hvor stort behov vi har? Nettopp det siste er jo viktig, fordi i de svar vi har fått skriftlig i hvert fall, anmodes det om at dette kan en ta initiativ til i nærheten av en høyskole der en holder til, men da får en jo ikke bygd et kompetansemiljø for det. En slik utdanning ville nok i hvert fall i første omgang måtte konsentreres om et eller et par steder for å få god kompetanse.

Så vil jeg bare presisere igjen: Vi snakker ikke om dette bare som et tilbud til skolen, men som et tilbud til alle andre som også driver med – ordet «coaching» var brukt her – karriereveiledning i bedrifter, og som selvstendige aktører som godt kunne ha mer tyngde i ryggen. Det tror jeg hadde vært bra.

Ellers regististrer jeg at samtlige partier, tror jeg, har vært oppe og sagt at de vil ha iallfall videreutdanning innen dette. Da kan det jo bli spennende å se på avstemningen – eller kanskje ikke.

Så bare en liten kommentar til Tord Lien og Fremskrittspartiet som ville oppsummere forskjellene i forslagene fra opposisjonspartiene. Den store forskjellen er at Venstre og Høyre vil ha en profesjonsutdanning. Det er ingen forskjell, og det sa jeg også i mitt første innlegg, i at vi vil ha inn dem med annen yrkeserfaring. Derfor skriver vi:

«(…) inkludert et tilpasset løp for personer med annen yrkesutdanning som ønsker videreutdanning som karriereveiledning».

Altså andre som har annen relevant bakgrunn, ikke nødvendigvis en bachelor, men kanskje en fagutdanning, bør også få denne muligheten. Det har vi med begge to, men i tillegg vil altså Venstre og Høyre gjerne at dette skal være en profesjonsutdanning, slik at vi løfter det med karriereveiledning opp på et høyere nivå.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Tor Bremer (A) [13:05:32]: Eg har lenge tatt representanten Tord Lien, som no ikkje er til stades, for å vera ein oppegåande kar med antydning til analytiske evner. Men eg må seia at etter innlegget hans i dag er eg faktisk litt i tvil. Han hadde nemleg problem med å sjå at det går godt i norsk skule på mange område i dag.

Eg skal difor gjera eit tappert lite forsøk på å hjelpa representanten, og skal synleggjera på kva område det no går veldig bra.

Me har i dag full barnehagedekning. Det var eit formidabelt løft som i neste omgang med stor sikkerheit vil gje gode resultat òg i skulen. Det er eit eksempel på god kunnskapspolitikk. Regjeringa har dei siste åra løyvd milliardar av kroner til auka kvalitet i skulen. Me har utvida timetalet i veka med 6 timar i norsk, engelsk og matte. Me har auka lærartettleiken. Eg vil minna om at sidan 2005 har me altså fått 8 000 fleire lærarar i norsk skule. Då høgresida styrte, var det ein nedgang på 1 000 lærarar i ei tid då faktisk elevtalet auka. Me har løyvd til omfattande tiltak mot fråfall og ein auke i etter- og vidareutdanninga av lærarar.

På PISA-undersøkinga ser me ein tydeleg framgang på alle område. Me har pussa opp 1 300 skular i denne perioden regjeringa har sete, og til representanten Tord Lien vil eg minna om at i Trondheim der Arbeidarpartiet styrer, er alle skular no godkjende. 17 skular er pussa opp og er godkjende av helsemyndigheitene. I Bergen der høgresida styrer, er det framleis slik at ein av tre skular ikkje er godkjende av helsemyndigheitene. Så dersom representanten og trønderen Tord Lien har problem med å sjå for seg framgang i norsk skule, trur eg kanskje det kjem av at han har vore for mykje i Bergen og for lite i heimbyen sin, Trondheim.

Representanten Harberg var ute og hadde ein liten visitt til forholdet mellom nasjonal styring og lokal styring. Eg vil minna om Kunnskapsløftet som me alle var einige i, og som me såg på som eit stort framsteg, og var tydelege på at staten ikkje lenger skulle detaljstyra og driva instruks av skuleeigaren. Staten skal ideelt sett styra gjennom nasjonale rammer, gjennom kvalitetsindikatorar, gjennom kompetansemål og definerte læringsutbytte. Eg har problem med å sjå for meg at viss denne salen skulle direkte seia kva slag bachelorutdanning dei ulike utdanningsinstitusjonane skulle driva med, er me litt på kollisjonskurs i forhold til korleis me styrer høgskulane, og me utfordrar lokalt eigarskap av skulen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.