Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er representanten Truls Wickholm som får ordet i stedet for ordføreren for saken, Lotte Grepp Knutsen, som var inne som vararepresentant.

Truls Wickholm (A) [13:10:11]: Lotte Grepp Knutsen var inne for representanten Truls Wickholm, så da faller det på representanten Wickholm å ta over denne saken i salen.

Komiteen er enig om det viktigste, nemlig at internasjonalisering er viktig. Komiteen er også enig med forslagsstillerne og enig i departementets vurdering om at internasjonalisering av utdanningene er helt sentralt for å styrke Norges konkurranseevne i en stadig mer globalisert verdensøkonomi.

Vi i komiteen er også enig i at det som skjer gjennom SIU, er bra. Departementet har hatt en systematisk oppfølging av SIUs rapporter de siste to årene, og man legger særlig vekt på styringskultur, samarbeid med andre og SIUs rolle som kompetansesenter for myndighetene og sektoren.

Det er også positivt at departementet i sitt svar til komiteen trekker fram utdanningssamarbeidet med EU. Det er jo i hovedsak her utdanningssamarbeidet mellom Norge og andre land i verden foregår, og her har Norge full adgang til å delta på lik linje med de andre landene gjennom EØS-samarbeidet. EØS-avtalen har vært diskutert i Stortinget tidligere i dag, men her er altså nok et eksempel på at den fungerer godt for å gi norske studenter, elever og lærlinger viktig adgang.

Komiteen mener det er viktig at departementet og SIU har en aktiv rolle i samarbeidet som skjer i EU, og komiteen er samstemt i at det er veldig viktig at man fortsatt har fokus på det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og på det samspillet som det skal ha sammen med det europeiske kvalifikasjonsrammeverket, at dette er nøkkelen til deltakelse og en god mobilitet for alle utdanningsgrupper og alle yrkesgrupper.

Så har opposisjonen en rekke forslag – noen står de alene om – men Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har i hvert fall noen forslag som de står sammen om. Disse handler om studiestøtte for førsteårsstudenter på bachelorprogrammer i ikke-vestlige land og i USA, godkjenningsrutiner for at utenlandsskoleår skal gjøres mer forutsigbare, og sikre at rådgivere har kompetanse om utvekslingsmuligheter, og en bedre godkjenningsrutine for utenlandsskoleår, slik at man er sikker på at den utdanningen man tar, er gyldig i Norge, og hvordan man sikrer at utdanningen som elever får i utlandet, blir godkjent i Norge.

Jeg registrerer at Fremskrittspartiet ikke er med på disse forslagene. Jeg vet ikke om det er fordi det er for dyrt for Fremskrittspartiet, eller fordi de er uenige. Jeg tror kanskje de ikke hadde rom i sine ekspansive budsjetter denne gangen. Men jeg kan bare registrere at dette er nok et område der velgerne ikke helt vet hva de vil få dersom det skulle bli en annen regjering. Men det er ikke hovedpoenget. Hovedpoenget er at Arbeiderpartiet mener at det er viktig å jobbe mer aktivt for fleksible utdanningsløp. Det må også gjelde studier i utlandet. Vi vil ha flere studenter ut. De får verdifull kompetanse gjennom sine studier, men også verdifull kunnskap om kultur og næringsliv i andre land.

Arbeidslivet er samstemt i at de ønsker mer internasjonalisering; ja, de er faktisk avhengig av det. Hvis Norge som land ikke har personer som kjenner de nye, store økonomiene innenfra, stiller vi langt bak land som har personer med denne kompetansen. LO er så sent som i dag ute og støtter ANSAs krav om støtte til utdanninger for førsteårs bachelorstudenter i ikke-vestlige land. ANSA har også tidligere vist komiteen at når vi ikke støtter bachelorstudentene, får det konsekvenser for hvor mange masterstudenter som studerer utenlands.

Jeg er veldig glad for at denne diskusjonen kommer opp, og jeg trekker også fram forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fordi vi i Arbeiderpartiet deler noe av analysen, at i denne retning vil det kunne være lurt å tenke dersom man skulle ønske å få flere studenter ut.

Regjeringen jobber godt med internasjonalisering, men Arbeiderpartiet er utålmodig. Vi imøteser at regjeringen kommer tilbake med hva man gjør med internasjonalisering i to meldinger som er varslet til Stortinget, nemlig forskningsmeldingen og meldingen om Kunnskapsløftet, som kommer til Stortinget til våren.

Bente Thorsen (FrP) [13:15:39]: Jeg vil først gi velfortjent ros til representantene bak forslaget for at de har tatt opp dette viktige temaet. Samtidig ser vi at det blir gjort veldig mye på feltet, som vil kunne gi flere mulighet til både å kunne ta utdanning i utlandet og få godkjent en slik utdanning.

Stortinget behandlet i 2009 St.meld. nr.14 for 2008–2009, Internasjonalisering av utdanning. Denne meldingen inneholder mye godt, og jeg vil rose regjeringen for å ha kommet med en så grundig og god melding. Mye er på gang, men det som nå er viktig, er å komme i gang med en praktisk, operativ satsing på området. Her er Fremskrittspartiet utålmodig.

Den dominerende verdiskapingen i Norge skjer innenfor områdene olje og gass, maritim og marin, biotek og finans. Alt dette er internasjonale og kompetanseavhengige områder. Globaliseringen og internasjonaliseringen gir enorme muligheter, men det er lenge siden vi trodde jorden var flat. I dag vet vi at jorden er rund, og at den også er svært kupert. Kultur- og språkforskjeller mellom regioner, land og verdensdeler er ofte store, men ikke uoverstigelige hindre. For å makte å komme seg over hindrene kreves internasjonal erfaring, kompetanse og kulturforståelse.

Norske utdanningsmyndigheter må legge til rette for og oppfordre norske elever, studenter og lærekrefter til å benytte seg av de mulighetene som finnes. Vi i Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at internasjonalisering og elev- og studentutveksling skjer på alle utdanningsnivåer. Det kan være minst like nyttig for næringslivet at elever på yrkesfag får internasjonal erfaring som at kommende akademikere får det.

Satsingen på internasjonalisering må intensiveres. Vi har sett en økning i antall utenlandsstudenter, men denne har en klar sammenheng med den generelle økningen i studentmassen i Norge som vi har sett de siste årene. Så andelen som tar studier i utlandet, har egentlig ikke økt. Manglende støtte til førsteåret av bachelorgrader i ikke-vestlige land er noe av forklaringen på nedgangen i antall helgradsstudenter til disse landene. Mange studenter må velge bort disse landene dersom de ikke kan betale for førsteåret selv. Lånekassen gir verken lån eller stipend til førsteåret av bachelorgrader i ikke-vestlige land. Dette har Fremskrittspartiet ivaretatt i sitt alternative budsjett, og det satser vi på at representanten Wickholm registrerer.

Det er et framskritt at det nå er mulig for flere å studere i BRIC-landene, men vi må videre. Neste skritt vil være å gi støtte til førsteåret av studier også i andre land som er strategisk og økonomisk viktige for Norge, som Japan, Chile, Argentina, Malaysia og USA.

Utdanning må bidra til bred internasjonal kompetanse, dannelse, språkferdigheter og kulturforståelse. Dette er innsikt som etterspørres i alle deler av samfunns- og næringsliv. Den viktigste kunnskapsoverføring mellom land skjer fortsatt ved at folk flytter på seg. Derfor bør ambisjonen være å legge til rette for at flere norske elever, studenter og forskere kan reise til andre land, og at vi kan ta imot flere hos oss.

Det er viktig å få norske studenter ut, men globalisering går begge veier. Et lite land som Norge er avhengig av innovasjon og verdiskaping, og da må vi også tiltrekke oss kloke hoder fra utlandet.

Ofte synes jeg mange nordmenn utviser en ukledelig selvgodhet og arroganse i møte med folk fra andre land. Vi henviser til FN-kåringer om at Norge er verdens beste land å bo i, den norske modellen osv., og framstår som litt både overgitt og sjokkert over at ikke alle tyskere, amerikanere og indere synes Norge er et Utopia.

Vi må innse at det er behov for flere tiltak som mer målrettet vil tiltrekke spesiell kompetanse til Norge. Det er nemlig ingen selvfølge at den kompetente arbeidskraften søker seg til Norge. Dette er urovekkende, særlig i en tid da behovet for arbeidskraft i Norge er stort. Vi må derfor ha flere tanker i hodet samtidig. Våre skal ut, men vi vil òg ha mange av de andre til Norge for å dra nytte av dem.

Avslutningsvis vil jeg peke på at det er greit at departementet jobber og har fokus på dette tema. Fremskrittspartiet vil likevel understreke at det er viktig med politisk forankring, og vil derfor fremdeles påpeke behovet for en egen melding om internasjonalisering i utdanning og arbeid – at det vil være nyttig. Det kan være greit med to andre meldinger som er bebudet, men en egen melding på området er det virkelig behov for.

Presidenten: Presidenten antar at representanten Bente Thorsen skal fremme et forslag.

Bente Thorsen (FrP) [13:20:42]: Forslagene er fremmet allerede. Fremskrittspartiet støtter forslag nr. 1 og 2.

Henning Warloe (H) [13:21:10]: Norge er et lite land i verden, pleier man å si. Det var visstnok daværende statsminister Lars Korvald som sa det først. Analysen kan virke banal, men sier likevel noe vesentlig. Den slår fast at Norge er lite, og derfor kanskje sårbart, og i alle fall avhengig av resten av verden – et beskjedent norsk selvbilde altså, som passet godt til Korvald.

Det vanligste selvbilde i dag er nok betydelig mer oppblåst. Norge er et nyrikt land, og som de fleste nyrike får vi lett en overdreven tro på egne evner og ferdigheter. Det er ofte et uheldig utgangspunkt i møte med resten av verden. Enda verre blir det om et slikt selvbilde kombineres med manglende språkferdigheter og manglende forståelse for andre lands kultur og tradisjoner. Resultatet kan ofte bli pinlig og flaut, men det kan også bli forferdelig dyrt.

Fra min tid som student på Norges Handelshøyskole husker jeg boken En liten, åpen økonomi av Victor D. Norman – som han selv forleste over. Norge har en slik liten, åpen økonomi. Det er ikke bare slik at vi eksporterer og importerer mye. Vi er rett og slett helt avhengige av det. Når mange sier at det er oljen som har gjort Norge rikt, glemmer de noe vesentlig. Det er nemlig eksport av oljen som har gjort Norge rikt. Men også import kan bringe med seg slik velstand – ikke minst når varene som importeres, stadig blir billigere og bedre, slik som klær fra Kina og teknologi fra Korea. Internasjonal handel og varebytte er lønnsomt og bringer med seg velstand for alle som deltar. Det synes kanskje opplagt i dag, men var lenge omstridt – ikke minst på venstresiden i politikken. Først de senere årene har selv utviklingsministre fra SV erkjent at handel er viktigere enn bistand for å utvikle fattige land. Så da er det kanskje bare Senterpartiet igjen, som fortsatt ser på internasjonal handel som en trussel.

I denne saken er det viktig å få frem at internasjonalisering er en viktig strategi for Norge – ja, kanskje den aller viktigste for et land med en liten, åpen økonomi. Høyres representantforslag tar opp en rekke forslag om hvordan norsk skole og høyere utdanning kan bli mer internasjonalt rettet, og hvordan norske elever og studenter kan få bedre internasjonale ferdigheter og forståelse. I en globalisert verden vil dette styrke deres arbeidsmuligheter både hjemme og ute og gi norsk næringsliv bedre konkurransemuligheter. En mer internasjonalisert utdanningssektor gjør det også lettere for Norge å ta imot utenlandske elever og studenter som i mange tilfeller tilfører oss talent og kompetanse vi trenger. På samme måte som Norge i dag er avhengig av arbeidsinnvandring, vil vi trenge mer kunnskapsinnvandring til Norge i fremtiden. Derfor har Høyre tidligere fremmet eget forslag om tiltak for å sikre vekstfremmende arbeidsinnvandring som kan sees i sammenheng med forslaget vi behandler i dag. Derfor vil vi senere fremme forslag om hvordan Norge kan få flere internasjonalt fremragende og attraktive kunnskapsmiljøer.

Jeg begynte med å sitere tidligere statsminister Lars Korvald fra Kristelig Folkeparti. Min kjennskap til humor i kristne miljøer er noe begrenset, men det var visstnok en bedehuspredikant som en gang sa: Det hjelper ikke bare å si halleluja, du må gjøre det også! Jeg kom på dette utsagnet da jeg leste igjennom svaret fra kunnskapsministeren i denne saken. Som det fremgår av komitemerknadene, er det et langt og fyldig svar som kommenterer alle deler av Høyres forslag på en svært positiv måte. Enigheten om hvor viktig internasjonalisering av skole og høyere utdanning er, er nesten rørende. Men det hjelper lite når kunnskapsministeren ikke mener det er nødvendig å iverksette noen av Høyres forslag. Og til de forslagene som vil kreve økte bevilgninger, skriver statsråden at dette må vurderes opp mot andre prioriteringer i budsjettet. Siden dette svaret ble skrevet i august, og vi i mellomtiden har fått statsbudsjettet, kjenner vi nå fasiten. Ingen av tiltakene er prioritert, og så langt vi kan se, er det heller ingen nye satsinger på internasjonalisering i statsbudsjettet. For oss i Høyre virker derfor kunnskapsministerens positive holdning mer som tomme ord. Hun sier halleluja til internasjonalisering, men hun gjør det ikke.

Internasjonalisering handler om strategier og konkrete tiltak, men minst like viktig er det at internasjonalisering handler om bevissthet. Når vi tvinger oss selv til å vurdere alt vi gjør, i et internasjonalt perspektiv, kan internasjonalisering bli gjennomgående og grunnleggende og ikke bare kakepynt. Det er dit Norge må komme, og da trengs det sannsynligvis både nye ideer, bedre løsninger og – ikke minst – vilje.

Jeg vil da, hvis det er nødvendig, ta opp de forslagene som Høyre har fremmet – enten alene eller sammen med andre.

Presidenten: Representanten Henning Warloe har tatt opp de forslagene han refererte til.

Presidenten vil understreke at det også gjelder forslagene nr. 1 og 2, siden representanten Thorsen egentlig ikke tok dem opp. Presidenten vil vise til at alle forslag i innstillingene skal tas opp fra talerstolen, selv om de står i innstillingen.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [13:26:29]: Først en takk til forslagsstillerne som gir oss en mulighet til å diskutere en viktig sak, nemlig hvordan Norge skal bli bedre i stand til å håndtere sterkere integrering og samhandling med andre land i verden. Det pekes på vårt sterke økonomiske forhold til Europa som eksport- og importland, men også på vårt forhold til andre land som det er naturlig å samarbeide med, spesielt relatert til olje- og gassnæringa, marin og maritim eksport og samhandling.

Sjøl om Senterpartiet er imot EU-medlemskap, er vi for samhandling med andre land. Som en sjølstendig nasjon med store naturressurser er vi spesielt opptatt av en aktiv europapolitikk og aktivt samarbeid med andre nasjoner – dette for å være med på å ivareta norske interesser globalt. Det er som kjent svært viktig for vår nasjon på flere områder, slik det også er viktig for oss å legge til rette for at næringslivet skal ha levedyktige rammevilkår i Norge – også for bønder.

Forslagsstillerne peker på en rekke forhold som skal styrke Norges muligheter i en global verden.

Helt åpenbart er språkferdigheter helt grunnleggende for god samhandling med omverdenen. Det er flott at regjeringa har lagt til rette for forsøk med å utprøve et 2. fremmedspråk i barneskolene. Jeg vet at det også er skoler fra mitt eget distrikt som deltar i dette med gode resultater. I ungdomsskolen er det også lettere å legge til rette for fordypning i fremmedspråk både gjennom muligheten for å ta fag fra høyere trinn og også gjennom å benytte mulighetene som ligger i valgfagene.

Sjøl om erfaringene er gode fra forsøkene, mener Senterpartiet at 2. fremmedspråk ikke må gjøres obligatorisk for alle. Denne diskusjonen har vi hatt tidligere, og kompromisset den gangen ble et fag i ungdomsskolen som ble kalt for fordypning i norsk, engelsk eller samisk. Det var ikke akkurat noen suksess, mens erfaringa med innføring av praktisk arbeidslivsfag, derimot, er svært godt mottatt.

Senterpartiet er opptatt av individet og å bygge på det den enkelte eleven mestrer. Det betyr at vi må gi muligheter, men vi skal også ha respekt for at vi er forskjellige. Det betyr at ikke alle skal ha to fremmedspråk i tillegg til hovedmål og sidemål. Det handler om respekt for den enkelte. Så må de som skal ha to fremmedspråk, gis et godt tilbud som gjør dem til funksjonelle brukere av to språk.

Jeg har som sikkert mange av oss vært så heldig at jeg har fått erfare hva det vil si å være tett på en utvekslingsstudent, ikke i egen person, men et av mine barn. Det vil si: Hun var ute i videregående, bodde i egen familie i et av BRIC-landene og lærte et språk hun ikke kunne fra før. Våre erfaringer er gode, også når det gjelder oppfølginga fra lokal skole både under og etter oppholdet.

Erfaringen er at det er flere på studiespesialiserende linjer som søker seg til utveksling, enn det er fra yrkesfagene. I utgangspunktet mener jeg at alle elever hadde hatt godt av et år «utabygds», som vi sier på Hadeland, men det må sjølsagt være opp til den enkelte.

Forslagsstillerne ønsker at regjeringa skal vurdere hvordan vi skal stimulere til at flere reiser ut – og da spesielt fra yrkesfaglig studieretning.

Siden jeg har tro på at gjentakelser av gode eksempler kan smitte positivt til andre, vil jeg fortsette å bruke gode eksempler fra mitt eget distrikt.

I Oppland har det nemlig i mange år vært et eget servicekontor for internasjonal utveksling for yrkesfagelever. Kontoret drives nå av Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Som mor ble jeg faktisk veldig overrasket over at de sender ut egne brev til yrkesfagelevene og oppfordrer dem til å søke om utveksling for en kortere eller lengre periode. Det betyr at det er store muligheter i den enkelte fylkeskommune dersom fylkeskommunen faktisk vil.

Så til høyere utdanning. Det er flott at utenlandske studenter kommer til Norge for å studere. Vi trenger denne kulturutvekslingen. Noen blir i landet, andre reiser hjem til sine land med erfaring fra Norge og norsk kultur og med de bånd som er knyttet. Det samme gjelder behovet vi har for at flere norske studenter velger utenlandsstudier. Mange av universitetene og høgskolene har utvekslingsordninger og tett samhandling med utdanningsinstitusjoner i andre land. Dette gjelder både på studentnivå og lærernivå. Men vi trenger også studenter som reiser til utlandet for å ta både hele bachelorgrader og mastergrader. Disse kommer gjerne tilbake til Norge og har en merverdi i form av kompetanse, med kjennskap til både andre kulturer og andre måter å tenke på. Det er verdifullt for Norge.

Jeg har til slutt lyst til å trekke fram et godt eksempel på hva som gjøres i deler av universitets- og høgskolemiljøet i dag. Høgskolen i Gjøvik, med 300 ansatte, har ansatte fra 25 ulike land. Det er rimelig internasjonalt, særlig med tanke på at de har en studentmasse på 3 000. En kan lett forestille seg hva det gir av muligheter for samarbeid med utenlandske miljøer. Det er derfor kanskje heller ikke helt tilfeldig at Høgskolen i Gjøvik, på tross av sin størrelse, også er en av få høgskoler som har koordineringsansvar for et av EUs forskningsprogrammer.

Statsråd Kristin Halvorsen [13:32:01]: La meg ta noen eksempler på hvordan internasjonalisering har styrket seg på høyere utdanningsområdet i løpet av de senere årene. For det første har antallet internasjonale fellesgrader steget fra 15 i 2009 til 31 i 2011. Flere nye utlysninger til slike fellesgrader i 2012 gjør at vi kan forvente en fortsatt stigning. For det andre: De siste årene har det også vært en jevn vekst i norske læresteders tilbud om engelskspråklige emner, fra i underkant av 3 200 i 2008 til nesten 4 300 i 2011. For det tredje: I undervisningsåret 2010–2011 var det til sammen drøyt 14 000 norske gradsstudenter på lånekassestipend i utlandet. Dette er en økning på over tusen fra studieåret før, og det høyeste antallet siden toppårene 2001–2002 og 2003–2004, da det var rundt 15 000. For det fjerde: Tall fra Statens lånekasse for utdanning viser at når det gjelder antall norske studenter som reiser til USA for å studere, har økningen vært på over 50 pst. i løpet av de siste fire årene. Det er en markant økning.

Oppfølgingen av den internasjonaliseringsmeldingen som det vises til i dette forslaget, har bidratt til å øke bevisstheten om betydningen av internasjonalt samarbeid i det norske utdanningssystemet, og løftet fram aktuelle problemstillinger. Dette gjelder bl.a. forholdet mellom nasjonale og internasjonale perspektiver på utdanningsfeltet. Slik jeg vurderer det, er tiden nå moden for at internasjonale spørsmål i større grad ses som en integrert del av en helhetlig politikk for økt kvalitet og relevans i norsk utdanning. Dersom vi skal lykkes med det, er jeg ikke overbevist om at særskilte meldinger om internasjonalisering er veien å gå, for det vil raskt ses på som et eget perspektiv på siden av det andre, og ikke nettopp integrert i en helhetlig tilnærming, som vi er ute etter. I stedet må vi hele veien insistere på at det internasjonale perspektivet er en del av det som vi i dag omtaler som nasjonal politikkutvikling.

I den forbindelse er regjeringen også opptatt av at internasjonalisering av kunnskapsfeltet skal ses i hele sin bredde. De senere årene har vi bl.a. gått aktivt inn for tydeligere koblinger mellom høyere utdannings- og forskningssamarbeid og hvordan vi kan styrke forholdet mellom utdanning, forskning og innovasjon. Dette er viktige temaer som vil bli grundig drøftet i den nye forskningsmeldingen, hvor vi nettopp legger opp til at internasjonalisering skal være et gjennomgripende perspektiv.

I komitéinnstillingen etterlyses tiltak for å stimulere til utveksling av elever på yrkesfaglige studieretninger. Her har det skjedd mye, og jeg vil bl.a. framheve arbeidet som gjøres av Senter for internasjonalisering av utdanning, SIU. Som et ledd i oppfølgingen av internasjonaliseringsmeldingen, har SIU som kjent fått en ny og utvidet rolle som kompetanse- og servicesenter også på grunnopplæringsområdet.

SIU jobber systematisk med å formidle hvilke utvekslingsmuligheter som finnes for elever innenfor yrkesfag. Her står særlig ordninger knyttet til europeisk utdanningssamarbeid stadig mer sentralt – ikke minst ulike mobilitetsordninger innenfor programmet for livslang læring. Leonardo da Vinci-programmet går direkte på samarbeid innenfor fagopplæring og yrkesutdanning, og er et særlig viktig virkemiddel for internasjonalisering av yrkesfagene. Siden 2008 har antallet norske deltakere økt fra 675 til 920, dvs. med 36 pst. og vel så det, og det betyr at her er det noe som er i ferd med å få en betydelig større interesse.

Når det gjelder tiltak for å fremme økt mobilitet innenfor yrkesfagene, vil jeg også framheve at regjeringen har gjennomgått regelverket for godkjenning av opplæringstid i utlandet. Ny forskrift til opplæringsloven om fastsettelse av regler for godkjenning av hele utenlandske opplæringsår på Vg1- og Vg2-nivå, gjeldende fra 1. august 2012, imøtekommer eventuelle vansker elever og lærlinger innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer kan ha opplevd tidligere når det gjelder godkjenning av opplæringstid i utlandet. Når det gjelder rådgivernes kompetanse og ansvar for å gjøre regelverk og annen relevant informasjon kjent, slår opplæringsloven fast at alle elever har rett til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving.

Regjeringens utgangspunkt har vært at det første året av de fireårige bachelorgradprogrammene ikke er å vurdere på nivå med høyere utdanning i Norge, og gir derfor heller ikke uttelling i form av studiepoeng. Jeg kan sikkert utdype dette i en replikk.

Presidenten: Det regner presidenten med at statsråden kan, for det blir nemlig replikkordskifte.

Bente Thorsen (FrP) [13:37:29]: I sitt fyldige svar på dette representantforslaget viste statsråden til at SIU siden 2010 har jobbet systematisk etter en intern plan i sitt arbeid med internasjonalisering i grunnopplæringen. Det vises òg til at det har vært et samarbeid mellom SIU og Utdanningsdirektoratet om et utkast til plan for internasjonalisering i grunnopplæringen, som for tiden er til behandling i departementet.

Da er mitt spørsmål: Når kan vi forvente at denne planen blir ferdig og implementert i skolen?

Statsråd Kristin Halvorsen [13:38:08]: Jeg tror ikke jeg tør å si én fast dato for når dette vil være ferdig behandlet, og implementering og gjennomføring i skolen vil alltid ta lite grann tid. Men det er jo fyldig redegjort for i svaret som komiteen har fått på dette området, at det har vært et systematisk arbeid, og at det er god driv i det. Jeg håper at det kan komme med det nærmeste.

Henning Warloe (H) [13:38:42]: Jeg tror statsråden skulle til å si noe om det såkalte freshman-året i andre land og økonomisk støtte til norske studenter som tar det som start på studiene sine.

Så vidt jeg husker, la regjeringen i statsbudsjettet for 2012 inn midler til et visst antall studenter i de såkalte BRIC-landene. Det var vel nærmest å betrakte som en håndfull studenter som får økonomisk støtte til å gjennomføre studier i disse landene, som selvfølgelig er viktige for Norge fordi det er de store viktige økonomiene som vokser frem nå. Men jeg har heller ikke sett at det er fulgt opp med flere midler til flere studenter.

Er det slik at statsråden er stolt og fornøyd – eller i alle fall en av delene – når det gjelder de 17 studentene, eller hva det var, som det var bevilget penger til i inneværende års budsjett?

Statsråd Kristin Halvorsen [13:39:42]: De endringene vi har gjort, har vært godt begrunnet, også fordi det har vært snakk om land der betydelige deler av undervisningen foregår på et språk som norske studenter har vanskelig for å ha god kjennskap til på forhånd.

Dette er jo en stadig tilbakevendende utfordring for oss, for når det gjelder de landene som har fireårige bachelorgrader, har regjeringens utgangspunkt vært at det første av disse fire årene ikke vurderes å være på nivå med høyere utdanning i Norge og heller ikke gir uttelling i form av studiepoeng. Det er en nivåvurdering som det har vært enighet om i Bologna-prosessen, så Norge er ikke alene om det.

Men vi har likevel gjort enkelte unntak, som representanten Warloe har vært inne på, når det gjelder støtte til førsteårsstudenter. Det gjelder for studier ved enkelte læresteder i USA av høy kvalitet, som omfattes av ordningen med tilleggsstipend, og det dreier seg om støtte til BRIC-landene.

Jeg mener at de virkemidlene… (presidenten klubber).

Presidenten: Representanten Warloe har bedt om en replikk til, så da antar presidenten at statsråden kan ta resten i sitt neste svar.

Statsråd Kristin Halvorsen [13:40:55]: Det setter jeg pris på.

Henning Warloe (H) [13:40:58]: Jeg hadde egentlig et nytt tema, men jeg skal forsøke å kombinere dette, for det hadde vært interessant å høre statsråden si noe om hvilke fremtidsperspektiver hun har når det gjelder norske studenter i utlandet, først og fremst da kanskje i disse BRIC-landene, som er en konkret øremerket bevilgning som allerede er satt i gang, og som vil kreve oppfølging dersom man virkelig ønsker at flere norske studenter skal velge utdanning der.

Så kort om det neste temaet: EUs nye program – «Erasmus for alle» vil sannsynligvis bli det norske navnet – har ganske ambisiøse fremtidsplaner når det nå debatteres og kanskje vedtas allerede i slutten av denne måneden. Budsjettet øker med 70 pst., og antall utvekslingsstudenter/-elever – ungdommer – blir sannsynligvis doblet, til hele 800 000. Vil Norge klare å henge med i den voldsomme veksten som det legges opp til i EU?

Statsråd Kristin Halvorsen [13:42:00]: La meg bare avslutte denne diskusjonen om freshman-året, for jeg mener at vi har gode argumenter for å si at det første av fire år i en bachelorutdanning egentlig tilsvarer et nivå på Vg3 i Norge. Likevel er det jo sånn at vi hele veien må vurdere de virkemidlene vi har fordi vi ønsker økt internasjonalisering når det gjelder høyere utdanning. Derfor mener regjeringen at det er viktig å se på de systemene vi har, for ønsket om å bidra til økt internasjonalisering vil være overordnet de vurderingene vi gjør av hvilke nivåer det skal være.

Så om Erasmus-programmet og fornyelse av det. Vi har jo et stort antall elever og studenter som har interesse av å ta deler eller hele studiet i utlandet. Jeg tror ikke vi kommer til å ha så store utfordringer med det. Utfordringen er kanskje mer å få spredt det på litt flere land enn det som ungdommens interesser retter seg mot nå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Elisabeth Aspaker (H) [13:43:36]: Kunnskapsbygging er en forutsetning for at vi i Norge i fremtiden skal kunne være mer innovative, jobbe smartere og opprettholde vår konkurranseevne. Derfor er kunnskapsbygging også helt avgjørende for at Norge skal kunne opprettholde sin velferd.

Samtidig erfarer vi at Norge i stigende grad er avhengig av import av ulike typer arbeidskraft. Det er vanskelig å forestille seg hvor norsk byggenæring ville vært i dag uten polske bygningsarbeidere, eller hvor olje- og gassnæringen og leverandørindustrien ville vært uten utenlandske ingeniører.

Global kunnskapsdeling er et faktum, og kunnskap utmerker seg på den måten at jo mer vi deler, jo mer kunnskap kommer det ut av dette. For et lite land som Norge, og med en verdiskaping som i aller høyeste grad er kunnskapsdrevet, er det av største betydning at vi har en offensiv tilnærming til internasjonalisering – fordi vi har alt å tjene på det.

Det er bakgrunnen for at Høyre ønsker sak om status for de internasjonaliseringstiltakene som ble skissert i St.meld. nr.14 for 2008–2009, og det er også begrunnelsen for at vi mener Norge trenger en oppdatert strategi for internasjonalisering av utdanning og arbeidsliv.

Et mer grenseløst arbeidsmarked har åpnet nye muligheter også for oss nordmenn. Det norske utdanningssystemet må legge til rette for at unge mennesker finner det attraktivt å søke jobb utenlands.

Det innebærer at vi må tilby relevant språkopplæring, og vi må stimulere til at enda flere norske elever og studenter deltar i utvekslingsprogrammer. Høyre er her opptatt av at elever på yrkesfag i større grad inkluderes i slik utveksling.

Høyre mener også at det er viktig med tiltak for mer forutsigbare godkjenningsordninger for utenlands skoleår og bedre støtteordninger fra Lånekassen for elever i videregående skole som ønsker å ta et semester ute.

Det er noe puslete over regjeringens ambisjoner for utenlandsstudenter. Høyre finner det helt uforståelig at regjeringen i 2013-budsjettet ikke følger opp og innfører studiestøtte for førsteårsstudenter på bachelorprogrammer i alle ikke-vestlige land og USA. Det ville vært en viktig investering for fremtiden, men Høyre konstaterer at her svikter regjeringen igjen – det til tross for avtaler med USA, der vi skal samarbeide mer om både forskning og utdanning.

Internasjonalisering av utdanning står høyt på EUs dagsorden, som det har vært sagt her, bl.a. i replikkordskiftet. Vi kjenner ikke det økonomiske omfanget av den europeiske satsingen – hva det til syvende og sist blir – men vi vet at EU har skyhøye ambisjoner for det foreslåtte programmet for utdanning, ungdom og sport. De norske ambisjonene kan ikke være dårligere. Vår økonomisk gunstige situasjon skulle tvert imot tilsi at vi satser enda mer på internasjonalisering på utdanningsområdet for å gjøre norsk ungdom enda mer attraktiv i møte med et arbeidsliv som etterspør høyt kvalifisert arbeidskraft.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.