Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er representanten Torstein Rudihagen, som holder sitt innlegg for representanten Eirin Sund, som egentlig er sakens ordfører.

Torstein Rudihagen (A) [10:24:55]: I fråveret – som presidenten var inne på – av saksordførar skal eg seie nokre ord om innstillinga vi no har til behandling. Det blir fremja representantforslag om å få ei eiga stortingsmelding om vasskraft. Vi har i same komité eit forslag om ei energimelding liggjande til behandling. Ei energimelding må òg seie nokså mykje om vasskraft, så eg synest nok det er noko ambisiøst og unødvendig å skulle be om både ei energimelding og ei vasskraftmelding. Vi har eit godt grunnlag for å diskutere både vasskraft og energispørsmål med den informasjonen som ligg i budsjett og i enkeltsaker – ein diskusjon vi òg har med jamne mellomrom her på huset.

Noreg er ein energinasjon, ikkje berre gjennom olje og gass, men òg gjennom våre store vasskraftressursar. Derfor er eg einig med forslagsstillarane i at det er viktig at vi har eit engasjement for vasskraftspørsmål. Vasskrafta har gjort det mogleg å byggje opp ein industri i verdsklasse i Noreg. Ho sørgjer for at vi har stabil, billeg og klimavennleg straum her i landet. Gjennom vasskrafta har vi sikra at Noreg har ein av verdas høgaste – om ikkje den høgaste – delen av fornybar energi.

Arbeidarpartiet vil sikre at vi fortset å vidareutvikle vasskrafta i Noreg. Vi er inne i ein periode med store investeringar i ny fornybar energi. Som ein del av dette blir det òg investert mykje i både mindre og litt større vasskraftverk. For oss heng industri- og næringspolitikk nært i hop med energipolitikken. Regjeringa sin energipolitikk er breitt forankra gjennom ei rekkje stortingsmeldingar dei siste åra. Spesielt viktig er klimameldinga, nettmeldinga og petroleumsmeldinga. Eg vil òg vise til den gode gjennomgangen av norsk energipolitikk som finst i Olje- og energidepartementet sin statsbudsjettproposisjon. Her blir resultata frå Energiutvalet sin rapport gjennomgått på ein god måte.

Eg har notert meg at vi i vår komité har behandla eit nærmast identisk forslag frå dei same forslagsstillarane i denne stortingsperioden. Det forslaget vart ikkje vedteke, og komiteens fleirtal innstiller på at forslaget vi no har til behandling, heller ikkje skal bli vedteke.

Elles synest eg statsråden seier det godt i sitt brev til komiteen:

«For regjeringen står det sentralt å legge til rette for en betydelig økning av vår fornybare energiproduksjon. En bærekraftig utnyttelse av vannressursene er et viktig ledd i denne satsingen.»

Vi har under denne regjeringa satsa stort på utvikling av fornybar energi. Som eksempel: I perioden 2006–2011 er det sett i drift nye vatn- og vindkraftverk med ein årleg produksjonskapasitet tilsvarande om lag 5,3 TWh. NVE sin konsesjonsbehandlingskapasitet er dobla frå 2005. Frå 2006–2011 er det gitt endeleg tillating til 550 vasskraftprosjekt, som vil gi ein årleg produksjon på om lag 4,8 TWh, endeleg konsesjon til 23 vasskraftprosjekt, som vil gi ein årleg produksjon på om lag 3,7 TWh, og konsesjon til 136 fjernvarmeprosjekt, med ein forventa produksjon på over 4 TWh. Vi samarbeider med Sverige om grøne sertifikat, som er forventa å utløyse 26,3 TWh ny fornybar energi.

Fleirtalet er av den oppfatninga at norsk energipolitikk er godt beskrive i budsjett og i fleire stortingsmeldingar og strategiar, og derfor sluttar heller ikkje fleirtalet seg til ønsket om ei ny stortingsmelding om vasskraft.

Henning Skumsvoll (FrP) [10:29:39]: Utnyttelsen av vannkraft var spiren til og drivkraften bak den industrielle revolusjonen i Norge. Store industriforetak som Hydro, Borregaard, Elektrokemisk og mange flere kan nevnes. Utenlandske foretak investerte i norsk vannkraft, og mange industriarbeidsplasser ble skapt. Produksjonen av billig elektrisk kraft var en hovedfaktor til den økte velstand vi fikk i vårt land, særlig i første halvdel av det tjuende århundret.

Fremskrittspartiet ønsker å reise en debatt om norsk vannkraft. Gjennom de teknologinøytrale elsertifikater vil nok utnyttelse av vannkraften være den beste fornybarsatsingen både kostnads- og miljømessig. I Norge finnes det et stort ubrukt vannkraftpotensial: Gamle verk kan oppgraderes, og flere store, mellomstore og små vannkraftanlegg kan ved en miljøtilpasset utbygging være en god energi- og miljøpolitikk. Representanter fra Fremskrittspartiet har flere ganger fremmet forslag i Stortinget om å sikre mer utbygging av lønnsomme og miljøtilpassede vannkraftprosjekter. Det er vanskelig å forstå at regjeringen ikke har et større ønske om å utnytte potensialet som fortsatt finnes innen vannkraft i Norge, da vannkraft er totalt CO₂-fri.

Regjeringen er ansvarlig for at det ikke bygges flere store vannkraftanlegg. Statsminister Stoltenberg sa i sin nyttårstale i 2000 at tiden for de store vannkraftprosjektene er forbi. Dette er tydeligvis også i dag regjeringens uttalte politikk om vannkraft.

Fremskrittspartiet får støtte fra fagfolk, LO og NHO, nåværende og tidligere politikere og andre om at man burde se på de vassdrag som i dag er vernet. Man bør utrede og vurdere muligheten for å øke miljøvennlig vannkraftproduksjon i vernede vassdrag der det ikke ødelegger allmenne interesser eller berører det biologiske mangfold i vesentlig grad. Med dagens teknikk kan mye av de vernede vassdrag benyttes til kraftproduksjon uten fare for miljøet.

Fremskrittspartiet mener at regjeringen nå må utarbeide en melding om norsk vannkraftpolitikk. Meldingen må inneholde vurderinger av potensialet for ny vannkraftutbygging. Videre må det vurderes hvor mye ekstra kraft som vil være tilgjengelig ved opprustning og utvidelse av eksisterende anlegg. Gjennom elsertifikatordningen kan det i Norge bygges 13,2 TWh innen 2020. Den ønskede vannkraftmeldingen må inneholde vurderinger av hvor kraften blir produsert og hvor den sannsynligvis vil bli benyttet. Denne kraften – sammen med tilgang på kraft fra det nordiske markedet – burde trigge utvidelser og nyanlegg for den kraftforedlende industrien. Aluminium produsert i Norge med vannkraft som energidriver er god miljøpolitikk. Aluminium produsert i Kina eller i andre land som bruker kull i kraftproduksjonen, slipper ut ca. ti ganger så mye CO₂ som tilfellet ville være med norsk produksjon.

Til tross for den miljømessige fordelen vannkraft vil ha for denne industrien, gjør regjeringen svært lite for å fremskaffe billig strøm til industrien. SV har i for stor utstrekning hatt makt til å hindre regjeringen i å satse på vannkraft. I SVs øyne er fornybar energi – og da helst vindkraft med store subsidier – noe å satse på for fremtiden. Regjeringen har ved flere anledninger blitt konfrontert med behovet for overordnede planer, uten at det ser ut til å endre motstanden mot slike planer. En melding om norsk vannkraftpolitikk burde være en naturlig del av en energi- og næringsplan.

Ved behandlingen av Dokument 8:97 S, for 2009–2010, om norsk vannkraftpolitikk, uttalte regjeringsfraksjonen bl.a. følgende: «Flertallet deler regjeringens vurdering av at Norge trenger mer energi, ikke flere utredninger.» Denne uttalelsen viser at Stortingets flertall – den gang som nå – ikke ser behovet for en vannkraftmelding. Først når en slik melding er utarbeidet og behandlet i Stortinget, vil dette være et viktig styringsredskap for regjeringen i vannkraftspørsmål. Regjeringens aversjon mot overordnede planer er skremmende.

Til slutt tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspartiet i innstillingen.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Da har representanten Henning Skumsvoll tatt opp det forslaget han refererte til.

Siri A. Meling (H) [10:34:33]: Vannkraften er en stor del av det som utgjør energinasjonen Norge. Den er viktig for oss i dag og vil være viktig fremover – ikke minst i forhold til klimahensyn, da dette er en ren energiproduksjon. Høyre er opptatt av å videreutvikle vannkraften også fremover, både gjennom nyutbygginger og gjennom oppgradering av eksisterende anlegg.

I dag finnes det mye teknologi som gjør at en kan oppgradere eksisterende anlegg, både for å ta ut mer kapasitet og når det gjelder å ta hensyn til miljøverdier. Vi har mye fokus på dette med utvinningsgrad innenfor bl.a. oljen, men kanskje burde vi være mer opptatt av utvinningsgrad når det gjelder de vannkraftverkene vi allerede har bygget, og de naturinngrepene som vi allerede har foretatt. Det å drive vannkraftteknologi fremover kan også gi grunnlag for industri- og arbeidsplasser i Norge dersom vi fokuserer på dette.

Vassdragene våre representerer også viktige naturverdier, og flere vassdrag inngår av den grunn i verneplaner. Dermed er vi dessverre avskåret fra en del småkraftutbygginger i disse vassdragene dersom installert effekt ikke overstiger 1 MW – med noen unntak. I Bjerkreimvassdraget og Vefsna er denne konsesjonsgrensen inntil 3 MW, og Høyre ønsker at dette blir regelen for alle vassdrag innenfor verneplanen. Dette kunne være en naturlig ting å ta opp i forbindelse med en stortingsmelding om vannkraftpolitikken.

Det er to viktige elementer som bør ligge til grunn for hvordan vi tilnærmer oss vernespørsmål. Det ene er selvfølgelig klart å kunne definere hva som er formålet med vernet, hvilke verdier vi ønsker å ta vare på. Dernest bør utfordringen være å stille spørsmål ved hvordan vi finner gode og balanserte løsninger mellom bruk og vern i det enkelte området.

Høyre stiller seg bak ønsket om å ta vare på viktige naturverdier langs våre vassdrag. Samtidig ser vi at utforming av løsninger på dagens småkraftutbygginger kan formes på en måte som gjør at det ikke kommer i konflikt med verneverdiene. Her mener Høyre at vi må kunne ha en mer pragmatisk tilnærming til disse spørsmålene, hvor vi sikrer en bedre balansegang mellom bruk og vern. For å følge et slikt spor tror jeg også at enkelte lokalsamfunn i større grad kan se positivt på et vern som båndlegger muligheter for næringsutvikling og andre typer inngrep.

Når det gjelder Bjerkreimvassdraget, så har det meg bekjent – på tross av åpningen som har vært gitt på inntil 3 MW installert effekt – ikke blitt gitt noen konsesjoner i dette vassdraget. Jeg tror det er viktig at regjeringen nå synliggjør at de faktisk følger Stortingets ønske om å åpne for småkraft inntil 3 MW i dette vassdraget, men det gjenstår som sagt å se. Det er positivt at også Vefsna fikk samme type unntaksbestemmelser, men fra Høyres ståsted trenger vi ingen utsettelse i beslutningen om å åpne for utbygginger på inntil 3 MW i vernede vassdrag generelt. Hver søknad vil uansett bli sett på på selvstendig grunnlag i forhold til om det skulle være i konflikt med de verneverdier som verneplanen har omtalt for det enkelte vassdrag.

Høyre er også åpen for å vurdere – med bakgrunn i konkrete prosjekter som har bred lokal forankring i lokalsamfunn – å åpne for justeringer i eksisterende verneplaner. Teknologiutviklingen har gått videre; vi har mer kunnskap om hvordan vi kan balansere det å gjøre utbygginger med det å ivareta de formålene som vernet er ment å ta hensyn til. Men som sagt: Det krever i tilfelle en bred lokal tilslutning og at en finner prosjekter som ikke går ut over de verneverdiene som verneplanen er ment å ta hensyn til.

Erling Sande (Sp) [10:38:55]: Vasskrafta er viktig for Noreg, og eg oppfattar det slik at dette er det stor semje om i denne salen. Debatten viser jo òg kva vasskrafta har betydd for industri, for sysselsetting og for velstand i landet vårt. Eg skal ikkje gjenta alt som er sagt, men berre stille meg bak den – nærast – hyllesta som har kome til denne viktige ressursen for landet vårt.

No er vi inne i ein ny periode: Over heile landet poppar det opp små og mellomstore kraftverk som skapar verdiar og ringverknader i sine lokalsamfunn. Dei ligg fint, skjerma og skånsamt til i naturen, utan stor belastning på omgjevnadene, og produserer mykje god, viktig og rein fornybar energi. Dette er ei vilja utvikling, ei vilja utvikling som har skjedd under denne regjeringa. Ein har fått på plass ei grønt sertifikat-ordning vi har grunn til å vere stolte av, som stimulerer til nettopp meir fornybar produksjon, også i stor grad vasskraft.

Representanten Rudihagen refererte tala. Eg skal ikkje gjenta dei, men det viser at det skjer ei formidabel utvikling på dette området som ikkje berre regjeringa, men også Stortinget har god grunn til å vere både fornøgde med og stolte av. Dette har ein hatt stort politisk fokus på, særleg på produksjonen. No aukar vi òg fokuseringa på det som går på nett, og vi må òg fokusere på forbrukssida. Vi kan bruke denne krafta til å skape meir av den reine industrien vi har til å erstatte fossil energibruk på sokkelen, i transportnæringa og til å eksportere det som måtte vere av overskotskraft. Vi ser òg at det skapar moglegheiter for nye næringar som er kraftintensive. Datalagring er eit eksempel på det.

Representanten Meling viste til at vi kanskje burde vere opptekne av utvinningsgraden i vasskrafta. Svaret på det er at det er vi jo i høgste grad. Det er vi gjennom grønt sertifikat-ordninga, og det er vi gjennom andre måtar vi legg til rette for fornybar kraft på generelt og vasskraft spesielt. Så eg meiner det fokuset er godt vareteke. Vi ser òg at mange kraftselskap rundt om i landet no ser etter potensialet som ligg i opprusting og utvikling av dei vasskraftanlegga som vi har.

Så tek ho opp eit anna tema som vi har drøfta tidlegare i denne salen, og det er moglegheita for å byggje noko større vasskraftverk i verna vassdrag. Eg har tidlegare sagt at det er ein tanke som eg støttar. Eg oppfatta jo òg sist vi drøfta det i denne salen, at statsråden sa at når vi får hausta noko meir erfaring frå desse to vassdraga der vi har ei sånn opning, er det naturleg å sjå på den grensa. Så det er iallfall eit signal òg frå mitt parti i den saka.

Så er det igjen sånn at vi er samla her for å diskutere ei sak der saka er at opposisjonen ber regjeringa om å kome med ei sak. Det er sånn at Høgre og Framstegspartiet – og det har jo debatten i seinare veker vist – ikkje er heilt einige om kva som skal vere innhaldet i den samla vasskraftpolitikken. Skal ein byggje ut store vassdrag, eller skal ein ikkje? Men det ein er einige om, er å be om ei sak. Ein gjengangar i denne salen er jo å be om saker på denne måten og deretter – som sist i finansdebatten – vise til at dette viser kor einige vi er – vi er einige om å be regjeringa om saker.

Ein skal leite lenge for å sjå ein energipolitikk og ein vasskraftpolitikk frå opposisjonen si side som er eit alternativ til den politikken regjeringa fører. Det vel eg å tolke positivt. Det er ein god politikk regjeringa har på dette området. Viss ein skal sjå ein nyanse på eitt område – og det er eit viktig område – så må det vere det som går på den felles eigarskapen vi har til desse verdiane. Der er det tydeleg at Høgre og Framstegspartiet rokkar ved nokre verdiar vi andre står samla om. Utover det er det lite som tyder på at ein her vil få presentert ein brei, alternativ norsk politikk, verken på energiområdet generelt eller på vasskraftområdet spesielt, før valet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:43:44]: Vi er heldige i Norge som har store vannkraftressurser. Det er fornybar energi, det er klimavennlig, og vi har ambisiøse mål om å utvinne mer. Kristelig Folkeparti er opptatt av å oppgradere vannkraftverk, og vi er opptatt av å legge forholdene til rette for utbygging av mer kraft. Samtidig følger vi ikke representantene bak representantforslaget i deres behov for en omkamp om verneplaner for vassdrag. Vi er opptatt av å kunne revidere og kanskje ta inn nye, eventuelt se på dem som ligger der, men vi er ikke klare for en omkamp. Derfor ligger Kristelig Folkeparti også i denne saken på linje med regjeringspartiene.

Sist gang Stortinget behandlet et lignende forslag fra de samme representantene, stemte også Kristelig Folkeparti mot. Begrunnelsen den gangen var at vi ønsket å få en energimelding. Sånn sett kunne jeg i dag på vegne av Kristelig Folkeparti sagt at vi gjerne skulle hatt en vannkraftmelding, ettersom energimeldingen ikke er kommet. Men som sagt, vi deler ikke premissene som ligger i forslaget om behovet for en vannkraftmelding. Representanten Meling viser i sitt innlegg også til behovet for oppgradering til 3 MW, f.eks. mulighet til å kunne søke konsesjon for det i vernede vassdrag. Det er også en sak jeg støtter, men som det heller ikke trengs en egen melding for.

Der kommer jeg kanskje også inn på hovedpoenget, og det er at min hovedkritikk mot regjeringen er at jeg opplever at den sliter med å se sammenhengene. For det er gjort mye bra på enkelte områder, f.eks. en nettmelding. Vi har diskutert oljemelding, vi har hatt klimamelding, fornybardirektiv, elsertifikat osv. Men det opposisjonen har stått sammen om og kritisert, og som Kristelig Folkeparti har hatt et ønske om å kunne diskutere i mye større grad, er jo disse sektorene sett i sammenheng. Mine spekulasjoner går på at det tydeligvis er for stor uenighet innad i regjeringen til at den faktisk kan legge de ulike meldingene ved siden av hverandre og se hvilke konsekvenser de har for hverandre. For det vi hadde trengt å gjøre, var å se vannkraft og fornybar energi i sammenheng med at vi kommer til å produsere mye ny fornybar energi, og hva vi skal bruke denne nye fornybare energien til. Der er det klart at Kristelig Folkeparti har vært opptatt av at vi bl.a. skal lykkes med elektrifisering på Utsirahøyden og kanskje noen andre felter der det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Vi kommer til å produsere mye ny fornybar energi, og elsertifikatordningen er viktig. Men til representanten Sande, som skryter veldig av at den kom: Den kunne ha kommet i 2006, og burde ha kommet da. Men nå har vi også blitt fortalt hvorfor den sannsynligvis er blitt utsatt, gjennom representanten Heidi Sørensens utspill om at dette var det verste vedtaket og det største politiske feiltrinnet hun hadde gjort. Det er jo et tydelig signal om at det ikke nødvendigvis har vært stor enighet innad i regjeringen om at dette var en viktig ordning.

Vårt ønske når det gjelder denne sektoren, og når det gjelder grønne sertifikater og ny fornybar energi, går på å få mer «trøkk» på konsesjonsbehandlingstiden. For det er riktig som Sande sier, at det ikke nødvendigvis er de store politiske forskjellene akkurat her. Men når det står ca. 700 søknader i kø, behandlingstiden er fem–seks år, og en ser at vinduet for å kunne bli inkludert i elsertifikatene allerede begynner å lukkes, er det klart at man her burde lagt et mye større trykk. For gründerne, som ønsker å investere, som ønsker å utvinne mer kraft, er det heller ikke enkelt å stå og vente i lang tid. Og så er det også: Hva skal kraften brukes til? Det vil være viktig.

Kristelig Folkeparti er opptatt av å se potensialet som ligger i vannkraften. Vi er opptatt av å se potensialet i det å oppgradere de eksisterende verkene, og vi er opptatt av å se at det er potensial for å bygge ut mer kraft. Men vi er ikke klare for å ta noen omkamp om verneplaner. Sånn sett trenger vi heller ikke en egen vannkraftmelding, men vi skulle gjerne sett at vi kunne fått en energimelding, slik at vi kunne diskutere de ulike feltene under ett.

Statsråd Ola Borten Moe [10:48:21]: La meg bare begynne med å si at jeg opplever at det er stor enighet rundt hovedtrekkene i norsk vannkraftforvaltning, kanskje med unntak av den omkampen som det her inviteres til, knyttet til verneplanene – verneplaner som har vært vedtatt i denne sal i mange, mange omganger. La meg også si at dette ikke er tiden for nye og store planer. Dette er tiden for å gjennomføre ambisiøse mål, som også denne sal har sluttet seg til, mål som vil gi Norge et moderne, godt forsyningssystem, den høyeste fornybarandelen i Europa og muligens i verden, og som legger til rette for vekst, verdiskaping og næringsutvikling over hele landet.

I senere år har regjeringen og Stortinget lagt på plass viktige steiner i norsk energipolitikk som kommer til å virke i tiår framover. Vi har fått på plass sertifikatsystemet, det er lagt fram et fornybardirektiv, vi har økt takten i konsesjonsbehandlinger, vi har gjennom nettmeldingen fastlagt rammene for nettutvikling, og vi har gjennom klimameldingen fått på plass klimafondet under Enova.

I Prop. 1 S for 2012–2013 fra Olje- og energidepartementet er det tatt inn en egen del om energipolitikken. I den redegjøres det for de synspunkter og prioriteringer som ble lagt fram i rapporten fra Energiutvalget. Redegjørelsen viser at det er godt samsvar mellom regjeringens vurderinger og utvalgets vurderinger når det gjelder både utviklingstrekk og avveininger.

I den norske handlingsplanen for fornybardirektivet gjøres det rede for hvordan Norge skal nå målet om en fornybarandel på 67,5 pst. i 2020. Sammen med Sverige har vi som mål at vi innen utgangen av 2020 skal få på plass 26,4 TWh med ny produksjon, et løft i elproduksjonen som man må generasjoner tilbake for å finne.

For å nå de ambisiøse målene vi har satt, er vi avhengig av at tilstrekkelig mange prosjekter får tillatelse i tide. Satsingen på en styrking av konsesjonsbehandlingen gjennom flere år har gitt en betydelig økning i saksbehandlingskapasiteten i NVE. Det vil også gjøre energimyndighetene bedre rustet til å møte et økt tilfang av vannkraftprosjekter i årene framover. Regjeringen vil fortsette å effektivisere og styrke konsesjonsbehandlingen både i NVE og i departementet.

I departementet har vi i år behandlet betydelig flere klagesaker enn det man har gjort tidligere. Køen er på tur ned.

Det skal gjøres store investeringer i nettet framover. Statnett er i gang med mange viktige prosjekter. I Meld. St. 14 for 2011–2012, nettmeldingen, er det foreslått endringer i planleggingen og konsesjonsbehandlingen av store kraftledninger. Vi håper det vil både effektivisere prosessen og øke rettssikkerheten.

Representantene etterlyser en kartlegging av det norske vannkraftpotensialet. NVE foretar årlig en beregning og oppdatering av eksisterende vannkraftproduksjon og potensialet for ny vannkraft. Jeg vurderer denne oversikten som dekkende for det representantene etterspør.

Forslagsstillerne ønsker å se på vassdragsvernet på nytt for å kunne utnytte en større del av gjenværende potensial. Som tidligere meddelt Stortinget ved flere anledninger er det ingen planer om å foreslå endringer i verneplanene. Det finnes et betydelig potensial utenom verneområdene, og regjeringen satser på en forsvarlig utnyttelse av ressursene i disse områdene.

Representantene ber regjeringen fremme en stortingsmelding om norsk vannkraftpolitikk. Jeg mener at Stortinget gjennom kapitlet om status for energipolitikken i Prop. 1 S har fått en oppdatert oversikt over aktuelle virkemidler framover, og at energipolitikken er tilstrekkelig klargjort. Jeg ser derfor ikke at det er behov for noen egen melding til Stortinget om vannkraftpolitikken i denne stortingsperioden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Henning Skumsvoll (FrP) [10:53:02]: I 1970-, 1980- og 1990-årene ble mange vassdrag vernet. Så vannkraftanlegg kunne ikke bygges der. Nå går stadig flere fagfolk innenfor vannkraft inn for at disse vassdragene må vurderes på nytt, med hensyn til fallkraften. Det forklares med at dagens teknikk vil være til liten sjenanse. For 30–40 år siden hadde man ikke den teknikken man har i dag. Det vil neppe ha noen betydning – verken miljømessig eller for det biologiske mangfoldet – om større delstrømmer blir tatt ut. Dette er en ressurs.

Så mitt spørsmål til statsråden blir: Kan statsråden forklare hvorfor det i regjeringen er så mye motstand mot på nytt å vurdere vernede vassdrag, som vil produsere CO₂-fri kraft, mens vindmølleparker kan bygges selv om det blir store naturinngrep av disse?

Statsråd Ola Borten Moe [10:54:02]: Det er ikke regjeringens verneplaner som ligger til grunn for norsk vassdragsvern, det er det Stortingets verneplaner som gjør. Så det er i så fall Stortinget selv som må revurdere disse planene. Jeg ser ikke behovet for det. Det har gjennom flere tiår vært oppdaterte verneplaner som har ligget til grunn.

Vi har rike ressurser å ta av i de vassdragene som ikke er vernet. Jeg føler meg trygg på at vi gjennom det teknologinøytrale systemet som vi nå har, der man kan få utbygginger av vannkraft, vindkraft og bioenergi, vil det være ikke bare mulig, men realistisk å nå de svært ambisiøse målene vi har satt oss, om økt fornybar energi-produksjon i årene som kommer.

Siri A. Meling (H) [10:55:02]: Representanten Sande refererte til statsrådens holdning til det å se på muligheten for større utbygginger i vernede vassdrag. Han sa at statsrådens mening var at en må høste noe mer erfaring fra disse prosjektene, før en eventuelt går inn og ser på – og åpner for – noe større utbygginger, kanskje til 3 MW. Men for å kunne høste erfaring er det en fordel at vi får noen prosjekter i vernede vassdrag. Kan statsråden si noe om dette, om vi kan ha håp om at vi kan få noen prosjekter, eksempler, i vernede vassdrag, som vi da kan høste erfaring fra – og slik komme litt videre i dette spørsmålet?

Statsråd Ola Borten Moe [10:55:44]: Jeg la merke til at representanten Sande redegjorde for mitt ståsted og mine synspunkter. Jeg synes det hørtes fornuftig ut og slutter meg til beskrivelsene.

Som representanten Meling også er kjent med, er det i to vassdrag åpnet for konsesjonssøknader om inntil 3 MW. Det er ikke regjeringen som søker om utbygging av disse prosjektene, det er det aktørene i henholdsvis disse to vassdragene som er nødt til å gjøre, og så må søknadene konsesjonsbehandles på vanlig vis.

Jeg imøteser selvsagt å få gode konsesjonssøknader innenfor de rammene som Stortinget har satt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:56:37]: Jeg takker for innlegget fra statsråden, det var et godt innlegg. Jeg tror nok Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er på linje i denne typen spørsmål.

Det jeg egentlig ønsker å utfordre statsråden på, er nettopp punktet om konsesjonsbehandlingstiden. Det vet jeg at statsråden har lagt «trøkk» på. En ser også at omorganiseringen innad har ført til at det har blitt behandlet flere søknader. Det virker som om en tenker litt mer helhetlig, og kjører søknader igjennom på den måten, noe som fungerer bra. Så egentlig vil jeg bare spørre: Hva gjør statsråden for å få tiden enda mer ned? Hva er egentlig målet når det gjelder behandlingstid? Når en sier fem–seks år, høres det veldig lenge ut. Hva mener statsråden at den bør ned til?

Statsråd Ola Borten Moe [10:57:25]: Takk for et godt og viktig spørsmål. Det er ikke noe enkelt svar på det representanten spør om. I mange av disse sakene er det også vanskelige avveininger mellom ulike hensyn.

Jeg tror veldig på at man gjennom flere tiltak og flere tilnærminger kan klare å effektivisere prosessen, samtidig som man øker kvaliteten og samhandlingen med andre viktige fagmiljøer. I Olje- og energidepartementet jobber vi – sammen med NVE og for så vidt også Miljøverndepartementet – systematisk med å se på systemet, hvordan vi kan arbeide bedre sammen, hvordan vi kan organisere dette på en måte som gjør at det blir både forutsigbart og effektivt, og som gir en konsesjonsbehandling av høy kvalitet, som vi skal ha.

Så har vi sagt at vi mener at de gode prosjektene som det er mulig å realisere, skal få endelig svar i god nok tid til at man eventuelt rekker å bygge ut innenfor det vinduet som ligger i elsertifikatordningen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Oskar J. Grimstad (FrP) [10:58:50]: Framstegspartiet har ved fleire anledningar reist spørsmål i Stortinget om norsk vasskraftproduksjon og moglegheitene som ligg der, og om ei stortingsmelding om dette.

Vidare: Det bør opnast opp for allereie verna vassdrag. Dei bør bli vurderte på nytt med omsyn til kraftproduksjonen på bakgrunn av nye og miljømessig gode teknologiar som ikkje er til skade for verneformålet. Verneformålet er viktig å vareta. Det er ingen som ønskjer å skade det som er verna.

Behovet er stort. Moglegheitene i landet vårt miljømessig og klimamessig når det gjeld ny fornybar energiproduksjon, er betydelige, om berre viljen er til stades. Ønsket om dette er slett ikkje nytt. Vi såg i Teknisk Ukeblad på nett 19. mai 2008 at seniorrådgivar Haakon Thaulow i NIVA, spesialrådgivar i LO Are Tomasgard og direktør i Direktoratet for naturforvaltning, Janne Sollie, støtta nettopp dette. Desse aktørane er jo ikkje kjende for å ta lett på eventuelle klima- og miljømessige utfordringar, kanskje spesielt ikkje sistnemnde, frå Direktoratet for naturforvaltning.

Framstegspartiet meiner at fleirtalets utsegn om at vi treng meir kraft, ikkje fleire utgreiingar, viser at regjeringa ikkje tek det store potensialet som framtidig vasskraftutbygging kunne ha, alvorleg. Desse medlemmene meiner at berre gjennom ei grundig vasskraftmelding vil det vere mogleg å planleggje og utbyggje det attverande, store vasskraftpotensialet i landet, spesielt på bakgrunn av ønsket om ein betydeleg auke i fornybardelen. I tillegg gir det lys i vindauga i distrikta, noko som Senterpartiet burde vere veldig oppteke av.

Så har ein gjenteke dette med ei energimelding. Framstegspartiet har fremma forslag om ei rekkje meldingar. Det er klart at når regjeringa vel å ikkje leggje fram ei energimelding, som skal ha eit overordna syn på dette, vil vi synleggjere dette ved at vi fremmer enkeltsaker, i tillegg til eit ønske om ei energimelding, som skal vere ei overordna melding, og som skal sikre heilskapen. Men dette har teke sju år og fire statsrådar frå Senterparti – og ein står på staden kvil. Det beklagar vi.

Erling Sande (Sp) [11:01:20]: No skal eg vere heilt kort. For det fyrste til siste talar: Viss ein i fullt alvor meiner at ein berre gjennom ei ny vasskraftmelding til Stortinget kan få utløyst meir av vasskraftpotensialet vi har i landet, må eg berre seie at eg er grunnleggjande ueinig. Då må ein heller bruke tida på å reise litt rundt i landet vårt og sjå kva som skjer der ute. Det er utnytting av vasskraftpotensial i nær alle fylke i dette landet. Det blir bygd småkraft i svært mange kommunar rundt om i dette landet som gir lys i husa – nær sagt i dobbelt forstand.

Så er det ryddig av meg å presisere – då eg viste til den førre debatten vi hadde om vasskraftutbygging i verna vassdrag i denne salen – at den gongen var statsråden ein annan, men hadde same solide og gode partibakgrunn som noverande statsråd – sånn at det òg er presisert.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.