Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:03:52]: (ordførar for saka): Miljøverndepartementet foreslår i proposisjonen endringar i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. – lakse- og innlandsfiskloven.

Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. blei vedteken i mai 1992. Loven er den første eigentlege ressursloven for anadrome laksefisk, innlandsfisk og andre ferskvatnsorganismar. Blant anna blei fredingsprinsippet innført for anadrome laksefisk, og forvaltinga blei gitt vidare fullmakter til å iverksetje beskyttelsestiltak for fiskebestandane.

Erfaringane med loven gjennom snart 20 år tilseier ifølge departementet at han bør justerast og forbetrast på enkelte område. I tillegg er det behov for tilpassingar til nye ordningar og avgjerder som er vedtekne etter at loven tredde i kraft, i første rekkje ordninga med nasjonale laksevassdrag og laksefjordar – og naturmangfaldloven.

Det blir foreslått to vesentlege endringar i lakse- og innlandsfiskloven. Dette gjeld krav om obligatorisk organisering og driftsplanlegging i laksevassdrag, og lovfesting av Stortingets plenarvedtak om nasjonale laksevassdrag og laksefjordar. Målet er ei sterkare lokal forvalting, samtidig som omsynet til fiskeressursane og den enkeltes fiskerett skal ivaretakast.

Ordninga med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjordar blei innført gjennom plenarvedtak i Stortinget i 2003 og 2007. Formålet med ordninga er å gi dei viktige laksebestandane i Noreg ein særleg beskyttelse mot bl.a. oppdrettsverksemd, forureining, skadelege aktivitetar og inngrep i vassdrag og i dei nærliggjande fjord- og kystområda. Ved oppretting av ordninga med nasjonale laksevassdrag og laksefjordar blei det føresett at Stortingets plenarvedtak skal forankrast i lakse- og innlandsfiskloven og i relevante forskrifter etter denne og andre lovar.

Dei andre endringsforslaga tek primært sikte på å modernisere og forenkle forvaltinga i høve til loven.

Vidare blir det foreslått ei endring i finnmarksloven, lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvalting av grunn og naturressursar i Finnmark fylke, kapittel 4. Denne inneber at rettsavgjerdene knytte til generell fiskerett inklusiv garnfiske i den noverande Tanaloven av l888 blir flytta til finnmarksloven, samtidig som lokalbefolkningas rett til fiske med stong blir lovfesta i same lov.

For å ta det siste først: Det er brukt relativt lang tid på nettopp denne delen vedrørande Tanaloven. Ein einstemmig komité har vurdert det slik, med bakgrunn i det som er komme av innspel og synspunkt i høringsrunden som komiteen har hatt, at Tanaloven av 1888 må vidareførast som særlov. Komiteen meiner derfor at regjeringas forslag til ny §§ 28 og 28 a i finnmarksloven blir teke ut, slik at det ikkje blir gjort endringar i finnmarksloven – og slik ligg saka i komiteen.

Den breie einigheita om å vidareføre Tanaloven av 1888 frå lokalt og regionalt hald har gjort inntrykk på komiteen, og det er nettopp dette som gjer at denne loven, som enkelte beskriv som elvedalens grunnlov, blir lagd til grunn vidare. At han treng ei fornying er kjent, spesielt på bakgrunn av omtalen av «futen» i si tekst. Eg vil i denne samanhengen gi ros til Tana kommune og Karasjok kommune og Tanavassdragets fiskeriforvalting, i lag med mange enkeltpersonar.

Komiteen viser vidare til at bestandssituasjonen for anadrome laksefisk i fleire vassdrag er alvorleg, og at det er behov for systematisk overvaking av bestandar og påverknadsfaktorar som basis for å iverksetje tiltak som er effektive, men ikkje på en slik måte at ein overkøyrer grunneigarar.

Til slutt nokre ord om Framstegspartiets syn. Framstegspartiet stiller seg undrande til at fleirtalet kategorisk slår fast at vern av fjordane og elvene skal vere permanent. Desse medlemmer viser til at det tidlegare har vore peikt på at det ved evalueringa av ordninga skal vurderast om tiltaket har fungert, og om det bør vidareførast. Framstegspartiet kan ikkje sjå at dette ligg føre, og vil – fram til ei evaluering er gjort – ikkje ta stilling til om vernet av fjordane og elvene i form av nasjonale laksefjordar og laksevassdrag skal vere permanent.

Desse medlemmer går på denne bakgrunn mot å lovfeste nasjonale laksefjordar og laksevassdrag på det noverande tidspunkt. Vi vil derfor gå imot endringsforslaga til §§ 5 e og 7 a i proposisjonen. Vidare går vi imot endringar i § 26 i forslag til lov om endringar i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk. Vi fremmer ikkje forslag om dette, men vi ber om at avstemminga blir lagd opp slik at det er mogleg å stemme imot dette.

Presidenten: Presidenten oppfatter det slik at Fremskrittspartiet ikke fremmer de forslagene som står i innstillingen, men stemmer imot i stedet.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:08:44]: Ja.

Presidenten: Da er det oppfattet.

Torstein Rudihagen (A) [11:09:08]: Eg viser til den omtala som saksordføraren hadde av sjølve lova. Lakse- og innlandsfisklova er viktig for å få ei god forvalting av villaksen.

Vi har nokre av dei viktigaste leveområda for villlaks i Noreg, og vi har omtrent ein tredel av totalbestanden. Noreg har derfor eit særskilt internasjonalt ansvar for villaksen.

Laksen representerer betydelege verdiar som næringsgrunnlag for rettshavarane og som grunnlag for turisme, og sjølvsagt har laksen stor betyding for dei som ønskjer fiske, friluftsliv og gode naturopplevingar.

Formålet med lova er å ta vare på bestanden på ein god måte, samtidig som ho skal opne for hausting av bestanden til beste for rettshavarar og for fritidsfiskarar.

Lova er frå 1992, og som saksordføraren gjorde greie for, er det behov for justeringar, tilpassingar og iverksetjing av vedtak Stortinget har gjort om nasjonale lakseelver og laksefjordar. Det er foreslått ei rekke endringar, bl.a. blir aldersgrensa for å måtte betale statleg fiskeavgift heva frå 16 til 18 år. Det er eit veldig godt tiltak for å stimulere fleire unge til å oppleve naturen og gleda og spenninga ved fritidsfiske. Det er ein nedgang i slikt fiske, og det er ein aktivitet eg meiner vi bør stimulere til.

Av vesentlege endringar elles er det krav om obligatorisk organisering av fisket i laksevassdrag, og det blir stilt krav om driftsplan i vassdrag med slik organisering. Hensikta med dette er sjølvsagt å få ei best mogleg forvaltning av fiskeressursane og regulering av fisket.

Eg ser at Framstegspartiet og Høgre er skeptiske til at det blir stilt krav om obligatorisk organisering, men det finst eksempel på vassdrag der det er konfliktar som gjer at ein ikkje får sett i gang tiltak mot gyro eller andre nødvendige forvaltningstiltak for å ta vare på fisken og få til eit godt fiske. Det er faktisk elver som på grunn av uavklarte konfliktar er stengde for fiske. Denne lovendringa kan gi heimel til å få rydda opp. Elles blir det presisert i proposisjonen at denne obligatoriske organiseringa ikkje skal gjerast meir omfattande enn det som er nødvendig for å regulere fisket og forvalte fiskeressursane.

Når det gjeld lovfesting av nasjonale laksefjordar og lakseelver, er det ei oppfølging av tidlegare stortingsvedtak som blei gjorde for å gi dei viktigaste laksebestandane i Noreg vern mot bl.a. oppdrettsverksemd, forsuring, skadelege aktivitetar og inngrep i vassdrag og i dei nærliggande fjord- og kystområda. Framstegspartiet og Høgre går imot og viser til at ordninga fyrst må evaluerast, men det har heile tida vore føresett at dei nasjonale laksevassdraga og laksefjordane skulle vere permanente. Men det er òg slik at ny teknologi, kunnskap og andre vilkår kan tilseie at ein seinare må gjere endringar i regelverket for forvaltninga av dei aktuelle områda. Ordninga skal evaluerast etter ti år, dvs. i 2017.

Ei anna endring som Framstegspartiet og Høgre går imot, gjeld allmentas rett til fiske i vassdrag der det blir gitt offentleg støtte til tiltak. Eg meiner den endringa er rett og viktig, og regjeringspartia støttar dette, men legg til grunn at den offentlege fiskeforvaltninga og rettshavarane normalt blir einige om minnelege ordningar om allmentas rett til fiske. Dei føreset at heimelen til å fastsetje nærmare reglar berre blir nytta unntaksvis når det er nødvendig for å vareta allmentas interesser i samsvar med lovas føremål. Det kan vere tilfelle der staten bør gripe inn, f.eks. dersom det blir lagt til rette for eit reint eksklusivt fiske i eit gyrobehandla vassdrag – noko det finst eksempel på.

Som saksordføraren gjorde greie for, vil ein samla komité ikkje gjere endringar i finnmarkslova, men vil heimle retten til stongfiske i Tanalova. Det betyr at Tanalova består, men ho må reviderast. Ho vil måtte komme attende til Stortinget etter ein vanleg lovforslagsprosess. Eg viser til bl.a. eit innlegg som vil komme frå Bendiks Arnesen, som omtalar akkurat den delen.

Siri A. Meling (H) [11:13:58]: Høyre er tilfreds med at en enstemmig komité er enig i at Tanaloven av 1888 må videreføres som en særlov. Som det fremgår av lovforslaget, foreslo regjeringen at rettighetsbestemmelsene knyttet til generell fiskerett, inklusiv garnfiske, i den nåværende Tanaloven av 1888 skulle flyttes til finnmarksloven. Men med bakgrunn i de synspunkter som har kommet frem gjennom høringsrunden som komiteen har hatt, er vi tilfreds med at Tanaloven videreføres, og at de endringer som er foreslått som gjelder lokalbefolkningens rett til å fiske med stang, innarbeides i denne loven.

Høyre går imot den delen av lovforslaget som omhandler en lovfesting av Stortingets plenarvedtak om nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. I Høyre ønsker vi en kunnskapsbasert forvaltning, og vi stiller oss derfor undrende til at det skal fastslås at vernet av fjordene og vassdragene skal være permanent før vi har fått en evaluering.

Høyre har etterlyst en evaluering av ordningen, og vi avventer denne evalueringen før vi vil ta stilling til om vernet bør være permanent eller om det er andre grep som er mer hensiktsmessig for å oppnå de resultatene vi ønsker.

Høyre er opptatt av å ivareta den private eiendomsretten og grunneiers rettigheter og interesser. Mange grunneiere og elveeierlag samarbeider godt om forvaltningen av vassdrag. Vi har derfor uttrykt skepsis til at det stilles krav til obligatorisk organisering av fiskerettshaverne i mindre vassdrag. Dette må i så fall begrenses til et minimum av hva som kreves for å få til en felles forvaltning.

Høyre går også imot de foreslåtte endringene i § 26. Det foreslås endringer som vil gi utvidede muligheter til å kreve at fisket, eller en forholdsmessig andel av fisket, skal forvaltes til fordel for allmennheten. Dette gjelder i vassdrag hvor staten har brukt betydelige midler til f.eks. kalking eller bekjempelse av gyro. Dette arbeidet har ofte foregått i godt samarbeid med både grunneiere og frivillige organisasjoner. Etter vår mening er det positivt at det gode samarbeidet mellom grunneiere og frivillige organisasjoner fortsetter, og det skjer bl.a. gjennom tilgang til fiske for allmennheten, basert på frivillighet og på felles nytte. Etter vår mening blir det imidlertid feil å innsnevre grunneiernes handlingsrom med en slik lovendring. Den enkelte grunneier kan ikke belastes for at sur nedbør har forringet vannkvaliteten, like lite som den enkelte grunneier kan belastes for gyrosmitte.

For Høyre er det viktig at ressursgrunnlaget i distriktene kan benyttes til verdiskaping og inntekt som sikrer bosetting. Da må også grunneiere langs våre vassdrag få handlingsrom til å kunne planlegge, tenke langsiktig og utvikle gode fritids- og reiselivsprodukter i sine lokalsamfunn, basert på de ressursene vassdragene representerer.

Karin Andersen (SV) [11:17:26]: Villaksen har en verdi i seg sjøl, den har en økonomisk verdi og den er en viktig fellesverdi. Mye av diskusjonen om loven vi behandler nå, har dreid seg om forslag om endring i finnmarksloven og om at Tanaloven fra 1888 opphører. Vi har hatt forståelse for at det er knyttet veldig sterke følelser til dette, og at det er en engstelse for at rettighetshaverne til, og brukerne av, Tanaelva skal miste tradisjonelle rettigheter. Jeg vil derfor understreke at jeg oppfatter at det ikke har vært noen reell uenighet om rettigheter til fisket i Tanaelva. Når Miljøverndepartementet har foreslått at Tanalovens bestemmelser skal moderniseres og tas inn i finnmarksloven, er det fordi de har gjort den jobben Stortinget tidligere har pålagt dem. Derfor er det også Stortinget som gjennom komiteens forslag nå inviterer til å vedta at Tanaloven skal beholdes. Det tror jeg er en fornuftig beslutning.

Ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder ble innført av Stortinget i 2003. Formålet var å beskytte de viktigste laksebestandene i Norge mot bl.a. oppdrettsvirksomhet, forurensning, skadelig aktivitet og inngrep både i vassdraget og i nærliggende fjord- og kystområder. I alt er det 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder, og det er vedtatt egne beskyttelsesregimer for de aktuelle områdene.

Med endringene i dag blir ordningen lovfestet, med hjemmel for departementet til å fastsette nærmere bestemmelser om forvaltningen. Det kan gi politiske myndigheter en mulighet til å pålegge rettighetshaverne å utføre tiltak for vern og utvikling av laksestammen hvis hensynet til fisken ikke blir ivaretatt på en forsvarlig måte og minnelige ordninger ikke kan oppnås. Erfaringer hittil tilsier at det vil være en mulig unntakssituasjon, og at det ikke vil være aktuelt å pålegge rettighetshaverne tiltak som innebærer store økonomiske utlegg.

Høyre og Fremskrittspartiet stiller spørsmål ved behovet for varig vern av nasjonale lakseelver. Vårt mål er at de varig skal få bli laksevassdrag, og da tror vi at en lovfesting gir dem en bedre beskyttelse. Det vil være nødvendig i overskuelig framtid, og da blir spørsmålet om det er varig, av mer filosofisk betydning. Men vern er så varig som Stortinget bestemmer. Derfor er det så viktig at vi beholder et flertall som er for fortsatt varig vern på mange områder.

Den andre vesentlige endringen i lakse- og innlandsfiskloven gjelder krav om obligatorisk organisering og driftsplanlegging i laksevassdrag. Høyre og Fremskrittspartiet går imot dette. Det er som om man var i et land der man hadde behov for å bygge diker og så bygde diker langs mesteparten av kysten. Men det er ikke nok hvis ikke alle grunneierne deltar. Denne kjeden er jo ikke sterkere enn det svakeste ledd, og fordi det får så store konsekvenser, må man faktisk forplikte alle.

Å forvalte et laksevassdrag må gjøres i fellesskap. Heldigvis er det også slik det gjøres. Men nå pålegger loven rettighetshaverne å organisere seg sammen til det beste for elva og for laksestammen som skal vernes. Når det offentlige går inn med en særlig innsats, bør denne innsatsen komme allmennheten til gode. Det er dette det åpnes for i § 27, samt muligheten for å kunne forby alt fiske for å beskytte livet i elva.

SV støtter videreføringen av 16 år som grense for barns rett til gratis fiske, men i nytt partiprogram ønsker vi å utvide aldersgrensen til 18 år, slik det er foreslått av mange høringsinstanser i denne saken. Det er i tråd med at aldersgrensen for statlig fiskeriavgift er hevet fra 16 til 18 år. Vi ønsker å legge til rette for rekruttering til sportsfiske og til bruk av naturen. Da er laksefisket spesielt spennende. Det er vanskelig å finne eksempler på at barns fiske kan innebære noen særlige konsekvenser for grunneier utover det som er mindre vesentlig, men loven presiserer at hvis det skulle være en konflikt mellom barns fiske og fiskekulturtiltak, så kan departementet regulere også dette fisket.

Erling Sande (Sp) [11:22:11]: (leiar i komiteen): No har saksordføraren på ein sterk og engasjerande måte lagt fram saka, og eg synest det er grunn til å gje han ros, for det har vore ein omstendeleg prosess. Særleg dei endringane komiteen har gjort i samband med regjeringa sitt forslag når det gjeld Tanalova, har kravd at ein både måtte møte ulike partar og gå tungt inn i saka. Det har saksordføraren gjort.

Senterpartiet støttar dei endringane som regjeringa foreslår elles, men eg har nokre merknader til enkelte punkt, som også er blitt kommenterte av fleire av dei som har hatt innlegg her før meg.

Det eine gjeld gyro. Senterpartiet har jo òg tidlegare peika på at det ikkje er rettshavarane som er skuldige i spreiinga av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Enkelte vil då hevde at det er urimeleg å stille vilkår knytte til allmenta sine rettar ved offentleg medverknad til å fjerne parasitten i desse vassdraga. Det same gjeld for så vidt for forsuring, som rettshavarane ikkje er grunnen til. Når vi frå Senterpartiet si side støttar lovendringane på dette området i dag, er det fordi det lovverket vi har hatt fram til i dag, i prinsippet opnar for å stille vilkår i dei vassdraga der det offentlege bidreg med midlar for å fjerne gyroparasitten. Dermed betyr dagens endringar ei innstramming samanlikna med eksisterande lov, gjennom at det blir presisert at det må dreie seg om vesentlege økonomiske midlar frå staten si side før desse vilkåra trer i kraft, og at vilkåra skal gjelde for ein nærare bestemt tidsperiode. I så måte er det etter vårt syn med på å styrkje rettshavarane, samanlikna med dagens lovverk. Det er likevel viktig å understreke at dette aldri har vore gjort for gyro, sidan ein har god tradisjon for å ha eit tilbod til allmenta også i desse vassdraga. Vi legg derfor til grunn at det er heilt unntaksvis ei slik føresegn skal brukast.

Så nemnde eg Tanalova. Saksordføraren har som sagt gjort godt greie for dei vurderingane ein samla komité har gjort for å oppretthalde denne lova, og i Senterpartiet meiner vi at ein her har komme fram til ei god løysing, ved at ein har komme lokalbefolkninga i området i møte og har lytta til dei innspela dei har hatt, noko som viser at Stortinget og behandlinga her nettopp evnar å ta opp i seg innspel ein får, ut frå ein filosofi om at vitet er likt fordelt utover landet.

Når det gjeld pliktig organisering, vel Senterpartiet å støtte framlegget fordi det er ein klar premiss at innhaldet i denne organiseringa i forvaltninga og i driftsplanlegginga skal vere styrt av rettshavarane. Dei som kjenner Senterpartiet, veit at eigedomsretten står sterkt i vårt parti, men vi har alltid snakka om at grunneigarrettar òg er knytte til plikter og ansvar. I nokre tilfelle, som dette, er rettane ikkje uavhengige av andre rettshavarar, tvert om er ressursane avhengige av at dei andre som har tilgang til dei same ressursane, forvaltar dei på ein berekraftig måte.

Det å argumentere mot organisering med bakgrunn i fridommen til rettshavarane held ikkje heilt vatn, all den tid fridom for éin kan vere binding for andre rettshavarar i dette tilfellet.

La det òg vere sagt at langt dei fleste rettshavarane i dag gjer ein god og ikkje minst viktig innsats i forvaltninga. Og det er ikkje rart at så skjer, for her er det ikkje fyrst og fremst kortsiktig gevinst som er fokuset, dei fleste rettshavarane har han nærast i blodet, denne «forvaltartanken» – tanken om at jord og ressursar skal overlatast til neste generasjon i minst like god stand som ein sjølv overtok dei i. Det er ein tanke som òg står sterkt i Senterpartiet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:26:55]: Ifølge Direktoratet for naturforvaltning er 20 pst. av de totalt 481 registrerte laksebestandene i Norge vurdert som tapt, truet eller i svært dårlig tilstand på grunn av menneskeskapt påvirkning. Så langt har 46 laksebestander i Norge gått tapt, i all hovedsak på grunn av vassdragsutbygginger, forurensning og parasitten Gyrodactylus salaris. Åtte bestander er vurdert å være kritisk truet eller tapt på grunn av innblanding av rømt oppdrettslaks.

I saken vi nå har til behandling, foreslår departementet to vesentlige endringer i lakse- og innlandsfiskloven. Dette gjelder krav om obligatorisk organisering og driftsplanlegging i laksevassdrag og lovfesting av Stortingets plenarvedtak om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Kravet om obligatorisk organisering og driftsplanlegging skal bidra til å styrke rettighetshavernes rolle innen fiskeforvaltningen. Dette innebærer at forholdet mellom den offentlige og den privatrettslige forvaltningen blir klarere, og det vil gi grunnlag for å overføre ytterligere ansvar og oppgaver til rettighetshaverne.

Opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ble gjort for å gi de viktigste laksebestandene i Norge en særlig beskyttelse mot bl.a. oppdrettsvirksomhet, forurensning, skadelige aktiviteter og inngrep i vassdrag i de nærliggende fjord- og kystområdene. I alt er det opprettet 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder, og det er vedtatt egne beskyttelsesregimer for de aktuelle områdene. Ordningen er ennå ikke lovfestet, men både ved opprettelsen og suppleringen av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ble det forutsatt at Stortingets plenarvedtak skal forankres i lakse- og innlandsfiskloven og i relevante forskrifter etter denne og andre lover. Det gjør Stortinget nå i dag, og det er vi i Kristelig Folkeparti glade for.

Denne saken skulle vært behandlet i Stortinget i mai, men ble utsatt på grunn av innsigelser vedrørende endringer i finnmarksloven. I proposisjonen foreslås det at rettighetsbestemmelsene knyttet til generell fiskerett – inklusiv bestemmelsene om garnfiske i den nåværende Tanaloven fra 1888 – flyttes til finnmarksloven, samtidig som lokalbefolkningens rett til fiske med stang lovfestes i samme lov. Etter innspill og synspunkter i komiteens høring om saken er hele komiteen kommet til at Tanaloven av 1888 må videreføres som særlov. Regjeringens forslag til ny paragraf 28 og 28 a i finnmarksloven tas ut, slik at det ikke gjøres endringer i finnmarksloven. Komiteen har ikke innvendinger mot det materielle innholdet i regjeringens forslag og mener derfor at regjeringen må komme tilbake med forslag om endringer i 1888-loven. Kristelig Folkeparti er glad for at vi fikk til denne løsningen i komiteen.

Kristelig Folkeparti legger for øvrig til grunn at den offentlige fiskeforvaltningen og rettighetshaverne normalt blir enige om minnelige ordninger om allmennhetens adgang til fiske når staten bidrar med vesentlige midler til gjenoppbygging og bevaring av fiskebestander. Det forutsettes at statens hjemmel til å fastsette nærmere regler kun blir benyttet unntaksvis, og når dette er nødvendig for å ivareta allmennhetens interesser og lovens formål.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:30:34]: Eg ser med glede at fleirtalet i energi- og miljøkomiteen i innstillinga har valt å følgje regjeringas forslag til endringar i lakse- og innlandsfisklova og naturmangfaldlova. Eg merkar meg at komiteen ikkje stør forslaget om endringar i finnmarkslova, men ønskjer at fisket i Tanavassdraget framleis vert regulert i særlov. Eg lover å kome tilbake med eit nytt forslag om dette på eit seinare tidspunkt.

Lov om laksefisk og innlandsfisk vart vedteken i 1992 og tredde i kraft 1. januar 1993. Mens tidlegare lover med tilsvarande verkeområde hovudsakleg regulerte fiske og rettar, var 1992-lova den første eigentlege ressurslova for anadrome laksefisk, innlandsfisk og andre ferskvannsorganismar. Den vart ei heilskapslov for alt som lever i ferskvann, og målet var å vareta bestandane men òg å sikre fisken som ein ressurs til glede for rettshavarar og allmenta. Det er framleis dei to viktigaste måla med lova.

Lakse- og innlandsfiske er ein viktig ressurs for grunneigarar, og til glede for mange i friluftsliv og rekreasjon. Men det er lenge sidan lova tredde i kraft. Ho bør no forbetrast på enkelte område og tilpassast nye ordningar og avgjerder som er vedtekne etter at lova tredde i kraft. Dette gjeld i første rekkje ordninga med nasjonale laksevassdrag og laksefjordar, og naturmangfaldlova. Det vil nå verte vedteke to viktige endringar i lakse- og innlandsfiskelova. For det første vil rettshavaranes rolle innan fiskeforvaltinga verte styrkt gjennom obligatorisk organisering og driftsplanlegging. Den nye avgjerda pålegg rettshavarane i laksevassdrag å gå saman om felles forvalting. Svært mange rettshavarar gjer allereie i dag ein veldig god jobb med forvalting av villaksen. Den nye ordninga vil gje rettshavarane eit endå betre verktøy i organiseringsprosessen, og gje grunnlag for overføring av ytterlegare ansvar og oppgåver til rettshavarane.

Den andre viktige endringa er lovfesting av Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og laksefjordar. Ordninga er eit av hovudtiltaka for vern av villaksen, og eg er veldig fornøgd med at ho no vert lovfesta i lakse- og innlandsfisklova. Lovfestinga er i tråd med komitéfleirtallets innstilling av 22. november i år og Stortingets plenarvedtak om opprettinga av 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjordar i 2007. Formålet med ordninga er å gje eit utval av dei viktigaste laksebestandane eit særleg vern mot skadelege inngrep og aktivitetar i dei aktuelle vassdraga og fjordane.

Ei endring eg er særleg glad for, er hevinga av aldersgrensa for betaling av statleg fiskeavgift ved fiske av anadrome laksefisk frå 16 til 18 år. Å vere glad i naturen er ein heilt grunnleggjande føresetnad for å ta vare på han. Fritidsfiske er svært viktig for rekrutteringa til friluftsliv og fører til at mange vert varig aktive i friluftsliv og glad i norsk natur. Deltakinga i fritidsfiske er framleis svært stor i Noreg, men har ein synkande tendens, ikkje minst blant unge. Hevinga av aldersgrensa for fiskeavgift frå 16 til 18 år vil bidra til å betre vilkåra for unges fritidsfiske, og forhåpentleg bidra til å rekruttere fleire unge til den fine naturopplevinga fiske gjev.

Etter konsultasjonar med Sametinget vert det no vedteke ei ny avgjerd som synleggjer at ein skal leggje tilbørleg vekt på naturgrunnlaget for samisk kultur ved vedtak etter eller i medhald av lakse- og innlandsfisklova. Ei slik avgjerd finst allereie i naturmangfaldlova, og er naturleg å ha også i lakse- og innlandsfiskelova, som regulerer ein viktig ressurs for samisk bruk. Utover dette skjer det ein del mindre endringar som eg ikkje går nærmare inn på her. I tillegg til endringar i lakse- og innlandsfisklova gjer ein nokre mindre endringar i naturmangfaldlova. Hensikta er å få ein god samordning mellom denne lova og lakse- og innlandsfisklova.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oskar J. Grimstad (FrP) [11:34:31]: Fyrst vil eg takke komiteen for veldig godt samarbeid, at vi greidde å få til denne saka slik vi gjorde.

Når det gjeld plenarvedtaket og innlegga som er komne om det, spesielt frå Karin Andersen, er det ikkje slik at vi nødvendigvis er imot plenarvedtaket. Det låg til grunn ein føresetnad om at ein skulle evaluere og sjå kva nytte vi har av dette, slik at ein kunne gi det ei form for kunnskapsevaluering som ville gi lova større legitimitet. Då må vi spørje: Kvifor vel ein å oversjå denne evalueringa som var vektlagt tydeleg tidlegare? No går ein i staden berre inn og vedtek det, utan å evaluere.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:35:29]: Det har heile tida vore føresett at dei nasjonale laksevassdraga og laksefjordane skal vere permanente. Det har òg vore føresett at dette etter kvart skal verte lovfesta.

Når ein så skal gjere ei evaluering etter ti år, er jo det fordi endringar og ny teknologi kan gje behov for tilpassingar, fordi det er bra å stoppe opp og spørje seg om ting fungerer som dei er, eller om det er behov for justeringar. Eg synest det at vi evaluerer ei ordning er eit dårleg argument for at ein ikkje skal gjere ho permanent, så lenge det er eit av dei aller viktigaste tiltaka vi har for å sikre ein god forvalting av laksebestandane våre. Dei nasjonale laksevassdraga og laksefjordane omfattar om lag 75 pst. av villaksressursane. Forvaltinga av dei er svært, svært viktig.

Siri A. Meling (H) [11:36:37]: Representanten Karin Andersen og til dels representanten Sande kunne lett forlede forsamlingen til å tro at Høyre går imot obligatorisk organisering. Det er ikke riktig. Alle som leser innstillingen, vil se at vi stiller oss bak det. Samtidig understreker vi i våre merknader hvor viktig det er at man ikke benytter dette i tide og utide, og at man prøver å gjøre det til et minimum når det gjelder krav som måtte stilles mot grunneiere.

Jeg håper at jeg kan få en bekreftelse fra statsråden på at hvis man går inn og benytter tvang, prøver man å legge til rette for eller kreve et minimum av innsats og økonomiske utlegg osv. for den enkelte grunneier, slik at man ikke misbruker den muligheten man nå får – også med Høyres støtte.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:37:37]: Om spørsmålet er om eg er for misbruk og tvang i utide, er nok svaret at det er eg faktisk imot. Eg trur det vil ha brei støtte i Det norske storting å vere imot det.

Det som eg derimot synest er svært viktig, er å forstå at nokre ting i samfunnet er slik at dersom det skal funke, må alle vere med på det. Det å gjere ting saman for å få det til å funke er viktig og nødvendig, særleg når det er det svakaste leddet i kjeda som bestemmer kor bra summen vert, slik representanten Andersen godt sa det. Det er ein viktig del av norsk samfunnstradisjon at vi klarar å få til det. Dette er eit godt eksempel på eit viktig område.

Så vil eg leggje til at det var organisasjonen Norske lakseelver sjølv som i si tid foreslo denne ordninga. Dei representerer elveeigarlag i 90 vassdrag med til saman tre fjerdedelar av elvefangsten, så det bør òg ha ganske brei støtte blant dei involverte.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:38:54]: Jeg kan gi min tilslutning til at man ikke trenger inngrep i tide og utide, så det er jeg glad for at statsråden presiserer.

Jeg har et spørsmål som jeg oppfatter at statsråden var inne på. Det handler om hvordan man kan gjøre laks mer tilgjengelig for allmennheten. Vi er nok mange som har prøvd å få laks, og som har opplevd at det er en tidkrevende affære. Man må være ganske flink og kjenne lokale forhold for å skulle lykkes, og man må ha en god porsjon tålmodighet. Det er en glede ved fiske og friluftsliv som man unner flest mulig å kunne ta del i. Når man da ser på bruken av kalking og kampen mot lakselus osv., ser man at det offentlige bruker store ressurser. Laks er en verdi i seg selv, men man bør også tenke mer på hvordan man kan legge forholdene til rette. Det handler denne saken litt om. Men av innspillene ser jeg også at det er organisasjoner som er opptatt av hvordan man kan gjøre det enda bedre.

Statsråd Bård Vegar Solhjell [11:39:58]: Først trudde eg at representanten eigentleg spurde om eg kunne hjelpe han til å verte ein dyktigare laksefiskar. Eg hadde då tenkt å svare at eg ikkje har kompetanse til det, og at eg òg føler at det ligg litt på sida av mitt mandat som statsråd.

Men meir allment er dette eit viktig spørsmål. Vi har auka løyvingane til friluftsliv betydeleg i budsjettforslaget for neste år, for – må eg innrømme – det var på eit ganske lågt nivå. Men mykje av det vil gå til støtte til organisasjonar, t.d. til Norges Jeger- og Fiskeforbund, og til aktivitetar, ikkje minst retta mot grupper som i dag ikkje driv så mykje med friluftsliv. Mykje av det ein gjer i Jeger- og Fiskeforbundet t.d., er knytt til å tilby – kva skal vi seie – eit lågterskel jakt- og fisketilbod til dei som kanskje ønskjer ein smakebit av det. Eg veit at dei òg gjer eit veldig godt og systematisk arbeid for å få fleire unge med. Det gjer òg andre organisasjonar, og grunneigarane av elvane rundt om. Eg er veldig oppteken av at vi skal gjere enda meire av dette, og det å heve aldersgrensa kan òg vere eit godt bidrag til det.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bendiks H. Arnesen (A) [11:41:34]: Jeg vil konsentrere dette korte innlegget om Tanaloven. Jeg må understreke at jeg er glad for at man har kommet fram til en enstemmig holdning på dette punktet.

Grunn og naturressursene i Finnmark har enorme dimensjoner, og det er viktig at forvaltningen av disse ressursene skjer på en god måte og i et nært samarbeid med dem som bor i disse områdene. For dem som ikke kjenner disse områdene, kan det være vanskelig å forstå hva det snakkes om når det gjelder grunn og naturressursene i Finnmark. Kanskje kan noen danne seg et bilde av dette når vi vet at Finnmark fylke er en og en halv gang så stort i areal som hele landet Belgia.

Tanaloven av 1888 har hatt som hovedoppgave å forvalte ressursene på en god og forsvarlig måte, og det er jo naturlig når vi vet hva slags betydning Tanavassdraget har hatt gjennom mange generasjoner. Tanavassdraget er jo ikke en hvilken som helst slags elv, men den er betegnet som Skandinavias beste lakseelv med en unik plass i samisk kultur.

Det er derfor forståelig at det både lokalt og i mange organisasjoner er en bekymring for hvordan en endring kan påvirke denne viktige forvaltningen, når vi vet hvor godt dette har blitt ivaretatt hittil.

Tanavassdraget har hatt en meget stor betydning for både bosetting, landbruk, andre næringer og friluftsliv i disse områdene gjennom mange generasjoner.

Engasjementet i denne saken som vi behandler i dag, viser også med all tydelighet hva slags oppslutning Tanaloven fortsatt har i hele denne store regionen. Ingen er tjent med en opprivende strid om denne viktige saken. Mange har tatt til orde for at Tanaloven må moderniseres, uten at dette skal rokke ved selve grunntanken i loven. Dette tror jeg ingen vil motsette seg, men det er fortsatt viktig at det legges vekt på lokalbefolkningens kunnskap og lovens hovedmålsetting slik den har vært hittil.

Jeg er glad for at statsråden er innforstått med komiteens ønske om også i framtiden å regulere fisket i Tanavassdraget gjennom en særlov, og at han kommer tilbake til Stortinget med en sak om dette.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [11:44:38]: Jeg har lyst til å skryte av komiteen. Jeg har lyst til å rose dem for at de har lyttet til lokale interesser, og at man ender opp med å videreføre Tanaloven som en særlov. Jeg synes det står stor respekt av det arbeidet som er gjennomført.

Jeg har også lyst til å si noe om dette med matrikulert og umatrikulert grunn i Finnmark. For det er altså slik at grunneiers rettigheter i Finnmark er noe annerledes enn i resten av landet. Bor du i Tanadalen, er det faktisk slik at du ikke eier din egen eiendom, du leier den av staten i 100 år. I praksis medfører dette at du står uten rettigheter til å kunne tjene penger på eiendommen din, relatert til fremleie av f.eks. fiskerettigheter. Det har du ingen mulighet til, for du kan ikke leie ut noe du selv leier av staten. Det vil si at en grunneier i Finnmark har langt færre rettigheter enn hva som ellers er vanlig i vår nasjon. De rettighetene grunneier sitter igjen med i dag, er muligheten til å forvalte det vassdraget som vedkommende bor ved, og det er muligheten til å fiske i elven, også med drivgarn og stengsel. Men det å kunne tjene penger på sin egen eiendom, bygge opp turisme, skape arbeidsplasser og inntekter, står man fortsatt uten mulighet til å kunne gjennomføre i Finnmark.

Da er det i hvert fall godt at de få rettighetene som grunneier har i dag, blir videreført gjennom Tanaloven.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.