Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingjerd Schou (H) [16:36:50]: (ordfører for saken): Fremskrittspartiet har i dette representantforslaget fremmet forslag om å utsette implementeringen av datalagringsdirektivet. Komiteen har også fått uttalelse i saken fra Justis- og beredskapsdepartementet, datert 19. juni i år.

Videre viser komiteen til Stortingets tidligere behandling av Prop. 49 L for 2010–2011, Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. – gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, deler forslagsstillernes utgangspunkt i at individuell frihet og offentlig inngripen i privatlivet må begrenses så mye som mulig. Samtidig ser dette flertallet at dagens situasjon for politiets benyttelse av trafikkdata er uholdbar, ut fra både hensynet til personvern og effektiv kriminalitetsbekjempelse. Det er kort og godt ikke godt nok slik praksis er, og har vært, i Norge.

Slik representantforslaget er formulert, er det vanskelig å oppfatte dette som annet enn omkamp.

Flertallet, Høyre og Arbeiderpartiet, vil understreke at behandlingen av Prop. 49 L for 2010–2011 handlet om å gjøre endringer i norsk lovgivning om lagring og sletting av elektroniske trafikkdata. Vedtaket innebar også en gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett.

Flertallet mener at EUs utsettelse av revisjon av datalagringsdirektivet ikke bør ha betydning for denne saken. Europakommisjonens forslag til revisjon av datalagringsdirektivet er utsatt og ser ut til å bli lagt fram tidligst mot slutten av 2013.

Det er ikke fremkommet nye momenter i denne saken som tilsier at implementeringen burde utsettes. Tvert imot er det viktig at lovgivningen implementeres raskest mulig, fordi dette vil styrke kampen mot alvorlig kriminalitet, og styrke personvernet.

Det er positivt at Fremskrittspartiet ikke er uenig i at trafikkdata er viktig for å bekjempe og oppklare alvorlig kriminalitet. Trafikkdata fra elektronisk kommunikasjon går fra å bli lagret av et kommersielt hensyn – fakturering – til et samfunnsmessig hensyn – kriminalitetsbekjempelse.

Tidligere har trafikkdata i enkelte tilfeller blitt lagret uten lovhjemmel, ofte i for kort tid og iblant lenger enn tillatt. Regelverket partene har blitt enige om, vil styrke personvernet på dette og andre områder.For å ivareta personvernet skal det innføres strenge regler for uthenting, oppbevaring og sletting av data. Eksempler på dette er seks måneders lagringstid, at politiet må ha rettens kjennelse ved utlevering av data, høy strafferamme og sletteplikt. Samtidig forutsetter vi at Datatilsynet styrker sin kontrollvirksomhet med ekomtilbyderne.

Lagring av historiske trafikkdata innebærer ikke overvåking. Lagring av historiske trafikkdata skjer hos de fleste ekomtilbydere alt i dag av kommersielle hensyn, som utarbeidelse av regninger. Lovverket for såkalt kommunikasjonskontroll – romovervåking og fjernsynsovervåking – har ikke blitt endret.

Terroranslagene 22. juli 2011 samt forsvinningen og drapet på en ung kvinne i Oslo høsten 2012 er to saker hvor tilgang på elektroniske spor har vært avgjørende for politiets etterforskning.

Flertallet foreslår med dette at dokumentet vedlegges protokollen.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [16:41:10]: Saksordfører Ingjerd Schou har gitt en god redegjørelse for behandlingen av implementeringen av datalagringsdirektivet og flertallets holdning til denne saken. Arbeiderpartiet mener – i likhet med Høyre – at begrunnelsen for implementeringen ikke har endret seg, og at direktivet fortsatt er like relevant.

Forslagsstillerne ønsker å utsette implementeringen av datalagringsdirektivet på ubestemt tid fordi de mener det er for store uklarheter knyttet til direktivet. For det første er det viktig å påpeke at forhold som forslagsstillerne peker på, heller ikke var avklart da Stortinget vedtok å implementere direktivet. Dette gjelder bl.a. forhold som resultatet av EUs revisjon og kostnader ved innføringen, som også saksordføreren var inne på. Likevel var stortingsflertallet av den klare oppfatning at det var nødvendig å implementere direktivet for å sikre politiets tilgang til trafikkdata, og dette behovet har selvfølgelig ikke endret seg siden den gang. Som saksordføreren nevnte, er EU tydelig på at det ikke skal vurderes om man faktisk skal beholde direktivet. Revisjonen skal skje med tanke på å foreta en forbedring av direktivet, noe som også vi er positive til. Statsråden påpeker i sitt brev til komiteen at Post- og teletilsynet har til behandling forskrifter for datalagring, og vi registrerer med tilfredshet at det er et godt samarbeid mellom PT og politiet for å finne gode løsninger på praktiske problemstillinger som er innkommet i høringen.

Til slutt: Mindretallet hevder igjen at datalagringsdirektivet åpner for overvåking. Arbeiderpartiet mener at dette er like lite tilfelle i dag som da vi hadde debatten sist i Stortinget. Overvåking innebærer aktivt og kontinuerlig å følge med på hva noen foretar seg. Stortingets vedtak har ikke noe med overvåking å gjøre. I utgangspunktet har ikke politiet tilgang til noen data, og de vil kun få tilgang til utvalgte data på bestemte vilkår. Arbeiderpartiet støtter på denne bakgrunn at forslaget vedlegges protokollen.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [16:43:18]: Arbeiderpartiet og Høyre vil underlegge hele den norske befolkningen døgnkontinuerlig overvåking gjennom å innføre EUs datalagringsdirektiv i Norge. Staten skal få bruke teleselskapet ditt til å registrere hver gang du kommuniserer med dine barn, din ektefelle, dine venner, dine forretningsforbindelser, dine klienter, din lege, dine politiske meningsfeller og samtlige andre.

Til tross for at Norge er et velfungerende demokrati, bør vi likevel ikke ha blind tro på at norske myndigheter ikke kan misbruke makt. Tyskland har opp gjennom historien hatt svært dårlige erfaringer med dataovervåking. Det samme har Tsjekkia og Romania. Disse landene har derfor avvist implementeringen av datalagringsdirektivet i sine respektive grunnlovsdomstoler, og har slettet all data. Jeg mener at Norge ikke trenger å få noe norsk Stasi eller et Securitate før man innser at datalagringsdirektivet er feil. Det er en rekke uavklarte spørsmål knyttet til datalagringsdirektivet som gjør at det er nødvendig med ytterligere utsettelser.

Da vi skrev representantforslaget, het det at loven skulle tre i kraft 1. januar 2013, men i statsrådens uttalelse til komiteen heter det nå at vedtatte endringer i straffeprosessloven og ekomloven først skal tre i kraft i løpet av 2013 – dette grunnet uavklarte forhold knyttet til sikkerhetskrav og andre tekniske krav samt utfordringer med å avklare kostnadsforholdene. Det er heller ikke registrert at forskriften er ferdig.

EU har heller ikke lagt fram sitt forslag til revisjon av datalagringsdirektivet, som skulle legges fram i 2012. Datalagringsdirektivet er fortsatt ikke innlemmet i EØS-avtalen fordi Island i praksis har parkert direktivet. Det er dessuten uavklarte spørsmål både knyttet til lagring – rent teknisk – og avklaringer knyttet til innsynsretten. Dersom en abonnent får innsyn i brukerdata, betyr det at den i husstanden som er abonnent, får innsyn i dataene til andre brukere i husstanden. Denne adgangen ville i så tilfelle kunne brukes av ektefelle som overvåker sin ektefelles kontakt med f.eks. krisesentre. Det er viktig å utsette implementeringen av direktivet inntil alle detaljer er klare, først og fremst fordi alle detaljer må være på plass for best mulig å sikre brukerens personvern.

Internett har hittil vært en viktig kanal for å spre tanken om frihet og demokrati, noe som er veldig positivt. Denne uken har imidlertid Den internasjonale teleunion, ITU, en stor konferanse i Dubai der det bl.a. skal diskuteres forslag fra Russland og den arabiske verden som i praksis vil innebære forsøk på myndighetskontroll over Internett.

Det er også viktig å ha detaljene på plass for å unngå konkurransevridning mellom aktører som velger ulike løsninger, noe som kan unngås dersom man kan komme fram til en bransjestandard. Jeg vil takke for samarbeidet i komiteen, relatert til Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Jeg har gleden av å legge fram et felles forslag, fra disse partiene og Fremskrittspartiet, om å utsette implementeringen av datalagringsdirektivet på ubestemt tid.

Presidenten: Representanten har tatt opp det forslaget han refererte til.

Hallgeir H. Langeland (SV) [16:47:40]: Eg vil vera veldig kort, sidan representanten Fredriksen no har gjort greie for og teke opp forslaget frå oss i mindretalet. Dette er jo ein slags markeringsomkamp av den store debatten me hadde tidlegare, så eg forstår godt at enkelte ligg lågt og ikkje vil bruka mykje tid på dette, inklusiv meg sjølv.

Berre eit lite tankekors: Det som no skjer, er at Høgre og Arbeidarpartiet har gått saman i denne saka for å implementera eit direktiv som veldig mange var imot. Det same såg me med vikarbyrådirektivet, der ein òg gjekk saman med Høgre for å gjera dette. No er jo det akseptert av oss som er med i regjeringa – det er ikkje det, men det er noko med EØS-avtalen, som stadig vekk angrip Noreg med det eg vil kalla import av Høgre-politikk. Derfor er det veldig bra når landsmøtet i Arbeidarpartiet vedtek at ein ikkje skal implementera EUs fjerde postdirektiv, f.eks. Eg trur me må ha meir sjølvstende i forhold til EU i fleire saker som kjem fram. No kjem sannsynlegvis snart det fjerde jernbanedirektivet. Det er det same der – import av Høgre-politikk, der ein ønskjer å privatisera jernbanen, og der NSB sannsynlegvis må leggjast ned for å få konkurranse på sporet – jf. den debatten me hadde om transportbudsjettet.

Me støttar sjølvsagt forslaget om utsetjing, men bruker ikkje meir tid på dette denne gongen.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [16:49:45]: Senterpartiet viser til de merknadene vi står inne i i denne saken, og til de merknadene vi hadde under behandlingen av datalagringsdirektivet. Vi står fullt og helt inne for dem fortsatt. Utover det har jeg ikke tenkt å bidra til noen lang debatt i saken, men bare gjøre rede for at det er der vi står.

Inge Hallgeir Solli (V) [16:50:23]: Datalagringsdirektivet bryter grunnleggende med prinsippet om at du ikke skal overvåkes dersom du ikke har gjort noe ulovlig, og speilvender hvordan rettsstaten skal se ut. Direktivet innfører et nytt prinsipp, at alle for sikkerhets skyld skal overvåkes hele tiden. Venstres ideal om frie, selvstendige individer kan aldri kombineres med et overvåkingssamfunn. Et parti som står for mer makt til individet, kan ikke være for datalagringsdirektivet, uansett form.

Datalagringsdirektivet vil, hvis det gjennomføres, med denne regjeringens holdninger, åpne for en krenking av personvernet vi hittil ikke har sett. Jeg er i denne saken litt glad for regjeringens manglende gjennomføringsevne. Datalagringsdirektivet har skapt hodepine i både Justisdepartementet og Samferdselsdepartementet. Stortinget har dessverre vedtatt at det omstridte direktivet skal tre i kraft, men regjeringen har ikke klart å innføre det. Årsaken er bl.a. at det ikke er blitt enighet om hvem som skal ta regningen.

Et utvalg nedsatt av Samferdselsdepartementet anbefalte at staten skulle dekke størstedelen av utgiftene, men hvor mye penger direktivet vil koste, er fremdeles uklart. I mars i år ble det klart at direktivet ble utsatt på ubestemt tid. Planen var nemlig at det skulle innføres i sommer, men det ble for tidlig. Da var direktivet allerede noen måneder på etterskudd. Nå ser ikke Samferdselsdepartementet for seg at direktivet kan tre i kraft før slutten av 2013, men selv ikke det kan de love – heldigvis.

Direktivet er svært kontroversielt, ettersom det gjør at informasjon om hvor, hvordan og hvem du kommuniserer med, vil bli lagret i et halvt år. Trafikkdataene som skal lagres, er svært sensitive, og lagringsregimet som Datatilsynet har bestemt skal brukes, gjør at det blir svært kostbart. Det var Arbeiderpartiet og Høyre som sikret flertall på Stortinget for å innføre datalagringsdirektivet. Om direktivet vil overleve en ny regjering neste høst, er imidlertid opp til velgerne. Venstre mener vi ikke kan svikte personvernet, den liberale rettsstaten eller tanken om frie borgere. Derfor er Venstre det sikreste valget for dem som mener at datalagringsdirektivet må stoppes etter valget.

Statsråd Grete Faremo [16:53:20]: Jeg viser til representantforslaget om å utsette implementeringen av datalagringsdirektivet. Jeg deler komiteens flertalls syn på at EUs utsettelse av datalagringsdirektivet ikke har betydning for vår implementering av direktivet. Videre anser jeg at de spørsmål som mindretallet reiser mot direktivet i representantforslaget, er besvart i mitt brev av 19. juni i år til transport- og kommunikasjonskomiteen.

Jeg kan ikke se at det har framkommet nye momenter i saken som tilsier en utsettelse av implementeringen av datalagringsdirektivet i norsk rett. Tvert imot mener jeg det er viktigere enn noen gang å få på plass direktivet. Implementeringen av dette direktivet vil gi politiet et helt nødvendig redskap i arbeidet for å skape et tryggere samfunn. Her vil jeg spesielt nevne arbeidet mot terror og kampen mot overgrepsbilder av barn.

Det haster med å få implementert direktivet, spesielt med tanke på lagring av IP-adresser. I dag pålegger Datatilsynet alle Internett-leverandører å slette trafikkdata knyttet til IP-adresser etter 21 dager. Utvidelsen fra tre uker til seks måneder er meget viktig for politiets etterforskningsarbeid.

I løpet av de siste årene har tilgang til dataopplysninger vært avgjørende for politiet i flere alvorlige saker. Jeg kan f.eks. nevne NOKAS-saken, lommemannen-saken og Baneheia-saken. Trafikkdata har selvsagt også vært svært viktig både for å bekrefte og avkrefte teorier i Breivik-saken.

Årsaken til at reglene om datalagring som Stortinget vedtok i fjor vår, ennå ikke er trådt i kraft, er at det er viktig å få på plass regler som sikrer en god og velfundert balanse mellom personvern og kriminalitetsbekjempelse. Stortinget stilte strenge krav til sikkerhet for lagring av data. Det har vært en lang og krevende prosess å skulle utarbeide detaljerte regler for dette. Datatilsynet har utarbeidet konsesjoner for tilbydernes lagring, og FAD arbeider med endringer i personopplysningsforskriften. Videre er det opplyst til meg at Samferdselsdepartementet snarlig vil godkjenne Post- og teletilsynets forskrift om datalagring.

Kostnadsspørsmålet er utfordrende og har tatt noe tid å vurdere. Jeg mener det er nødvendig å finne løsninger som både ivaretar politiets behov for denne type data og konkurransevilkårene for tilbyderne i ekombransjen. Valg av kostnadsmodell er derfor ennå ikke avklart, men vil bli forelagt Stortinget i lovs form så raskt som mulig.

Det er nå svært usikkert når man kan forvente en revisjon av datalagringsdirektivet i EU. Behandlingen er nå koblet opp mot forhandlingene om forslag til nytt personvernregelverk i EU. Revisjonsforslaget vil ikke bli lagt fram før det er enighet om personvernregelverket. Tidsforskyvingen av denne behandlingen er et ytterligere argument om ikke å utsette vår ikraftsetting av regelverk som implementerer datalagringsdirektivet.

Jeg kan til slutt opplyse at nå har også Tsjekkia og Romania tatt de nødvendige nasjonale grep for å innføre datalagringsdirektivet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.