Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det vil bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gerd Janne Kristoffersen (A) [10:09:13]: (ordfører for saken): I dag behandler vi lov om Statens innkrevingssentral, heretter benevnt SI. SI har etter hvert fått en omfattende kontaktflate mot skyldnere, oppdragsgivere og andre offentlige myndigheter. En virksomhet av det omfang og den karakter som SI har i dag, bør ha klare og lett tilgjengelige rettslige rammer. I dag er rettsreglene som gjelder for SI, spredt i en rekke lover, forskrifter og instrukser. Dette fører til at det kan være vanskelig å få en samlet oversikt over regelverket som styrer Statens innkrevingssentral.

Hovedbestemmelsen om SI står i dag i straffeprosessloven.

Bøter og andre krav tilkjent i straffesaker er et viktig innkrevingsområde for SI, men det utgjør en synkende andel av kravene SI har ansvaret for å kreve inn. Det framstår derfor som lite naturlig at sentrale deler av grunnlaget for SIs virksomhet er regulert i straffeprosessloven. Den lovmessige avklaringen som behøves på de ulike områdene for SIs virksomhet, bør skje utenfor straffeprosessloven. Et betydelig antall skyldnere kommer hvert år i kontakt med institusjonen. Tiltak som settes i gang der, kan få stor betydning for den enkelte skyldner. Flertallet i komiteen mener hensynet til skyldnerens rettssikkerhet tilsier at det bør gis en mest mulig samlet regulering av SIs virksomhet. Det er det vi gjør i dag med en lov for Statens innkrevingssentral.

SI er et offentlig forvaltningsorgan som må være omfattet av et forvaltningsmessig rammeverk. Det er viktig at SI er underlagt saksbehandlingsregler som legger til rette for at hver enkelt sak behandles på en betryggende måte, og at hensynet til skyldnerens rettssikkerhet ivaretas. Forvaltningsloven er utformet med tanke på at den skal passe i de fleste forvaltningssaker. Loven har bl.a. regler om habilitet, veiledningsplikt, taushetsplikt, varsling, partsinnsyn, klage og omgjøring. Komiteens flertall mener det er naturlig at SI blir underlagt forvaltningsloven, dette ut fra at hovedhensynet bak forvaltningslovens regler er å ivareta rettssikkerheten til private parter når forvaltningen behandler saker av inngripende betydning for disse. Det er etter flertallets mening naturlig, som foreslått, at det er en egen bestemmelse som sier at forvaltningsloven gjelder, og at SI skal opptre i tråd med god inkassoskikk.

Under høringsrundene før loven ble utformet, og i en åpen høring her i Stortinget i forbindelse med at komiteen behandlet saken, har det framkommet ulike syn. Særlig har det kommet fram ulike syn på SIs forhold til inkassoloven, motregning, SIs særnamsmyndighet, forholdet til tvangsfullbyrdelsesloven og forsinkelsesrente ved forsinket betaling. Etter flertallets mening er de innvendingene som har framkommet, ivaretatt, og man minner om hva som er lovens hovedhensikt, nemlig å samle reglene for SIs utenrettslige innkreving samt gi hjemler innenfor tvangsinnkreving i tvangsfullbyrdelsesloven i stedet for i dagens regler i straffeprosessloven. Dette gjør etter flertallets syn reglene lettere tilgjengelig og oversiktlig for publikum. Derved øker rettssikkerheten.

Til slutt noen ord om en gledelig endring for mange mennesker som har problemer med å få den erstatningen de er tilkjent i forbindelse med straffbar handling som f.eks. voldtekt. SI får nå utvidet sin myndighet til å reise erstatningskrav som følge av straffbar handling idømt i sivile saker utenfor straffesak. Forslaget i dag innebærer likebehandling av skadelidte uavhengig av om erstatningskravet er idømt i forbindelse med straffesaken eller i en etterfølgende sivil sak.

Jeg legger nå fram saken, så vil mindretallet i komiteen legge fram sitt syn og fremme sine forslag.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:14:01]: Loven vi behandler i dag, SI-loven, er etter Fremskrittspartiets syn så mangelfullt utredet at vi foreslår at proposisjonen sendes tilbake til regjeringen for ny behandling. En samlet opposisjon står bak dette forslaget.

Offentlige pengeoppkrevere farer i mange tilfeller uforholdsmessig uvørent og kompromissløst frem. Dette har gjentatte ganger blitt dokumentert bl.a. gjennom Fremskrittspartiets tidligere representantforslag om skattyters stilling.

Fremskrittspartiet har ved flere anledninger tatt opp saker der staten opptrer kritikkverdig overfor skattyter. Vi har fremmet representantforslag med mål om å bedre skattyters stilling i tvistesaker og innenfor gjeldsproblematikk. Vi har fremmet forslag om å fjerne forskjellen mellom private og offentlige kreditorer når det gjelder gebyr for forsinket betaling, og vi har fremmet forslag med mål om å bedre rettssikkerheten for skattyter.

Det er trist at staten fortsetter sin uforsonlige tilnærming. Fremskrittspartiet har i den senere tid mottatt en rekke henvendelser fra mennesker som føler seg overkjørt av det offentlige. Enkelte har sågar fått sine liv ødelagt. Det er en skam at kreative og skapende mennesker blir gjort til gjeldsslaver for det som i utgangspunktet kan ha vært mindre og midlertidige betalingsproblemer.

Selvsagt skal det offentlige få inn de pengene det har krav på gjennom pålagte skatter, avgifter, toll, gebyrer og bøter. Vi diskuterer altså ikke her rimeligheten ved verken avgifter eller skatter, men metoden som det offentlige benytter for å få inn skyldig beløp. Dagens praksis er i flere tilfeller en skamplett på rettsstaten Norge. Staten opptrer utilbørlig kompromissløst, og dette vil kunne oppfattes som skremmende og truende, i og med at styrkeforholdet mellom partene er til de grader ulikt. Man må heller ikke glemme at staten kan skreddersy lover og forskrifter etter sine behov, og tilsvarende svekke debitors posisjon.

Bare den siste uken har Fremskrittspartiet blitt kontaktet av to skattytere som begge har fått sine liv satt på hold. I den ene saken har statens skattevendetta vart i over 25 år.

Fremskrittspartiet er derfor svært skeptisk til sementering av praksisen rundt Statens innkrevingssentral, og vi mener utviklingen heller burde gått i retning av at SI fulgte reglene i inkassoloven på lik linje med andre inkassoselskaper.

Statens innkrevingssentral fakturerer over en million krav og beslutter ca. 180 000 trekk i året ifølge årsmeldingen for 2011. Dette innebærer at bare 17,5 pst. av virksomheten dreier seg om tvangsfullbyrdelse i tradisjonell forstand. Det resterende er fakturering, fordringsadministrasjon og inkasso. På denne bakgrunn fremstår virksomheten som Norges største inkassobyrå.

Også mange av høringsinstansene er kritiske til lovforslaget som er fremlagt. Oslo namsfogdkontor nevner i sitt høringsbrev at all namsfogdvirksomhet prinsipielt burde utøves av en uavhengig etat. Dette er en oppfatning Fremskrittspartiet deler. Oslo namsfogdkontor uttaler videre:

«Dette dreier seg om rettsstatens prinsipper, maktbrukens legitimitet og rammer, samt forholdet mellom stat, borgere og næringsliv. Slike vurderinger er det få spor av i saksdokumentene. Det bør ikke være slik at SI får utleggskompetanse bare fordi det er praktisk at de sender ut fakturaer. Etter ordningen med direkte inndrivelse kan i prinsippet enhver faktura være tvangsgrunnlag. Merk at forslaget ikke avviser at SI som særnamsmann skal kunne benytte muligheten for direkte inndrivelse med grunnlag i faktura (...).

Det er derfor viktig at det er Stortinget som tar stilling til hvilke krav som skal være tvangsgrunnlag for utlegg, hvilke prioriteringsfordeler kravet skal ha og om SI skal ha utleggskompetanse. Dette gjøres best ved at Stortinget får behandle kompetansespørsmål i forhold til den enkelte særlov.

SI bør ikke gis generell hjemmel til tvangsinndrivelse av alle krav Finansdepartementet måtte finne på å overlate til SI av praktiske årsaker.»

Fremskrittspartiet er enig i dette.

Norske Inkassobyråers Forening uttaler følgende:

«Særnamsmannsordningen, slik den er bygget opp innenfor statlig og kommunal innfordringsvirksomhet, har et inkvisitorisk preg og er i utgangspunktet et gufs fra fortiden. Norge er, så vidt vites, det eneste landet i Skandinavia hvor særnamsfunksjonen for offentlige krav opprettholdes.»

Med bakgrunn i at alle de fire opposisjonspartiene mener dagens utkast til SI-lov ikke bør vedtas, men sendes tilbake til regjeringen for grundigere behandling, påtar regjeringen seg et stort ansvar ved å presse loven gjennom. At flere av høringsinstansene også avviser loven, gjør regjeringens hastverk enda mindre forståelig.

Jeg tar med dette opp de forslagene Fremskrittspartiet fremmer alene eller sammen med andre partier.

Presidenten: Representanten Christian Tybring-Gjedde har tatt opp de forslagene han refererte til.

Arve Kambe (H) [10:18:43]: Høyre er av den oppfatning at denne proposisjonen mangler vesentlige drøftinger, og at alternativer til loven enten ikke er omtalt i det hele tatt eller er omtalt på mangelfullt vis. I sum mener vi at hele saken bør sendes tilbake til regjeringen for ny behandling. Høyre er ikke nødvendigvis motstander av en egen lov for Statens innkrevingssentral. Vi er uenig i hvordan regjeringen har jobbet med saken.

Høyre mener at Statens innkrevingssentral gjør en god og viktig jobb på vegne av oss alle. Selv om arbeidsoppgavene sannsynligvis ikke er av de mest lystbetonte, er det en svært viktig jobb som gjøres på vegne av alle innbyggere i Norge – på vegne av staten, skattebetalerne og kreditorer. Statens innkrevingssentral i Mo i Rana gjør jobben på en god og effektiv måte.

Høyres kritikk i denne saken har utelukkende gått på regjeringens overordnede arbeid i denne saken. Det har gjort det vanskelig å samle Stortinget til enighet i det som ellers kunne blitt en bedre behandling i Stortinget.

I dag er det altså ikke en egen lov for Statens innkrevingssentral, den styres på andre måter.

Alle som driver inkassovirksomhet i dag, gjør det etter bevilling fra Finanstilsynet. Det gjelder ikke Statens innkrevingssentral, selv om det etter mitt syn ville vært ganske enkelt å få denne godkjenningen. På samme måte er det i lovforslaget lagt opp til at regjeringen ønsker at SI ikke skal drives etter inkassoloven når det gjelder innfordringsvirksomheten, men etter god inkassoskikk med basis i forvaltningsloven. Høyre har etterlyst en bredere vurdering av dette og viser til at svært mange høringsuttalelser belyser denne problemstillingen, som ikke er godt nok kommentert i regjeringens vurdering.

Lovforslaget opprettholder og utvider SIs funksjon som særnamsmann. Det betyr at SI både kan og skal være inkassator, kreditors representant, dommer og klageinstans, og i tillegg er Finansdepartementet øverste klageinstans. Namsmannsfunksjonen skal være objektiv og ivareta begge parters interesser. Jeg har vondt for å se at den ordningen som regjeringen legger opp til, ivaretar nettopp det hensynet.

Det har gjort at Høyre er bekymret for skyldneres rettssikkerhet oppi dette. Vi har også registrert at ordningen med særnamsmann ikke brukes i våre naboland, og savner en vurdering av om den alminnelige namsmann, med f.eks. lokal tilhørighet, kunne utført de samme oppgavene. Men det nevner altså ikke regjeringen.

Store deler av innfordringsvirksomheten til SI skiller seg egentlig ikke fra den jobben som f.eks. de 112 – eller flere eller færre – inkassobyråene i privat regi gjør, eller ikke minst de 350 kommunale og interkommunale inkassokontorer, kemnerne, gjør. På denne bakgrunn finner Høyre det underlig at lovforslaget ikke drøfter om det finnes alternativer til dagens innfordringsvirksomhet og hvilke oppgaver som kan, eventuelt bør, eventuelt ikke bør, eventuelt umulig kan konkurranseutsettes. Det er ikke omtalt i det hele tatt.

Høyre mener dette er en stor svakhet med regjeringens forslag. Et skille mellom innfordringsoppgaver og utviklingsoppgaver vil kunne føre til bedre resultater i begge virksomheter, men også økt personvern og større rettssikkerhet.

Lovforslaget åpner for at SI får kompetanse til å foreta tvangsdekning også for enkle pengekrav, riktignok med bakgrunn i offentlige krav. Det gjør inntrykk å lese f.eks. – og representanten Tybring-Gjedde refererte også noe – høringsuttalelsen til Namsmannen i Oslo, som karakteriserer dette slik:

«Å la kreditor selv tvangsrealisere pant, kan sammenlignes med å unnlate domstolsbehandling i straffesaker for effektivitetens skyld.»

Vi er heller ikke overbevist av regjeringens argumentasjon.

Flere høringsuttalelser påpeker at staten har en del innfordringsmessige fordeler på bekostning av andre kreditorers dekningsmuligheter. Lovforslaget til regjeringen gir ikke en god nok begrunnelse for hvorfor statlige krav i helt ordinære inkassosaker, utover inkasso ved tvangsfullbyrdelse, skal forfordeles i konkurransen om debitors midler. Det nevnes ikke engang i saken.

Høyre har videre notert seg at regjeringen mener utvidede fullmakter i lovforslaget vil gjøre det enklere for Statens innkrevingssentral og Finansdepartementet. Det kan godt være. Det er ikke alltid at det enkleste er det beste, men ofte kan det være det. I sum er Høyre litt i tvil når det gjelder regjeringens måte å gjøre det på, og derfor vil vi ha saken tilbake igjen. Vi fremmer seks forslag sammen med Kristelig Folkeparti, for å få

• en bredere drøfting av konsekvenser for personvern

• en vurdering av hvordan man kan drive virksomhet etter inkassoloven

• en vurdering av fordeler og ulemper ved å skille ut innfordringsenheten

• en vurdering av hvilke innkrevingsoppdrag som kan settes ut, og ikke kan settes ut, på anbud

• en vurdering av om særnamsmannsordningen bør oppheves

• en vurdering av om forsinkelsesrenteloven også skal gjelde for krav som innfordres av Statens innkrevingssentral.

Disse forslagene fra Høyre og Kristelig Folkeparti er herved tatt opp.

Presidenten: Representanten Arve Kambe har tatt opp de forslag som han refererte til.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:24:08]: Forslaget om å etablera eit eige lovgrunnlag for dei innkrevjingsoppgåvene som ligg til Statens innkrevjingssentral, er hensiktsmessig. Fram til i dag er SI sine innkrevjingsoppgåver regulerte gjennom 30 ulike særlover. Kvar ny oppgåve har føresett eiga lovbehandling. Det er ikkje fornuftig. Eg avviser likevel ikkje at det kan vera relevante innvendingar mot å etablera ei særlov for Statens innkrevjingssentral. Innvendingane er delvis knytte til at Statens innkrevjingssentral i stor grad løyser oppgåver som like gjerne kunne vore dekte av andre verksemder i inkassobransjen. Dei private aktørane i bransjen ville gjerne sett at dei kunne få ein større del av innfordringsoppgåvene som SI i dag løyser på vegner av offentlege kreditorar. Det er ein forståeleg argumentasjon frå inkassobyråa si side. Det er likevel ikkje nødvendigvis ein argumentasjon som tener oppdragsgjevarane sine interesser.

Ei anna innvending eg meiner vi skal lytta nøye til, er den som handlar om skyldnarane si rettstryggleik og kravet til at all inkassoverksemd, så vel utanrettsleg innkrevjing som tvangsinnfordring, skal skje på ein forsvarleg måte. God inkassoskikk skal bli etterlevd av alle aktørar i innkrevjingsbransjen, uavhengig av om verksemda er heimla i inkassolova eller i ei særlov for Statens innkrevjingssentral.

Finanskomiteen si høyring viste at det er kritiske røyster til etablering av særlov for Statens innkrevjingssentral. Vi skal lytta til innvendingane som vart reiste. Det må gjerast ved å forsikra oss om at lovgrunnlaget for SI på ein god nok måte varetek rettstryggleiksinteressene. Eg meiner dei er varetekne på ein tilfredsstillande måte. Eg vil likevel understreka at Finansdepartementet har eit særleg ansvar for å følgja utviklinga nøye for å sikra at SI si verksemd blir vidareført etter dei intensjonane Stortinget legg gjennom dagens lovbehandling.

KS har i høyringsutsegna si teke opp eit spørsmål som eg gjerne vil følgja opp. Dei viser til at SI-lova gjev departementet fullmakt til gjennom forskrift å tilleggja SI oppgåver knytte til skatte- og avgiftskrav som tilkjem staten. KS føreset at lovforslaget ikkje er eit fyrste steg på vegen til sentralisering av skatteinnkrevjinga. Lat meg understreka frå Senterpartiet si side: Det er viktig å hegna om kommunane si rolle som skatteinnkrevjar. Det er i kommunane den lokale kunnskapen er. Vi har svært gode erfaringar med måten dei løyser oppgåvene sine på.

SI-lova opnar for høve for valdsoffer til å få hjelp til inndriving av idømd erstatning for personskade, uavhengig av om erstatningskravet er fastsett i straffesak eller i sivil sak. Dette vil vera til stor hjelp for mange som har vore utsette for personskadar etter vald, og som no får rett til bistand frå Statens innkrevjingssentral når det gjeld å krevja inn valdsoffererstatning.

Fleirtalet viser i sine merknader til at innføringa av lov om Statens innkrevjingssentral i stor grad er ei vidareføring av gjeldande rett, men at arbeidet vil kunna skje meir effektivt. No har eg i innlegget mitt understreka betydninga av at omsynet til rettstryggleiken skal bli vareteken, og at Finansdepartementet si fullmakt til å gje SI tilleggsoppgåver gjennom forskrift må forvaltast slik at det ikkje endrar etablert og god oppgåvefordeling. Så kunne vi drøfta denne saka endå nøyare, slik opposisjonen her har peikt på, men eg meiner at dersom dei omsyna eg no har peikt på, blir varetekne, bør Stortinget gje si støtte til ei eiga lov om Statens innkrevjingssentral.

Borghild Tenden (V) [10:29:11]: Jeg slutter meg til det som har vært sagt fra de øvrige opposisjonspartiene når det gjelder kritikk av regjeringens forslag til ny SI-lov. For Venstre handler dette om viktige prinsipielle spørsmål. Det handler om rettsstatens prinsipper, maktbrukens legitimitet og rammer og forholdet mellom stat, borgere og næringsliv. Slike vurderinger er det få spor av i regjeringens og regjeringspartienes argumentasjon. I stedet argumenteres det med at de endringer som foreslås, er praktiske og hensiktsmessige.

Forslaget fra regjeringen, støttet av regjeringspartiene, er rett og slett svakt begrunnet og dårlig utredet, slik Venstre ser det, og umulig helt å overskue konsekvensene av.

Det at man ønsker å videreføre og styrke en ordning hvor Statens innkrevingssentral skal være både innkrever, kreditors representant, dommer og i en viss utstrekning klageinstans, er i beste fall betenkelig, slik også representanten Kambe var inne på. Det er en ordning som er ukontrollerbar og svært lite transparent, og som kaster normal rettssikkerhet over bord.

Det som regjeringen kaller for «i det vesentlige en teknisk revisjon», er faktisk å frata norske borgere grunnleggende rettssikkerhet gjennom at man i realiteten avvikler muligheten til å klage, og i den grad man har anledning, er reglene så kronglete at juridisk bistand vil være nødvendig for de fleste.

For å si det sånn: Hadde vi hatt et regelråd, slik Venstre har foreslått gjentatte ganger her i Stortinget, er dette erkeeksempelet på et lovendringsforslag som aldri ville ha passert regelrådet. Det ville ha blitt sendt tilbake med beskjed om at hensikten er uklar, og at det er for dårlig utredet.

Et godt eksempel på den manglende forståelsen for forholdet mellom borger og stat og konsekvensen av det nye forslaget er finansministerens svar på spørsmål nr. 4 fra Fremskrittspartiet, om skyldnere som føler seg urettmessig behandlet. Til det svarer statsråden bl.a.:

«Dersom klagenemnda for inkassosaker skal behandle saker knyttet til SIs virksomhet, må bestemmelser om dette enten tas inn i forslaget til lov om Statens innkrevingssentral eller i inkassoloven. Jeg mener sistnevnte ikke er hensiktsmessig gitt at inkassoloven ikke skal gjelde for SI.»

Klageadgang for personer som føler seg urettmessig behandlet, er altså uhensiktsmessig i regjeringens rettsstatsforståelse.

Venstre mener selvsagt at det er både legitimt og viktig at det offentlige får inn pengene de har krav på. Men en kompromissløs og hardhendt innkreving, ofte av omstridte krav, strider mot rettsfølelsen. Dette gjelder særlig når styrkeforholdet mellom partene er til de grader ulikt, med staten som den store, sterke part, med lover og forskrifter skreddersydd etter sine behov – eller hensiktsmessighet, som regjeringen liker å kalle det.

Venstre er skeptisk til at praksisen rundt Statens innkrevingssentral styrkes, sementeres og aksepteres gjennom det vedtaket flertallet i dag gjør. Vi mener utviklingen heller burde gått i retning av at SI fulgte reglene i inkassoloven, på lik linje med andre inkassoselskaper. Det er bare 17,5 pst. av SIs virksomhet som dreier seg om tvangsfullbyrdelse i tradisjonell forstand. Det resterende er fakturering, fordringsadministrasjon og inkasso. På denne bakgrunn fremstår virksomheten som Norges største inkassobyrå og burde således behandles som andre inkassobyråer lovmessig, og ikke av praktiske årsaker få en egen lov som gir SI helt andre regler og «fordeler» enn andre inkassoselskaper.

I stedet for en egen særlov for SI burde vi oppheve de særordningene som gjelder for SI, og skille ut Innkrevingssentralens innfordringsenhet i egen virksomhet underlagt inkassoloven og personopplysningslovens regler om innhenting av informasjon. Det er store rettssikkerhetsmessige og personvernmessige gevinster ved en likebehandling av privat, statlig og kommunal innfordringsvirksomhet.

La meg til slutt få sitere fra Oslo namsfogdkontors høringsuttalelse til finanskomiteen, der de skriver:

«Å la kreditor selv tvangsrealisere pant, kan sammenlignes med å unnlate domstolsbehandling i straffesaker for effektivitetens skyld.»

Dette oppsummerer på en god måte hvorfor Venstre stemmer imot loven. Venstre setter nemlig folk først, ikke at det må være praktisk og hensiktsmessig for det offentlige.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:34:33]: Jeg kan i stor grad slutte meg til det som er sagt fra opposisjonen tidligere i denne debatten. Statens innkrevingssentral gjør en viktig jobb i mange henseender, men dette lovforslaget synes vi hadde fortjent en bedre skjebne – ikke sett fra SIs side, de får jo utvidede fullmakter på en lang rekke områder, men med hensyn til en debatt knyttet til hvilken myndighet, hvilke befordringsmidler, hvilke måter man kan kjøre på fra statens side for å få inn sine penger.

Representanten Tenden nevnte namsmannen i Oslo og den høringsuttalelsen han hadde. Jeg må si at det er vel en av de mest klare høringer jeg har deltatt på, når det gjelder å si klart fra om at man føler seg totalt overkjørt av regjeringens proposisjon og det som antakelig kommer til å få flertall her i dag.

Det er selvfølgelig sterkt når namsmannen i Oslo sier:

«Å la kreditor selv tvangsrealisere pant, kan sammenlignes med å unnlate domstolsbehandling i straffesaker for effektivitetens skyld.»

Det er kanskje å dra det vel langt, men det er noe med på hvor mange sider av bordet man skal sitte. Her synes vi i Kristelig Folkeparti at man har gått veldig langt i at SI sitter på de fleste sider av bordet.

Jeg synes ikke, og det må jeg si at regjeringen og regjeringspartiene heller ikke greier å argumentere for, at det har vært en god nok drøfting av personvern og rettssikkerhet i denne saken. Jeg merker meg Senterpartiets talskvinne. Hun ber egentlig om at de innsigelser som er kommet, på en måte skal rettes opp i etterkant. Jeg håper det er mulig, men poenget er at vi vedtar loven her og nå, og dens forarbeider er jo ganske entydige med hensyn til hvem som sitter med bukta og begge endene, bokstavelig talt. Så nå er jeg egentlig veldig spent på å høre hva finansministeren vil si til det ønsket Meltveit Kleppa hadde, hvordan man har tenkt å følge opp de innsigelsene som også Meltveit Kleppa på en måte stilte seg bak. Det blir spennende om finansministeren har noe annet å komme med enn det man hittil har sett.

Nå tror jeg at jeg i starten på mitt innlegg snakket om «befordringsmidler» og ikke om «innfordring». Det får jeg rette opp med en gang, så det er gjort for protokollen. «Befordringsmidler» er noe annet, men det var muligens fordi jeg så på Magnhild Meltveit Kleppa da jeg sa det – så det får bli tilgitt!

Uansett: Vi stemmer selvfølgelig for de forslagene som vi selv har vært med på å fremme. Vi gjør ikke det fordi vi er fullstendig uenig i loven, det kan være mye her som vi kan bygge på, men den fortjener en bredere debatt, hvor balansen mellom effektivitet og rettssikkerhet må være langt mer sentral enn det vi ser i dette forslaget. Jeg synes heller ikke det er helt uproblematisk at staten nå nesten i alle henseender skal være den som henter ut pengene først, mens det private næringsliv, f.eks. i distriktene eller hvor det måtte være, må stille seg bak i køen for å få sine kroner i enkeltsituasjoner.

Med dette anbefaler jeg mindretallsinnstillingen.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:38:59]: Først tror jeg det er viktig å understreke hva saken egentlig dreier seg om, slik saksordføreren gjorde. Først og fremst dreier dette seg om at en samler de lovparagrafer som i dag finnes i en lang rekke lover når det gjelder SIs såkalte utenrettslige innkreving. Når det gjelder det som har en rettslig hjemmel, foreslår en at det samles i et eget kapittel i loven om tvangsfullbyrding. Det er med andre ord en forenkling i den forstand at en her har én lov som en kan forholde seg til når det gjelder de utenrettslige innkrevinger som SI holder på med.

Så er det i tillegg foreslått enkelte mindre justeringer i regelverket ved at SI får kompetanse til tvangsdekning i enkle pengekrav, en generell hjemmel for lemping og forsinkelsesrenter og en utvidet adgang til å hente inn opplysninger.

Så har jeg lagt merke til at flere har stilt spørsmål ved om dette er et forhastet lovarbeid, og jeg bet meg også merke i det som representanten Meltveit Kleppa sa. Selvsagt skal det være slik at staten, som alle andre som krever inn penger, skal ivareta grunnleggende rettskrav for dem som er utsatt for innkreving, enten det er fra SI eller fra private inkassobyråer.

Jeg kan love representanten Syversen at hvis jeg ser at utviklingen tar en annen retning, er det fullt mulig å justere den utviklingen, bl.a. ved det faktum at SI er underlagt Finansdepartementet, og at en gjennom dialogen med SI som underliggende etat, kan ta opp den type spørsmål for å forsikre seg om at også SI selvsagt ivaretar grunnleggende rettssikkerhetskrav.

Et av de store spørsmålene som ikke blir behandlet i denne loven, er den mer overordnede vurderingen av hvordan en skal organisere den offentlige innkrevingen i Norge. Det er et litt større spørsmål, for det vil også involvere namsmenn og andre – delvis organer som ligger inn under Justisdepartementet. Det er en stor sak. Den saken har vært utsatt for en egen utredning som kom i 2007 – NOU 2007: 12 Offentlig innkreving, om landets samlede offentlige innkrevingssystem, med unntak av oppgavene til de alminnelige namsmenn.

Det kom så mange innvendinger i høringsrunden at en besluttet ikke å følge opp det som var et av hovedforslagene i denne utredningen, nemlig en egen innfordringsetat for alle statlige krav, herunder både skattekrav og avgiftskrav.

På bakgrunn av de erfaringer en har med Statens innkrevingssentral, er det etter mitt syn få betenkeligheter med at SI, på linje med de øvrige særnamsmenn, kommunale skatteoppkrevere, skattekontorer og Nav innkrevingssentral, også i framtiden skal ha særnamsmannsmyndighet for krav den har innkrevingsansvar for.

La meg til slutt bare si følgende om noe som har blitt tatt opp i debatten, med henvisning til høringsuttalelsen fra Oslo namsfogdkontor, der en tar opp hvorvidt det fortsatt er Stortinget som skal beslutte hvilke krav som skal ha særlig tvangsgrunnlag: Selvsagt er det slik at det er opp til Stortinget i lovs form å beslutte hvilke krav som skal ha særlig tvangsgrunnlag.

Så til slutt vil jeg også si at det innføres en ny mulighet for SI gjennom denne loven, og det er å gi bistand til voldsofre for inndriving av erstatningskrav. Det er med på å styrke rettigheten til en utsatt gruppe i samfunnet, og jeg ser at dette er et av de punktene der komiteen samlet har støttet regjeringens forslag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:44:12]: Jeg ble verken imponert, overbevist eller beroliget av statsrådens uttalelse på talerstolen akkurat nå.

Det som var helt klart, var at statsråden var veldig usikker på om denne loven ville fungere. Han var helt tydelig på at alle innsigelsene hadde noe for seg. Han var helt klar på at representanten Meltveit Kleppas innsigelser skulle tas hensyn til, og han var helt klar på at opposisjonen hadde gode poenger. Han var helt klar på at alle høringsinstansene hadde gode poenger. Så mitt spørsmål til statsråden er: Hva er det som haster?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:44:46]: Nå har jeg av erfaring gjennom tre og et halvt år snart sett at det er vanskelig å tilfredsstille alle de krav og spørsmål som representanten har, og jeg skal heller ikke prøve på det i denne saken. Så synes jeg for øvrig at han hadde en ganske fri tolkning, for å si det på den måten, av det innlegget som jeg holdt. Så jeg får velge å holde meg til det jeg selv sa, og ikke den tolkningen som representanten Tybring-Gjedde har.

Det som er viktig for meg å si, med henvisning til innlegget fra representanten Meltveit Kleppa, er at selvsagt skal SI, som andre som krever inn penger i dette samfunnet, forholde seg til grunnleggende rettssikkerhetsregler for dem som skylder penger og som ikke betaler til rett tid og blir utsatt for innkreving. Det skal gjelde for SI, på samme måten som det også skal gjelde for ethvert privat inkassobyrå.

Arve Kambe (H) [10:46:00]: Etter hvert som man leser mer av saken, må jeg si at mye av saken dessverre har noe med regjeringsarroganse å gjøre. Her tar man ikke på alvor kritikken som kommer verken fra opposisjonen i merknader underveis i høringene eller i de skriftlige høringene.

Det er relativt sjelden at Stortinget behandler en sak hvor opposisjonen samler seg om å sende en sak tilbake til regjeringen. Vanligvis samler man seg på ulike måter med politisk kritikk eller politiske alternativer.

I denne saken har man altså gjort begge deler, men overordnet har man samarbeidet om å sende saken tilbake igjen. Vi har ulike måter å formulere oss på, nettopp fordi Høyre oppriktig er i tvil om mange av sakene, og savner helt objektivt sett noen av de problemstillingene vi etterlyser – de seks forslagene vi har fremmet.

Vil statsråden ta selvkritikk på måten som regjeringen har lagt fram denne saken på?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:47:01]: Dette dreier seg verken om regjeringsarroganse eller manglende saksbehandling. Dette dreier seg om en sak der en ønsker å forenkle lovverket rundt de utenrettslige innkrevinger som Statens innkrevingssentral holder på med. De er i dag regulert i 30 ulike særlover. Det vi gjør gjennom dette lovforslaget, er å samle den delen i én lov. Det er viktig, og det er fornuftig.

Så har jeg også lagt merke til at det i merknadene fra Høyre faktisk sies at det ikke er noe hastverk i denne saken, i den forstand at lovreglene fortsatt er der i særlovene. Men det som er hovedpoenget, er jo at vi nettopp samler de særregler som er i et trettitalls ulike lover, i én lov, og det burde jo være en forenkling som er etter representanten Kambes – jeg skal ikke si hjerte, men i hvert fall – fornuft.

Borghild Tenden (V) [10:48:09]: Jeg har et veldig kort spørsmål til statsråden. Mener finansministeren at forslaget til SI-lov styrker eller svekker rettssikkerheten til skyldner?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:48:22]: Det er faktisk slik i dag, etter mitt syn – som jeg for så vidt nå også har svart på i en replikk, og som jeg var inne på i innlegget mitt – at Statens innkrevingssentral skal drive sin virksomhet på en måte som gjør at de grunnleggende rettssikkerhetshensyn blir tatt på alvor. Det gjør Statens innkrevingssentral, og mitt syn er at det faktum at vi nå samler de utenrettslige lovparagrafer i én lov, ikke rokker ved det.

Når det gjelder de rettslige krav som Statens innkrevingssentral gjør, blir de nå samlet i et kapittel i tvangsfullbyrdelsesloven. Også i de sammenhenger mener jeg at Statens innkrevingssentral ivaretar slike grunnleggende rettssikkerhetsspørsmål.

Men – som jeg sa – hvis det skulle vise seg at det stilles spørsmål ved det, skal vi selvsagt ta det opp med Statens innkrevingssentral.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.