Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Da er vi i den situasjon at vi ikke har noen statsråd her, og presidenten starter ikke noen debatt før vedkommende statsråd er til stede i salen.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen kom her tilbake til stortingssalen.

Presidenten: Da antar presidenten at vi kan fortsette debatten, men registrerer at statsråden som skulle ha vært her, ikke er kommet til stede. Det er uakseptabelt fra Stortingets side at statsråder ikke møter opp når debatten begynner. Men det er dessverre ikke første gang dette skjer.

Thor Erik Forsberg (A) [20:50:06]: (ordfører for saken): Sosial dumping er et økende problem og en trussel for norsk arbeidsliv. Offentlig sektor har et særskilt ansvar for å være pådriver for et godt arbeidsliv og anstendige og gode lønns- og arbeidsvilkår. Forslaget som Stortinget har til behandling i dag, går på endringer i lov om offentlige anskaffelser for å gi Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet kompetanse til å føre tilsyn med at offentlig sektor etterlever de forskriftene som de er pålagt – for å sikre nettopp det.

I 2008 fikk man på plass en forskrift som påla offentlig sektor å få på plass klausuler som skulle sikre minimumsvilkår i tariffavtaler og allmenngjøringsforskrifter. Dessverre har vi sett altfor mange eksempler på at også offentlig sektor har vært for dårlig til å etterleve det regelverket man faktisk har, og vi har fått en god del tilfeller av sosial dumping.

Forslaget som regjeringen har fremmet overfor Stortinget, handler nettopp om å sikre etterlevelse av forskriften i disse kontraktene. Men det viser også store forskjeller i det politiske landskapet, for da man behandlet dette i 2008, sto de borgerlige partiene samlet om at man ikke ønsket å få på plass denne forskriften. Argumentene den gangen var at det ville være en trussel mot lokaldemokratiet at vi skulle pålegge kommunene dette, det ville bli for dyrt og for byråkratisk, og Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre gikk så langt som å si at det var urimelig å åpne opp for en praksis som var uten sidestykke i Europa. Historien har vist at det offentlige er nødt til å ta dette ansvaret mer på alvor. Det forslaget regjeringen legger fram, tror vi vil ha en mer preventiv virkning ved at både kommuner og offentligrettslige organer er seg sitt ansvar bevisst med hensyn til å sørge for at de klausulene som skal være i kontraktene, faktisk blir etterlevd.

Det er viktig for dem som skal lage disse kontraktene, at informasjonen er lett tilgjengelig. Derfor er det viktig at Arbeidstilsynet og Direktoratet for forvaltning og IKT samarbeider, slik at vi får ut god informasjon. Det må være enkelt for det offentlige å sørge for at kontraktene blir etterlevd. Men aller mest handler dette om hvilket arbeidsliv vi skal ha. Det dreier seg om respekten for ærlig, hardt arbeid.

Offentlig sektor er også en stor markedsaktør som kjøper private tjenester for mange milliarder kroner. Derfor tror flertallet i komiteen at dette vil være et viktig bidrag for å sikre at vi etterlever det regelverket vi faktisk har.

Med de forskjellene som jeg nevnte innledningsvis, er det ganske bemerkelsesverdig at Høyre prøver å skyve jussen foran seg med hensyn til hvor ESA står i dette spørsmålet. Den rød-grønne regjeringen har vært offensiv. Det skal ikke være juss, det skal være politikk som bestemmer hva slags arbeidsliv vi får. Når man velger å skyve uklarheter i forhold til EØS-avtalen foran seg, hadde det vært fristende å invitere Høyres representanter her i salen til å slippe Høyre-mennene og Høyre-kvinnene ut og si at det man egentlig ønsker, er en naturlig konkurranse om lønn, og vi vet at den ikke nødvendigvis går oppover. For mange bransjer er det stor fare for at den går nedover. Men det dreier seg om politikk, det dreier seg ikke om juss. Derfor er det viktig at vi får på plass dette og har en offensiv holdning også til ESA.

Presidenten: Presidenten har registrert at statsråd Huitfeldt endelig har kommet i salen og vil bare si at statsråden skal være i salen når man starter behandlingen av sakene. Så mye respekt for Stortinget bør statsråden utvise.

Laila Marie Reiertsen (FrP) [20:55:41]: Først til representanten Forsberg: Det har heldigvis runne mykje vatn i havet sidan 2008!

Framstegspartiet meiner at tilsynsmyndigheitene er eit offentleg ansvar og har styrkt løyvingane til både Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet i sine alternative budsjett.

Det offentlege er ein stor brukar av innleigd arbeidskraft, og det er avdekt mange brot på arbeidsmiljøloven òg i offentlege etatar, på lik linje med private verksemder. Det er viktig at det offentlege overheld sine forpliktingar som er nedfelte i lov, på lik linje med andre arbeidsgjevarar.

Framstegspartiet er opptatt av å bevara eit anstendig og skikkeleg arbeidsliv der arbeidstakarane har gode vilkår. Dette prinsippet gjeld uavhengig av kor arbeidstakarane kjem frå. Det finst faktisk ingen klar definisjon på kva sosial dumping er, men det er likevel viktig å presisera at vi må har klare reglar om minstestandardar i norsk arbeidsliv.

Arbeidstilsynet har avdekt fleire kritikkverdige forhold i offentleg sektor med brot på arbeidsmiljøloven, og ved at det offentlege òg blir gjenstand for same tilsyn som andre verksemder, vil det medføra at det offentlege må ta sin del av ansvaret med å overhalda gjeldande regelverk.

Utfordringa er at regelverket er vanskeleg å setja seg inn i, at det er liten kunnskap og kompetanse om korleis ein skal forstå reglane, og at det er mange tariffavtalar ein skal halda greie på. Det er likevel eit behov for at det offentlege blir meir bevisst si rolle som ein ryddig arbeidsgjevar, på lik linje med det som blir venta av arbeidsgjevarar i privat sektor.

Eg viser til Adecco-saka, der regjeringa og LO spelte på at det i privat sektor var brot på arbeidsmiljøsaker, mens det samtidig blei avdekt tilsvarande brot innan helse- og omsorgssektoren i både kommune og stat. Trass i alt var det i denne saka og i liknande saker det offentlege som var oppdragsgjevar, og då burde denne forskrifta av 2008, nr. 112 § 7, som seier noko om at oppdragsgjevar skal gjennomføra nødvendig kontroll av om krava til lønns- og arbeidsvilkår blir overhaldne, ha vore følgt den gongen.

Arbeidstilsynet har avdekt fleire kritikkverdige forhold i offentleg sektor med brot på arbeidsmiljøloven, og ved at det offentlege òg blir gjenstand for same tilsyn som andre verksemder, vil det medføra at det offentlege må ta sin del av ansvaret ved å overhalda gjeldande regelverk, noko som er viktig. Framstegspartiet støttar med det fleirtalsinnstillinga.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Peter Skovholt Gitmark (H) [20:58:20]: Forslaget innebærer å gi Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet kompetanse til å føre tilsyn med offentlige virksomheters etterlevelse av forskrift 8. februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

Allerede i dagens lovverk er det krav om at offentlige oppdragsgivere skal informere om at prosjektene ikke skal ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtaler. Oppdragsgivere skal i kontraktene sikre seg rett til å sette i verk og gjennomføre nødvendige sanksjoner dersom leverandører eller underleverandører ikke etterlever kravene.

Det er forutsatt at eventuelle sanksjoner skal være egnet til å fremtvinge oppfyllelse av kontraktsvilkårene. Disse kravene finnes allerede i dagens lovverk, og dette forslaget dreier seg utelukkende om tilsyn med eksisterende regler.

Forslaget tar sikte på å ansvarliggjøre offentlige innkjøpere for å forhindre sosial dumping i offentlige kontraktskjeder ved å la Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet tilse at offentlige innkjøpere følger opp sine forpliktelser.

Høyre mener at det offentlige har et spesielt ansvar for å forhindre at det ikke foregår sosial dumping knyttet til offentlige innkjøp. Høyre mener også at det i utgangspunktet er naturlig at det føres tilsyn med at lover og forskrifter følges, og at Arbeidstilsynet i dette tilfellet er en naturlig instans. Men som arbeidsgiversiden, bl.a. NHO, Spekter, KS og Virke, anfører i sine høringsuttalelser, er det uklart om regelverket er EØS-stridig eller ikke.

Det pekes også på uklarheter rundt hvilke tariffavtaler som skal følges. Konkurrerende tariffavtaler innenfor én bransje kan være en kompliserende faktor ved at oppdragsgiver ikke vil finne det opplagt hvilken tariffavtale det skal tas utgangspunkt i. Høyre mener derfor at det kan være uheldig å innføre tilsynskompetanse i et regelverk som oppfattes som uklart av dem som er lovpålagt å følge det, og som kan være EØS-stridig.

Høyre støtter likevel lovforslaget. Dersom reglene er i strid med EØS-avtalen, er det reglene som er problemet, ikke tilsynskompetansen. Høyre forutsetter at departementet klargjør hvilke regler som gjelder i hvilke bransjer, slik at det er helt klart for offentlige innkjøpere hva deres plikter er.

Jeg tar herved opp Høyres forslag om at forskriften ikke trer i kraft før det er avklart om reglene for offentlige anskaffelser er i tråd med gjeldende EØS-rett.

Helt til slutt vil jeg bemerke regjeringens forslag om å endre finansieringssystemet for Petroleumstilsynets oppfølging av næringen gjennom et nytt gebyr på sektoravgiftssystemet. Det nye finansieringssystemet vil innebære at flere av Petroleumstilsynets oppgaver knyttet til tilsyn og annen oppfølging, vil bli krevd dekket av næringen gjennom gebyrer og ny sektoravgift. Både Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det er uklart hva bransjen skal betale, og at den foreslåtte avgiften derfor åpner opp for uforsutsigbarhet i sektoren. For Høyre er det derfor viktig at ordningen gjennomgås med sikte på forbedringer.

Presidenten: Representanten Skovholt Gitmark har teke opp det forslaget han refererte til.

Karin Andersen (SV) [21:02:09]: SV er veldig glad for at regjeringen har lagt fram denne proposisjonen, og også for at man velger å ta et så tydelig standpunkt for de reglene som vi faktisk trenger i Norge for å hindre sosial dumping, og et så tydelig standpunkt for ILO 94. Det er en viktig prinsippsak som man er nødt til å følge hvis man også skal følge opp det som bl.a. EU-parlamentet har sagt om ILO-konvensjoner. ILO-konvensjoner er treparts internasjonale avtaler og svært viktige. For å heve arbeidsstandarden internasjonalt har EUs to beslutningsorgan gang på gang vedtatt at alle oppdaterte ILO-konvensjoner må ratifiseres av alle EU-land. Det må jo være meningen at disse ILO-konvensjonene da faktisk skal være styrende for det som skjer.

Sosial dumping handler om en slags internasjonal utpressing på lønn. Når arbeidsledigheten er så høy som den er i landene rundt oss, er det jo ikke rart at folk kommer. Det er heller ikke rart at noen ønsker å utnytte desperasjonen, og vi vet også at offentlig sektor har omgått reglene. Derfor er det nødvendig at vi forplikter oss på den standarden som ILO 94 har satt, og som nå – det er jeg glad for – Høyre og Fremskrittspartiet sier de er for. Da vi vedtok dette for en del år siden – jeg har gått inn i sakene i dag og sett bakover i historien – var de jo imot, akkurat som de har vært imot andre tiltak mot sosial dumping.

Sosial dumping er så ekstremt lønnsomt at risikoen for å bli tatt må økes, og konsekvensene når man blir tatt, må også bli verre. Det må svi. Det må etableres tilsyn med dette regelverket som gjør at alle følger det, også offentlig sektor. For å si det sånn: Noen ganger er det så billig at jeg forundrer meg over at ikke en oppdragsgiver, også offentlig oppdragsgiver, ser det. Men som forrige arbeidsminister sa flere ganger: Er det for billig, er det noe galt. Det er en regel som er god, men som ikke holder juridisk eller holder i forhold til det kontrollregimet vi er nødt til å ha også for kommunesektoren.

Det er litt forunderlig i debatten rundt tiltakene om sosial dumping at høyresiden, men også store arbeidsgiverorganisasjoner er så kritiske til tiltak som skal verne ærlige norske bedrifter som følger loven, eller også utenlandske bedrifter som følger loven. Det er med litt stigende forbauselse jeg registrerer at man hele tida reiser kritikk mot disse tiltakene, som ikke bare skal verne arbeidstakerne, men som også skal verne de bedriftene, de organisasjonene og de etatene som følger loven. Det mener SV er et svært godt prinsipp som vi skal holde oss til framover.

Jeg tror nok at vi i tida framover vil se flere saker der vi kan risikere å få prøvd vårt lovverk både mot ILOs standarder og mot ESAs og EUs krav. Derfor er jeg særdeles glad for regjeringens klare standpunkt i denne saken og også for regjeringens klare standpunkt når det gjelder det håndhevingsdirektivet som vil gå rett inn i tiltakene våre mot sosial dumping, der EU nå har satt opp en uttømmende liste med tiltak man kan bruke, og der flere av de tiltakene Norge har vedtatt, og som er gode, ikke står på lista.

Da har regjeringen signalisert veldig klart at der ønsker man å stå på de norske reglene og få forandret dette. Det er helt nødvendig, fordi ulike land vil ha behov for ulike regler på en del av de mekanismene man setter inn i arbeidsmarkedet for å hindre formålet. Men ILO 94 er altså et internasjonalt, veldig bredt regelverk som svært mange land har sluttet seg til, og som vil gi en god standard på det vi ønsker å holde oppe. Dette handler altså om at vi må sikre at verken kommunesektoren eller offentlig sektor kjøper sosial dumping, for det vil bidra til ikke bare at man utnytter utenlandske arbeidstakere, men også til at man på sikt vil få press nedover på norske lønninger. Det er SV imot.

Statsråd Anniken Huitfeldt [21:07:25]: Jeg er svært glad for at hele arbeids- og sosialkomiteen er enig med regjeringen i at offentlig sektor har et særlig ansvar for å medvirke til at utenlandske arbeidstakere ikke blir utnyttet på det norske arbeidsmarkedet. Offentlig sektor er en stor og viktig kjøper av ulike tjenester. Offentlig sektor er dermed en veldig viktig aktør når det gjelder å ivareta et godt og seriøst arbeidsliv for alle. Jeg er også svært glad for at hele komiteen slutter seg til regjeringens forslag om at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at offentlig sektor etterlever kravene i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.

Store deler av offentlig sektor er heldigvis ansvarlige og ivaretar sine forpliktelser. Det er dessverre likevel nok av eksempler på kommuner og virksomheter som trenger å bli kikket i kortene.

Så er det viktig å ha med seg at det følger mye god veiledning med på kjøpet når Arbeidstilsynet kommer. I tillegg mener Arbeidstilsynet at det at de nå får tilgang til den offentlige oppdragsgiveren, vil lette tilsynet med virksomheter og arbeidsgivere i kontraktskjeden.

Jeg mener at dette ligger innenfor EØS-retten, og vi er fortsatt i dialog med ESA om denne problemstillingen. Jeg har god tro på at vi vil nå fram med våre synspunkter. Disse er nettopp tuftet på en overbevisning om at offentlig sektor har et særlig ansvar for å ivareta et godt og seriøst arbeidsliv. Sammen med tilsynsansvarlig får Arbeidstilsynet altså ansvaret for å informere om regelverket. De må også kunne veilede om hvilke krav i allmenngjøringsforskriften og tariffavtalen som gjelder. Arbeidsdepartementet og Arbeidstilsynet samarbeider derfor med Difi om å utvikle god og tilgjengelig informasjon. God og tilgjengelig informasjon er altså svært viktig for innkjøperne i offentlig sektor og de virksomhetene som skal tilby tjenester til det offentlige.

Det er selvfølgelig vesentlig at Arbeidstilsynet får tid til å forberede seg på tilsynsoppgavene som de er i gang med. Etaten har etter hvert fått bred erfaring med tilsyn med lønns- og arbeidsvilkår. Tilsyn med at offentlige oppdragsgivere følger kravene i forskrift vil likevel by på nye utfordringer. På den bakgrunn vil jeg foreslå at Arbeidstilsynets tilsynsansvar først trer i kraft 1. juli 2013.

Til slutt vil jeg understreke at selv om Arbeidstilsynet får dette ansvaret med å føre tilsyn, reduserer ikke det ansvaret for at den som utlyser kontrakter, passer på at vilkårene blir overholdt. Tilsyn kan nemlig ikke være over alt til enhver tid.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.