Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olemic Thommessen (H) [16:59:14]: (ordfører for saken): Dette dreier seg om en i utgangspunktet ganske enkel sak: en tilpasning av avgiftssystemet til en ny tid. Dersom denne saken hadde vært forberedt på en god måte, tror jeg den hadde glidd gjennom behandlingen i Stortinget uten særlige merknader. Problemet er – viser det seg – at lovforslaget har vært ute til høring med svært kort frist, og at de involverte høringsinstansene klart gir til uttrykk at de er veldig bekymret over den ordningen det nå legges opp til, fordi man ikke har klart beskrevet hvordan den fremtidige avgiften skal inndrives. Det har som praktisk konsekvens at belastningen for de små og mellomstore kinoene kan komme til å bli uforholdsmessig stor.

Fra opposisjonens side ser man med bekymring på utviklingen av dette, og vi føler oss ikke trygge på at denne saken er så forsvarlig utredet at man bør kunne sette den i gang. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer da det forslaget som står som forslag nr. 1, som kort og godt er et tilbakesendelsesforslag med beskjed om å gjøre jobben bedre. Det lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i film og videogramlova, etter at lovteksten har vært ute på høring hos berørte parter for å sikre en forsvarlig behandling.»

I det ligger selvfølgelig en lengre høring. Vi forutsetter også at det må være en dialog mellom departementet og høringsinstansene som gjør at vi i den saken som kommer tilbake, kan få tydelig beskrevet hvordan avgiftene vil slå ut på den enkelte kino.

Med dette som utgangspunkt tar jeg opp forslaget som er fremsatt.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Representanten Olemic Thommessen har teke opp det forslaget han refererte til.

Gunn Karin Gjul (A) [17:02:06]: (komiteens leder): Som sakens ordfører, Olemic Thommessen, nevner, har regjeringen i budsjettet for 2013 foreslått å erstatte gebyret for forhåndskontroll av film med en ny avgift – en sak som i utgangspunktet framstår som veldig enkel og grei.

Grunnen til å forandre ordningen er at den gebyrordningen vi har i dag, er tilpasset den gamle analoge filmdistribusjonen. Mesteparten av gebyrinntektene ble ved den analoge filmdistribusjonen hentet inn ved klarering av distribusjonskopier av kinofilmer. Men gjennom digitaliseringen av kinoene har distribusjonskopiene naturligvis ingen funksjon lenger, og med det har det meste av gebyrinntektene forsvunnet. Regjeringen har derfor foreslått en endring for fortsatt å sikre inntekt til å finansiere filmkontrollen i Medietilsynet.

Det har vært veldig kort behandlingstid av denne lovsaken, og forklaringen er også veldig enkel: Dette dreier seg i utgangspunktet om en lovteknisk tilpasning til budsjettforslaget. Nettopp fordi saken ble lagt fram i budsjettet, kunne den ikke sendes ut på høring før budsjettet var lagt fram. I tillegg måtte den legges fram for Stortinget før 10. november. Det forklarer at det har vært veldig kort tid på behandlingen av denne saken.

Men det er altså ikke til å underslå det faktum at her har det gått for raskt i svingene, og at det har skjedd en glipp ved framleggelse av proposisjonen.

Gjennom komiteens arbeid med saken har departementet gjort oss kjent med at det forslaget som ble fremmet, kunne ha gjort det ulønnsomt for filmdistributørene å sette filmer opp på små og mellomstore kinoer. Kulturdepartementet har derfor gått i dialog med kinobransjen og filmdistributørene for å finne en ny modell som ikke vil ha slike uheldige konsekvenser.

Flertallet har derfor i komitéinnstillingen gjort de nødvendige endringene i lovforslaget, slik at Kulturdepartementet kan finne gode løsninger for innkreving av avgiftene i samarbeid med partene. Det gjør at i stedet for at Stortinget nå i kveld skal vedta en lovendring som sier at avgiften blir fastsatt av Stortinget, har komiteens flertall endret det til at avgiften fastsettes av departementet. I dette ligger det ingen dramatikk. Dagens gebyrordning ble fastsatt på samme måte, og i tillegg får vi nå en løsning som norske kinoer og filmdistributører vil bli fornøyd med.

Øyvind Korsberg (FrP) [17:04:56]: Jeg er enig med saksordføreren i at dette i utgangspunktet er en enkel sak som egentlig burde gått gjennom i Stortinget uten debatt. Det er vel sjelden at jeg i mine snart 16 år på Stortinget har opplevd at regjeringen legger fram en sak som er så til de grader dårlig forberedt med hensyn til konsekvensene. Den er også dårlig forberedt med hensyn til dem som blir berørt av saken.

Jeg tror statsråden skal være glad for at regjeringen har et flertall bak seg her på Stortinget, som berger statsråden ut av en svært pinlig situasjon. Når komitélederen begrunner dette med at her har man hatt kort tid fra budsjettet ble lagt fram, til lovvedtaket skulle gjøres, er ikke det en forklaring, det er rett og slett en bortforklaring. Normal prosess er at man sender denne typen saker ut på høring så relevante parter får lov til å uttale seg innenfor rimelig gode tidsfrister, og så kan man legge den fram. Det er ikke slik at det er en statshemmelighet at man har tenkt å gjøre denne endringen og man må vente til statsbudsjettet er lagt fram. Her har man gjort en svært dårlig jobb fra statsrådens side.

Heldigvis er det mange ulike organisasjoner og de som har blitt berørt, som har reagert på det. Vi har fått mange gode innspill fra dem som har blitt berørt av dette, og det har også vært grunnlaget for at Fremskrittspartiet, Høyre og opposisjonen i komiteen ønsker å sende den tilbake. Det har rett og slett vært gjort en slett jobb i så måte.

Jeg må si jeg er litt spent på statsrådens innlegg. Kommer vi nå til å få høre en statsråd som har den typiske arbeiderpartiarrogansen i denne salen, eller kommer vi nå til å få høre en statsråd som er ydmyk med tanke på den dårlige jobben som er gjort overfor Stortinget? Det er ganske spesielt at vi får lagt fram en endring til lov som er en del av statsbudsjettet. Statsråden har altså med andre ord gjort en så dårlig jobb at Stortinget – i hvert fall et mindretall i Stortinget – ikke ønsker å behandle den, siden man ikke har fått behandlet den på en god måte.

Det er gjort så dårlig jobb at statsråden faktisk innrømmer det i svarbrevet som er sendt til Stortinget etter spørsmålet fra komiteen. Der skriver statsråden at Kulturdepartementet skal gå i dialog med kinobransjen og filmdistributørene med sikte på å finne fram til en modell som ikke vil ha slike uheldige konsekvenser. Med andre ord: Statsråden innrømmer at det er uheldige konsekvenser, men vil ha en fullmakt for å gå i dialog. Hva slags fullmakt er det? Da har man fått alt man ber om, og skal man ha en dialog, har man en slik dialog i forkant, før man kommer med lovendringsforslaget, og ikke i etterkant.

Jeg er spent på statsrådens innlegg i denne saken.

Presidenten: Presidenten vil seie at bruk av ord som «arroganse» er uparlamentarisk.

Statsråd Hadia Tajik [17:08:58]: Eg er glad for at fleirtalet i komiteen støttar regjeringa sitt forslag om å erstatte det såkalla filmkontrollgebyret med ei sektoravgift.

I film- og videogramlova er dette ei lita og teknisk endring. Det er ordet «gebyr» som ein har skifta ut med ordet «avgift». Likevel: Korleis filmkontrollen i Medietilsynet vert finansiert, kan ha betydelege konsekvensar, både kulturpolitiske konsekvensar og økonomiske konsekvensar, for dei aktuelle bransjeaktørane. Det er derfor ei viktig sak.

I lys av komitémerknadane frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti har eg behov for å minne om bakgrunnen for regjeringa sitt forslag. Filmkontrollen vart tidlegare for ein stor del finansiert gjennom gebyret for klarering av 35 mm distribusjonskopiar av kinofilmar. Digitaliseringa av kinoane har no ført til eit bortfall av distribusjonskopiar og dermed ein betydeleg nedgang i gebyrinntekter til Medietilsynet. I 2011 dekte gebyret knapt ein tredjedel av utgiftene knytte til ordninga. I år vil talet verte enda lågare. Me såg derfor at å dekkje inn kostnadene gjennom dagens gebyr ville krevje ei mangedobling av gebyrsatsane, noko me var bekymra for ville verke negativt inn på importen av smal, kunstnarisk film til Noreg. Eg vil anta at eit breitt filmtilbod av høg kvalitet er eit mål for fleire enn regjeringspartia. Eg er derfor tilfreds med at fleirtalet ønskjer å gje departementet heimel til å fastsetje dei nærmare detaljane i avgiftsmodellen. Det vil gje departementet moglegheit til å finne fram til ein modell som alle kan leve med, og som varetek kulturpolitiske mål om breidd og kvalitet, både i filmimporten og i kinotilbodet.

Eg registrerer at Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti er kritiske til prosessen i denne saka og meiner han vitnar om lite respekt for involverte partar. Til det vil eg for det fyrste seie at omlegginga til ei sektoravgift er ei budsjettsak, og budsjettsaker vert ikkje sende på høyring. Det er grunnen til at det berre vart gjennomført ei kort og avgrensa høyring av den reint lovtekniske oppfølginga av budsjettsaka. Den korte fristen hadde samanheng med at saka dreidde seg om oppfølging av ei budsjettsak, som derfor ikkje kunne verte sendt ut før budsjettet var lagt fram. For det andre vil eg peike på at med det same me vart merksame på at saka kunne få negative konsekvensar for kinobransjen, kontakta departementet alle kinoane i landet og organisasjonane på området for å få deira synspunkt. Etter dette har me teke imot ei rekke innspel, og saka har vore diskutert på eit høyringsmøte i departementet. No vurderer me bl.a. ulike alternative modellar som er utarbeidde av bransjeorganisasjonen Film & Kino. Eg meiner dette viser respekt for dei som er involverte i saka.

Med den lovendringa som fleirtalet no går inn for, vil departementet få moglegheit til å finne ei løysing som vil dekkje kostnadene knytte til filmkontrollen, og som vil vere til å leve med, både for filmimportørar og kinoar – det er eg glad for. Eg kan òg opplyse om at departementet har god dialog med dei involverte aktørane, og at me tek sikte på å kome fram til ein modell som kan tre i kraft frå årsskiftet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Korsberg (FrP) [17:12:35]: Jeg takker statsråden for en teknisk gjennomgang av saken, men hun berører jo egentlig ikke det som er essensen i den, og det er de konsekvensene dette får for berørte aktører. Man kan ikke gjemme seg bak at dette er en del av budsjettet, og at man ikke har hatt mulighet til å innhente informasjon om konsekvensene av dette tidligere, for statsråden peker i sitt innlegg nettopp på hvor lang tid man har brukt for å gjøre denne endringen. Med andre ord: Man hadde hatt muligheten, hvis man fra departementets side hadde ønsket det.

La meg stille spørsmålet: Har statsråden vært klar over konsekvensene av lovendringen? Hvis statsråden svarer nei, har man ikke gjort en god jobb. Hvis statsråden svarer ja, har man vist arroganse overfor dem som er berørt. Jeg er spent på statsrådens svar.

Statsråd Hadia Tajik [17:13:31]: Det er mi generelle oppfatning at det alltid er mogleg å ha betre prosessar når ein jobbar med ulike saker i departementet, sikkert òg andre stader, og sikkert òg i denne saka. Når det gjeld denne prosessen, har me hatt ei skriftleg høyring, me har hatt eit høyringsmøte, me har hatt dialog med bransjen i etterkant, og departementet vurderer no alternative modellar for ei avgift som Film & Kino sjølv har lagt fram – det er altså deira modell. Så viktige er deira vurderingar og dei konsekvensane denne omlegginga får for dei, for oss, at me har hatt ein tett og nær dialog med dei i denne prosessen.

Øyvind Korsberg (FrP) [17:14:19]: Hvis ikke flere har tegnet seg, vil jeg gjerne ta en ny replikk.

Jeg takker statsråden for svaret, der man langt på vei innrømmer at det har vært en dårlig prosess, men jeg får ikke det helt til å stemme med innlegget som statsråden holdt. Der peker man på at prosessen var nødt til å være som den var, på grunn av at dette var en budsjettsak og man ikke har hatt muligheten til å sende dette ut på høring. Nå synes jeg statsråden bør bestemme seg for om dette har vært en god prosess, eller om prosessen har vært i henhold til statsbudsjettet.

Statsråd Hadia Tajik [17:14:54]: Begge svara er riktige. Prosessen har vore i samsvar med statsbudsjettet. Me har følgt dei lovar og reglar som gjeld på dette området, i denne prosessen. Det er viktig for oss å ha med bransjeaktørane, lytte til deira innspel, og det er òg grunnen til at Film & Kino har vore med på å utarbeide den modellen som er utgangspunktet for det me jobbar med no.

Øyvind Korsberg (FrP) [17:15:22]: Er det flere som har tegnet seg til replikk? Jeg får ikke en til?

Presidenten: Nei, du har fått to replikkar.

Replikkordskiftet er dermed avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.