Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Gjermund Hagesæter (FrP) [15:45:42]: (ordførar for saka): Som annonsert er det Meld. St. 28 for 2011–2012 vi skal behandle no. Ho blei fremma for Stortinget den 15. juni i år, og kommunalkomiteen gav innstillinga si 4. desember.
Tittelen på denne meldinga, som forkorta blir kalla bygningsmeldinga, er Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningspolitikk. Det høyrest veldig flott ut, det er flotte ord og fine formuleringar. Gode bygg er bra, eit betre samfunn er endå betre, og ein framtidsretta bygningspolitikk høyrest òg veldig bra ut. Men når ein går inn i dette, er det ikkje like imponerande alt som står der.
Det er i utgangspunktet positivt med ei bygningsmelding, men eg skulle ønskt at ho var litt meir konkret, at det var litt meir substans i meldinga. Det er også varsla ei bustadmelding i tillegg til denne bygningsmeldinga. Det er blitt lovt at ho skulle kome i år, men no er ho utsett til neste år. I utgangspunktet hadde det kanskje vore naturleg at desse to, både bygningsmeldinga og bustadmeldinga, hadde blitt sett i samanheng, men det er ikkje gjort. Det må vi sjølvsagt ta til etterretning.
Regjeringspartia står bak denne meldinga, det er jo slik det pleier å vere, og så er det ulike merknader og ulike forslag frå opposisjonen. Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti har tre forslag i lag, Framstegspartiet og Høgre har fire forslag i lag, og Framstegspartiet har fem forslag aleine. No antar eg at dei ulike partia tar ordet om denne meldinga og sjølve snakkar om dei merknadene og dei forslaga dei har slutta seg til og står bak, og at regjeringspartia også tar ordet og gir uttrykk for kvifor dei ikkje sluttar seg til våre forslag og merknader.
Eg vil derfor konsentrere meg om det som er Framstegspartiet sitt utgangspunkt. Vi ser at denne meldinga har gode målsetjingar på ei rekkje område, men dessverre ber ho preg av å kome frå ei regjering som er opptatt av sterk statleg styring, og som er detaljfokusert. Dette gjeld først og fremst krava til energieffektive bygg, der regjeringa kjem med varsel om nye krav, som eg vil kome tilbake til seinare i innlegget mitt.
Meldinga inneheld både gode og dårlege forslag. Gode forslag i meldinga er forenkling av byggjesaksprosessar. Vi synest det er bra at regjeringa innser at det er behov for det. Dessverre kjem dette litt seint i perioden. Det er også bra at ein varslar eit kunnskapsløft for byggsektoren. Problemet er at ein er lite konkret om korleis og når desse forslaga skal gjennomførast. Det meiner vi er alfa og omega. Framdrifta er viktig. Vi kan ikkje sjå nokon grunn til at ikkje regjeringa rett og slett berre kan setje i verk forenklingar i byggjesaksprosessane.
Så er det ein del andre forslag som etter vår oppfatning er dårlege. Det gjeld ytterlegare krav til energieffektivitet i bygg med tiltak både for nybygg og for eksisterande bygningmasse, men først og fremst for nybygg. Her er meldinga veldig tydeleg og konkret, og ho slår fast at det skal innførast eit absolutt krav i heile landet om passivhusnivå frå 2015. Så skal ein innføre eit nytt krav om nullenerginivå i 2020. Dette er krav som kjem i tillegg til dei krava som allereie er innførte når det gjeld energieffektivitet og universell utforming i dei forskriftene som er kalla TEK7 og TEK10. Framstegspartiet sitt utgangspunkt er heilt klart: Det må i hovudsak vere opp til den enkelte husbyggjar/huskjøpar, som i samråd med byggjebransjen avgjer kva slags kvaliteter og krav som må stillast til det enkelte bygg. Det er ikkje ei nasjonal oppgåve å detaljstyre korleis bustadene skal sjå ut, det må den enkelte husbyggjar/huskjøpar i hovudsak vurdere sjølv.
Det er sett opp ein del punkt – sju punkt – i denne meldinga som eg har tenkt å gå igjennom.
Det første punktet er om regjeringa sin bygningspolitikk, ei innleiande drøfting. Her er det òg mange fine ord, men utan at det kjem fram spesielt mykje framtidsretta innhald og substans i meldinga. Regjeringa gjer heller ikkje noko forsøk på å drøfte samanhengen – vurdere og belyse samanhengen – mellom nye krav og auka byggjekostnadar, og dei utfordringane dette gir ved at det blir bygd for lite bustader i Noreg i dag.
Vi i Framstegspartiet er bekymra for stigande bustadprisar og det faktum at mange, spesielt unge, har problem med å kome inn på bustadmarknaden. Det er noko som burde bekymre fleire, og dette er ei utvikling som har forverra seg den tida den raud-grøne regjeringa har sete med makta. Når ein kjem med endå fleire nye skjerpa krav, vil dette medføre at byggjekostnaden går opp, og at det blir bygd færre bustader. Begge delar vil sjølvsagt bidra til at prisane går opp, og at det blir endå vanskelegare for unge å etablere seg på bustadmarknaden.
I kapittel 2 viser ein til byggsektoren i Noreg. Her har ein ein tabell kor ein har sett opp regulatoriske nasjonale verkemiddel. Dei verkemidla som ein viser til her, er ikkje uttømmande, men det er eit utdrag av kva slags lovar som regulerer byggsektoren i Noreg. Eg tenkte eg skulle lese dei opp:
plan- og bygningsloven med forskrifter og rettleiingar (bygningsdelen)
plan- og bygningsloven (plandelen)
kulturminneloven
energilovgivinga
brann- og eksplosjonsvernloven
el-tilsynsloven
helselovgivinga
arbeidsmiljølovgivinga
diskrimineringsloven
forbrukarlovgivinga (bustadoppføringsloven, handverkartenesteloven, eigedomsmeklingsloven, avhendingsloven, takseringsreglar osb.)
kontrakt- og entrepriselovgivinga (offentleg anskaffingslov, avtaleloven, kjøpsloven osb.)
offentlege høyringsinstansar i samband med byggjesaker
miljølovgivinga.
Så er det enkelte som lurer på kvifor det blir bygd for lite bustader i dette landet. Eg må berre seie at med all denne detaljreguleringa og alle desse lovane synest eg det er imponerande at det blir bygd bustader i det heile tatt i dette landet. Her er det behov for å skjere ned på talet på lovar som skal regulere dette, men her går regjeringa motsett veg, ein innfører endå fleire detaljreglar og endå meir detaljstyring frå sentrale myndigheiter.
I tillegg til dette er det ein tabell som viser økonomiske verkemiddel. Han er heller ikkje uttømmande, men for at eg skal kome gjennom dette på 15 minutt, trur eg ikkje eg vil begynne å lese opp den tabellen. Det ville tatt for lang tid. Framstegspartiet meiner nemleg at dette kapittelet på ein god måte understrekar at problemet i Noreg i dag ikkje er for lite bygningspolitikk, men det er for mykje og for dårleg bygningspolitikk. Det offentlege må derfor regulere mindre og ikkje meir, dersom bustadmarknaden skal kome i balanse.
I kapittel 3 har regjeringa eit kapittel om kompetanse og utvikling i byggsektoren, der ein viser til forsking og utvikling, innovasjon, kompetanse osb. Det er sjølvsagt noko som Framstegspartiet er positiv til, men vi fryktar òg her at regjeringa sin reguleringsiver kan medføre byråkrati og auka kostnadar. Vi er likevel i utgangspunktet positive til Bygg21, så lenge det ikkje blir for omfattande. Vi har òg eit forslag her der vi ber regjeringa prioritere inneklima som eit satsingsområde for Bygg21. Det har sjølvsagt samanheng med at krava til bustadene er blitt veldig mykje tettare dei siste åra, og det er viktig å kartleggje korleis dette vil påverke inneklima, og korleis dette vil slå ut for dei som har astma og allergi, og for helsa generelt.
I kapittel 4 har vi berekraftige kvalitetar i det bygde miljøet – frå arkitektur til byggavfall. Det vi meiner her, er at vi må vere veldig tilbakehaldne med å påleggje nye detaljkrav til nye bygg, og at utviklinga må vere naturleg utan press frå sentrale styresmakter når det gjeld bygging av bustader. Vi fremmer forslag om at alle bustader under 55 m2 får fritak frå kravet om tilgjengelegheit eller universell utforming. I tillegg har vi nokre merknadar og forslag om radon i inneluft, som er ei utfordring enkelte stader i landet.
Så har vi kapittel 5, som er om energibruk. Her er det som eg sa innleiingsvis, nye krav om passivhusnivå og nullenerginivå, og dette meiner Framstegspartiet er uheldig. Vi meiner vi må vere svært tilbakehaldne med å påleggje detaljkrav til nye bygg, og at utviklinga heller må vere naturleg utan press frå sentrale myndigheiter.
Derfor meiner vi òg at regjeringa bør vurdere å reversere ein del av dei energieffektivitetskrava som allereie er vedtatt, og vi fremmer forslag om det. Det ser det ut som Framstegspartiet blir ståande aleine om, både når det gjeld å gå imot passivhusnivå frå 2015, og når det gjeld å reversere nokon av dei krava som allereie er innførte.
Vi meiner òg at det er eit lite paradoks at vi skal vere i fremste rekkje som har så mykje fornybar energi. Vår elektrisitetsforsyning kjem stort sett frå vasskraft. Vi har òg stort potensial når det gjeld å byggje ut vasskraft. Derfor er det uansett kva ein meiner om global oppvarming osb., lite å hente på energieffektivitet i bygg i Noreg, på grunn av at dette kjem frå fornybare kjelder og ikkje er noko fossilt brenselstoff – størstedelen er elektrisitet frå vasskraft.
Det er òg sagt litt om effektive byggjesaksprosessar, og det er vi veldig positive til, viss regjeringa kjem med forslag om det. Men det er ikkje noko konkret i denne meldinga som går på at ein skal forenkle. Ein seier at det er bra å forenkle, og det er vi einige i. Mitt råd er at då bør regjeringa rett og slett berre setje i gang og kome med desse forenklingane. Då er det heller ikkje nødvendig å vente noko lenger med det – eg synest sju år får vere lenge nok.
Ein annan ting som ikkje er forenkling, er at det kjem eit nytt krav frå 1. januar 2013, som det ikkje er kome nokon forskrifter om i det heile tatt, men det er nytt og obligatorisk. Det skal innførast ein uavhengig kontroll. Det er det vanskeleg å sjå at har noko for seg, at dette vil vere ei positiv utvikling. I alle tilfelle seier Boligprodusentenes Forening at denne kontrollen vil koste minst 500 mill. kr årleg i form av kontrollkostnadar og gebyr til kommunane, utan at ein får nokon effekt ut av dette. Det er sjølvsagt bustadbyggjarane som er nøydde til å dekkje dette. Vi fremmer forslag om at dette blir stansa, at ein stansar desse planane. Det har vi fått med oss Høgre på, men elles er det dårleg med oppslutning omkring det forslaget.
Så har vi òg forslag om områderegulering, der vi meiner at private må få lov til å kome på banen som eit alternativ til dei kommunale forslaga om områderegulering.
Vi har også eit forslag som går på ei forenkling av lovar, forskrifter og rundskriv, slik at det blir lettare å leggje til rette for utvikling av tomter og bustadbygging.
Til slutt til kapittelet som går på det offentlege som pådrivar og førebilete: Framstegspartiet er positiv til at det offentlege kan vere pådrivar, så lenge dette ikkje medfører ekstra kostnader. Vi seier også at sentrale styresmakter må vere veldig tilbakehaldne med å påleggje andre offentlege instansar å byggje på ein spesiell måte.
Avslutningsvis vil eg fremme dei forslaga som Framstegspartiet står bak, enten aleine eller saman med andre.
Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp de forslagene han refererte til.
Hilde Magnusson (A) [16:01:08]: Saksordføreren gikk igjennom dette ganske detaljert, kapittel for kapittel, men jeg skal ta for meg Arbeiderpartiets kommentarer til stortingsmeldingen.
Vi er tilfreds med at regjeringen legger fram den første stortingsmeldingen om bygningspolitikk. Jeg vil framheve fire satsingsområder der regjeringen har varslet en kraftfull ny bygningspolitikk:
vi skal bygge smartere og med bedre kvalitet
bygg skal bruke stadig mindre energi
forenkling av regelverk og byggeprosesser
et kunnskapsløft for byggesektoren.
Som representanten Hagesæter var inne på, er denne sektoren ganske fragmentert. Det er flere lover og flere departementer som er involvert. Derfor er det så viktig at vi ser dette i sammenheng. Vi har tidligere her i Stortinget behandlet klimameldingen, som rommet en del om energibygg, vi har i dag bygningsmeldingen, og vi vil få en boligmelding neste år. Det er viktig at disse ses i sammenheng, slik vi har gjort det i arbeidet med disse to meldingene, og vi vil fortsette med det ved framleggelsen av boligmeldingen.
Jeg viser til at Norge vil trenge en betydelig økning i boligbyggingen i årene som kommer. Tallet på boliger som blir satt i gang, har økt fra ca. 15 000 per år på bunnivået i 1992 til mer enn 30 000 per år i perioden 2005–2007. De siste årene har det vært en liten nedgang i byggevirksomheten. Arbeiderpartiet ser det som nødvendig at det blir lagt til rette for en offensiv boligpolitikk, da prognosene viser at vi trenger ca. 40 000 nye boliger per år i årene framover.
Det er utfordringer i bygg- og anleggsnæringen, bl.a. er deler av næringen preget av fallende produktivitet og for mange byggefeil. Arbeiderpartiet mener at noe av grunnen til dette er fokuset på kostnader i næringen. Det er som oftest anbudet med det laveste budet som vinner fram. Kontraktene blir ofte delt opp i små underentrepriser, og at det at en bruker stor grad av innleie, kan være med og overskygge god planlegging, logistikk og samhandling.
Arbeiderpartiet mener det er viktig at vi setter fokus på disse utfordringene i det videre arbeidet med å få til en framtidsrettet bygningspolitikk. Dette kan bl.a. gjøres gjennom vektlegging av kvalitet, kompetanseutvikling og samarbeid. Jeg mener etableringen av Bygg21 er et riktig skritt på veien, og jeg mener det er behov for å heve kompetansenivået i byggenæringen. Regjeringen vil invitere byggenæringen til et bredt samarbeid om kompetanseutvikling gjennom prosjektet Bygg21. Programmet skal fokusere innsatsen på FoU og innovasjon, utdanning og system for kompetanseutvikling samt formidling av kunnskap og erfaringer. Jeg vil understreke at det er viktig at de ansatte og deres organisasjoner tas med i dette arbeidet med Bygg21.
Arbeiderpartiet støtter at regjeringen sammen med Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk, og Samarbeidsrådet for yrkesopplæring bedrer kvaliteten i grunnopplæringen og sikrer byggenæringen kvalifisert arbeidskraft, bl.a. ved at flere tar fagbrev. Regjeringen vil i Bygg21 få vurdert systemene for etter- og videreutdanning i byggfagene innenfor rammene av gjeldende regelverk og ansvarsfordeling. Arbeiderpartiet viser også til at fagskolene vil kunne spille en rolle i et kunnskapsløft for byggenæringen.
Regjeringen viser til at universell utforming er et førende prinsipp i den nye plan- og bygningsloven. Loven bidrar til å heve kvaliteten på nye bygg og sikre en minstestandard. I dag er kun 10 pst. av landets boliger tilgjengelige for rullestolbrukere. Store deler av blokkbebyggelsen er uten heis. Statistisk sentralbyrås befolkningsprognoser tilsier at ca. 630 000 personer vil være 80 år eller eldre i 2060, en tredobling fra i dag. Det er viktig at framtidens eldre får mulighet til å bo hjemme lengst mulig. Nye boliger må bygges på en måte som er tilpasset den befolkningen landet får i framtiden.
Regjeringspartiene mener at det bør legges til rette for utvikling og implementering av løsninger som gjør det mulig for hus å bli strømleverandør. Norges vassdrags- og energidirektorat har gitt en generell dispensasjon som legger til rette for at en forbrukskunde som i enkelttimer har overskuddskraft, kan levere denne inn i nettet. Regjeringspartiene er positive til en slik forenkling av regelverket. Det er foreløpig få erfaringer med hvordan regelverket knyttet til plusshus fungerer i praksis. Jeg mener det må vurderes ytterligere forenklinger i saksbehandlingen dersom det skulle vise seg at regelverket ikke fungerer tilfredsstillende.
Arbeiderpartiet vil understreke at de løsninger som blir valgt for energiforsyning til bygg, vil ha betydning for forsyningssikkerheten og klimaet.
Regjeringen har en plan for en miljøvennlig byggesektor der det bl.a. heter at regjeringen vil skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020.
Jeg ser fram til å se utredningene om samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetanse i byggenæringen som skal komme snart. Regjeringspartiene ber regjeringen om å inkludere en avveining mellom energiløsninger og krav til bygningskropp i de samfunnsøkonomiske utredningene, slik som i plusshus. Vi ber også regjeringen om å legge til rette for dem som ønsker å bygge nytt plusshus, eller som ønsker å lage plusshus av eksisterende bygg.
Vi trenger forenkling av byggesaker, slik representanten Hagesæter var inne på. Regjeringen foreslår da også forenklinger i byggesaksprosessene for såkalte enkle tiltak. Slike tiltak står for 30–40 pst. av byggesaksmengden og ca. 15–20 pst. av ressursbruken i den kommunale byggesaksbehandlingen. Denne forenklingen vil bidra til en stor effektiviseringsgevinst for kommunene.
Arbeiderpartiet støtter også forslaget om å forenkle regler og språk i plan- og bygningsloven, forskrifter og rettledninger.
Arbeiderpartiet ser fram til regjeringens sluttføring av arbeidet for å utvikle en strategi med sikte på å etablere ByggNett. Her vil vi se om vi kan få full elektronisk byggesaksbehandling i kommunene innen 2015 og integrere ByggSøk i ByggNett.
Arbeiderpartiet er enig i at statlige byggherrer gjennom å stille bevisste krav til leverandørene sine skal medvirke til en positiv utvikling i byggenæringen. Jeg viser til målene om at det offentlige skal ha framtidsrettede og kostnadseffektive bygg, det offentlige skal være en pådriver i utviklingen av byggenæringen, og økt offentlig bruk av IKT skal effektivisere byggesektoren. Det er viktig at det i offentlige byggeprosjekter må legges til rette for overføring av kunnskap og erfaringer fra prosjekt til prosjekt. Det vil være viktig i arbeidet for å hindre byggefeil, økte byggekostnader og synkende produktivitet at kompetanse fra et byggeprosjekt i offentlig regi kan overføres til neste.
Jeg vil peke på at manglende innovasjon er en svakhet i byggesektoren. Vi har sett det innenfor universell utforming, hvor arkitekter kvier seg og sier at det er krevende og for dyrt, men jeg tenker at hvis man går for å være litt innovativ og tenke nytt, er det mulig å finne gode løsninger. Forskning bekrefter at det er viktig å ha krevende offentlige kunder som ønsker innovasjon og nyskaping i byggenæringen. Staten må ha en sentral rolle her når de bygger. Arbeiderpartiet ser fram til at regjeringen utvikler en nasjonal FoU- og innovasjonsstrategi for byggesektoren og ber regjeringen vurdere etableringen av et permanent senter for FoU og innovasjon i bygg- og anleggsnæringen.
Til slutt vil jeg, som jeg innledet med, påpeke at dette feltet er fragmentert, og også hvor viktig det er at man jobber sammen i de ulike departementene for å få samlet regelverket, slik at det blir lettere for dem som skal søke om å få sette opp bygg. Det aller viktigste er at vi legger til rette for at det blir bygd flere bygg, og at trykket legges på forsyningen av bygg og boliger i Norge. Jeg ser fram til at regjeringen kommer med boligmeldingen på nyåret.
Michael Tetzschner (H) [16:09:55]: Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at den fremstillingen meldingen gir om fallende produktivitet i bygg- og anleggsnæringen, ikke er helt slik som den beskrives. I meldingen står det generelt lite om bolig- og bygningspolitikkens virkninger for prisene, men den omtaler i noen grad makroøkonomiske forhold som konjunkturer og renteutvikling samt risikoen ved lange regulerings- og byggeprosesser.
Under myndighetskrav omtales både statlige innsigelser, energisparekrav og kravene til universell utforming som prisdrivere. Det som mangler, er imidlertid en interesse for å se kritisk på disse prisdriverne og foreslå endringer som eventuelt kunne dempet dem. Det vi har registrert, er at kravene til universell utforming skal evalueres med tanke på ytterligere skjerpelser.
Vi har i denne sal tidligere diskutert det voldsomme omfanget av instanser som kan nedlegge innsigelser eller true fremdriften i byggesaker med innsigelser. Her er det igjen på tide å minne om at vi mener at innsigelsesinstituttet må brukes slik som det i loven er ment det skal brukes: for å ivareta nasjonale hensyn eller vesentlige regionale interesser. Det skal ikke være et eventuelt virkemiddel for ansatte i offentlige etater som måtte være personlig uenig i en reguleringsplan av andre grunner.
Vi mener også at evalueringen av universell utforming må omfatte en kost-nytte-analyse. Man må se på om man høster de fordelene som ordningen markedsføres under.
Folke- og boligtellingen fra november 2001 viste at 64 pst. av boligene i bygninger med fem etasjer eller mer har heis. I lavblokker med tre og fire etasjer har bare 10 pst. av boligene heis. Vel 240 000 boliger i blokker har dermed ingen tilgang til heis. Her bor det 400 000 mennesker. Den lave prosentdelen tilgjengelige boliger gir personer med nedsatt funksjonsevne dårligere vilkår på boligmarkedet. Regjeringen sier at de ønsker å stimulere til heisordninger, men vi etterlyser mer konkrete tiltak.
Høyre foreslår å innføre en generell og forenklet adgang til å bygge på en etasje eller eventuelt ta loftsareal i bruk mot at det kan finansiere heis der hvor det ligger teknisk til rette for det i blokken. Vi ønsker også at Husbanken i større grad må utvikle ordninger for heis og andre tilgjengelighetstiltak i etablerte boligbygg.
Vi støtter tiltakene i meldingen gjennomgående som har vekt på opplæring og kompetanseheving.
Ellers merker vi oss – igjen – at meldingen er sterkt preget av troen på regelstyring som drivkraft for forbedringer, mens ordet «konkurranse» nesten ikke forekommer. Den praktiske erfaring fra livet ellers er nettopp at når veldig mange fra ulike ståsteder sitter og tenker på løsning av et problem, blir det også teknologigjennombrudd, og det blir innovasjon. Innovasjon kan som kjent også bestå i at man setter sammen gamle løsninger på en ny måte. Det er ikke alltid det er tekniske oppfinnelser som driver innovasjon.
Vi vil altså legge til rette for innovasjon i en sektor som fremmes bedre gjennom krav til sluttresultat, eksempelvis hva akseptabel energiforbruk skal være, fremfor detaljerte tekniske løsninger. Det er bedre å sette nivåkrav fremfor detaljkrav for å få frem alternative løsninger.
Når det så gjelder statens egen rolle som bygningseier, er forfallet i offentlige bygg omtalt. Det beskrives et stort vedlikeholdsbehov i offentlige bygg. En regner med at omtrent en tredjedel av alle kommunale bygg har god eller tilfredsstillende vedlikeholdsstandard, en tredjedel har delvis utilfredsstillende og en tredjedel dårlig vedlikeholdsstandard. Kostnadene for teknisk oppgradering av alle kommunale og fylkeskommunale bygg til normalt god standard ble for fire år siden – vi har ikke nyere undersøkelser – vurdert til å være hele 140 mrd. kr. Tilsvarende regner en at 60 pst. av norske helsebygg har god eller tilfredsstillende vedlikeholdsstandard, 30 pst. har utilfredsstillende og 10 pst. har dårlig standard. Kostnadene for å oppgradere alle helsebygg i landet til normalt god standard er vurdert til å være 20–30 mrd. kr.
Det er også en viss problembeskrivelse, men vi ser ikke i meldingen noen virkemidler for at det voldsomme vedlikeholdsetterslepet, som stadig akkumuleres, kan tas igjen. Igjen bør vi reise spørsmålet om vi har en riktig budsjetteknikk når det gjelder det offentliges anleggsaktiva. For øvrig mener vi at punktet om det statlige vedlikeholdsetterslepet står i grell kontrast til hva staten mener at private eiere og utbyggere skal gjøre under statens overoppsyn og «kloke» pådrivervirksomhet, mens man da selv ikke, så vidt vi har registrert, har noen aktiv politikk for sitt eget eierskap til bygg.
Mitt parti har i likhet med meldingen lagt inn som premiss at EUs bygningsdirektiv om nesten nullutslippshus kan implementeres fullt ut i 2020. Da kan det være naturlig å ha stilt krav om passivhusnivå – ikke passivhusstandard, men passivhusnivå – til 2015. For øvrig gjenstår forskriftsarbeidet for å utvikle slike standarder.
Når det gjelder fjernvarmetilknytning, vil vi foreslå at den enkelte huseier som kan dokumentere å ha oppfylt passivhus eller nesten nullutslippshus på det gitte tidspunktet, får rett til fritak fra fjernvarmetilknytning.
Regjeringen er svært fornøyd med Enova, og det kan man i og for seg være. Men vi registrerer at Enova stort sett bare gir støtte til store prosjekter og kun til energieffektivisering bedre enn den til enhver tid eksisterende tekniske forskriften. Enova blir derfor ikke noen hjelp til å nå de ambisiøse TEK10-målene og senere det som er varslet å være TEK15 og TEK20, og de vil ikke være til hjelp for allerede eksisterende boliger, som bare i begrenset grad vil være omfattet av nye tekniske forskrifter. Man vil ikke nå målene for energieffektivisering i allerede oppførte private bygninger hvis det ikke legges inn positive virkemidler for å oppnå dette. I en slik sammenheng bør man se på en utvidelse av Enovas virksomhet, slik at det også blir en stimulans for private eiere av mindre bygg.
Regjeringen har mange forsikringer om forenklinger i plan- og byggesaksprosessen, og man har noen interessante drøftelser av muligheter til å hoppe over plantrinn, men dessverre ender det gjennomgående i uforpliktende vurderingspunkter.
Utover det jeg før har sagt om innsigelser, ønsker vi forenkling av planprosessen, slik at man etter kommunens valg kan introdusere prinsippet om to plannivåer før bygging.
For øvrig vil vi her i denne sal gjenta vårt forslag om at femårsbegrensningen av detaljplan/reguleringsplan oppheves.
Avslutningsvis vil jeg si litt om byggefeil og -skader. Det anslås at kostnadene ved å utbedre slike skader er store og utgjør mellom 4 og 12 mrd. kr i året. Etter en rekke utsettelser skal kravet om uavhengig kontroll igangsettes fra kommende nyttår, men man har så langt ikke løst de innvendingene som bygg- og anleggsnæringen har anført, nemlig mangel på kontrollkriterier og manglende ansvar for feil gjort av kontrollørene, samt at kontroll av hvert ledd blir vidløftig forsinkende og fordyrende. I tillegg er det en bransje med kamp om kompetent arbeidskraft, da formelle krav til kontrollørene er at de har samme spesialistkompetanse som utførende fagspesialist. Effekten blir at en flytter kompetansen fra produksjon til kontroll.
Høyre ønsker vurdert at man går over fra prinsippet om offentlig kontroll til prinsippet om forsikring. Ved innføring av obligatorisk forsikring mot byggefeil blir kontrollen gjort av forsikringsselskapets kontrollører, som vurderer om de skal forsikre et byggeprosjekt, og dermed blir det kvalitetsbevisste produsenter som over tid belønnes for lav byggefeilfrekvens, gjennom lavere premier og eventuelle egenandeler. I tillegg løser en problemet med hvem som skal gjøre opp overfor den kjøper eller bruker som har fremsatt klage over feil, og dermed skal ha prisavslag.
Aksel Hagen (SV) [16:20:03]: To kommentarer innledningsvis: Gjermund Hagesæter sier at vi nå får to meldinger som ikke henger i hop. Det er vel litt vanskelig å si før vi har sett den andre meldinga, skulle jeg tro. Jeg tror bestemt at vi vil få to meldinger som kommer til å henge veldig godt i hop, og det er bra.
Så sier Michael Tetzschner noe som jeg tror er veldig viktig når det gjelder dette med produktivitetsdebatten. Det er fint at den blir litt nyansert. Byggenæringa er jo så mangt, så det må i det hele tatt være vanskelig å måle produktivitet og produktivitetsutvikling. Men hovedpoenget, som går fram av meldinga og innstillinga, er jo at det er viktig å ha fokus på produktivitet, og at alle, ikke minst næringa sjøl, må være interessert i at den bedres. Det er fortsatt deler av næringa som har mye å hente på bedre produktivitet.
Flertallet, de rød-grønne og Kristelig Folkeparti, framhever fire områder der regjeringa varsler en kraftfull og ny bygningspolitikk: Det skal bygges smartere, med bedre kvalitet, det skal brukes mindre energi, det skal forenkles, og ikke minst trengs det et kunnskapsløft.
Jeg syns det er noe grunnleggende defensivt når Fremskrittspartiet og Høyre ikke kan stille seg bak disse fire punktene. Jo da, Høyre og Fremskrittspartiet skriver at det er fint med energieffektivisering og universell utforming, og det er til og med greit å koble noen økonomiske virkemidler til det, men staten må allikevel ikke gå lenger enn som så. Den må ikke komme med pålegg eller unødige detaljkrav. Høyre og Fremskrittspartiet skriver videre:
«Desse medlemene har tru på marknaden, og på at utviklinga best skjer på frivillig basis (…).»
De sier at det heller trengs færre og enklere lover og forskrifter – og at vi har «for mykje og for dårleg bygningspolitikk» – enn en offensiv bygningspolitikk. Dette er defensivt. Dette er ikke i tråd med de signaler som jeg har fått fra næringa, ikke minst i forbindelse med ulike arrangementer og debatter. Men det er jo litt avklarende at Høyre og Fremskrittspartiet også her ønsker å abdisere og trekke seg litt tilbake og la markedskreftene sjøl få avgjøre hva som skal skje på disse viktige områdene som gjelder energieffektivisering, universell utforming osv. Problemet er pris, og årsaken er at vi nettopp har satset for mye på energieffektivisering og universell utforming, kan det se ut som.
Jeg er glad jeg tilhører det parlamentariske grunnlaget for en regjering som ikke minst her i dag viser at vi aktivt ønsker å bry oss om dette viktige området, som ønsker å utarbeide en aktiv bygningspolitikk, som har ambisjon om både å heve kvaliteten på det som bygges og å fremme en modernisering av en hel næring. Særlig det siste syns jeg er veldig interessant, og jeg tror meldinga er viktig nettopp i den forbindelse. For her har vi en spennende og viktig næring, og det er et ganske akseptert virkemiddel fra offentlige styresmakter inn i næringsutvikling at man nettopp kommer med krav og forventninger. De må være forutsigbare, de må være langsiktige, og så skal nettopp næringa strekke seg etter å tilfredsstille de forventningene. Det er dette som er noe av det offentliges viktige bidrag inn i moderne næringsutvikling, og det er nettopp det jeg mener at næringa på mange måter har bedt om, og som næringa i det store absolutt setter pris på at den nå får.
Jeg har sjøl vært på et par konferanser der det direkte har blitt sagt at hvis regjeringa ikke hadde funnet på disse kravene, så måtte næringa sjøl ha funnet på dem for nettopp å strekke seg. Ikke minst er dette viktig for ei næring som skal konkurrere internasjonalt, og som mer og mer kommer til å utvikle seg til å bli en global næring. Da må man følge med på den utviklinga som skjer utenfor landets grenser. Og er det noe som virkelig preger den utviklinga, er det ikke minst fokuset på kvalitet, knyttet til universell utforming og ikke minst dette med energiøkonomisering.
Da er det nødvendig med regelverk og kontroller, og så er det ikke minst nødvendig med kompetanse på alle mulige måter. Det blir særlig viktig at vi alle her trår til overfor ei næring som nå er så utsatt for sosial dumping. Da må vi sikre lov- og regelverket, og vi må sette inn kompetansesatsing i alle ledd.
Heidi Greni (Sp) [16:25:28]: Gode funksjonelle bygg er en forutsetning for et velfungerende samfunn. Norge trenger en kraftig økning i boligbyggingen. Det må bygges bortimot 10 000 flere boliger per år enn det som er tilfellet i dag hvis vi skal dekke etterspørselen. Økt boligforsyning er viktig, men det er også avgjørende at det ikke skjer på bekostning av boligkvalitet. Vi trenger flere boliger av høyere kvalitet.
Jeg vil spesielt nevne fire viktige satsingsområder for framtidens bygningspolitikk:
Vi skal bygge smartere og med bedre kvalitet.
Nye og nyrenoverte bygg skal bruke mindre energi.
Regelverk og byggeprosesser skal forenkles.
Byggesektoren trenger et kunnskapsløft.
Dårlig produktivitetsutvikling i byggenæringen gir økte byggekostnader. Dette skyldes ikke at håndverkerne jobber saktere, men at deler av næringen har altfor mange byggefeil, og at samme jobben derfor må gjøres to ganger. En liten gruppe useriøse aktører skaper et bilde av at hele næringen er lite produktiv og ikke kan faget sitt. Kompetanseheving og tiltak for bedre rekruttering må derfor prioriteres. Regjeringen har varslet at de gjennom prosjekt Bygg 21 vil invitere byggenæringen til et bredt samarbeid om kompetanseheving i bransjen. Programmet skal fokusere på forskning, innovasjon og kompetanseutvikling samt kunnskapsformidling og erfaringsutveksling. For at et slikt prosjekt skal lykkes, er det avgjørende at ansatte og deres organisasjoner blir tatt med i arbeidet fra dag én.
Mellom 15 og 20 pst. av ansatte i byggebransjen er utenlandsk arbeidskraft, noe som også kan påvirke feilprosenten – ikke fordi de er dårligere snekkere, men på grunn av språkproblemer. Det er også en stor utfordring at de ikke har god nok kunnskap om norske kvalitetskriterier, regler og standarder. Jeg håper prosjekt Bygg 21 vil føre til en systematisk kompetanseheving og opplæring i norske kvalitetskrav for alle som skal jobbe i byggebransjen i Norge.
Byggenæringen er særlig bekymret for rekrutteringen til grunnopplæringen der tallet på søkere har gått ned. Senterpartiet er spesielt bekymret for det høye frafallet i videregående opplæring, særlig innenfor praktiske fag som bygg og anlegg. Jeg tror noe av årsaken er at undervisningen er for teoretisk opplagt, og at den ikke oppleves som relevant nok for yrkeslivet. Opplæringen må starte med den praktiske biten, slik at teorisvake elever, de som oftest har best praktiske ferdigheter, opplever mestring og framgang. Så må teorien komme i neste omgang, og den må oppleves relevant for faget.
Videre er fagskolene et viktig alternativ til høyere utdanning, og de er viktige institusjoner for kompetanseheving og spesialisering. Det er også viktig at det er et desentralisert tilbud, slik at en ikke må flytte bort fra familien for å få videreutdanning.
Et hovedmål er at energibruken i bygg skal reduseres betydelig, med passivhusnivå innen 2015. Det vil både spare huseier for framtidige fyringsutgifter og være god miljøpolitikk. Samtidig gir det oss noen utfordringer. Derfor er det bra at helsemessige og samfunnsmessige konsekvenser skal utredes. For den som har bodd på en hybel som var så kald at vannglasset på nattbordet som regel var bunnfrosset midtvinters, hilses klare energikrav i nye bygg hjertelig velkommen.
Universell utforming er et førende prinsipp i den nye plan- og bygningsloven. I dag er det bare 10 pst. av bygningene som er tilrettelagt for bevegelseshemmede. Gjeldende byggteknisk forskrift stiller ikke krav om tilpasning for rullestol til boligen, men til tilgjengelighet for inngangsplanet. Onde tunger vil ha det til at kravet til universell utforming koster flere hundre tusen per boenhet, og at det er hovedårsaken til at det bygges for få boliger. Rapporten fra SINTEF Byggforsk tilbakeviser disse påstandene. Den konkluderer med at kostnadsøkningen på grunn av universell utforming ligger på rundt 40 000 per boenhet, en liten andel av totalkostnaden.
Senterpartiet er opptatt av skogens rolle for å redusere CO2-utslipp. Skogen binder karbon når den vokser, og den avgir CO2først når den råtner. Tre fra bærekraftig skogbruk er et miljøvennlig materiale med mange bruksområder. Tre har hittil vært mest brukt i småhus, men i de siste årene er det også oppført næringsbygg i tre. Framstilling av treprodukt er, sammenlignet med mange andre produkt, lite energikrevende og gir lite prosessutslipp. Tre bør etter min mening bli foretrukket byggemateriale i langt større grad enn i dag.
Mange opplever at byggesaksprosessen er for komplisert og unødvendig ressurskrevende. Derfor er jeg glad for at regjeringen har som mål å redusere de administrative byrdene for både næringslivet og forbrukerne.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [16:30:50]: Kristelig Folkeparti er en pådriver for forenkling, avbyråkratisering, økt miljøfokus og økt fokus på universell utforming. Derfor er det hyggelig å se at regjeringen er på sporet av en erkjennelse av at det trengs endringer på disse områdene. Denne meldingen er godt nytt for oss som ønsker flere muligheter og færre hindre.
Samtidig vet vi de urovekkende tallene. Det bygges 28 000 boliger; det trengs 38 000 boliger. Vi har en progressiv befolkningsvekst som gjør at forrige års behov for boliger er for lite året etter. Boligprisene stiger utover prisveksten for øvrig, både som følge av økt befolkningsvekst, og som følge av for lite byggeaktivitet.
Kristelig Folkeparti mener regjeringen har ført en for lite aktiv boligbyggepolitikk. Den lave boligbyggingen vil føre til en videre oppheting av et allerede opphetet boligmarked, og det er behov for nye grep for å få flere boliger, samtidig som vi må unngå byspredning av hensyn til klima, jordvern og sosial kapital. Norges bolig- og byutviklingspolitikk er ikke bærekraftig, og det er på tide å tenke nytt og smartere.
Regjeringen trekker fram avbyråkratisering, universell utforming og miljøkrav som retningslinjer for en ny byggepolitikk, og det er Kristelig Folkeparti helt enig i. Avbyråkratiseringen vil gi besparelser i både tid og penger. Hvem har vel ikke irritert seg over utallige skjemaer og krav for enkle endringer? Jeg vil gi regjeringen ros for at den ser at avbyråkratisering fører til økt effektivitet og verdiskapning.
Kristelig Folkeparti skulle bare ønske at kommunalministeren også tar en prat med kollegene sine, slik at andre departementer også setter avbyråkratisering på agendaen. Avbyråkratiseringen kan gjøre det lettere å bygge, bygge på og vedlikeholde boliger. Dette vil kanskje føre til at flere får muligheten til å flytte inn i ny eller bedre bolig.
Kristelig Folkeparti mener at en egen bolig i et trygt bomiljø er et av de viktigste velferdsgodene i samfunnet. Selv om en i Norge har høy boligstandard, finnes det fortsatt mennesker uten fast bolig. Hovedmålet i boligpolitikken må derfor være å legge til rette for et stabilt boligmarked der alle får mulighet til å bo i egen bolig. Det å ha et sted å bo er grunnleggende for å kunne fungere i dagens samfunn, og bolig er et av fundamentene i den norske velferdspolitikken.
På miljøsiden er det mange spennende ting som er omtalt i meldingen. Jeg vil gjerne snakke om det som i hvert fall har fascinert meg mest, nemlig det som går på plusshus. Plusshus er – som flere her i salen også kjenner til – hus som produserer mer energi enn det selv bruker, og som derfor gir fornybar energi i områder der strøm trengs mest. Det gjør at vi utnytter allerede utbygd infrastruktur og unngår nye naturinngrep. Dette kan endre måten vi bruker energi på, og føre oss et skritt nærmere nullutslippssamfunnet.
Byggesektoren står i dag for omkring 40 pst. av Norges energiforbruk, men plusshus snur dette problemet til å bli en viktig del av løsningen. Kristelig Folkeparti vil derfor utfordre statsråden på hva som trengs for å legge til rette for plusshus i Norge, slik flere av våre naboland har gjort, og på hvilke regelverk, rammevilkår, ordninger og rettigheter som må på plass for at også plusshus i større grad kan bygges i Norge.
Kristelig Folkeparti er sammen med Fremskrittspartiet og Høyre med på tre forslag som går på inneklima, som går på forskning rundt radon og kreftfare – ikke minst et forslag der vi ber regjeringen sørge for at alle får mulighet til å sjekke radoninnholdet i huset sitt. Jeg registrerer at regjeringspartiene ikke er med på det, selv om dette er gode forslag, gode tiltak. Jeg registrerer at de ikke er med på det, selv om dette faktisk også handler om folks helse.
Trine Skei Grande (V) [16:35:54]: Først må jeg si at dette er ei viktig melding med et tema som angår veldig mange. Boligpolitikk og hvordan vi former den boligpolitikken rundt omkring i landet, er faktisk ganske avgjørende i mange menneskers liv. Vi i Venstre ser også fram til at denne boligmeldinga skal komme. Jeg hadde håpet at vi kanskje kunne sett dem i sammenheng, men vi har faktisk store forventninger til at det også skal komme noen grep der.
Jeg har bare lyst til å bemerke noen punkter. For det første er det stort behov for forenkling på dette feltet. Det er kanskje større behov for differensiering. Det er mulig at man burde ha satt litt ulike krav i boligloven ut fra geografiske deler av landet med ulike behov for regulering. Men vi får alle sammen mange historier om møter med byråkratiet på dette feltet. Vi har lagt fram et Dokument 8-forslag om muligheter for å leie ut egen bolig og regler knyttet til det. Vi skulle gjerne ha tatt opp det i sammenheng også med dette, men det er mulig vi kommer tilbake til det. Der var det mange gode eksempler på hvilket byråkrati folk møter på dette feltet. Vi er dermed enig i de merknadene som Høyre og Fremskrittspartiet har når det gjelder gjennomgang av forskriftene og opprydding på dette feltet.
Jeg syns det er viktig å ha lover og regler som angår borgerne – som borgerne kan forholde seg til. Men de aller fleste av oss vet at skal man komme gjennom på dette feltet, er det nesten bare profesjonelle mennesker som skjønner systemet, og som skjønner hvordan man skal forholde seg til alle de reglene som foreligger. Jeg mener at man bør ha et system så det går an for vanlige borgere også å forstå hvordan plan- og bygningslov, regler for utleie og alt sånt fungerer.
En av de viktigste delene av denne meldinga, som jeg mener er noen av de viktigste utfordringene, er også energisida – det å bygge smartere. Jeg er veldig glad for at man i klimaforliket fikk til gode mål for mer energivennlige hus. Men det som ligger i meldinga, er bare gamle tiltak. Vi i Venstre mener at man trenger nye tiltak for å nå de målene som ligger i klimaforliket. Det er derfor vi har foreslått ei ordning med skattefradrag på inntil 50 000 kr for energisparingstiltak i egen bolig. Det tror vi hadde vært veldig målrettet, det tror vi hadde vært enkelt og ubyråkratisk å gjennomføre, og det hadde ført til at vi hadde fått skattestimuli for nettopp å strekke seg mot en mer klimavennlig måte å bo på. Det er også en stor mangel ved meldinga at vi ikke finner noe om plusshus og alle de mulighetene som ligger i det å tenke husbygging på andre måter.
Til slutt har jeg lyst til å bemerke at regjeringas ambisjoner når det gjelder universell utforming, bare blir svakere og svakere og forsvinner i forhold til de store ambisjonene man hadde da man drøftet dette i Stortinget tidligere. Venstre har i sitt alternative statsbudsjett lagt inn penger til spesielt å få til mer universell utforming på skolebygg, men dette er et felt der vi ligger etter, også på den offentlige sida.
Så skal jeg bare informere om at vi i Venstre støtter forslagene nr. 1–6 og forslag nr. 11 når vi skal stemme i denne saka.
Statsråd Liv Signe Navarsete [16:40:13]: Regjeringa har lagt fram den fyrste meldinga om bygningspolitikken nokosinne. Eg er glad for at ho har vorte positivt motteken i byggjenæringa. Det er òg gledeleg at komiteen er positiv til hovudtrekka i meldinga.
Tittelen på meldinga gir hovudbodskapen: Gode bygg for eit betre samfunn. Kvaliteten på bygga me bur i, betyr mykje for kvar enkelt av oss i kvardagen.
Samtidig er gode bygg ein føresetnad for eit velfungerande samfunn. Korleis me byggjer har stor påverknad på miljø og ressursbruk, helse, verdiskaping og økonomi. Det er rekna ut at norske bygg er verd seks billionar kroner til saman. Dette er store verdiar som me må forvalte klokt.
Eit hovudmål for regjeringa er difor å byggje med kvalitet. Det er god investering å satse på bygg med høg teknisk kvalitet og låg energibruk. Bygga bør vere tilgjengelege og godt arkitektonisk utforma.
Samtidig er eg heilt samd med komiteen i at kvantitet er viktig – me må byggje meir! Me vert stadig fleire, og me har sterk vekst i etterspurnaden etter bygningar, særleg bustader. Her har det vore ein stor prisvekst dei siste åra. Dette gjer det nødvendig med ein offensiv politikk som medverkar til å auke tilfanget av bygg og bustader. Eg ser fram til å leggje fram ei eiga melding om bustadpolitikken neste år, kor bustadbygging er eit sentralt tema.
I bygningsmeldinga har regjeringa lagt fram ein heilskapleg og kraftfull bygningspolitikk. Eg vil no trekkje fram tre av dei områda der me har varsla ny politikk. Det gjeld
Eg ynskjer å synleggjere at plan- og bygningslova er ei ja-lov. Dei som ynskjer å byggje på eiga tomt i samsvar med reguleringsplanen, bør kunne gjere dette utan å be kommunen om lov. Den einskilde må kunne ta større ansvar for at regelverket vert etterlevd. Dette vil sjølvsagt gjelde dei enklare tiltaka, større bygg må det søkjast om løyve til. Ei slik endring vil bety mindre beslag på kommunale ressursar – og gi færre klager.
Eg vil gjere lova og språkbruken enklare og gi mindre grunnlag for kommunalt skjønn som ikkje er nødvendig. Det er i dag stor forskjell mellom kommunane i bruken av regelverket, og me vil redusere forskjellane i handsaminga.
Eg vil forsterke bruken av IKT i byggjenæringa og byggjehandsaminga. Direktoratet for byggkvalitet er no i gang med å leggje til rette for eit såkalla ByggNett, som skal vere ei plattform for næringa og kommunane.
ByggNett skal gjere det mogleg med full elektronisk handsaming av byggjesaker i kommunane i 2015. Det skal innehalde register over bygg til bruk for vedlikehald og ombygging, bruk av bygningsinformasjonsmodellar til kvalitetssikring og kontroll, og gi oversikt over all informasjon ein utbyggjar treng.
I bygningsmeldinga tek me til orde for forenkling av planprosessane. Slik kan me få raskare og meir effektiv handsaming av byggjeprosjekt, fyrst og fremst for å auke bustadbygginga. Dette kjem me nærare attende til i stortingsmeldinga om bustadpolitikk. Eg kan understreke det som har vore sagt av andre her, dei to meldingane skal absolutt hengje saman.
Me må redusere tida statlege styresmakter brukar på motsegner. Eg ynskjer ein enklare overgang mellom detaljplan og byggjesak for at utbyggjar skal sleppe nye planprosessar når det er nødvendig å justere byggjeplanane. Eg ynskjer òg ei klarare ramme for kor lang tid det skal ta å handsame eit planforslag om bustadbygging.
Regjeringa har i meldinga vist ein klar ambisjon om å bevege byggjenæringa i ei meir berekraftig retning. Me skal ha gode bygg som belastar miljøet minst mogleg.
Energieffektivitet er den byggkvaliteten som har fått mest merksemd i meldinga. Den mest miljøvenlege energien er den som ikkje vert brukt, difor er det eit viktig miljøtiltak å redusere energibruk i bygg.
Regjeringa er oppteken av bygga si totale miljøbelastning. Me må sjå energibruk, materialar og byggjeavfall i ein heilskapleg samanheng. Bygg skal vere energieffektive og miljøvenlege. Men bygg skal fyrst og fremst fungere godt og vere plassar der me føler at me høyrer heime. Difor handlar ein berekraftig bygningspolitikk òg om arkitektur og byggjeskikk, om nye tryggleiksutfordringar når klimaet vert endra og flaum og skred trugar hus og heim, om inneklima, om helse- og miljøfarlege stoff i bygningsmaterialar, og om handteringa av bygningsavfall og gode rutinar for gjenvinning.
Utan ei samla, motivert, offensiv og kompetent byggjenæring vil bygningspolitikken til regjeringa ha liten effekt. Me har høg byggfagleg kompetanse i Noreg, men kunnskapane vert ikkje tekne godt nok i bruk. Det vert gjort for mange feil i prosjektering og praktisk bygging. Dette kostar den einskilde huseigar og samfunnet dyrt. Samstundes er produktivitetsutviklinga i byggjenæringa urovekkjande låg. Forsking viser at dei minst effektive prosjekta bruker dobbelt så mykje ressursar som dei mest effektive på å byggje like bygg.
Auka kompetanse er naudsynt for å snu utviklinga og nå måla om betre bygg. Kunnskapen må òg omsetjast i praksis hjå den enkelte handverkar, på alle landets byggjeplassar og hjå bygg- og bustadeigarar.
Regjeringa har difor invitert byggjenæringa og andre sentrale aktørar til eit breitt samarbeid om eit kunnskapslyft som gjer at me kan byggje for det 21. hundreåret. Satsinga har me kalla Bygg21.
Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.
Gjermund Hagesæter (FrP) [16:45:33]: No er det i denne meldinga varsla at det blir innført krav om passivhusnivå om to år – frå 2015.
Passivhus kjenner vi lite til. På spørsmål nr. 9, frå saksordføraren, svarer statsråden at det er «lite sannsynleg» at straumbrot eller midlertidige tekniske feil i passivhus kan gi nokon helseskade. No er det slik at «lite sannsynleg» sjølvsagt medfører ein viss sannsynlegheit. Eg kunne tenkje meg at statsråden svarte på: Kva for helseskade risikerer vi med passivhus? Korleis vil dette slå ut for astmatikarar og allergikarar? Kva for helseskadar er det ein først og fremst risikerer?
Statsråd Liv Signe Navarsete [16:46:30]: I passivhus kan ein, som i andre hus, opne både dører og vindauge og ein kan lufte. Så det at bygga vert så tette at dei er helseskadelege, er sterkt overdrive. Samtidig skal ein, om det skal fungere optimalt, sjølvsagt ha eit system som gjer at varmen vert verande. Dei er slik sett tettare enn andre hus.
Regjeringa har vore heilt tydeleg på at dei helsemessige sidene ved passivhus skal vere ein viktig del av den utgreiinga som me no skal gjere, når me skal greie ut passivhusnivå i 2015.
Eg nemner spesielt det med luftig og opne vindauge, for det har vore tema i denne salen før. Eg meiner at dei helsemessige sidene ved passivhus kanskje har vorte noko overdrive i forhold til det me høyrer frå dei som bur i slike hus i dag, og det er faktisk ein god del menneske som gjer det allereie.
Gjermund Hagesæter (FrP) [16:47:36]: No er det slik at «lite sannsynleg» betyr at det er ein viss risiko. Eg er klar over at ein kan ha vindauge og dører opne, men viss ein ligg på eit soverom med vindaug og døra igjen, og elektrisiteten sviktar, altså straumen går, eller det skjer ein datafeil som gjer at ein ikkje får lufting mens ein ligg og søv, er spørsmålet: Korleis vil dette påverke helsa, og vil dette gi ein helserisiko? Det er det som er spørsmålet.
Eg vil òg seie at eg synest det er veldig bra at ein greier ut dette med helserisiko, men ein burde ha gjort det før ein vedtek innføring av passivhus. Eg synest ein eigentleg går baklengs inn i framtida når ein gjer det på denne måten.
Spørsmålet mitt er framleis: Kva slag form for helseskade kan vi risikere dersom straumen går eller det blir tekniske feil i passivhus?
Statsråd Liv Signe Navarsete [16:48:36]: Årsaka til at det står som det gjer, er at me rett og slett ikkje veit om nokon helserisiko ved det. Men det skal utgreiast av andre enn meg, av dei som har fagkompetanse, om det finst slik risiko. Viss me hadde visst om den risikoen i dag, hadde me skrive det inn i meldinga. Men me vil heller ikkje sjå bort frå det. Det ville vere sørgjeleg – i og med at me no skal utgreie saka fram til 2015 – om det skulle vise seg at ein finn noko slikt, men eg er ikkje kjent med ein slik helserisiko i dag.
Sjølv om eg søv med ope vindauge, nesten uansett vêr og vind, finst det dei som søv med både lukka dører og vindauge utan at dei dermed tek nokon skade på verken kropp eller sjel av det. For meg høyrest det ut som om ein overdriv dette frå Framstegspartiet si side, men me held ei lita opning her, for viss det er ein slik risiko, skal han i alle fall på bordet.
Michael Tetzschner (H) [16:49:52]: Jeg nevnte i mitt hovedinnlegg at meldingen nok hadde en del interessante tilløp til resonnementer rundt regelforenkling. Men etter disse tilløpene ble det ikke noe mer av det. Det løp ut i sanden, fordi det er veldig lite konkret.
Jeg tenkte jeg skulle gi statsråden anledning til å være noe mer konkret.
Mitt spørsmål til statsråden blir dermed om hun er enig med meg i at vi kunne klart oss uten igangsettingstillatelse, i hvert fall der det er gitt rammetillatelse på forhånd?
Statsråd Liv Signe Navarsete [16:50:37]: Eg synest det er raust av representanten Tetzschner å seie at det i alle fall finst tilløp til gode resonnement i meldinga. Eg takkar for det.
Eg trur me har same intensjon. Eg trur me er einige om kva som er målsetjinga her, nemleg at det skal verte enklare både for deg og meg som etterspør eit hus eller ei leilegheit, for dei som skal byggje, og dermed for kommunane som får mindre press og kan konsentrere seg om dei større sakene som krev kommunal handsaming.
Eg kjem med ei bustadmelding på nyåret. Der kjem eg til å ta vidare grep når det gjeld forenkling. Eg får mange spørsmål frå folk som forventar dato for dei ulike felta. Eg jobbar òg med forskrifter for det som er nedfelt i denne meldinga.
Når det gjeld det konkrete spørsmålet, hadde eg lagt det inn i meldinga dersom eg var sikker på at det var det eg meinte. Me kjem òg til å ta det med i det arbeidet som me no skal gjere fram til bustadmeldinga.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Håkon Haugli (A) [16:51:53]: Dette er en virkelig god melding. Den er blitt godt mottatt i byggenæringen, godt mottatt av dem som er opptatt av bolig, og av dem som er opptatt av miljø. På Twitter kan dere lese meldinger fra dem som følger denne debatten. Rådgiver i Zero, Ida Spjelkavik, skrev nettopp at hun spretter sjampanjen for merknaden om plusshus. Det er hyggelig.
Å bygge smartere og med bedre kvalitet er viktig. Går det virkelig an å være imot det? Å bygge slik at vi bruker mindre energi er riktig og viktig. Går det an å være imot det? Et kunnskapsløft for byggsektoren er flott. Forenkling av regelverk og byggeprosesser er viktig.
Bygningspolitikken og boligpolitikken hører sammen. Regjeringen har varslet en stortingsmelding om boligpolitikk på nyåret. Debatten om boligpolitikk er viktig. Utfordringene er store, men det er også behov for å få satt ting i perspektiv. Boligprisene har steget i lang tid, og vi ser at mange strever med å etablere seg i egen bolig. Samtidig er det grunn til å tro at gjennomsnittsalderen ved førstegangsetablering er på vei nedover. Det norske boligmarkedet fungerer i all hovedsak godt. Om lag 80 pst. av oss bor i en bolig vi eier, og de fleste norske boliger er godt vedlikeholdt og har god kvalitet.
Arbeiderpartiet er bekymret for at flere faller utenfor, men vi vil advare mot tanken om at det finnes en enkel løsning – at problemene vil løse seg bare man lar være å ta hensyn til hekkende hubro, reduserer fylkesmannens oppgaver, fjerner krav om universell utforming, fører en mer løssluppen finanspolitikk eller fjerner brann- og eksplosjonsvernloven eller flere av de andre lovene representanten Hagesæter ramset opp i sitt innlegg.
Norges befolkning vokser raskt. Nylig passerte vi fem millioner, og SSB regner med at vi er seks millioner i 2029. Høy befolkningsvekst og høye boligpriser skulle etter vanlig økonomisk teori tilsi at boligbyggingen økte raskere. At det ikke skjer, har mange forklaringer. Hovedproblemet ligger på tilbudssiden. Det blir bygd for få boliger.
Konjunktursvingninger og finanskrisen fra 2007 er en del av forklaringen. Nybyggingen falt samtidig som tilgangen til kapital for utbyggerne ble mindre. Produksjonskapasitet i byggenæringen er en annen del av forklaringen. Vi vet også at arealtilgang og konkurranse om tomteareal til andre formål har betydning. Det samme har forhold som nedbygging av kommunale tomteselskap og avregulering av leiemarkedet. Vi vet også at lengden på reguleringsprosesser, rekkefølgebestemmelser og statlige innsigelser påvirker tilbudssiden.
Skal bildet være fullstendig, må vi også forstå faktorene som påvirker etterspørselssiden i boligmarkedet. Det store flertallet av norske boligkjøpere har fått økonomi til å betale stadig mer for boligen. Det handler om grunnleggende gode ting som inntektsvekst, men også om lav arbeidsledighet og at relativt få faller helt utenfor boligmarkedet. Videre har gunstige skatteregler for bolig, lav rente og bankenes utlånspraksis betydning.
Det er viktig at vi tar utfordringene på alvor, men det er også viktig at vi ikke svartmaler. Nye tall fra SSB viser at det i annet kvartal 2012, sammenlignet med annet kvartal 2011, ble igangsatt 12 pst. flere boliger, og at byggproduksjonen var nesten 6 pst. høyere Det går riktig vei.
Fra et bunnivå i 1992, da det ble ferdigstilt 15 000 boliger, økte boligproduksjonen til mer enn 30 000 i perioden 2005 til 2007. Som resultat av den internasjonale finanskrisen fikk vi i 2008 en nedgang til ca. 20 000. Nedgangen var imidlertid kortvarig, og i 2011 ble det satt i gang nærmere 28 000 boliger. Prognoser for 2012 og 2013 tilsier bygging på om lag samme nivå.
Det er bra, men ikke nok. Staten må sikre gode rammevilkår, men kommunene må også gjøre sin del av jobben. Det handler om å sikre gode plan- og byggesaksprosesser, om areal- og tomtepolitikk og om å sikre at tempoet i boligbyggingen ikke stopper opp fordi det ikke finnes tilstrekkelig med byggeklare tomter.
Vi vedtar i dag vesentlige forenklingstiltak som vil redusere bruken av tid og penger i byggesaker i kommunene, og vi satser på kvalitet, klima og kunnskap. Det er viktig – og vanskelig å forstå at noen kan være imot.
Eirik Sivertsen (A) [16:56:45]: Boligprisene har vært et hett tema for debatt i det siste. Det er mange som er opptatt av hva stigningen i pris skyldes, og skjerpede krav til bygg identifiseres av flere som en viktig årsak. Det er riktig, kravene til bygg har blitt skjerpet. Vi har bl.a. strengere krav til våtrom, elanlegg, energi og universell utforming.
Disse kravene er kommet av en grunn: I Norge brenner mange hus, med tilhørende fatale konsekvenser i form av omkomne. Derfor er det strammet inn på krav til elanlegg. Det har vært store merkostnader som følge av dårlig arbeid med våtrom. Derfor er kravene skjerpet inn. Boliger står for om lag en tredel av forbruket av elektrisk kraft her i landet. Innskjerping og tiltak for å få ned elforbruket er derfor et viktig bidrag for å redusere klimautslippene. Alt dette er begrunnet i politiske målsettinger og vil medføre større kostnad enn uten skjerpete krav. Det er i all hovedsak akseptert.
For noen synes det likevel som om kravene til universell utforming er den største tornen i øyet, spesielt blant utbyggere av boliger. Blant annet har representanter for OBOS og Selvåg Bolig gått til angrep på det de mener er altfor omfattende krav, og som etter deres oppfatning er en vesentlig kostnadsdriver for nye bygg.
Jeg skal ikke være bastant om hvorvidt kravene for universell utforming er for strenge eller for lite ambisiøse i dag. Mitt anliggende er likevel å trekke opp noen perspektiver som jeg synes de nevnte representanter for byggenæringen ignorerer, og som etter min mening drukner i den offentlige debatten.
La meg slå fast at kravet om universell utforming er politisk begrunnet. Denne regjeringen bygger sitt arbeid på ideen om at alle mennesker er født frie, unike og ukrenkelige. Vi skal gjennom vår politikk bidra til frihet for den enkelte. Vår politikk skal reflektere og respektere mangfoldet. Alle skal ha likeverdige muligheter uavhengig av familiebakgrunn, hvor man kommer fra, kjønn, funksjonsevne, religion eller seksuell orientering. Sterke fellesskap er den beste grunnmuren enkeltmenneskene kan bygge sine livsprosjekter på.
Det finnes mange eksempler på planleggingstabber hvor man glemte å ta hensyn til svaksynte, til dem med nedsatt hørsel eller med bevegelsesproblemer. Hver især er ikke disse tabbene et problem. Problemet er imidlertid at når det blir system i tabbene, er det ikke lenger tabber. Det at en stadig glemmer å ta hensyn til bredden i den menneskelige variasjon, blir en del av vår samfunnsstruktur. Når bredden i menneskelig variasjon stadig glemmes, er det i praksis en del av vårt samfunns verdisystem. Det er verdier i bruk. Fenomenet har også en mer psykososial side: Når mennesker opplever at hensynet til at de skal delta på lik linje med andre, stadig glemmes, vil de samtidig høre en fortelling om seg selv – om avvik, om verdi, om hvem en er, og at de er en belastning for sine omgivelser.
I anbefalingene til FNs standardregel 5, Tilgjengelighet, heter det:
«Tilgjengelighet til boliger, bygninger og uteområder er av avgjørende betydning for funksjonshemmedes muligheter til deltakelse og likestilling.»
I dag er det om lag 770 000 funksjonshemmede i Norge.
Dette er mennesker med ulike funksjonsnedsettelser, og som har ulike krav til utforming av bolig, utemiljø og til tjenester knyttet til boligen. Når det gjelder bolig, kan det være relevant å plassere ulike funksjonsnedsettelser i ulike grupper: bevegelseshemninger, klima- og miljømessige funksjonshemninger som astma, allergi og lungesykdom, og orienteringshemninger som synshemmede, hørselshemmede og kognitivt funksjonshemmede.
Universell utforming går i korte trekk ut på en utforming som virker inkluderende ved å ta høyde for ulike brukerforutsetninger. Begreper som svært ofte tillegges et tilsvarende innhold, er universell design, inkluderende design og design for alle. Nettopp her ligger nøkkelen til å holde kostnadene nede. Gjennom planlegging og smarte og innovative løsninger er det mulig å finne universelle løsninger, også for små leiligheter.
Med den demografiske utviklingen vi ser i Norge i dag, er det en politisk utfordring å legge til rette for at flest mulig kan bo lengst mulig i sin egen bolig. Da vil også universell utforming være et viktig bidrag, ikke bare til dem som er funksjonshemmet i dag, eller som har utfordringer på annen måte, det vil også bidra til at vi alle kan bo hjemme hos oss selv så lenge som mulig.
Hvis vi skal ta de syv prinsippene for universell utforming på alvor, vil vi også se at det ikke bare tjener mennesker med funksjonsnedsettelser. Det vil kunne gi store gevinster for oss alle. Enten vi går, sitter i rullestol, er synshemmet, ligger i barnevogn eller har med oss andre større eller mindre framtredende menneskelige trekk. Universell utforming er nettopp det – en utforming for oss alle.
Oskar J. Grimstad (FrP) [17:01:42]: På ein spasertur som eg hadde i helga, gjekk eg gjennom eit byggefelt der dei var i ferd med å føre opp nye bygningar. Der traff eg ein ung husbyggjar som stod og jobba og heldt på med det som skulle bli den framtidige bustaden hans. Eg spurde han korleis det gjekk, om han klarte å få dette til, og om det var tungt økonomisk. Han svara at heile hans eigeninnsats gjekk med til å finansiere eit prosjekt og eit pålegg som var fullstendig unødvendig. Eg spurde han kva han tenkte på, og han svara at politikarane – i sin visdom – har pålagt husbyggjarar å leggje radonsperre på ei tomt der det ikkje er registrert radon i det heile tatt. Likevel måtte husbyggjaren ha denne radonsperra på plass. Alternativet kunne ha vore at ein påla husbyggjaren å ta ein radonsjekk, som kostar nokre hundre kroner, men i staden måtte han altså leggje inn ei radonsperre som kostar opp mot 90 000 kroner. Ein kan spørje seg om dette er norsk bustadpolitikk på sitt beste, eller om det er framtidsretta.
Per-Willy Amundsen (FrP) [17:03:10]: Jeg registrerer at man i debatten om passivhus, passivhusstandarden og målsetningene man har når det gjelder å begrense energiforbruket i norske bygninger, beveger seg langt inn i klimadebatten. Jeg synes det er underlig at hver gang man kan bruke begrepet «klimapolitikk» og liksom kvalitetsmerke forslag med «klima», overstyrer det alle andre hensyn. Det har vært greit og grundig påvist at en passivhusstandard vil medføre økte kostnader og utgifter for landets innbyggere når man skal føre opp nye hus. Da blir det litt merkelig at man har en klimadebatt og en passivhusdebatt som går helt på utsiden av det som er den store – kanskje den største – utfordringen i boligpolitikken, det som nettopp er kostnad, og det at mange unge står utenfor boligmarkedet og har problemer med å komme seg inn i boligmarkedet. På tross av dette er man altså villig til å gjøre det enda mer kostbart å ta steget inn og bli selveier. Det er for meg komplett uforståelig. Den ene hånden ser ikke hva den andre hånden gjør. Man argumenterer ut fra klima, og da har man all rett. Da kan liksom alle andre motargumenter settes til side.
I Norge bruker vi mye elektrisk oppvarming, men vi er altså det landet i Europa som har mest fornybar energi. Den oppvarmingen man har via strømnettet – enten det er varmepumper eller panelovner – den kommer fra ren, god, norsk vannkraft. Det er ikke forbundet noe som helst slags CO2-utslipp med den elektrisitetsproduksjonen. Dermed er det totalt urimelig at man på tross av denne kunnskapen er villig til å innføre en standard som kommer til å være en prisdriver i boligmarkedet. Jeg vil dessuten understreke at det er ganske mange i byggebransjen som har påpekt en del tekniske utfordringer, ikke når det gjelder komponentkravene, selv om de i seg selv kommer til å være en prisdriver, men de påpeker at dette i en del sammenhenger – særlig i Nord-Norge – vil være relativt utfordrende. Med denne standarden vil man hvis man f.eks. har fuktproblemer, i prinsippet bli tvunget til å legge en duk og et helt telt rundt det huset man skal bygge. Dette er ikke særlig gjennomtenkt.
Aksel Hagen (SV) [17:06:30]: Jeg skal bare trøste representanten Amundsen med at Fremskrittspartiets eventuelt framtidige regjeringspartner Høyre har kritisert meldinga for at den ikke omtaler plusshus i sterkere grad. Slik sett er bildet enda verre enn det Amundsen beskrev fra talerstolen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 5 og 6 behandles under ett. – Det anses vedtatt.