Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hvert parti og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [14:57:35]: (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg er glad for å kunne legge fram flertallets innstilling, Innst. 134 S, om et likviditetslån til SAS-konsernet m.m., en såkalt trekkfasilitet. Jeg er derimot ikke fullt så glad for utviklingen i SAS, men det er ikke følelser som er styrende i denne saken. Saken handler om helt nødvendige økonomiske konstruksjoner for selskapet. Det er ingen tvil om at selskapet nå er i en kritisk fase, og det er helt nødvendig at selskapet får gjennomført nødvendige tiltak for å komme ut av den meget anstrengte situasjonen som det befinner seg i, deriblant å få på plass denne såkalte trekkfasiliteten.

Det er antatt fra selskapets side at en kan gjennomføre de nødvendige tiltakene nå uten ytterligere låneopptak, men at en helt klart har behov for å opprettholde den trekkfasiliteten som vi nå gir vår tilslutning til, og som kan benyttes dersom likviditeten i en periode skulle komme under press.

Statens bidrag til trekkfasiliteten gjøres sammen med den svenske og danske stat, KAW og syv banker på bestemte vilkår. Likeledes er dette på markedsmessige betingelser og etter en forretningsmessig vurdering av hva som best ivaretar statens verdier i SAS.

Jeg tror det kan være greit å merke seg at dagens trekkfasiliteter ikke er trukket på, og at de ville vært avviklet innen sommeren 2013. Deltakerne i dagens trekkfasiliteter kunne dermed vært ute av denne eksponeringen hos SAS i løpet av neste halvår. Gjennom den nye avtalen forlenger altså syv av bankene deler av sin eksponering fram til 31. mars 2015. Jeg tror det er en riktig løsning.

Den økonomiske utviklingen i SAS har ikke vært tilfredsstillende. Det slås fast både i proposisjonen og fra komiteens flertall. Likeledes har SAS fremdeles et for høyt kostnadsnivå og for lite fleksibilitet til tross for at det har vært gjennom flere omstillinger og kostnadsreduksjoner både tidligere og nå nylig. Jeg tror derfor det er grunn til å understreke betydningen av at SAS snarest foretar de kostnadsreduksjoner som er foreslått, og i tråd med de forutsetninger som framkommer i proposisjonen.

At det nå stilles krav om at Widerøe, som et heleid datterselskap, skal selges på grunn av behovet for å styrke SAŚ likvide situasjon, er etter både min og flertallets oppfatning en meget god ordning, ikke minst for Widerøes framtidseksistens, men også for SAS og selskapets likvide situasjon. Komiteen har i sin innstilling framhevet at Widerøe som selskap og tjenesteleverandør er viktig for Norge, fordi selskapet betjener sentrale ruter i kortbanenettet i distriktene hvor transportalternativene er få. Vi håper at salget kan skje raskt, og at det kan være en styrke for alle involverte.

Det som nå har skjedd, skjer og vil komme til å skje, innebærer krevende tiltak både for de ansatte og for selskapet som helhet, men det er helt nødvendig at det gjennomføres. I den situasjonen synes jeg det er grunn til å framheve at alle fagforeningene i SAS har inngått nye lønns- og arbeidsavtaler med selskapet, og at dette er et viktig bidrag når det gjelder de kostnadsreduksjoner selskapet må gjennom. Jeg tror at det i fortsettelsen av dette arbeidet er helt nødvendig at selskapets ledelse og ansatte lager en god arena for dialog og samhandling om den videre prosessen, og at alle parter viser stor vilje til å foreta reduksjoner i egne kostnader – jeg inkluderer også ledelsen i dette. Jeg håper at denne prosessen som vi nå gir vår tilslutning til, lykkes, og at man slipper å bruke trekkfasiliteten, men at den er der som et fundament og som et sikkerhetsnett. Jeg håper også at man etter hvert kan etablere en sånn posisjon at man finner en industriell partner, og at staten – som en følge av det – kan selge seg ut av SAS, som Stortinget tidligere har gitt sin tilslutning til.

Harald T. Nesvik (FrP) [15:02:30]: Først vil jeg få lov til å ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet har i innstillingen, alene eller sammen med andre, så er det gjort.

Dessverre har SAS og kapitalmangel i SAS vært et stadig tilbakevendende tema i denne sal. Den norske stat har en eierandel i dette selskapet på 14,3 pst. Aksjeverdien av dette selskapet har gått svært mye opp og ned, og til tider har vel bare det vi har tilført av ekstrakapital til selskapet, nærmest vært på linje med hele verdien av selskapet hvis man ser på aksjeverdien.

De to foregående sakene med SAS har vært knyttet til tilførsel av egenkapital, og Fremskrittspartiet har sagt nei til det. Fremskrittspartiet satte pris på at næringsministeren relativt tidlig sa at det var uaktuelt for den norske stat å gå inn med ny egenkapital i selskapet. Det var svært fornuftig. Denne gangen har Fremskrittspartiet kommet til den konklusjonen, i likhet med en enstemmig komité, at man ikke har noe annet valg enn å gå inn med den trekkfasiliteten, eller stille trekkfasiliteten til rådighet i en gitt situasjon. Bakgrunnen for at vi kan gå inn for det denne gangen, er jo nettopp at man gir dette på markedsmessige vilkår. I tillegg har man lagt opp til at det skal være en sikkerhet knyttet til disse pengene. Man har tatt sikkerhet i 18 fly, i Widerøe flyselskap og vel også i en del eiendomsmasse.

Komiteen har i denne saken sendt en rekke spørsmål til statsråden. Vi har fått mange svar, og vi har fått til dels avklarende svar. I ett av svarene på et av mine spørsmål om det som hadde med garantien å gjøre, ble det vist til dette selskapet. Men saken er nettopp at det man stiller som garanti, også er noe av det som ligger som grunnlag for selve trekkfasiliteten, nemlig at Widerøe skal selges. Det samme skal skje med en del av eiendomsmassen, og så får vi se hva som skjer med selve flyene. Da er det viktig at man har kontroll på disse verdiene som vi stiller til rådighet. Statsråden skriver i sitt svar til meg at man mener at selskapet vil ha såpass mye likvide midler når disse selskapene er solgt, at man ikke vil ha problemer knyttet til trekkfasiliteten – det gjenstår jo å se.

Fremskrittspartiet har i denne saken valgt å sette fram et litt annet forslag til vedtak under II enn regjeringen har lagt opp til, for så lenge vi fatter et vedtak om at disse tingene skal gjøres på markedsmessige vilkår, kan det ikke være slik at man gir statsråden fullmakt til å kunne endre underveis nettopp det som står i vedtaket. Jeg er litt overrasket over at man har lagt seg på den linjen.

Men som sagt: Jeg håper virkelig at det nå skal gå bedre for SAS. Jeg håper det er siste gang vi ser en sånn SAS-sak her i salen, med mindre man kommer hit til Stortinget og forteller at den norske stat nå har solgt sin eierandel i SAS. Fremskrittspartiet mener at de kravene som man tidligere har lagt til grunn for dette salget, ikke bør stilles, men at man rett og slett skal prøve å avhende aksjene i selskapet til den høyest mulige pris.

Jeg skal ikke dra ut debatten lenger. Denne debatten var på mange måter uttømt lenge før saken kom til denne sal. Dessverre må man konstatere at SAS i dag melder om enda større og flere underskudd i selskapet, men vi får se hvordan det går. Forhåpentligvis skal dette være tilstrekkelig, men – nærmest som en protokolltilførsel – jeg tviler på at det er siste gang vi får en sak om SAS til Stortinget.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp det forslaget han refererte til.

Svein Flåtten (H) [15:07:17]: Jeg er enig med saksordføreren og komiteens leder i at den økonomiske utviklingen i SAS ikke er tilfredsstillende. Det har den ikke vært på veldig lenge. Det er vel også et spørsmål om hvorvidt eierskapet har vært forvaltet og har utviklet seg på en tilfredsstillende måte. Jeg skjønner at det ikke passer så godt å snakke om det på en dag hvor det å skjønnmale alt som har med næringspolitikk å gjøre, har vært det vesentlige. Men det er et faktum at dette har gått over svært lang tid. Det statlige eierskapet, spesielt i dette selskapet, er komplisert med tanke på at det også er andre stater inne, men jeg tror det er grunn til å understreke at det ikke har skjedd mye, verken i forsøkene på å endre på resultatene fra eiernes side – det er jo også et eieransvar i dialogen med selskapet – eller med hensyn til å få solgt etter de fullmakter man har hatt, selv om jeg selvsagt forstår at det ikke har vært det enkleste, slik som situasjonen har vært.

Forrige gang var vi imot å emittere videre i selskapet. Garantien som vi nå gir, vurderer vi litt annerledes. Dessuten er det helt opplagt at vi er i en tvangssituasjon alle sammen. I hvert fall oppfatter Høyre det slik at vi har et betydelig ansvar for et selskap med veldig mange ansatte. Det ansvaret er vi nødt til å ta, særlig når vi fortsatt ser en liten mulighet for at selskapet kanskje kan utvikle seg positivt videre.

Til selve avtalen har jeg egentlig ikke så mye å tilføye. Den er relativt teknisk. Det er nok ingen tvil om at den gir de bankene som fortsetter, og som er i syndikatet, en noe bedre situasjon enn den de hadde. På den annen side er man selvfølgelig også avhengig av å få med seg bankene videre, så jeg ser at dette er komplisert. Det som er bra, er at man har fått med seg de ansatte på dette. Det som blir noe av eierhåndteringen videre, er å sørge for at engasjementet og viljen hos de ansatte og i selskapet følges opp i eierdialogen med selskapet, også i forholdet til de øvrige regjeringene.

At Widerøe kan selges ut, er en bra del av det hele. Det synes jeg tjener statsråden til ære at han har fått til. Jeg regner med at initiativet er kommet fra norsk side og ikke fra utlendingenes side i den sammenheng. Nå betyr jo ikke det at det nødvendigvis blir norsk. Men jeg tror at det som er viktig her, også for konkurransens del, og for Widerøes del, er at vi får en kontinuitet som er bedre enn det avbruddet en konkurssituasjon gir, og som er mer upåregnelig enn den situasjonen vi har nå. Derfor er garantien bedre.

Forslaget om å selge bare aksjene er gjentatt fra Høyre og Fremskrittspartiet denne gangen. Jeg tror at det kunne vært en god ventil å ha for regjeringen. Høyre ser selvsagt også at løsningen høyst sannsynlig – når man skal selge, for den gamle fullmakten ligger jo der – ligger i industrielt samarbeid, men det vil kunne dukke opp situasjoner som man ikke nå har oversikt over, og som gjør at det å selge aksjene kan være brukbart økonomisk for alle eierne – kanskje også bare for noen. Så jeg vil absolutt anbefale det forslaget, som jeg skjønner ikke får tilslutning fra andre enn Høyre og Fremskrittspartiet. Vi får se om vi får bruk for det siden. Jeg har den tiltro til statsråden at skulle det være behov for å selge bare aksjene, vet han veien hit til Stortinget – han har jo vært her mange ganger med SAS-saker tidligere.

Alf Egil Holmelid (SV) [15:12:11]: Luftfarten er inne i ein turbulent periode, og det rammar også SAS. Konsernet har i fleire år hatt svake økonomiske resultat, og Stortinget har diskutert selskapet ved fleire høve her i salen.

Gjennom eigenkapitalutvidinga i 2009 og 2010 har eigarane tilført om lag 11 mrd. kr i ny kapital til konsernet. Stortinget og dei andre eigarane har også gitt konsernet fullmakt til å ta opp konvertible lån.

Men konsernet står framleis overfor store økonomiske utfordringar. I 2011 hadde konsernet eit underskot på 1,7 mrd. svenske kroner, noko som var litt mindre enn åra før. Det er mange grunnar til dette, men resultatet er at konsernet er i ein krevjande økonomisk situasjon, som vi her er inviterte til å finne ei løysing på.

SAS har no lagt nye planar for å redusere kostnadene og styrkje sin posisjon i luftfarten. For å gjennomføre desse planane har selskapet behov for å styrkje likviditeten. Det er oppnådd semje om å stille ein kredittfasilitet på 3,5 mrd. kr, og dei tre statane bidreg med halvparten av fasiliteten. Den norske staten skal bidra med ein trekkfasilitet på om lag ein halv milliard. Dette skal skje på marknadsmessige vilkår og byggjer på ei vurdering av kva som best tek vare på verdiane staten har i SAS.

Sal av Widerøe er ein del av planane for å styrkje likviditeten i konsernet. Ein samla komité legg vekt på at rutetilbodet til Widerøe er viktig for kortbanenettet i Noreg og for kommunikasjonssystemet i distrikta. Widerøe har hatt positive økonomiske resultat over fleire år og står godt rusta til å utvikle seg vidare utanfor SAS.

SAS står framleis overfor store utfordringar som vil krevje store omstillingar. Ein samla komité legg vekt på verdien av at leiinga i selskapet i ein slik prosess viser stor vilje til å føreta kostnadsreduksjonar også i leiingsstrukturar og administrative strukturar.

Samla sett er dette ei løysing som kan vareta staten sine verdiar.

Irene Lange Nordahl (Sp) [15:14:53]: I proposisjonen går det fram at den økonomiske utviklingen i SAS de senere årene ikke har vært tilfredsstillende, og at det fremdeles er slik at kostnadsnivået i SAS er høyt og lite fleksibelt, på tross av omstillinger og kostnadsreduksjoner. Senterpartiet viser til at en samlet komité deler disse vurderingene, og Senterpartiet vil understreke betydningen av at SAS snarest foretar kostnadsreduksjoner i tråd med de forutsetninger som framkommer i den nye forretningsplanen, samt styrker likviditeten gjennom de salg som er lansert der. En samlet komité forventer at den nye forretningsplanen gjennomføres i tråd med forutsetningene, og at dette presiseres overfor selskapet.

I denne prosessen legges det opp til at Widerøe skal selges som en del av behovet for å styrke den likvide situasjonen i SAS. Senterpartiet støtter dette og vil samtidig understreke den betydningen Widerøe har for rutetilbudet på kortbanenettet i Norge. Widerøe er viktig, siden selskapet betjener sentrale ruter i kortbanenettet i distrikter hvor transportalternativene er få.

Et salg av Widerøe kan gi Widerøe en mer selvstendig stilling, og selskapet bør på bakgrunn av de positive resultatene over flere år være attraktivt for salg. Senterpartiet vil understreke viktigheten av at Widerøe etter et salg får industrielle eiere med et langsiktig perspektiv i eierskapet.

Regjeringen viser i sin vurdering til at de foreslåtte tiltakene vil kunne gjøre SAS mer attraktivt for strategiske partnere, samt at selskapet er best tjent med en ny industriell partner på eiersiden, slik at man gjennom disse tiltakene bedre kan legge til rette for et salg av statens aksjer i SAS.

For øvrig viser jeg til brevet fra næringsministeren, der en rekke spørsmål fra komiteen er besvart.

Statsråd Trond Giske [15:17:08]: La meg først få takke saksordføreren og komiteen for grundig og rask saksbehandling. For SAS som selskap og for staten som aksjonær er det viktig med en slik snarlig avklaring i saken.

SAS har hatt betydelige underskudd i flere år. Dette skyldes redusert etterspørsel fra forretningsreisende som følge av finanskrisen, og at konkurransen i skandinavisk luftfart er meget tøff. Videre har selskapet over lang tid, til tross for betydelige innsparingstiltak, hatt betydelige utfordringer med et høyt kostnadsnivå sammenlignet med sine konkurrenter. Selskapet har satt i verk ulike kostnads- og effektiviseringsprogrammer. Disse har hatt positive effekter, men ikke vært tilstrekkelige til å sikre et lønnsomt SAS.

Aksjonærene i SAS har bidratt med til sammen rundt 11 mrd. svenske kroner i egenkapitalutvidelser i 2009 og 2010. Bakgrunnen var å støtte forretningsplaner for å sikre et lønnsomt SAS og gjennom det sikre statens aksjonærverdier. Det er derfor skuffende å registrere at selskapet ikke har hatt tilfredsstillende resultatutvikling, og at det fortsatt sliter med et for høyt kostnadsnivå. Våren 2013 utløper eksisterende kredittfasilitet på om lag 3,1 mrd. svenske kroner, noe som svekker SAS’ finansielle beredskap betydelig.

På bakgrunn av disse utfordringene lanserte SAS 12. november en ny forretningsplan, 4XNG – 4 Excellence Next Generation. Planen gir nye årlige kostnadsreduksjoner på til sammen 3 mrd. svenske kroner med full effekt fra 2014/2015. Ifølge selskapets styre og ledelse er den viktigste innsatsfaktoren for å nå målsettingen i den nye forretningsplanen nye lønns- og arbeidsvilkår, forenkling av kollektivavtaler og overgang fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjonsordning for de ansatte i SAS.

Nye avtaler med de ansatte er kommet på plass, og jeg vil benytte anledningen til å berømme de ansatte for å stille seg bak planen og gjennom de nye avtalene bidra til økt konkurransekraft for SAS. På den måten sikrer vi arbeidsplassene en tryggere framtid, selv om konkurransen fortsatt er krevende.

I tillegg til å redusere kostnadene skal SAS selge eierandeler for om lag 3,5 mrd. svenske kroner, herunder salg av datterselskapet Widerøe, for å sikre likviditet og styrke balansen under gjennomføringen av planen. Regjeringen er positiv til at Widerøe, som er et veldrevet selskap, selges, da dette vil bidra til økt likviditet i SAS og en mer selvstendig stilling for Widerøe.

4XNG-planen skal styrke SAS, bedre lønnsomheten og sikre framtidig konkurransekraft. For å sikre gjennomføring av planen har imidlertid selskapet behov for en refinansiering av eksisterende kredittfasilitet som forfaller 2013 for å sikre tilgjengelig likviditet.

Styret i SAS har derfor henvendt seg til bankene som står bak den utgående kredittfasiliteten, og de fire største aksjonærene med forslag om å etablere en trekkfasilitet på 3,5 mrd. svenske kroner. Det er oppnådd enighet mellom selskapet og de skandinaviske statene, Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse, KAW, og syv private banker om å stille en slik kredittfasilitet til disposisjon fram til mars 2015. Kredittfasiliteten er på markedsmessige betingelser, gitt på like vilkår, og har stramme vilkår som må være oppfylt for trekkadgang. Det er også etablert pantesikkerhet som vurderes å gi långiverne god sikkerhet for betydelige deler av lånefasiliteten. Med en eierandel på 14,3 pst. vil den norske stats andel av kredittfasiliteten være på 500,5 mill. svenske kroner. Alle øvrige deltakere i låneavtalen har nå formelt godkjent deltagelse i lånefasiliteten. Norge er med andre ord siste brikke før en låneavtale kan undertegnes.

Regjeringen mener det er riktig av den norske stat å delta i denne kredittfasiliteten. Dette er en låneavtale med strenge krav, og statene deltar på samme markedsmessige vilkår som bankene. Regjeringen mener det er en god løsning for å ivareta statens aksjonærverdier i SAS samt sikre gjennomføring av de kostnads- og salgsprogrammer som styret i SAS har besluttet, og trygge mange arbeidsplasser.

Stortinget har tidligere gitt regjeringen fullmakt til å selge den norske stats aksjer i SAS til en industriell aktør. Regjeringen mener at gjennomføringen av 4XNG-planen vil gjøre SAS mer attraktivt for en slik aktør og øke mulighetene for salg av statens eierandel i SAS.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Flåtten (H) [15:21:43]: Vi er stort sett enige om hva vi er henvist til å gjøre i denne saken, men jeg tillater meg likevel i hvert fall en replikk.

Et ledd i den nye planen er betydelig reduksjon av lønn og pensjoner i selskapet. Er det en måte å gå frem på for selskaper som den norske næringsministeren vanligvis vil anbefale norsk næringsliv når man kommer opp i problemer, at man kutter betydelig i lønninger og i pensjoner, selv om det kanskje kan være andre utveier?

Statsråd Trond Giske [15:22:36]: Nei, det er ingenting vi heller skulle ønsket enn at SAS var konkurransedyktig med de opparbeidede rettighetene både for lønns- og arbeidsvilkår og pensjoner som var gjeldende, men realiteten var at den veien SAS var inne på, ville uten endringer ført til en konkurs og tap av mange arbeidsplasser. Da er det alltid et dilemma om en bedrift skal gå over ende, arbeidsplassene forsvinne og arbeidstakerne gå over i andre arbeidsplasser, andre bedrifter og andre næringer, eller om man skal gjøre et skippertak for å få bedriften lønnsom. Kutter man for mye i lønninger og pensjoner, vil arbeidstakerne automatisk søke seg over til bransjer som kan ha større betalingsevne for arbeidskraften. Vi har et stramt arbeidsmarked i Norge, men med denne planen gir vi i hvert fall bedriften og de ansatte en mulighet til å berge arbeidsplassen sin. Men hele pakken var under forutsetning av at de ansatte selv så det som mer verdifullt å gjøre den typen endringer, enn å være med på et spor som hadde ledet til en konkurs for bedriften.

Harald T. Nesvik (FrP) [15:23:50]: Det er to små spørsmål jeg har til statsråden – eller ett spørsmål, og så kan han få lov til å komme med en erklæring til nummer to.

Spørsmålet mitt er: Er alle tingene knyttet til denne saken nå klarert med ESA? Det dreier seg selvfølgelig bl.a. om hvorvidt denne saken kan bli klaget inn som følge av andre forhold, og det dreier seg om hvorvidt de er på markedsmessige vilkår eller ikke, når man ser på den prosentsatsen som er satt. Kan statsråden si litt om det?

Så nummer to: Kan statsråden nå også bekrefte fra denne talerstol, og ikke bare utenfor dette hus, at det ikke vil bli aktuelt å gå inn med ytterligere egenkapital i SAS i tiden som kommer?

Statsråd Trond Giske [15:24:45]: Først til spørsmålet om ESA: Dette er i sin ordning ingen statsstøtte, ingen bevilgning, ingen bidrag fra staten. Dette skal skje på forretningsmessige vilkår, og det er således heller ikke en ordning som må notifiseres hos ESA. Vi har hatt en dialog med ESA for å redusere sjansen for at vi skulle bryte noe regelverk, men ikke en godkjenning. Det betyr at det er fullt mulig at andre markedsaktører kan klage dette inn for ESA – det vil vi aldri ha noen garanti for. Men vi mener at siden dette er gitt på forretningsmessige vilkår, er det ikke ulikt hvordan en privat eier ville opptrådt overfor sin bedrift i en tilsvarende situasjon.

Når det gjelder det andre, har jeg sagt at det sitter ufattelig langt inne for oss å gå inn med ny egenkapital. Vi har ingen planer om det, vi har ingen ønsker om det, men som ansvarlig eier tror jeg samtidig at man aldri skal si 100 pst. sikkert at man ikke vil gjøre det. Man må holde dørene åpne, men vi har absolutt ingen ønsker om det.

Svein Flåtten (H) [15:26:03]: Jeg omtalte forslaget om å selge aksjene i mitt innlegg. Kan statsråden – hvis det var samforent med de andre offentlige eierne, med de andre statene – tenke seg at man på et tidlig tidspunkt også hadde en sånn utvei, ikke fordi man skulle bruke bare den, men som en ordning ved siden av hvis det skulle dukke opp kjappe situasjoner med mulighet for å komme ut av selskapet? Vil statsråden vurdere – hvis han ble enig med de andre landene – å se også på et sånt forslag, sånn at man har en slik fullmakt liggende?

Statsråd Trond Giske [15:26:51]: Jeg mener at den fullmakten vi allerede har innhentet fra Stortinget, dekker de eventualitetene som jeg tror kan oppstå. Det å selge bare vår lille minoritetsaksjepost tror jeg gir en særlig dårlig avkastning for vår eierandel. Det er vanskelig å se for seg hvem som skal ha interesse av å gå inn i en slik eierandel. Om man fant en industriell aktør, som man eventuelt fusjonerer med eller selger til, er det fullt mulig i en slik avtale for f.eks. de private aksjonærene å opprettholde et eierskap i den bedriften som kjøper opp SAS, samtidig som statene går ut, også innenfor den fullmakten vi har.

Så jeg mener at den fullmakten dekker de eventualitetene som kan gi en tilfredsstillende verdisetting av vår aksjepost, og samtidig sikrer at vi viderefører arbeidsplassene og virksomheten i SAS på en best mulig måte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.