Sverre Myrli (A) [12:07:19]: (ordfører for saken): Jeg forsto lederen av utenriks- og forsvarskomiteen – i avslutningen av forrige debatt – slik at hun mente det var upassende å bedrive politikk i denne salen. Da er det jo bra at jeg har 30 minutters taletid til å gå litt grundig igjennom de budsjettendringene som nå skal foretas på Forsvarsdepartementets budsjett for 2012.

Omgrupperingsproposisjonen legger opp til endringer som totalt utgjør en økning i bevilgningene til Forsvarsdepartementet på drøyt 230 mill. kr i årets budsjett. Den årlige såkalte omgrupperingsproposisjonen er et viktig verktøy for å sikre god økonomistyring i forsvarssektoren – et verktøy for å møte endringer som har oppstått i budsjettåret.

Målsettingen er å skape et best mulig samsvar mellom bevilgningene under de enkelte budsjettkapitler med tilhørende poster og endringer i budsjettforutsetningene som har skjedd siden budsjettet for 2012 ble vedtatt i Stortinget for ca. et år siden.

En samlet komité er enig i regjeringas prinsipp om at omfanget av budsjettendringer bør holdes på et lavest mulig nivå, samtidig som kravet om realistisk budsjettering blir ivaretatt.

Endringene for 2012 omhandler budsjettekniske endringer innenfor enkelte kapitler, merinntekter blir formalisert, samtidig som regjeringa foreslår en tilleggsbevilgning på ca. 19 mill. kr, som følge av ekstrakostnader i etterkant av den tragiske ulykken med det ene av Forsvarets Hercules-fly under øvelse Cold Response i vinter.

Et annet område jeg kort vil nevne ved årets budsjettendringer, er regjeringas forslag om å holde midler tilbake på kapitlet for investeringer, midler som vil bli omdisponert til det nye kapitlet for kampflyinvesteringer de kommende år. I forbindelse med denne konkrete endringen har komiteen stilt spørsmål til departementet om eventuelle konsekvenser ved reduksjoner og omdisponeringer i materiellinvesteringer for resten av Forsvaret. Forsvarsdepartementet har svart komiteen at disse omdisponeringene i materiellinvesteringer ikke skal berøre Forsvarets høyest prioriterte operative kapasiteter, ikke svekke personellsikkerheten, og ikke redusere muligheten for å nå de operative ambisjonene som er trukket opp i den nye langtidsplanen. Og kanskje det viktigste: at endringene i liten grad vil påvirke den samlede operative evnen. Jeg fant grunn til å nevne dette før vi går til votering. Samtidig er det et meget viktig tema for framtidens norske forsvar det som gjelder investeringer, og i særdeleshet det som har med kampflyinvesteringen å gjøre. En samlet komité forutsetter at Stortinget holdes grundig og løpende orientert om de eventuelle operative konsekvensene av endringene i materiellinvesteringer.

Avslutningsvis: Det er en enstemmig komité som støtter regjeringas forslag til endringer i forsvarsbudsjettet for 2012. Jeg er sikker på at salen er meget lei seg for at jeg ikke bruker resten av taletida mi.

Presidenten: Til glede for utenrikskomiteen og til forargelse for andre representanter forsto presidenten det slik at det ikke skulle være noen debatt i det hele tatt, men vi er selvsagt åpne for det. Vi ser at det er talere som har tegnet seg, og det er bra for debatten og Stortinget.

Ivar Kristiansen (H) [12:11:28]: Jeg er noe usikker på om det ville ha bragt veldig mye mer klarhet i saken om representanten Myrli hadde brukt sine tilmålte 30 minutter.

Stortinget får igjen presentert en sak fra forsvarsministeren hvor informasjonsnivået dessverre ikke står i forhold til de omfattende endringene som foreslås. Det flyttes altså på beløp i størrelsesorden 3 mrd. kr bare i denne omgrupperingsproposisjonen. Frem mot år 2020 har denne proposisjonen en virkningsgrad på beløp på nær 12 mrd. kr. Det er altså ikke – som representanten Myrli var inne på – bare rent budsjettekniske endringer som foretas. Dette er forflytninger som får konsekvenser for driften av det norske forsvaret.

Det kunne være fristende å si «hva var det vi sa» med hensyn til kampflyinvesteringer og drift fra Høyres side. Vi får nok rikelig anledning til å komme tilbake til dette, men usminket er altså denne omgrupperingsproposisjonen starten på tilleggsbevilgninger til kampflykjøpet. Beløp i anslagsvis størrelsesorden 9 til 15,5 mrd. kr av den totale investeringen er enda ikke finansiert, i og med at regjeringen ikke valgte å følge forsvarssjefens militærfaglige råd, som forutsatte at 37,5 mrd. kr måtte finansieres utenom Forsvarets driftsbudsjett.

Den gjennomgående forklaring i denne korte og – jeg skulle til å si syltynne – proposisjonen er at det er behov for senere utbetalinger, det er forsinkelser – det har jammen ta departementet helt rett i når det gjelder materiellinvesteringer – det er mindre behov, osv. Noe av forklaringsgrunnlaget er nokså overraskende, ikke minst med hensyn til de tidligere tverrpolitiske, gode argumentene for økt og styrket satsing på nettbasert forsvar osv. Vi merker oss at det faktisk står på trykk i denne korte proposisjonen – omgrupperingsproposisjonen – at endringene vil kunne medføre lavere utholdenhet i deler av strukturen. Ja, lavere utholdenhet, men hvor?

Flykjøpet vil – som vi har snakket om gang på gang i Stortinget – ta plass i det norske forsvarsbudsjettet, men først nå anskueliggjøres konsekvensene av dette, hva slags konsekvenser det vil få for de øvrige forsvarsgrenene og driften av Forsvaret. Det er definitivt slik at regnestykkene for driften av forsvarsgrenene ikke vil komme til å gå opp. Det er mulig bortforklaringer kan pynte litt på papiret – som man har sett både i proposisjonen og i saksordførerens innlegg – men dette reduserer ikke de utfordringer Forsvaret vil få med å makte sin fremtidige drift.

Til slutt: Jeg forventer at forsvarsministeren på egnet måte, når tidspunktet kommer, kommer tilbake til Stortinget med en orientering om selve kampflykjøpet, jamfør gårsdagens nyhet om at Canada nå har startet en helt ny prosess i forbindelse med innkjøp av nye kampfly, i likhet med andre land som beveger seg bort fra eller nedover i F-35-ambisjonsnivå.

Dagfinn Høybråten (KrF) [12:15:44]: Presidenten ga uttrykk for at det ikke var forventet debatt om denne saken. Det virker som om de som har skrevet proposisjonen, heller ikke har forventet eller ønsket noen debatt. Utgangspunktet når vi behandler en omgrupperingsproposisjon som dette, er jo at den tar for seg budsjettekniske endringer. Det inneholder den selvsagt en del av. Den inneholder forslag om tilleggsbevilgninger knyttet til utgifter som er påløpt i etterkant av den tragiske ulykken hvor et militært transportfly styrtet og mannskapet omkom. Det får selvsagt Stortingets enstemmige støtte. Jeg skal heller ikke gå nærmere inn på den lange rekken av mindre justeringer som naturlig må tas fordi budsjettforutsetningene endrer seg gjennom året. Det er budsjettekniske forhold som Stortinget som bevilgende myndighet selvsagt må ta stilling til, men det er ikke spørsmål som reiser politiske problemstillinger av betydning for hovedlinjene i forsvarsbudsjettet.

Hvis det bare var dette, hadde det ikke vært behov for å ta ordet. Når jeg gjør det, er det fordi det virkelig påkaller oppmerksomhet – og bør påkalle Stortingets oppmerksomhet – at det i denne proposisjonen foretas omfattende budsjettendringer for å innpasse finansieringen av de nye kampflyene. Det er mer enn budsjettekniske småjusteringer – det er flere milliarder kroner som på tampen av året tas ut av investeringsbudsjettet for viktige forsvarsområder. Man flytter på milliarder uten annen forklaring enn en stikkordsmessig tabell – det er ingen omtale av konsekvenser, ingen vurderinger av effekter.

Jeg må si det har forundret meg at regjeringen mente det var tilstrekkelig informasjon til Stortinget å sette opp en oppsummerende tabell som anga hvor mange hundre millioner kroner som skulle tas fra forskjellige investeringsprogrammer for viktige forsvarsområder. La meg ta noen av de største beløpene: Landsystem fratas 391 mill. kr, sjøsystem fratas 314 mill. kr, luftsystem fratas 338 mill. kr, Nettverksbasert forsvar fratas hele 772 mill. kr og logistikksystem fratas 304 mill. kr. Det foreslås altså at over 2,1 mrd. kr tas fra viktige investeringsprogrammer i Forsvaret, uten at konsekvensene av dette belyses overfor Stortinget. Flere opposisjonspartier – også Kristelig Folkeparti – ba derfor om at dette måtte belyses nærmere av departementet før komiteen kunne ferdigbehandle saken. Av svaret fremgår det at endringen i investeringsporteføljen for 2012 vil få operative konsekvenser i et lengre tidsperspektiv, men det forsikres om at det ikke skal berøre de høyest prioriterte kapasiteter, ikke svekke personellsikkerheten og ikke redusere mulighetene for å nå de operative ambisjonene som blir trukket opp i Prop. 73 S for 2011–2012.

Jeg finner grunn til å henlede Stortingets oppmerksomhet på en flertallsmerknad fra utenriks- og forsvarskomiteen, der man slår fast at detaljnivået i saksframstillingen – spesielt i proposisjonen, men også i departementets skriftlige svar på våre spørsmål – ikke er på det nivået som må forventes i en sak med dette økonomiske omfang. Mitt spørsmål til statsråden er: Er hun fornøyd – som ansvarlig statsråd – med det informasjonsnivået hun har lagt seg på med tanke på Stortinget i denne saken? Er dette det nivået Stortinget har rett til å forvente fra denne statsråden, eller har hun merket seg flertallsmerknaden og vil sørge for at framtidige proposisjoner inneholder de nødvendige omtaler av effekter og konsekvenser? Er det urimelig av Stortinget å be om dette, å forvente det allerede i den proposisjonen som departementet legger fram? Jeg vil videre be statsråden komme tilbake til Stortinget i løpet av vårsesjonen 2013 med en grundig redegjørelse for hva de faktiske implikasjoner vil bli for andre viktige investeringer og kapasiteter i Forsvaret i årene framover. Jeg vil gjerne at statsråden bekrefter at det vil skje.

Denne behandlingen av omfattende endringer i Forsvarets investeringsprogram på slutten av et budsjettår illustrerer dessuten noe mer. Det tydeliggjør at Forsvaret har et meget stort og sammensatt sett av investeringsprogrammer som går over lang tid, samtidig som Stortingets reelle mulighet til å få samlet innsyn og oversikt over dette er begrenset. Det er et problem som ikke har oppstått nå, men som har vært der i mange år. Men erfaringene fra denne omgrupperingsproposisjonen gir oss det inntrykk at her er det større fleksibilitet og manøvreringsrom enn det vi i den normale budsjettbehandling har fått inntrykk av, og at Stortinget i begrenset grad gis innsyn i dette.

Dette er så vidt alvorlig at jeg har brukt litt av den tildelte taletid til å snakke om det, og jeg vil gjerne at statsråden kommenterer det. Jeg vil benytte denne anledningen til å si at både Stortinget, Stortingets kontrollorgan – Riksrevisjonen – og andre som har ansvar for å følge opp Stortingets vedtak her i huset, har behov for noe annet enn denne syltynne proposisjonen. Den har et nivå som i hvert fall ikke jeg ville vært bekjent av å ha lagt fram for Stortinget, det er ganske sikkert.

Det er ikke etterlatt noe godt inntrykk fra denne debatten. Derfor vil jeg understreke min anmodning til forsvarsministeren om å gi Stortinget svar på om hun vil legge listen høyere i neste proposisjon, og på om hun vil gi Stortinget en vurdering av effekter og konsekvenser, som vi ikke har fått en skikkelig vurdering av denne gang.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [12:21:53]: Min intensjon er alltid å gi Stortinget de opplysningene Stortinget ber om, og ønsker å få. Derfor har vi også lagt ned mye arbeid i å svare på spørsmålene Stortinget har stilt – og det er selvsagt. Samtidig må jeg si at jeg er litt overrasket over det siste innlegget, fordi jeg oppfatter at vår budsjettproposisjon, altså Forsvarsdepartementets budsjettproposisjon, er både omfattende og detaljert. Omgrupperingsproposisjonen er også detaljert.

Det har vært snakk om to ting: de pengene som nå omgrupperes til kampfly, og hva man eventuelt gjør frem i tid for å klare å nå nivået på 11 mrd. kr som Forsvaret skal ta av egne budsjetter. Jeg har lyst til å gi et eksempel på det: Enten vi velger å kjøpe nye undervannsbåter eller å rehabilitere dem vi har, kan vi spare 3 mrd. kr avhengig av når vi innfaser det. Veldig mye går på utsettelser av prosjekter, det går selvfølgelig på endringer, og det går selvfølgelig også på kanselleringer. Vi legger planer for lang, lang tid fremover, og noen ganger gjør en endringer fordi rammene endrer seg. Den nye langtidsplanen f.eks. har gjort endringer vedrørende 2. bataljon på Skjold og hvilke typer utstyr og materiell som skulle innkjøpes til soldatene der.

Når det gjelder detaljgraden, må jeg si at jeg blir litt overrasket, fordi det dreier seg om flere hundre prosjekter som man går gjennom og justerer. Men jeg hører hva som er behovet, og, som sagt, min intensjon er alltid å gi Stortinget den informasjonen det ber om. Men jeg vil anta at også detaljeringsgraden er noe Stortinget interesserer seg for, enten det er for mye eller for lite detaljer.

En annen ting som har kommet opp, er kampflykjøpet. Vi anser det ikke som alvorlig for kampflyprogrammet at Canada har stoppet sin innkjøpsprosess. Canada hadde ikke i utgangspunktet en konkurranse – det har vi hatt. Vi har hatt en meget grundig og omfattende prosess rundt valget av hvilket fly vi skulle kjøpe. Det at Canada har satt på vent, eller ikke har gått til bestilling av, sine kampfly – de skulle ha 65, så vidt jeg kjenner til – har ikke innflytelse på de 3 200, eller 3 135, andre som er med i kampflyprogrammet, hvor det også er mange andre land som kommer til å kjøpe fly. Prisen på de norske kampflyene er ikke vesentlig endret på bakgrunn av dette, og Canada kan ennå komme tilbake og være med i F-35-programmet.

Sverre Myrli (A) [12:25:44]: Dagfinn Høybråten brukte lang tid på å få fram – som han med klar stemme understreket – flertallsmerknaden fra utenriks- og forsvarskomiteen. Da må det være på sin plass å minne om at flertallet i utenriks- og forsvarskomiteen er partiene Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, altså mindretallet i Stortinget. Det er opposisjonspartiene som har flertallet i utenriks- og forsvarskomiteen, og det gir altså ikke uttrykk for hva som er Stortingets syn.

Stortinget får den informasjonen det ønsker. Stortinget ber regjeringa om informasjon, og regjeringa plikter å legge fram for Stortinget den informasjonen den har, så også i denne saken.

Dette er et mønster fra opposisjonen. Vi så det ved behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren tidligere i år, hvor opposisjonen – jeg trur jeg kan bruke begrepet – bombarderte Forsvarsdepartementet med hundrevis av spørsmål. Og så sier den at departementet ikke gir gode nok svar fordi svarene ikke passer inn i opposisjonens virkelighet.

En stiller en rekke spørsmål ved budsjettbehandlingen, og det er lov – sånn skal det være. Det interessante er at en del av de partiene som stiller disse spørsmålene, er dem som samtidig vil kutte når det gjelder departementer og offentlig administrasjon. Men det er lov å stille spørsmål. Nå ser vi også i forbindelse med omgrupperingsproposisjonen at det stilles spørsmål til departementet, svært detaljerte spørsmål av en detaljeringsgrad jeg aldri har vært med på i dette huset før – det er lov. Men igjen ser vi at en er misfornøyd med svarene fra departementet fordi de ikke passer inn i opposisjonens virkelighet.

Til slutt: Stortinget vil sjølsagt – jeg vil tru i mange, mange runder, i mange år framover – få mulighet til å diskutere kampflyanskaffelsen. Vi er bare i starten av det som kommer til å bli en lang og svært viktig anskaffelsesprosess for Norge og det norske forsvaret. Den skal sjølsagt Stortinget involveres i, og vi får mange anledninger til å diskutere en slik stor sak.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [12:28:37]: (komiteens leder): Det er med en lett arrogant tone Arbeiderpartiet håndterer Stortingets krav om mer informasjon. Jeg skal ikke bidra til å forlenge debatten veldig mye, men jeg vil bare minne om et par andre saker vi har hatt i komiteen og i denne salen for ikke lenge siden, hvor problemet var akkurat det samme. Da vi i juni 2010 ble bedt om å gi fullmakt til kjøp av treningsfly, fikk vi en proposisjon der dette ble behandlet på en og en halv spalte – en og en halv spalte i en proposisjon. Den kom kun få dager før regjeringspartiene forventet at innstillinga skulle være avgitt. Det komiteen ble nødt til å gjøre, var å innkalle daværende forsvarsminister Grete Faremo til en åpen høring. Vi stilte svært mange spørsmål til departementet, og vi la ved referatet i innstillinga. Vi måtte true med å utsette hele saken dersom ikke Stortinget fikk mer informasjon. Det er helt åpenbart at i det øyeblikket man kjøper treningsfly, har man bundet seg til prosjektet på en helt annen måte enn tidligere.

Til langtidsplanen for Forsvaret, som vi behandlet i Stortinget så sent som i juni, stilte opposisjonen 291 spørsmål. Det må gjerne være sånn at representanten Myrli og andre mener at det er fullstendig unødvendig, for de har jo svaret allerede. Men det er f.eks. ikke uten betydning hvor stort omfanget av pendlerkostnader i Forsvaret er når man gjennom langtidsplanen, med regjeringas stemmer, skal fatte vedtak om flytting rundt omkring. Da vi stilte dette spørsmålet, om hvor store pendlerkostnadene har vært, f.eks. knyttet til flyttingen av FOH til Reitan, så fikk vi det svaret at det alltid vil være pendlerkostnader i Forsvaret. Punktum. Dét er ikke noe svar på spørsmålet. Da måtte vi stille spørsmålet én gang til, og da fikk vi til svar at det var helt umulig å lage tabeller som budsjetteknisk kunne vise hva som var kostnadene, og hva som var påbeløpte utgifter ved pendling – og det kan man jo si er foruroligende for budsjetteringsrutinene i Forsvaret totalt sett. Dette er altså et eksempel på hvorfor Stortinget, hvorfor komiteen, har måttet stille spørsmål på spørsmål om ting som burde ha stått i proposisjonene, og som det i alle fall burde være enkelt å gi et noenlunde fornuftig svar på når komiteen spør.

Så at dette kommer opp nå, er ikke fordi komiteen, eller opposisjonen, ikke liker svarene vi får. Det er fordi vi enten ikke får svar, at vi må etterspørre svar flere ganger, eller at vi ikke får den informasjonen som er nødvendig for å fatte vedtak i mange milliarder kroner-klassen, som ikke bare vil få påvirkning på Forsvaret framover, men på hele budsjettet.

Dagfinn Høybråten (KrF) [12:31:47]: Jeg velger å tolke statsråden i beste mening når hun forsikrer at Stortinget skal få den informasjonen som Stortinget etterspør. Men dette handler ikke bare om at Stortinget må få svar på de spørsmål som stilles i brevs form under en komitébehandling. Det handler også om hvilken standard statsråden akter å legge seg på når det gjelder de proposisjoner hun fremmer for Stortinget.

Det er nemlig ikke slik representanten Myrli gir inntrykk av, at så lenge et flertall her i salen er fornøyd med en proposisjon, har statsråden gjort jobben sin. Så enkelt er det ikke. Statsråden – og statsrådens embetsverk – må forholde seg til en utredningsinstruks og et budsjettreglement som stiller visse grunnleggende krav til kvaliteten på en sak som legges fram for Stortinget, og ikke minst til et budsjettforslag som legges fram for Stortinget. Det gjelder uansett hva et flertall eller et mindretall måtte mene. Det er disse kvalitetskravene jeg mener man ikke oppfyller når man flytter på milliarder uten skikkelige forklaringer på hva konsekvensene er. Det er riktig som statsråden sier, at her er det mange detaljer. I denne proposisjonen er det masse tall, men det finnes altså ikke en eneste beskrivelse av hvilke konsekvenser og effekter de flyttingene av tall man gjør, har for forsvarsevnen og for den virksomheten som statsråden har ansvaret for å følge opp. Det er det som er etterlyst av et flertall i komiteen.

Jeg forventer – og da gjør jeg meg til talsmann for mindretallet i salen, skjønner jeg, men for flertallet i komiteen – at vi får oppleve en annen type proposisjon fra statsråden i neste runde, at hun gir sitt embetsverk en klar instruks om at den jobben som er gjort i denne sammenheng, ikke holdt mål.

Sverre Myrli (A) [12:34:08]: Det kan nesten virke som om komitélederen, både i foregående sak og i denne saken, mener at representanter for regjeringspartiene egentlig ikke bør ta ordet i Stortinget. Vel skal opposisjonen gjøre jobben sin, men det får da være måte på!

Jeg er enig i det Høybråten sier om opposisjonens og mindretallets – jeg vil til og med kalle det – «rettighet» til å stille spørsmål. Og regjeringa må svare. Regjeringa plikter å svare Stortinget korrekt, ellers er regjeringa ute på farlige veger. Men mitt poeng var at det som ble brukt som argument – at komitéflertallet mener, og at komitéflertallet ønsker – gir altså ikke uttrykk for det som er stortingsflertallets syn.

Jeg trur vi kan avslutte denne debatten nå. Så vil jeg bare si at hvis opposisjonen er uenig i det som fremmes, bør opposisjonen fremme forslag i Stortinget. Jeg registrerer at det er en enstemmig innstilling som vi nå forhåpentligvis straks skal gå til votering på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Etter at det hadde ringt til votering, uttalte

Presidenten: Stortinget går til votering over sakene på dagens kart.

Det er allerede votert over sak nr. 1.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt ti forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Ketil Solvik-Olsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

• forslag nr. 2, fra Ketil Solvik-Olsen på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 3, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

forslagene nr. 4–7, fra Ketil Solvik-Olsen på vegne av Fremskrittspartiet

• forslag nr. 8, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre

• forslag nr. 9, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 10, fra Borghild Tenden på vegne av Venstre

Det voteres først over forslag nr. 10, fra Venstre. Forslaget lyder:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 9, fra Kristelig Folkeparti.

Forslaget lyder:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Høyre. Forslaget lyder:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 4–7, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 4 lyder:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et veifond på 300 mrd. kroner til riksveiinvesteringer på europaveiene og andre veier av nasjonal betydning.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et jernbanefond på 100 mrd. til bygging av sammenhengende dobbeltspor på strekningene Oslo–Halden, Oslo–Skien og Oslo–Lillehammer samt kryssingsspor for lange godstog, og opprustning av andre jernbanestrekninger over hele landet.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et storbyfond på 100 mrd. kroner til vei- og kollektivbasert infrastruktur i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2013 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslaget lyder:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland (SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder, med en målsetting om samlet investeringsramme opp til 10 mrd. kroner.»

Komiteen hadde innstilt:

A. Rammeområde 20

(Finansadministrasjon mv.)

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2013 kan:

• 1.

• 2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.

III

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at:

• 1. Finansdepartementet i 2013 kan overskride bevilgningen på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 1 Driftsutgifter, til dekning av honorarer, transaksjonskostnader og utgifter til faglig bistand i forbindelse med salg av klimakvoter.

• 2. Finansdepartementet i 2013 kan overskride bevilgningen på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Kvotekjøp, generell ordning, med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg av klimakvoter som er regnskapsført på kap. 4638 Salg av klimakvoter, post 2 Salg av innkjøpte kvoter.

IV

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2013 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Kjøp av klimakvoter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2013 kan inngå avtaler om kjøp av klimakvoter ved bruk av Kyoto-mekanismene innenfor en samlet ramme på 1 000 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Kvotekjøp, generell ordning.

VI

Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2013 kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt i Prop. 1 S (2012–2013) under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.

VII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2013 kan gi garantier for:

• 1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 243 659 651 euro.

• 2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.

• 3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.

VIII

Fullmakt til fortsatt bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2013 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 25,2 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

IX

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2013 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

X

Nettobudsjetteringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2013 kan:

• 1. trekke direkte utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 2 Andre inntekter.

• 2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgifter og liknende der skatteetaten framleier lokaler.

XI

Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23-10, gis med 101 999 153 000 kroner, hvorav 16 935 100 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.

B. Vedtak utenfor rammeområdene

a. Statens pensjonsfond utland

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

b. Lånetransaksjoner mv.

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

II

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i statsbudsjettet for 2013 kan utgiftsføre uten bevilgning:

• 1. inntil 350 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2014 til kommuner.

• 2. inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2014 til fylkeskommuner.

III

Husbankens låneramme

Stortinget samtykker i at Husbanken i 2013 kan gi tilsagn om lån for 20 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2013 og senere år.

IV

Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2013 kan foreta utbetalinger til Garanti-instituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.

V

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2013 kan:

• 1. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer, for å opprettholde statens eierandel gjennom deltakelse i egenkapitalutvidelser i henholdsvis Yara International ASA og Kongsberg Gruppen ASA. Fullmakten er begrenset til emisjoner på inntil 10 prosent av aksjekapitalen og hvor verdien av statens andel av emisjonen ikke overstiger 3 mrd. kroner.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS, post 90 Utlån, til utbetaling av lån under den statlige eksportfinansieringsordningen, men slik at utlån i 2013 ikke overstiger 60 mrd. kroner.

VI

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2013 kan utgiftsføre kjøp av aksjer i Norsk Hydro ASA uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer. Fullmakten gjelder for kjøp som gir staten en eierandel på opp til 39,9 prosent.

VII

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2013 kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.

VIII

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2013 kan utgiftsføre uten bevilgning utlån til Norpipe Oil AS på inntil 25 mill. kroner under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS.

IX

Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye langsiktige statslån i 2013 til eit beløp av 100 000 mill. kroner.

X

Finansdepartementet får fullmakt til å ha uteståande kortsiktige marknadslån til eit beløp av 250 000 mill. kroner i 2013.

XI

Finansdepartementet får fullmakt i 2013 til å ta imot innskot i form av kontolån frå statsinstitusjonar og statlege fond, og frå institusjonar som ved særlege høve kan bli pålagde å plassere likviditet som kontolån til staten.

XII

Finansdepartementet får fullmakt til å inngå rentebyteavtalar og tilsvarande derivatavtalar i 2013.

Presidenten: I sakene nr. 3 og 4 foreligger det ikke noe voteringstema.

Komiteen hadde innstilt:

I

I statsbudsjettet for 2012 vert det gjort følgjande endringar:

II

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Forsvarsdepartementet i 2012 kan gjere bestillingar ut over dei gjevne løyvingane. Den samla ramma for nye bestillingar og gammalt ansvar skal ikkje overstige følgjande beløp: