Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunnar Gundersen (H) [11:26:55]: (ordfører for saken): Hvis det hadde vært lov til å lage kryss i taket, burde vi kanskje gjort det, men det ville jo være synd, for taket er flott som det er. For dette er jo en sak om formuesskatt som det er bred enighet om i komiteen.

Bakgrunnen for saken har vært en del medieoppslag om unge skadelidte som må betale formuesskatt av penger de har fått utbetalt fra forsikringer. Her er det en forskjellsbehandling mellom hva som utbetales etter skadeforsikringsloven, og hva som utbetales etter forsikringer, og finansministeren har forsikret komiteen om at det mener han ikke er godt begrunnet. Så forslag nr. 2 er komiteen enig om at egentlig er innfridd.

Det som blir spennende, er om finansministeren fortsatt holder fast på at endringen skal gjøres gjeldende fra 1. januar 2012. Da begynner vi å få dårlig tid. Han har lovet at det skal fremmes et lovforslag eller et høringsnotat innen årsskiftet, så jeg håper at det ligger nesten klart i departementet, for jeg har i hvert fall ikke registrert at så har kommet ut.

Så er det også et spørsmål om uføregrad. Der vil vi opprettholde vårt forslag om at uføregrad ned til 15 pst. – ikke som i dag, 50 pst. – også skal unntas formuesbeskatning. Men vi merker oss at finansministeren heller ikke avviser det forslaget. Han vil utrede det, og kommer vel da tilbake til Stortinget på egnet måte med et forslag også der.

Da tror jeg ikke det er nødvendig å si så mye mer om denne saken. Men jeg vil fremme de forslagene som er tatt inn i innstillingen.

Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har tatt opp de to forslagene han omtalte.

Marianne Marthinsen (A) [11:29:00]: Av og til hører man uttrykt en litt sånn generell skepsis til å drive politikkutforming på bakgrunn av enkeltsaker, for vi skal som politikere klare å ha en prinsipiell tilnærming til det vi driver med, og ha et overordnet perspektiv på ting. Men av og til kan enkelttilfeller, enkeltsaker, være med på å illustrere utslag av det regelverket vi har, som er åpenbart urimelige.

Det Dokument 8-forslaget som vi har til behandling i dag, kommer på bakgrunn av flere sånne tilfeller. Forslagsstillerne refererer selv til tilfellet med det sterkt brannskadde barnet i Troms som har fått ubetalt en erstatning som skal muliggjøre et mest mulig normalt liv for ham. At en slik erstatning skal utløse krav om formuesskatt, tror jeg nok strider mot hva de aller, aller fleste av oss opplever som rettferdig og oppfatter som rimelig. Jeg er glad for at finansministeren var tidlig ute og forsikret om at loven skal endres, slik at dette barnet og andre barn i liknende situasjoner ikke skal avkreves formuesskatt. Det er, som saksordfører selv sa, ingen god begrunnelse for at det ikke er likebehandling mellom utbetalt erstatning etter skadeerstatningsloven, som har mer lempelige beskatningsregler, og beløp utbetalt fra forsikringsordninger. Det er bra at finansministeren forsikrer om at disse endringene skal gjøres gjeldende allerede fra inntektsåret 2012.

Saksordfører refererte til forslaget som ligger i innstillingen, om at man skal redusere kravet til uføregrad fra 50 pst. til 15 pst. Det gikk, til saksordførers opplysning, ut et høringsutkast fra Finansdepartementet på fredag, altså for få dager siden, hvor det foreslås at kravet til uføregrad fjernes totalt. Det er altså et forslag som ligger i høringsutkastet som går lenger enn forslagsstillerne ønsker i sitt Dokument 8-forslag. Vi får se hva høringsinstansene uttaler om det, men jeg mener det er en fornuftig tilnærming til dette problemet. Man får et enklere regelverk hvis kravet fjernes fullstendig, og dessuten er det en regel som strengt tatt ikke er nødvendig. Har man fått utbetalt en erstatning som er så høy at det i utgangspunktet utløser krav om formuesskatt, har man per definisjon en alvorlig skade.

Jeg er glad for at finansministeren her har vist vilje og evne til å rydde opp raskt når vi ser at regelverket vårt har utslag som vi ikke liker. Det er ikke alltid politikere heller trenger å sette ned utvalg eller å utrede hvis vi ser at utslagene er åpenbart urimelige. Her har vi demonstrert vilje og evne til å gjøre noe med det, og det er jeg svært glad for.

Per-Kristian Foss overtok her presidentplassen.

Robert Eriksson (FrP) [11:32:37]: I likhet med de to foregående talerne er jeg tilfreds og fornøyd med signalene jeg hører fra denne talerstolen, om at det nå vil bli en endring i regelverket. Men la meg minne litt om bakteppet for debatten, for denne saken var også oppe for noen år tilbake. Da fremmet også undertegnede et representantforslag, Dokument nr. 8:83 for 2008–2009, som ble behandlet i Innst. S. nr. 291 for 2008–2009, som ble behandlet våren 2009. Den gangen gikk den store debatten i dette huset på at man mente at alder ikke var noen begrunnelse for om man skulle betale formuesskatt. Man kunne altså ikke frita folk for formuesskatten på grunn av alderen deres.

Jeg synes vi i løpet av årene som har gått, har fått debatten inn på et riktig spor, for dette handler ikke om alder. Det handler om mennesker, som har vært igjennom en ulykke eller fått en skade, f.eks. ved at en operasjon på sykehus har båret galt av sted, som har medført en stor erstatning – eller, som den siste saken vi leste om i VG tidlig i høst, en fallulykke i en barnehage. Dette er altså snakk om en ulykke, en skade eller en operasjonsfeil, som har gjort at man er påført en livsvarig nedsettelse av funksjonsgraden. Da synes jeg det er fornuftig at midler som man ikke råder over selv, men som Overformynderiet råder over, skal være fritatt for formuesskatt. At regjeringspartiene nå er enige med Fremskrittspartiet og den øvrige opposisjonen om at dette skal ordnes og ordnes raskt, det er jeg tilfreds med.

Man kan alltids diskutere hvor raskt det har gått, med tanke på at det er snart fire år siden vi fremmet saken for første gang. Det ble også den gangen bebudet fra denne talerstolen at vi ville få se nye eksempler, og at vi kom til å fremme saken på nytt. Dessverre så vi nye eksempler, og dessverre måtte saken fremmes for Stortinget på nytt, før vi klarte å få til disse fornuftige endringene.

Jeg har lyst til å si noe – selv om det er litt på siden av saken, går det inn i samme kompleksitet – som jeg håper finansministeren kan ta med seg og diskutere med kunnskapsministeren. Mange av disse barna har fått nedsatt funksjonsevne, blitt funksjonshemmet og fått en stor erstatning, som skal brukes til ombygging av boligen, slik at man kommer inn med trappeheiser, slik at man får en bolig som er tilpasset funksjonsnedsettelsen man har. De er i dag per definisjon, fordi de har fått dette utbetalt, ikke berettiget til bl.a. stipend i studielånsordningen. Det synes jeg også er litt synd, med tanke på at vi også trenger folk med redusert funksjons- og arbeidsevne i arbeidslivet i fremtiden. Da er det viktig at vi har en samordning også på utdanningssiden som gjør det mulig for disse menneskene å kunne ta utdanning på en god måte og komme seg ut i arbeidslivet, uten at de skal måtte betale sin egen utdanning av erstatningssummen, som faktisk skal gå til utstyr, hjelpemidler og tilpassing av bolig, nettopp på grunn av den reduserte funksjonsevnen.

Jeg glad for at det skjer endringer. Jeg har forstått det dithen på regjeringens representant at det allerede er sendt ut et høringsnotat – det vil sikkert finansministeren kunne bekrefte fra talerstolen – og at det også er satt en kort høringsfrist på det. Jeg håper at vi tidlig i 2013 får en sak med konkrete forslag til lovendringer forelagt Stortinget.

Når det gjelder vårt forslag nr. 2, henstiller og ber jeg om at man også fjerner kravet til uføregrad. Jeg håper det blir utfallet når man kommer tilbake til Stortinget med konkrete forslag til lovendringer, og at man ikke bare sender det ut på høring, for så å trekke det tilbake og komme med noe annet når forslagene til lovendringer fremmes for Stortinget, for det er også et viktig forslag å ha med seg.

Jeg tar dermed opp de forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet, hvis ikke representanten Gundersen allerede har gjort det.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:37:22]: Som jeg ved en rekke anledninger har gitt uttrykk for, mener jeg at reglene vi har i dag, uten god grunn, for å bruke det uttrykket, gjør forskjell på ulike typer ytelser som barn og unge har fått som følge av alvorlig personskade.

Reglene i dag skiller mellom dem som på den ene siden får erstatning etter skadeerstatningsloven, der det finnes en ansvarlig skadevolder, og på den andre siden forsikringsutbetaling ved personskade og dødsfall etter personforsikringsavtale. I dag er det bare erstatning som er utmålt etter erstatningsreglene som er omfattet av de mer lempelige skattereglene, og det betyr at utbetalinger fra ulykkesforsikring og sykdomsforsikring ikke er omfattet av reglene. Dette mener jeg er en forskjellsbehandling som vi kommer til å gjøre noe med. Det er også bakgrunnen for at jeg har foretatt en gjennomgang av disse reglene i høst, og at jeg forrige fredag, den 14. desember, sendte ut høringsforslag, der jeg forslår at engangsutbetaling av ulykkesforsikring, sykdomsforsikring og uføreforsikring til personer under 21 år, ved personskade fritas for formuesskatt.

Det samme gjelder for ulykkesforsikring eller forsikring ved død til etterlatte personer under 21 år.

Som sagt, jeg ser ingen grunn til at man skal forskjellsbehandle de to tilfellene.

Videre foreslår vi også i høringsnotatet at erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven og erstatning for personskade og tap av forsørger etter utenlandsk erstatningsrett skal være fritatt for formuesskatt. Jeg mener at et barn som f.eks. blir skadet på ferie i utlandet, bør behandles på samme måte som et barn som blir skadet i Norge.

Man har reist spørsmålet om krav om skattefritak ved at skade har medført minst 15 pst. nedsettelse av ervervsevnen. Det var reist av representantene Gundersen og Eriksson. Jeg mener at det ikke er nødvendig å stille krav i loven om en minste uføregrad for at formuesskattefritaket skal komme til anvendelse. Derfor foreslår vi i høringsnotatet at dette kravet blir opphevet, og det går da faktisk lenger enn det forslaget som er reist i dokumentforslaget, og som også mindretallet har sluttet seg til i innstillingen.

Så vil jeg legge til at i dag kan barn som har fått erstatning for personskade eller tap av forsørger etter skadeerstatningsloven, lignes særskilt for erstatningsbeløpet og avkastningen av dette. Særskilt ligning sikrer at barnet får sitt eget fribeløp ved formuesskatteligning og et eget personfradrag ved inntektsskatteligningen. I høringsnotatet forslår departementet at retten til særskilt ligning av barn skal gjelde for alle ytelser som også skal være fritatt for formuesskatt.

Når det gjelder den delen av representantforslaget som knytter seg til formuer forvaltet av Overformynderiet, vil jeg si følgende: Med denne løsningen vil fritaket begrenses til personer under 18 år og til formuer over en viss størrelse. Etter min mening er ikke det den beste måten å unngå den forskjellsbehandlingen som følger av dagens regler. Jeg mener at en bedre kan ivareta dette gjennom en utvidelse av skattefritaket innenfor den rammen som allerede ligger i skatteloven.

Fristen for de forslagene jeg nå har sendt på høring, er 25. januar. Det betyr at det vil bli fremmet en proposisjon i vårsesjonen. Dersom Stortinget vil, og Stortingets flertall slutter seg til de forslag vi kommer med, vil denne saken antakeligvis ha funnet en lykkelig løsning i løpet av vårsesjonen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.