Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Irene Johansen – for sakens ordfører.

Irene Johansen (A) [10:05:30]: Vi skal behandle et forslag fra representanter fra Fremskrittspartiet der de ber regjeringen jevnlig legge fram stortingsmeldinger om rikets energitilstand, som omhandler kraftforbruk og -produksjon i Norge, tilgangen på ulike energiteknologier, strategier for satsing på utvikling av nye energikilder og status for internasjonale energiforpliktelser.

Flertallet i komiteen deler ikke forslagsstillernes syn og innstiller på at forslaget ikke bifalles. Jeg vil her argumentere for flertallets syn og forutsetter at mindretallet argumenterer for sitt.

Norge er i dag en energistormakt. Det har ikke kommet av seg selv, men er resultat av aktive politiske valg. Gjennom en langsiktig og målrettet satsing på både olje, gass og fornybar energi har Norge fått en imponerende posisjon innen energi. Utnyttelsen av våre naturressurser gir overskudd og ringvirkninger for fellesskapet. Dette er en villet utvikling, basert på en helhetlig politikk som ser sammenhengen mellom energipolitikk, næringspolitikk og miljø.

Samtalen om energipolitikk er sentral i Norge. Hvordan vi posisjonerer oss i en energisektor i endring, er blant de viktigste debattene i Norge og en debatt som foregår her i salen, i komiteen, i fraksjonene, i partiene og, ikke minst, ute blant velgerne.

Denne regjeringen har lagt stein på stein i energipolitikken. Vi er der i dag at mye av grunnlaget for den omstillingen vi skal igjennom i energisektoren, er lagt. Vi går nå inn i en periode med store investeringer både i nett og i ny kraftproduksjon, og vi har lagt til rette for kraftkrevende industri gjennom bl.a. CO₂-kompensasjonsordningen.

Forslagsstillerne ønsker en egen energimelding til Stortinget for å diskutere energipolitikk. Flertallet deler ikke den oppfatningen at det er nødvendig. Utviklingen av norsk energipolitikk er blitt presentert i flere dokumenter til Stortinget de siste årene og har invitert til slik debatt, bl.a. senest i Olje- og energidepartementets budsjettproposisjon for i år. Viktige deler av norsk energipolitikk er også slått fast gjennom Stortingets behandling av Meld. St. 14 for 2011–2012 om utbygging av strømnettet, Meld. St. 21 for 2011–2012 Norsk klimapolitikk og Meld. St. 28 for 2010–2011 om petroleumsvirksomheten.

Regjeringen har de siste sju årene lagt rammene for norsk energipolitikk. Det rød-grønne flertallet har bl.a.

• sikret det offentlige eierskapet av norsk vannkraft, noe som nå er truet av høyrepartiene, som ønsker å selge ut arvesølvet til private

• lagt til rette for betydelig økt kraftproduksjon gjennom elsertifikatmarkedet

• styrket Enova og inngått ny avtale med Enova

• satset på nettutvikling og opprusting av kraftnettet

Energipolitikk er viktig. Derfor er det også viktig at vi debatterer energipolitikk i denne salen. Det oppfatter jeg at vi gjør, både gjennom de energipolitiske saker som blir framlagt for Stortinget fra regjeringen, og gjennom representantforslag. Jeg tillater meg også å nevne at det er ikke første gangen i denne stortingsperioden at vi behandler et forslag fra opposisjonen om nettopp dette temaet. Jeg viser til behandlingen av Representantforslag 112 S for 2011–2012, Dokument 8:147 S for 2009–2010 og Dokument 8:24 for 2008–2009, som alle handlet om tilsvarende tema.

Flertallet i komiteen er ikke enig med forslagsstillerne i denne saken. Regjeringens energipolitikk står nedfelt i regjeringserklæringene og i de nevnte stortingsmeldinger fra denne perioden.

Jeg viser til brevet fra statsråden til komiteen, hvor han skriver:

«I representantforslaget hevdes det at en av de store utfordringene i energisektoren er mangelen på en overordnet, robust og langsiktig politikk. Regjeringen deler ikke denne vurderingen. Etter Regjeringens vurdering er vi nå på riktig kurs og mye er gjort i energipolitikken. Dette innebærer også at innsatsen i årene framover bør rettes inn mot gjennomføringen av politikken.»

Flertallet i komiteen deler regjeringens vurdering i saken. Debatt og diskusjon om energipolitikk er viktig, men jeg opplever ikke at en forutsetning for en slik debatt er en egen energimelding. Vi har allerede i dag en god, langsiktig debatt om disse spørsmålene.

Jeg anser med dette innstillingen som framlagt.

Henning Skumsvoll (FrP) [10:10:02]: Norge er fra naturens side velsignet med store energiressurser, og det gjør oss til en betydelig energinasjon. Vi har store ressurser av bl.a. olje, gass, vann, vind og bioenergi. Ved å koble våre energiholdige råvarer med kunnskap og kapital har Norge blitt en av verdens fremste energinasjoner. Energiressursene har igjen bidratt til stor verdiskaping, sysselsetting og velstand.

Fremskrittspartiet ønsker å styrke Norge som energinasjon. Derfor har vi igjen fremmet forslaget om at regjeringen jevnlig fremmer en stortingsmelding om rikets energitilstand. Dessverre, men kanskje ikke så veldig overraskende, ville ikke regjeringspartiene støtte oss i dette. Kanskje har det å gjøre med at statsråd Borten Moe mener at «energiutfordringene i denne nasjonen» er «løst» – fra spørretimen 14. november 2012.

For oss som ikke er enig i at alle energiutfordringer i nasjonen er løst, men derimot ønsker å rette blikket fremover, er en energimelding en viktig brikke. For å kunne utnytte våre energiressurser på en best mulig måte er det nemlig behov for en overordnet og langsiktig energipolitikk. Det mener vi den rød-grønne regjeringen ikke har levert.

Går vi noen år tilbake, ser vi at statsråd Enoksen avviste behovet for en energimelding, mens statsråd Åslaug Haga på sin side varslet en stortingsmelding i 2007–2008. Så kom statsråd Terje Riis-Johansen fra Senterpartiet og la Hagas prestisjeprosjekt på hylla i 2008. Så snur Riis-Johansen i 2010 og varsler at en energimelding likevel kommer, og det ble satt ned et energiutvalg for å lage en NOU. Dagens statsråd, Borten Moe, mottok energiutredningen i 2012, og Olje- og energidepartementet legger fram status for energipolitikken, samtidig med statsbudsjettet, og kvitterer med dette ut energiutredningen. Det er åpenbart at regjeringen er splittet i energipolitikken, og det er energinæringen som taper på dette, på grunn av usikkerhet, rammevilkår og satsingsnivå.

Det tar ca. ti år fra et stort energiprosjekt initieres, til det er ferdig utbygd. Da er det viktig at politiske målsettinger, støtteordninger, myndighetsapparat og regelverk er koordinert, slik at man unngår store forsinkelser som følge av en usammenhengende politisk tilnærming. Her mener Fremskrittspartiet at de rød-grønne har sviktet. Stortinget har i liten grad blitt invitert til å fokusere på overordnede sammenhenger og dimensjoner som energivolum, tidshorisonter for endringer i forbruk og produksjon, kostnader samt teknologiske muligheter. Fremskrittspartiet mener at en helhetlig stortingsmelding om rikets energitilstand er nødvendig for å sikre en ambisiøs, men jordnær tilnærming som kan anskueliggjøre kortsiktig og langsiktig kraftbehov og produksjonspotensial.

Det er ikke bare Fremskrittspartiet som etterlyser en energimelding. Også viktige aktører som NHO, LO, Energi Norge og flere miljøvernorganisasjoner har etterlyst en energimelding. Vi synes det er synd at regjeringspartiene ikke deler dette synet. Overordnede planer som viser sammenhengen mellom energi, miljø, infrastruktur, samferdsel, bosetting og sikkert flere andre elementer ville kunne gi regjeringen en plan å styre etter. Norske kommuner er pålagt av Stortinget å lage tilsvarende kommuneplaner og langtidsbudsjett, men regjeringen trenger ikke å gjøre det overfor Stortinget.

Det oppfattes som merkelig at dagens regjering vegrer seg for å utarbeide et tilsvarende styringsverktøy. På spørsmål til de to siste olje- og energiministrene har jeg fått til svar at det er nok av byråkratiske planer, nå må arbeidene med energiprosjektene settes i gang. Slike utbygginger tilrettelegger nok regjeringen etter samme mal som på veisektoren, nemlig stykkevis og delt.

Siri A. Meling (H) [10:14:39]: I denne stortingsperioden har vi ved flere anledninger debattert behovet for en helhetlig energimelding. Fremskrittspartiet har også tidligere fremmet forslag om en stortingsmelding om rikets energitilstand, og Høyre la høsten 2010 frem et representantforslag, Dokument 8:26 S for 2010–2011 om å få en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning, klimautfordringen og næringsutvikling ses i sammenheng.

Olje- og energiministeren uttrykte den gang i brev til komiteen av 8. desember 2010 at en egen stortingsmelding om energipolitikk ikke var aktuelt på dette tidspunktet, men vi registrerte med tilfredshet at den samme olje- og energiministeren bare fem dager etterpå nedsatte det såkalte Energiutvalget, som skulle utrede nettopp disse temaene vi etterlyste. Høyre var fornøyd med dette grepet, og vi så frem til at regjeringen skulle legge frem en energimelding til debatt i Stortinget. Denne meldingen ble også varslet flere ganger, før disse planene ble parkert i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2013, hvor Energiutredningen på en lettvint måte ble kvittert ut av den nåværende olje- og energiministeren. Dette mener Høyre var uheldig. Mange dyktige fagpersoner står bak Energiutredningen, og dette er et godt dokument, som burde vært utgangspunkt for en mer omfattende behandling.

Hvorfor er en egen energimelding viktig – eller en stortingsmelding om rikets energitilstand? Jeg vil nevne to hovedårsaker:

Norge er en energinasjon. Vi har store interesser, høy verdiskaping, mange arbeidsplasser og inntekter til det offentlige med basis i energiressursene våre. Dette er ikke et område som fortjener å bli behandlet stykkevis og delt, men som trenger langsiktige horisonter og visjoner om hvordan næringen skal utvikle seg videre.

Energifeltet er i sterk endring. Våre nærmeste naboer i Europa har energipolitikk høyt oppe på agendaen og diskuterer allerede hva som skal være deres politikk frem mot 2050. I Norge lener regjeringspartiene og olje- og energiministeren seg tilbake og er tilfreds over egen politikk, og skryter av at de klarer å se helt frem til 2020. 2020 ligger åtte år frem i tid. Åtte år er lite i energipolitiske sammenhenger. Energipolitikk krever langsiktige tidshorisonter.

Høyre er utålmodig etter å få debattere en helhetlig energipolitikk. Vi har stilt oss bak innføringen av elsertifikater, kanskje ikke så rart med tanke på at disse opprinnelig ble initiert av Bondevik II-regjeringen, men en helhetlig energimelding kunne lagt grunnlaget for en bedre forståelse av markedsbalansene. Vi får etter all sannsynlighet store kraftoverskudd i Norge og Norden frem mot 2020, bl.a. som følge av elsertifikatmarkedet. Hvordan skal vi benytte dette overskuddet? Hvordan dimensjonere kraftutvekslingen med utlandet for å ivareta denne situasjonen parallelt med å gripe mulighetsbildet en tettere integrasjon med Europa representerer?

Høyre mener at regjeringen på mange måter går baklengs inn i fremtiden ved å redusere ambisjonsnivået på kapasitetsutvekslingen med kontinentet samtidig med å sende på høring et lovendringsforslag som vil utelukke private initiativ fra å bedre denne kapasiteten. Ifølge statssekretær Ane Hansdatter Kismuls debattinnlegg i Dagens Næringsliv nylig er regjeringen redd for at inntektene fra private kabler ikke skal kunne tilfalle fellesskapet og subsidiere sentralnettariffen. Jeg råder olje- og energiministeren til å studere høringsinnspillene som er kommet i denne saken, hvor det bl.a. vises til at staten gjennom reguleringer kan sørge for at en del av overskuddet kommer tilbake til denne type bruk – uavhengig av eierskap på kablene. I Dagens Næringsliv har også konsernsjefen i Agder Energi et innlegg som omtaler akkurat det samme.

Olje- og energiministeren viser i sitt svarbrev til komiteen bl.a. til behandlingen av nettmeldingen. Ja, alle partier er enige om at vi bør forsterke sentralnettet som meldingen omhandlet, men igjen er det bare en del av problematikken som diskuteres. Meldingen omhandlet ikke de underliggende nettnivåene, som også står foran store investeringer fremover. Meldingen inneholdt ingen diskusjon om hvordan kostnadene ved de store nettinvesteringene fremover skal finansieres, dvs. om det er rimelig at dagens kostnadsfordeling legges til grunn, eller om vi bør se på endringer. Norsk kraftforedlende industri, som Norske Skog, Elkem og Hydro, varsler allerede at de forventer store økninger i tariffene. Det samme vil gjelde for husholdningene. Husholdningene blir mer energieffektive. Det vises bl.a. gjennom et noenlunde stabilt forbruksnivå gjennom mange år på tross av økning i antall innbyggere. Hvordan vil den enkelte strømkunde reagere når strømforbruket bare utgjør en liten andel av regningen i forhold til nettleien, som den enkelte ikke kan effektivisere seg bort fra på samme måte?

Hva er regjeringens svar på behovet for prosjektstyring, prioritering og kostnadskontroll på de enorme investeringene fremover? Jo, bl.a. nedleggelse av Statnetts brukerråd, som ga industrien og kundene en mulighet for innsyn og påvirkning. I tillegg er svaret manglende vilje til å se på strukturen i eierskapet til de mange nettselskapene på underliggende spenningsnivå.

Lars Egeland (SV) [10:20:03]: Energipolitikken har blitt betydelig styrket under den rød-grønne regjeringa. Satsinga på strømnettet, produksjon av fornybar energi gjennom de grønne sertifikatene og styrkinga av Enova gir et betydelig løft for kraftsektoren. Vi har også sikret vannkraftressursene i folkets eie.

Det vi nå skal sette kreftene inn på, er derfor ikke å lage en ny stortingsmelding, men å arbeide for gjennomføringa av den politikken som er dratt opp i Meld. St. 14 for 2011–12 om utbygging av strømnettet, Meld. St. 21 for 2011–2012 om norsk klimapolitikk og Meld. St. 28 for 2010–2011 om petroleumsvirksomheten. I tillegg fins det en omfattende status i utviklinga av norsk energipolitikk i St.prp. nr. 1.

Fremskrittspartiet har jo en front mot byråkrati. På den andre sida er det ikke noe parti som krever så mange utredninger som nettopp Fremskrittspartiet. Utredninger legger sterkt beslag på administrative ressurser. Av og til er det veldig viktig for å klarlegge veien videre, men vi skal selvfølgelig være kritiske og ikke lage stortingsmeldinger når vi har hatt mange meldinger og en politikk vi er i ferd med å implementere. Det er begrunnelsen for at de rød-grønne partiene sier nei til forslaget, sjøl om det godt kan være aktuelt seinere å lage en slik melding.

Jeg vil oppfordre Fremskrittspartiet til å rette debatten mot politikken, ikke mot krav til utredninger, som egentlig bare avslører mangler ved egen politikk. De sier de vil styrke Norge som energistormakt og vil vite hvordan. Det er det arbeidet som vi nå er i gang med: å styrke Norge som energistormakt.

Erling Sande (Sp) [10:22:02]: (leiar i komiteen): Vi har dei seinare åra gjennom den raud-grøne regjeringa hatt ei massiv satsing på fornybar energi, fyrst gjennom Enova, no gjennom grøne sertifikat. Vi har hatt fokus på energieffektivisering og energiomlegging, også gjennom Enova, vi har hatt fokus på nye krav til bygg, endra teknisk forskrift, varsla utfasing av fyring basert på fossile brensler, ein har hatt ei storstila satsing på fjern- og nærvarme og har varsla og er i gang med ei storstila satsing på nett. Det er altså eit fokus på energi, produksjon av energi, framføring av energi og bruk av energi til næringsmessig og miljømessig gode formål som vi ikkje har hatt liknande av under noka tidlegare regjering.

Derfor blir det rart å høyre representantar frå opposisjonen framstille det frå denne talarstolen som om vi omtrent ikkje diskuterer energipolitikk i denne salen. Det er ikkje riktig. Satsinga har vore tydeleg.

Også på forsking har satsinga vore større enn nokon gong. Ein har oppretta FME-ar på dei ulike satsingsområda, ein har prioritert å lyfte forskinga på fornybar energi opp på om lag same nivå som petroleumsforsking, og både innanfor forsking på fornybar energi og innanfor petroleumsforsking skjer det teknologiutvikling i landet vårt som er heilt i verdsklasse. Vi skaper nye løysingar. Dette er også klimamessig riktig. Er det noko vi som nasjon kan bidra med, er det nettopp å få fram dei løysingane som er med og bidreg til overgangen frå det fossile til det fornybare energisamfunnet.

Dette må vi vere stolte av. Dette er ein politikk som er vilja. Dette er ein raud-grøn politikk, men som også har støtte frå fleire parti i denne salen.

Så blir det som sagt prøvd skapt eit inntrykk av at vi ikkje debatterer heilskapen i energipolitikken i Stortinget, men det vil eg meine at vi gjer. Vi gjorde det sist i budsjettdebatten for nokre dagar sidan. Og det er iallfall sånn at opposisjonen har alle moglegheiter til her å presentere ein alternativ kurs til dagens energipolitikk. Det gjer ikkje opposisjonen. Det einaste ein klarer å samle seg om – igjen – er altså eit krav til regjeringa om å leggje fram nye papir og dokument for denne salen. Det er vel og bra, det. Men det er ni månader til neste val, og kanskje er det no fyrst og fremst på tide at opposisjonspartia blir konkrete på kva dei meiner bør vere løysingane i energipolitikken. Kva er det som skil den politikken ein frå opposisjonspartia ynskjer, frå dagens politikk? Kva er opposisjonen sine prioriteringar, sine løysingar og sin alternative politiske kurs? Det har vi førebels ikkje sett.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:25:29]: For ikke så veldig lenge siden kom Åslaug Haga, tidligere olje- og energiminister, med en bok. Hun brukte mye tid på å snakke om at det var uforståelig at regjeringen ikke har greid å gjøre satsingen på fornybar energi til en vinnersak. Det fikk meg til å tenke tilbake på da Åslaug Haga startet som olje- og energiminister: det engasjementet, den gøtsen, hun hadde for å gjøre dette feltet til en vinnersak, men også for å se sammenhengene mellom oljepolitikk og energipolitikk og de mulighetene som ligger i ny fornybar energi.

Så husker vi da Åslaug Haga måtte gå av og Terje Riis-Johansen kom. Da hadde han et behov for å rydde pulten, og energimelding ble vraket. Så ble det masse kritikk, og han valgte å sette ned et offentlig utvalg, som senere kom med NOU-en, som jeg opplever at Borten Moe ganske enkelt har valgt å utkvittere.

Det handler ikke om et behov for å få dokumenter til Stortinget som vi skal sitte og lese, eller at byråkratiet skal produsere dokumenter, men det handler om å se visjonene. Argumentene til Terje Riis-Johansen da opposisjonen etterspurte en energimelding, var at det var noen milepæler som måtte på plass først. Det interessante er at når en leser svarbrevet fra statsråden og har hørt argumentasjonen tidligere, er alle milepælene på plass, og dermed er det ikke behov for en energimelding. Altså de argumentene som før tilsa at vi måtte vente med en energimelding, brukes nå for at det ikke er behov for en energimelding.

Fram til denne regjeringen overtok, var det en energimelding i hver stortingsperiode. Den siste energimeldingen kom i 2003. Jeg mener det er viktig for Stortinget at en får sånne typer dokument, fordi en ser helheten, en ser sammenhengene i energipolitikken, og Stortinget må gå grundig inn og diskutere på bakgrunn av det som regjeringen gjennom et apparat, et departement, legger fram for Stortinget. Nå løftes de diskusjonene ut av Stortinget og opp i regjering.

Så er det riktig som statsråden skriver i brevet, at det har kommet store saker, at det har vært nettmelding, at det har vært petroleumsmelding, at det har vært elsertifikater osv. Det er riktig, men sammenhengen savner vi.

Fra Kristelig Folkepartis side er det viktig å ha en sånn melding. Jeg kan være enig med Erling Sande i at tidspunktet nå nødvendigvis ikke er det riktigste, for jeg skjønner at når NOU-en er skrinlagt, vil det være vanskelig å få fram en melding. Men for Kristelig Folkepartis del hadde det vært viktig å diskutere dette, nettopp fordi vi ønsker å se en større sammenheng mellom de målene vi har for klima, og de planene som er vedtatt for oljepolitikk, og de utfordringene som ligger i miljøvern kontra utbygging av ny kraft.

Så er det også en annen diskusjon som jeg synes det hadde vært veldig spennende å kunne løfte i en sånn melding. Det er: Hva skal vi bruke kraftoverskuddet til, det overskuddet som vi vet kommer til å komme? Er tanken at vi kun skal selge det til utlandet, er ikke det den intensjonen Kristelig Folkeparti hadde. Vi ser muligheter og potensial til å skape nye arbeidsplasser i grønn industri ved det fortrinn vi har gjennom kraften, eller f.eks. elektrifisering av visse deler av sokkelen, som et annet moment.

Jeg ser også gjennom oppslag i media at det er utfordringer for regjeringen ved å se sammenhengen. Da Heidi Sørensen gikk ut og sa at elsertifikater var det politiske vedtaket hun angret mest på, var jo det utfordringer knyttet til miljøvern og subsidiering av utbygging av ny fornybar energi. Eller når en ser at en har ambisjoner om å senke klimagassutslippene, men vedtar utbygging på norsk sokkel og et oljetempo som ikke vil være med og oppfylle de beslutningene. Derfor ser en at SV også er ute og argumenterer så heftig for hvorfor vi må redusere oljetempoet.

Det er ulike vedtak som etter min oppfatning står i strid med hverandre, og derfor er det kanskje vanskelig å få det vedtatt i ett enkelt dokument. Det er lettere å legge det fram hver for seg, sånn at det ikke er like enkelt å se at det er motsetninger mellom dokumentene.

Borghild Tenden (V) [10:30:14]: Bare en kort stemmeforklaring fra Venstre: Venstre ønsker en energimelding og vil stemme for mindretallets forslag i dag.

Det skjer store endringer i energimarkedet og i utviklingen av en ny, fornybar energisektor. Skal vi ha ambisjoner om at denne sektoren på sikt skal erstatte den fossile energiproduksjonen, må vi ha klare mål for hvordan og når, og dette må synliggjøres i en sammenheng – slik flere har vært inne på her i debatten – og gjøres til gjenstand for politisk debatt. Det blir vanskeligere uten en melding, slik Venstre ser det.

Venstre ønsker som sagt en energimelding. Selv om det sannsynligvis blir nedstemt her i dag, er jeg sikker på at en ny regjering vil komme tilbake til et slikt forslag etter valget neste høst.

Statsråd Ola Borten Moe [10:31:17]: I representantforslaget som drøftes i dag, hevdes det at en av de store utfordringene i energisektoren er mangelen på en overordnet, robust og langsiktig politikk. Jeg deler ikke den vurderingen. Tvert imot mener jeg at vi nå har fått på plass de viktige rammevilkårene for den norske energisektoren i årene som kommer. Nå er tiden inne for gjennomføring og operasjonalisering av allerede vedtatt politikk.

Regjeringen la for kort tid siden fram et vedlegg i forbindelse med budsjettet for 2013. Dokumentet gir en bred gjennomgang av regjeringens energipolitikk, både når det gjelder hva som er oppnådd så langt, og hva som er perspektivene for energipolitikken i årene framover. Sånn sett mener jeg at regjeringen allerede har lagt fram sitt syn på rikets energitilstand.

Som det framgår av dette vedlegget, har regjeringen gjennomført en rekke tiltak i denne perioden. Vi har fått på plass en sterk opptrapping i Enova. Det er gjennomført omfattende tiltak for å bedre forholdene i strømnettet; vi skal sågar behandle den konkrete lovoppfølgingen senere i dag. Det er gjennomført en betydelig styrking og effektivisering av konsesjonsbehandlingen, noe som har bidratt til en sterk økning i omfanget av konsesjoner.

Samlet har regjeringens politikk bidratt til å gjøre det norske kraftsystemet mindre sårbart for svingninger i kraftproduksjonen, og også regionalt har kraftforsyningen blitt mindre sårbar. Regjeringen har også fått på plass en rekke viktige tiltak som medvirker til bedre rammer for den videre utviklingen på dette feltet. Et av de aller viktigste er selvsagt etableringen av det norsk-svenske sertifikatmarkedet, som skal sikre 26,4 nye TWh med energi inn i systemene innen utgangen av 2020.

Det er gjennom petroleumsmeldingen og klimameldingen trukket opp en politikk for å legge til rette for kraft fra land til olje- og gassvirksomheten, og gjennom nettmeldingen har regjeringen fastlagt politikken for utbygging og reinvesteringer i det sentrale overføringsnettet. Det er også lagt fram en handlingsplan for fornybardirektivet, hvor det gjøres rede for hvordan Norge skal nå målet om en fornybarandel på 67,5 pst. i 2020. Jeg kan derfor svare representantene Amundsen, Skumsvoll og Grimstad at rikets energitilstand er god.

Det betyr ikke at vi er uten utfordringer på energiområdet i årene framover. De neste årene skal det gjennomføres betydelige investeringer både i overføringsnettet og i produksjonen. Det er betydelige mengder konsesjoner som fremdeles skal gis, både til enkeltprosjekt innenfor vann og småkraft, til vind, og ikke minst til framføring av linjer. Det kommer til å kreve mye både av energimyndighetene og av energibransjen. Men at rammevilkårene nå er lagt på en god måte, at bransjen vet hva man har å forholde seg til i årene som kommer, og at man har tatt sunne investeringsbeslutninger på bakgrunn av det, er min klare oppfatning. Innsatsen må nå rettes inn mot en vellykket gjennomføring av den energipolitikken som skal forme framtidens energisystem.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Siri A. Meling (H) [10:35:21]: Nå er det jo sånn at vi i ulik grad er i stand til å gjøre flere ting samtidig, noen vil kanskje også mene at det har sammenheng med kjønn, men jeg synes det er litt underlig at ikke statsråden og regjeringen er i stand til både å gjennomføre vedtatt politikk og samtidig ha noen visjoner og tenkninger rundt de langsiktige målene for energinasjonen Norge.

Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke ambisjoner har statsråden på vegne av energinasjonen Norge for perioden 2020–2050?

Statsråd Ola Borten Moe [10:36:06]: Jeg mener jo at de beslutningene vi gjør nå, peker mye lenger fram i tid enn året 2020. Den kapasiteten av ny fornybar energi som vi nå investerer inn, vil selvsagt virke og bidra til et trygt og godt og miljøvennlig energiforsyningssystem også i årene etter 2020 – den infrastrukturen som bygges på nett, på fjernvarme og på energieffektivisering likedan.

Jeg mener med respekt å melde at vi har et mål om å bli et stadig mer fornybart samfunn, et samfunn som skal ha en trygg og god energiforsyning, et samfunn som legger til rette for verdiskaping, arbeidsplasser og utvikling i hele landet. Alt dette er ikke bare kompatibelt, men også utledet av de konkrete vedtakene, de konkrete meldingene og de konkrete diskusjonene vi har gjennomført i energipolitikken i tiden som har ligget bak oss.

Siri A. Meling (H) [10:37:13]: Jeg er litt usikker på om jeg synes at svaret til statsråden var spesielt ambisiøst. Den saken og den næringen vi diskuterer i dag, er blant det viktigste i Norge. Spørsmål som har vært tatt opp i debatten i dag, er bl.a. hvordan vi tenker å håndtere det overskuddet som kommer, altså hvordan statsråden vil håndtere dette i forhold til å fremme industriutvikling, både innenfor eksisterende kraftforedlende industri og nye områder som datalagring osv.

Hvordan tenker statsråden å utnytte det mulighetsbildet som vår nærhet til Europa representerer, i et Europa som diskuterer hvordan de skal legge sine energibrikker frem mot 2050? Hvilken rolle tenker statsråden at norsk industri og norsk energi skal ha med hensyn til det store markedet og det store mulighetsbildet som Europa representerer?

Disse svarene har ikke statsråden på noen måte gitt, og i mitt hode betyr det at en ikke er opptatt av å bruke handlingsrommet og ha gjennomføringskraft nok til å utnytte dette mulighetsrommet.

Statsråd Ola Borten Moe [10:38:22]: Snarere tvert imot: Denne regjeringen har en svært ambisiøs politikk på vegne av norsk industri og verdiskaping. Det kommer ikke bare til uttrykk gjennom den konkrete energipolitikken, norsk industri vil profittere stort på både bedre forsyningssikkerhet, en tryggere tilgang og i stort en langt større tilbudsside enn det som har vært tilfellet i årene som har gått. Det vil legge gode rammevilkår for reinvesteringer og nyinvesteringer i norsk industri.

Så er jeg helt sikker på at representanten Meling heller ikke ønsker at det er vi her i Stortinget som skal vedta konkrete industriprosjekt. Det er selvsagt industrien nødt til å stille opp med selv. Men rammene for en slik utvikling mener jeg er lagt på godt vis.

Så går vi mot en framtid der det norske energiforsyningssystemet blir stadig mer integrert i energiforsyningssystemene rundt oss. Det legger også regjeringen til rette for gjennom en stor satsing på ny utvekslingskapasitet. Det skulle det ikke være grunn til å sette spørsmålstegn ved.

Henning Skumsvoll (FrP) [10:39:37]: Norge har ca. 50 pst. av all vannkraftmagasinering i Europa, og vi hører ofte at vi kan være det grønne batteriet. Men det som er vanskelig for lekfolk og privatkonsumenter å forstå, og også for en del av industrien, og som de murrer over, er at vi skal ha flere utenlandskabler.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden få utarbeidet en melding som viser sammenhengen mellom regjeringens ambisjon om et grønt batteri som utjevningskraft og de effektene det vil ha på privatkonsumentene, ikke minst når det gjelder prising – også for industrien? Dette er jo altfor vanskelig for lekfolk å forstå. Man hører om det, men man har ingen anelse om hva det vil bety for den enkelte.

Statsråd Ola Borten Moe [10:40:35]: Regjeringen har redegjort grundig for hva det er som er målene for norsk energipolitikk, og som sagt er det en trygg, forutsigbar, rimelig energiforsyning for landets innbyggere og industrien. I tillegg vet vi at utenlandskabler, eller integrasjon i utenlandske kraftsystem, bidrar med forsyningssikkerhet i år da det er tørt og kaldt, og en skal ikke langt tilbake i tid før en finner den type år.

Så har vi redegjort grundig for hva det er som skal til for å bygge utenlandskabler. De skal bl.a. støtte opp under norsk forsyningssikkerhet, og dette vil selvsagt være en vurdering fra gang til gang.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:41:30]: Først må det representanten Meling sa, ikke få lov til å bli stående her ubestridt, for i VG for ikke lenge siden sto det at det ikke var på bakgrunn av kjønn at en kunne håndtere flere ting samtidig. Når det har stått i VG, så er det sånn.

Derfor har jeg tiltro til at Borten Moe skal klare både å utarbeide en melding og gjennomføre den politikken som allerede er vedtatt.

Derfor ønsker jeg bare å spørre ham helt enkelt: Hva tenker han å bruke det kraftoverskuddet som kommer, til?

Statsråd Ola Borten Moe [10:42:05]: Det er sånn i en liberal markedsøkonomi som den norske, at det er verken regjeringen eller Stortinget som bestemmer hva et eventuelt kraftoverskudd skal brukes til. Det skal rett og slett klareres ut i markedet og gå til gode formål – verdiskaping og grunnlag for gode liv over hele landet.

Presidenten: Siste replikk går da til representanten Siri A. Meling, og presidenten ser ikke bort fra at spørsmålet kan følges opp.

Siri A. Meling (H) [10:42:45]: Det skulle jeg gjerne ha gjort, men mitt spørsmål går i en litt annen retning – tilbake til utvekslingskapasiteten med utlandet.

Spørsmålene mine til statsråden er: Er det riktig at statsråden er bekymret for at inntektene fra disse mellomlandsforbindelsene ikke skal kunne gå til fellesskapet eller til utjevning av sentralnettariffen, og at det er det som gjør at regjeringen har redusert ambisjonsnivået når det gjelder kapasiteten på utbyggingen som nå skjer?

Kan statsråden også bekrefte at han har sett på disse høringsinnspillene som har kommet og de henvisningene som er gjort med hensyn til å regulere regimet på en måte som gjør at en henter hjem en del av dette overskuddet, også om det skulle være private eiere som sto bak, og at det kan benyttes til å subsidiere sentralnetttariffen i Norge?

Statsråd Ola Borten Moe [10:43:40]: En lovendring knyttet til hvem som skal bygge ut utenlandskabler vil Stortinget selvsagt få god og grundig tid til å diskutere med departementet på vanlig vis.

Men jeg vil tilbakevise påstanden om at vi har redusert ambisjonsnivået hva gjelder utenlandsforbindelser. Man vil se når man gjør opp status, at det aldri tidligere har vært noen som har satset så mye, verken på nettutbygging eller på utvekslingskapasitet med utlandet. Senest i år er det signert to avtaler, én med England og én med Tyskland, og jeg er sikker på at representanten Meling er klar over etableringen av nye utenlandsforbindelser med disse to landene. I tillegg bygger vi nå – mens vi snakker – en ny kabel til Danmark. Så vi bygger det det er mulig å bygge forsvarlig med de investeringene, med tanke på bakenforliggende nett og at systemet skal tåle det. Det er slett ikke sånn at det er satt på noen bremser.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Presidenten tillater seg å minne om at så langt er det ikke framsatt noe alternativt forslag til den innstillingen som foreligger.

Oskar J. Grimstad (FrP) [10:45:06]: Verda står overfor store utfordringar i energisektoren, både for å halde ved lag energiforsyninga og for å redusere klimagassutslepp. Sikker tilgang til energi er nødvendig for å sikre fortsatt økonomisk vekst og utvikling. Spesielt er dette viktig i ei tid då mange land slit økonomisk, også i Europa.

Nyleg presenterte World Economic Forum rapporten som fortel at Noreg er best posisjonert til å tilpasse seg ny global energistruktur. Ifølgje organisasjonen treng verda ein ny energiarkitektur for å møte ein global energietterspørsel som kjem til å auke med 25 pst. dei neste 20 åra. Organisasjonen peiker på at verda treng investeringar på rundt 215 billionar kroner, altså over 215 000 mrd. kr for å byggje opp eit nytt energisystem. Men Noreg er altså det landet som er best tilpassa desse endringane. Energipolitikken må derfor få ein større plass i den politiske debatten i Noreg for åra framover mot 2050 enn han har i dag.

Representanten Erling Sande seier at kravet om energimelding kjem fordi opposisjonen meiner vi ikkje diskuterer energipolitikk i det heile her på Stortinget. Jau, vi diskuterer det, vi diskuterer det stykkevis og delt – fragmentert – og ser ikkje heilskapen i det.

Når også representanten Lars Egeland frå SV er ueinig i kravet om ei energimelding, er han altså ueinig med alle sine venner i miljøorganisasjonane – kvar einaste ein – i tillegg til NHO og LO.

Økonomisk vekst og utvikling i energiforbruket heng nøye saman, og i åra framover vil energipolitikken bli stilt overfor viktige val, for vi ser ei blanda utvikling for dei forskjellige energikjeldene, som vasskraft, vindkraft, bioenergi, solenergi, geometrisk energi, havenergi, for å nemne nokre av dei.

Spørsmåla er mange, og utfordringa framover er å få til ein heilskapleg bruk av dei ulike energiteknologiane, slik at ein møter energibehovet i nasjonen på ein miljøvennleg og kostnadseffektiv måte. Framstegspartiet meiner at regjeringa ikkje tek energipolitkken på tilstrekkeleg alvor når ein meiner at det ikkje er behov for ei overordna energimelding i Noreg. Ei energimelding om rikets energitilstand vil vere eit viktig strategidokument for å seie noko om kvar vi er og kvar vi skal. Derfor fremjer vi sak om dette i dag.

Som nemnt tidlegare, er vi slett ikkje åleine om dette kravet – det er mange.

Heilt til slutt nokre ord om påstandane om eit såkalla sal av arvesølvet. Dette er ein oppkonstruert debatt, ein kunnskapslaus debatt, spesielt når vi veit at dette berre handlar om 12 pst. av produksjonen frå selskap, for alt anna er under offentleg kontroll.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:48:13]: Kan jeg først få ta opp forslaget, som jeg er godt kjent med fra tidligere tider?

I budsjettet for 2013 varsler statsråden at han avlyser den varslede energimeldingen. Logikken som statsråden brukte, var den motsatte av den Terje Riis-Johansen brukte da han var energiminister. Terje Riis-Johansen mente vi måtte bruke de første årene på å ta viktige beslutninger, og så skulle vi ende opp med en energimelding om veien videre. Nå når beslutningene er tatt, er altså logikken også snudd: fordi beslutningene er tatt, trenger en ikke en diskusjon om veien videre. Det viser jo hvorfor en burde ha en energimelding – nettopp for å diskutere strategi – for regjeringen vingler jo verre enn noen andre rundt disse standpunktene. De burde snart få det festet på papiret og lagt det fram for Stortinget og faktisk få gjort et vedtak.

Jeg minner om at tidligere energiminister Åslaug Haga ved utgivelsen av sin bok nylig sa at hun ikke forsto hvordan denne regjeringen kunne føre dagens energipolitikk, i lys av den energipolitikken hun hadde ført.

Jeg har selv sittet i energi- og miljøkomiteen i seks og et halvt år, og jeg var vant med å måtte kjempe med en energipolitikk som lå langt til venstre for meg. Nå føler jeg at jeg av og til kjemper mot en energipolitikk som ligger godt til høyre for meg. Det viser litt hvor romslig denne regjeringen tolker Soria Moria-erklæringen. Enkelte i denne debatten har sagt at Soria Moria-erklæringen er deres energimelding. Ja, vel: Men Soria Moria-erklæringen skulle altså rense Kårstø inne 2009, Soria Moria-erklæringen sa ingenting om å rense Mongstad. Soria Moria-erklæringen sa at grønne sertifikater ikke skulle ha vannkraft, men likevel har det blitt sånn. Denne regjeringen har endret på masse politikk i forhold til Soria Moria-erklæringen.

Nettopp derfor burde man ta opp dette i Stortinget slik at man faktisk fikk et vedtak på det – ikke bare at det avhenger av dagsformen til den sittende statsråd.

Vi har fått mange meldinger, er det noen som har sagt. Da tror jeg at de får drømme seg tilbake til komiteer de har sittet i tidligere, for det har vært to stortingsmeldinger som har omhandlet energipolitikk på åtte år. Den ene er en melding om strømnettet som ble framlagt i fjor. Den andre er en St.meld. nr. 11 for 2006–2007. Den er veldig ressursvennlig, for den er bare på to ark. Men det er altså den ene av to stortingsmeldinger som har blitt framlagt fra denne regjeringen. Til orientering er alt som står i denne meldingen avlyst av den samme regjeringen som la den fram. Nettopp derfor bør en ha en stortingsmelding som blir vedtatt og som ligger fast over tid.

Representanten Sande klarer ikke å se opposisjonens alternativer. La meg minne om at i denne komité har opposisjonspartiene samlet fremmet 150 representantforslag. Hvis en ikke får med seg at opposisjonen har noen synspunkter om energi- og miljøpolitikk, bør en begynne å lese det opposisjonen faktisk fremmer.

I dag er det to år, to dager og 20 minutter siden forrige olje- og energiminister sa at en skulle lage en energimelding. Da var representanten Sande kjempefornøyd og sa at dette var et godt steg inn i framtiden, og da kunne Stortinget begynne å diskutere helheten i dette. I dag argumenterer en stikk motsatt. Det viser hvorfor en bør ha en energimelding som faktisk blir vedtatt i Stortinget – og ikke bare snakket om.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Henning Skumsvoll (FrP) [10:51:38]: Først takker jeg for opplysningen om at forslaget fra mindretallet ikke var tatt opp. Nå tar jeg det opp.

Så går jeg til representanten Lars Egeland. Han vil ikke ha noen ny melding, for det er for mange utredninger. Saken er jo den at det er mange utredninger, men det er ikke én utredning som samler. Stortinget pålegger kommunene å lage kommunedelplaner for kanskje en kommune på 1 000 innbyggere. Da må man ha en overordnet plan som tar for seg de forskjellige aspektene. Men når det gjelder energi, bosetting, infrastruktur og samferdsel, alt som nødvendigvis hører sammen, trenger man ikke noen samlet plan. Fremskrittspartiet gjør dette kun fordi de ifølge Egeland ikke har noen egen politikk. Jo, vi har en egen politikk, men samspillet mellom de forskjellige elementene i en sånn plan er så komplekse at det ikke er opp til politikere i denne sal å lage forslag som skal være det som regjeringen styrer etter. Disse planene må komme fra regjeringen, og det er det vi etterlyser.

Representanten Sande sier at vi i opposisjonen ikke har noen plan. Vi har masse forslag, men en samlet plan har vi ikke – noe verken Fremskrittspartiet eller Senterpartiet alene greier å utarbeide. Det er for komplekst, det er dette vi etterlyser.

Jeg deler statsråd Borten Moes syn om at det er laget veldig mange utredninger, men de er ikke samlet. Man kan ikke klare å trekke linjene mellom de forskjellige elementene. I hvert fall klarer ikke vi i Fremskrittspartiet å gjøre det, og da vil vi gjerne ha hjelp og se om vi kan diskutere det i salen gjennom en melding. Jeg tror nemlig det er likt i alle partier, en greier ikke på det grunnlag som foreligger i dag å trekke de klare linjene for fremtiden. Det er det vi etterlyser.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:54:09]: Siden det ikke var flere replikker, har jeg behov for å følge opp svaret til statsråd Borten Moe, fordi jeg utfordret ham på hva han ønsker å bruke kraftoverskuddet til og får et svar om at det vil markedet styre. Det er for så vidt greit at han har den holdningen, men jeg mener at det er en utrolig passiv tilnærming til saken. Nå har staten gått inn med elsertifikater og med en kraftig subsidiering av strømkundene fordi en har hatt et ønske om å bygge ut mer kraft. Det er i alle fall Kristelig Folkepartis ønske at man skal konvertere fra fossil energi og over til fornybar energi. Derfor vil f.eks. prosjekter som er mulig å elektrifisere, være viktig. Derfor vil en konvertering til el på bil være viktig, og derfor vil en større satsing for å få mer grønn energi, være viktig. Derfor vil lagring av datatrafikk, som også andre har vært inne på, være viktig osv. Den type tankerekke etterlyser jeg at statsråden kommer med, enten skriftlig eller i alle fall at det blir trukket opp noen visjoner i den retningen – også her i salen. Hvis ikke etterlater han et inntrykk av at målet med å bruke penger på å utvikle mer fornybar energi, er kun å sende den videre til Europa. Det er interessant at det kommer fram i dag.

Erling Sande (Sp) [10:55:35]: Eg skjønte av representanten Solvik-Olsen sitt innlegg at eg må ha tråkka på ei øm tå, som det heiter. Det er ikkje mangelen på felles forslag, talet på felles forslag, frå opposisjonen som er problemet. Det er heilt riktig, det føreligg mange forslag. Men kva består desse forslaga i dersom ein går bak tala? Jau, dei består i å be regjeringa fremme ei heilskapleg norsk plan for norsk vindkraftutbygging, be regjeringa legge fram ein samla plan for norsk vasskraftsatsing, be regjeringa leggje fram ein plan for energieffektivisering. Det handlar om at det einaste ein samlar seg om, er å få lagt fram nye meldingar frå regjeringa slik at ein kan debattere dei. På den måten unngår ein å diskutere det som er viktig, nemleg innhaldet i politikken og innhaldet i det alternativet som opposisjonen samla står for.

Eg utfordra i stad, og eg kan gjerne gjenta den utfordringa til Solvik-Olsen og andre: Presenter frå denne talarstolen det innhaldet i politikken som vil være ulikt dersom ein får ei anna regjering frå neste haust. Kva vil vere tiltaka, strategiane – som ein samla opposisjon står bak – som skil seg frå den politikken som er førd av denne regjeringa dersom ein får ei ny regjering?

Lars Egeland (SV) [10:57:28]: Representanten Skumsvoll gjorde en visitt til meg. Jeg har lyst til å understreke det at vi nå sier nei til en energiutredning, er selvfølgelig ikke et prinsipielt nei til en energiutredning. Fra Fremskrittspartiet og Høyre etterlyses det en bred gjennomgang for årene som kommer, og vi sier at nå har vi mye politikk som vi er i ferd med å implementere. Vi har også noe som henger i luften og som vil komme. Derfor er det siste halve året av inneværende periode rett og slett ikke tidspunktet for å bruke tid på å lage en energiutredning. Dette er altså ikke et prinsipielt nei til en energiutredning, men vi må bruke tid på å implementere den politikken vi nå jobber med.

Da vil jeg gjenta: Fokuser på å diskutere politikk, ikke på å fremme 180 Dokument 8-forslag om utredninger.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:58:36]: Det blir litt en parodi å høre på enkelte rød-grønne representanter. Da en forrige gang diskuterte dette, for to år, to dager og en halv time – blir det nå – siden, var budskapet fra de rød-grønne politikerne akkurat stikk motsatt av det det er nå. Representanten Rudihagen, som er til stede, sa:

«(…) varslar no statsråden i pressemeldinga at det vil bli lagt fram ei energimelding.»

Videre sa han:

«Dette er veldig bra, og dermed vil Stortinget få ei moglegheit til å diskutere framtidig politikk og strategi på energisektoren på ein brei måte.»

Representatnten Serigstad Valen, som er forgjengeren til dagens Egeland, sa:

«Jeg er glad for at regjeringen kommer dem som lenge har ønsket en energimelding, i møte.»

Representanten Sande sa:

«Og no er ei god tid for å gjere det som regjeringa gjer, nemleg å starte arbeidet med ei omfattande melding og ei kunnskapsinnhenting i forkant av ho.»

Forrige statsråd sa:

«Det vil derfor bli fremmet en stortingsmelding om energipolitikken, slik at Stortinget får anledning til å diskutere nettopp disse overordnede linjene og vår framtidige energipolitikk.»

Hva er det som har endret seg? Jo, vi har fått nye representanter. Det er den samme regjering og samme regjeringsplattform. Men nå er det nye folk og da er standpunktene er helt annerledes. Det i seg selv illustrerer hvorfor denne regjeringen burde hatt en energimelding som ble vedtatt i denne sal, sånn at endring av mannskap ikke betyr endring av politikk. Det er jo det en energimelding skal handle om.

En synes altså det er kjempeviktig å ha en melding om norske bibliotek, derfor legger regjeringen det fram for Stortinget. En har stortingsmeldinger om nesten alt i denne verden – i hvert fall i Norge – men akkurat energipolitikken, som er et av fundamentene for vår økonomi, skal vi ikke ta en diskusjon på. Det blir ganske meningsløst.

Det er ikke fordi det kun er opposisjonen som ser dette behovet. I 2008 lovte Åslaug Haga en energimelding om alt – til og med oljeindustrien skulle inn i energimeldingen. I 2010 lovte Terje Riis-Johansen det. Hvorfor er det behov for dette? Ikke fordi vi synes det er kjekt med utredninger. Representanten Egeland: Vi ber ikke om en utredning. Energiutvalget har laget utredningen. Vi ønsker å få politikkerklæringen inn i dette Stortinget, så vi faktisk kan vedta veivalgene framover. Det vi har fått i statsbudsjettet, er ikke et veivalgdokument, det er en statusoppdatering, og det er det en stor forskjell på.

Hvor skal vi videre? Hvordan skal vi løse utfordringene våre? Det må vi få diskutert. Hvorfor er det viktig? Jo, fordi denne regjering opprettholdt f.eks. målet om 3 TWh vindkraft i lang, lang tid. Til og med i 2009 lovte de at 3 TWh vindkraft i 2010, det skulle vi få til. Så kom 2010, og målet ble bare lagt på is. Nå ser vi det med grønne sertifikat: Det er ikke identisk med det som skjer i Sverige. Det er mye som tyder på at det er mer interessant å investere i grønn energi i Sverige enn i Norge. Vi har fått én investeringsbeslutning i Norge etter at grønne sertifikat ble vedtatt – én. Det er ikke godt nok med tanke på de målene vi har hatt.

Det er veldig hyggelig når statsråd Ola Borten Moe nå skryter av at han har den mest offensive satsingen på utenlandskabler som noen gang har funnet sted fra Norge, mens han som stortingsrepresentant ville kutte kablene til utlandet. Det sier hvorfor dette burde vært forankret i Stortinget og ikke hos en enkelt person.

Siri A. Meling (H) [11:01:51]: For å fortsette der representanten Solvik-Olsen slapp: Det vil si at statsråden da har hatt en god modningsprosess rundt dette spørsmålet.

Jeg ba om ordet på grunn av representanten Sande, som er bekymret for at opposisjonen bare ber om nye meldinger og ikke fremmer egen politikk. Representanten Solvik-Olsen var veldig behjelpelig med å opplyse om de 150 representantforslagene som er fremmet fra energi- og miljøkomiteen siden 2005, at veldig mange av dem dreier seg om energi og ikke bare å be om nye meldinger. Vi står foran en juleferie – kanskje representanten Sande skal ta med seg disse 150 forslagene hjem og studere dem nøye. I disse representantforslagene ligger det veldig mange politiske grep og mye politikk som opposisjonen også samlet står bak. Det vil representanten Sande også se i diverse innstillinger og merknader. Vi har nettopp behandlet et budsjett hvor opposisjonen sto samlet om veldig mye. Vi har levert flere representantforslag som samlet opposisjon, og vi skal behandle disse over jul. Representanten Sande skal få rikelig anledning til å få innsikt i opposisjonens tanker rundt energipolitikk fremover, i tillegg til det som allerede er levert.

Mitt andre poeng: For å understreke vil jeg litt tilbake til dette med kraftutveksling med utlandet. Når jeg sier at regjeringen har redusert ambisjonsnivået, er det med bakgrunn i Statnetts nettutviklingsplan fra 2010, hvor de fremmet tanker om en kapasitetsutbygging på 7 000 MW. Denne ble halvert, og jeg sto på denne talerstolen og kritiserte statsråden for dette. Den har blitt justert noe opp igjen etter siste justering av nettutviklingsplanen, men det er allikevel langt til de opprinnelige ambisjonene om å bygge ut kapasiteten med 7 000 MW. Jeg mener jeg har mine ord i behold når jeg sier at denne regjeringen har redusert ambisjonsnivået. Samtidig er det riktig at vi bygger mye, heldigvis – for sent, men det kommer seg – men det er ikke nok med tanke på å kunne utnytte både det mulighetsbildet disse endringene som nå skjer på energiområdet i Europa representerer, og de mulighetene som norske aktører vil ha med en tettere integrasjon mot Europa, i tillegg til at vi skal benytte kraftoverskuddet til industriutvikling og skape verdier basert på industriell aktivitet også i Norge.

Torstein Rudihagen (A) [11:04:49]: Som det er sagt: Angrep er det beste forsvar. Eg registrerer at opposisjonen ikkje i det heile svarar på den utfordringa representanten Sande gav om å presentere sin eigen, alternative energipolitikk. Når ein har ambisjonar og tek mål av seg å danne ei ny regjering frå hausten av, burde kanskje både Stortinget og det norske folket få høyre kva alternativet er på dette området. I staden ropar ein på nye utgreiingar, nye meldingar og kva regjeringa sin politikk er, slik at det er det som kjem i fokus.

Representanten Ropstad utfordra statsråden på kva ein vil gjere med overskotet av den nye energien ein ser for seg framover mot 2020–2030. Samtidig seier representanten Ketil Solvik-Olsen at dei grøne sertifikata ikkje har utløyst eller vil utløyse ei ny utbygging i Noreg. Tvert imot vil det bli investert i Sverige. Til det siste: Det er jo aldeles for tidleg å dømme det. Det er ein enorm auke i behandlingskapasitet for NVE, slik at eg er bombesikker på at dei grøne sertifikata vil utløyse ein god del ny fornybar energi – kanskje halvparten av dei 27 TWh som ein har felles ambisjon om i Noreg og Sverige. Eg trur òg det vil vere med å gjere samfunnet vårt mykje meir klima- og miljøvennleg.

Det er mogleg å erstatte mykje fossil energi med ny fornybar, rein energi. Det er mogleg å få ein enda meir elektrifisert bilpark, sjølv om vi er ambisiøse og offensive på det området. Det er mogleg å fokusere meir på elektrifisering av sokkelen, og ikkje minst er det mogleg å eksportere straumen og vere med og bidra til ei god kraftutveksling mot Europa, som da også satsar mykje på vind og solenergi, slik at det er behov for å balansere det opp mot magasineringa som vasskrafta kan stå for.

Til slutt: Det er mogleg at vi i staden for å eksportere elektronisk kan eksportere f.eks. aluminium. Kraftkrevjande industri i Noreg har til dei grader bruk for den nye, fornybare energien, så det bekymrar meg ikkje i det heile at vi vil få eit stort overskot av ny fornybar energi i tida framover.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:07:40]: Forslaget her handler om prinsippet om en skal ha en energimelding eller ikke, og da er det naturlig at en diskuterer det prinsippet. Men jeg tar invitasjonen, og vi kan love at det blir en interpellasjonsdebatt etter nyttår om innholdet i energipolitikken, så skal vi få diskutere det også. Hver sak har sin agenda.

Jeg synes også representanten Rudihagen illustrerte behovet for energimelding, for han snakket om alt vi kan, alt det er muligheter for, alt han tror på, men ingenting om nøyaktig hvor det er regjeringen vil med dette. Vi ser også alle potensialene, men det er jo derfor energibransjen står på gjerdet, for de vet ikke helt hvilke beslutninger som til slutt blir tatt av denne regjeringen, rett og slett fordi de har sju og et halvt års erfaring med vingling. Nettopp derfor burde en få ting slått fast. La meg ta et eksempel: Kraftlinjen Ørskog–Fardal. Statnett var i Ålesund i mai 2006 og sa at den kan stå ferdig i 2011. Samtidig gikk daværende energiminister Odd Roger Enoksen ut og sa at det ikke er sikkert vi trenger det, for vi kan bygge gasskraftverk. Dermed ble ting utsatt og påbegynnes kanskje nå. Det er altså fem–seks års utsettelse fordi en ikke har strategien på plass.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.