Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Marianne Aasen (A) [11:10:25]: (komiteens leder og ordfører for saken): Norsk økonomi går godt. Vi er derfor i den lykkelige situasjon at landet har mangel på arbeidskraft, i motsetning til situasjonen i mange andre land hvor de har et stort overskudd på arbeidskraft.

Selv om den makroøkonomiske situasjonen er god for landet, er ikke det problemfritt. Mangel på kompetent og fagutdannet arbeidskraft gjør seg gjeldende på mange områder. Debatten om mangelen på ingeniører kjenner vi alle til, i tillegg vet vi at det er stor mangel på fagfolk i industrien. Men vi mangler også mange andre fagfolk. Innen maritim sektor er også dette et problem. Vi vet at denne næringen står overfor store utfordringer med hensyn til å rekruttere kompetent arbeidskraft med relevant utdanning og spesialisert kompetanse til å dekke framtidige og nåværende behov.

Det er ikke bare næringen selv som er urolig. I representantforslaget vises det til at Sjøfartsdirektoratet er bekymret for kvaliteten på maritim utdanning i Norge etter at det i perioden fra 2010 til 2012 er avdekket 150 avvik i forbindelse med revisjon av 25 maritime utdanningsinstitusjoner. I alt er fire høyere utdanningsinstitusjoner, fem fagskoler, to videregående skoler og 14 kurssentre godkjent for STCW-opplæring gjennomgått, og kvaliteten har ikke vært bra nok. Siden dette ble kjent, er det jobbet med de feil og mangler som er påpekt, og dette har skjedd i god dialog mellom utdanningsinstitusjonene og Sjøfartsdirektoratet.

De siste to–tre årene er det jobbet systematisk med en bedre arbeidsdeling og samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene på dette feltet, etter modell av SAK-arbeidet vi kjenner fra annen høyere utdanning og forskning. I den forbindelse ble MARKOM2020 etablert. Arbeidet i regi av MARKOM2020 er en oppfølging av Aasen-utvalget og MARUT-rapporten. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ser svært positivt på det arbeidet som er satt i gang, dette fordi vi trenger aktiv handling, ikke flere utredninger, og det virker som om arbeidet går bra. At alle relevante aktører systematisk og strategisk jobber sammen og målrettet med de utfordringene Aasen-utvalget pekte på, er den rette veien å gå. Det er svært positivt at dette arbeidet omfatter både universiteter, høyskoler, fagskoler samt videregående skoler.

I den sammenheng kan det være nyttig å vise til at høyskolesektoren er autonom, dvs. at den selv i hovedsak bestemmer over egne utdanninger, som selvfølgelig må godkjennes av NOKUT, men sektoren velger selv retningen på dem. Stortinget vedtar ikke dette lenger. Dessuten er det slik at både fagskolene og de videregående skolene eies og drives av fylkeskommunene. Staten har ingen myndighet til å styre dette direkte. Derfor er det begrenset med muligheter til å fatte handlekraftige og konkrete tiltak omkring dette her.

Vi vil likevel understreke at det er viktig for nasjonen at vi har et høyt kompetansenivå innen maritim utdanning. Alle relevante aktører må bestrebe seg på å følge opp de konklusjonene som ligger i MARUT-rapporten, og som det arbeides med i MARKOM2020-prosjektet. Det er derfor viktig at det sikres kontinuitet og politisk trykk på de prosessene som er igangsatt innen maritim utdanningssektor.

Arbeiderpartiet ønsker å bidra slik at partene bestreber seg enda mer på å nå de målene MARKOM2020 jobber mot. Derfor skal vi arrangere en egen høring i regi av Arbeiderpartiet om de maritime utdanningene senere i denne sesjonen her på Stortinget. Regjeringspartiene mener utredningens tid er over i denne saken. Nå trengs det handling fra institusjonene selv og fylkene, og i samarbeid med næringen. Derfor vil vi stemme imot en egen stortingsmelding slik som forslagsstillerne foreslår.

Bente Thorsen (FrP) [11:14:31]: Den maritime næringen i Norge representerer det ypperste av teknologisk utvikling internasjonalt sett innen sitt fagfelt. For å styrke konkurranseevnen søker næringen stadig etter personer med sterk faglig kompetanse som kan være med på videreutvikling, innovasjon og forskning. Norsk maritim utdanning må derfor holde et høyt nivå. I næringens daglige arbeid står digitale verktøy sterkt i form av simulatorer, oppdatert kursing via sertifisert Broadcast Technology, samarbeidsplattformer m.m.

I sterk kontrast til denne praktiske digitale arbeidshverdagen står dagens maritime utdanning. Morgendagens ledere innenfor den maritime næringen får i dag sin opplæring i en skole som tilbyr utdatert kunnskap. På det videregående trinnet finnes det faktisk ikke engang egne lærebøker i maritime fag.

Det er nå et og et halvt år siden sist vi diskuterte saken i denne sal, og regjeringspartiene ser fremdeles ikke behov for å legge fram en egen stortingsmelding om en styrket maritim utdanning. Dette er bekymringsfullt. Når også et kompetent organ som Sjøfartsdirektoratet uttrykker at de er bekymret for kvaliteten på maritim utdanning i Norge, viser det at det trengs et krafttak innen utdanningen til landets nest største næring.

Fremskrittspartiet mener at en melding vil få fram hva som skal til for at kvaliteten på utdanningen skal oppnå et tilfredsstillende nivå. Fremskrittspartiet har også i merknads form grundig gjort rede for hvordan situasjonen er for læremateriellet på Vg2. Dette er langt fra tilfredsstillende – det står vel heller nærmest til stryk. Signaler fra fagskolene tyder på at læremateriellet ikke er stort bedre der.

Maritim profesjonsutdanning er kostbart, det kreves flere sikkerhetskurs samt bruk av kostbare simulatorer med høye årlige vedlikeholdskostnader. Utstyret kan ofte brukes av kun én student av gangen, som følges opp av én lærer. Ifølge MARKOM2020 burde utdanningsinstitusjonene fått hevet beløpet til rundt 250 000 kr per studieplass, noe som tilsvarer ca. en tredobling av dagens tilskudd.

Næringen prioriterer utdanning og bidrar gjennom Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Denne har som hovedfunksjon å foreta innkreving og forvaltning av det beløp som norske rederier skal betale per ansatt per måned på skip som er omfattet av nettolønnsordningene for offshorefartøyer i NOR og passasjerskip i NOR i utenriksfart og i Hurtigruten. Midlene skal benyttes til kompetansehevings- og rekrutteringstiltak for norske sjøfolk. Cirka 82 pst. av stiftelsens inntekter i 2011 ble brukt til tilskudd til opplæringsplasser. Dette utgjør nær 56 mill. kr og viser at bransjen er med og tar ansvar for utdanningen.

Totalt 198 rederier har opplæringsplasser. Maritim sektor opplever at antall opplæringsplasser i næringen øker år for år, og det skal vi være glad for. Men maritim utdanning har også en utfordring med å ha nok tilgjengelige lærerkrefter. Ofte er det tidligere offiserer som velger å gå inn i skolen. De er vanligvis ikke pedagoger, og ettersom det ikke finnes læreverk, går mye av tiden de kunne benyttet til å planlegge god undervisning, i stedet med til å lete etter egnet undervisningsmateriale. Fremskrittspartiet har ingen tro på at dette bidrar til å beholde og styrke rekrutteringen av kompetente lærekrefter.

Sist vi diskuterte denne saken, dreide den seg ganske mye om finansieringen av fagskolene. Fremskrittspartiet mener fremdeles at ansvaret for finansieringen av disse skal tilbakeføres til staten på lik linje med annen høyere utdanning.

Med dette framsetter jeg forslaget som Fremskrittspartiet er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Bente Thorsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Henning Warloe (H) [11:19:09]: Vi har en stor og viktig maritim næring i Norge med en stolt historie, men historien er ikke nok når man skal møte fremtidens krav og utfordringer. Det er derfor vi i Høyre tar opp igjen et representantforslag som også har vært fremmet tidligere her i Stortinget.

Da vi diskuterte dette forslaget for halvannet år siden, var vi fra Høyres side bekymret for kvaliteten i maritim utdanning i Norge. Siden den debatten har Sjøfartsdirektoratet og sjøfartsdirektøren slått alarm. Det skjedde etter at det i løpet av et par år var avdekket så mye som 150 avvik i forbindelse med revisjoner av maritime utdanningsinstitusjoner i Norge. Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at sjøfartsdirektøren uttrykker sterk bekymring for kvaliteten på maritim utdanning i Norge når vi kort tid tidligere hadde en debatt her i Stortinget hvor det både fra statsrådens side og fra regjeringspartienes side ble avvist at det var grunn til bekymring. Derfor er det ganske tankevekkende også å høre innlegget til Marianne Aasen fra Arbeiderpartiet her i dag, hvor hun bruker mye av innlegget sitt til å forklare hvorfor vi fra Stortingets side ikke kan gjøre noe med det som måtte være av problemer, og avslutter innlegget med å avvise det forslaget som Høyre fremmer i forbindelse med dette representantforslaget, nemlig at vi nå må få en stortingsmelding hvor man kan se helheten i det maritime utdanningstilbudet. Det er det behov for. Det er et enda større behov for det enn det var sist vi fremmet det samme forslaget.

Maritim næring sysselsetter ca. 100 000 mennesker i Norge, hvorav 25 000 sjøfolk. Halvparten av sjøfolkene er offiserer. Kravene til kompetanse og til utdanning på stadig høyere nivå øker. Det betyr at kravene til utdanningsinstitusjonene også øker.

Da har vi altså en situasjon hvor vi vet at dette er en stadig mer ressurskrevende utdanning, det stilles stadig større krav til teknisk utstyr på svært høyt nivå. Jeg hadde for et par uker siden gleden av å besøke Bergen maritime skole, som muligens er den eneste i Norge som under samme tak har både videregående opplæring og fagskole på særdeles høyt nivå innenfor maritim utdanning. De har nærmest helt på egen hånd gått til anskaffelse av en særdeles avansert simulator som det finnes få av innenfor utdanningssektoren faktisk i hele verden – en stor investering, som også krevde ombygginger av deres undervisningslokaler, og som de altså i stor grad har finansiert helt på egen hånd.

Dette er altså situasjonen rundt omkring. Da er det flere ting som det vil være viktig å se på. Vi har allerede hatt vår lille høring med representanter for de maritime utdanningsinstitusjonene, i regi av Høyres fraksjon, og jeg kan røpe for Arbeiderpartiet at det særlig var tre punkter som bekymret:

• Det ene er strukturen i næringen. Den er fragmentert, og det er helt åpenbart behov for å se på strukturen innenfor utdanningssektoren på maritim side.

• Så er det finansieringen av de ulike delene av høyere utdanning. Dette skjer i ulike kategorier, og det er helt åpenbart at en del av de maritime utdanningene på høyere utdanningsnivå har behov for en styrket finansiering nettopp for bl.a. å se på behovet for oppgradering av utstyr.

• Så er det slik at det samarbeidsorganet som er etablert, som er veldig positivt, og som åpenbart fungerer bra, men som har mye å ta tak i, må få en langsiktig finansiering.

Men først og fremst er det altså behov for et helhetlig blikk på det maritime utdanningstilbudet i Norge, tiden er overmoden for det – derfor Høyres forslag om en egen stortingsmelding på dette området.

Presidenten: Selv om representanten Dagrun Eriksen ba om ordet etter at statsråden var annonsert, vil presidenten allikevel anbefale at alle partier får sitt femminuttersinnlegg før statsråden. Da er neste taler representanten Dagrun Eriksen, og deretter statsråd Kristin Halvorsen.

Dagrun Eriksen (KrF) [11:24:31]: Jeg takker for det, president.

Det er ikke tvil om at maritim utdanning er ettertraktet, den er viktig, og den behøves. Vi i Kristelig Folkeparti er utålmodige etter å få fortgang i den kvalitetsforbedringen som vi mener denne utdanningen trenger, og vi er også utålmodige etter å få en gjennomgang av feltet. Jeg synes det er litt passivt når regjeringen ikke engang ønsker å legge fram en stortingsmelding om hvordan det går an å få dette feltet til å bli løftet og se helheten. Det er så mange aktører som er med og bidrar på hvert sitt felt, men det blir litt stykkevis og delt. Vi har også merket oss det som er satt i gang etter Aasen-utvalgets framlegging, og at det er gjort mye for å koordinere noe, men jeg tror det hadde vært en styrke for hele feltet om Stortinget hadde fått lov til å få en sånn melding og diskutere dette totalt sett.

Det er klart at vi trenger gode undervisningstilbud. Vi er veldig bekymret for det som Aasen-utvalget kom fram til, og det som i senere tid har kommet fram om mangelen innenfor utdanningen. Vi er også bekymret for finansieringen, spesielt av fagskoler, og hvordan vi skal klare å legge til rette for langsiktighet innenfor området.

La meg også få lov til å sette fokus på to av de seilende skolene som vi har på videregående nivå, nemlig «Gann» og «Sjøkurs», som også er med og bidrar til den maritime utdanningen her i landet. Begge er skoler som jobber godt, de har null drop-out, de har høy faglighet. De som har fått sin utdanning på disse to skolene, er ettertraktet i resten av miljøet. Men skolene sliter økonomisk. Det er klart at å drive private skoler uten kapitalfinansiering, er tøft nok for dem som har skolene sine på land, men for dem som har skolene sine seilende til sjøs, som trenger sjøfolk til stede når de skal ut og seile, er det utrolig tøft å klare å drive. Men det er så sterkt ønske fra kreftene bak disse skolene at de klarer det. Nå er det imidlertid snart på tide at staten er med og tar sitt ansvar for økonomien.

Vi støtter selvfølgelig, som innstillingen viser, forslaget om at det i hvert fall burde komme en stortingsmelding på dette feltet som kunne sett alle disse bitene i sammenheng, og som kunne ha løftet feltet, slik at vi hadde fått til en bedre kvalitet på undervisningen, at læremateriellet var på plass, og at vi så helheten, så man kanskje ikke gjorde dobbeltarbeid.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:27:41]: Alle vi som har deltatt i stortingsarbeid, enten det er kort eller lenge, vet at det ikke nødvendigvis er slik at en stortingsmelding er svaret på alle utfordringer man har. Jeg synes at initiativet for å få de maritime utdanningene opp som et tema i Stortinget, er viktig, men jeg har behov for å vise til hva som faktisk foregår her og nå, og jeg har invitert representanter fra ulike deler av næringen til et møte om nettopp disse spørsmålene raskt, fordi jeg ser at her er det mange ulike aktører som på en mye bedre måte kan koordineres når det gjelder hvordan vi skal sikre et bedre innhold i de maritime utdanningene. Så jeg er mer utålmodig enn en stortingsmelding. Jeg mener at vi raskt skal gå i gang og ta opp det initiativet som her er kommet i Stortinget, og sørge for at vi allerede nå kan både oppdatere oss på hva som er situasjonen, og se om det er ytterligere ting vi raskt kan gjøre.

I representantforslaget vises det til at Sjøfartsdirektoratet er bekymret for kvaliteten på maritim utdanning, etter at det ble avdekket 150 avvik i forbindelse med revisjon av 25 maritime utdanningsinstitusjoner. Det gir grunn til bekymring. Men det som har skjedd etterpå, er at alle disse avvikene er lukket, nettopp fordi man har vært i en sterk og nær dialog mellom institusjonene og Sjøfartsdirektoratet.

Regjeringen bes om at MARUT og Aasen-utvalgets innstilling følges opp. MARKOM2020-prosjektet som startet opp 1. januar 2011, og som Kunnskapsdepartementet finansierer med 18,5 mill. kr i året, er en direkte oppfølging av MARUT-rapporten, der det bl.a. ble etterlyst samarbeid, arbeidsdeling, kompetanseutvikling og økt oppmerksomhet på forskningsbasert utdanning. Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Ålesund, Høgskolen Stord/Haugesund og Universitet i Tromsø gikk sammen i dette samarbeidsprosjektet. Partnerne har blitt enige om utvikling av spesialisering og ansvar og jobber med å implementere dette i bachelorutdanningen. Det forskes for å sikre at utdanningene støtter næringslivets behov, og for at institusjonene skal kunne levere utdanning av høy kvalitet.

Fra 2012 er også alle de maritime fagskolene en del av prosjektet. Målet er å få til et løft i fagskolene og å utvikle bedre overganger mellom fagskole- og bachelorutdanningen samt på sikt å utvikle et operativt samarbeid mellom institusjoner, der det er hensiktsmessig.

Forslagsstillerne mener de maritime utdanningene bør sentraliseres i større grad enn i dag. Etter universitets- og høyskoleloven bestemmer de høyere utdanningsinstitusjonene selv hvilke utdanninger de vil tilby, men i departementet gir vi insentiver og trykk på samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Jeg er veldig glad for at de fire institusjonene nå samarbeider i MARKOM2020-prosjektet.

I tillegg vil jeg si at høyskolene bør ha et nært samarbeid med næringer i sitt område. Vi har lagt til rette for dette gjennom egne samarbeidsutvalg, men dette er også en viktig del av høyskolenes funksjon i distriktene.

Fagskolene og videregående opplæring er underlagt fylkeskommunen, og det er derfor i første rekke fylkeskommunene som styrer struktur og ressursinnsats på dette området. Fylkeskommunen har ansvaret for å gi elevene den opplæringen de har krav på, herunder å tilby nødvendige læremidler til elever i videregående opplæring. For å bidra til at det blir utviklet og produsert læremidler der det ikke er grunnlag for kommersiell produksjon, gis det statstilskudd til forlag og andre som produserer læremidler for små og smale fag.

I representantforslaget står det at maritim utdanning har et rekrutteringsproblem. Innenfor høyere utdanning har det vært god vekst. I perioden 2005–2012 har antallet førstevalgsøkere mer enn tredoblet seg. Innenfor nautikk og skipsteknisk drift på fagskolenivå er det også en oppgang. Dette er en gledelig utvikling og viser at rekrutteringskampanjer har fungert, og at stadig flere ungdommer ønsker en maritim karriere.

Det vises også til at det er et stort problem å rekruttere kvalifiserte lærere innen maritim utdanning. Regjeringen har de siste fem årene gjennom sin strategi Stø kurs satt av 134 mill. kr til styrking av maritim utdanning. Størstedelen av disse midlene har gått til kompetanseheving av lærere.

Forslagsstillerne peker på at de maritime profesjonsutdanningene ikke har en rammeplan. I MARKOM2020-prosjektet er det et mål at det innen 2015 skal være på plass et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere maritim utdanning, godkjent i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bente Thorsen (FrP) [11:33:06]: Jeg synes det er fint at statsråden har tatt initiativ til et møte for å se på hva de kan gjøre med innholdet i maritim utdanning. Det skal hun ha ros for. Men – som jeg har sagt – på videregående skole trinn 2 finnes det knapt egne lærebøker i maritime fag. Fagstoffet som blir benyttet, er kopier av bøker som er skrevet på 1970-tallet.

Det er Utdanningsdirektoratet som utarbeider fagplanene, men forlagene har alltid hatt ansvaret for utarbeidelse av læremateriell. Det kan være økonomiske årsaker som gjør at forlagene velger å lage lærebøker og annet materiell for større fag som har stor tyngde i nasjonal skala. Maritime fag er forholdsvis små, og det kan være grunnen til at det ikke er blitt utarbeidet oppdaterte læremidler der.

Vil statsråden sørge for at det blir tatt et større nasjonalt ansvar for å få tilgjengelig undervisningsmateriell til maritime fag?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:07]: Vi har en ordning i dag med direkte tilskudd til fag som er små, og som det ikke er kommersielt interessant for forlagene å satse på, sammenliknet med brede, store fag. Jeg vil tro at de utfordringene som representanten her er opptatt av, treffes av den ordningen. Men la meg nå høre på hva næringen har å si når jeg treffer dem om ikke så fryktelig lenge. Der vil også representanter fra fylkeskommunene være for å se om det materiellet som er tilgjengelig for å ha et godt innhold i disse utdanningene, overholder de faglige kravene og er lett tilgjengelig. Jeg får forfølge den problemstillingen litt nærmere.

Arve Kambe (H) [11:35:03]: Hver kveld, før jeg legger meg, leser jeg biografien om Kristin Halvorsen. Det er en veldig kjekk bok å lese. Hun har et godt og varmt hjerte for utdanning, men jeg har fortsatt til gode å lese om maritim utdanning i biografien. Det tror jeg ikke er tilfeldig, og jeg tror heller ikke det kommer på slutten av boken.

De siste to årene har jeg løftet maritim utdanning i Stortinget. Jeg oppdaget at det var en relativt liten interesse for emnet maritim utdanning, både på regjeringsnivå og stortingsnivå. Det ser ut som om dette har endret seg med statsrådens svar til komiteen, og jeg er glad for signalene statsråden kommer med, om ikke minst møter. Men dette har noe med gjennomføringsevne og styringsevne å gjøre, og en samlet opposisjon har i hvert fall vist at vi har kraftige ambisjoner for maritim utdanning.

Mitt spørsmål til statsråden er: Mener statsråden at strukturen på fagskole- og videregående skolenivå i dag er et problem for kvaliteten til maritim utdanning?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:36:09]: Nå ble jeg nesten fristet til å gi ut et bind to som utelukkende vier seg til maritim utdanning, for dette er et veldig spennende felt, og det kunne i hvert fall blitt en passe fyldig bok.

Jeg beklager at jeg ikke har vært innom alle sider av det norske utdanningssystemet på dette området, men jeg har lyst til å takke representanten Kambe for å ha tatt opp disse spørsmålene med jevne mellomrom. Han er ikke medlem av den komiteen på Stortinget som har ansvaret for utdanningen, og det er veldig viktig at alle som jobber på andre områder, også er opptatt av kompetansen og strukturen i utdanningene på de feltene de er interessert i. Det er en målsetting for meg også at vi skal spre det kompetanseønsket videre utover.

Jeg mener at vi har et ganske bra utgangspunkt, og at det er viktig at fagskolenes tilbud på dette området er utviklet og skal utvikle seg videre, og at vi har flere innganger til de maritime opplæringene. Det er helt sikkert ting som kan forbedres på dette området som på andre områder, men jeg mener at vi har et godt utgangspunkt, som også får mer oppmerksomhet og blir mer populært.

Presidenten: Replikk nr. to til Arve Kambe.

Arve Kambe (H) [11:37:20]: Maritim utdanning er kostnadskrevende, både fordi vi har en uhensiktsmessig struktur og på grunn av lærekreftene. Mange av lærerne er eldre. Mange av lærerne som skal jobbe der, konkurrerer gjerne om jobber i Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, rederier, losyrket og andre typer stillinger, og undervisningsstillinger har gjerne for lav lønn – det er det ene.

Det andre er at utstyret er veldig krevende. I mange regioner, særlig der hvor høgskolene er, har gjerne de maritime næringene vært med på å finansiere utstyr på høgskoler, fagskoler og videregående skoler.

Det er helt åpenbart at de maritime skolene ligger i en for svak finansieringskategori. I og med at Halvorsen varsler en ny maritim strategi fra regjeringen, kan jeg i hvert fall hinte litt om hva Høyre tenker om sin maritime strategi, som også er på vei. Den går bl.a. ut på at nettopp denne typen skoler må flyttes over i en annen finansieringskategori, slik at de får mer penger per klasse, slik at de har utstyr, lærebøker og lønn å betale til lærekreftene.

Statsråd Kristin Halvorsen [11:38:32]: Dette er egentlig et rent budsjettspørsmål, og vi har en ganske lang kø av utdanninger som synes at de fortjener å høre hjemme i andre kategorier når det gjelder tilskudd. Jeg avviser ikke at det kan være en problemstilling, for det er helt riktig at vi har en gruppe utdanninger som krever ganske betydelige investeringer. Det som er veldig viktig her, er at man klarer å få til gode samarbeidsforhold med næringen, fordi ekte arbeidsplasser er også veldig gode læringsutgangspunkt, og der har man oppdatert utstyr. Det er én av tingene vi kommer inn på i meldingen vi skal legge fram for Stortinget.

Jeg har lyst til å si én ting: Alle spørsmålene som har kommet så langt i replikkordskiftet, krever ikke noen stortingsmelding. De kan følges opp på andre vis, enten det dreier seg om budsjett eller andre typer innrettinger når vi diskuterer utdanning. Den veien er faktisk kjappere.

Dagrun Eriksen (KrF) [11:39:49]: Jeg elsker statsråder som er utålmodige og ikke ønsker å vente på stortingsmeldinger – selv om jeg må si at jeg ikke er så begeistret at jeg leser biografien til Halvorsen – jeg har nok andre bøker på mitt nattbord! Jeg elsker også statsråder som har en forståelse for hvor viktig det er å involvere dette huset. Jeg er enig i at det kan godt være at det går an å gjøre det på andre måter enn gjennom stortingsmeldinger, men jeg blir litt skuffet når jeg leser regjeringspartienes holdning i innstillingen i dag, hvor det egentlig handler mest om å forklare hvorfor vi ikke kan ha en stortingsmelding, og man ellers viser til brevet fra statsråden.

La meg da spørre statsråden: Mener statsråden at det brevet som ligger som vedlegg i saken, er den måten hun ønsker å informere og involvere Stortinget på, eller kan vi forvente at vi får litt større mulighet til inngripen med hensyn til hvordan dette feltet skal bygges videre?

Statsråd Kristin Halvorsen [11:40:49]: Det brevet viser jo at vi tar offensive grep på mange områder som gjelder maritim sektor, men det er en krevende og sammensatt sektor å se i sammenheng, så jeg setter pris på at det er engasjement i Stortinget også når det gjelder hvordan dette skal utvikles videre, og at det er utålmodighet fra alle som er opptatt av at maritim sektor skal ha et høyt faglig nivå og utvikle seg videre. Det vil både i budsjettsammenheng og i andre sammenhenger være mulig for Stortinget å komme tilbake igjen og spørre om dette.

I tillegg diskuterer nå regjeringen en helhetlig maritim strategi og fornyelsen av den, som det også står om i brevet, og det er klart at utdanning og kompetanse vil være en viktig del av den diskusjonen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arve Kambe (H) [11:41:57]: Som tidligere nevnt i dag, har Stortinget gjennom to år etterlyst en framdrift på maritim utdanning, og etter å ha lest departementets brev til komiteen vil jeg gi honnør til statsråden og hennes departement, for vi ser at de i alle fall har begynt å ta dette på alvor på en helt annen måte enn tidligere. Det viser at Stortinget kan styre politikken, ikke nødvendigvis gjennom vedtak i Stortinget, men gjennom påvirkning. For jeg tror jeg nesten aldri har hørt Arbeiderpartiet, SV eller Senterpartiet snakke om maritim utdanning i Stortinget, verken før jeg havnet på Stortinget eller – ikke minst – etterpå. Det er stort sett opposisjonen som i denne perioden har kommet med initiativene, og så har regjeringspartiene kommet halsende etter. Det er «fair enough» så lenge situasjonen er som den er parlamentarisk.

Maritim næring er svært viktig for Norge. Det er kanskje den nest største næringsklyngen vi har, med mange høykompetente på arbeidsplassene, både i leverandørindustrien og på skipene. Det er høyere utdanning. De vanlige fagbrevene har også høy utdanning og behov for en ganske intens videreutdanning gjennom livsløpet.

I dag er det fire høyskoler som jobber med dette. Det er ikke den strukturbiten vi tar opp i representantforslaget. Det vi fokuserer på i forslaget, er strukturen rundt de videregående skolene og fagskolene. Vi har rundt 20 videregående skoler og 14–15 fagskoler. Det er relativt få elever til så mange studieplasser. Og når vi vet at alle som har lyst til å bli sjøfolk, har en rimelig grad av fleksibilitet med hensyn til hvor de skal jobbe, regner jeg med at de har en lav terskel for å flytte på seg under utdanningen. Dermed ligger det meste egentlig an til en strukturendring. Noe av det vi har tatt opp med Aasen-utvalgets leder, er om en stortingsmelding er for mye i forhold til det vi ber om. Ja, det kan godt hende. Vi er med på alle konkrete forslag, både små og større, som kan tas underveis, men vi har oppfattet at regjeringen ikke har hatt interesse for det, inntil nå, og dermed har Aasen-utvalget også sagt at en stortingsmelding ville avdekket og fått løst en del av de strukturelle problemene, fått vekket opp Kunnskapsdepartementet, fått vekket opp fylkeskommunene og ikke minst fått vekket opp høyskolene for å få et bedre samarbeid.

Dermed har vi stått fast på at en stortingsmelding ville løst det, men hvis statsråden nå signaliserer at finansieringsordningen for fagskolene kan endres på en måte som gjør at det blir interessant for fylkeskommunene å sentralisere et tilbud, og at man kan få backing fra regjeringen på det, uten at det blir distriktspolitikk, men at det blir maritim politikk, så er det interessante signaler. Men det tror jeg når jeg ser det. Det har vært for mye møter. Nå er det på tide med handling. Fra regjeringsskiftet i 2013 er vi klare for endring i den maritime politikken.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [11:45:22]: Den maritime sektoren står overfor store utfordringer med tanke på rekruttering av relevant arbeidskraft med spesialisert kompetanse for å dekke fremtidige behov i næringen. Det synes klart at dagens finansieringssystem for fagskolene ikke er tilpasset behovet for å styrke den maritime utdanningen, noe også representanten Arve Kambe fra Høyre nettopp beskrev.

Dette er alvorlig med tanke på at den maritime næringen er en av Norges største næringsklynger og utgjør en viktig del av næringslivet vårt. Maritim kompetanse er helt essensielt om vi skal hevde oss i den globale konkurransen om kunnskapsarbeidsplasser. Dette er en av grunnene til at Høyre for andre gang ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om en styrket maritim utdanning. Vi deler Sjøfartsdirektoratets bekymring for kvaliteten på den maritime utdanningen, og vi stiller oss bak sjøfartsdirektør Olav Akselsen når han sier at dårlig kvalitet på norsk maritim utdanning vil svekke omdømmet til Norge som en kvalitetsnasjon innen shipping. Det er viktig å ta vare på den gode kvaliteten vi har hatt der.

Maritim profesjonsutdanning er ressurskrevende – faglig krevende for elever og undervisningspersonell og økonomisk krevende for skoleeier, som kontinuerlig bør ha oppdatert og relevant utstyr. Knapt noe utstyr i norsk skole er så kostbart som i den maritime utdanningen.

Med mange og små involverte utdanningsinstitusjoner er det en stor utfordring å innfri de kostbare utstyrskravene til den maritime utdanningen. Dette må vi politisk ta på alvor. Skal vi investere i kunnskap for maritim næring, må vi også investere i utstyr for maritim utdanning. Det er klart behov for et løft på feltet, og en arbeidsgruppe nedsatt av MARUT har fremmet innstilling med forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning.

Utvalget anbefaler konsentrasjon av utdanningstilbudet, differensiert utdanningsløp, rekrutteringsarbeid, en nasjonal rammeplan, samarbeid og arbeidsdeling og kompetanseutvikling. Videre anbefales investeringer i infrastruktur og økt forsknings- og utdanningsvirksomhet.

Høyre mener det er viktig at regjeringen følger disse anbefalingene fra utvalget. Vi mener det haster med å sikre kontinuitet og politisk trykk på de prosesser som er igangsatt innen den maritime utdanningssektoren. Vi er derfor svært skuffet over at regjeringspartiene nok en gang velger å avvise forslaget fra Høyre om å komme med en stortingsmelding på feltet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.