Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Første taler er Bente Thorsen, som er sakens ordfører.

Bente Thorsen (FrP) [11:50:21]: Egentlig er det Tord Lien som er saksordfører, president.

Presidenten: Bente Thorsen får ordet for sakens ordfører, ja.

Bente Thorsen (FrP) [11:50:29]: Den saken vi har til behandling, er en komitéinnstilling som svarer på Venstres Dokument 8-forslag for 2011–2012 om å etablere flere sentre for fremragende utdanning.

Jeg vil takke Venstre for å ha tatt initiativ til å diskutere denne viktige saken i Stortinget og de øvrige partiene i komiteen for konstruktivt samarbeid og effektivt arbeid i komiteen.

Bakgrunnen for forslaget er ønsket om å heve kvaliteten på norsk utdanning, noe det er nødvendig å sette fokus på. Både resultatene på internasjonale rangereringer av utdanningsinstitusjoner og urovekkende høye frafallstall viser det.

Norge har et høyere kostnadsnivå enn de fleste land vi konkurrerer med. Det er kun gjennom å skape et kunnskapsbasert næringsliv som produserer innovative varer og tjenester, vi kan konkurrere i et stadig mer internasjonalisert og kunnskapsintensivt næringsliv. Det er derfor viktig at vi satser ambisiøst på å utvikle kunnskap gjennom forskning og utvikling, og at resultatene av forskningen vektlegges.

Samtidig viser en samlet komité til at senterordningene i regi av Norges forskningsråd har økt kvaliteten på forskning. Det er også full enighet om at en tilsvarende satsing på sentre for fremragende utdanning vil bidra til å styrke utdanningssektoren. Komiteen peker også på mulighetene for gode synergieffekter mellom SFF-er – sentre for fremragende forskning – og SFU-er – sentre for fremragende utdanning, der integrasjon av forskning, utdanning og praksis vil stå sentralt.

I statsbudsjettet er det allerede bevilget midler til tre nye sentre for fremragende utdanning. Det mener alle partiene i komiteen er positivt, men det må også arbeides videre med å etablere flere sentre. Der slutter imidlertid enigheten. Jeg legger til grunn at representanter for det rød-grønne flertallet vil redegjøre for sitt syn på dette.

Fremskrittspartiet mener imidlertid at vi i perioden framover fra Stortingets side må jobbe målrettet med å styrke kvaliteten på høyere utdanning. Et virkemiddel i så måte er å styrke sammenhengen mellom forskning og utdanning, å styrke utdanningens status innen akademia, å etablere en sterkere kultur i akademia for studentdrevet forskning og å forske mer på hvordan utdanningen kan styrkes. Fremskrittspartiet mener at SFU-ordningen kan bidra til dette, og at ordningen bør etableres i flere landsdeler og med fokus på flere faglige disipliner.

Når vi likevel ikke har valgt å støtte forslaget i dokumentet om å etablere 20 SFU-er innen 2020, er det fordi vi mener det er prematurt å foreslå et fast, konkret antall SFU-er innen en gitt dato. Fremskrittspartiet mener en av årsakene til at ordningen med SFF-er, SFI-er – sentre for forskningsdrevet innovasjon – FMF-er – Forum for materielle fremskaffelser – og NCE-er – Norwegian Centres of Expertise – har blitt en suksess, er at det har vært et sterkt kvalitetsfokus, åpne utlysninger og tildelinger basert på høy kvalitet hos vertsinstitusjonene. Høye kvalitetskrav bør i like stor grad tilstrebes i det videre arbeidet med SFU-er, og det bør medføre en viss status å få tildelt en ny SFU-er. Fremragende utdanning er for viktig for landets framtidige velferd og verdiskaping til at ressursene – de økonomiske så vel som de menneskelige – skal fragmenteres for mye.

På den annen side er det noe underlig at flertallet ikke ønsker en mer strategisk tilnærming fra Stortingets side til dette viktige arbeidet, særlig med tanke på at statsråd Halvorsen under Forskerforbundets konferanse den 6. november 2012 tok til orde for mer langsiktig strategisk planlegging av rammevilkårene til universitets- og høyskolesektoren. Fremskrittspartiet mener at dette er en god intensjon, og at Stortinget bør inkluderes i dette strategiske arbeidet. Det bør også være en selvfølge at denne tilnærmingen ikke bare legges til grunn for bygningsmasse og annen infrastruktur, men også for utvikling av strategiske faglige programmer innen forskning og utdanning.

Med dette legger jeg fram komiteens innstilling og fremmer det forslaget som Fremskrittspartiet er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Bente Thorsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Tor Bremer (A) [11:55:24]: Saksordføraren har gått gjennom saka på ein god måte.

Eg trur alle partia i denne salen har stor merksemd mot arbeidet med å heva kvaliteten i undervisninga. Det er mange måtar å gjera det på, m.a. å etablera senter for framifrå utdanning. Det var òg grunnen til etableringa av det første senteret for knappe to år sidan. Når regjeringa no i budsjettet for inneverande år tildeler 10 mill. kr til ytterlegare tre senter, er det fordi det er store forventingar til denne måten å heva kvaliteten på utdanningane på.

Dette blir òg understreka av statsråden i hennar brev til komiteen. Som saksordførar for Meld. St. 13 for 2011–2012 Utdanning for velferd er eg naturlegvis tilfreds med at statsråden peikar på at eitt av dei tre nye sentra bør innrettast mot nettopp helse- og sosialutdanningane. Det er slik sett i tråd med stortingsmeldinga.

Dette er ein hensiktsmessig måte å arbeida politisk på. Ein utformar politikken og retninga i ei stortingsmelding. Gjennomføringa tek ein så i dei årlege budsjetta, slik vår tilråding til vedtak er prega av.

Men retninga og forventingane deler me altså.

Arbeidarpartiet meiner at desse sentra vil utfylla og i stor grad bidra til å likestilla forskinga og god utdanning i sektoren. I tillegg er intensjonen at senter for framifrå utdanning skal stimulera til utvikling og innovasjon i læringsmåtar og pedagogisk tilrettelegging i utdanninga.

Eg synest det er tillitsvekkjande at statsråden har signalisert at denne ordninga skal vera prega av høg kvalitet. Det er difor bra at NOKUT er ansvarleg for heile utlysingsprosessen fram til realiseringa ein gong til hausten. Om det eksakt skal vera 20 senter og like mange som det er senter for framifrå forsking, er ikkje det viktigaste. Men retninga og forventingane deler nok, som sagt, alle i denne salen med forslagsstillaren. Difor er òg tilrådinga til vedtak at saka blir lagd ved protokollen. Så får me ta realiseringa der ho høyrer heime, nemleg i dei årlege budsjettprosessane.

Svein Harberg (H) [11:58:03]: Jeg må først få lov til å kommentere at det var spennende å høre representanten Tor Bremer anbefale stortingsmelding som en god måte å ta de overordnede retningslinjene på, for så å ta det i budsjettet. Det gjaldt åpenbart ikke i forrige sak om maritim utdanning. Men det får vi ta med oss videre.

Vi i Høyre setter stor pris på alle som kommer med gode og konstruktive forslag i den hensikt å øke kvaliteten i norsk utdanning. Jeg vil derfor starte med å berømme Venstre for gjennom dette forslaget å ha satt kvaliteten i høyere utdanning på dagsordenen. Sentre for fremragende utdanning er et godt tiltak som vi i Høyre har stor tro på, og det er bra med de sentrene som nå har fått sine bevilgninger i statsbudsjettet. Vi støtter også Venstres initiativ for å få flere slike sentre på plass og mener regjeringen må fortsette opptrappingen av denne satsingen.

Høyre har gjentatte ganger oppfordret regjeringen til å utarbeide en strategisk plan for høyere utdanning. Hvilke mål skal vi ha for høyskolene våre, for universitetene våre og for forskningsmiljøene våre? Hvordan skal vi greie å utdanne riktig mengde kandidater til de forskjellige yrkene, og hvordan skal vi greie å utløse engasjement, kreativitet og fri utfoldelse på institusjonene, samtidig som samfunnets behov blir dekket? En slik strategisk plan ville også kunne legge grunnlaget for videre etablering av sentre for fremragende utdanning. Det er ikke lett for oss å si hvor mange slike sentre som skal etableres for å gi det riktige løft på de forskjellige fagområdene. Dette er bakgrunnen for at vi i Høyre ikke støtter det konkrete forslaget fra Venstre om å etablere 20 slike sentre, men jeg er glad for at opposisjonen har samlet seg om forslaget om at det må lages en opptrappingsplan.

Det har for øvrig vært spennende å merke seg at også statsråden nå har begynt å lufte behovet for en langsiktig plan og strategi, konkret lansert på Forskerforbundets konferanse, og som en idé for struktur og bygninger innenfor forskningen. Jeg regner med at når statsråden nå har sett behovet for en slik plan, og – ifølge henne selv – lufter dette som en idé, er det fordi hun har tanker om å gjøre noe med det. Det setter vi pris på og håper og tror at en slik plan også omfatter høyere utdanning og danner grunnlaget for en opptrappingsplan for sentre for fremragende utdanning.

Jeg er glad for at det virker som om Stortinget er samlet om intensjonen om – akkurat som forrige taler sa – å få etablert enda flere slike sentre. De tre som kom i årets budsjett, er som sagt bra. Jeg registrerer at regjeringspartiene presiserer at dette også i fortsettelsen er en budsjettsak. Det har vi da heller aldri vært i tvil om. Da passer det godt å sette i gang arbeidet med en konkret plan nå. Det inviteres Stortinget til å vedta i dag. Det er det ikke flertall for, men jeg er i hvert fall glad for at regjeringspartiene ikke avviser forslaget, men foreslår å legge det ved protokollen.

Trine Skei Grande (V) [12:01:49]: En gammel Venstre-dame lærte meg en gang lenge før ordet «fokus» hadde tatt over i norsk politikk, at det man sentrerer, gir man kraft. Det er veldig mange gode intensjoner, det er veldig stor enighet om retning, det er veldig lave forventninger, og det er veldig mye snakk om fokus. Men av og til føler man at man i politikken i dag er veldig ute av fokus når man begynner å snakke om fokus.

Det å sette seg klare mål og også vise dem fram gjennom budsjetter, så klart, er det vi gjør som politikere. Den barmhjertige samaritan hadde, som kjent, ikke bare gode intensjoner, men hadde faktisk penger til å betale for seg også.

Det å gjøre formidling av kunnskap til noe med høyere status er en viktig oppgave for oss som politikere. Vi bør ha høye ambisjoner om at det å formidle kunnskap er like viktig som å finne kunnskap, og vi må gi status til det å formidle kunnskap. Det gjør vi gjennom det vi skal gjøre med læreryrket framover, men også med tanke på hvordan vi skal formidle kunnskap på høyere nivå. Derfor mener jeg at man burde ha satt seg større ambisjoner om utbygginga av slike sentre, på likt nivå med det man har hatt når det gjelder sentre for fremragende forskning, nettopp for å kunne si at forskning og formidling begge er to veldig høyverdige deler av vår universitets- og høyskoleavdeling.

Venstre støtter også forslaget om en opptrappingsplan. Vi ser ikke at det er noen konflikt mellom det å ha en opptrappingsplan og det å ha et mål for en opptrappingsplan, men vi vil gjerne stå for målet for en opptrappingsplan samtidig som vi står for opptrappingsplanen. Vi kommer til å vise fram alternativer i våre budsjetter, og vi kommer til å vise i hvilken retning dette skal gå. Så her trenger man hele den barmhjertige samaritans innstilling, både det å være villig til å betale penger og det å ha gode intensjoner.

Presidenten: Presidenten antar at representanten skal ta opp forslag?

Trine Skei Grande (V) [12:04:21]: Ja takk, det vil jeg. Jeg tar hermed opp forslaget fra Venstre.

Presidenten: Da har representanten Skei Grande tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:04:39]: Det er allerede etablert et senter for fremragende utdanning, og som flere har vært inne på, kommer det til å bli etablert tre nye i løpet av året. Vi er nå i ferd med å lyse ut til den konkurransen som skal være mellom institusjoner for å få tilslag på å være et senter for fremragende utdanning. Det betyr at vi har gått fra ett senter i 2011 til fire sentre i 2013, og det er starten på en opptrapping.

Jeg er glad for at det er så bred enighet i Stortinget om at dette er et godt virkemiddel. Det er opposisjonens privilegium å være litt mer utålmodig enn det posisjonen er, i hvert fall i forhold til å si at man trenger en langsiktig opptrappingsplan. Det er jo uansett sånn at det er budsjettene hvert år som avgjør hvor mange sentre vi skal ha.

Jeg er veldig godt fornøyd med at det første senteret, som er et samarbeid innenfor lærerutdanning mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø, er etablert og fikk denne senterstatusen etter en konkurranse. Hele poenget med å stimulere til å opprette sentre for fremragende utdanning er jo å sørge for at vi spisser enda mer det som er kunnskap om undervisning, læring og forskning i lærerutdanningen – og nå altså også på tre nye områder. Vi har sagt at et av disse sentrene ønsker vi innenfor helse- og sosialutdanning, hvis kvaliteten er god nok.

Jeg er veldig opptatt av det som ligger som en undertone her, nemlig at interessen, statusen og prestisjen til de høyere utdanningsinstitusjonenes utdanningsoppdrag må heves. Det er en del av en mye større diskusjon, og det betyr at forskningsmeldingen også kommer til å komme inn på ikke bare forskning for seg, men også noe av sammenhengen med utdanning.

I forrige uke var det årlige kontaktutvalgsmøtet mellom institusjonene, hvor nettopp dette som dreier seg om kvalitet i utdanningen, hadde en veldig sentral plass. Jeg opplever at det er veldig økende både interesse og ambisjoner i sektoren om å få til dette, ikke bare knyttet til sentrene for fremragende utdanning, men over hele linjen. Jeg er glad for at Stortinget er enig i at dette er et område det er viktig å satse på framover.

På budsjettet for 2013 er det øremerket 10 mill. kr til utlysning av ytterligere tre sentre – som jeg var innom. Jeg har store forventninger til at disse sentrene gjennom den praksisen de kan vise fram, vil bidra til utvikling og innovasjon i læringsmåter og pedagogisk tilrettelegging for studentene. For meg er det et paradoks at vi etter hvert har veldig mye kunnskap om og forskning på hva som er god læring på grunnskolenivå og videregående skoles nivå – vi driver mye forskning på det – men ikke tilsvarende med hensyn til det som er kvaliteten i utdanningen på de høyere utdanningsinstitusjonene som faktisk driver forskning. Så på dette området er det veldig viktig at vi har et økt ambisjonsnivå og et økt ønske om å utvikle tydeligere kvalitetskriterier på hva vi mener er god utdanning, og hva vi mener er riktig å forvente av læringsutbytte når det gjelder ulike utdanningsinstitusjoner. Nå har alle utdanningsinstitusjoner utarbeidet nettopp beskrivelser av læringsutbytte for sine utdanninger, og det gjør at vi har et godt utgangspunkt for det også. Hvis vi da også får flere solide sentre for fremragende utdanning, vil vi være med i en felles satsing på dette. Hele poenget med disse sentrene er jo at det de holder på med, og den kvaliteten som de kan vise til, skal spre seg til andre områder.

Jeg er helt sikker på at vi i de årlige budsjettene kommer til å komme tilbake til denne problemstillingen, og jeg håper at det kommer til å være stor interesse rundt å søke på de tre sentrene som vi nå lyser ut, og at de nettopp skal kunne være lokomotiver med tanke på å dra opp kvalitet og ambisjoner.

Etter årets utlysingsrunde har vi altså gått fra ett til fire sentre fra 2011 og fram til nå, og det er en god start.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.