Statsminister Jens Stoltenberg [13:01:16]: I morgentimene den 16. januar ble Norge utsatt for internasjonal terrorisme. Gassproduksjonsanlegget i In Amenas i Algerie ble brutalt angrepet. Det var en ond, villet handling. Arbeidere fra Algerie, Japan, Storbritannia, USA, Frankrike, Norge og flere andre land ble uskyldige ofre. Flere titalls mennesker ble drept.

Vår dypeste medfølelse går til dem som ble rammet av tragedien. Våre tanker er hos ofrene, deres pårørende og alle ansatte i Statoil, ute og hjemme.

Vi sørger med dem som mistet sine kjære, vi deler lettelsen hos dem som har fått sine hjem i live og fortvilelsen til dem som fortsatt må leve i uvisshet.

Dette er det verste angrepet i fredstid på norske økonomiske interesser utenfor Norge. Men det er mer enn det. Det er et voldelig forsøk på å lamme lovlig og legitim internasjonal næringsvirksomhet, og en trussel mot fredelig samarbeid mellom mennesker fra ulike land.

For regjeringen var det viktig umiddelbart å gi tydelig beskjed. Terroristene skal ikke lykkes med å nå sine mål. De skal ikke bestemme hvordan vi lever, hvor norske selskaper opererer, eller hvilke land vi samarbeider med. De skal heller ikke lykkes i å spre allmenn frykt. Dette er avgjørende for at Norge fortsatt skal være Norge: et åpent demokrati, et fritt folk.

Jeg setter derfor stor pris på å få komme til Stortinget så raskt og orientere om regjeringens håndtering av krisen. Med det klare forbehold at det kan komme nye opplysninger, vil jeg gi en redegjørelse med utgangspunkt i den informasjonen vi nå har.

Terroraksjonen mot gassproduksjonsanlegget i In Amenas startet om morgenen onsdag 16. januar kl. 05.40. Anlegget drives av Statoil i samarbeid med britiske BP og algeriske Sonatrach. En terroristorganisasjon som går under betegnelsen «De som signerer i blod», under ledelse av Mokhtar Belmokhtar, har påtatt seg ansvaret for aksjonen. Gruppen antas å ha forgreininger til Al Qaida.

Det skal ha vært om lag 800 personer på anlegget da angrepet ble innledet, hvorav om lag 135 var ikke-algeriske statsborgere. 17 av disse arbeidet for Statoil. 13 var norske. Situasjonen for 5 av våre landsmenn er fortsatt uavklart.

På tidspunktet da terroristene startet angrepet, oppholdt noen av de ansatte seg på et felles boligområde, andre på selve produksjonsanlegget. Disse ligger om lag tre og en halv kilometer fra hverandre. Terroristene angrep først to busser på vei til flyplassen. Deretter angrep de boligkvarteret og produksjonsanlegget. De tok gisler begge steder.

Algeriske styrker ankom stedet kort tid etter angrepet. Gisseltakerne skal ha truet med å henrette gisler dersom myndighetenes styrker gikk til aksjon. Det kom til flere skuddvekslinger.

Torsdag 17. januar om formiddagen satte fem biler seg i bevegelse fra boligområdet i retning av produksjonsanlegget. Vi antar det var et forsøk fra gisseltakerne på å flytte en gruppe gisler til produksjonsanlegget. Hadde de lyktes i dette, ville gisseltakerne ha oppnådd en betydelig strategisk fordel. Imidlertid åpnet algeriske sikkerhetsstyrker ild mot bilene, og samtlige fem biler ble stanset før de nådde fram. Et antall gisler som befant seg i kjøretøyene, ble drept under denne aksjonen. Det samme gjelder flere av gisseltakerne. I en samtale jeg hadde med statsminister Sellal kl. 12.15 opplyste han at aksjonen var i gang. Jeg orienterte umiddelbart berørte statsråder og Statoils ledelse.

Torsdag ettermiddag og fredag 18. januar gjennomsøkte algeriske styrker boligområdet. De kartla samtidig gisseltakernes bevegelser inne på produksjonsanlegget. Midt på dagen lørdag 19. januar opplyste algeriske myndigheter i en telefonsamtale med utenriksminister Espen Barth Eide at de hadde lyktes i å få full kontroll over hele området.

Terroristene var velorganiserte og tungt bevæpnet. Blant annet var de utstyrt med sprengstoff. De fremmet flere krav, og disse endret seg noe under aksjonen. Frigivelse av et hundretalls fengslede ekstreme islamister, og at den algeriske hæren skulle trekke seg ut fra området, var innledende krav. Senere krevde de busser for å frakte seg selv og gisler til Mali for fangeutveksling. Deretter krevde de løslatelse av Al Qaida-fengslede i USA.

Siden de ikke lyktes med dette, tyder mye på at de forsøkte å sprenge selve produksjonsanlegget, og samtidig ta livet av gisler og seg selv. Da de begynte å henrette gisler, besluttet algeriske myndigheter å sette inn sikkerhetsstyrkene.

Ifølge Algeries statsminister ligger de offisielle dødstallene for utenlandske gisler foreløpig på 37. I tillegg nevnes 5 savnede som det ennå ikke er redegjort for.

Norge har hatt løpende kontakt med algeriske myndigheter under hele krisen. Det var avgjørende for fortløpende å få informasjon, og samtidig formidle våre synspunkter, ønsker og råd.

Vi har fra norsk side vært varsomme med å trekke konklusjoner om algeriske myndigheters håndtering av situasjonen. Vi ønsket først å få et bedre bilde av katastrofen og hvilke valg myndighetene sto overfor. Å håndtere en gisselsituasjon med mer enn 30 gisseltakere og et stort antall gisler er en svært krevende oppgave for ethvert land. I tillegg fant angrepet sted i et av verdens mest øde områder. Det som uansett er klart, er at ansvaret for de menneskelige lidelsene fullt og helt ligger hos terroristene.

Vi vil fortsette samtalene og den nære kontakten med algeriske myndigheter. I denne kontakten vil vi diskutere hvordan vi kan møte krisen og hva vi kan lære av den. Vi vil også ha en dialog om hvordan Norge kan bistå Algerie i deres innsats mot islamsk fundamentalisme og terrorisme.

Vår ambassade i Alger ble varslet om angrepet av Statoil onsdag morgen om lag kl. 07.30. Ambassaden tok kontakt med Utenriksdepartementet som satte krisestab like etter kl. 09.00. En slik krisestab benyttes for å håndtere hendelser som er for omfattende for et normalt personelloppsett. Krisestaben består av ansatte i Utenriksdepartementet som er spesielt trent for å håndtere akutte kriser.

I krisestaben inngår medarbeidere, såkalte liaisoner, fra Helsedirektoratet, politiet og Forsvaret. Disse hadde også egne krisestaber. Utenriksdepartementets krisestab besluttet tidlig onsdag formiddag å sende en liaison til Statoils beredskapsorganisasjon. Det ble også besluttet å sende et forsterket utrykningsteam til ambassaden i Alger med personell fra departementet, politi, forsvar og helsemyndigheter. For å sikre best mulig og effektiv kontakt med alle involverte ble det invitert inn liaisoner fra Statoil, Statsministerens kontor og de mest berørte departementene til UDs krisestab. Krisestaben hadde løpende kontakt med Statoil og med våre ambassader i Alger, London, Paris, Washington, Tokyo og Berlin, og med kolleger ved krisesentrene i andre berørte land.

Under krisen la regjeringen vekt på å holde Stortinget så godt orientert som mulig. Jeg holdt kontakt med stortingspresidenten og partilederne. Utenriksministeren tok kontakt med lederen for Stortingets utenriks- og forsvarskomité tidlig onsdag formiddag, og holdt henne løpende orientert gjennom hele krisen. Han ga videre en kort orientering til Stortinget i plenum den påfølgende formiddagen. Samme ettermiddag ga han en bredere gjennomgang for den utvidede utenriks- og forsvarskomité på Stortinget.

Nødvendige ressurser ble mobilisert så tidlig som mulig. Ordren var heller å mobilisere for mye, og dimittere etter hvert, enn å tape tid. Målet var å sikre en mest mulig effektiv håndtering av krisen. I tillegg til den sentrale krisehåndteringen i Oslo og ved ambassaden har flere andre instanser bidratt. Etterretningstjenestens ansvar er å framskaffe informasjon og vurderinger som grunnlag for politiske beslutninger. Dette gjøres løpende. I forbindelse med terroristaksjonen var bidragene fra E-tjenesten av stor verdi. E-tjenesten hadde tett kontakt med samarbeidende tjenester, og bidro til at norske myndigheter var godt informert om situasjonen under hele krisen. Av sikkerhetsgrunner kunne vi ikke gå ut med denne informasjonen. Mye kan fortsatt ikke deles.

Forsvaret stilte også tre fly til rådighet. To av disse var utstyrt for akuttmedisinsk behandling og evakuering. Ett fly bidro til transport av Utenriksdepartementets utrykningsenhet. Et annet fly var innleid fra SAS for akuttmedisinsk behandling og evakuering, og inngikk i en internasjonal luftbro som sikret rask evakuering til Alger. Fra norsk side ble det gjort klart at evakuering måtte være basert på medisinske behov og ikke nasjonalitet eller andre forhold. Flyet var blant de første utenlandske maskinene som landet i Alger, og sto beredt til å bistå før man hadde kommet så langt at det var aktuelt. Flyet brakte med seg kirurgiske traumeteam, og hadde både intensivplasser og båreplasser for evakuering av skadde. Flyet landet i In Amenas lørdag kl. 12.35. På grunn av den høye medisinske standarden på både personell og utstyr ble det værende igjen for å behandle skadde som ankom. Personer med mindre omfattende skader ble fraktet ut med andre fly. Andre lands borgere fikk lik tilgang til bistand fra det norske personellet etter medisinsk vurdering på stedet. Vi høynet beredskapen for relevante styrker i Forsvaret, herunder også våre spesialstyrker.

For regjeringen var det viktig å planlegge for alle muligheter, selv om vi anså det som lite sannsynlig at disse kapasitetene faktisk ville bli benyttet. Norsk politi og PST bidro med ekspertise på både forhandlinger og identifiseringsarbeid. Flere politieksperter er nå i Algerie for å bistå myndighetene med identifisering. Alle omkomne er nå fraktet til Alger, og identifiseringsarbeidet er påbegynt.

Helsemyndighetene har gjennom hele krisen gitt råd til Statoil om psykososial oppfølging av de pårørende. De har stilt med kompetanse fra relevante fagmiljøer og fra berørte fylkesmenn og kommuner.

Jeg vil rette en stor takk til alle dem som har arbeidet kontinuerlig for å redde liv, og som profesjonelt og omsorgsfullt følger opp de pårørende: politi, forsvar, helsepersonell, etterretning, ansatte i departementene og underliggende etater, ansatte i utenrikstjenesten, og, ikke minst, de ansatte i Statoil. De gjør alle en innsats det står stor respekt av.

Gjennom hele krisen har det vært god kontakt mellom berørte statsråder og med Statoils ledelse. Statoil og selskapets ansatte står midt oppe i en svært vanskelig situasjon. Jeg vil berømme selskapets håndtering av krisen og de pårørende. Under den akutte fasen av krisen ble det avholdt flere møter blant berørte statsråder og i Regjeringens sikkerhetsutvalg. Det første møtet med de mest berørte statsrådene fant sted onsdag kl. 13.00. På dette møtet ble det redegjort for tiltak som var igangsatt, og det ble fattet nye beslutninger knyttet til vår nasjonale krisehåndtering. Det første møtet i Kriserådet fant sted umiddelbart etter. Kriserådet består av ledende embetsmenn fra flere departementer, og møttes fem ganger i løpet av krisens første fire dager.

Fra første stund – og under hele krisen – har det vært viktig å sikre at alle nødvendige ressurser ble stilt til rådighet for å sikre liv og helse, til både våre egne statsborgere og andre som var rammet. Men ansvaret for å håndtere terroranslaget og situasjonen i Algerie lå hele tiden hos algeriske myndigheter. Både Norge og andre land tilbød løpende bistand av ulike slag. Det var imidlertid opp til algeriske myndigheter å avgjøre hva slags bistand de ønsket.

Gjennom hele krisen har vi hatt utstrakt dialog og samarbeid med berørte land. Jeg har vært i tett kontakt med Algeries statsminister, Frankrikes president og statsministerkolleger fra Storbritannia og Japan. Utenriksminister Barth Eide har hatt daglige samtaler med sin algeriske kollega, og har hatt løpende dialog med andre kolleger. Vårt felles budskap til algeriske myndigheter har vært å understreke betydningen av å vise tilbakeholdenhet og ivareta hensynet til gislenes liv og helse. Videre ba vi algeriske myndigheter om at det måtte utvises stor aktsomhet ved en eventuell aksjon for å frigi gislene og sikre produksjonsanlegget.

Samlet sett opplever vi kontakten med myndighetene i Algerie som god. I hovedstaden Alger har det vært et nært samarbeid mellom de land som har hatt gisler på anlegget. De har møtt algeriske myndigheter på både embetsnivå og politisk nivå. Også i In Amenas har det vært tett kontakt og koordinering mellom ambassadene for å sikre mest mulig effektivt samarbeid på bakken. Det har også vist seg å være av stor viktighet for medisinsk evakuering og for å identifisere drepte og skadde.

I samsvar med fastsatte retningslinjer vil det bli foretatt en helhetlig evaluering av krisehåndteringen. Denne vil bli grundig og utfyllende. Samtidig vil jeg understreke at arbeidet ikke er avsluttet. Vi vil derfor komme tilbake til hvordan dette vil bli gjort, særlig med sikte på å kunne gi best mulige råd til norske interesser i risikoutsatte områder i utlandet. Vi vil vurdere ulike måter å gi norske selskaper råd om hvordan de kan håndtere sine sikkerhetsutfordringer i utlandet.

Regjeringen arbeider med tiltak for å forsterke samarbeidet mellom Politiets sikkerhetstjeneste og Etterretningstjenesten. Målet er en ytterligere styrking av evnen til å forebygge, avdekke og bekjempe terrortrusler mot Norge og norske borgere og interesser i utlandet.

La meg utvide perspektivet. Terroristers mulighet til å operere med base i såkalt svake statsdannelser er en hovedutfordring. Det viser erfaringene fra Afghanistan og angrepet på USA den 11. september 2001. Skal vi bekjempe terrorisme, trenger vi en bred strategi som inkluderer politiske, økonomiske, rettslige og militære virkemidler. Vi må være langsiktige, samtidig som vi må møte de utfordringene vi står overfor her og nå. Vi må også se på tiltak som rammer finansieringskildene.

Terroraksjonen i Algerie må forstås i sammenheng med den krisen som utspiller seg i store deler av Sahel-området i det nordlige Afrika. Denne regionen kjennetegnes av politisk uro, korrupsjon, svake statsstrukturer, svak territoriell kontroll og det som kan kalles porøse grenser. I dette landskapet har vi sett framveksten av transnasjonale terroristnettverk – med Al Qaida i Maghreb som en sentral aktør.

Etter Gaddafis fall har det vært tilgang på store mengder våpen og avansert utstyr. Samtidig har godt trente leiesoldater kommet til dette området. I en kombinasjon med svake myndighetsstrukturer har dette gitt grobunn for militante jihadister og sterke kriminelle nettverk. Dette er grupperinger som ofte går over i hverandre. Det er en økt rekruttering fra regionen og utenfor, ofte med kamperfaring fra andre konfliktområder.

Det foreligger også meget bekymringsfulle opplysninger om et stadig nærmere samarbeid mellom terroristgrupper i dette området og lenger vest, mot Afrikas Horn og videre inn i Midtøsten.

Norge har vært engasjert i Nord-Afrika i lengre tid. Vi har støttet opp under befolkningens ønske om demokrati og sosial utvikling. For om lag ett år siden utpekte vi for første gang en spesialutsending for dette området, og under utenriksministerens besøk til Den afrikanske unions hovedkvarter i desember sto krisehåndtering høyt på dagsordenen.

Krisen i Mali utgjør i seg selv en utfordring. Militante islamister har tatt kontroll over nordlige deler av landet. FNs sikkerhetsråd har understreket at dette utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, og har autorisert en afrikansk fredsstyrke under ledelse av den vestafrikanske sammenslutningen ECOWAS. Denne styrken skal være afrikansk ledet. Parallelt med dette arbeides det for en EU-ledet opplæring av maliske sikkerhetsstyrker. Dette EU-bidraget skal ikke delta i kampoperasjoner, men utelukkende hjelpe til med kapasitetsbygging.

EU har ikke avklart innretningen på sitt bidrag. Det har vært reist spørsmål om norsk støtte til den innsatsen EU skal yte. På norsk side er ingen beslutninger tatt. Stortinget vil på normalt vis bli konsultert dersom dette blir aktuelt.

Vi vil styrke den politiske dialogen med landene i Nord-Afrika, og vi vil hjelpe til med å bygge opp bærekraftige samfunnsstrukturer som kan stå imot presset fra jihadister og organisert kriminalitet.

Norge har en liten og åpen økonomi. Opp gjennom historien har vi vært mer avhengig av handel og økonomisk samkvem enn mange andre land. I pakt med denne tradisjonen opererer Statoil og andre norske selskaper i dag over hele verden. Det må de gjøre dersom vi skal fortsette å være en åpen, internasjonal og konkurransedyktig økonomi.

In Amenas er en påminnelse om at internasjonal terrorisme kan være en trussel mot fredelig næringsvirksomhet. Vi vil benytte politiske, rettslige og økonomiske midler mot dem som ønsker å ødelegge frie nasjoners åpne handel.

Vi står heldigvis ikke alene; mange land deler vårt syn. Men det er nå behov for å styrke det internasjonale samfunnets samlede kamp mot terrorisme – politisk, økonomisk og militært. Dette vil Norge bidra til.

Statsminister David Cameron og jeg er enige om å møtes for å diskutere både den aktuelle krisen og hvordan Norge og Storbritannia kan arbeide sammen for en mer helhetlig internasjonal innsats mot internasjonal terrorisme. Parallelt vil vi fortsette arbeidet i FN og via forpliktende internasjonalt samarbeid bekjempe finansieringen av terrorisme. I tillegg er det viktig å erkjenne at internasjonale terrorister ikke skåner noen land eller freder noe folk. Derfor styrker vi politiet og vår nasjonale krisehåndteringsorganisasjon.

Denne gang var det i Algerie. Neste gang kan det være hos oss. Vi må stå best mulig rustet mot et terrorangrep på norsk jord.

Til slutt: Norge har lange og stolte internasjonale tradisjoner. Det brutale terroranslaget i In Amenas er et angrep på disse tradisjonene og dermed på nordmenn som til alle tider har reist ut i verden: misjonærer, sjøfolk, bistandsarbeidere, studenter, næringsdrivende og alle som har tjenestegjort i militære oppdrag i Afghanistan, Libanon, Kosovo og andre steder. Hver for seg og sammen har de vevd Norge inn i en fri verden. Skuddene i In Amenas er et anslag mot deres innsats, deres engasjement. Det aksepterer vi ikke. Vi skal svare med å stå sammen om de idealene ekstremister av alle slag ønsker å ødelegge: demokrati, frihet, humanitet.

Vi kommer aldri til å gi etter for terrorister. Vi kommer alltid til å stå opp for våre idealer.

Presidenten: Presidenten vil i henhold til Stortingets forretningsordens § 43 annet ledd nå foreslå at det åpnes for en kort kommentarrunde, begrenset til ett innlegg på inntil 5 minutter fra hver partigruppe og et avsluttende innlegg fra statsministeren.

– Det anses vedtatt.

Helga Pedersen (A) [13:25:45]: La meg starte med å takke statsministeren for en grundig redegjørelse om terrorangrepet i Algerie.

Den forferdelige gisselaksjonen er over, men hendelsen vil prege oss i lang tid framover. Våre varmeste tanker går til de pårørende. Vi føler sterkt med de mange hundre menneskene som havnet i gisseltakernes vold, og som overlevde terrormarerittet, men som må leve videre med umenneskelige inntrykk og opplevelser. Tankene våre går videre til Statoil og alle de ansatte i selskapet, som fortsatt må leve i uvisshet om gode kollegers skjebne.

Selv om hendelsen fant sted langt borte, opplever vi den som veldig nær. Den angikk – og angår – mange av våre landsmenn og deres familier. Det er under slike kriser at vi merker at Norge er et lite land. Mange av oss kjenner noen som er direkte berørt av terroren, og det smerter.

I møte med terrorister, som ikke har respekt for menneskeliv og menneskeverd, står ansvarlige myndigheter overfor svært krevende og skjebnesvangre valg. Ved bruk av våpenmakt kan uskyldige liv gå tapt. Det er imidlertid veldig viktig å holde fast på at det er terroristene som er skyld i det tragiske utfallet.

Dessverre er gisselaksjonen i Algerie et eksempel på at terror og terrorister forflytter seg hurtig over landegrensene, og derfor er kampen mot terror krevende.

Nord-Mali har det siste året blitt et slags fristed for bl.a. religiøse ekstremister som har forsøkt å ta over hele Mali. Norge yter i dag bistand til Mali, og i lys av dagens situasjon er det naturlig å vurdere om vi skal forsterke denne bistanden. Når det gjelder spørsmålet om et eventuelt norsk militært bidrag i Mali, vil jeg vise til statsministerens redegjørelse og slå fast at Arbeiderpartiets stortingsgruppe stiller seg bak de vurderingene som det er redegjort for.

Det er også viktig at det internasjonale samfunnet bidrar til svekket grobunn for ekstremisme og terrorisme. Vi må bidra til å hindre at unge mennesker rekrutteres inn i terroristenes rekker.

Bidrag til utvikling av demokratiske rettsstater i Nord-Afrika og Midtøsten er viktig. Mennesker som opplever demokrati, frihet, velferd og økonomisk utvikling, får mer tro på framtiden og mindre tro på ekstreme ideologier og ekstremisme.

Hovedansvaret for å skape en trygg og demokratisk utvikling i Mali hviler til syvende og sist på myndighetene og innbyggerne i landet og i regionen. Vi forventer at det legges til rette for demokratiske valg i Mali, og at regjering og opprørsgrupper gjør nye forsøk på dialog.

Vi fordømmer terrorisme på det sterkeste. Terroristene rammer uskyldige mennesker ved å ta liv. Samtidig er terroristenes hensikt å spre frykt i sitt eget samfunn og i resten av verden. De forsøker å diktere vår politiske agenda og økonomiske aktivitet, og det må vi ikke la dem få lov til. Vi skal ikke la oss skremme fra å delta politisk, økonomisk og humanitært i en stadig mer globalisert verden.

Norsk næringsliv skal fortsatt være til stede i utlandet. Så skal vi ikke være naive. Mange steder er det forbundet med risiko å operere. Norske næringslivsbedrifter må ha gode sikkerhetsforanstaltninger når de er i risikoutsatte land, og norske myndigheter må bidra med best mulige råd. I kampen mot terrorisme må internasjonalt samarbeid om etterretning og overvåking styrkes. Akutte terrortrusler og hendelser må møtes med fasthet og makt og med et mål om at terrorister skal bringes for retten.

Under terroraksjonen gjorde norske myndigheter og Statoil en solid innsats for å bringe klarhet i en svært uoversiktlig situasjon og for å bringe løslatte og skadde gisler hjem til Norge. Krisehåndteringen både i UD, hos øvrige myndigheter og tjenester og i Statoil har fungert godt. Jeg vil takke statsministeren, utenriksministeren og øvrige myndigheter for måten de har håndtert situasjonen på. Jeg setter også pris på den måten regjeringen løpende har informert Stortinget om situasjonen i Algerie på.

Siv Jensen (FrP) [13:31:18]: La også meg få begynne med å takke statsministeren for en veldig grundig redegjørelse basert på den informasjonen man nå kan dele. Det synes jeg er viktig å understreke. Vi har fra Fremskrittspartiets side respekt for at det fortsatt er informasjon som av ulike årsaker ikke kan deles ennå. Men vi mener det er viktig – som også statsministeren varslet – at det vil komme en helhetlig evaluering som vil gjøre det mulig også for Stortinget å gå grundigere inn i hele dette sakskomplekset. Det tror jeg er viktig, men dog da basert på at vi kjenner alle fakta.

Jeg har lyst til å rose regjeringen for håndteringen av denne veldig vanskelige situasjonen, både når det gjelder kriseberedskap, og når det gjelder håndtering og omsorg i møte med de pårørende og dem som har vært direkte berørt. Men jeg har også lyst til å takke for den løpende dialogen som både statsministeren og utenriksministeren har hatt med Stortinget. Det har vi satt veldig pris på, for det har gjort det mulig for oss å forholde oss til et veldig krevende nyhetsbilde hvorav veldig mye av det som tidvis ble rapportert, ikke viste seg å være riktig. Det er viktig at også opposisjonen har et ansvar i så krevende saker. Da setter vi pris på at regjeringen deler informasjonen.

Jeg synes det er viktig også å rose Statoil. De har selvsagt vært i en svært krevende situasjon med tanke på at så mange av deres ansatte har blitt berørt. Vi har sett den omsorgen de har utvist. Jeg har bare lyst til å understreke at det tror jeg også har blitt verdsatt av alle oss som bare har sittet og fulgt dette og følt oss helt maktesløse.

Vi kan ikke velge bort å bekjempe islamister. Jeg merket meg statsministerens veldig tydelige budskap om at her må man bruke flere virkemidler, både politiske, økonomiske, rettslige og militære. Det er jeg enig i. Men det er altså innsats på alle disse områdene som er med på å avgjøre om vi lykkes i denne kampen, som er internasjonal, og som dessverre kan ramme oss alle. Vi vet altså ikke når den rammer, og hvor neste hendelse kan inntreffe. Derfor har også vi et ansvar for å stille opp, for å delta og for å bidra. Jeg mener det er helt avgjørende at norske myndigheter sender et klart og tydelig budskap om at vi er rede til å stille opp. Hvordan vi stiller opp, og med hvilke kapasiteter, får vi komme tilbake til. Jeg merket meg at regjeringen vil konsultere Stortinget om dette. Det er bra. Men det må aldri etterlates et inntrykk av at Norge ikke er rede til å ta sitt ansvar. Vi skal ikke la oss true til taushet, vi skal ikke legge om vår aktivitet ute eller hjemme som følge av terror eller trusler om terror, og vi må jobbe sammen med alle de nasjoner som deler våre verdier som frihet, uavhengighet og demokrati. Som stor energinasjon har vi også et betydelig ansvar og en særlig interesse i å gå etter de ansvarlige, spesielt etter denne grufulle hendelsen i In Amenas.

Vi har selvsagt intet ønske fra vår side om å engasjere Norge i en ny langvarig krig, men vi kan heller ikke stille oss slik at vi lar islamister få fritt spillerom. Jeg vil derfor bare understreke det ansvaret Norge har for å bidra. Jeg vil bare gjenta det jeg sa, om at hvordan, med hva og hvor lenge får vi anledning til å komme tilbake til når regjeringen har vurdert hvilke kapasiteter som er tilgjengelige.

Avslutningsvis vil jeg bare igjen takke for at vi fikk denne redegjørelsen så raskt, dog ikke fullstendig, men basert på den informasjonen som vi nå har.

Erna Solberg (H) [13:36:13]: Jeg vil først takke statsministeren for hans redegjørelse. Nå i etterkant av angrepet er det viktig at vi sammen både kan analysere og bearbeide det som har skjedd, og trekke konsekvensene av det. Åpenhet om mest mulig fullstendig informasjon er avgjørende faktorer i det arbeidet.

Den siste ukens hendelser i Algerie har preget oss alle. Et brutalt terrorangrep har igjen rammet det internasjonale samfunnet, og denne gangen traff det også oss. Mange mennesker er drept, og flere er fortsatt savnet. Fem av dem som fortsatt er savnet, er våre landsmenn. Det gjør unektelig et særlig inntrykk, og våre tanker og vår dypeste medfølelse går til dem som er rammet, til deres familier og til de pårørende. De som var til stede og overlevde selve angrepet, har opplevd en ekstrem påkjenning – store fysiske og psykiske påkjenninger. De her hjemme som fortsatt venter på det endelige svaret, opplever forferdelige dager i uvisshet og i engstelse.

For oss har det vært viktig å gi regjeringen arbeidsro i en ekstremt krevende situasjon. En slik krise må vi møte sammen. Jeg vil i den anledningen også få lov til å gi min og Høyres anerkjennelse både til regjeringen og til Statoils ledelse for solid og tillitvekkende krisehåndtering og for god kommunikasjon både til det offentlige og til Stortinget. Jeg har også lyst til å takke alle de hundrevis av mennesker som har vært involvert i håndteringen og lagt ned en enorm innsats.

Det må nå bringes på det rene hva som egentlig har skjedd. Det er behov for størst mulig kunnskap om og åpenhet rundt det faktiske hendelsesforløpet. De berørte må få ro og rom til å bearbeide sjokk og sorg. De involverte og vi som samfunn må trekke lærdom av angrepet og sørge for at vi står enda bedre rustet neste gang en sånn alvorlig hendelse finner sted.

Vi fordømmer på det sterkeste terrorisme og vold som rammer uskyldige, og det er et felles ansvar å bekjempe dem som tror at de kan vinne frem med vold og terror som virkemidler. Statsministeren har vært forbilledlig klar på at vi nettopp ikke skal la oss presse eller skremme av krefter som er villig til å bruke vold for å oppnå sine mål, enten de målene er økonomiske, politiske eller bygger på en eller annen pervertert tolkning av religion. På dette området har han Høyres fulle støtte.

Vold og trusler kan aldri få lov til å drive oss til isolasjon og tilbaketrekning, for da vinner voldsmennene. Isolasjon på hjemmebane er heller ingen garanti for absolutt trygghet, noe vi også har opplevd i vår nære fortid. Derimot må vi lære av denne typen alvorlige hendelser: bedre forebygging, enda mer treffsikre risikoanalyser, forsterket krisehåndtering og samarbeid med partnere og allierte for å bekjempe internasjonal terrorisme – og ikke minst må vi lære at all risiko aldri kan fjernes helt og fullt uavhengig av våre ønsker og forebyggende handlinger. Vi kan aldri beskytte oss mot alt. Den aksepten er også viktig for at vi som samfunn skal kunne reagere på en konstruktiv måte når krisene kommer.

Statsministeren nevnte mulighetene for et militært bidrag i sin redegjørelse. Fra vår side er det viktig å si at det ikke utelukkende er knyttet til spørsmålene om aksjonen i Algerie hvis Norge skal bidra i Mali. Norsk politikk har vært å gi støtte til det arbeidet som er gjort for å sikre at Mali kan ha en demokratisk og fredelig utvikling. Den politiske støtten var gitt i tråd med Sikkerhetsrådets resolusjon før situasjonen i Algerie, og i tråd med det våre allierte USA, Storbritannia og EU har gjort. Konkrete bidrag til situasjonen bør diskuteres nærmere, i tråd med hva som eventuelt kommer av formelle henvendelser om hjelp. Da regner jeg med at regjeringen kommer til Stortinget og konsulterer om dette på den ordinære måten. Vi har allerede politisk støttet – før Algerie – og skal fortsatt støtte det Sikkerhetsrådet også har anbefalt når det gjelder Mali. Men vi må passe på at vi gjør det på en måte som dreier seg om samarbeid med alle internasjonale myndigheter og i tråd med folkeretten fremover.

Audun Lysbakken (SV) [13:41:33]: Jeg vil takke statsministeren for en god redegjørelse og for godt og klokt lederskap gjennom tunge og krevende dager.

Statoils pårørendesenter på Kokstad i Bergen har vært samlingspunkt for hjemvendte ansatte, for familier og pårørende den siste uken. Vi andre kan bare forestille oss hva slags usikkerhet og frykt, hva slags påkjenninger de som har opplevd terroren enten i Algerie eller som pårørende hjemme i Norge, har hatt. Det viktigste akkurat nå er omsorgen for dem som er berørt, og det er hos dem våre tanker er i dag.

Arbeidet for å gi visshet om hva som har skjedd med våre landsmenn i In Amenas må gå videre. Både Statoil og myndighetene fortjener honnør for utrettelig innsats både for å redde flest mulig og for oppfølgingen av familiene her hjemme.

Vi fordømmer det feige terrorangrepet på det sterkeste. Det finnes ingen ting som kan rettferdiggjøre angrep på uskyldige sivile. Vi har sett ofre bli valgt ut ene og alene på grunn av sin nasjonale tilhørighet, og vi har sett en likegyldighet overfor andre menneskers liv som er dypt rystende i all sin råskap. Det er en fundamentalismens og hatets ideologi som driver terroristene – en ideologi som gjør blind for all menneskelighet, og som dyrker vold og diktatur.

I sin innsettelsestale denne uken sa USAs president at et tiår med krig går mot slutten. La oss håpe han får rett i det. Et tiår med krig mot terror har ikke skapt en verden uten terror. Fundamentalister kan sjelden overbevises om at de tar feil, men vi kan bidra til å utvikle en verden hvor det blir vanskeligere å så hat. Det handler om å skape utvikling der det i dag er stagnasjon. Det handler om å fordele der det i dag er håpløs urettferdighet. Det handler om å skape fungerende stater og institusjoner der det i dag er vanstyre og korrupsjon. Det handler om å skape demokratisk deltakelse der det i dag er autoritære regimer som undertrykker egne folk.

Det er ofte mangel på håp som gir grobunn for hat. I Norge må vi fortsette å gjøre det vi kan bl.a. gjennom utviklingspolitikken, næringssamarbeid, sikkerhetssamarbeid og støtte til oppbygging av fungerende institusjoner for å skape håp.

Når det gjelder spørsmålet om norske bidrag i ulike former til Mali, henviser jeg til det statsministeren har sagt – en beslutning om det er ikke tatt. Alle partier i Stortinget må diskutere videre hvordan Norge kan bidra både til å bekjempe terror og til å fremme demokrati i ulike deler av verden. Vi vet nå så altfor godt hva terror er, i vårt lille land. Vi vet at vi har en jobb å gjøre her hjemme også. Ekstremisme finnes blant oss i ulike ideologiske framtoninger. Også her hos oss finnes de som svermer for diktaturer, og som romantiserer vold. De er marginale, de representerer få andre enn seg selv, men vi har lært oss at også det kan være farlig.

Politiet har sin del av jobben med å stanse ekstremisme her hjemme, men vi folkevalgte har også en viktig oppgave. Vi må sette flomlyset på dem som sprer hat. Vi må sørge for at argumentene deres aldri får stå uimotsagt, og at gift ikke får spre seg i vårt samfunn uten motstand. Trygghet på de verdiene vi står for, og fasthet i møte med all ekstremisme, må være vår vei fram både hjemme og ute.

Det viktigste i dag er å minnes dem som gikk bort i In Amenas. Vi tenker på dem som ennå venter på nytt om sine savnede kjære, og vi sender vår solidaritet og våre varmeste tanker til alle dem som på ulikt vis er rammet av den meningsløse og onde volden i Algerie.

Lars Peder Brekk (Sp) [13:46:28]: Jeg vil også takke statsministeren for en grundig redegjørelse.

At den internasjonale terrorismen har rammet oss så brutalt, gir oss alle god grunn til ettertanke. Vi må fordømme dem som på denne nedrige måten direkte angriper uskyldige norske og utenlandske familier. Vi må også fordømme og motarbeide dem som i sin dumskap støtter opp om slike kriminelle handlinger, enten det er nordmenn eller andre. Vi skal slå ring rundt ytringsfriheten, men ytringsfriheten må ikke få lov til å bli misbrukt.

Kampen mot den økende internasjonale terrorismen må føres på mange ulike måter – ikke bare militært, men først og fremst politisk. Det internasjonale samfunnet må stå sammen om dette framover. Gjennom å bidra til politisk utvikling, økonomisk utvikling og utvikling av demokrati kan utvikling av slik terrorisme over tid forhåpentligvis endres eller stoppes. Vi må i alle fall aldri miste troen på dette. Men i sin ytterste konsekvens kan det selvsagt være nødvendig å bruke motmakt. Grenseløse terrorister som bruker avanserte våpen mot uskyldige mennesker over hele verden, må stoppes om så med våpen. Den internasjonale familien må arbeide i lag for å motarbeide dette både politisk, økonomisk og militært.

Norske familier og Statoil er brutalt rammet. Vi har alle sammen i de siste dagene levd med og følt med alle dem som har blitt så hardt rammet, og som har gjennomlevd, og gjennomlever, usikkerhet og sorg. Våre tanker går først og fremst til de uskyldige familiene som har stått overfor denne meningsløse terroren og volden. I slike tilfeller er det viktig at arbeidsgiver, det politiske systemet, venner, familie og lokalmiljøet stiller opp og støtter dem som er rammet. Det er en viktig del av det norske samfunnssystemet å stille opp i slike alvorlige situasjoner.

Vårt inntrykk er at Statoil ved sin ledelse og organisasjonen ellers har gjort det man har hatt mulighet til for å ivareta egne ansatte og deres familier. Denne formidable innsatsen skal ha vår honnør. Jeg er både glad og stolt over at dette er gjort på en både profesjonell og nær måte.

Det politiske systemet har også stilt opp. Regjeringen og store deler av det offentlige Norge med statsministeren og utenriksministeren i spissen har gjort en formidabel jobb. Jeg vil gi ros for rask oppfølging, deltakelse, medfølelse, informasjon og trygg ledelse i denne krisen.

Avslutningsvis vil jeg ytterligere framheve betydningen av at regjeringen og Statoil både i ord og handlinger satte i høysetet hensynet til gislene og de ansatte man ikke kunne gjøre rede for. I en slik situasjon er det et stort informasjonsbehov, men det viktigste er at korrekt informasjon blir gitt til rett tid. Måten som dette ble håndtert på, vil jeg nok en gang gi ros for.

Knut Arild Hareide (KrF) [13:50:25]: Lat meg først få takke statsministeren for utgreiinga hans om terroraksjonen i Algerie. Det er både riktig og viktig at Stortinget som landets folkevalde forsamling blir informert direkte når terror så sterkt rammar vår nasjon.

Mange menneskeliv gjekk tapt. Medarbeidarar frå ei rekkje land blei offer for bestialske mordarar. Eit menneskeliv er like mykje verdt uansett nasjonalitet. Men det er først når døden rammar ein som står oss nær, at vi maktar å ta det fullt ut inn over oss.

På vegner av Kristeleg Folkeparti vil eg få uttrykkje vår djupaste medfølelse med dei som er ramma. Påkjenninga og belastningane er enorme for familiar og venner som framleis lever med uvissheita om skjebnen til den dei er så inderleg glade i.

I møte med terroraksjonen har me opplevd ein samla nasjon som viser omsorg. Lat meg få uttrykkje ein takk for den innsatsen som Statoil som selskap har gjort. På same vis vil eg få takke regjeringa, statsministeren, utanriksministeren og dei mange representantane frå involverte etatar – helseteneste, politi, prestar, psykologar og mange andre som på ulike vis har bidrege i handteringa.

Som statsministeren påpeikte i utgreiinga, reiser terroraksjonen i Algerie fleire sikkerheitspolitiske problemstillingar som treng eit svar. Sikkerheita ved store anlegg i utlandet som blir drifta heilt eller delvis av norske selskap, må varetakast. Ved anlegg på norsk landjord og offshore i Norge har norske myndigheiter eit klart definert ansvar. I utlandet ligg ansvaret hos vertslandets myndigheiter. Men norske selskap må òg ta sin del av ansvaret for sikkerheita. Me må drøfte korleis me kan hjelpe selskapa for å setje dei betre i stand til å handtere skiftande trusselbilete. Det er klokt av Statoil å gjennomgå sine risikoutsette engasjement. Staten som eigar av Statoil har òg eit ansvar.

Internasjonal terrorisme er ein trussel mot oss alle og må motarbeidast i fellesskap. Når det internasjonale samfunnet skal leggje ein strategi for å motarbeide terrorisme, må me tenkje heilskapleg og langsiktig. Militære middel er nødvendige mot militære fiendar, men våpen aleine er ikkje nok. Det er uhaldbart å tru at ein kan bombe bort terrortrusselen i Afrika eller Afghanistan. Det burde alle ha lært av dei siste tiårs erfaringar. I staden trengst ein langsiktig og samordna innsats av etterretningsarbeid for å spore opp terroristar, ein treng politisamarbeid over landegrensene, statsbygging og samfunnsutvikling. Kapasiteten til å sikre lov og orden innan rettsstatens rammer må byggjast opp i landa sjølve. Då trengst legitime og demokratiske regjeringar som det internasjonale samfunnet kan samarbeide med.

Lat meg gjere det tindrande klart at Kristeleg Folkeparti ser på den militante jihadistiske islamismen som ein farleg ideologi, som set terrorisme i system og misbruker religion i rettferdiggjeringa av forkastelege handlingar. Dette kan ikkje unnskyldast, det må motarbeidast konsekvent og aktivt. Den terrortrusselen som desse representerer, skal me saman motarbeide, men kva Noreg kan og bør bidra med i ei slik heilskapleg terrorførebygging får me kome tilbake til.

Kristeleg Folkeparti stiller seg kritisk avventande til norsk involvering i operasjonen i Mali slik saka står i dag. Kloke avgjerder krev gode førebuingar. Kristeleg Folkeparti forventar at Stortinget på normalt vis blir førelagt det nødvendige grunnlaget for avgjerda før me tar stilling i saka.

Trine Skei Grande (V) [13:55:35]: Jeg vil også begynne med å takke statsministeren for en god redegjørelse, og jeg vil takke for god innsats og informasjon både fra statsministeren og utenriksministeren i løpet av prosessen.

Så vil jeg på vegne av oss i Venstre også gi uttrykk for vår dypeste medfølelse – våre tanker går til dem som har blitt rammet, både til dem som kanskje kommer til å bære et evig tap, og til dem som kommer til å være evig merket av de historiene og opplevelsene de skal bære med seg. Jeg vil takke Statoil og alle de andre som har gjort en innsats som har vært såpass solid at vi som har vært utenfor, har følt oss trygge på at folk har blitt tatt vare på.

Sjøl om skyld og ansvar er veldig klart plassert, er det alltid viktig å evaluere den jobben man har gjort. Det at vi gjorde det sist vi møtte en stor utfordring i utlandet, som tsunamien var, gjorde nok at vi kanskje er blitt bedre til å takle utfordringa denne gangen. Derfor er det en viktig prosess.

Det er også viktig å se betydninga av en god e-tjeneste, som statsministeren sa hadde stor verdi. Jeg tror det blir enda viktigere framover for å takle denne typen utfordringer, som vi sikkert kommer til å møte igjen i ulike forkledninger.

Når det gjelder å få klarlagt historien om det som skjedde, trinn for trinn, i Algerie, mener jeg at det er de berørte som har lov til å definere hvilke spørsmål det er viktig for dem å få svar på for å takle den hverdagen de skal leve i, og de spørsmålene de skal leve med senere i livet. Denne gangen rammet det et stort norsk firma, et firma som er forberedt på at det kan inntreffe kriser, både skapt av folk som vil det, og også ulykker. Men vi har også mange små norske firma som opptrer i utlandet, og det er viktig at vi har systemer som gjør at de også kan takle slike utfordringer, for vold, terror og kriminalitet vil påvirke næringslivet vårt i en stadig mindre verden, og vi må bli bedre til å takle og leve med en verden som utfordrer oss både når det gjelder terrorisme, ekstremisme og vanlig kriminalitet. Men det må vi gjøre sammen med de andre demokratiene, ved å styrke de verdiene som vi faktisk står for. Det er viktig at terror aldri får true de åpne demokratiene, aldri får true handel og økonomisk samkvem. Terrorisme har alltid funnes, i ulike former, i ulike tider, egentlig i uminnelige tider, men land skal lære seg å kjempe for de verdiene som man er villig til å stå for. Det er viktig at man ikke skal bekjempe det med å hindre ytringer, men vi kan bekjempe det med f.eks. å hindre pengestrømmer, også fra Norge – men ikke hindre frihandel.

Vi skal være villig til å kjempe for våre verdier helt til det ytterste. Vi skal også være villig til å løfte våpen for dem, men da skal vi tenke oss godt om. Da skal det være basis i folkeretten, da skal det være samarbeid i det internasjonale samfunnet som kjemper for de samme verdiene. Det skal være grundig og godt fundert også i denne sal.

Vi skal også nå huske at vi skal være villig til å stå opp for våre når hverdagen kommer igjen, for det gjør den for dem som nå drar tilbake til sin kommune, til sin omgangskrets. Da skal vi være gode lokalsamfunn som tar vare på folk, også når blitslampene slås av. Det er en utfordring som også bedriften har foran seg.

Statsminister Jens Stoltenberg [14:00:05]: La meg først og fremst takke for støtten et samlet storting har gitt uttrykk for. Det er en styrke ved vårt land at vi står samlet i denne type krisesituasjoner. Det styrker vår evne på mange måter. Det styrker ikke minst vår evne til å gi omsorg og varme til de menneskene som er rammet, de som lever i uvisshet, og de som er rammet direkte av terroranslaget i In Amenas. I tillegg styrker det vår evne til å stå opp mot terror. Det styrker vår evne til å være faste i å avvise at vi skal tvinges til å endre vår atferd, vårt levesett og måte å være på som et resultat av terroristenes trusler og aksjoner. Det gjør oss også enda bedre i stand til å trappe opp innsatsen mot terrorisme.

Som flere har understreket, handler det om mange typer virkemidler. Det handler om politiske virkemidler, det handler om økonomiske virkemidler, det handler om sosial utvikling, det handler om statsbygging, og det handler selvfølgelig også om bruk av sikkerhetstjenester og militære maktmidler. Dette er et arbeid vi er i ferd med å trappe opp, både den internasjonale og den nasjonale innsatsen. Vi har i denne krisen sett betydningen av både Etterretningstjenesten og PST, og vi ser også hvor nært knyttet de problemene vi opplever i internasjonal terrorisme, er til mangelfulle statsdannelser, mangel på demokrati og frihet, og at det bidrar til å skape grobunn for terrorisme. Det justerer bredden i tiltak og virkemidler som må settes inn for å bekjempe ekstremisme og terrorisme.

Norge er mer avhengig av internasjonal handel enn de aller fleste andre land. Norge har en liten, åpen økonomi. Vi har skipsfart, vi har lange handelstradisjoner, og vi har som energinasjon også virksomhet i veldig mange land. Det gjør at vi er spesielt interessert i tiltak som kan styrke samarbeidet og innsatsen mot internasjonal terror. Blant de temaene som jeg skal drøfte bl.a. med statsminister Cameron, er hvordan vi som to energinasjoner kan få til et enda bedre samarbeid, utveksle informasjon, beredskap og kunnskap om hvordan vi kan forebygge og hindre lignende terroraksjoner i framtiden, men også håndtere dem dersom det igjen skulle oppstå lignende situasjoner.

Vi ønsker selvsagt kontakt også med bedriftene, både de store og de små. Det er også mange små bedrifter som opererer i utlandet. En av de tingene vi skal gjøre etter denne krisen, er å gå gjennom alle rutiner og alt arbeid vi gjør fra myndighetenes side for å rådgi og veilede norske bedrifter. Det er norske bedrifter som til syvende og sist må ta ansvaret for de prosjekter, investeringer og beslutninger de gjør ute, men de skal få den veiledning og bistand fra norske myndigheter som vi er i stand til å gi dem.

Men mitt viktigste budskap i dag er at jeg takker for støtten fra et samlet storting. Det gjør oss enda sterkere til både å vise omsorg og også å stå opp mot terroren og alt den står for, i kampen for våre verdier.

Presidenten: Da er debatten om redegjørelsen avsluttet.

Presidenten vil foreslå at statsministerens redegjørelse om terrorangrepet i Algerie vedlegges protokollen. – Det anses vedtatt.