Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anna Ljunggren (A) [10:39:31]: (ordfører for saken): De frivillige organisasjonene utgjør en stor og viktig ressurs i samfunnet vårt. Det må være en klar forutsetning at rammene legges best mulig til rette for at disse kan delta i søk og redningsoperasjoner. Jeg er derfor glad for at regjeringen har styrket det statlige tilskuddet til de frivillige, tegner yrkesskadeforsikring og øker refusjonssatsene. De frivillige har vært og er viktige for oss. De kommer til å være det også i framtiden.

Det grunnleggende og bærende prinsippet for norsk redningstjeneste er samvirkeprinsippet. Prinsippet ligger til grunn for organisering av norsk redningstjeneste, der tjenesten er organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige etater, private og frivillige organisasjoner. Samvirkeprinsippet uttrykker den dugnadsånden som redningstjenesten i Norge bygger på, hvor alle samfunnets ressurser som er egnet for innsats i en redningsaksjon, i prinsippet kan benyttes. Dette prinsippet skal vi komme nærmere tilbake til når Stortinget behandler stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet senere i vår.

Vi er avhengig av at også næringslivet deltar i den store samfunnsdugnaden. Dette handler om samfunnsansvar og om deltakelse i egne lokalsamfunn. Det er av stor betydning at frivillige redningsmannskaper på forhånd vet om de kan få fri fra sitt arbeid for å delta i en eventuell redningsaksjon. Redningsaksjoner iverksettes når som helst på døgnet, og den viktige lokale beredskapen som de frivillige opprettholder, er ikke mulig uten velvillighet fra de frivillige redningsmannskapenes arbeidsgivere.

Vi må spørre oss om en sånn ordning som Fremskrittspartiet foreslår i dag, vil medføre at vi beveger oss bort fra den grunnleggende tanken som ligger til grunn for frivillig arbeid. Regjeringens styrking av de frivillige organisasjonene de senere årene er et klart signal fra det offentlige om verdien av det frivillige arbeidet.

Robert Eriksson (FrP) [10:41:35]: Jeg er veldig glad for at komiteen såpass entydig og klart signaliserer den brede støtten til frivilligheten og den betydningen den har. Jeg tror vi alle i hop er enige om at den har stor betydning.

Men så ser vi en endring som har skjedd de senere årene: Det er vanskeligere å få frivillige ut i redningsaksjoner, spesielt de som jobber i privat sektor. Vi kan gå tilbake og se på bl.a. ulike utredninger som har vært gjort siden 2006 og frem til i dag, som peker nettopp på utfordringen med å få brukt ressursene mest mulig optimalt og mest mulig effektivt.

Det har historisk sett i Norge, helt siden vår frigjøring i 1905, vært sånn at når krisen har inntruffet, når noe har skjedd, så har vi stått sammen, brettet opp skjorteermene og gjort en dugnadsinnsats, alle som en. Men så ser vi nå de siste årene – ikke at dugnadsinnsatsen forsvinner, ikke at det blir færre som deltar – at det er vanskeligere å få ut styrker, vanskeligere for enkelte som jobber i privat næringsliv å ta på seg disse oppdragene, å gå ut og gjøre den frivillighetsinnsatsen de har meldt seg for. Det synes jeg er et ganske klart signal som man skal ta inn over seg. Undertegnede har hatt flere møter med bl.a. Røde Kors, som er en av de store organisasjonene som deltar i redningsaksjoner, som også påpeker dette utfordringsbildet med at det er vanskeligere å få ut folk, spesielt de som jobber i privat sektor i og med at man ikke har noen kompensasjonsordninger, mens man har det i stat og kommune – der kan man gå ut, og så beholder man lønnen sin.

Jeg synes det er en diskusjon som Stortinget skal ta inn over seg. Jeg håper også at justisministeren og regjeringen diskuterer det nøye. For én ting er å stå på denne talerstolen og si at det som gjøres i frivilligheten er vel og bra, og at vi alle sammen skal hegne om frivillig innsats, men hvis det ikke fører til at flere kommer ut og tar de store oppdragene ved eventuelle naturkatastrofer, store redningsaksjoner og leteaksjoner, så har vi på sikt et problem.

Da er i alle fall min intensjon, og en liten utfordring til regjeringen og justisministeren, når vi ber om at man ser på disse ordningene: Kunne man tenke seg å gå nærmere inn og se på – og da snakker jeg kun om store katastrofer, store redningsaksjoner – å innføre de samme prinsippene som man har bl.a. i Sivilforsvaret, der man i alle fall får en godtgjørelse for å delta?

Vi snakker ikke om, som saksordføreren var inne på, hvorvidt Fremskrittspartiets forslag rokker ved den grunnleggende tanke med hensyn til frivilligheten. Den grunnleggende tanke når det gjelder frivilligheten, skal være frivillighet. Man skal ikke ha betalt for å utøve sin frivillighet på generell basis, for da bryter man prinsippene med tanke på det som er hele frivillighetsspekteret. Men når vi snakker om beredskap, store nasjonale leteaksjoner, der man ikke har nok ressurser fra samfunnets side, der man er helt avhengig av den frivillige innsatsen for å få til gode og effektive aksjoner, er det i de tilfellene vi også ser problemene. Som også Røde Kors og flere peker på, er det jo i de situasjonene vi ønsker at man kunne finne en ordning som gjør at man lettere får ut alle sammen til å delta.

Jeg håper at justisministeren kan i alle fall se på om man kan innføre noen lignende ordninger som Sivilforsvaret har, og ta med seg med seg dette videre når man i løpet av våren skal behandle beredskapsmeldingen og få den store, overordnede debatten.

Derfor finner jeg det også naturlig at jeg fremmer det forslaget som Fremskrittspartiet har i innstillingen.

Presidenten: Representanten Eriksson har tatt opp det forslaget han omtalte.

Anders B. Werp (H) [10:46:05]: Både forslagsstillerne og saksordføreren har på en veldig god måte redegjort for de frivilliges viktige innsats og bidrag i redningsarbeidet landet rundt.

Det er utallige liv som er reddet og spart med den dugnaden som frivillige historisk og helt fram til våre dager har bidratt med når det gjelder å skape trygghet og redde folk fra alvorlige situasjoner. Det er en dugnadsånd det er viktig å ivareta, det er en dugnadsånd som det er viktig å bygge opp under, og forslagsstillerne reiser jo et høyst betimelig spørsmål: Er det noe vi fra storsamfunnets side kan bidra med for å styrke den dugnadsånden?

Høyre har på det grunnlaget stor forståelse og respekt for forslaget, samtidig som vi vet at det ligger en samlet behandling foran oss, i vår debatt om og behandling av stortingsmelding nr. 29 om samfunnssikkerhet. Vi vil komme tilbake til dette spørsmålet der med våre endelige konklusjoner. Det blir vår stemmeforklaring i denne sammenhengen omkring et veldig viktig og betimelig spørsmål og forslag.

Statsråd Grete Faremo [10:47:53]: Kjernen i regjeringens politiske prosjekt er å understøtte et samfunn med små forskjeller, der folk opplever deltakelse og tilhørighet i små og store fellesskap.

Den frivillige innsatsen har en helt sentral plass. Den er noe av limet som holder samfunnet vårt sammen. Derfor er det viktig for regjeringen å gi frivilligheten gode vilkår. Men dette er et ansvar som ikke bare hviler på myndighetene – det er også en del av næringslivets samfunnsansvar.

Verdien av den frivillige innsatsen for samfunnet ser vi godt i den norske redningstjenesten. Samvirke mellom det offentlige og de frivillige er det bærende prinsipp for redningstjenesten. Det innebærer at alle samfunnets ressurser som er egnet for innsats i en redningsaksjon, i prinsippet kan benyttes. Denne fellesdugnaden gjør at vi kan ha en god redningsberedskap i hele vårt langstrakte land.

De frivillige organisasjonene utgjør en stor og viktig ressurs. Det må være en klar forutsetning at rammene legges best mulig til rette for at de kan delta i søk- og redningsoperasjoner. 22. juli-kommisjonens rapport viser at innsatsen fra de frivillige var betydelig den dagen. Dette er et godt eksempel på den viktige bistanden som de frivillige i redningstjenesten gir ved ulike oppdrag. Ved å styrke det statlige tilskuddet for de frivillige de senere år, øke refusjonssatsene og tegne yrkesskadeforsikring, har vi gitt et klart signal om verdien av det frivillige arbeidet.

En viktig grunnforutsetning innen alle frivillige organisasjoner, er at arbeidet er nettopp det – frivillig. Denne forutsetningen bør vi ikke rokke ved. Men det bør ikke være slik at personer som bruker sin tid på frivillig redningsarbeid, trekkes i lønn når de gjør en innsats for å redde liv og helse.

Det er viktig at frivillige redningsmannskaper på forhånd vet om de kan få fri fra sitt arbeid for å delta i en eventuell redningsaksjon. Redningsaksjoner iverksettes når som helst på døgnet. Den viktige lokale beredskapen som de frivillige opprettholder, er ikke mulig uten velvillighet fra de frivillige redningsmannskapenes arbeidsgivere.

Det kan anses som en del av næringslivets samfunnsansvar at arbeidsgivere ser med velvillighet på frivillig deltakelse i søk- og redningsaksjoner. Det er også et uttrykk for den dugnadstanken som ligger til grunn for hvordan vi har organisert redningstjenesten i Norge.

Jeg har nylig sendt ut et brev til alle arbeidsgiverorganisasjonene der jeg oppfordrer arbeidsgivere til å stille seg imøtekommende overfor medarbeidere som er tilsluttet frivillige redningsorganisasjoner, og som blir kalt ut til deltakelse i en redningsaksjon.

Jeg holder åpent om vi må gå enda et steg videre, men jeg tror vi må erkjenne at vi vil måtte vurdere nøye et forslag om mulige ordninger for hvordan man eventuelt kan kompensere for tapt arbeidsinntekt for frivillige som deltar i frivillig redningsarbeid. Vi må stille spørsmål om en slik ordning vil medføre at vi beveger oss bort fra den tanken som ligger til grunn for frivillig arbeid. I tillegg vil det være behov for en nærmere gjennomgang av hvor omfattende behovet er, og hvilke økonomiske og administrative konsekvenser et slikt forslag kan få.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.