Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tone Merete Sønsterud (A) [14:42:05]: (ordfører for saken): Representantforslaget 8:19 S fra Schou, Hareide, Tenden og Hoksrud om utbygging av nytt digitalt nødnett, hvor de ber om at regjeringen legger fram en melding for Stortinget i god tid før utgangen av inneværende stortingssesjon, er, på vegne av komiteen og som saksordfører, en noe utfordrende øvelse for meg å legge fram for Stortinget.

Men la meg starte med å si at komiteen fortsatt er enig om at Nødnett er viktig for Norges beredskapsevne. Videre at arbeidet med å få på plass et robust, felles Nødnett basert på moderne teknologi er en viktig satsing på samfunnssikkerhet og styrket beredskap i Norge. Komiteen er også enig i at denne saken har vært til behandling i Stortinget ved flere anledninger, men der stopper vel stort sett enigheten i denne saken vi nå behandler. Derfor bruker jeg resten av dette innlegget til å redegjøre for Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiets synspunkter, dvs. behovet for en stortingsmelding nå.

Opposisjonen skriver at prosjektet har tatt lengre tid enn forventet, og at kostnadene har blitt høyere. Dette er en kjent sak, som det også ble redegjort for i Prop. 100 S for 2010–2011, men jeg gjentar det: Utfordringene skyldes primært to forhold, en leverandør som ikke skapte resultater etter framdrift i god nok grad, samt en evalueringsstopp, som Stortinget hadde bedt om, etter første byggetrinn, som skapte forlenget prosjekttid.

Begge disse forholdene er nå bedret gjennom stortingsvedtaket om videre utbygging i juni 2011 og bytte av leverandør i februar 2012. Utbyggingen er i full gang, de første leveransene er allerede tatt i bruk, og det er ikke tilkommet ny informasjon, som f.eks. kostnader eller forsinkelser som tilsier at saken står vesentlig annerledes i dag enn våren 2011.

Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at regjeringen i liten grad har informert Stortinget om problemer og svake sider ved systemet. Videre kan vi lese i forslagsdokumentet at opposisjonen påpeker at det ikke ble gjennomført høringer ved behandlingen av Prop. 100 S for 2010–2011. Til det første: Vi er uenig i at Stortinget har blitt for lite informert, og jeg viser igjen til alle dokumenter som er ramset opp i forslaget og i innstillingen, og til alle debatter som har vært i denne saken. Til kritikken om høringer i forbindelse med behandlingen av Prop. 100 S: Det var ingen i transport- og kommunikasjonskomiteen som ba om eller foreslo høring da den saken var til behandling, og derfor finner jeg det noe underlig at dette blir kritisert nå.

Til debatten om dekning inne i bygninger: Dette er ikke en ny problemstilling – jamfør igjen Prop. 100 S for 2010–2011: Tilbakemeldinger fra brukerne i første utbyggingsområde bekreftet i all hovedsak at Nødnett er bedre enn de gamle systemene. Det er likevel igangsatt konkrete aktiviteter for å vurdere kvaliteten på Nødnetts første byggetrinn, med spesiell fokus på å måle dekning innendørs og eventuelt iverksette korrigerende tiltak, men dette arbeidet påvirker ikke utbyggingen i resten av landet.

Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet er bekymret for framdriften i prosjektet. Hedmark er nå det fylket hvor utbyggingen foregår for fullt. Den 4. januar besøkte jeg fylkesmannen i Hedmark, der bl.a. utbyggingen av Nødnett var et tema, og de fortalte at prosjektet og utbyggingen går helt etter planen, også i forhold til tidsskjema. Så slik som saken står i dag, forstår jeg ikke helt bekymringen for utbyggingstakten.

Fremskrittspartiet skriver igjen, noe de har gjort mange ganger tidligere, at de hadde ønsket en «teknologinøytral anbudsrunde». Jeg bare understreker igjen – noe som er gjort, og skrevet, mange ganger tidligere – at anbudsrunden var teknologinøytral.

På siste side i det dokumentet vi nå behandler, er det vedlagt et brev fra statsråden. Her står det at hun i løpet av første kvartal i år vil gi en melding til Stortinget om oppfølging av NOU 2012: 14, hvor det blir gitt en omtale av bl.a. framdriften i utbyggingen av Nødnett, budsjett og måloppnåelse. Opposisjonen viser til at NOU-en bare omtaler Nødnettprosjektet i svært begrenset grad, og det må de jo gjerne mene. Men hvordan de kan vite hva som kommer i meldingen som statsråden viser til, er for meg en gåte. Kanskje det er greit å vente med kritikken til vi ser hva som kommer der, før vi ber om enda en melding.

Med bakgrunn i dette fremmer jeg forslaget til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Presidenten: Da har representanten Tone Merete Sønsterud tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ingjerd Schou (H) [14:46:43]: Da starter jeg med å ta opp det som er flertallsinnstillingen fra komiteen.

Jeg tror neppe dette er siste gangen vi drøfter Nødnett i denne salen, selv om regjeringen i denne omgang avviser muligheten for å komme tilbake til Stortinget og opplyse om hvordan nødnettet utvikler seg, slik at dette på en rask og god måte kan sikre grunnmuren i det som er tryggheten for folk, og at dette holder vann.

Det er skapt usikkerhet om Nødnett. Det er skapt usikkerhet om kostnadene, om frivillige organisasjoners tilknytning og kostnadsdekning, om gårdeiere som kanskje får regningen for dekningsoppfyllelse, om dekningsgraden generelt, om nødnettet er foreldet allerede når det er ferdig og i full drift – og ikke minst at vi taper tid når man har tre års opphold. Man taper tid og kompetanse ved stopp i videreføring av nettutbygging og det hvileskjæret som kom, på tre år.

Jeg er også overrasket over at representanten Sønsterud ikke finner noen grunn til bekymring når hovedstadspressen og andre nesten ukentlig har oppslag om de utfordringer som ligger i nødnettet. Jeg har tidligere sagt fra denne talerstolen at nødnettet er dyrt, vanskelig og nødvendig, og jeg mener fortsatt det, men jeg må si at jeg er mer i tvil om det var nødvendig at det skulle bli så dyrt, å være så dyrt som det ifølge de siste oppslagene er i dag, også sammenlignet med andre nordiske land.

Det er flere premisser som ligger til grunn for Stortingets enstemmige vedtak om utbygging av nødnettet, men det er også grunn til å påpeke at en del av disse premissene faktisk er endret og har skapt usikkerhet. Det gjelder dataoverføring, EKG-overføring og posisjonering som er vanskelig å oppfylle, og at brukerne flere steder opplever store problemer med manglende dekning innendørs. Regjeringen har i liten grad informert Stortinget om problemene og de svakere sidene ved systemet – dette på tross av at det står i vedtaket om utbygging av trinn 1:

«Ved landsdekkende utbygging vil nødnettets radiosendere / mottakere dekke om lag 80 % av landets areal og nær 100 % av befolkningen. Det vil bli spesielt god dekning i byer og tettsteder, også innendørs.»

Når det gjelder Stortingets behandling av St.prp. nr. 30 for 2006–2007, ble den hastebehandlet, og St.prp. nr. 83 for 2008–2009 ble i sin tid lagt fram for Stortinget til behandling da det kun var to uker igjen til avslutning av sesjonen.

For dette året er det bevilget nesten 1,3 mrd. kr til Nødnettprosjektet. Prosjektet krever også store investeringer av den enkelte bruker i utskiftning av materiell, og dette kommer egentlig i tillegg til de betydelige beløp som har blitt brukt på dette prosjektet siden 2004, da første vedtak om utbygging og kjøp ble gjort.

Vi opplever at Prop. 1 S for 2012–2013 ikke i stor nok grad belyser problemstillingene som det siste året er kommet fram om utbygging av nødnettet. Det er grunn til å påpeke bekymring vedrørende manglende resultater i forbindelse med utbygging av nødnettet og den usikkerheten som fremstår i prosjektet. Nødnettet er svært viktig for å sikre at vi har en sikker, men også god kommunikasjon, både for den enkelte nødetat og nødetatene imellom. Prosjektet har blitt utsatt, og regjeringen har selv kuttet i bevilgningene, fordi utbyggingen har gått saktere enn det som var planlagt. Vi er som sagt tre år forsinket, og prosjektet er vesentlig dyrere enn det som var opprinnelig antatt. Det er grunn til å uttrykke bekymring for fremgangen i prosjektet, og om det er mulig å få det ferdig til 2015.

Tidligere har vi også hatt en interpellasjon som har gjort at regjeringen har gitt informasjon, og at vi har fått anledning til å diskutere saken. Det er også gledelig og veldig bra at statsråden bekrefter nær 80 pst. dekningsgrad. Men vi i opposisjonen er altså opptatt av at vi skal sikre fremdriften, at forutsetningene skal være der, men også at det hadde vært mulig å gi en statusoppdatering i en stortingsmelding om muligheten for eventuelt å justere – ikke nødvendigvis skifte, men justere – kurs hvis ny teknologi som vi i utgangspunktet ikke kjente, kommer.

Hans Olav Syversen (KrF) [14:52:05]: Utbyggingen av nødnettet skal styrke samfunnets evne til å bekjempe organisert kriminalitet og håndtere store ulykker, naturkatastrofer og mulige terrortrusler. Også den løpende, mer hverdagslige virksomheten i nødetatene og samhandlingen skulle bli bedre. Det var forutsetningen.

Vi vet at de etatene vi her snakker om, i dag møter stadig strengere krav til effektivitet, presisjon og sikkerhet. Derfor er et nytt nødnett helt nødvendig, og det har det også vært bred politisk enighet om.

Så har vi hatt en forsinkelse i utbyggingen. Den er blitt dyrere enn forutsatt, som for så vidt også saksordføreren var inne på, og kanskje viktigst av alt: Det kommer ganske sprikende signaler om hvordan nettet faktisk fungerer – eller ikke fungerer – og det kommer fra dem som faktisk bruker nettet. Det er grunn til å minne om hvilke erfaringer man hadde da man fikk stormen «Dagmar». Det var ikke lystelig lesning for dem som nå hyller erfaringene så langt.

Når det gjelder det budsjettmessige: I revidert budsjett for 2012 inndro regjeringen, så vidt jeg husker, over 1 mrd. kr til nødnettet. I salderingen av budsjettet for 2012 inndro man ytterligere 200–300 mill. kr. Det viser for meg at den budsjettmessige styringen med dette prosjektet må det være mye som halter ved. Dette er en kostnadskrevende utbygging, og jeg kan tenke meg at for en statsråd som sitter på såpass viktige områder, områder som trenger ressurser, må det være interessant å se den kostnadsutviklingen og alle kronene som nå går med til nødnettet, målt mot viktige samfunnsoppgaver som statsråd og regjering har ansvaret for, og som bokstavelig talt roper etter penger – enten det er å få nye biler til politiet eller å sørge for at man kan fylle opp stillinger i enkelte distrikter.

Jeg ser likevel tegn til lys. Nå kommer det altså en melding til Stortinget. Det innebærer vel også at regjeringen ser at det er behov for mer informasjon, mer tydeliggjøring av hva dette til syvende og sist blir, enn det som er fremkommet. Det har etter min mening vært en stor svakhet at den informasjonen som er kommet til Stortinget underveis, har vært meget kortfattet og ikke særlig opplysende, enten man snakker om å kutte 1 mrd. kr i bevilgningene eller sier at alt er såre vel.

Vi ønsker en samlet fremstilling av nødnettsaken, status for den, og at vi får dette tidsnok til at denne komiteen, som har saken til behandling, kan ha en ordentlig runde på dette før dette storting går fra hverandre. Vi må ha større klarhet for fremdriftsplanen, budsjettet og måloppnåelsen ut fra de kriteriene som dette stortinget har lagt til grunn. Det er ikke tilfredsstillende når en statsråd står her og sier at utbyggingen vil være klar i 2015. Så går det ti minutter, og så kommer det fra etaten selv i salen utenfor her at det spørs om det holder likevel. Da må det være tillatt for opposisjonen å spørre om hva det egentlig er som foregår på dette planet.

Senest i går kunne vi lese i Aftenposten at prisen nå er vokst til ca. 6 mrd. kr, at den suksessivt har økt, og jeg tror ingen tør garantere for at det blir sluttsummen, slik saken nå står. Det er interessant når professor Lægreid ved Universitetet i Bergen i Aftenposten i går er inne på at dette er et eksempel på at når flere departementer skal jobbe med en sak, kan det fort oppstå ansvarspulverisering. Desto viktigere er det med tydelig politisk styring. Jeg håper den politiske, tydelige styringen vil vise seg i den stortingsmeldingen som nå er annonsert.

Bård Hoksrud (FrP) [14:57:07]: Det var noen greier med registreringen der nede, så jeg fikk ikke registrert meg før litt senere.

Nødnettsaken er en kjempeviktig sak. Så sier saksordføreren at det har vært kjent for Stortinget at det blir forsinkelser. Ja, det har det, men det kommer litt pø om pø, og litt tilfeldig får man nyss om at her skjer det noe. Hvis man sier at det ikke har vært mye saker og mye problemer rundt nødnettsaken, ser man i hvert fall noe av det her. Det er ikke tvil om at vi har og har hatt enorme utfordringer rundt dette. Leveransene har tatt lengre tid. Det vet vi, og vi vet at plutselig ville den ene leverandøren ikke ha det lenger, og derfor ble det en ny som skulle begynne å levere. Jeg vet også at det har vært mye diskusjon rundt det.

Jeg synes også det spesielle i hele denne saken er at det til å begynne med var en statsråd som ikke hadde noe med dette å gjøre, som måtte møte i Stortinget på vegne av den statsråden som hadde ansvaret, fordi vedkommende var inhabil. Jeg tror at det som kom fram fra professoren i Aftenposten i går, med tanke på hvem som har hatt ansvaret her og fulgt opp, definitivt viser at det ikke har vært bra å ha én statsråd som møter her og en annen som egentlig utfører arbeidet i det daglige.

Så sier man at nødnettet er blitt bedre enn det gamle nettet. Ja, noen hevder det, men det kommer jeg litt tilbake til. Kostnadene for de forskjellige etatene er blitt enormt mye høyere enn det som var forutsatt i Stortingets vedtak. Det er jo «tigangeren» for brann- og redningsetatene rundt omkring i forhold til hva utgiftene har blitt. Frivillige organisasjoner som bl.a. Røde Kors sier at dette har de ikke råd til å være med på. Det er alvorlig for tryggheten og sikkerheten. Vi så definitivt noen som gjorde en kjempeinnsats 22. juli: Det var Røde Kors, med den innsatsen de ytte ved den krisen.

Det har vært utrolig megarask behandling i Stortinget – jeg sier «megarask», for denne saken har bl.a. bare føket gjennom Stortinget på 14 dager, uten at opposisjonen fikk noen som helst mulighet til å få en skikkelig og ordentlig behandling av den. Da ønsker vi faktisk en utsettelse for å få bedre behandling. Det er bare å gå tilbake og se i protokollene, der det står at man ba om bedre tid til å behandle en så viktig sak.

Nødetatene sier at de ansatte har fått vært med på prosessen, og viser til evalueringer. Vi hadde et seminar i Fremskrittspartiet hvor vi inviterte nødetatene og andre som hadde meninger rundt det nye nødnettet, til å komme, og i hvert fall mange av dem som satt i førstelinjetjenesten, lurte på hvem som var spurt i denne brukermedvirkningen, i denne evalueringen. Det var ingen som hadde opplevd at noen av dem som var ute i førstelinjetjenesten, i hvert fall, hadde blitt forespurt om hvordan det nye nødnettet faktisk fungerte. Noe som var enda merkeligere, var at da vi hadde høring, kom ledelsen i de forskjellige i nødetatene i uniform, mens guttene og jentene på gulvet, eller de tillitsvalgte, ikke fikk lov til å møte i uniformen sin på høringen. De hadde fått beskjed av ledelsen i nødetatene at det ikke var ønsket at de skulle komme. De måtte komme helt på egen kjøl, til tross for at de faktisk er tillitsvalgte i nødetatene og burde ha full anledning til å si hvordan de føler at det nye nødnettet fungerer, med alle de utfordringene vi har sett.

Jeg opplever at justisministeren nå tar dette på alvor, og det er jeg veldig glad for. Det har vært flere runder i Stortinget nå. Jeg opplever i hvert fall at den nye justisministeren vår tar dette på det dypeste alvor, og også ser på mulige løsninger for hvordan vi skal sørge for å forbedre det nye nødnettet. Det er jeg veldig glad for, for det er kjempeviktig.

Jeg er også veldig glad for at det nå sies at det kommer en melding til Stortinget, for vi trenger å diskutere dette. Vi trenger å få mer informasjon til Stortinget: Så dette er jeg veldig glad for.

Jeg håper også at statsråden vil komme med noen tilbakemeldinger når det gjelder kostnadsbildet. Jeg vet spesielt at Telemark politidistrikt får en regning på 3–4 mill. kr. Det er altså opp fra 500 000–600 000 kr tidligere. Brann og redningsetaten har, som jeg sa, mange steder en kostnadsvekst på «tigangeren». Når man opplever at man ikke får det man trodde man skulle få, skjønner jeg at det blir stor frustrasjon ute hos dem som er i førstelinjetjenesten. Dette handler om å ha det beste verktøyet for de menneskene, kvinner og menn, som skal være ute og redde andre mennesker og verdier. Derfor er dette nødnettet utrolig viktig. Men jeg håper at statsråden kan svare på om disse 4,7 mrd. kr øker til 6 mrd. kr, som man nå sier. Vi vet også utfordringene Statens vegvesen og Jernbaneverket har når det gjelder tunneler og kostnader knyttet til disse. Hvis statsråden kan si noe om det, ville det vært veldig bra.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her overteke presidentplassen.

Statsråd Grete Faremo [15:02:25]: Arbeidet med å få på plass et robust, felles Nødnett basert på moderne teknologi er en viktig satsing på samfunnssikkerhet og styrket beredskap i Norge.

Nødnett bygges ut for å dekke de behov nødetatene har definert. Utbyggingen skjer i tråd med rammene som er gitt av Stortinget og ekstern kvalitetssikrers anbefaling, herunder Stortingets forutsetninger om krav til kvalitet og flatedekning.

Regjeringen ser det som en prioritert oppgave å sørge for at landsdekkende Nødnett kommer på plass innen utgangen av 2015 og innenfor rammen på 4,7 mrd. kr samt å sikre at Nødnett er i drift som et trygt og effektivt verktøy.

Nødnett er i daglig bruk i hele området for første utbyggingstrinn.

Annet utbyggingstrinn pågår nå med mange aktiviteter samtidig. Utstyr til nødetatenes kontrollrom leveres, og Direktoratet for nødkommunikasjon opplyser at installasjon av disse følger planen, og at det allerede i 2012 ble tatt i bruk sju nye kontrollrom.

Det bygges basestasjoner for fullt i Øst- og Sør-Norge, og radioplanleggingen for hele landet pågår.

Basestasjoner og kontrollrom knyttes sammen ved hjelp av et såkalt kjernenett. Et kjernenett er i prinsippet store datamaskiner som utgjør hjernen i Nødnett – en slags sentral, med andre ord. Det nåværende kjernenettet er dimensjonert for første utbyggingstrinn, og nå trenger vi et større og sikrere kjernenett som kan betjene hele Norge. Dette nye kjernenettet er installert og under uttesting.

Etterpå skal alle basestasjoner fra første byggetrinn og dernest alle nye basestasjoner kobles til dette kjernenettet. Omkoblingen må skje raskt og tilnærmet risikofritt og med minimalt tjenesteavbrudd. Med tanke på nødetatenes viktige og tidvis livskritiske virke vil en ikke gå over til en ny løsning før dette er testet i tilstrekkelig grad. Jeg nevner dette fordi dette er et teknologisk krevende prosjekt.

Omkoblingen var planlagt gjennomført våren 2013. For at det skal være så liten risiko knyttet til omkoblingen som mulig, må det i planene tas høyde for at omkoblingen flyttes til etter sommerferien. Overflyttingen av brukere planlegges i tett samarbeid med nødetatene, som også har en rekke konkrete aktiviteter knyttet til dette.

Tidspunktet for når Nødnett er klart til å tas i bruk i Hedmark, Vest-Oppland og Gudbrandsdalen er derfor forskjøvet til fjerde kvartal 2013. Planene for landsdekkende utbygging innen 2015 er ikke påvirket av dette.

Det har kommet tilbakemeldinger fra enkelte brukere om utfordringer med bruk av Nødnett. Særlig gjelder dette dekning innendørs for etater som opererer i Oslo sentrum. Disse tilbakemeldingene tas på alvor, og Direktoratet for nødkommunikasjon har en tett dialog med nødetatene om forbedringsaktiviteter på mange områder. Blant annet pågår et prosjekt for måling av innendørs dekning i om lag 100 større bygg i det første utbyggingsområdet. Det er igangsatt en kvalitetsgjennomgang av nettet. I tillegg pågår informasjonsaktiviteter for å sikre at kunnskapen om hva Nødnett er, og også hva det ikke er, økes i hele landet.

Nødnett-prosjektet er etter min vurdering godt opplyst og også godt forankret i Stortinget. Inneværende år er det gitt omtale av Nødnett og status i saken i Meld. St. 29 for 2011–2012, Samfunnssikkerhet. Det er også omtalt i Prop. 1 S for 2012–2013 og i Prop. 23 S for 2012–2013. Videre er det gitt svar på en rekke skriftlige spørsmål fra representanter og, som tidligere nevnt i dag, også ved behandlingen av interpellasjonen fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou om Nødnett i Stortinget den 13. november i fjor.

Jeg vil i meldingen til Stortinget om oppfølgingen av NOU 2012:14, Rapport fra 22. juli-kommisjonen, gi en oppdatert omtale av bl.a. framdriften i utbyggingen, budsjett og måloppnåelse. Det er på denne bakgrunn jeg ikke har sett behovet for en egen melding til Stortinget om Nødnett i vårsesjonen i år.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [15:07:26]: Da Stortinget i 2004 vedtok utbyggingen av det nye nødnettet, var det en klar forutsetning at dette skulle være en nøkkelferdig løsning og ikke et utviklingsprosjekt. Kan statsråden bekrefte at det ikke har vært et utviklingsprosjekt, at det ikke har skjedd utvikling her, eller har det i større grad vært et utviklingsprosjekt, som en del nå begynner å føle når man ser alt som må gjøres i etterkant av at prosjektet skulle vært ferdig?

Statsråd Grete Faremo [15:08:04]: Representanten Hoksrud kjenner nok historien til prosjektet bedre enn denne statsråden, men jeg kjenner til både omfanget av Nødnett-prosjektet og kompleksiteten i det. For meg ville det vært en overraskelse om ikke prosjektet hadde møtt tunge utfordringer underveis. Jeg er også glad for at Stortinget har vært med i diskusjonen om disse tunge utfordringene, som både har gitt leverandørbytte og en evalueringsstopp underveis. Med det har vi nå et bedre grunnlag for å gjennomføre fase 2 også innenfor de økonomiske rammene som er satt for prosjektet. Vi har vel alle store forventninger til å kunne ta dette i bruk over hele landet når nytt Nødnett er installert.

Ingjerd Schou (H) [15:09:14]: Kapasiteten som ligger i de frivillige organisasjonene Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redningsselskapet, bare for å nevne noen, er viktig når ulykken først er ute. Disse frivillige organisasjonene, som i all hovedsak får støtte fra staten og har mye frivillig engasjert egenkapital, for å si det sånn, bør ikke få regningen for en tilkobling til Nødnett, men de bør inkluderes i sambandet når behovet og den aktuelle situasjonen er der. Hvordan vil statsråden sikre at den kapasiteten blir ivaretatt, og at den blir inkludert i et nødnettsopplegg uten at kostnadene veltes over på frivillige organisasjoner, som dem jeg nevnte?

Statsråd Grete Faremo [15:10:15]: Jeg kan forsikre Stortinget om at de frivillige organisasjonenes mulighet til å bruke Nødnett bruker vi mye tid og krefter på. Noen av organisasjonene er allerede med som testbrukere. Hvordan vi kan sikre at de blir med videre er viktig, ikke minst i lys av vår redningsmodell hvor de frivilliges plass er selvfølgelig og viktig. Å sikre både den tekniske muligheten og kompetansen slik at de skal kunne være fullverdige brukere i framtiden, er viktig. Vi går derfor igjennom hvilke utfordringer dette representerer, og hvordan vi skal løse dem. Jeg kommer tilbake til dette på en grundigere måte i den tidligere omtalte stortingsmelding.

Hans Olav Syversen (KrF) [15:11:22]: Jeg synes også det er positivt at statsråden klart gir uttrykk for at dette er en kompleks sak som kanskje fort blir så teknisk at det å få satt sammen bitene rundt et nytt nødnett og å få det på et plan hvor vi alle forstår hva vi snakker om, i seg selv er en utfordring. Så skal jeg ikke engang nevne dem som leser overskrifter og ikke mer i denne saken.

Men noe som er veldig viktig, som jeg vil spørre om statsråden vil komme tilbake til i meldingen, er driftskostnadene ved Nødnett. Skal de belastes den enkelte bruker, den enkelte etat, kan man påregne store ekstrakostnader? De må antakelig da kutte på andre områder – i ganske stramme budsjetter.

Jeg regner ikke med at statsråden kan svare på det her og nå, men jeg spør om det vil bli avklart i meldingen.

Statsråd Grete Faremo [15:12:25]: Først og fremst vil Nødnett gi mulighet for bedre kommunikasjon. Teknologisk legger dette til rette for en type samtaler som redningsetatene våre hittil ikke har kunnet føre, nemlig samtaler i gruppe. Så vil ny teknologi også gi et nytt kostnadsbilde, og hvordan det slår ut for brukerne, er vi jo alle opptatt av. Kostnadsmodellen har også vært drøftet i denne sal tidligere. Uten at jeg her og nå kan gå i detalj om dette, er vi selvsagt svært opptatt av å utrede ikke bare kostnadsbildet knyttet til dette, men også de totale kommunikasjonskostnadene som våre etater har, og ikke minst hvordan det avløser andre oppgaver, slik at vi ser nettokostnadsbildet dersom man klarer å effektivisere andre løsninger. Så vi kommer tilbake til dette, og både i den kommende meldingen og i senere dokumenter vil det komme ytterligere detaljering av dette bildet.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Dei talarar som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Arne Sortevik (FrP) [15:13:51]: Til det siste som var tatt opp: Fremskrittspartiet legger til grunn at alle brukerne får den finansielle rammen som er nødvendig for at de faktisk kan ta i bruk og bruke utstyret når Nødnett er på plass.

I 2004, da Stortinget vedtok utbygging, var prislappen 3,6 mrd. kr. Nå snakker vi altså om en utbygging som antas å være ferdig i 2015, til minst 16 mrd. kr. Det er dessverre gode grunner til å regne med at regningen faktisk blir enda større. Det er grunn til å være bekymret over stor og økende kostnadssprekk. Regjeringen har ansvaret, og regjeringen har også ansvaret for å informere Stortinget om dette.

Samtidig som uroen knyttet til endelig prislapp og tilhørende kostnadssprekk øker, er det også stigende uro knyttet til mangler og svakheter ved systemet.

Justis- og beredskapsdepartementet har et overordnet styringsdokument for fullføring av utbygging av Nødnett. Det er datert 29. juni 2012. Jeg siterer:

«Hensikten med dette styringsdokumentet er å sikre statens interesser og samtidig redusere statens risiko.»

Mener statsråden at statens risiko ved dette prosjektet er godt håndtert? Jeg siterer igjen:

«Justis- og beredskapsdepartementet skal utøve sin prosjekteierrolle gjennom etatsstyring av Direktoratet for nødkommunikasjon.»

Spørsmålet Fremskrittspartiet stiller, er om denne eierrollen aktivt og styrende brukes. Fra styringsdokumentet fremgår under Effektmål:

«Nødetatene, Hovedredningssentralen og Redningshelikoptertjenesten skal, i forhold til dagens situasjon, få: (…) Økt sikkerhet for beredskaps- og innsatspersonell.»

I lys av de mange mangler som brukere har varslet om, spør Fremskrittspartiet om dette effektmålet er godt ivaretatt.

Styringsdokumentet oppgir under Resultatmål – kvalitet/ytelse:

«(…) 80% av landarealet og 100% av befolkningen».

Fremskrittspartiet spør: Er dette fortsatt målet? Kan vi være sikre på at det blir nådd? Og når blir det eventuelt nådd?

La meg til slutt ta opp det som frivillige organisasjoner melder er en bekymring, at de ikke har råd til å bruke Nødnett. Det går dels på investeringer i utstyr. 20 mill. kr er mange penger for frivillige organisasjoner som får inn sine penger gjennom innsamling og frivillige bidrag. Og 20 mill. kr per år i driftskostnader er også mye penger for dem som har slik finansiering, men samtidig har en så viktig rolle i vårt beredskapsarbeid.

Dette store prosjektet med Nødnett er ikke på plass før alle brukerne har økonomisk anledning til å bruke systemet.

Tone Merete Sønsterud (A) [15:17:09]: Helt kort: Representanten Schou spurte om jeg ikke var bekymret når det gjelder denne saken, på bakgrunn av førstesideoppslag i hovedstadspressen. Nå er det interessant hva som står i avisene, og som har førstesideoppslag. Men jeg vil bare understreke at jeg ikke driver politikk etter førstesideoppslag i hovedstadspressen. For dem som gjør det, vil jeg heller foreslå at man faktisk leser det som står i de dokumentene som vi har, og som ligger i Stortinget.

Det samme vil jeg også anbefale Kristelig Folkeparti. Les dokumentene for en klargjøring: Representanten Syversen viste også til Aftenposten i går og refererte bl.a. til Lægreid, som der uttalte hvor galt det kan gå når det er flere departementer som har ansvar for en sak.

Faktaopplysning: Det er bare ett departement som har ansvar i denne saken, og det er Justis- og beredskapsdepartementet.

Bård Hoksrud (FrP) [15:18:16]: Saksordføreren ba oss lese dokumentene. Jeg tror at alle – i hvert fall i transportkomiteen og alle som er med i denne debatten – har lest dokumentene. Man er faktisk opptatt av å følge hva som står i dem: Men det denne saken helt klart og tydelig viser, er at det ikke er nok bare å lese dokumentene. Man må faktisk prate med de menneskene som er ute i førstelinjetjenesten, som prøver å redde verdier og menneskeliv hver eneste dag, som bruker nødnettet, og som føler at de ikke blir tatt på alvor – av Direktoratet for nødkommunikasjon, av andre oppover i systemene, fordi de ikke lytter til det vanlige folk på grasrota, de som er ute i førstelinjetjenesten, sier. Vi har hatt øvelse på Ila, vi har hatt øvelser andre steder. Vi har hatt nett som har falt ut av en bitteliten snei av en storm. I Akershus falt 40 basestasjoner ut. Det er alvorlig. Det handler om tryggheten og sikkerheten til dem som er ute i førstelinjetjenesten.

Og så er det dette med kostnadene. Det er også kjempeviktig. En ting som vi ikke får svar på, gjelder bl.a. tuneller, jernbane og vei. Ingen har egentlig sagt hvem som tar regningen. Så vidt jeg har skjønt i hvert fall, er ikke de kostnadene lagt inn i de 4,7 mrd. kr som vi nå har som kostnadsoverslag på dette prosjektet. Jeg registrerer at statsråden i svaret til meg skriver at kalkylene og kostnadene ligger innenfor rammene. Men det er viktig å vite hvem som tar den store regningen. Jeg har hørt tall opp mot 1,7 mrd. kr og kanskje 2 mrd. kr for å få god dekning i tunnelene rundt om i landet. Jeg vet ikke om det stemmer, men det er viktig å få vite hvem som tar den regningen, og om det er tall som er kvalitetssikret. Jeg hadde håpet at statsråden kanskje kunne svart noe mer på det, for det er viktig.

Jeg har lyst til å si at når statsråden svarer litt ullent når jeg spør om dette er et utviklingsprosjekt eller ikke, er det veldig klart fra Stortinget at dette skulle være et nøkkelferdig prosjekt – man skulle vite hva man fikk uten å måtte utvikle en masse på siden. Så langt er det i hvert fall i de tilbakemeldingene jeg får, at det utvikles i stor stil, og vi har ikke fått et nøkkelferdig prosjekt i det nye nødnettet.

Som sagt: Det står veldig klart og tydelig at det ikke skulle medføre store økninger i kostnadene for de enkelte etatene, men resultatet er det stikk motsatte. Jeg har vist eksempler på både femgangen og tigangen i kostnadsveksten på kommunikasjonsutstyret til nødetatene. Det er alvorlig fordi det går ut over den andre driften som nødetaten skal drive.

Hans Olav Syversen (KrF) [15:21:33]: Det er helt riktig som saksordføreren sier, at det er Justisdepartementet som har det formelle ansvaret, dog med en settestatsråd i en lang periode.

Men la meg illustrere poenget med følgende: Det er flere etater som ligger under helse, som er helt avhengig av at dette fungerer etter forutsetningene. Det sier meg ganske mye når helsedirektøren, som jeg oppfatter som en meget saklig og edruelig person, før jul finner det helt nødvendig i et leserinnlegg i Aftenposten å melde om sine bekymringer og innsigelser mot det som blir presentert om hvordan nødnettet fungerer. Da er vi på et nivå hvor det ikke er så veldig mye man bør tenke, men man skjønner at den kommunikasjonen, det styringsansvaret som man har, ikke har vært utført på en tilfredsstillende måte. Om den svikten ligger i etaten eller i departementet som har styringsdialogen med etaten, er litt vanskelig for oss i Stortinget å vurdere, men ingen skal fortelle meg at helsedirektøren fant det nødvendig å komme med leserbrev i Aftenposten hvis alt var i sin skjønneste orden.

Statsråd Grete Faremo [15:23:13]: Ny teknologi er viktig, den engasjerer og avhjelper mange av de store utfordringene som viktige etater har. Selv om nødetatene i sin tid var sammen om å sette kravene til det nye nødnettet og også var med på å godkjenne kontraktene som ble inngått, skjønner jeg godt at det gjør seg gjeldende utålmodighet i det å inkludere ny funksjonalitet i kommunikasjonsløsningene. Men da er det tillegg, noe som også kostnadsmessig selvsagt må håndteres som tillegg.

Representanten Hoksrud refererer nok en gang til situasjonen på Ila som skjedde for en tid tilbake, som selvsagt ble tatt tak i i dialog med brukerne, og som også etter det jeg har fått opplyst, er løst.

Når det gjaldt stormen Dagmar, avdekket den svakhet i våre kommunikasjonssystemer, ikke nødvendigvis i nødnettet, men den illustrerte hvor viktige det er med back up-kapasitet, noe som det er tatt tak i.

Når det gjelder dekning innendørs, var aldri dette prosjektet ment å skulle dekke alle mulige innendørs arealer, det gjør det heller ikke i våre naboland og vil heller ikke være tilfellet når man er ferdig med dette prosjektet. Men man jobber med en forbedret innendørs dekning på bakgrunn av – igjen – dialog med brukerne. Her er det også selvsagt mulig å bruke mobile løsninger i akutte situasjoner.

Når det gjelder tunneler, har det også vært diskutert her før. I samarbeid med Vegdirektoratet har det vært diskutert både hvilke tunneler, hvor lange de skal være og hvor stor trafikk de skal ha for automatisk å gå med i gjeldende nødnettprosjekt. Og så er det en dialog med Samferdselsdepartementet om hvordan man skal håndtere jernbane.

Jeg opplever at dette prosjektet nå utvikler seg, slik det var planlagt i trinn 2, dynamisk for å sikre at vi fanger opp og leverer på de målene Stortinget har satt, og at vi gjør det på en mer fleksibel måte enn hva man gjorde i det første byggetrinnet, som derfor tok lengre tid enn nødvendig og kanskje også ble dyrere.

Bare for å understreke det til slutt: Vi holder det målet som er satt for dekning når det gjelder både landområder og befolkningen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.