Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olov Grøtting (Sp) [10:02:48]: (ordfører for saken): Her i Norge har vi gode velferdsordninger. Velferdsordningene våre er avhengig av høy arbeidsdeltagelse for at vi skal kunne opprettholde den skandinaviske velferdsmodellen.

Det er tverrpolitisk enighet om at vi her i landet er i en situasjon der vi har stort behov for arbeidskraft, og at vi ønsker at hele arbeidsstyrken – både kvinner og menn – skal ha lik mulighet til å gå ut i arbeid. Det er også enighet om at for å sikre velferdsordningene for kommende generasjoner må vi ha insentiver for å holde fødselsraten oppe. Vi har derfor etablert overføringsordninger som omfordeler ressurser til barnefamilier.

For småbarnsfamilier har vi derfor et mål om full barnehagedekning. Dette målet er vi i ferd med å nå. Vi har kontantstøtte for dem som ikke ønsker barnehage mens ungene er helt små, og vi har barnetrygd. Det er gode velferdsordninger som sikrer småbarnsforeldre mulighet til å delta i yrkeslivet på linje med andre.

Den økonomiske situasjonen i mange land i Europa og i verden for øvrig har ført til økt migrasjon. Vår helt spesielle økonomiske situasjon, her vi sitter på den grønne gren med vår oljeøkonomi, har naturlig nok ført til at vi er et attraktivt migrasjonsmål, akkurat slik forslagsstillerne beskriver. Det er viktig for arbeidstakere fra mange land i Europa og verden for øvrig, der det i dag er stor arbeidsledighet, at de kan komme hit til landet og jobbe, og vi har virkelig bruk for denne arbeidskraften. Vår verdiskaping er helt avhengig av å rekruttere arbeidskraft fra utlandet. Det er slik at så lenge EØS-avtalen regulerer arbeidstakernes rettigheter for alle landene innenfor dette området, fører det til at alle arbeidstakere fra EØS-området har rett til de samme familieytelsene for sine unger som vi har her i Norge. Det er faktisk slik at en som jobber i Norge eller på et norsk skip, har rett til f.eks. barnetrygd, selv om ungene ikke er bosatt i Norge.

Forslagsstillerne stiller spørsmål ved om det virkelig skal være slik at arbeidstakere som er bosatt med familien i andre land, skal få samme velferdsytelser og samme satser som barnefamilier får i Norge. Det er kanskje betimelig, all den tid både barnetrygd og kontantstøtte er basert på norsk kostnadsnivå og familienes mulighet til å sørge for gode levekår for ungene deres i det norske samfunnet.

Forslagsstillerne viser til at i mange land innenfor EØS/EU er kostnadsnivået betydelig lavere enn i Norge. For eksempel er det slik at en i Polen ifølge Statistisk sentralbyrå får over dobbelt så mye for pengene som i Norge. De ønsker derfor at Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om kjøpekraftjustering av kontantstøtte og barnetrygd i forhold til kostnadsnivået i bostedslandet i løpet av vårsesjonen 2013.

Komiteen er enig i at økt arbeidsinnvandring til Norge fra andre land i EØS-området fører til at flere benytter seg av sin rett til å eksportere bl.a. barnetrygd og kontantstøtte. Jeg er helt enig i at en kan stille spørsmål ved om det er riktig, og om dette er bærekraftig for det norske samfunnet, med de samme satsene som gjelder for Norge.

Nå er det slik at Arbeidsdepartementet er kjent med disse problemstillingene, og de har satt i gang en gjennomgang av reglene om medlemskap i folketrygden og eksport av trygdeytelser. Spørsmålet om kjøpekraftjustering vil derfor bli vurdert nærmere i den gjennomgangen. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener derfor det er riktig å avvente konklusjonene fra det arbeidet før det tas endelige avgjørelser på hva som skal skje videre på dette området.

Robert Eriksson (FrP) [10:06:56]: Norge har gode velferdsordninger – velferdsordninger som jeg tror vi alle i denne salen ønsker å bevare, velferdsordninger som vi kan være stolt over, men det er også velferdsordninger som, som vi har sett i den senere tid, som også saksordføreren var inne på, setter press på Norge når det gjelder importert arbeidskraft.

La meg også være klinkende klar på at Fremskrittspartiet erkjenner at man trenger å importere arbeidskraft – Norge trenger mer arbeidskraft i fremtiden. Samtidig må man også ta inn over seg de alvorlige bekymringene som kom frem i Brochmann-utvalget. La meg få lov til å sitere følgende fra Dagsavisen den 26. mai 2011:

«Opp mot 500 millioner mennesker har nå muligheten til å oppnå rett til norske velferdsgoder. En dags arbeid i Norge er nok. Det må norske politikere ta innover seg.»

Det sier ikke Fremskrittspartiet, men seniorforsker Knud Røed ved Frischsenteret.

Jeg husker også at i august i 2011 reiste undertegnede en debatt gjennom media om å kostnadsjustere kontantstøtte og barnetrygd som blir eksportert ut til mottakerlandet. Den gangen ble vi møtt med argumenter fra alle de andre politiske partiene om at det var useriøst, det var umulig, og det lot seg ikke gjøre. Det var typisk fremskrittspartipolitikk – som var lettvinte løsninger.

Da registrerte jeg med interesse at parlamentarisk leder og nestleder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen, den 20. september ett år etterpå viste til et av velferdsutvalgets forslag på programkonferansen til Arbeiderpartiet om å utrede kjøpekraftjustering av eksporterbare ytelser. Parlamentarisk leder og nestleder Helga Pedersen påpekte at det betyr at ytelsen utbetales etter norske regler, men etter prisnivået i landet de utbetales i, og at de ordningene som det her er snakk om, er barnetrygd og kontantstøtte.

I Aftenposten den 8. oktober samme år viste man til Fremskrittspartiets forslag fra 2011. Daværende arbeidsminister Hanne Bjurstrøm slo fast at det ikke er en alarmerende utvikling på trygdeeksport nå. Hun sa videre at Fremskrittspartiet blander alle kort her, østeuropeerne er her for å jobbe, og trygdeeksport er en lite relevant problemstilling.

Altså: Noen dager etter at Arbeiderpartiets nestleder gikk ut og sa at dette var noe man måtte se på, sa daværende arbeidsminister at dette ikke var noe problem, mens leder av programkomiteen, Hadia Tajik, sa i samme avis at man ønsket å se på hvordan man kan kostnadsjustere kontantstøtte og barnetrygd.

Den 30. januar i år går Arbeiderpartiets nestleder på nytt ut og varsler kamp mot trygdeeksport, og mener fortsatt at man må kostnadsjustere norsk kontantstøtte og barnetrygd. Jeg opplever at regjeringen og spesielt det største regjeringspartiet, Arbeiderpartiet, snakker med to tunger i denne saken. Jeg er ikke tilfreds med at man venter på en utredning fra Arbeidsdepartementet. I mer enn ett år har man sagt at man skal utrede dette spørsmålet. Hvis det er slik at man ønsker å stoppe eller begrense velferdseksporten fra Norge til andre land, hvis man, slik Arbeiderpartiet sier det retorisk, ønsker å gjennomføre en kostnadsjustering av kontantstøtten og barnetrygden, hvorfor ikke da innføre det? Hvorfor ikke innføre det, hvis det er det man egentlig ønsker? Dette blir for meg litt ubegripelig.

Så ser jeg at man har skjøvet EØS-retten foran seg. Man har sagt at vi er forpliktet gjennom EØS-avtalen, og at vi ikke bare kan gjennomføre en kostnadsjustering over natta. Det er, med respekt å melde, feil, for ifølge Finansavisen den 21. september 2012 påstår EØS-ekspert og tidligere regjeringsadvokat Thomas Nordby at det er uproblematisk å gjennomføre en kostnadsjustering av disse ytelsene. Det vises også til en ESA-dom, og at det allerede er gjort en kostnadsjustering på pensjon mellom Frankrike og Nederland. Da stiller jeg spørsmålet: Hva er det med regjeringens syn som gjør det så problematisk å gjennomføre det man er enig om? Jeg registrerer at i retorikken er man enig med Fremskrittspartiet, i praktisk politikk skyver man problemene foran seg og kommer ikke med noen konkrete forslag til hvordan man skal forhindre trygdeeksport. Det synes jeg er skuffende, og jeg håper man i debatten kommer med klare, konkrete forslag.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp det forslaget han refererte til.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:12:27]: Gjennom EØS-avtalen har arbeidstakerne rett til trygdeytelser for sine barn bosatt et annet sted i EØS-området som om de var bosatt i Norge. Økt arbeidsinnvandring til Norge fra andre land i EØS-området har ført til at flere benytter seg av retten til å eksportere bl.a. barnetrygd og kontantstøtte.

Jeg er enig med forslagsstillerne og med Fremskrittspartiet i at det er en utfordring knyttet til velferdseksporten, og at det er helt nødvendig å sikre en robusthet i våre velferdsordninger. Det er derfor bra at Arbeidsdepartementet nå har en full gjennomgang av eksportreglene for alle ytelser i folketrygden, og at departementet vurderer Norges handlingsrom i EØS-lovgivningen for å endre dagens regelverk. Før vi konkret foretar de endringene her i Stortinget, er det et viktig grunnlag å basere vedtakene på.

I Høyre har vi også en pågående debatt om hva vi kan gjøre knyttet til denne velferdseksporten, ikke minst basert på Brochmann-utvalgets forslag. Der er det mange interessante problemstillinger å ta opp. Derfor er jeg glad for at Høyres programkomité – selv om det ikke er vedtatt på landsmøtet ennå – har foreslått å gjøre kontantstøtten til en kommunal, lovpålagt ytelse. Det vil si at på samme måte som en har rett til en barnehageplass, må en bo i en kommune når en skal ha rett til kontantstøtte.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [10:14:45]: Som kjent innebærer EØS-avtalen regulering av mange ulike forhold. Blant annet innebærer avtalen at Norge er omfattet av EUs koordineringsregler for trygd. Disse reglene fastsetter at en person som arbeider her, skal være omfattet av norsk trygd. Han betaler trygdeavgift til Norge og får trygdeytelser herfra hvis han fyller vilkårene for ytelsen. Han har f.eks. rett til barnetrygd og kontantstøtte for sine barn som om de var bosatt i Norge.

Brochmann-utvalget sier i sin innstilling NOU 2011: 7 at prisnivåjustering vil være vanskelig å bruke innenfor EØS. Arbeidsdepartementet har som kjent satt i gang et arbeid for å foreta en helhetlig gjennomgang av regelverk for medlemskap i folketrygden og eksport av trygdeytelser. Spørsmålet om kjøpekraftsjustering er også en del av dette arbeidet.

Det er for tidlig å si hvordan nevnte gjennomgang av regelverket vil bli fulgt opp.

Jeg har merket meg at komiteens flertall ønsker å avvente konklusjonene fra dette arbeidet før det tas endelige avgjørelser på området. Jeg støtter en slik vurdering.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kroppsspråket tyder på at representanten Eriksson har tenkt å anmode om replikk.

Robert Eriksson (FrP) [10:16:04]: Som kroppsspråket antyder, er viljen til stede for å få en replikk.

Statsråden pekte på det igangsatte arbeidet i regjeringen. Kan statsråden svare meg konkret på når det forventes at det arbeidet legges frem, og hvilke konkrete forslag som vurderes i det arbeidet? Kan statsråden si noe om det? Men det viktigste er: Når kan vi forvente at det forslaget blir lagt frem for Stortinget? Det er to år siden Brochmann-utvalget la frem sin innstilling, og vi ser at eksporten av velferdsytelser, spesielt kontantstøtte og barnetrygd, øker for hvert eneste år. Jeg regner med at også regjeringen er interessert i å få fortgang i dette arbeidet.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [10:16:53]: Det stemmer at regjeringa ønsker å få fortgang i dette arbeidet. Jeg kan ikke svare konkret på når dette legges fram. Det kommer an på kompleksiteten i dette. Men representanten Eriksson har full anledning til også å stille spørsmålet til Arbeidsdepartementet, som leder dette arbeidet. Men la det ikke være noen tvil om at regjeringa er opptatt av dette.

Robert Eriksson (FrP) [10:17:15]: Jeg tillater meg å stille et spørsmål til.

Statsråden viste i sitt innlegg til EØS-avtalen og sa at det var problemer knyttet til EØS-avtalen. Som jeg også sa i mitt innlegg, slår tidligere regjeringsadvokat Thomas Nordby ganske klart fast at det ikke er problematisk å kostnadsjustere både barnetrygd og kontantstøtte i forhold til dagens EØS-regelverk, samtidig som det også finnes en ESA-dom, som jeg viste til, som viser til at man har gjort kostnadsjusteringer også innenfor EU tidligere. Hva er det som gjør det så vanskelig for regjeringen å innføre en kostnadsjustering, hvis det er slik at flertallet i Stortinget og ikke minst regjeringen ønsker en kostnadsjustering? Hva er problemet med å innføre det, få lagt frem en sak og få gjort det allerede våren 2013?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [10:18:05]: Regjeringa kan ikke lene seg på én persons vurdering. Det er uenighet knyttet til dette spørsmålet. Det registrerer vi ut fra det avisoppslaget som representanten Eriksson viser til. Ingenting hadde vært bedre enn at dette var en smal sak, slik representanten Eriksson framlegger synspunkt om. Men departementet leder et arbeid med å se på dette, og der er det ulike synspunkter på det. Og som jeg sa: Brochmann-utvalget mente også at dette var umulig. Vi ser på ulike varianter, ulike løsninger, og så får vi se hva konklusjonen blir til slutt.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.