Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olov Grøtting (Sp) [11:13:13]: (ordfører for saken):

«For barn skal hjemmet være det tryggeste sted på jord. I hjemmet legges grunnsteinene til et lite menneske.

For mange skjer det motsatte…»

Slik er begynnelsen på utstillingen om vold mot barn som ble åpnet i dag nede i tunnelen. Det er ord og en utstilling som griper oss, og som skal og må gripe oss.

Familier består av mennesker, og mennesker er forskjellige. Det er heller ikke lett å være menneske. De problemer mange foreldre strir med, går i større eller mindre grad ut over ungene, ikke alltid i form av vold, som denne utstillingen viser, men på andre måter. Men det er mulig for de aller fleste å få hjelp.

Denne arenaen er familievernets viktigste oppgave. Barneombudet sier det slik: «Et godt familievern er det beste forebyggende barnevern.» Dette stiller vi i Senterpartiet oss fullt og helt bak.

Siden barnestatistikken ble publisert for første gang i 1989, har andelen unger som bor sammen med begge sine foreldre, gått ned fra 83 til 75 pst. Andelen unger som bor med begge foreldrene, synker gradvis med alderen, fra i underkant av 90 pst. for dem under ett år til litt over 60 pst. blant 17-åringene. Hvert år opplever omkring 20 000 norske unger at foreldrene går fra hverandre.

Det er liten tvil om at mange barn opplever en slik situasjon som svært dramatisk. De fleste skilsmissebarn klarer seg bra, men vi vet også at barn som har opplevd samlivsbrudd, er mer utsatt for å få problemer enn andre barn. Selv om mange klarer seg bra, er antall skilsmisser faktisk den faktoren som sterkest slår ut i forhold til hvor mange barn som trenger oppfølging fra barnevernet. Vi vet også at flere barn lever i svært konfliktfylte familier.

Derfor må vi satse mer på at familiene skal lykkes sammen. Å redusere antall samlivsbrudd betyr at færre vil komme i situasjoner som på sikt fører til problemer.

Det må bli mer naturlig å søke hjelp når en får problemer. Et godt tiltak er samlivskurset «Godt samliv», som arrangeres av kommunene for nybakte foreldre. Et slikt allment kurstilbud bør gjøres enda mer kjent, vi er helt sikre på at det vil senke terskelen for å søke hjelp.

Det er mange som ikke kjenner til at familievernkontorene og andre samlivstiltak kan bidra til å løse familiens problemer. Senterpartiet mener at sterkere satsing på familievern vil gi færre samlivsbrudd og føre til at flere barn får en bedre oppvekst. Saken vi debatterer her i salen i dag, viser at det er bred politisk enighet om at vi trenger et sterkt og kompetent familievern som kan gi tilbud til familier som har slike behov.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å styrke samarbeidet mellom familieverntjenesten og instanser som barnevern, helsetjenesten og domstoler. Raundalen-utvalget foreslo i NOU 2012: 5 å styrke samarbeidet mellom familievernet og barnevernet, til beste for barn og familier med behov for oppfølging og hjelp.

Jeg vil også understreke at familievernet er en tjeneste der de ideelle og det offentlige, altså det tosporede familievernet, sammen kan skape en effektiv og kompetansepreget tjeneste spredt utover hele landet. Det gir ny læring og innsikt, som kommer både det ideelle og det offentlige familievernet til gode, og slik blir det tosporede familievernet en ressurs som gir synergieffekter.

Senterpartiet mener at vi må bruke mer ressurser på forebygging, foreldreveiledning og samlivstiltak for å snu utviklingen med stadig flere oppløste familier. Familievernet er en forebyggingstjeneste som hjelper familier som sliter, før situasjonen blir dramatisk. Senterpartiet mener at vi parallelt med barnevernsreformen må satse på familievernet.

Det er derfor gledelig at statsråden nå gjør det klart at familievernets kjerneoppgaver er svært viktige. Hun understreker i brev til komiteen at hun er opptatt av en forsterket satsing på familievern i tiden framover, fordi dette vil være viktig for at tjenesten skal kunne være et sentralt element i en helhetlig familiepolitikk. Det viser at regjeringen har et riktig og viktig fokus på familievernet.

Senterpartiet er svært glad for den jobben som gjøres i familievernet, og vi er opptatt av å utvikle det tosporede familievernet, slik at familievernkontorene rundt om i landet kan fortsette denne svært viktige jobben for samfunnet.

Gunn Karin Gjul (A) [11:18:18]: (komiteens leder): Sakens ordfører, Olov Grøtting, holdt et veldig godt innlegg, som representerer alle de tre regjeringspartienes syn på familievernet. Jeg har likevel lyst til bare å legge til noen ekstra kommentarer, og vil fastslå at vi i Norge har et veldig godt familievern som vi kan være stolt av. Det er et lavterskeltilbud til familier i krise, og det er gratis. Det synes jeg faktisk at vi skal være stolte av. Det som også er veldig flott, er at det er særdeles kompetente mennesker som jobber rundt på de 54 familievernkontorene som er spredt utover hele landet.

Familievernet har de siste årene fått flere og flere saker som er særdeles krevende. Vi vet at det er stadig flere saker som ender opp for domstolene, og det er mange saker med et svært høyt konfliktnivå. Derfor har det fra den rød-grønne regjeringen de siste årene vært et sterkt fokus på at familievernet må prioritere de sakene hvor man har et høyt konfliktnivå. Man har sørget for at de ansatte på familievernkontorene har fått ekstra kompetanse på nettopp disse typer saker, sørget for at det ved en rekke familievernkontor er satt ned egne team som jobber med dem, man har sørget for at barn som lever under slike høykonfliktforhold, får hjelp, og sørget for at man har samtalegrupper ikke minst for disse barna. Regjeringen har også sendt en egen instruks til Bufdir om å prioritere nettopp høykonfliktsakene hvor barn er involvert.

Et annet punkt som jeg også ønsker å nevne, er dette med obligatorisk mekling. Både Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker at vi skal gå tilbake til den gamle ordningen med tre timer obligatorisk mekling. Jeg er veldig usikker på om det er en riktig prioritering. I dag har man én time obligatorisk mekling for alle par som går fra hverandre, og som har barn. Jeg er usikker på om det er riktig å utvide dette til tre timer for alle par. Vi vet at de fleste par klarer å ordne samværsavtalene på en svært god måte, og at den ene timen på familievernkontoret er nyttig og viktig for alle sammen for å forsikre seg om at man har alt på plass når det gjelder samværsavtalene, og at man har løst dem på en god og tilfredsstillende måte. At vi da samtidig skal pålegge alle disse parene – som er voksne mennesker, og som vil det beste for sine barn – tre timer obligatorisk mekling, er jeg veldig usikker på. Jeg tror det er mye viktigere at vi bruker de ekstra timene og ressursene vi har, på de parene som har det høyeste konfliktnivået, og som sliter mest med å få til et samarbeid om ungene etter samlivsbruddet. Derfor mener jeg at vi må diskutere og finne metoder som sørger for at det ikke kun er den ene timen med obligatorisk mekling, men at vi i større grad greier å pålegge dem å gjennomføre et meklingsløp. I dag kan man i disse tilfellene få opptil syv timer. Kanskje burde man ha diskutert om de burde ha enda flere timer, fordi det aller viktigste er jo at man kommer i en situasjon hvor disse barna slipper å leve i år framover med to foreldre som ikke snakker sammen og som har et høyt konfliktnivå. Derfor er det vel så viktig at vi finner metoder og prioriterer ressursene inn mot nettopp disse gruppene.

De to sakene som jeg nå har nevnt, illustrerer utfordringene vi står overfor i familievernet i årene framover. Vi har et veldig godt grunnlag for å løse mange samlivskonflikter, men de viser også at vi kan løse enda flere hvis vi finner gode metoder og bruker ressursene våre på en god måte. Jeg er enig med representanten Olov Grøtting i at man i årene framover bør prioritere familievernet på en god måte.

Solveig Horne (FrP) [11:22:59]: Fremskrittspartiet vil også stille seg bak saksordførerens innlegg om familievern. Familievern er veldig viktig.

Vi, alle som er her i salen, har sikkert vokst opp med både Disney-filmer og romantiske amerikanske filmer, som slutter med at de levde lykkelig resten av livet. Men realiteten er at det ikke er alle par som klarer å få til å leve lykkelig sammen, og det er veldig mange barn som lider under foreldrenes problemer – som til slutt ender i et samlivsbrudd. Her kommer familievernkontorene inn og gjør en glimrende jobb. Det forebyggende arbeidet når det gjelder barn og familier, er veldig viktig, og med den samfunnsutviklingen vi ser i dag, tror jeg ikke vi skal undervurdere forebygging – det er kjempeviktig.

De siste ukene har vi sett og hørt om forebygging gjennom helsestasjoner, og hvor viktig det er at kommuner satser på helsestasjoner og helsesøstre. Det har en avgjørende betydning for barna som får den hjelpen. Det er helsestasjonene som ser familiene først. Men så kommer familievernkontorene, som også ser disse familiene. Når det gjelder deres meklingsrolle, er det høyt kompetente folk som kan hjelpe disse familiene. Noen familier velger å gå til familievernkontor for å forebygge, og noen må gå dit når de ikke klarer å få dette til. Det å få den hjelpen på familievernkontoret, er viktig.

Fremskrittspartiet har ikke støttet forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti når det gjelder å ha tre obligatoriske meklingstimer. Det er ikke fordi vi ikke ser at det kanskje kan være nødvendig for noen familier, men det har vi ikke tatt stilling til. Det som har vært viktig for Fremskrittspartiet, er å se på 50/50 pst.-delingen etter et samlivsbrudd. Det mener vi kan være et bidrag til å redusere konflikten som er mellom en del par, og som vi mener at den automatiske 50/50-delingen er en medvirkende årsak til. Det er faktisk veldig bekymringsfullt at en del barnefordelingssaker nå går i domstolene, og at konfliktnivået i domstolene har økt. Når det er noen foreldre som ikke klarer å få løst dette hos familievernkontorene, går konfliktene til domstolene. Slik vi ser det, burde det vært en styrking av familievernkontorene, noe som kanskje kunne fått en del av foreldrene til å sette barna i forsetet – ikke bare seg selv.

Vi vet at familievernkontorene har fått flere og flere oppgaver den siste tiden. Vi ser også at i saken om barnevernet, som vel kommer i løpet av den nærmeste framtid, kommer kanskje familievernkontorene til å få en styrket rolle. Blant annet skal det – som Raundalen-utvalget sa – ses på om de skal ha ansvaret for de familiene som kanskje mister sine barn også. Men det er en annen sak.

Samarbeidet mellom barnevernet, barnehagene, skolene, helsestasjonene og familievernkontorene tror jeg er undervurdert som et forebyggende virkemiddel.

Undertegnende har hatt møter med Kirkens Sosialtjeneste, som driver familievernkontor, og jeg har sett det viktige arbeidet de gjør når det gjelder å ha informasjonsmøter med barnehager og skoler, og som kan bidra til en forebygging, som er til det beste for barna.

Familievernkontorene ser også at de får en mye tøffere arbeidsoppgave framover. Vi ser at når veldig mange familier kommer til familievernkontorene, har de vært innom andre instanser, f.eks. på grunn av rusproblematikk. Derfor er samarbeidet på tvers av etater veldig viktig.

Fremskrittspartiet ønsker et tosporet familievern. Vi ønsker at vi skal kunne ha både ideelle og private, i samarbeid med de statlige. Jeg tror det er viktig og en styrke vi har vist her i Norge, at vi har hatt et tosporet familievern. Vi har vært bekymret for at Kirkens Sosialtjeneste ikke har hatt de samme vilkårene som de statlige, og vi har vært bekymret for utviklingen der. Derfor har Fremskrittspartiet i sine budsjetter styrket Kirkens Sosialtjenestes familievernkontor. Vi ser det viktige arbeidet som de gjør, og som ikke bare er et supplement til det statlige. De skal være på lik linje, men da må de også ha like arbeidsvilkår.

Med det vil jeg ta opp forslaget som Fremskrittspartiet er med på i innstillingen – forslag nr. 1.

Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Øyvind Håbrekke (KrF) [11:28:21]: Vi i denne salen fordeler hvert år en kake. I år er kaken på 1 065 mrd. kr. Hvis vi tar et lite blikk på hvordan vi bruker de 1 065 mrd. kronene, ser vi fort at store deler av kaken går til reparasjon. Inneværende år har vi vedtatt å bruke 112 mrd. kr på spesialisthelsetjenester, 13 mrd. kr på politiet, 6 mrd. kr på barnevernet, 350 mrd. kr på trygdeutgifter, der det også ligger inne en betydelig andel reparasjonsutgifter. I Adresseavisen i dag står det at 300 000 nordmenn går på antidepressiva.

Hva slags rolle har familiepolitikken i velferdsstaten og velferdssamfunnet? Hvor langt inne kan erkjennelsen av at barna ikke klarer seg med offentlige instanser alene sitte – enten det er Nav, barnevernet, helsestasjoner, pedagogisk-psykologisk tjeneste eller andre ting?

Velferdsstaten kan gjøre mye, men den kan aldri bli en god mamma. Kommunen kan gjøre mye, men den kan aldri bli en god pappa. Det starter i familien, og det er foreldrene og familien som legger grunnlaget for trygghet, omsorg og livskvalitet. Derfor er det et paradoks at i fordelingen av denne store kaka, der det meste handler om reparasjon, forsvinner familiens betydning og begrepet «familiepolitikk» totalt. Tidlig intervensjon er vi opptatt av. Det er viktig, det er vi alle sammen enige om. Men familievern er nesten fraværende.

Årlig opplever i overkant av 10 000 norske unger at foreldrene går fra hverandre. Det er fint, som representanten Gjul var inne på, at man har sagt at familievernet skal prioritere de sakene der det er høyt konfliktnivå. Men det er faktisk en mulighet, hvis man ønsker det, å bruke disse tjenestene til å forebygge en del av disse bruddene, og at disse konfliktene i det hele tatt oppstår. Det familievernet og de kompetente ansatte i den norske familieverntjenesten som det snakkes om, faktisk ønsker å bruke store deler av ressursene på, hvis de får mulighet, er å forebygge disse bruddene. Alle kan tenke seg hva vi sparer økonomisk og av lidelser ved å forebygge samlivsbrudd.

Så er det sånn i livet at noen ganger er et brudd nødvendig og til det beste. Da har familievernet et fantastisk potensial nettopp til å sørge for at dette går bra for alle parter, og at ungene klarer seg best mulig gjennom prosessen. Familievernet har også en stor oppgave med hensyn til å hjelpe og støtte familiene etter et brudd.

Det forundrer meg at etter fire år i Stortingets familie- og kulturkomité har jeg nesten til gode å høre en rød-grønn politiker, og da snakker jeg om Arbeiderpartiet og SV, snakke om familievern uten først å ha fått spørsmål om det fra noen andre. Jeg forundrer meg over den totale mangelen på interesse for dette temaet. Barneombudet har for øvrig i sakens anledning sendt et brev til komiteen der hun innstendig ber oss om å støtte opp om en opptrapping av familievernet.

Jeg har de siste fire årene fått mange spørsmål fra representanter og folk som jobber i familievernet: Hvorfor er det ingen interesse? Hvorfor er det ingen rød-grønn interesse for det vi driver med? Hvorfor vises vi ikke i statsbudsjettene? Hvorfor har vi ikke fått en del av de 300 mrd. kr som man har lagt på statsbudsjettene de siste åtte årene? Jeg blir svar skyldig, det må jeg innrømme. Jeg kan vise til våre egne budsjettalternativ, men jeg har problemer med å gi et godt svar på det spørsmålet.

Jeg har prøvd meg med en teori om at mange politikere på venstresiden på en måte har sin politiske arv fra likestillingskampen på 1970-tallet, og at retten til å legitimere samlivsbrudd var en viktig del av den kampen, forståelig nok. Så henger de holdningene igjen, som gjør at man blir skeptisk når man skal begynne å forebygge samlivsbrudd og snakke om familievern. Jeg vet ikke om det er riktig, men det er en teori. Jeg vet ikke, men jeg håper vi får rød-grønne svar på hvorfor det ikke er noen interesse.

Jeg er glad for at det nå sies at vi skal styrke familievernet og ta vare på det tosporete familievernet, men jeg må si at etter åtte år er jeg litt spørrende til hva vi egentlig kan forvente.

Jeg tar opp det forslaget som Kristelig Folkeparti står bak i innstillingen.

Per-Kristian Foss hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Øyvind Håbrekke har tatt opp det forslaget han refererte til.

Neste taler er representanten Linda C. Hofstad Helleland, dernest statsråd Inga Marte Thorkildsen. Statsråd Thorkildsen er på vei opp til talerstolen. Hun var tidligere annonsert som neste taler etter representanten Håbrekke.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:33:48]: Det er bra at statsråden begynner å forberede seg på en opposisjonstilværelse her i Stortinget!

Når det gjelder det forslaget fra Kristelig Folkeparti som vi har til behandling, vil jeg først starte med å berømme Kristelig Folkeparti for å jobbe så systematisk med å løfte familievernet og sette det på dagsordenen. Jeg synes det er et veldig godt forslag Kristelig Folkeparti har lagt fram til behandling, og jeg synes også det var et veldig godt innlegg foregående representant holdt.

Bufdir analyserte og vurderte i 2011 utgiftene i familievernet ut fra geografi og befolkningstetthet. De konkluderte med en videreføring av dagens fordelingsnøkkel. Riksrevisjonen bemerket imidlertid at familievernet ikke oppfyller målet om å tilby et geografisk likeverdig tjenestetilbud. I tillegg omtalte Riksrevisjonen også mangelfull oppfølging av kompetanse og bevilgninger til eksterne meklere og dårlig oppfølging av føring for samarbeid med domstolene.

Familievernets dimensjonering er i stor grad historisk betinget. Lokale, eksterne meklere har vært en hovedsak siden staten overtok familievernet i 2004. Befolkningsvekst, behovsanalyser, endrede arbeidsformer og effektivisering som kan frigjøre ressurser, er tillagt liten vekt.

Høyre er opptatt av familievernkontorenes viktige forebyggende funksjon. Derfor er vi veldig tilfreds med forslaget fra Kristelig Folkeparti om å styrke familievernet i årene som kommer. For å sikre både det lovpålagte og det forebyggende arbeidet mener vi i Høyre at det trengs en betydelig styrking for at familievernet skal kunne håndtere de utfordringene de står overfor. Høyre vil gjeninnføre tre obligatoriske meklingstimer, mot dagens ene time, og vi vil utvikle samarbeidet mellom familievernet, barnevernet, helsestasjoner, psykisk helsetjeneste osv.

Familien er for mange den viktigste arenaen for tilhørighet og fellesskap. Familien skaper en trygg ramme for ungenes oppvekst. Så er det ganske mange barn – som det er sagt fra talerstolen tidligere her i dag – som opplever at foreldrene går fra hverandre. Det å bidra og hjelpe til i slike vanskelige situasjoner er viktig. Derfor er Høyre opptatt av at familieverntjenesten må styrkes i tiden fremover.

Jeg hørte at representanten Håbrekke var veldig bekymret for hvordan situasjonen for familievernet skulle bli i årene fremover. Da er mitt svar til representanten Håbrekke at vi får håpe at de rød-grønne ikke fortsetter i regjering, men at Kristelig Folkeparti kommer sammen med Høyre i regjering, og at vi får gjort endringer som gir familievernet mer forutsigbarhet og større mulighet til å være en robust tjeneste, slik at vi kan hjelpe mange barn og familier også i tiden fremover.

Presidenten: Da er turen kommet til statsråd Inga Marte Thorkildsen.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:37:31]: Takk, president. Jeg var litt ivrig der!

Det er nesten så det er fristende å spørre tidligere finansminister Foss, som presiderer, hva han syns om at Høyre nå lover penger i hytt og pine. Samtidig vet vi at disse pengene ser vi ikke snurten av i de alternative statsbudsjettene, så sånn sett kan man kanskje puste lettet ut hvis man tilhører den siden.

Jeg vil i hvert fall starte med å anbefale de representantene som mener det er viktig å styrke familievernet – og det syns jeg er riktig og viktig og bra – å foreslå dette i sine alternative statsbudsjetter, for vi har gjort en jobb og sett på dem, og det er ikke spor av det der. Tvert imot kutter f.eks. Fremskrittspartiet i familievernet gjennom to budsjettår – så er det sagt.

Denne saken handler om noe jeg brenner for, nemlig familievernet. Det er nok bl.a. fordi jeg har en stemor som i alle sine yrkesaktive år – i hvert fall nesten – har jobbet i familievernet, som familievernterapeut. Så jeg får stadig vekk oppdateringer på hvor viktig familievernet er, og hvor innovative de er. Hun tilhører et offentlig kontor, men de er jammen innovative der også. Det er veldig bra og betryggende, for jeg ser at familievernet klarer å omstille seg. De klarer å ivareta kjerneoppgavene sine, selv om jeg vet at de er presset på det, men de klarer også å omstille seg og se de nye samfunnsutfordringene.

Vi har vært tydelige via vårt fagdirektorat på at familievernet særlig skal ta tak i et par områder som har vært viktig at man tar tak i. Det ene er høykonfliktfamilier, for vi vet at barna blir veldig sterkt skadelidende når konfliktene spisser seg til. Det andre dreier seg om vold i nære relasjoner.

Familievernet var jo med på den undersøkelsen som Justisdepartementet initierte for noen år siden, som så på hvor mye vold det egentlig var i en tilfeldig uke. Og så begynte man å spørre. Da viste det seg at familievernet hadde veldig mange voldssaker som de ikke hadde vært klar over var voldssaker, før de faktisk begynte å spørre. Så de spiller også en viktig rolle i å avdekke vold, som da har vært forkledd som annen type konflikt før man begynte å spørre. Det er veldig bra.

En annen ting familievernet etter hvert har begynt å legge mer til rette for, er det å høre barn. Det er også veldig viktig å sørge for at barn får en plass i disse konfliktene, eller uenighetene, eller når det skal skrives avtale mellom foreldrene. Vi vet at det foregår veldig mye bra rundt på ulike familievernkontorer, noen er offentlige, noen er ideelle, eller noen er kirkelig drevet. Vi vet også at det er et eget prosjekt, Ser du meg?-prosjektet, som mange kontorer har vært en del av, og som vi ser har gitt positive resultater. Vi skal videreføre tilbudet som er gitt gjennom dette prosjektet, som en del av den faste virksomheten i familievernet. Det er veldig bra. Det er en klar omstilling når det gjelder hvordan man har tenkt familievern, for man har tenkt voksne i veldig stor grad. Nå ser vi at barna får en viktigere og viktigere plass. Det er vi veldig fornøyd med i Barne- og likestillingsdepartementet, og det vil vi oppmuntre til framover.

Så vet vi at kravet om en ventetid på maksimalt tre uker for megling blir oppfylt i 84 pst. av meglingssakene, mot 67 pst. i 2010. Det er en veldig positiv utvikling. Vi vet også at Bufdir, eller Bufetat, har nådd kravet fra Barne- og likestillingsdepartementet om å forestå 75 pst. av alle meglinger på landsbasis. Det er også veldig bra, og det er viktig.

Meglinger er en viktig del av familievernets oppgave, men det er også veldig viktig at par som har behov for det, som sliter, som ser at de har behov for noen som kan gi dem råd, har muligheten til å komme raskt i kontakt med familievernet. Det er jo helt unikt og fantastisk at vi har en statlig tjeneste – statlig og ideell, da, men det er staten som betaler for det – som er helt lavterskel, som er gratis, hvor du ikke trenger å ha henvisning, og hvor det er veldig lite rapportering også i etterkant. Det er så bra.

Nå driver de også veldig mye med å evaluere brukertilfredshet og brukermedvirkning i praksis når det gjelder det de har holdt på med. Det er også supert.

De jobber opp mot mennesker med annen etnisk bakgrunn. Vi er et flerkulturelt land. Vi trenger flerkulturelt orienterte tjenester. Der er det også veldig mye bra som skjer. For eksempel har vi det såkalte Regnbueprosjektet, som er et forebyggende familiearbeid med minoritetsfamilier. Det er supert.

Så la det ikke være noen tvil om at engasjementet for familievernet er meget stort og helt på plass. Så får vi se hva budsjettprosesser osv. bringer framover, men det er i hvert fall ikke riktig at vi er uengasjerte når det gjelder familievern.

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at replikkordskifte mellom presidenten og statsråden ikke har hjemmel i forretningsordenen. Derimot er det hjemmel i forretningsordenen for – og det er nå vedtatt – at det skal være replikkordskifte mellom statsråden og representantene. Det er begrenset til inntil fem replikker. Foreløpig er det ingen trengsel, men første replikant er representanten Øyvind Håbrekke.

Øyvind Håbrekke (KrF) [11:43:08]: Jeg takker for statsrådens innlegg. Jeg antar det var ved en inkurie hun glemte å nevne at Kristelig Folkeparti har foreslått 15 mill. kr i økte bevilgninger til familievernet i sitt alternative budsjett, og at vi har økt bevilgningene til familievernet i mange, mange år.

Så sier statsråden at hun har et brennende engasjement for familievernet. Da blir spørsmålet tilbake til statsråden: Hvor står det i statsrådens og regjeringens eget statsbudsjett, og på hvilken måte kommer det til uttrykk i budsjettproposisjonen fra statsråden?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:43:50]: Det er helt riktig at Kristelig Folkeparti er helt innenfor. Jeg valgte bevisst ikke å kritisere Kristelig Folkeparti, men derimot den mer lattermilde representanten Linda C. Hofstad Helleland, som ikke har foreslått en økning, men som likevel svingte seg på talerstolen her, og også Fremskrittspartiet, som har foreslått kutt i to budsjettrunder. Så det er helt greit – Kristelig Folkeparti prediker som de handler, for å si det sånn. Det er bra.

Men jeg vil for det første oppfordre representanten Håbrekke til å se nærmere på budsjettet. Vi foreslår 9 mill. kr ekstra til familievernet i år. Det er særlig knyttet til Regnbueprosjektet og Ser du meg?-prosjektet, som jeg nevnte, som nå skal bli en del av virksomheten til alle familievernkontorer. Det handler om barn, og det dreier seg om bekjempelse av vold i nære relasjoner. Så vil jeg også anbefale representanten å ta en titt på tildelingsbrevet. Der vil han finne opptil flere ting som han vil være veldig fornøyd med, både når det gjelder de ideelle, når det gjelder anbud, og når det gjelder familievernet. Jeg har fått meget positive tilbakemeldinger på tildelingsbrevet.

Øyvind Håbrekke (KrF) [11:44:53]: Jeg hører hva statsråden sier, men det er nå engang sånn at når man skal se hva statsråden er opptatt av i et statsbudsjett, bruker det for det første å komme til syne gjennom hvordan statsråden selv presenterer budsjettet og hva hun er mest fornøyd med og mest opptatt av. Det bruker også å komme til syne i innledningskapitlene – på de første sidene – i statsbudsjettet hva som er de viktigste prioriteringene. Til sist bruker det faktisk å komme til syne i de midlene som regjeringen foreslår å bevilge til et formål. 9 mill. kr – ja – men den totale bevilgningen til familievernet er jo 370 mill. kr, så enkel hoderegning tilsier at dette er om lag en pris- og lønnsjustering.

Når statsråden i tillegg nevner enkeltprosjekter som skal styrkes – som det skal fokuseres spesielt på – betyr det at kjerneoppgavene i familievernet blir redusert gjennom de budsjettene statsråden legger fram.

Så spørsmålet er igjen: På hvilken måte vises dette engasjementet i praktisk politikk?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:45:57]: Vi ser jo på parametrene vi har, at det går meget bra med familievernet. Folk er veldig fornøyd med familievernet. Men så er det sånn at jeg syns vi absolutt bør styrke familievernet også framover. Jeg syns absolutt vi bør styrke samarbeidet mellom familievernet og tilliggende tjenester, særlig barnevernet. Men vi kan lære av f.eks. Vestfold, som har gått inn i familievoldsteamet og vært en pådriver for å få det på plass, sammen med politiet, krisesenteret og barnevernsvakten. Et veldig godt eksempel!

Jeg ville heller, hvis jeg var representanten Håbrekke, vært bekymret for Høyres forslag om å gjeninnføre tre timer obligatorisk megling, helt uten å kompensere for dette i budsjettene. For det første mener jeg at det ikke er en klok løsning. Hvis du ikke klarer å få folk til å benytte seg av de neste seks timene – som de har muligheten til etter den første timen – får du dem antakelig ikke til å bli enige. Det er rett og slett ikke fornuftig bruk av ressurser, etter min vurdering.

Presidenten: Under tvil gis representanten Håbrekke også en siste replikk.

Øyvind Håbrekke (KrF) [11:47:12]: Når det gjelder forslaget om meglingstimer, er det jo det å si at Domstoladministrasjonen faktisk selv har pekt på at mange av de sakene vi nå får til behandling i domstolssystemet, aldri burde ha vært der. Familievernet må få økte ressurser, og vi må ha mer megling for å forebygge at saker kommer til domstolen. Det bør være et tydelig signal når det kommer fra Domstoladministrasjonen selv.

Men i tillegg er det sånn at familievernkontorene rundt omkring i landet sier: Ja, vi ønsker å bruke mer tid på disse sakene, ja, vi ønsker å bruke mer tid på å forebygge. Men med de ressursene de har – og det illustreres jo av det statsråden sier – må kjerneoppgavene reduseres, det forebyggende arbeidet må reduseres, for å få på plass det de blir bedt om å prioritere når de ikke får økte ressurser.

Så da er mitt siste spørsmål til statsråden: Når man nå sier at budsjettet skal styrkes, når kommer den økningen?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:48:15]: Når det for det første gjelder Domstoladministrasjonen, er vi i tett dialog om hvordan vi kan sørge for å avlaste dem. Det er klart at det er viktig at vi avlaster dem der det er fornuftig. Vi ønsker at færrest mulig skal gå til domstolen, med mindre det er grunn til å få en avgjørelse der. Når det f.eks. gjelder saker der det har vært vold eller seksuelle overgrep – alvorlige forhold inne i bildet – er det absolutt fornuftig å prøve å unngå at man kommer til såkalt minnelig avtale hvor barnet kan bli skadelidende. Der kommer vi også med nye forslag om ikke så veldig lenge, forslag som har å gjøre med barnets plass i disse sakene. Domstoladministrasjonen har jo ikke inngående kjennskap til familievernet og hvordan familievernet jobber. Den erfaringa i hvert fall jeg har, og den informasjonen jeg sitter med, tilsier ikke at vi skal gå tilbake til tre timer obligatorisk megling. Vi har en egen evalueringsrapport fra SINTEF, som viser at måloppnåelsen med hensyn til andelen avtaler er den samme som før, da det var tre timer.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:49:35]: For å oppklare eventuelle misforståelser etter debatten her, og særlig kanskje det at man misforstår statsrådens uttalelser, ber Høyre om at regjeringen ser på muligheten til å gå tilbake til en ordning med tre obligatoriske meklingstimer. Vi foreslår det ikke i dokumentet.

Så ber vi om at regjeringen må legge til rette for at familievernet styrkes i årene fremover. Det er det Høyre ber om, og det er fordi mange føler at forutsigbarheten i familievernet er svekket. Det er derfor vi er opptatt av at det ikke må skje.

Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvilke tiltak er det statsråden er mest fornøyd med at regjeringen har iverksatt for å sørge for robuste, stabile og forutsigbare kår for familievernet?

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:50:31]: Det er jo fristende da å be Høyre om å vurdere muligheten for å styrke familievernet framover, siden det tydeligvis ikke har vært inne i de vurderingene som Høyre har foretatt før. Men vi skal absolutt ta de vurderingene internt i regjeringa, og så kommer vi tilbake til dette spørsmålet når budsjettprosessene er over.

Men det jeg er mest fornøyd med, er nok at vi har fått i gang mer satsing på høykonfliktsakene. Vold i nære relasjoner er – som representanten Hofstad Helleland vet gjennom flere års samvær i justiskomiteen – en viktig sak for meg, i tillegg til at vi nå er bedre til å høre på barn, og at familievernet også begynner å bli bedre på ta inn det flerkulturelle perspektivet. Så jeg mener vi er på rett vei, og vi klarer å nå parametrene våre når det gjelder meglingssaker bl.a. Men vi skal passe på kjerneoppgavene – jeg er helt enig i det. Det er viktig å sørge for at familievernet er tilgjengelig for familier som ikke bare er i konflikt.

Solveig Horne (FrP) [11:51:46]: I likhet med de foregående replikanter er Fremskrittspartiet også bekymret over økningen i konflikter som nå havner i domstolene, og det har vært en urovekkende økning i antallet saker.

Fremskrittspartiet ønsker at det skal være automatisk delt omsorg ved samlivsbrudd. Det er ikke dermed sagt at alle familier skal ha delt omsorg, for det er veldig mange som klarer å komme til en ordning uten at det blir innblanding fra det offentlige i det hele tatt. Men Fremskrittspartiet tror at hvis det er en automatikk i 50/50-deling ved samlivsbrudd, vil konfliktnivået dempes, for da er familiene klar over at begge, både far og mor, har anledning til å kunne ha 50/50 pst. samvær.

Mitt spørsmål til statsråden er om statsråden ser at det er viktig at vi får på plass en 50/50 pst.-fordeling, slik at både far og mor får like rettigheter ved et samlivsbrudd.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen [11:52:47]: Det er en viss inkonsistens i disse debattene. I stad, da vi diskuterte pappakvoten, ble vi kritisert for å mangle barneperspektivet – fra den samme høyresida som nå står på talerstolen og bare snakker om like rettigheter for foreldre. Jeg vil som barneminister anbefale heller å se på om dette er et godt forslag for barn. Vi bør absolutt stimulere til flere avtaler der man bor tettere sammen, der barnet slipper å reise langt, og der det er mulig å komme fram til avtaler hvor barnet er mer hos begge foreldrene, der dette er til barnets beste. Men utgangspunktet må alltid være barnets beste.

Så må jeg også si at hvis man ønsker å legge til rette for mer likeverdig foreldreskap, kan man i hvert fall starte med ikke å fjerne pappakvoten, og å ta et oppgjør med kontantstøttepolitikken. Begge deler bidrar til å sementere et kjønnsrollemønster som gjør at det er mødrene som er foreldre, mens fedrene blir sett på som mer underordnet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.