Laila Marie Reiertsen (FrP) [11:28:39]: «En person har vært på arbeidsavklaringspenger i over fire år. I denne perioden har det vært liten, det vil si nærmest fravær av kontakt med det lokale Nav-kontoret. Vedkommende har prøvd gjentatte ganger selv å få i stand møter. Ikke før han engasjerer advokat, blir et møte holdt. Da er en kommet to år ut i arbeidsavklaringsløpet. På grunn av dårlig personkjemi prøver han å bytte Nav-kontor uten hell, og saken står fremdeles, etter over fire år, på stedet hvil.
Hva mener statsråden om denne type saker?»
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:29:12]: Spørsmålet gjelder en mottaker av arbeidsavklaringspenger som i løpet av en periode på fire år angivelig ikke har fått den oppfølgingen han har behov for. Dette er ikke akseptabelt.
Mottakere av arbeidsavklaringspenger skal ha en aktivitetsplan. Aktivitetsplanen utformes på grunnlag av en behovs- og arbeidsevnevurdering. Denne planen angir bl.a. hyppighet og innhold i oppfølgingsarbeidet. Mottakere av arbeidsavklaringspenger kan ha svært ulike hindringer når det gjelder arbeid, og svært ulike behov når det gjelder oppfølging. Dette betyr at noen aktivitetsplaner kan ha hovedvekt på behandling, mens andre er mer arbeidsrettet. Det er likevel et minimumskrav at mottakerne skal følges opp hver sjette måned.
Et viktig formål med oppfølgingen er å sikre at aktivitetsplanen til enhver tid er tilpasset brukernes behov og muligheter. Dette innebærer at brukerne skal kunne ta kontakt med Nav-kontoret på eget initiativ. Det er ønskelig at brukerne da raskt kommer i kontakt med saksbehandler. Dette er ikke alltid mulig å få til. I slike tilfeller skal bruker kontaktes av Nav-kontoret innen 48 timer. Svikt i disse rutinene skal fanges opp av ledelsen ved Nav-kontoret.
I saken som representanten viser til, framgår det også at bruker ønsker å bytte Nav-kontor. I slike tilfeller kan bruker rette en henvendelse til det aktuelle fylkeskontoret. Bruker har ingen rett til å bytte kontor, men Nav har som praksis å strekke seg langt for å imøtekomme denne type anmodninger. Et annet alternativ er å anmode ledelsen ved Nav-kontoret om å få bytte saksbehandler. Dersom bruker mener at saken ikke løses på akseptabel måte, er det anledning til å fremme en formell klage på etatens service til Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Laila Marie Reiertsen (FrP) [11:31:26]: Eg takkar så mykje for svaret, og eg er veldig glad for at statsråden var veldig klar og tydeleg på at slikt ikkje er akseptabelt.
Ved dette Nav-kontoret er det ei minimumsbemanning, dvs. at det er tre saksbehandlarar, og det er klart at når vi er så forskjellige, stemmer ikkje alltid personkjemien. Vedkomande har ved fleire anledningar faktisk forsøkt å få bytta Nav-kontor. Advokaten er òg inne i biletet i samband med det. Men det er ganske ille at ein må ta i bruk advokat for å få den hjelpa ein heilt klart har behov for. Kva skal ein gjera? Kven skal ta den rekninga?
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:32:06]: Det er anledning til å henvende seg til Navs fylkeskontor, som kan være rette instans hvis bruker ikke har hatt tilfredsstillende kontakt med det lokale Nav-kontoret. Det er også mulig å rette en henvendelse og fremme en serviceklage til Nav Klageinstans. De har mottatt flere klager fra folk som er på arbeidsavklaringspenger. Det vil i tilfelle være en av to rette instanser å henvende seg til for denne brukeren.
Laila Marie Reiertsen (FrP) [11:32:37]: Eg takkar igjen for svaret.
Eg skal gå litt over til den siste Nav-rapporten, nr. 1/2013. Rapporten viser at mange som går på arbeidsavklaringspengar, blir veldig lenge i ordninga. Etter eitt år er det berre 25 pst. som har hatt avgang, og etter 900 dagar er det 60 pst. som går ut. 40 pst. blir verande. Samtidig aukar overgangen til uføretrygd markant etter å ha vore på arbeidsavklaringspengar i eitt og eit halvt år. Ein ser at dersom ein går lenge på arbeidsavklaringspengar, er sjansen stor for at ein ikkje kjem seg inn igjen i arbeidslivet.
Kva vil statsråden gjera for at desse skal få ei anna moglegheit, slik at ein slepp at dei går over på uføretrygd?
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:33:20]: Det viktigste er mer personlig oppfølging, enten det er fra Nav-kontoret, det er fra en attføringsbedrift, eller det handler om rehabilitering. Vi ser at en god del av dem som tidligere var på tidsbegrenset uføretrygd, nå går over i uføretrygd. Det representerer en økning som kanskje er forventet, for denne ordningen fungerte ikke etter hensikten og var et venterom før man fikk en varig inntektssikring.
Det jeg derimot har stor tro på, er den nye uføretrygdordningen som gjør at det er mulig å jobbe noe mer uten at en skal være redd for å miste uføregraden. Det vil være et tiltak som vil gjøre det som er viktig for oss å nå som mål, nemlig at mange av dem som er syke i dag, kan jobbe noe. I dag er det 80 pst. som er 100 pst. uføre. Vi må få til det samme her som vi har fått til når det gjelder sykepenger: Å jobbe litt er bedre enn å være helt utenfor arbeidslivet.