Ingjerd Schou (H) [11:34:27]: «I Navs møte 31. januar 2013 med Fokus På Din Helse ble det uttrykt at de ville kjøpe 30 plasser til arbeidsrettet rehabilitering, omtrent på nivå med 2012. Resultatet er åtte kjøpte plasser. Dette er lite forutsigbart og svært krevende å forholde seg til for så vel brukere som tilbydere.
Kan statsråden forsikre at tilbudet er stort nok for arbeidsrettet rehabilitering, og at tilbydere får lengre og mer forutsigbare avtaler?»
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:35:02]: Representanten stiller spørsmål om et av de arbeidsrettede tiltakene i Arbeids- og velferdsetatens tiltaksspekter. Representanten har tidligere i år stilt et lignende spørsmål til skriftlig besvarelse, som jeg har besvart.
Arbeidsrettet rehabilitering er ett av flere virkemidler for å få syke tilbake i arbeidslivet. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for det ordinære rehabiliteringstilbudet i helsetjenesten, herunder arbeidsrettet rehabilitering. I tillegg inngår arbeidsrettet rehabilitering som ett av flere tiltak innenfor ordningen Raskere tilbake, som ble etablert i 2007. Formålet med ordningen er å redusere sykefraværet, og midlene fordeles mellom de regionale helseforetakene og Arbeids- og velferdsetaten.
For 2013 er det bevilget 200 mill. kr til Arbeids- og velferdsetaten til kjøp av Raskere tilbake-tiltak. Arbeidsrettet rehabilitering er som nevnt ett av flere tiltak innenfor denne ordningen, og Arbeids- og velferdsetaten har inngått avtaler med leverandører over hele landet.
Arbeids- og velferdsdirektoratet fordeler midler og aktivitetsrammer for arbeidsrettede tiltak til fylkene. Bruk og prioritering av midlene gjøres lokalt – det synes jeg er viktig – ut fra det som er arbeidsmarkedets behov og brukernes behov. Det er brukernes behov som er det viktigste for hva slags plasser man kjøper. Dette bestemmer omfanget av de ulike tiltakene, herunder arbeidsrettet rehabilitering. Det enkelte fylke inngår avtaler med leverandører innen arbeidsrettet rehabilitering.
Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet har Nav Østfold presisert at de ikke kan garantere for at et visst antall plasser blir bestilt, noe som også framgår av avtaledokumentene. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at avtalen mellom Nav Østfold og Fokus På Din Helse er i tråd med direktoratets føringer om at avtalene innenfor Arbeidsrettet rehabilitering – dagtilbudet skal ha en varighet på to år, med mulighet for forlengelse i ett år.
Jeg er enig i at forutsigbarhet er viktig, og at det bør vektlegges. Samtidig må avtalenes varighet og fleksibilitet også ta hensyn til muligheten for å vurdere andre leverandører, med sikte på det som er det viktigste: best mulige tilbud til brukerne.
Ingjerd Schou (H) [11:37:39]: Jeg er godt kjent med arbeidsdelingen når det gjelder tiltak for å få folk tilbake i arbeid, og også fordelingen på ulike departementer. Det spørsmålet som kommer i denne spørretimen, er en direkte oppfølging av et skriftlig spørsmål som jeg hadde til statsråden i forrige uke. Konklusjonen er altså at regjeringen ikke har noen oversikt over hvor mange og hvem som trenger hvilken type arbeidsrettet rehabilitering. De historiske dataene om hvem som fikk, er så sin sak, det har man oversikt over, men da er det grunn til å spørre om regjeringen handler med tiltak i blinde med hensyn til kapasitet og kvalitet. For disse institusjonene, som ofte er private, er usikkerhet og uforutsigbarhet krevende å forholde seg til – også for brukerne.
Nav inngår avtaler på vegne av det offentlige, på vegne av oss som storsamfunn. Når det gjelder Fokus På Din Helse som ett eksempel på en privat institusjon som er like interessert i å gjøre godt arbeid som ideelle institusjoner, hadde de 50 plasser i 2011 og 30 plasser i 2012, og de fikk beskjed om at det blir nok det samme for 2013 – men resultatet er åtte plasser.
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:38:46]: Private tilbydere yter et veldig godt tilbud til Nav, men det som står i sentrum når Nav kjøper tjenester, er hva brukerne har behov for – ikke minst er det økende kvalitetskrav. Det må være det førende for hvilke tilbydere Nav kjøper tjenester hos.
Ingjerd Schou (H) [11:39:12]: Det er ikke stilt spørsmål fra noen om kvaliteten på det tilbudet som denne institusjonen leverer, og det er slik at leverandører innenfor arbeidsrettet rehabilitering må garantere en relativt stor kapasitet, mens oppdragsgiveren ikke har noen leveringsforpliktelse. Det er håpløst, det virker respektløst, og det føyer seg inn i rekken av denne type uforutsigbarhet som vi ser på andre områder, også når det gjelder regjeringens håndtering av rusinstitusjoner – eller det være seg andre typer tiltak. I prinsippet betyr det altså at en leverandør må stille opp med kanskje ti årsverk, sikret kvalitet, men uten at det er en tilsvarende garanti fra det ene året til det andre.
Og jeg gjentar: Statsrådens svar på et skriftlig spørsmål tidligere er at man kan si hvem som fikk, og hvor mange som fikk, men man har ingen oversikt over hvem som trenger variert tilbud innenfor arbeidsrettet rehabilitering for å komme tilbake i arbeid og for å unngå å komme i en uføretrygdkø.
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:40:17]: Det har vi ikke, for dette handler jo om folk. Det er ikke slik at man har leveringsforpliktelse overfor dem som tilbyr tiltak, for det handler om hvilke behov disse menneskene har for å komme tilbake i arbeid. Vi har ikke en total oversikt i dag over alle de menneskene som trenger ulike typer tiltak i morgen, neste år eller året deretter.
Det jeg synes er viktig, er at de menneskene som trenger hjelp for å komme tilbake i jobb, er veldig forskjellige. Derfor er det så viktig at det er Nav Østfold som avgjør dette, og at det ikke er regjeringen som lager sentralistiske planer. Det vil ikke være i tråd med det som er viktig for Nav, nemlig det å sette brukerne og menneskenes behov i sentrum.